PS.
Hun Grethe Ingebrigtsen, som onkelen min var sammen med, hun har også to døtre, og en sønn Risto.
Jeg lurer på hvem av dem som måtte bo i den hytta eller skjulet, som jeg ble plassert i på gården, for det var fullt av hestebilder osv.
Her er Andrea og Isa, som flytta sammen med mora si og Risto, til Askim-traktene vel, i 2006, var det vel, mens Martin ble boende i Larvik:
PS 2.
Hun Liv Kristin hun fortalte en gang, til faren sin, i 2005, så jeg hørte det, at vennene hennes i Ås, de trodde ikke noe på det, at de fikk lov å skyte med alle våpnene til Martin, på gården der, når hun var der i ferier og helger osv.
Kom jeg på nå.
Han Martin er en sånn villmann-type, som ikke vasker seg så ofte, og som kjører rundt i biler som burde vært skrapa osv.
Men men.
Litt som en sånn amerikansk hillbilly.
Men men.
PS 3.
Risto og Andrea og Isa, de var hos mormoren sin i Svelvik, hvor også faren mins familie er fra.
De var der, da jeg, på bursdagen min, i juli 2005, ble jaget fra gården, av et slags jakt-team, kan det virke som.
Så kanskje faren min er noe ‘mafian’, for han er fra Berger ved Svelvik, og var involvert i dette(?)
Hvem vet.
Martin og Grethe skulle på MC-ferie til Danmark, så jeg ble satt til å passe hestene og dyra på gården.
Det var bare det at det var ikke noe dyr på gården, såvidt jeg kunne se da, så noen hadde nok henta hestene og sauene osv., men det sa dem ikke noe om til meg.
Og så ble jeg jagd av noe slags jaktlag nærmest, så da fikk jeg ikke med tinga mine.
Men jeg skjønte på Grethe og Martin, før dem kjørte avgårde på motorsykkelen, at noe holdt på å skje.
Så derfor ga jeg katta og bikkja all maten, for en uke, med en gang.
Også pakka jeg en pose med en genser og noe sånn, i tilfelle noen albaner, eller noe, skulle dukke opp hos han Thor.
For jeg trodde det var albanske mafian, som var etter meg, og han Thor kom hjem fra ferie, den dagen.
På bursdagen min, 25. juli 2005, og det var også den dagen Martin og Grethe dro til Danmark.
Så jeg var litt var, på at noe kom til å skje, så derfor var jeg forberedt, når det gikk en kar ut av bilen til Thor, og ned mot gården, kunne jeg høre.
Og jeg hadde også overhørt Martin si til Grethe, noen dager i forveien, at ‘det ikke var noen måte han (jeg) kunne komme unna, for de hadde folk der og der’.
Så da løp jeg ut i skogen, på andre sida av bekken, ved enga, på gården.
Og da hørte jeg noen prata om at dem skulle skyte meg og sånn, like ved.
Så sendte jeg noen tekstmeldinger til Magne Winnem, og psykologen som onkelen min hadde fått meg til å gå til.
Så hørte jeg hunder, og da løp jeg til Farris, hvor jeg fant en robåt, og rodde til en hytte, hvor noen Larvik-folk holdt til, som hjalp meg å ringe til en taxi, og forklarte veien til taxien da.
Så dro jeg til Kristiansand, Hirtshals og etterhvert til Liverpool.
Så sånn var det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
