Jeg har blogget mye om kryssordprogrammet mitt i det siste. Og en sentral person, når det gjelder det programmet (O39/49 Prosjektoppgave) er tidligere NHI-rektor Ole Øren. Han var fagansvarlig, og man måtte ha en (formell) oppdragsgiver. Og da ble det Ole Øren (noe han foreslo selv, i det eneste møtet) selv om programmet var min ide, fra start til slutt
Siden at jeg ville lage programmet på min egen måte.
(Noe jeg har skrevet om, i Min Bok 2.
For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
Jeg fikk heller ikke dratt på klage-møtet.
For Ole Øren (eller om det var en annen som var sensor) satt karakteren til 3.7 (mener jeg å huske).
(Muligens på grunn av at jeg ikke var på de nevnte møtene.
For å si det sånn).
Og da klagde jeg.
Men da karakterene kom, så var jeg på Terningmoen, for å avtjene førstegangstjenesten, i infanteriet.
Og jeg var bare hjemme (i Oslo) i helger og ferier.
(For å si det sånn).
Og derfor rakk jeg ikke klage-møtet.
Og da var det sånn, at når jeg skulle ringe og gi beskjed om dette.
Så var det en annen sur gubbe (må man vel nesten si) nemlig troppsjef Sverre Frøshaug, som da nekta meg å ringe (med noen vage begrunnelser).
(Denne dagen/uka var vi på øvelse, utafor Kongsberg.
Og det var ikke vanlig med mobil-telefoner, på den tida.
Så derfor prøvde jeg å få Frøshaug til å stoppe bussen, på veien tilbake til Elverum.
Sånn at jeg kunne fått ringt, fra en telefonkiosk (på en bensinstasjon, eller noe lignende).
Så det var sånn, at en sur gubbe nekta meg å ringe en annen sur gubbe.
Så da tenkte jeg vel noe lignende av, at hvordan skal dette gå.
Og siden at jeg gikk glipp av klage-møtet, så ble karakteren satt ned, til 4.0 (som er laveste stå-karakter).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Som jeg har blogget om tidligere.
Så leverte jeg tre kopier, av kryssord-programmet, til Kari Odberg f. Johnsrud, i NHI sin resepsjon, våren 1992.
Men hva hu gjorde med de tre kopiene.
Det veit jeg ikke.
Det var sånn, at en kopi skulle bli oppbevart, i et slags ‘student-bibliotek’ (eller noe lignende) som NHI skulle starte med.
Sånn som jeg husker det).
Det var derfor vi skulle levere programmet, i flere eksemplarer.
Og jeg beholdt da originalen (av programmet/oppgaven) selv.
Og den ble liggende i ranselen min (fra Gjerdes videregående, for det skoleåret (1988/89) kjøpte min far (og hans samboer Haldis) en ny ransel til meg, som var grå/sølvfarga)).
Og den ranselen lå det også fler data-programmer (og lignende) oppi (fra Gjerdes videregående/datalinja og NHI).
Og på grunn av dette, så brukte jeg heller en bag (fra Clas Ohlson) som ransel, da jeg begynte å studere igjen (på HiO IU) høsten 1992.
For jeg syntes at kryssordprogrammet osv., lå greit, oppi den ranselen.
Så det var ikke sånn at jeg tømte den ranselen, og brukte den til å ha HiO IU-bøker i.
Så den syntes jeg at passa best, i min bod, i Waldemar Thranes gate 5 (hvor jeg leide av Rimi/ICA).
(Litt ute av synet.
For å si det sånn).
Og da jeg flytta til England (for å studere ved University of Sunderland) høsten 2004.
Så plasserte jeg den nevnte ranselen, i en lagerbod, hos City Self-Storage.
(Sammen med masse andre ting, som jeg ikke skulle ha med meg til Sunderland.
For jeg tok fly til Sunderland.
Så det var ikke sånn, at jeg kjørte dit, og kunne stappe alle tingene mine, inn i en bil.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Mer om min lagerbod-sak:
PS 5.
I linken overfor, så har jeg forklart, om hvorfor jeg prøver å få tak i dette kryssordprogrammet:
PS 6.
Ole Øren er visst død (fra Aftenposten 14. mars 2023):
Min stesøster/bonussøster Christell sin onkel (farbror) Jarle Karsten Humblen (som jeg aldri har møtt) er visst død. Kondolerer
PS.
Christell sin onkel ble visst kalt ‘Humme’:
Musikklærer Blix (fra Svelvik ungdomsskole) er visst død. Kondolerer
Som jeg har blogget om tidligere.
Så var Blix også dirigent/leder, for det koret, som min onde stemor Haldis var med i.
Og en gang, på første halvdel av 80-tallet.
Så var jeg med til et sted, nede i Vestfold (muligens Hof eller noe) hvor Haldis skulle synge.
Og i bilen, så ble det da nevnt, at Blix skulle være der.
Og jeg var ikke så glad i skolen.
(Jeg syntes at det var artigere å jobbe for min farfars bedrift Strømm Trevare, osv.
For å si det sånn).
Så jeg klagde da (når jeg hørte at Blix skulle være der).
Og da sa Haldis sin datter Christell, noe lignende av, at Blix var en grepa kar.
(Noe sånt).
Men egentlig så var Blix, en lassis nesten (må man vel si) som kledde seg som en tenåring (i genser og olabukse).
Og med sitt mørke hår og helskjegg.
Så så han vel litt ut som en tater eller en demon.
(Må man vel nesten si).
Og han manet klassen vår (dette må vel ha vært i syvende klasse).
Til å lytte etter ordentlig, når han spilte Pink Floyd.
‘We don’t need no education’.
‘No dark sarcasm in the class-room’.
Så Blix programmerte muligens klassen vår, til å bli litt opprørske og fandeninvoldske, da.
(Må man vel si).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
Dette er dødsannonsen til min danske oldemor (Karen Margrethe Heegaard f. Nyholm) sin fetter Vagn Aage Fog sin kone Kathrine Fog f. Abild. (Fra Aftenposten 21. august 1991)
Hu Fredrikke-Louise Young f. Fog, som visst arvet masse eiendom i Sørøst-Asia (fra den danske kongen Frederik IX).
Hu blir her bare kalt: ‘Søster’.
Så hu bytta/bytter navn hele tida.
Kan det virke som).
Så det må nok sies å være noe tull/surr.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Her kan man se dødsannonsen til min danske oldemor (Karen Margrethe Heegaard f. Nyholm) sin fetter Vagn Aage Fog. (Fra Aftenposten 24. mars 1965)
I bisettelsen, så ble visst sangen: ‘Norge, mitt Norge’ fremført (av sangeren Olav Werner).
Noe som kanskje var litt rart.
Siden at min oldemors fetter var dansk, han jobbet mye med skogbruk i Sørøst-Asia og datteren (Fredrikke-Louise Young f. Fog) var gift med en brite.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
Her er mer om dette (fra Aftenposten 27. mars 1965):
Det året jeg var blåruss (skoleåret 1988/89) så var jeg utvekslingselev i Drammen (sentrum). Og han som var rektor på den skolen (Gjerdes videregående) er visst nå død
https://www.dt.no/vis/dodsannonser/
PS.
Og mens jeg bodde i Liverpool sentrum (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).
Og da var det en som het Jon Gjerde, som anbefalte meg å skrive en melding, til Gunleik Gjerde (om det jeg lurte på).
Men det endte vel med at Gunleik Gjerde ikke svarte.
Og nå som han er død, så er vel det vel ikke noe sjanse for at det skal dukke opp et svar.
Og å bry Engleskolen igjen (som prinsesse Märtha var med på å eie/drive, for en del år tilbake).
(Og som sa at de kunne snakke med døde).
Det blir kanskje litt drøyt.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Erik Ribsskog
Her er mer om dette:
PS 3.
Jeg ble aldri sendt til rektor, mens jeg gikk på Gjerdes videregående.
Og min lillesøster Pia (og hennes venninne Cecilie Hyde) fikk meg til å skulke vitnemål-utdelinga (for de ville at jeg skulle dra på utenlands-ferie samme dag som de, for de hadde tenkt å ta Braemar til Hirshals, og de ville derfor at jeg skulle ta den samme ferja til England, men det endte med at de fikk lov å bruke sin Spania-buss-billett, på en ‘lur’ måte, sånn at de kunne dra innom København og/eller Amsterdam (på veien) og da tok de/bussen en ferje over Øresund istedet).
Så jeg husker veldig lite av rektor Gjerde.
Jeg lurer på om jeg så han i skolegården en gang (på slutten av skoleåret).
Mens ellers så prata jeg en del med rådgiveren (for jeg forsov meg på en jule/påske-tentamen en gang, for jeg jobba mye (på CC Storkjøp) og skolebussen gikk fra Svelvik, nesten en mil unna der jeg bodde (på Bergeråsen) så det var litt kaos, over dette skoleåret, må jeg si).
Men jeg tror ikke at rektor Gjerde var innom klasserommet vårt engang.
(Sånn som jeg husker det).
Så det er nok sånn, at de som gikk tre år på Gjerde (og ikke bare et år som meg) husker mer om han.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er meldingen jeg skrev til Gunleik Gjerde:
Så står det noe om en Ivar Lærum.
Og det er muligens broren, til min EDB-lærer Tor Lærum, fra Sande videregående.
Hm.
Hvis ikke det er faren.
Nå virka Tor Lærum, som en 50-åring (må jeg si) i 1986/1987.
Så det må vel være broren.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Tor Lærum er visst gift med ei Jorunn (og ikke med ei Kjersti) så da er det muligens snakk om en annen Lærum-slekt:
PS 7.
Det hav-området (Breiangen) som er på bildet i PS-et overfor.
Det er forresten der noen tysk/egyptisk krigsskip har drivi og ‘surra’ rundt.
(Noe det har vært om i nyhetene.
For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Man kan også se overfor.
At Tor Lærum er fra Sand.
Og på 80-tallet, så pleide jeg å gå bort til min fars foreldre (på Sand) etter skolen, for spise middag og jobbe for min slekt sin trevarefabrikk.
Og da var det ikke fortau/gangvei, hele veien.
Så jeg pleide å gå på grusveien til Tor Lærum og de (eller om det var kommunen sin vei) i noe sånt som 50-60 meter.
Rett før butikken til Oddmund Larsen/Kaalen (som jeg har blogget en del om).
(For å si det sånn).
(Å gå på den veien).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ruth Furuheim er visst død. Kondolerer
PS.
Ruth Furuheim er med i blant annet ‘Min Bok 4’:
PS 3.
I 1980, så var Ruth leder for Bergeråsen sin St. Hans-komite, men ettersom at Ruth sin yngste sønn Thor hadde dødd vinteren før (i en snøhule-ulykke hjemme hos Petter og Christian Grønli og dem) så ble det for mye for Ruth, og St. Hans-feiringen (som jeg hadde vært med på året før, selv om jeg da egentlig bodde hos min mor i Larvik) ble avlyst (fra ‘Min Bok’):
PS 4.
Ruth (eller hennes arbeidsgiver) spanderte også pizza, på hele fotball-laget (Berger IL) en gang (fra ‘Min Bok’):
Noe som kanskje er litt rart.
Det er at Ruth sin ektemann Erik Furuheim (som døde i 1986).
Han ble begravet i sin heimbygd Drangedal (i Telemark).
Mens Ruth visst skal begraves på Berger (i nåværende Viken).
Hm.
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
Det er forresten sånn (noe jeg har blogget om tidligere) at en del av tettstedet Berger ligger i Holmestrand kommune.
Og Holmestrand kommune ligger i nåværende Vestfold og Telemark fylke.
(Selv om det fylket visst skal deles opp igjen.
Mener jeg å ha lest et sted.
Kanskje det går et par år.
Og så slår de fylkene sammen igjen, og kaller stor-fylket for Nisseland (har jeg tenkt).
Oppkalt etter kommunen Nissedal (Drangedal sin nabo i vest) som vel ligger ganske sentralt i det aktuelle stor-fylket.
For å fleipe litt).
Så de mener kanskje, at det er det samme stedet (Berger og Drangedal).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Mer om min morfar Johannes sin barndoms-kamerat (som han prøvde å redde fra drukningsdøden, i voksen alder). Fra Akershus Arbeiderblad 11. juli 1956
PS.
I min morfars reiseskildring (fra samme år): ‘Over sjø og land gjennom tre riker’.
Så forklarer min morfar, at han kun dykket, et par ganger, etter sin oppvekst-kamerat.
For bestemor Ingeborg (som døde i 2009) ble lett hysterisk.
(Sånn som jeg husker det).
Så hvis min morfar hadde vært under vann, i mer enn 20-30 sekunder.
Så ville kanskje min mormor begynt å mene, at min morfar også var død.
Og hvis min morfar så likevel dukka opp.
Så ville min mormor kanskje slå han i huet, med en åre, for å ikke virke dum.
(Noe sånt).
Det var noe lignende, på onkel Martin (som er Johannes og Ingeborg sin sønn, og min mors lillebror) sin gård i Kvelde, våren/sommeren 2005.
Jeg var ikke helt på høyden, mens jeg bodde på den gården, siden at jeg egentlig ikke, hadde noe sted å bo.
Så det ble til at onkel Martin (og hans samboer Grethe Ingebrigtsen) hersja mer og mer med meg, for hver uke/måned som gikk.
(Må man vel si).
Og det var også veldig kjedelig der.
Og jeg lot Martin handle en del øl/sprit, på mitt Visa-kort (som var ganske fullt, av mitt studielån, som jeg tok med meg fra England (uten å betale til University of Sunderland, som tulla på flere måter, når det gjaldt bolig, osv.)).
Og da var han og hans leieboer Thor (som bodde i tjern/sagverk-hytta) ute og rodde på tjernet (sammen med Martin) i en ganske stor gummibåt.
(Var det vel).
Og da prøvde Thor, å slå meg i huet, med en åre, da jeg kom opp til overflaten.
(Etter å ha prøvd å dykke, til bunnen av tjernet.
Noe jeg ikke klarte (i fylla).
For å si det sånn).
Så det var nesten som noe fra da bestefar Johannes sin kamerat drukna (i Leirsund, i 1956).
Dette har jeg vel forresten skrevet om, i Min Bok 8.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Det var også sånn, en sommer, to-tre år tidligere.
At Martin og Grethe ville at min yngre halvbror Axel og jeg skulle besøke de.
Noe sånt).
Og da dro Martin oss med, på svømmetur (alle fire) fra Løvås-stranda (eller hva det heter) og over til Døløya.
Og det var en litt drøy svømmetur.
Selv om jeg har svømmeknappen.
Så kunne det ha gått galt.
(Hvis jeg hadde vært i dårligere form.
For eksempel).
Vil jeg si.
Jeg pleide å drive med svømme-trening litt, i Oslo.
Men (som på Bislett Bad) så var det ofte nærgående homser, i bassenget.
Så å trene svømming regelmessig.
Det ble uaktuelt.
Det var mer sånn at jeg svømte kanskje en gang (eller maks to ganger) i året, i snitt.
(Noe sånt).
Iløpet av de femten årene jeg bodde i Oslo.
(Og da var jeg på enten Frognerbadet, Tøyenbadet eller Furuset Bad (i tillegg Bislett Bad, som lå bare et par steinkast unna St. Hanshaugen, hvor jeg bodde fra 1996 til 2004).
For å si det sånn.
Det var min tidligere stefar Arne Thomassen (og min onde stemor Haldis sin venninne Solveig Rasmussen).
Som ville at jeg skulle trene svømming (av en eller annen grunn).
Sånn som jeg husker det).
Jeg trente oftere på treningsstudio (og andre ting som tennis, badminton og bedrifts-fotball).
(Husker jeg).
Så det å bare dra med folk på, å svømme, ut til en øy (som lå 200-300 meter unna) på den måten.
Det var litt drøyt.
(Må jeg si).
Og å svømme i Farris-vannet (som er et kjent drikkevann).
Det er kanskje ikke så populært.
(For å si det sånn).
Ihvertfall ikke når det gjelder onkel Martin.
(Som sjelden vasker seg.
Ifølge hans tidligere samboer Grethe Ingebrigtsen).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mer om faren til min tidligere Rimi Bjørndal-kollega Thor Arild ‘DJ Toro’ Ødegaard
PS.
Man må vel si at de tuller litt med skikken.
Siden at Tom-Atle aka. ‘Morten Minstemann’ blir nevnt først.
Toro nevnte en gang for meg (på jobb) at han hadde en storebror, som pleide å slåss mot ‘pakkisa’ i Storgata.
(Noe sånt).
Og det er muligens han Bjørn-Arne, da.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Mammaen til Toro er visst fra Norge i Oklahoma:
PS 3.
En lignende lampe kjøpte forresten min mor en gang til meg.
Dette var mens jeg bodde på St. Hanshaugen (hvor jeg bodde fra 1996 til 2004).
(I en hybel-leilighet, som jeg leide av Rimi).
Og min mor døde i 1999.
Så det må ha vært i 1997 (eller noe i den duren).
(Noe sånt).
Og den lampa satt jeg vel ikke i lager-boden min, hos City Self-Storage.
For jeg tenkte vel, at det var greit å ha noe lys (i leiligheten) mens jeg flytta.
(Noe sånt).
Og jeg lot også gardinene henge igjen.
Samt en parabol-antenne (som jeg hadde kjøpt for noen av livsforsikrings-pengene (drøye 100.000) som jeg fikk, da min mor døde).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er mer om dette:
