Stikkord: Dörte Gensow

Mer fra Bekkestua

I dag var Oda her, med noen esker med mat.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Her er mer om dette:

PS 2.

Enda mer om dette:

PS 3.

Og enda mer om dette:

PS 4.

Det er vel sånn, at det koster, noe sånt som 150 kroner tilsammen, (for plukking og levering), hos Meny.

Og Oda har gratis levering, (og plukking) de tre første månedene, (hvis man bestiller til neste dag).

(Noe sånt).

Så derfor kjøpte jeg engangs-mopper fra Oda, denne gangen.

Og Oda var utsolgt for våt-mopper.

Og derfor kjøpte jeg tørr-mopper, (Jif støvmagneter).

Og de kosta 3-4 ganger så mye, som First Price tørr-mopper.

(Støvmagneter koster 79.90.

Mens First Price/Meny sine, koster 22.40, (sjekke jeg på Meny sitt nettsted nå).

Og begge er 15-pakninger.

Og begge har samme størrelse, på esken.

(Og eskene er også perforert likt.

For å si det sånn).

Så de moppene er muligens fra samme fabrikk, i Kina, (selv om det står Orkla som produsent, på JIF-moppene).

Kan det virke som).

Så jeg kunne ha spart, noe sånt, som 50-60 koner, bare på å kjøpe en pakke engangs-mopper, fra Meny.

Men det er noe herk, med leveringer hver dag og, (må man vel si).

(For det tar tid.

Og man må få leveringene til å passe med døgnrytmen og varmtvannsberederen, (for man må nesten stelle seg, i tilfelle man må ut og finne budet), osv.

For å si det sånn).

Så derfor droppa jeg Meny-bestilling nå, (selv om jeg penger fra sosialen, i går).

Men det er mulig at jeg bestiller mer fra Meny når jeg får bostøtten, for eksempel.

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Mens jeg bestille varer, i går.

Så skreiv jeg opp, noen av varene, som Oda var utsolgt for, (som man ikke kunne bestille, til i dag).

Og det var:

– Drikkebeger.

– Kjøttdeig (av merket Nordfjord, som Rema har på tilbud, denne uka/måneden).

– Våtmopper.

– Kjøttkaker (av merket Prima).

– Det tannbørste-slaget, (fra Jordan), som jeg kjøpte, i romjula.

– Fire-pakninger med Coca-Cola halvannen-litere (som de har vært utsolgt for, i hele år, kan det nesten virke som).

– Flytende Omo refill (både color og vanlig).

Og det var bare de varene jeg la merke til.

Og det var ikke sånn jeg søkte på masse varer, for å finne ut, om de var utsolgt for noe.

Det var bare at jeg søkte på cola, (fordi at jeg skulle ha noe billig Grans-cola), osv.

Og så la jeg merke til at de var utsolgt, for de og de varene, da.

(For å si det sånn).

Egentlig så var de nok utsolgt, for mye mer.

Og de har visst et veldig stort lager, med plass til masse varer.

(Ute i Lørenskog).

Men de har fylt opp med mye annet rart, (som Clas Ohlson, (man kan se kulepenner fra de, i PS 3).

Og: ‘Mathall’, osv.

Og det er kanskje kult, med sånne varer.

Men det går muligens litt på bekostning, av Rema-varene, (som Kolonial.no/Oda liksom er tuftet på), kan det virke som.

(De burde kanskje bygge ut.

Før de hiver inn mer av sånne ‘ekstra-varer’.

Må man vel si).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Det var også sånn, at jeg bestilte en six-pack med Bare-øl, (som jeg noen ganger gjør).

Og da fikk budet liksom mensen.

Det var jo sånn, at Oda endret sitt interface, (og fikk mer byråkratiske regler), etter den første gangen, som jeg bestilte fra de, (noe jeg gjorde et par dager før jul, var det vel).

Og Porterbuddy/Farmasiet, er laid-back, (i disse Corona-tider), når de leverer apotek-varer.

Men det samme kan ikke sies, om Oda.

Nå de leverer øl.

For budet ringte meg, når han hadde satt fra seg varene.

(Han bare alle fire eskene på en gang.

Selv om det var en god kilo.

For å si det sånn.

Da jeg leverte for Strømm Trevare, så bare vi aldri mer enn en eske, av gangen.

Sånn som jeg husker det.

Men budet var kanskje på amfetamin, (eller noe lignende).

Hva vet jeg).

Og da svarte jeg hallo.

Og budet snakket engelsk.

Engelsken minnet litt, om engelsken, til de tyske utvekslings-studentene, i Sunderland, (hvor jeg studerte, studieåret 2004/05), syntes jeg.

(En Julian der.

Som bodde i nabo-leiligheten.

Og som var fra Frankfurt, (men studerte lenger øst i Tyskland).

Noe sånt).

Men det er mulig, at polakker, høres ut, som tyskere, når de snakker engelsk.

Så budet var muligens en polakk, (husker jeg, at jeg tenkte).

For budet snakket dårligere engelsk, enn de tyske studentene, i Sunderland, (selv om noen av de, (Dörte Gensow), heller snakka tysk til meg, selv om jeg aldri har hatt tysk på skolen).

Så en uskolert polakk, kan muligens budet ha vært.

(Noe sånt).

Og budet var ikke fornøyd med, at svarte telefonen.

Budet klarte nesten ikke å si Oda.

Budet sa: ‘Oda’, på en ‘bløt’/unorsk måte.

Så det var litt rart, (må jeg si).

(Budet kan ha vært dansk og.

Selv om det kanskje høres litt rart ut.

Men Oda-grunderen, (Munthe-Kaas), er jo fra en opprinnelig dansk slekt.

Noe sånt).

Og så sa budet: ‘I have to see you’.

(Noe sånt).

Og det kan ha vært, fordi at budet leverte øl, (kan det virke som).

Og jeg har bestilt øl, 3-4 ganger, fra Oda.

Men dette er første gang, at budet prøver å forklare litt, om deres måte, å levere øl på.

(Nå i disse Corona-tider).

Tidligere har de prøvd, å narre meg ut av leiligheten, siden at det visst finnes noen firkanta/vage lover/regler, (som budet ikke klarer å forklare), om levering av øl, under pandemien.

Så sånn er visst det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Budet kjørte forresten for langt, (bort til noen naboer).

Og de har igjen lagt oppi, en sånn ‘Corona-håndsåpe’, med sensuell duft, (orkide og melk).

De to med pumpe, er honning & melk-håndsåpe.

Mens refillen, er orkide & melk-håndsåpe.

De skjønner visst ikke, at ungkarer, ikke er så glade, i orkide-håndsåpe.

(Noe Meny skjønte, (da jeg bestilte på nett, fra de, for noen uker siden).

Virka det som).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Jeg bar inn eskene, en og en.

(Etter at budet hadde kjørt).

Og akkurat da jeg skulle lukke igjen døra.

Så kom det to pensjonerte langrenns-løpere, (eller noe lignende), gående i lange kliv, (forbi leiligheten min).

Og disse glante og var skikkelig nysgjerrige, da.

(For å si det sånn).

Så det er mulig, at jeg burde ta inn eskene, i to omganger.

Først inn døra.

Og så, (etter at jeg har lukket igjen døra), inn på kjøkkenet.

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

2. februar 2022
Mer om Dörte Gensow fra Min Bok 6

https://www.couchsurfing.com/people/lady_miyu

PS.

Sånn her så hu ikke ut, i 2004, (da hu var min ‘flat-mate’, i Sunderland), for da hadde hu en slags tåpelig afro-frisyre, (må man vel kalle det):

https://twitter.com/dge_see

22. november 2017
Mer fra Norge

Jeg kjøpte meg ny steikepanne, da jeg var, i Frederikshavn, tidligere denne uka.

Men da jeg skulle prøve den steikepanna, her om dagen, så funka ikke kokeplatene.

Og det kan være fordi, at de har noe, som blir kalt Comfy komfyrvakt her.

(Noe sånt).

For jeg har ikke brukt kokeplatene, på cirka et halvt år.

(Etter at brannalarmen gikk, da jeg stekte en kotelett.

Noe som jeg mistenker, at kan ha vært, noe slags sabotasje.

Hm.).

Og nå, så virka det som, at batteriene, til komfyrvakten, hadde slutta, å virke.

Men jeg hadde allerede kjøpt kjøttdeig.

Og så søkte jeg litt, på nettet.

For hu Dorthe, (fra det tidligere Øst-Tyskland), som bodde i samme bofelleskap som meg, da jeg studerte, ved University of Sunderland, (i 2004/05).

Hu nevnte en gang, (som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 6), at jeg kunne steike biffen jeg hadde kjøpt, i steikeovnen.

Siden at vår ‘flat-mate’ Rosario, (fra Spania), ‘styra’ så mye, med kokeplatene, (for hu lagde mye omelett, (eller ‘tortilla de patata’, som hu vel kalte det), dagen før en fest, som hu og Federica, (fra Italia), skulle ha der.

Så jeg har tenkt, at da går det vel kanskje an, å lage kjøttdeig og, (som biff), i steikovnen.

Og det var bare å skjære opp kjøttdeigen i firkanter, og så legge de, på et bakepapir-ark, (oppå en steikeplate).

(På samme måte, som når jeg lager kyllingfilet).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Og på Rema Ila, så hadde de kylling-kjøttdeig, til 17 kroner kroner pakka cirka.

(Stod det, på en ‘label’, der hvor de kjøttdeig-pakkene lå, ihvertfall).

Men i kassa, så gikk disse kjøttdeig-pakkene inn, til cirka 34 kroner pakka.

(Noe sånt).

Og da sa jeg til trønderdama, i kassa, at da kjøpte jeg heller kylling-kjøttdeig, på Coop Prix.

For der kosta den varen cirka halve prisen.

Og da sa kassadama, at det ikke var Solvinge.

Men Solvinge, eller ikke Solvinge.

Det er er mer eller mindre et fett, (vil jeg si).

For Solvinge er ikke som Prior, akkurat.

Solvinge er, (mer eller mindre), som Rema sin egne merkevare, (vil jeg si).

Og jeg husker, at jeg kjøpte, en grilla kylling, en gang, på Rema Ila, (da holdt til, i etasjen under, (blir det vel), på St. Hanshaugen senter).

Og den kyllingen, var veldig ekkel, med masse fett, her og der, (husker jeg).

Og den gikk det ikke an, å spise, (vil jeg si).

(Dette, (at jeg kjøpte den kyllingen), var mens jeg bodde, i Waldemar Thranes gate, (hvor jeg bodde, fra 1996 til 2004)).

Og det var en lignende episode, da jeg bodde, på Ungbo, (på Ellingsrudåsen), hvor jeg bodde, fra 1991 til 1996.

Jeg kjøpte en Pizza Grandiosa, på Rema Furuset Senter.

Men den pizzaen, var hjemmelaget.

(Jeg kjøpte to Grandiosa-pizzaer, den dagen.

Og kunne bare spise den ene, (som jeg fortalte om, til Glenn Hesler, som også bodde, i denne Ungbo-leiligheten, på den tida), husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Og da jeg gikk inn, på Coop Prix St. Waldemar Thranes gate.

(En butikk, som ligger, i det samme bygget, hvor jeg leide av Hakon-gruppen/Rimi, fra 1996 til 2004).

Så så jeg, at det var en kjempesvær neger, i kassa.

Og da jeg gikk til kassa, så stod negeren, en del meter unna kassa, og rydda, i noen hygiene-hyller, (var det vel).

(Noe sånt).

Og så stod det, ei norsk dame, ved kassa.

Men negeren gikk først til kassa, når jeg dukka opp der, (virka det som).

Og hu norske dama, skulle bare ha en ting, (virka det som).

Og da lå det liksom igjen, en handlekurv, med varer, i midtgangen der, (mellom kassene).

(Blant annet noe dyr iskrem, så det ut som).

Og da sa hu kunde-dama, at den kurven tilhørte noen, som var inne, i butikken.

(Noe sånt).

Og at jeg bare kunne gå før.

(Noe sånt).

Men dette var en rar episode, (vil jeg si).

For hvorfor rydda kassa-negeren, i hygiene-hylla, helt til jeg dukka opp der.

Hvorfor gikk han ikke til kassa, når hu norske dama, dukka opp der?

Hm.

Nei, dette virka ikke troverdig, (må jeg nesten si).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Her er mer om dette:

https://no.wikipedia.org/wiki/REMA_1000

6. mai 2016
Mer fra Facebook

PS.

Her er vedleggene:

19. oktober 2015
Min Bok 6 – Kapittel 75: Fler erindringer fra Sunderland V

Det var også sånn.

At universitetet, (må det vel ha vært), opplyste oss utvekslingsstudentene, om det.

At vi ikke burde ha med for eksempel laptop-er.

Hvis vi gikk tilbake, til the Forge, om kvelden, (fra det døgnåpne biblioteket Murray Library, som lå på the City Campus).

(Noe sånt).

For det var visst risiko, for at disse laptop-ene. da ville bli stjålet, på ‘student-veien’.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn.

At Iwo en gang viste meg det, at han hadde kjøpt fire to liters-flasker, med vann, på Aldi.

(Det kostet et pund, for en sånn fire-pakning, mener jeg å huske).

Eller, det er mulig at det var to fire-pakninger, som han hadde kjøpt.

Uansett, så var det ihvertfall sånn, at Iwo gjorde et poeng av det, at han hadde stablet mange vannflasker, (fra Aldi), inn i et kjøkkenskap, da.

(Dette var vel antagelig i juleferien, før Pia og dem, dukka opp der.

Noe sånt).

Men hvorfor Iwo gjorde et poeng av dette, det veit jeg ikke.

Men det vet han vel kanskje selv.

Man kan vel kanskje si det sånn, at det var litt lumpent gjort, av Iwo, (og Dörte, som han hadde felles husholdning med), å liksom bruke all skap-plassen.

Men dette var et lavt plassert kjøkkenskap, som jeg selv vel aldri brukte, (av en eller annen grunn), mener jeg å huske.

Jeg hadde vel et eget skap liksom, (som var hengt opp ganske høyt, på kjøkkenveggen), som jeg brukte til å ha engangsglass, og sånt, i.

Og så hadde jeg vel litt plass, i kjøleskapet.

Og det var vel det.

(For fryseren var så liten, at man vel må si, at det ville blitt som noe dumt, (og upraktisk), å dele opp plassen.

Noe sånt.

Så fryseren bare brukte jeg vanlig liksom, da.

Det vil si at jeg kunne ha for eksempel kyllingnuggets eller iskrem der.

Men aldri mer enn en pakke, av hver vare, da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn.

At da jeg gikk hjem fra Sunderland sentrum.

Etter å ha vært ute på en slags pub til pub-runde.

En natt til søndag.

Så var det sånn, at jeg av en eller annen grunn, begynte å ‘bable’ litt.

Men en britisk ‘fyllefant’, som studerte, ved Northumbria University, (i Newcastle), husker jeg.

Han var i lag med ihvertfall to damer, og vel også en eller flere kamerater, (mener jeg å huske).

(Noe sånt).

Og disse gikk, i samme retning, som meg, hjem fra byen, da.

Og de bodde, cirka midtveis, mellom the Forge, og Sunderland sentrum, da.

(Noe sånt).

Så jeg så jo det, at disse folka, forsvant inn i en leilighet, som lå langs fortauet, på den veien, som vi gikk ved.

(Det var vel den veien, som gikk forbi sykehuset, (som Magnar hadde praksis ved, som sykepleier-student), tror jeg.

Noe sånt).

Men det var ikke sånn, at disse folka, inviterte meg inn, (på nachspiel), eller noe sånt.

Og det var ikke sånn, at jeg ville trenge meg på, heller.

Så det ble bare til, at jeg gikk aleine hjem, til the Forge, da.

(Selv om jeg nok hadd blitt med, på noe mer festing, hvis jeg hadde blitt invitert, da.

Men det ble jeg ikke, da.

Av en eller annen grunn.

Selv om jeg nesten ble litt kjent, med de her folka, mens vi dreiv og ‘trava’ hjemover, da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

2. februar 2014
Min Bok 6 – Kapittel 65: Enda mer fra 2005

Studieåret, ved University of Sunderland, var delt opp i tre semestre, (hvis jeg husker det riktig).

Andre semester, det begynte vel i begynnelsen av desember, (eller noe der omkring), tror jeg.

Og det varte ut januar, vel.

(Noe sånt).

Og dette semesteret ble jo delt opp, av juleferien.

Så dette var litt upraktisk muligens, (eller ihvertfall litt uvant), iforhold til i Norge, hvor man jo bare har to semestre.

(I Norge har man vel et semester før jul.

Og så et andre semester etter jul.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var vel forresten sånn, at andre semester, (i Sunderland), slutta i midten av januar, (tror jeg).

(Noe sånt).

Så i hele desember og januar, så var det masse stress, med avskjeder osv., på the Forge, da.

For noen utvekslingsstudenter.

(Som for eksempel Gabriella, (fra naboleiligheten), mener jeg å huske).

De dro tilbake til hjemlandet sitt, rundt midten av desember, (må det vel ha vært).

Og så var det juleferie, og da dro de fleste gjenværende utvekslingsstudentene tilbake til hjemlandet sitt, for å feire jul, sammen med familiene sine, da.

Og så kom alle disse tilbake igjen, i begynnelsen, av januar, da.

Og så dro mange utvekslingsstudenter, tilbake til hjemlandet sitt, (i midten av januar), på slutten av andre semester.

(Som da vel kun kan ha vart, i noen få uker.

Noe sånt).

Så i midten av januar, (må det vel ha vært).

Så dro Iwo, Dörte og Timo, (het han vel, nemlig en kamerat av Iwo), tilbake til Tyskland, (mener jeg å huske).

Og da ble det sånn.

At de eneste som bodde, i ‘min’ leilighet.

Det var Rosario, Federica og meg.

Så jeg bodde der plutselig sammen med to sør-europeiske damer, da.

Og ikke nok med det.

Men disse to sør-europeiske damene.

De hang ofte sammen med ei studine fra Frankrike, som het Claire.

Så det var nesten som at Claire også bodde, i ‘min’ leilighet da, på den her tida, (nemlig i slutten av januar), husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Like etter at Iwo og Dörte, hadde dratt tilbake, til Tyskland, (må det vel ha vært).

Så dukka Federica sin far opp, i Sunderland, (av en eller annen grunn), husker jeg.

Faren til Federica, han var en svær ‘bamse’, (av en italiener), må man vel si.

Og han hadde også mørkt helskjegg.

Så dette var en nesten fryktinngytende ‘figur’ da, (må man vel si).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Federica sin far, han bodde på hotell, i Sunderland.

(Sånn som jeg forstod det, ihvertfall).

Og han kjørte rundt i en bil der, (husker jeg).

Og det var vel sånn, at Federica sin far, muligens hadde kjørt denne bilen, fra Italia til England, (eller noe lignende), tror jeg.

(Hvis det ikke var en leiebil, da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Noe som jeg syntes at var litt rart.

Det var at Federica sin far, hadde med seg en svær, elektrisk drill, til leiligheten vår, (på the Forge), husker jeg.

Da ble jeg litt redd for, at Federica sin far, egentlig var noe ‘mafian’, (eller noe lignende), og at han skulle begynne å torturere meg, (eller noe sånt), med den svære drillen sin, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Den første gangen, som jeg møtte, Federica sin far.

(Dette var en gang, som jeg gikk ut av rommet mitt.

For å gå ut av leiligheten, vel.

Mens Federica sin far, oppholdt seg, i gangen, (eller noe sånt), i leiligheten, da).

Så sa Federica sin far: ‘Ciao’, (til meg), husker jeg.

Og det trodde jeg, at betydde: ‘Hadet’, da.

Så jeg trodde jo det, at Federica sin far, liksom kasta meg ut leiligheten, (eller noe sånt), da.

(Siden han bare sa ‘hadet’ liksom, med en gang han så meg, da).

Men seinere, så fikk jeg vite det, av Rosario og dem, vel.

(Hvis jeg ikke søkte om det her, på nettet, da).

At ‘ciao’ visstnok også kunne bety ‘hei’, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, (husker jeg).

At Federica sin far.

(Som vel kanskje var, i Sunderland, i 3-4 dager.

Noe sånt).

Han dro med seg, de tre sør-europeiske damene, (som pleide å henge, i leiligheten).

(Det vil si Rosario, Federica og Claire).

På en kjøretur, (i Nordøst-England), en av de dagene, som han var, i Sunderland da, (husker jeg).

Og da fortalte Rosario, (var det vel), meg det, (husker jeg).

At de blant annet hadde vært i Durham-distriktet, (eller noe sånt), og sett på en statue, som het ‘Angel of the North’ da, (husker jeg).

Og den kjempestatuen, den hadde jeg vel hørt om, fra før, (mener jeg å huske).

For den statuen, den var kjent som en slags severdighet, (i Nordøst-England), da.

Og den var laget av en kjent, moderne kunstner, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

16. desember 2013
Min Bok 6 – Kapittel 31: Etter festen i vår leilighet

Federica hadde forresten besøk, av 2-3 venninner, fra Roma, på den tida, som Rosario og henne, arrangerte den festen, (som jeg har skrevet om i de forrige kapitlene), i vår leilighet.

Og helt på slutten av festen.

(Når det nesten ikke var fler folk igjen, (i leiligheten vår), vel).

Så mener jeg at jeg overhørte det, at Federica sa noe med ‘Christopher’, til venninnene sine.

Og så dro disse 3-4 Roma-damene, i samlet flokk, til Christopher, (fra Tyskland), sin leilighet, (tror jeg).

Noe sånt.

(Ihvertfall hvis jeg skjønte det riktig, i min vel ganske alkoholpåvirkede tilstand, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Dagen etter, så var jeg ganske fyllesyk, (husker jeg).

Men jeg gikk en tur, ut i lounge-en, på ettermiddagen en gang.

For å steike noen kylling-nuggets og chips, (som jeg pleide å ha i fryseren under kjøleskapet der).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da jeg kom inn på kjøkkenet der, for å lage den her maten min, da.

Så besvimte Rosario, (husker jeg).

Men Federica, (var det vel), sa at det ikke var noe å bry seg om, da.

(Noe sånt).

Og Federica sine Roma-venninner, (og vel også Dörte og muligens også Iwo), var også i lounge-en der, da.

(Så hele lounge-en var full av folk, da.

Må man vel si).

Så jeg regna vel med det, at disse damene hadde kontroll liksom, hvis de sa at det ikke var noe alvorlig galt, med hu Rosario, da.

(Men hva som egentlig feilte Rosario, det lurer jeg på fortsatt, må jeg innrømme.

For det er ikke sånn at jeg alltid får svar, hvis jeg sender henne en Facebook-melding, for eksempel.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og en eller annen gang, denne dagen.

Mens jeg gikk fra rommet mitt og inn i lounge-en, for å lage eller hente noe mat, vel.

Så var hu Leyla i gangen der, (husker jeg).

Og hu sa til meg det, da.

At: ‘Julian told me what happened’.

Og da bare smilte jeg litt, (eller noe sånt), vel.

For jeg regna vel da med at Julian hadde fortalt Leyla, at jeg hadde klint, med hu blonde tyske dama, (kvelden før).

(Inne på rommet mitt der, da).

Men seinere, så har jeg lurt på det.

Om Leyla mente det, at han Julian, (fra Tyskland), hadde fortalt henne det, at jeg var forfulgt av ‘mafian’, (i Oslo), eller noe lignende.

(Som jeg har skrevet om, (at jeg overhørte, i Oslo, i 2003), i Min Bok 5).

Men Julian kunne vel ikke ha visst om dette, forresten.

(Om hva jeg overhørte, på jobben, på Rimi Bjørndal, i 2003, (mener jeg).

For dette var ikke sånn jeg dreiv og fortalte om, på the Forge der, (må jeg innrømme).

For det var så mange følsomme student-damer der, da.

Så de hadde kanskje ikke tålt det, å høre om at noen, hadde overhørt, at han var forfulgt av ‘mafian’ da, (tenkte nok jeg).

Noe sånt.

Og min plan var å ringe noen i Norge, som var eksperter, innen mafia-kriminalitet.

For å få dem, til å etterforske dette, som jeg hadde overhørt.

Så derfor var planen min, (mens jeg bodde på the Forge), å vente til jeg fikk meg egen leilighet, før jeg ringte politiet, (om denne ‘mafia-overhøringa’), da).

Så jeg regner med at det må ha vært noe mindre dramatisk, som hu Leyla mente, da.

(Men jeg er ikke hundre prosent sikker på, akkurat hva det var, som hu Leyla og Julian hadde prata om, (som gjaldt meg), må jeg innrømme.

Men et eller annet var det, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg fikk også epost-adressen, til hu blonde tyske dama, (husker jeg).

(Hun hadde vel en GMX epost-adresse, (som vel er ganske vanlig å ha, i Tyskland, tror jeg)

For hu Dörte hadde også en sånn GMX epost-adresse da, (fant jeg ut seinere, dette studieåret).

Og våren 2005, (i av min stekusine Andrea sine tre konfirmasjonsselskaper i Kvelde), så fant jeg ut det, at også tante Ellen hadde en sånn GMX epost-adresse, da.

(Selv om tante Ellen sin GMX epost-adresse vel slutta på .ch, (for Sveits), og ikke på .de, (for Tyskland da), mener jeg å huske.

Noe sånt).

Så det er nok ganske vanlig, for tysktalende, å ha en sånn GMX epost-adresse da, tror jeg.

Noe sånt).

Og jeg sendte vel hu blonde tyske dama en e-post, hvor jeg spurte om hu ville være med ut på kino, (eller noe lignende), vel.

(Noe sånt).

Men den e-posten, den må jeg nok ha sendt, fra Hotmail-kontoen min, (tror jeg).

Og den ble jo sletta, i 2005 en gang, (må det vel ha vært), etter at jeg gikk over til å bruke Gmail, (istedet for Hotmail), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

27. oktober 2013
Her er mer om Dörte Gensow, fra siste kapittel, av Min Bok 6

http://de.linkedin.com/pub/dörte-gensow/12/b67/25b

24. september 2013
Jeg sendte en Facebook-melding til Karen Gensow

25. juni 2012
Jeg lurer på om det her er søstera til Dorthe Gensow, min flat-mate fra University of Sunderland

25. juni 2012