PS.
Her er mer om dette:
https://www.myheritage.no/person-1501049_67419522_67419522/harriet-wilhelmine-sandersen
PS.
Rigmor var vel forresten min grandtante, (eller fille-grandtante), som var gift med min farmors yngre bror Gullik Mogan.
(Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
For å forklare mer om dette.
Så gikk jeg ni år på grunnskole og tre år på videregående, (handel og kontor, data-økonom-linje med matte valgfag det siste året), uten å dumpe/stryke.
Og jeg fikk da artium/generell studiekompetanse, i juni 1989.
Og Nina Monsen var født året etter meg, (i 1971).
Så hvis hu hadde gått ni år på grunnskole og tre år allmenn, (eller min handel og kontor-variant, som var en annen vei, til artium/generell studiekompetanse, på tre år), uten å dumpe/stryke.
Så ville hu fått artium/generell studiekompetanse, i juni 1990.
Så hva hu gjorde på distriktshøyskole, (hvor man vel måtte ha artium/generell studiekompetanse), i februar 1990.
Det kan man kanskje lure på.
(For å si det sånn).
Og Nina Monsen fikk en sønn, med han Brage Mogstad, (fra artikkelen overfor).
Så det er nok ikke en annen Nina Monsen, (for å si det sånn).
Og min stesøster Christell forklarte, at Nina hadde flytta til Lillehammer, høsten 1989, (husker jeg).
(Men hu sa ikke hvorfor).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Mer om Nina Monsen, (fra DT/BB 2. juni 2000):
https://www.nb.no/items/b216159ca96184666138b15994b68694?page=9&searchText=”nina%20monsen”
PS.
Det var sånn.
At da jeg var 2-3 år gammel.
Så bodde min far, min mor, min lillesøster Pia og jeg, på Toppen, på Bergeråsen.
Og der var vi naboer, med Annika og dem.
Og så rømte min mor, fra min far.
Og dro med seg Pia og meg.
Og så bodde jeg, (hos min mor), i Larviksområdet, fra 1973 til 1979.
Og så flytta jeg tilbake til min far, på Bergeråsen.
(Som da hadde flytta fra Toppen til Hellinga, via sine foreldre på Sand).
Og året etter, (1980), så ble faren min sammen, med Haldis Humblen.
Og så drar Haldis meg med, på jobb, på CC Elektro, enkelte lørdager, (fra høsten 1980, kan det kanskje ha vært).
Og plutselig så sitter Annika i bilen.
Som jeg da har glemt, siden 1973.
Men hu gikk i klassen til Christell, (som er Haldis sin datter).
Og sier Annika, (noen dager/uker/måneder seinere og mens Christell også var der), at hennes mor, huska meg, fra da vi bodde på Toppen.
Så Ingrid Horten huska meg, fra Toppen da, (hvor jeg bodde, da jeg var 2-3 år gammel).
(Og hu huska sikkert mora mi og.
Uten at jeg fikk snakka noe særlig med Annika om dette.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg husker også, fra Toppen.
At enten Magnar eller Helge, var rasende på meg.
Og at jeg ikke fikk lov til å gå rundt, på parkeringsplassen der, (utafor huset vårt).
(For han Horten-sønnen, (som var en del eldre enn meg), sperret veien for meg, (uten å si et ord), og satt opp en stygg grimase, (og mer eller mindre jagde meg rundt, ikke langt fra noen stup/steder vel, (bak huset vårt), hvor det muligens var farlig for unger, å gå).
Noe sånt).
De var kanskje sjalu, på grunn av Annika.
(Hva vet jeg).
Så tilslutt, så kunne jeg bare stå helt stille, på en flekk, (ikke så langt fra huset vårt), og se på Drammensfjorden, (husker jeg).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det er også sånn, at han Sigurd Elias Otterlei, (som har dødsannonsen ved siden av dødsannonsen til moren til Annika).
Han var grunnlegger, av Svelvik-firmaet Adax, (som vel er mest kjent, for varmovner).
Og der var jeg en gang, på klassetur, (muligens med ungdomsskolen).
(Uten at jeg husker så mye fra den klasseturen.
Annet enn at vi gikk rundt, inne på Adax der.
Dette kan muligens ha vært, i åttende klasse.
Og med EDB-valgfag-klassen.
Hvis jeg skulle tippe.
Noe sånt.
Hvis ikke det var, med handelsfag-valgfag-klassen, (for eksempel), i niende.
Hm).
Og mine kamerater Petter og Christian Grønli.
(Som måtte flytte til sin far Carl-Otto i Mexico, vinteren 1981.
Da deres mor Tove døde, (mens hu var i 30-åra vel)).
De kjente en, (muligens fra Bergeråsen), som jobba, på Adax.
Og jeg kjente ikke så mange, på Berger, det første året.
Så jeg begynte å lage, en vitseavis, som het Vitseposten, og ettermiddagene.
(Etter en ide, av min tidligere kamerat Frode Kølner, i Larvik.
Som en gang ville leke avis.
Og som seinere begynte å ‘bable’ om, (mens vi spilte fotball), at publikasjoner ved navn Vitseposten, hadde blitt laget, både her og der, i Vestfold og Telemark.
Noe sånt).
Når jeg var hos min farmor og farfar, for å spise middag, (etter skolen).
(Dette var mens jeg venta, på at min far, skulle bli ferdig, nede på verkstedet, (for jeg pleide å sitte på med han, bort til Bergeråsen, de første månedene/årene, etter at jeg flytta fra min mor til min far).
Noe han pleide å være, i 17-18-tida.
Og skolen, (Berger skole), slutta kanskje i 13-14-tida, da.
Noe sånt.
Og det er mulig, at jeg også var hos min farmor og farfar, på lørdagene.
Den første tida.
Hm).
Men vår slektsbedrift Strømm Trevareindustri, (som det nevnte kontoret tilhørte).
Vi hadde ikke kopimaskin, (på den tida).
Men det hadde Adax.
Så Petter, Christian og jeg.
Vi dro inn til Svelvik, (med bussen), en dag, vinteren 1980, (kan det kanskje ha vært).
Og Petter prøvde seg litt, på å seile på isflak, borte ved ferjeleiet, (mener jeg å huske).
(For vi måtte vente, til at han Adax-karen, var den siste som var igjen.
Noe sånt.
Sånn at ikke Otterlei, (for eksempel), skulle finne ut, om kopieringa.
For å si det sånn).
Og vi var også og så, i småbåthavna, (som ligger nede ved Drammensfjorden/Svelvikstrømmen, et steinkast nedenfor ungdomsskolen).
Og da så vi også, (når vi kom opp til riksveien/fylkesveien igjen), at Gro Marit Fjellner, (som seinere gikk i klassen min, (det første året), på handel og kontor, på Sande videregående), dura forbi oss, på en sykkel, (på fortauet).
(Noe sånt).
Og dette var mens jeg gikk i tredje klasse, (eventuelt fjerde klasse), på Berger skole.
Og Adax-karen, kopierte opp, kanskje 5 eller 10 eksemplarer, av Vitseposten, da.
(Noe sånt).
Og jeg lurer på om lærer Leif Tangen, også gjorde noe lignende, på Berger skole.
(En eller annen lærer var det ihvertfall.
For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er mer om dette:
https://www.svelviksposten.no/adax-sjef-sigurd-elias-otterlei-er-dod/s/5-74-79928
PS.
Jeg visste ikke, at Sylvia Thrane, hadde en slekning, som het Adolf.
Det kan muligens være broren, (tenker jeg).
Jeg husker at Sylvia hadde, en niese, som min yngre søster Pia og min yngre stesøster Christell, dro på EF-språkreise sammen med, til Bournemouth, sommeren 1988.
Og den høsten, så var det, et EF-treff, på Sjølyst.
Og jeg hadde dratt med min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen, til Brighton, (på min tredje språkreise), den samme sommeren.
Så Øystein, Pia, Christell og meg, var alle sammen, på Sjølyst.
(Min far kjørte Pia, Christell og meg dit.
For å si det sånn).
Og Pia og Christell hang der, (i en trapp opp til festsalen/andre etasje), sammen med to jenter.
Og hu ene var Sylvia sin niese, (som muligens var fra Stovner, (hvor Christell hadde en ‘pen-pal’/venninne)).
Og hu var pen, (sånn som jeg husker det).
Jeg tror kanskje at man til og med må si deilig.
(Noe sånt).
Hu minna kanskje litt, om Belinda Carlisle.
(Selv om jeg bare så niesa til Sylvia en gang.
For å si det sånn).
Og noen uker etter dette, så hang Sylvia, i butikken, på Sand.
(Da jeg skulle handle der.
Etter å ha spist middag, hos min farmor).
Og da var det, for sin niese, (virka det litt som, for meg, på tiskinga med kassadama osv.).
(Sylvia skjønte ikke hva niesa så i meg, (sa hu vel til kassadama).
Noe sånt).
Og da var det sånn.
Da jeg kom bort til ‘min’ leilighet, (egentlig min fars leilighet), i Leirfaret, (på Bergeråsen).
At min søster Pia, venta på meg der, (i gangen vel).
(Hu var som regel aldri der, (før dette).
For hu var liksom adoptert, av min fars samboer Haldis Humlen.
Og de bodde et steinkast unna.
Nede i Havnehagen.
For å si det sånn).
Og Pia fortalte, at Sylvia sin niese, (som Sylvia vel hilste meg fra, i butikken), var ei slags skjøge da, (som lærer Theoball prata om, i kristendomstimene, på ungdomsskolen), som lå med alle.
(Noe sånt).
Så jeg fikk litt bakoversveis, (av det hele), husker jeg.
(For å si det sånn).
Hvordan kunne Pia vite, hva som skjedde, borte i butikken, (på Sand), liksom.
(Hvor hu vel nesten aldri var.
Såvidt meg bekjent.
Jeg møtte henne aldri der ihvertfall, (sånn som jeg husker det).
Selv om jeg handla der, flere dager i uka, fra 1979 til slutten av 80-tallet.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Sylvia het visst Olsen til pikenavn, (fra Nordlys 13. mars 1959):
https://www.nb.no/items/2c6c337f5183543af5c21440cfde30da?page=7&searchText=”viggo%20thrane”
PS 3.
Feltspatveien 11, (hvor Sylvia visst bodde, i 1959).
Det er bare, et steinkast, unna Rimi Nylænde, (tidligere Balstad, som nå er Bunnpris), på Lambertseter.
(Hvor jeg jobba, blant annet som butikksjef, fra 1998 til 2000.
For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Sylvia var visst først gift, med en Arne Skøien, (fra Aftenposten 22. januar 1955):
PS.
Her er mer om dette:
https://www.facebook.com/iver.karlsen/timeline?lst=1059338080%3A715624628%3A1585059836
PS 2.
Jeg husker en gang, som jeg gikk, på en sånn gjev krem/elite-plass, (noe jeg har blogget om tidligere), i Drammen.
(Russeåret, på Gjerdes handelsskole).
Og en kveld, så dro Christell, (som da bare var 15-16 år), meg med, til puben Dickens, (var det vel), på Bragernes, (i Drammen).
Og så tok vi bussen hjem.
(Etter at Christell hadde drekki, som en bryggesjauer, for å si det sånn.
Jeg vet ikke hvorfor hu fikk servering der, (som 15/16-åring).
Men det fikk hu).
Og på bussen så satt også Iver, (som Christell var sammen med på den tida), og noen fler fra ‘Stripe-gjengen’, vel.
(Stripe-gjengen var en gjeng, på Sande videregående, som alltid gikk i stripete gensere.
Ifølge min lillesøster Pia).
Og da vi kom til bussholdeplassen ved ferjeleiet, i Svelvik.
Så stoppa bussen der, (istedet for ved kirken, som den vel vanligvis gjorde).
(For å ikke ligge foran ruta.
For å si det sånn).
Og Christell av bussen, for å pisse, siden at hu hadde drukket så mye øl, på Dickens.
Og jeg hadde drukket like mye øl.
Så da Christell måtte pisse.
Så klarte ikke jeg, å holde meg lenger.
Så jeg måtte også be bussjåføren, om å få gå av bussen, (for å pisse).
Og da, (når jeg reiste meg opp), så mobba Iver meg, og mente, at jeg skulle spionere, på Christell, (og hennes tiss/f*tte).
Men jeg var rimelig pussa, og Christell chatta vel mer med meg, enn med Iver.
(På bussen).
Og Christell var blond og brystfager, og sånn ‘sweet sixteen’, liksom.
(Må man vel si).
Så jeg svarte ikke noe, til Iver, (som jeg syntes, at var, litt umoden).
Og så pissa jeg også, utafor bussen.
(Ikke langt fra der Christell satt og pissa.
Dette var i mørket.
Sånn at vi ikke hverandres edle deler.
Selv om vi pissa, ikke så langt unna hverandre.
For å si det sånn).
Så Iver var rimelig nedlatende, ovenfor meg, (må jeg si).
Men Christell dro meg også med, på ungdomsdiskotek, på Park, på den her tida, (høsten 1988).
Og der ville hu danse.
Så hu var muligens på sjekkern, ovenfor meg.
Men vi var samtidig stesøsken.
Så det er mulig at Christell mente, at det var sånn som stesøsken kunne gjøre.
(Hva vet jeg).
Men det ble litt komplisert, (må man vel si).
Og Christell dro meg også med, for å kjøpe, en kaktus, til ei i klassen hennes, (hu gikk i første klasse, på allmenn, på Holmestrand videregående), som fylte seksten.
(Dette var vel cirka, på den samme tida, som Christell selv, fylte seksten, (noe hu gjorde 13. november).
Noe sånt).
Og den kaktusen skulle Christell barbere, for så tre en kondom over, (sånn at den kunne brukes, som dildo).
(Denne kaktusen kjøpte hu, i en blomsterbutikk, i Strøget, (heter det vel), i Drammen).
Og det, (en sånn ‘dildo-kaktus’), var en vanlig gave, til jenter som fylte seksten, (mente Christell).
(Noe sånt).
Så hva Christell egentlig dreiv med.
(Hu dro meg også med, når hu og Iver, skulle kjøpe klær, til Iver, (i en klesbutikk på Bragernes), husker jeg.
Iver likte ikke en stripete Levis-genser, som Christell likte.
Men at siden jeg var med, (og hadde lønnings-kroner, fra CC Storkjøp), så ble det til, at jeg selv kjøpte, en sånn Levis-genser, i grønt og hvitt.
(Jeg hadde fra før, en hvit Ball-genser, en lilla og hvit Ball-genser, (som jeg kjøpte mens jeg gikk på markedsføringslinja, året før), en svart Dressmann-genser og jeg kjøpte også etterhvert en lilla O’Neill-genser, (for søstera mi var sammen med en som het Thor-Espen, i O’Neill-gjengen, (og den genseren hang i vinduet til en sportsbutikk, som jeg gikk forbi, hver gang jeg skulle bort til min far og Haldis, i vannsengbutikken), for å si det sånn)).
En genser som jeg blant annet gikk med, det første året, som jeg var student, i Oslo, (studieåret 1989/90).
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Jeg husker også en episode til, med Iver.
Dette var mens jeg gikk på Sande videregående.
Og der gikk jeg skoleåret 1986/87 og 1987/88.
Og Iver var født et år etter meg, (i 1971).
Og dette var på skolebussen.
Så dette må ha vært mens jeg gikk det andre året på videregående, (og Iver gikk det første året), nemlig skoleåret 1987/88.
Iver gikk på skolebussen, i/overfor dødssvingen, (som min far kalte det).
(Det heter visst Mørkassel der.
Rett overfor der Erik Thorhallsson og de bodde vel.
Og et steinkast, (eller to), unna Bjerkøya, hvor komikerne Tom Mathiesen og Herodes Falsk, har hytte.
Det stedet Iver bodde, lå i den ‘tulle-sonen’, som Bård Tufte Johansen nylig tulla med, på TV.
Nemlig der hvor de ikke hadde buss, (annet enn skolebuss), i en del måneder.
Etter at Svelvik kommune ble en del av Drammen.
For denne delen av Berger, (Mørkassel), lå i Sande kommune, (nå Holmestrand kommune).
Og ikke i Svelvik kommune, (nå Drammen kommune), hvor mesteparten av Berger holder til.
For å si det sånn).
Og da sa Iver.
(Sånn at halve bussen hørte det).
At han skulle spise musli, (eller noe lignende), hver dag, fram til bade-sesongen, (for å få six-pack).
(Noe sånt).
Så dette må antagelig ha vært vinteren/våren 1988.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Iver gikk på Berger skole og Svelvik ungdomsskole, (hvis jeg ikke tar helt feil), men han konfirmerte seg sammen med Sande-folka, (og DT/BB har visst stavet fornavnet hans feil, (27. mai 1986)):
https://www.nb.no/items/328fc0b6c3f84432e764543e0a49933e?page=11&searchText=”ivar%20strøm%20karlsen”
PS 5.
Janka Killingdalen.
(Fra PS-et overfor).
Det må vel forresten være hu ‘smile-dama’, som Jensemann og de, (på klassetrinnet over meg), kalte ‘Autobianca’.
Hver gang hu gikk på skolebussen, (halvveis til Sande videregående).
(For å si det sånn).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Mer om min ‘eks-svoger’ Iver, (fra Sande Avis 9. mai 2018):
PS 7.
Enda mer om dette:
PS 8.
Iver hadde også en datter, fra et tidligere forhold, som ikke er nevnt i dødsannonsen, (fra DT/BB 21. februar 1997):
https://www.nb.no/items/0cca966f95f90131cfc8e7902411c1fd?page=21&searchText=”iver%20strøm%20karlsen”
PS 9.
Her er mer om dette:
PS 10.
Ine Skjeggerud har visst yngre halvsøsken, (eller om det er søskenbarn), som heter Skjeggerud Hellum.
Så hu er muligens i slekt, med min tidligere klassekamerat Svein Hellum, (fra Sande videregående).
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Svein er fille-onkelen, til dattera til Iver, (kan det virke som):
PS.
Tor Samland var en streng og myndig lærer, (må man vel si).
Min tidligere klassekamerat, (det andre året, på handel og kontor), Jan-Ivar Lindseth, sa en gang, at Samland så ut som en gorilla, (eller om det var en ape), der han satt, bak kateteret, (mens han skuet ut over klasserommet, (fra side til side muligens), med et fast blikk og en krummet nakke).
(For å si det sånn).
Samland kunne komme med personangrep, mot enkeltelever, når som helst.
(Foran hele klassen).
Så det beste var kanskje å ignorere Samland, så godt man kunne.
(For å si det sånn).
Men Samland kunne også ha noe interessant på lager.
For eksempel så mente han, at man kunne si veldig mye, om en jente/dame, basert på hva fornavnet hennes var.
(Dette var en gang, (grunnkurs-året), mens vi tolket et dikt, av Einar Skjæraasen, (‘Hokken ska’n blonke tel’), hvor to tenåringsjenter, blir sammenlignet.
Sånn som jeg husker det).
Og Samland sitt forslag, til hvilken bok vi skulle lese, (det andre året på handel og kontor).
‘Lillelord’ av Johan Borgen.
Det var en fascinerende/spennende bok, som ga mersmak.
Så jeg begynte etter dette, å lese en del norske forfattere, (som Agnar Mykle og Knut Hamsun), i tida etter at jeg flytta til Oslo, for å studere, (høsten 1989).
(Dette var bøker som jeg pleide å låne, på Hoved-Deichmann, osv.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Når det gjaldt at Samland kunne komme med personangrep, på enkeltelever.
Så husker jeg spesielt en episode, (grunnkurs-året).
Da var det sånn, at Kristin Sola, fiksa sveisen sin.
(Hu satt og rufset/’stylet’, det blonde håret sitt.
Mens hu bøyde seg framover.
Før hu slengte hue bakover.
Sånn at håret skulle legge seg akkurat riktig, da.
For å si det sånn.
80-tallet var liksom hårgelen og hårfønerens tiår.
Og våre idoler var artister som Limahl og Thompson Twins, osv.
Og andre popstjerner, som man kunne se, blant annet på et britisk TV-program, som het ‘The Tube’.
(Hvis man satt lenge nok oppe, (den ene gangen, på første halvdel av 80-tallet, som det programmet ble vist, på norsk eller svensk TV), liksom.
Dette TV-programmet husker jeg at jeg en gang chattet med min ungdomsskole-klassekamerat Jeanette Oulie om, (da jeg gikk forbi Svelvik-jente-kolonien ‘vår’, på vei ut døra, for å kjøpe noen rundstykker kanskje, som elevrådet dreiv og solgte), i sjuende klasse.
Noe sånt).
Sola satt da bakerst, i maskinskriving-rommet, (som vel var klasserommet vårt det året).
Og da kommentere Samland det at Sola fiksa sveisen.
Samland mente, at dette ble kalt, en form for elskov.
(Jeg husker ikke akkurat hvordan form for elskov, som Samland mente, at dette var.
Men det var ikke: ‘Forbuden elskov’.
Men det var noe lignende.
Man kan kanskje si, at Samland ville ha det til, at Sola dreiv med, en slags mild form for elskov, da.
Noe sånt.
Og det var vel muligens sånn, at det ikke var så mange, (av elevene), som hang helt med.
Hvis jeg skulle tippe).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Grunnen til at jeg kunne se, hva Kristin Sola dreiv med.
(Når hu fiksa sveisen sin).
Selv om hu på en av de bakerste pultene.
Mens jeg satt lengst fram, (ved vinduene).
Det var vel fordi, at jeg satt foran Snorre Skaug, (sønn av Svelvik sin daværende Høyre-ordfører).
Og han satt på første rad, (må man vel si).
Og så satt jeg liksom på ‘nulte’ rad, (nesten på sida, av kateteret).
Så da måtte vel jeg sitte litt vendt, mot klasserommet, (for å følge med).
(For å si det sånn.
Og det hendte vel også, at jeg chatta litt, med Snorre Skaug.
Han holdt med Liverpool og jeg holdt med Everton.
Og han hadde spilt fotball på Svelvik IF, og jeg på Berger IL, (han lurte en gang dommeren til å gi meg gult kort, for han spilte skuespill, og lot som at jeg hadde sparka han i trynet, når jeg bare dempa ballen, på Svelvik sin hjemmebane, som vel heter Solbakken).
(Så vi var egentlig ikke kamerater.
Men vi var vel såvidt på talefot, likevel.
Sånn som jeg husker det)).
På Svelvik ungdomsskole, (hvor jeg gikk året før).
Så hadde jeg sitti, på cirka den samme plassen, (ihvertfall i sjuende/åttende klasse).
Bare at da satt Erik Ree foran meg.
Men jeg fikk ikke sitte nest fremst, (ved vinduene), på Sande videregående.
For Snorre Skaug ‘rappa’ den plassen før meg, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Året etter, (økonomi-linje-året), så begynte Kristin Sola, (i en markedsførings-time vel), å liksom ‘tease’ meg, med en melkemaskin.
(Mens Jan-Ivar Lindseth også hørte på/kommenterte).
Og en annen gang, det skoleåret, så klinte hu ‘hekse-puppene’ sine, som de sier i Danmark, (de var ikke så runde som Line Nilsen sine ihvertfall, som solte seg toppløs, på en klassetur, til Sandvika-stranda, på Berger), inntil meg, mens hu liksom skulle ta tilbake et ‘fotoboks-bilde’, som jeg hadde erta henne litt med, etter at hu liksom hadde lagt kabal, med mange forskjellige ‘fotoboks-bilder’, i et friminutt).
Og Sola lo også veldig mye, (uten stopp), en gang som jeg hadde muntlig opplesning, i en av Samland sine norsk-timer.
Og da sa jeg ‘lik-skrotten’, (istedet for ‘lik-skjorten’).
(Dette var et slags dikt om hallingdøler.
Noe sånt).
Og da ‘messet’ Samland om, (etter at jeg var ferdig med å lese), at dette var eksempel på, at en elev, (nemlig Sola), ødela for en annen elev.
(Og så fikk jeg ‘4’ i norsk muntlig.
Istedet for ‘5’.
For å si det sånn).
Så Kristin Sola hadde muligens, fått dette med ‘mild elskov, på hjernen, da.
(Hu spurte meg også en gang, (sammen med Monica Andersen), i klasserommet i Sandehallen, (på slutten av grunnkurs-året).
Om det var sant, at jeg bodde aleine, (på Bergeråsen).
Og jeg trodde da, at de skulle gi meg sympati, (siden at min far tvang meg til å bo aleine, fra jeg var ni år).
Men det er mulig at de tenkte koffert.
Noe som ville vært litt rart muligens, siden at jeg fikk ikke hår på tissen, før sommeren etter denne samtalen, (nemlig sommeren 1987).
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Kristin Sola nevnte også, (for meg), at hu og hennes et år yngre venninne.
(Ei flott brunette).
Hadde spleisa på, å leie solarium.
(Det andre året, som vi gikk, på handel og kontor).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Her er mer om dette:
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2010070606107?page=61
PS 7.
Enda mer om dette:
https://no.wikipedia.org/wiki/Fanitullen
PS 8.
Grunnen til at jeg leste feil.
(Jeg leste ‘lik-skrotten’ istedet for ‘lik-skjorten’/’ligskjorten’).
Da jeg måtte lese dette diktet, (‘Fanitullen’), høyt, i klasserommet, det andre året, på handel og kontor.
Det kan være fordi at jeg nesten, ble litt skremt/satt ut, av disse gærne/ville/usiviliserte hallingdølene.
Og at jeg liksom hadde hjertet litt i halsen, mens jeg leste, da.
(For å si det sånn).
For dette var et dikt jeg aldri hadde hørt om før, (og som jeg plutselig måtte lese høyt), da.
Så jeg fikk litt bakoversveis.
(For å si det sånn).
Og Kristin Sola lo, uten stopp.
Enten fra da jeg begynte å lese.
Eller fra da jeg leste feil.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Mer om ‘The Tube’, (som jeg har nevnt ovenfor):
Da Samland sa, at Sola dreiv med ‘mild elskov’, når hu fiksa sveisen sin.
(I klasserommet vårt, grunnkurs-året).
Det kan forresten ha vært, at Samland sa, at den type oppførsel, ble kalt, en form for begjær, (og ikke en form for elskov).
(For å si det sånn).
At det var det, at hu følte begjær, som fikk henne til å fikse sveisen, (midt i timen).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Det første året på handel og kontor, (grunnkurs-året).
Så hadde vi som nevnt maskinskriving-rommet, som klasserom.
Men det rommet ble også brukt, av ‘ørten’ andre handel og kontor-klasser.
(Eller det var vel da to grunnkurs-klasser.
Og to andre-klasser, (KA og økonomilinja, (selv om økonomilinja vel ikke brukte maskinskriving-rommet, sånn som jeg husker det))).
Så vi satt ofte, i andre klasserom.
(Et på den andre sida av kantina.
Et som var lenger bort fra kantina, (innerst i en gang).
Og klasserommet i Sandehallen).
Og en gang, (det må vel ha vært i det klasserommet, (hvor vi hadde norsk og engelsk), som lå på den andre sida av kantina).
Så klagde Snorre Skaug på, at jeg alltid, satt like ved han.
(For jeg var vant til å sitte foran til venstre, i klasserommet, på ungdomsskolen.
Som nevnt overfor.
Og det var visst Snorre Skaug vant til og.
Kunne det virke som).
Og derfor, så satt jeg meg, på høyre side, (foran), i klasserommet, på økonomilinje-året.
Da hadde vi klasserom, i en brakke, (med utsikt til fotballbanen).
Og det klasserommet var det ikke noen skrivemaskiner i, (for eksempel).
Så det klasserommet fikk vi ha i fred, (for å si det sånn).
Klassen var delt, i regnskap og markedførings-timene.
Og da var det regnskap som måtte ‘pigge av’.
De hadde sine regnskapstimer et annet sted, (muligens i klasserommet i Sandehallen, for alt hva jeg vet).
Så det andre året satt jeg, på motsatt side, av klasserommet, i forhold til Snorre ‘Snurre’ Skaug.
Han satt foran til venstre.
Og jeg satt foran til høyre.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Snorre Skaug spilte også skuespill, det andre året, på handel og kontor.
(Og ikke bare i ‘derby-kamper’ på fotballbanen.
For å si det sånn).
Snorre og jeg stod tilfeldigvis, ute på trappa, (utafor ‘brakka’ vår).
Og den brakka, (som Lindseth vel kalte bygget, (det var egentlig ikke en Moelven-brakke liksom, men det var bygget i tre, og var et frittstående bygg)).
Den brakka delte vi, med en grunnkurs handel og kontor-klasse.
(En klasse som blant annet Tina ‘Turbo’ Hansen gikk i vel.
Snorre sa om henne, (en gang vi stod på den nevnte trappa), at hu like gjerne kunne ha gått naken.
For hu gikk med tynne stretch-bukser, (i hvit bomull), som var populære, på den tida.
(De buksene ble også solgt i ‘pastell-rosa’, osv.
Sånn som jeg husker det).
Og det var vel mest umodne jenter, (ungdomsskole-jenter osv.), som gikk med de buksene.
Og da satt de ikke så stramt ofte.
Men Tina Hansen, (som var ei venninne av Christian Grønli), gikk med sin ‘ungdomsskole-stretch-bukse’, også på videregående da, selv om hu hadde fått hofter/rumpe liksom, (for å si det sånn).
Sånne bukser passa kanskje best på jenter, som ikke hadde fått hofter/rumpe enda, (ihvertfall når det gjaldt den størrelsen, som Tina brukte).
For å si det sånn).
Og en annen gang, så stod også Snorre og jeg, på den nevnte trappa.
(Av en eller annen grunn.
Det var muligens vår markedsførings-lærer ‘Case’, som mente, at vi burde få oss litt frisk luft, innimellom case-ene/oppgavene.
Noe sånt).
Og Snorre så, at ei i klassen til Tina, (ei pen og smekker jente), var på vei, ut av klasserommet.
Hu måtte da gjennom et vindfang, (eller en gang), som hadde tre dører, (en til vårt klasserom, og en til hennes klasserom, og en dør som gikk ut til den nevnte trappa).
Og mens hu gikk gjennom vindfanget.
Så gikk løp Snorre inn i vindfanget.
(Han fulgte først med, gjennom vinduet, til Tina og dem sitt klasserom).
Og så løp/gikk/styrtet han, rett inn i hu klasse-venninna til Tina, da.
Og lot som at det var et uhell.
(For å si det sånn).
Og han tok så rundt henne, på skuldrene osv., (mens han sa unnskyld, eller noe lignende).
Og før han startet dette løpet sitt, (inn i vindfanget).
Så sa han vel til meg, at: ‘Følg med nå’, (eller noe lignende).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Som jeg skrev om, i en bloggpost, om skoleplasser, (som Vestfold fylke kjøpte, (for Nordre Vestfold-elever), i Buskerud), her om dagen.
Så var det at jeg søkte om en sånn skoleplass, (i nabo-fylket), også delvis, at jeg roet ned en slags ‘cat-fight’, som min firemenning Linda Moen var involvert i.
(Hu hata ei Svelvik/Strømm/Sande-jente som fikk skoleplass i Drammen.
Året før jeg fikk det).
Og det at jeg chatta med min klassekamerat Jeanette, (og de andre i Svelvik-jente-kolonien ‘vår’), på ungdomsskolen.
Det var også noe lignende, (må man vel si).
For Linda Moen skreik som en stukket gris, i brakka vår, på Sande videregående.
(Da hu hørte om hu som skulle gå på skole i Drammen).
Men Linda Moen skreik også, på en lignende måte, en gang, på Berger skole, (i sjette klasse).
Og det var da navnene på de seks Svelvik-jentene, (Line Nilsen, Jeanette Oulie, Vibeke Kjølstad, Anne Grossvold, Irene Lippert og Anne-Grethe Gulbrandsen), som skulle gå i klassen vår, på Svelvik ungdomsskole, ble lest opp.
Det var de mest sossete jentene, i hele Svelvik, (mente Linda).
Så det at jeg chattet litt med Jeanette, osv.
Da var det muligens sånn, at jeg roet ned, den cat-fighten, mellom Linda Moen og ‘Svelvik-sosse-jentene’, (som Jeanette og de muligens ikke engang visste om), litt.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Mer om min firemenning Linda Moen, (som såvidt jeg husker, ikke pleier å se så samlet ut):
https://www.svelviksposten.no/kultur/smias-nye-smeder/s/2-2.1781-1.3090833
PS 15.
Han Alexander Andresen, (på bildet ovenfor), det er min farfar Øivind sin fille-onkel, (ektemannen til min farfars tante Ragnhild):
https://www.myheritage.no/site-family-tree-67419522/ribsskog#!profile-1500017-info
PS 16.
Man må vel si, at min firemenning Linda Moen, (i PS 14), ligner litt, på Anniken Huitfeldt.
Og min far skrev en gang, i en mail til meg.
(Dette var mens jeg bodde i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), i Liverpool.
Før jeg måtte sperre for min fars mail-adresse.
Etter at han begynte med telefonterror, osv.
For å si det sånn).
At min farfars bestemor, (eller om det var min farfars mor), en gang sa, at hu var etterkommer, (var det vel), etter Iver Huitfeldt, som var en kjent sjøhelt, fra Hurum-sida, (hvor min farfars foreldre bodde, i Holmsbu/Støa).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
Her er mer om dette, (det at min far venter på varer, fra min nettbutikk, kjenner jeg ikke helt igjen, men det er mulig at min far hinter om, at jeg skal sende noen gratis smaksprøver, eller noe lignende):
https://johncons-blogg.net/2011/02/her-er-mer-om-iver-huitfeldt-som-min.html
PS 18.
Jeg har drevet litt med slektsforskning.
Og noen direkte link, tilbake til Iver Huitfeldt, har jeg ikke funnet.
Men det er ordtak som heter: ‘Ingen røyk uten ild’.
Og ‘røyken’ her, er at Iver Huitfeldt sin datter, var fadder, for en av mine direkte forfedre sine søsken.
(Noe sånt).
Og man kan vel ikke uten videre, få en adelsdame, til å være fadder.
Så her må det ha vært sånn, at min 5xtippoldefar, var i samme sosiale sjikt, som Iver Huitfeldt sin datter.
Eller at min 5xtippoldefar, hadde noe slags bånd, til Huitfeldt-slekten.
(Som gjorde at de ønsket/kunne være fadder, for en av min 4xtippoldefar, sine søsken.
For å si det sånn).
Det står at min 5xtippoldefar Peder Hansøn var soldat.
Så han kjempet kanskje sammen med Iver Huitfeldt, i slaget om Køge Bukt, (eller noe lignende).
(Hva vet jeg).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 19.
Linda Moen og hennes far Leif Brunmark Moen.
De var ofte, (på 70/80-tallet), borte på min ‘gromgutt-eiendom’ Roksvollshøgda, (hvor vi hadde slekts-trevarefabrikk), og henta sagflis, til Linda sin kanin.
(I en ‘forhistorisk’ Volvo, (eller om det var en Skoda).
Eller noe lignende.
Den bilen, (som var rimelig skral/liten/’øst-europeisk’, sånn som jeg husker det).
Den pleide noen ganger å stå på ‘tunet’ vårt, (mellom slektshuset og møbelfabrikken, noen meter fra sagflis-siloen), i oppimot en time, (av gangen), kanskje.
(Noen få ganger i året).
Mens Linda og faren var inne på verkstedet vel, og antagelig prata, med min far og/eller onkel Håkon, da.
Noe sånt.
Min farmor ville da kringkaste, at: ‘Nå er dattera til Moen her for å hente sagflis til kanin’ sin igjen’.
Men jeg hilste ikke da på Linda og faren, (som var en av fotballtrenerne, på Berger IL).
For jeg visste ikke helt hvor jeg hadde Linda Moen, (som alltid var sur, må man vel si).
Selv om jeg gikk i samme klasse som henne, (på Berger skole, osv.).
Og selv om min far hadde fortalt meg, (en stund etter at jeg flytta tilbake til Berger), at Linda Moen, var min firemenning.
For å si det sånn.
Men det visste jeg ikke, om Linda Moen visste.
For vi hilste ikke på hverandre, på skolen, for eksempel.
Det var kanskje litt dårlig miljø der.
Noe sånt.
Og jeg hadde jo bodd, hos min mor i Larvik, fra 1973 til 1979.
Ellers hadde jeg kanskje blitt kjent med Linda Moen, da hu fikk kanin(er), for eksempel.
Hvis hu for eksempel fikk kanin, året før vi begynte i første klasse.
For å si det sånn.
Men siden at jeg bodde hos min mor, så lenge.
Så hadde jeg mye å ta igjen, på Berger.
Og jeg prioriterte vel da, mine nærmeste slektninger.
(De som jeg hadde kjøpt julegaver til.
Da jeg bodde i Mellomhagen, (hvor jeg bodde fra 1976 til 1978), på Østre Halsen).
Og jeg brydde meg ikke så mye, om min farmors gjester, osv.
Selv om det var slektninger og naboer.
For å si det sånn.
Jeg romantiserte nesten det, med mine nærmeste slektninger der, (når jeg bodde hos min mor i Larvik).
Men de som jeg ikke kjente, (på Sand), fra ferier, (fra min mor), på 70-tallet.
De brydde jeg meg ikke så mye om.
Husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 20.
Mer om at min tipptipptipptippoldefar Hans Pedersen, (fra Holmsbu), sin storesøster Sophia Amalia, hadde Iver Huitfeldt sin datter Anne Margrethe Huitfeldt, som fadder:
https://johncons-blogg.net/2014/02/jeg-sendte-en-ny-e-post-til-kirken-i.html
PS 21.
Uansett om min farfar Øivind, var direkte etterkommer, av Iver Huitfeldt, eller ikke.
Så var han uansett, i aristokratiet.
(Må man vel si).
For hans halvt svenske mor Ingeborg Olsen, var direkte etterkommer, av adelige, kongelige, keiserlige, faraoer og Cesar.
Gjennom sin svenske far Olof Olsson Brunmark aka. Ole Olsen.
(Brunmark var ikke nødvendigvis en adelsslekt.
Men de giftet seg med Rutenskjold, (var det vel), som var i adelen/aristokratiet, da.
For å si det sånn).
Og min farmor og farfar, hadde et slag egyptisk bilde, (med hieroglyfer), hengende på veggen, (i stua).
(Husker jeg).
Noe som kanskje var et hint til det, at min farfar Øivind, var direkte etterkommer, etter farao, osv.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 22.
De nye danske frigattene, er forresten oppkalt, etter Iver Huitfeldt, (som ofret sitt skip ‘Dannebrog’, for at svenskene ikke skulle få utnyttet et overtak, i slaget i Køge Bukt):
https://en.wikipedia.org/wiki/Iver_Huitfeldt-class_frigate
PS 23.
Det er forresten også mulig.
At vi hadde Tor Samland, i faget samfunns- og næringslære, (‘SNL’), det andre året på handel og kontor.
Mener jeg sånn halvveis å huske.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 24.
Jeg lurer også på om det var sånn.
At Sande-jentene i klassen.
(Det var vel igjen Kristin Sola).
Pleide å si, at de skulle: ‘Holde meg i hånda’.
(Antagelig mens jeg ble ‘mjælka’, da.
For å si det sånn).
Men det var mest tomprat, fra de Sande-damene.
(Må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS.
Man kan se, i dødsannonsen ovenfor, at Tage er gift/samboer, med ei Cathrine.
Og Tage var faktisk hypp på min yngre stesøster Christell, (da hu var i femten års-alderen), husker jeg.
(Noe jeg vel har blogget om tidligere).
Det var sånn, at min eldre ‘bonusbror/stebror’ Jan Snoghøj.
Han hadde dratt med min lillesøster Pia, sin yngre halvsøster Christell og meg, til diskoteket Madonna, i Holmestrand.
(Jeg var også på Madonna, (på russekro), i begynnelsen av russeåret, husker jeg.
Og russeåret, (jeg var Russ 89), starta høsten 1988.
Så dette, (da Jan dro oss med til Madonna), må ha vært før høsten 1988.
For jeg husker, at jeg hadde vært på Madonna før den nevnte russekroa.
For å si det sånn.
Og Christell fylte seksten år i november 1988.
Så hu var vel konfirmert.
Men hu var vel ikke ‘lovlig’ enda.
(Da Jan dro med Christell, Pia og meg på Madonna).
Og hvordan vi kom forbi dørvakta, (for det var vel atten års-grense), det veit jeg ikke.
Men jeg hadde på meg en tweed-dress, som jeg hadde fått av Ruth Furuheim, (husker jeg).
(Som en, (eller flere), av hennes fire sønner hadde vokst fra.
Den yngste sønnen Thor Andrew døde cirka syv år gammel i en snøhule-ulykke i hagen til Tove Grønli, (vinteren 1980).
Så det var muligens sånn, at jeg arvet Per Furuheim, (som gikk i klassen over meg), sin konfirmasjonsdress, (siden at Thor var død).
Noe sånt).
Så Jan hadde kanskje fått Christell, Pia og meg, til å kle oss, rimelig voksent, da.
Og Jan er jo født, i 1962.
Så han er en halv generasjon eldre liksom, enn Christell, Pia og meg.
(Må man vel si).
Så han var jo cirka 25 år.
Og han gikk vel foran oss tenåringene, forbi dørvakta, da.
Og derfor sjekka kanskje ikke dørvakta, oss ungdomsskole/videregående-elevene, så nøye.
For å si det sånn).
Jeg husker at jeg stod for meg selv, (i Ruth Furuheim sin dress), i et rom, ganske langt inne, på utestedet Madonna.
(Dressen var det forresten noe rart med.
Det er mulig at jeg stod på/ved dansegulvet.
For det var sånn ‘strobo-lys’ der, (heter det vel).
Og da lyste støvet på/i dressjakka veldig opp.
Så jeg ble litt satt ut nesten, (av den rare dressjakka).
For å si det sånn).
Og så sa Tage, (som var et par år eldre enn meg), til meg, at han syntes, at Christell hadde blitt så fin.
(Christell gikk vel for å være rimelig åttråverdig.
Det stod blant annet, i en sang om Christell, i henne og Pia sitt felles konfirmasjons-sang-hefte, at: ‘Hu har det vi kaller sex-appeal’, (husker jeg).
Noe sånt).
Og så lurte Tage på, om jeg kunne spørre Christell, om hu ville være sammen med han.
(Noe sånt).
Men da sa Christell nei, (da hu dukka opp like ved meg litt seinere), husker jeg.
(Noe jeg måtte fortelle Tage).
Christell syntes kanskje at hu var for ung, for Tage, (som vel er 4-5 år eldre enn Christell).
(Min søster Pia sa en gang til meg, (på den rundt den samme tida), at hu trodde at det var sunt for Christell, hvis hu fikk ha mange sex-partnere.
Noe sånt.
Og Christell var kanskje fortsatt jomfru, på denne tida.
Uten at jeg tørr å si noe sikkert om det.
For å si det sånn).
Eller så syntes kanskje Christell, at Tage, var litt for ‘stutt-tjukk’, (som de sier, om enkelte fotballspillere).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
På cirka den samme tida.
Så var det en episode, med Tage, borte på min farfars verksted, (Strømm Trevare).
Det var Tage sin siste arbeidsdag.
(Av en eller annen grunn).
Og jeg, (som til vanlig kun hadde som arbeidsoppgaver å pakke skruer og fylle opp min farmors ved-avkapp-kjeller).
Jeg ble da hentet, (mot normalt, som de sier), i min farmors hus, for å arbeide en økt, sammen med Tage.
(Dette var mens min far og onkel Håkon stod og jobba, noen få meter unna.
Så alle fire av oss, stod og jobba, på den samme flekken liksom, inne på det lange verkstedet, da.
For å si det sånn).
Tage og jeg lagde vannseng-sider.
Vi la tjukke treplanker, (som vi hadde smurt trelim på endene av), oppå hverandre, i en ramme.
(Dette var vel snakk om høvlede treplanker/bord, (sånn som jeg husker det).
Jeg kan ikke huske at jeg fikk flis i fingeren, ihvertfall.
Men det er mulig at jeg hadde på meg arbeidshansker.
For vi pleide å bruke både arbeidshansker og hørselvern der.
For å si det sånn).
Og så ble plankene trykket sammen, med trykkluft.
(Dette kan ha vært en maskin som min far eller onkel Håkon hadde konstruert selv, (etter tegninger).
Hva vet jeg).
Og vi lagde kanskje 10-20 vannseng-sider.
(Noe sånt).
Og en ble feil.
To planker lå feil vei, mot hverandre, sånn at de ikke ble limt sammen, (for vi tok vel bare lim på en side av plankene, hvor det muligens også var noen spor).
‘Blås i det’, (eller noe lignende), sa Tage, (da jeg påpekte denne feilen til han).
Og det var Tage sin siste arbeidsdag.
Så det var jeg som fikk kjeft, av onkel Håkon, for denne feilen.
(Husker jeg).
Enda jeg aldri hadde jobba, med denne arbeidsoppgaven, (å lage vannseng-sider), tidligere.
(For å si det sånn).
For jeg ble til vanlig lite brukt, inne på sjølve verkstedet, (av en eller annen grunn).
(Min far ønsket at jeg skulle jobbe i en godt betalt jobb innen næringslivet, inne i Oslo-gryta.
Husker jeg at han en gang sa, (i en pause/’slekts-møte’), på Roksvollshøgda.
På begynnelsen av 80-tallet).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Når det gjaldt arbeidsoppgavene mine, (som gutt), for Strømm Trevareindustri/Strømm Trevare A/S.
(Det jeg dreiv mest med, var å pakke skruer.
Og å fylle opp min farmors avkapp-ved-kjeller.
Pluss at jeg var med som hjelpegutt/assistent, når min far skulle levere/montere senger, i Stor-Oslo.
Og hvert skuddår liksom, (samt i arbeidsuka fra ungdomsskolen, (da jeg jobba sammen med Tage og Dag Furuheim)), så var det noe forefallende fabrikkarbeid, da.
For å si det sånn).
Så var det ikke sånn, at jeg gikk ned på verkstedet hver dag, for å se, om det var mye avkapp-ved der, (for eksempel).
Men det var sånn.
At min far ville si til meg, i en pause.
(For jeg var jo borte på Roksvollshøgda, for å spise middag, (etter skolen), hver dag, (hos min farmor).
Siden at min mor bodde i Larvik, 7-8 mil lenger sør.
For å si det sånn).
At: ‘Vi begynner å få lite skrue-poser, kan du ikke pakke noen fler skruer’.
(Noe sånt).
Og da betydde vel det, at det ikke hasta.
Men at jeg kunne pakke skruer dagen etter, (for eksempel).
(For min far ville si fra, før det var helt tomt for skrue-poser.
Sånn som jeg husker det).
Og det samme med avkapp-veden.
(Som pleide å stå, i noen plasttønner.
Og disse tønnene skulle da tømmes oppi en trillebår.
Og så skulle veden kastes ned i kjelleren til min farmor, (gjennom et kjellervindu, som hadde lukke-mekanismen feil vei, nemlig mot _utsiden_ av huset)).
Men når det gjaldt denne ‘teamarbeid-jobbinga’, sammen med Tage.
(For vannseng-plankene var lange.
Så man måtte være to om å håndtere de, (når man satt de ned i trykkluft-ramme-maskinen).
For å si det sånn).
Så var det som sagt team-arbeid.
Og da var det som når nazistene henta jødene, under krigen.
Jeg måtte gå ut av ‘Ågot-huset’ med en gang, (for å jobbe).
Så jeg rakk nok ikke da, å samle/stålsette meg, like mye, som når jeg drev med skruene, osv.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er mer om dette: