johncons

Stikkord: Dörte Gensow (fra University of Sunderland)

  • Min Bok 6 – Kapittel 77: Fler erindringer fra Sunderland VII

    Litt ut i 2005, da mange av utvekslingsstudentene, avsluttet sitt opphold, i Sunderland.

    (Rundt midten av januar, vel).

    Så var det sånn, at Julian, (var det vel), hadde liksom villet besøke meg, (en eller flere ganger), inne på rommet mitt, (av en eller annen grunn).

    (Mens jeg satt foran PC-en min, om kvelden, da).

    Og Julian, han skreiv opp e-post-adressen sin, på et ark jeg hadde, inne på rommet mitt, (siden jeg hadde printer der).

    (Noe sånt).

    Og etterhvert, så ble det til, at jeg spurte de folka, som jeg bodde i samme leilighet som.

    Om de også kunne skrive opp, sine e-post-adresser, på det samme arket, da.

    (Mens de likevel var innom rommet mitt, for å si hadet, liksom.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og Dörte, hu skreiv opp en e-postadresse, som het noe med ‘black lady’.

    Og det var jo rimelig rart, (må man vel si).

    For Dörte var jo hvit, (for å si det sånn).

    Men Dörte var jo også tysk.

    (Hu var jo fra det tidligere Øst-Tyskland, (mener jeg å huske, at hu fortalte)).

    Og hu var jo noen år yngre enn meg.

    Så jeg kjente ikke henne, (og kulturen hennes), så bra, da.

    Så hvorfor hu skreiv noe med ‘black lady’, i e-post-adressen, det veit jeg ikke.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Federica, (fra Italia).

    Hu skreiv også opp adressen sin, på det arket, (husker jeg).

    (Enda jeg nok bare ba om e-post-adressen.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På begynnelsen, av oppholdet mitt, på the Forge.

    Så ble jeg en gang litt overrumplet, av Dörte, (husker jeg).

    For hu spurte meg plutselig en dag, (på kjøkkenet/lounge-en vel), om hu kunne få se på magen min, (husker jeg).

    Og det er det aldri noen som har spurt meg om før, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så da visste jeg ikke helt hva jeg skulle svare, (husker jeg).

    Men det endte med, at jeg bare løfta opp t-skjorta mi, og viste Dörte magen min, (må jeg innrømme).

    Og jeg mener å huske, at Dörte så fortalte om, til en eller flere av våre kvinnelige ‘flat-mates’, at jeg hadde så mye hår, på magen, osv.

    (Noe sånt).

    Og Iwo svarte vel ingenting, (til Dörte), tror jeg.

    Da hu fortalte han det, at hu hadde sett, på magen min, da.

    (Noe sånt).

    Og hvorfor Dörte spurte meg, om det her, det skjønner jeg vel fortsatt ikke, (må jeg innrømme).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 71: Fler erindringer fra Sunderland

    Det var også sånn.

    (En gang, like før jul, i 2004, må det vel ha vært).

    At Julian og Leyla en gang dukket opp, i lounge-en, (i ‘min’ leilighet), på the Forge.

    (Mens Iwo og meg, (og muligens også Dörte), satt der).

    Og da, så var jeg litt lei, av mas, om å reparere pc-er osv., for folk.

    Så da Leyla viste meg laptop-en sin.

    Og sa at jeg måtte fikse den.

    Så var jeg ikke så ivrig, (husker jeg).

    Men det som var problemet.

    Det var det, at en knapp, på tastaturet, var løs, (av en eller annen grunn).

    Så jeg behøvde bare å trykke litt, (med en finger), oppå tastaturet.

    (Mens Leyla fortsatt holdt laptop-en).

    Og så klikket den tasten, på plass igjen, da.

    (Så hvorfor de trengte hjelp fra meg, med denne laptop-skaden, (som vel kanskje var litt uvanlig).

    Det var vel kanskje litt rart).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, (husker jeg).

    At Leyla en gang klagde på meg.

    (Dette var vel muligens, på den festen som var, inne på Iwo sitt rom.

    Altså den festen som foregikk, samtidig med at Federica og Rosario, hadde en mye større fest, inne i lounge-en.

    Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    For Leyla, hu mente det, at jeg ikke drakk så mye øl, da.

    (Enda hu selv ikke pleide å drikke, vel).

    For hu Leyla, hu sa noe sånt som, at jeg bare drakk 5-6 øl, (eller noe lignende), når jeg var på fest.

    Mens en britisk kar, som bodde, i samme leilighet, som Leyla.

    Han liksom slukte, 15-20 bokser øl, hver dag, da.

    (Noe sånt).

    Men hvorfor hu Leyla, begynte å prate, om det her.

    Det veit jeg ikke.

    (Men jeg lurte vel litt på det, om hu liksom prøvde å gjøre narr av meg da, (mener jeg å huske).

    Siden at det vel nesten kunne virke som, at hu Leyla ville ha det til, at jeg ikke var så veldig karslig, da.

    Siden at jeg ikke drakk, flere kasser med øl, hver dag da, liksom.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, en gang, noen uker etter dette, vel.

    At Iwo kalte Leyla, for ‘Leyla K’, (som vel er artistnavnet, til en kjent sangerinne), en gang, som hu Leyla, var på besøk, i leiligheten vår, da.

    (Noe sånt).

    Så hu Leyla, hu har vel antagelig et etternavn, som begynner på ‘K’, da.

    (Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

    Men hva det etternavnet er igjen, det husker jeg ikke.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Jeg søkte litt på nettet nå.

    Og artisten Leila K, staver fornavnet sitt, med ‘i’.

    Men da jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Lambertseter.

    (Noe jeg jo jobba som, fra høsten 1998 til høsten 2000).

    Så var det jo sånn, at jeg ansatte ei Leyla, (fra Skullerud), der, (husker jeg).

    (Ei som var venninne med Warzan, vel.

    Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5).

    Men hu stava fornavnet sitt med ‘y’, (tror jeg).

    (Selv om hu fortalte meg det.

    Den første dagen sin der, vel.

    At på skolen, (i Norge), så pleide hu også å bli kalt for ‘Laila’, da).

    Men hvordan hu Leyla fra the Forge, stavet fornavnet sitt.

    Det er jeg ikke helt sikker på, (hvis jeg skal være ærlig).

    Og det kan også godt være, at jeg husker feil, når det gjaldt hvordan hu Leyla fra Min Bok 5,  stavet fornavnet sitt, forresten.

    (For dette er jo noen år siden, da.

    Og Leyla er vel ikke akkurat et vanlig navn, (i Norge), heller.

    For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 6 – Kapittel 62: Enda mer fra tiden i Sunderland

    Etter at jeg hadde bodd, i Sunderland, i et par måneder, (eller noe sånt), vel.

    Så gjorde Iwo et poeng av det, (husker jeg).

    (I lounge-en, var det vel).

    At Anja, (som var Dörte sin venninne), hadde en ‘SpongeBob’ hengende, fra ranselen sin.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg så spurte Iwo, om hva som var grunnen, til at han gjorde et poeng, av dette.

    (Nemlig at det fra Anja sin ransel hang en sånn litt barnslig tegneseriefigur.

    En tegneseriefigur, som vel blir kalt for ‘SpongeBob SquarePants’, (tror jeg).

    En tegneserie, som jeg forresten aldri har sett, på TV, eller noe lignende, (må jeg innrømme).

    Jeg husker bare det, at Iwo nevnte navnet ‘SpongeBob’, (denne dagen i Sunderland), hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så fikk jeg ikke noe svar, på dette, (fra Iwo), husker jeg.

    Så hvorfor Iwo gjorde et poeng av dette, det forstår jeg ennå ikke, (hvis jeg skal være ærlig).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    University of Sunderland, de ga oss utvekslingsstudentene, et slags skriv, (må det vel ha vært), om ting vi burde skaffe oss, under studieoppholder der, da.

    (Dette var ting som engelsk fastlege, (eller ‘GP’, (‘general practitioner’), som det vel heter), engelsk mobiltelefon og engelsk bankkonto, da).

    Og når det gjaldt engelsk bankkonto, så tenkte jeg det, at dette nok ville vært en god ide, å skaffe meg det, da.

    (Siden jeg jo hadde tenkt til å bli i England, også etter studietiden, (ved University of Sunderland), da.

    Siden jeg jo hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, (i Oslo), da.

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

    Og siden både England og Norge, er i EØS-området liksom, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg syntes at sentrum av Sunderland var rimelig kaotisk, (for å si det sånn).

    Det var få landemerker, så det var vanskelig, å få noe slags oversikt, over sentrum, (husker jeg).

    Men noen ganger, så klarte jeg da, å finne fram, til den kjente bankkjeden Barclays sin Sunderland-filial, hvis jeg gikk rundt, (i sentrum), en stund.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg gikk vel først til Barclays en gang, for å få en avtale et møte, om å diskutere en eventuell bankkonto.

    (For dette kan være ganske omstendelig, i England, da.

    En gang, som Magne Winnem hadde dratt meg med, til Gulskogen-senteret, (var det vel).

    Mens vi gikk russeåret, på Gjerdes videregående, (i Drammen).

    Så fikk jeg plutselig et innfall, i en Sparebanken Nor-filial, (mener jeg å huske, at det kan ha vært).

    Og så åpnet jeg en bankkonto, i den banken, men.

    Selv om jeg vel bare var i den banken, siden at Magne Winnem hadde et ærend der, (eller noe lignende), tror jeg.

    (Noe sånt).

    Men så enkelt er det ikke, å åpne en bankkonto, i England, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var mange japanske studenter, i Sunderland, (husker jeg).

    Og det var nesten som at disse ikke var ekte mennesker, men som noen slag roboter, (eller noe lignede), husker jeg.

    For de fleste av disse hadde perfekte/kule frisyrer, (som noen ganger var ‘kunstig’ farget), kule klær og vel også ofte tekniske ‘duppeditter’, da.

    (Og omtrent alle av disse japanske studentene, hadde forresten også ganske spinkel beinbygning.

    Mener jeg å huske, ihvertfall).

    Og mens jeg satt inne på Barclays, og venta, på å ha det møtet, angående bankkonto.

    Så satt det et ungt japansk par, på sitteplassene, ved siden av meg, da.

    (Disse var vel antagelig utvekslingsstudenter, ved University of Sunderland, (på samme måte, som jeg selv var), vil jeg nok tippe på, ihvertfall.

    Noe sånt).

    Og det som hendte, da.

    Det var at han unge japanske mannen, plutselig slapp en promp, da.

    Som jeg var så heldig, at jeg fikk lov til, å liksom sitte og lukte på, da.

    (Noe sånt).

    Og dama hans, hu bare lo da, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Enda hu vel også måtte sitte og lukte, på den her prompen, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg prata med en Barclays-ansatt, i 40-50-årene, vel.

    (Om å få bankkonto, da).

    Og jeg forklarte det, (mener jeg å huske ihvertfall), at studielånet mitt var forsinka, da.

    Og jeg spurte om det var mulig å få noe slags midlertidig lån, (frem til jeg fikk studielånet), da.

    Og dette skulle jeg få svar om, i posten, da.

    Men da jeg fikk brevet, (fra Barclays), så hadde jeg bare fått en vanlig bankkonto, (uten overtrekk/’kassakreditt’/lån), da.

    Og dette brevet, det brukte vel litt tid, på å dukke opp, i postkassa mi, også.

    Hvis ikke, så hadde jeg nok ikke brukt så mye penger, på senhøsten, (blir det vel), i Sunderland.

    For hvis jeg hadde visst det, at jeg ikke kom til å få noe lån, av Barclays.

    Så ville jeg nok liksom ha snørt igjen livreima mi, litt tidligere, da.

    (Noe sånt).

    Så det var ikke bare Statens Lånekasse, som jeg hadde problem med, (når det gjaldt lån), i løpet av den tiden, som jeg bodde, i Sunderland.

    Det var visst også umulig, å få lån, av Barclays, (frem til jeg fikk studielånet), da.

    Så det var liksom sånn, at omtrent alt gikk mot meg, når det gjaldt økonomien min, (i Sunderland), da.

    (Må man vel si).

    Så jeg hadde liksom ‘dobbelt utur’, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 56: Mer fra the Forge

    Jeg måtte fikse laptop-en til Dörte flere ganger, (husker jeg).

    (Det var kanskje snakk om 3-4 ganger).

    Og en gang måtte jeg inn i DOS, (eller Command Prompt), husker jeg.

    Og etter at jeg hadde klart å fikse laptop-en, (mens jeg satt i lounge-en, hvor Dörte og Iwo også var).

    Så sa Iwo det, at jeg hadde reddet hans ‘sex-life’, (husker jeg).

    Men hvordan det at jeg fikset Dörte sin laptop kunne redde Iwo sitt sex-liv.

    Det veit jeg ikke.

    Men Dörte mistet kanskje sex-lysten, da.

    Når det var noe galt med laptop-en hennes.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg pleide jo vanligvis å sitte inne på rommet mitt, (foran PC-en), den tida som jeg bodde, på the Forge.

    Og så pleide jeg å gå ut i lounge-en, hvis jeg skulle lage meg noe mat.

    Og en gang, mens jeg lagde mat, så var Leyla i lounge-en også, (husker jeg).

    Sammen med Dörte og Iwo.

    Og da mente jeg at jeg overhørte det.

    At Dörte, (og Iwo), spurte Leyla om råd, om hvordan de kunne få meg, til å oppholde meg mer i lounge-en, (sammen med dem).

    (Noe sånt).

    For jeg gikk bare inn i lounge-en, for å sette maten inn i steikovnen, da.

    Og så en gang til for å ta maten ut av ovnen, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men hvorfor disse tre ville at jeg skulle være mer i lounge-en.

    Det veit jeg ikke.

    Men jeg mener at jeg overhørte at de liksom ‘babla’ om noe sånt, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, (muligens på festen, på Iwo sitt rom, den dagen som Federica og Rosario hadde fest, i lounge-en).

    Så nevnte jeg vaskekjelleren, for Leyla, (husker jeg).

    (Muligens fordi at jeg en gang hadde møtt Leyla på vei til eller fra vaskekjelleren.

    Noen uker før disse festene.

    Noe sånt).

    Og da sa Leyla det, at hu pleide å ta med skittentøyet sitt, hjem til mora si i London, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Men det funka ikke for meg da, (husker jeg).

    For mora mi var jo død.

    Og jeg var jo fra Norge.

    (Og jeg hadde jo bodd aleine, fra jeg var ni år).

    Og dessuten, så brukte jeg bare klesplagg som underbukser, sokker og t-skjorter en dag.

    For at det ikke skulle luke svette, av disse plaggene, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Selv om Leyla hadde fortalt meg det, at hu ikke brukte vaskerommet, på the Forge.

    Så dukket hun likevel opp der, (med en del skittentøy), en seinere gang, som jeg skulle vaske klær, (husker jeg).

    Leyla introduserte meg for ei ung blondine, fra Leeds, som også dreiv med klesvasken sin der, (husker jeg).

    Og hu Leeds-dama, hu baksnakka meg så, ovenfor ei venninne.

    For hu syntes visst ikke at det var noe spesielt med meg, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og Leyla begynte så å vise meg det, at hu hadde en flekk, (av ubestemmelig opprinnelse), på et av klesplaggene sine, da.

    (Mens hu la klærna sine inn i den vaskemaskinen, som stod ved siden av den vaskemaskinen, som jeg selv fylte opp med klær, da.

    Noe sånt).

    Og jeg visste ikke hva jeg skulle si, da hu Leyla begynte å ‘bable’, om flekkene på klærna sine, da.

    Så jeg svarte bare det da, at: ‘You don’t have to explain about the stains on your clothes to me, Leyla’.

    (Noe sånt).

    For hva skulle jeg si da, liksom.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 50: Enda mer fra the Forge

    Det var også sånn, (husker jeg), at Iwo en gang sa, (til en gruppe studenter, av begge kjønn vel), i lounge-en.

    At han satt når han tisset, (husker jeg).

    Og da måtte jeg nesten le, (husker jeg).

    For det ble som noe jente-aktig for meg da, (må jeg si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg mener også at jeg overhørte det.

    At Dörte snakka med noen andre student-damer, i lounge-en, en gang jeg var på do.

    Om lyden som kom, når jeg tisset, betydde at jeg hadde stor eller liten tiss.

    (Noe sånt).

    Så Dörte satt altså og lyttet og analyserte sånne ting, i lounge-en, ‘hele tida’, da.

    Iwo viste meg jo det en gang, at Dörte hadde hans madrass, på gulvet, på sitt rom.

    Så Dörte hadde ikke plass til å sitte, på rommet sitt, da.

    Så hu satt liksom alltid i lounge-en, da.

    (Unntatt når hu var på forelesninger og sånt, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Dörte en gang spurte meg, om jeg skulle ha litt kaffe.

    (En gang jeg var i lounge-en, vel).

    Og jeg hadde vel svart ja, da.

    (Siden Dörte ganske ofte kunne mase om sånt, vel).

    Og så sa plutselig Dörte det.

    (Etter en stund).

    At jeg liksom ikke fikk lov til å drikke kaffe mer, da.

    (Noe sånt).

    På grunn av et eller annet som jeg ikke forstod, da.

    Så Dörte kunne noen ganger oppføre seg litt merkelig, da.

    (Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Federica anbefalte meg forresten det.

    (En av de første dagene der, vel).

    At jeg ikke burde drikke vannet, (fra springen), der.

    Jeg prøvde å spørre hvorfor man ikke burde drikke det.

    Men da fikk jeg ikke noe klart svar, (husker jeg).

    Men jeg tror at til og med Federica brukte vann fra springen, når hu skulle koke vann, til kaffe, osv.

    (Hvis jeg ikke tar helt feil, da).

    Og Federica sa også det til meg.

    (En av de første dagene der, vel).

    At hvis jeg trengte kaffe, (eller noe sånt).

    Så kunne jeg bare ta fra hennes skap, da.

    (Noe sånt).

    Og det var kanskje fordi at hu hadde fått låne den ‘støpsel-converteren’, av meg.

    (Den første dagen hu var der, vel).

    Sånn at hu fikk ladet opp mobilen sin, og ringt hjem, da.

    (For å si fra om at flyturen gikk greit, (eller noe sånt), vel).

    Så det var vel hyggelig sagt liksom, av Federica.

    Men det var ikke sånn at jeg da begynte å spise av hennes mat, liksom.

    For dette var nok bare noe hu sa for å være høflig, (eller noe lignende).

    (Sånn som jeg forstod det, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og en gang, som jeg kom hjem fra Sunderland sentrum, og hadde gjort masse innkjøp, (av nye klær muligens, og jeg kjøpte også en liten ‘ghetto-blaster’, (eller hva man skal kalle det), som kunne spille mp3-cd-er, til leiligheten, (ble det til ihvertfall), den første tiden, i Sunderland).

    Så gikk jeg først inn på kjøkkenet/lounge-en, (som vanlig), da.

    (Siden jeg også hadde kjøpt mat, da.

    Som jeg skulle legge inn i kjøleskapet liksom, da).

    Og da, så gikk Federica, (som var i det lounge/kjøkken-rommet, da jeg dukket opp der), og gjemte seg, (må man vel si), inne på badet, (som var et rom som liksom var forbudt for guttene da, som jeg vel har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Og da skjønte jeg ikke hva det gikk av Federica, (husker jeg).

    (Og det skjønner jeg vel fortsatt ikke.

    For å være ærlig.

    For hu lukket ikke badedøra etter seg, (eller noe sånt).

    Hu bare stod inne på badet, da.

    Og det virka nesten som at hu gikk og gjemte seg der, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Grunnen til at jeg kjøpte en liten CD-spiller, (som også kunne spille mp3-cd-er da), til lounge-en, liksom.

    (Siden jeg jo hadde ganske mye penger, i Sunderland, i begynnelsen.

    For jeg hadde jo jobba på Rimi Langhus, hele sommeren).

    Istedet for å kjøpe en TV.

    (Som Brusk seinere kjøpte, til nabo-leiligheten.

    Da han fikk studielånet sitt, i november/desember, vel).

    Det var fordi at det hang sånne skriv, på veggen, (var det vel), i lounge-en.

    Om at man måtte ha britisk TV-lisens, for å ha TV der, da.

    Og jeg hadde vært en del i England, (på språkreiser og ferier), tidligere.

    Men jeg hadde aldri hatt engelsk TV-lisens liksom, da.

    Så det ble for mye stress, (med TV), liksom.

    For det var liksom som at universitetet nesten klikka, bare de hørte ordet ‘TV’, da.

    (Noe sånt).

    Siden de hadde hengt opp sånne ‘TV-lisens-skriv’ der, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det var vel for å prate om musikk, (tror jeg).

    At jeg kjøpte den CD-spilleren, da.

    For å liksom spille musikk-samlingen min, (som jeg hadde med meg, til Sunderland), for mine ‘flat-mates’, da.

    Og også for å høre på deres musikk, da.

    (For vi satt ganske mye i lounge-en, i tida før vi fikk kjøpt oss wifi-kort, og ordnet med internett-konto, på universitetets trådløse nettverk, da).

    Og den CD-spilleren, (som jeg kjøpte på Dixons vel),  den vel også billigere enn en TV, (hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 6 – Kapittel 49: Mer fra the Forge

    En gang, (etter at Nelufer og Katrin hadde flytta ut vel), så dukka Dörte opp på døra mi, i the Forge, (husker jeg).

    Og så fniste hu, og fortalte meg det, at hu hadde vært i kontakt med ei venninne, i Tyskland.

    (Noe sånt).

    Og hu venninna hadde sagt at en kar, (i Tyskland vel), hadde hatt ‘tent’, (altså telt), i boksershortsen, da.

    (Forklarte Dörte meg, da.

    Av en eller annen grunn).

    Dörte fløy liksom rundt og fniste, på grunn av denne hendelsen i Tyskland, da.

    Og Dörte forklarte at dette utrykket, (nemlig ‘telt’), betydde at en kar hadde ereksjon, (eller ‘morrabrød’), mens han gikk rundt i boksershorts, da.

    Sånn at ereksjonen fikk boksershortsen til å se ut som et telt, som liksom hadde den stive penisen som teltstang, da.

    (Noe sånt).

    Dette forklarte Dörte meg på sitt dårlige engelsk da, (må man vel si at hu hadde).

    (Et engelsk som hu ofte ispedde tyske ord, (husker jeg).

    Siden hu vel hadde et litt dårlig ordforråd, når det gjaldt det engelske språket, da.

    Noe sånt.

    Eller, det var mer sånn, at noen ganger, så glemte Dörte engelsken sin helt, og begynte å prate tysk til meg.

    Og da ville jeg som oftest forstå hva hu sa, da.

    (Men ikke alltid, da.

    For min tysk er veldig dårlig, da.

    Man kan vel bare kalle det et slags ferietysk, (eller noe sånt), vil jeg si).

    Men Dörte pratet ganske rolig, når hu prata tysk til meg, da.

    Så jeg forstod ganske ofte hva hu prøvde å forklare, (når hu liksom slo om til tysk), da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg må innrømme at jeg skjønte hva Dörte mente, når hu begynte å bable om ‘tent’, (altså ‘telt’), i bokser-shortsen, da.

    For da jeg var i Geværkompaniet.

    Så pleide jo noen av gutta, på laget, (lag 2), å fly rundt og nesten ‘fekte’, med morråbrødene sine, (i boksershortsene sine), om morgenene, da.

    (Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 3.

    Det var vel først og fremst Paulsen, som gjorde dette.

    Eller, han forsvarte ihvertfall denne ‘morrabrød-fremvisingen’, (husker jeg).

    (En gang som Bricen klagde på Paulsen, for å liksom fekte litt vel mye, med morrabrødet sitt, da.

    Noe sånt).

    For Paulsen mente at det at han hadde morrabrød, betydde at han var sunn og frisk da, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Men det var vel også sånn, at Bricen, og muligens også Schellum, også fløy rundt og viste fram disse morrabrødene sine, da.

    (Noe sånt).

    Mens jeg pleide å sitte under dyna, (på kanten av senga), til morrabrødet liksom hadde roet seg, om morgenene, da.

    Siden jeg var eldst da, blant annet.

    Så syntes jeg vel at det var mest sømmelig, kanskje.

    Noe sånt.

    (Og jeg var forresten ikke så moderne, at jeg hadde begynt å bruke boksershorts, allerede i 1992/93.

    Så jeg brukte bare vanlige underbukser da, (på den her tida), må jeg innrømme).

    Og vi bodde jo på åttemannsrom, så det ville jo vært rimelig perverst å runke, liksom.

    Paulsen hadde jo for eksempel ferska Grønning, i å runke, (husker jeg at Paulsen sa, en gang etter at Grønning hadde blitt overført til Heimevernet, vel).

    Så runking var liksom ikke lov der, da.

    (Noe sånt).

    Og det hadde ikke passa seg der heller, (synes jeg), siden det var så mange karer, på et rom, da.

    Så runking, det måtte man gjøre, når man var hjemme, i helgene, da.

    Og derfor fikk man ofte morrabrød, når man var i Geværkompaniet, da.

    Siden man fikk få orgasmer og sæd-utløsninger, (og sånt), til hverdags da, (for å si det sånn).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Brannalarmen gikk jo ‘hele tida’, på den tida, som jeg bodde, på the Forge.

    Og en gang, som jeg gikk ut av rommet mitt, (en kveld, må det vel ha vært), for å liksom rømme, ut i hageområdet der, da.

    (Siden det var der vi liksom skulle møte, når brannalarmen gikk, da.

    Skjønte jeg etterhvert, ihvertfall).

    Så så jeg Javier, (husker jeg), når jeg gikk ut av døra.

    Og han kom ut av Federica sitt rom da, (husker jeg).

    Og da syntes jeg at situasjonen ble litt pinlig, (husker jeg).

    Siden disse to liksom ikke offisielt var et par, da.

    Så da gikk jeg bare inn på rommet mitt igjen, (husker jeg).

    (Og håpet at Javier og Federica ikke så meg, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 45: Mer fra the Forge

    Det var også sånn.

    At når Iwo og Dörte oppholdt seg, i lounge-en.

    Og jeg gikk inn der, for å lage noe mat, (på kjøkkenet som liksom var i samme rom), da.

    At Iwo noen ganger ville si til Dörte, at: ‘Are you frisky?’.

    Noe som visstnok betydde: ‘Er du kåt?’, da.

    (Noe sånt).

    Og da ville Dörte alltid svare ‘yeah’, (eller noe sånt), da.

    Så det å bo sammen med mange tyskere, det kan være litt spesielt, da.

    (For å si det mildt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker at Brusk var inne på rommet mitt, (av en eller annen grunn).

    Og da så han noen bøker, som jeg hadde tatt med meg, til Sunderland, (fra Norge).

    (Siden jeg pleide å lese på senga, for å få sove, da).

    Og det var en litt rar bok, om London, av Tor Åge Bringsværd, vel.

    Og også en bok av den franske forfatteren Houellebecq, (husker jeg).

    Jeg hadde lest en bok av Houellebecq før, og det var ganske rå saker, da.

    (Han er en samfunnskritiker, må man vel si).

    Men jeg lot likevel Brusk låne den boka, da.

    (Siden han vel spurte, eller noe sånt.

    Og jeg fikk vel aldri den boka tilbake, tror jeg.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Brusk begynte også å dra meg med, på noen religiøse møter, som han og Nelufer begynte å ha, i ‘vår’ leilighet, (husker jeg).

    Enda jeg jo ikke er religiøs.

    Så hvorfor Brusk absolutt ville ha meg med, på disse møtene, det vet jeg ikke.

    Men han kom på døra mi, (når disse møtene skulle være), da.

    Så det var vanskelig å slippe unna da, (for å si det sånn).

    Så det var ofte kronglete, å bo sammen med så mange utvekslingsstudenter, på the Forge, (vil jeg si).

    Men universitetet nektet meg jo å ha min egen leilighet der.

    (Av en eller annen grunn).

    Selv om jeg husker at de sendte meg en slags brosjyre, (i samme konvolutt, som noen skjemaer osv. vel), om at det fantes sånne leiligheter, da.

    (Sommeren før jeg flyttet, til Sunderland).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var litt rart for meg, å liksom være med på møter om religion, med to musilimer, (nemlig Nelufer og Brusk), da.

    Men det var ikke bare islam som var temaet, på disse møtene, da.

    Og jeg var vel egentlig ikke så veldig glad i islam, (etter 11. september, osv).

    Men jeg turte ikke å være for uhøflig, da.

    Men når Nelufer begynte å si.

    (På et av disse møtene, som vi hadde to eller tre av, vel).

    At nå hadde vi diskutert islam så mye.

    Hva med andre religioner som buddhisme og hinduisme.

    Så svarte jeg det, at dette var veldig fredelige og tolerante religioner, da.

    (Noe sånt,

    Liksom i motsetning til islam, da).

    Og da ble kanskje Nelufer og Brusk litt sure.

    Det er mulig.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 38: Og enda mer fra jula 2004

    Den første kvelden, (var det vel), som Pia og dem var på besøk, (hos meg/oss), på the Forge.

    Så satt vi i lounge-en, og spilte kort, (var det vel), sammen med Iwo, (mener jeg å huske).

    (Mens vi drakk, da).

    Og jeg mener å huske det, at Iwo og Pia, begynte å flørte litt, (i fylla), da.

    Og da signaliserte jeg det, til søstera mi, (mener jeg å huske), at det ikke var så populært, da.

    For Iwo var jo i et slags mystisk forhold, til hu Dörte, (som han ikke ville være klar om forholdet sitt til), da.

    Og Iwo, han ville ikke hjelpe meg,  hvis jeg lurte på noe, om Federica, (mener jeg å huske).

    (For Iwo syntes at jeg var for gammel for Federica, mener jeg at jeg overhørte, at Iwo og noen andre studenter prata om, en gang.

    Noe sånt).

    Så da kan man vel også si det da, at Pia var for gammel, for Iwo.

    (Noe sånt).

    Ihvertfall så begynte jeg å prøve å få Pia, til å ikke ha sex med Iwo, (i fylla da), husker jeg.

    Og jeg tror at Pia hørte på meg.

    Hu omtalte Iwo seinere, (denne jula), som en ‘besserwisser’, (husker jeg).

    Men før Pia flytta til Oslo, ( på begynnelsen av 90-tallet).

    Så hadde hu jo liksom sex, med ‘alle mulige’, (inkludert den mest ‘goofy’-e karen, i Svelvik), som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 2.

    Så jeg syntes at det hadde blitt litt rart da, hvis Pia og Iwo skulle hatt sex.

    Av en eller annen grunn.

    Men jeg var kanskje litt full, da.

    (Og jeg var sliten, siden jeg ikke hadde fått en pose, til å bære den nevnte Stella-ølen, (som jeg skrev om i det forrige kapittelet), i).

    Og jeg følte meg kanskje litt mislykka, iforhold til Iwo, da.

    Siden han jo hadde en sex-partner-dame, (nemlig Dörte), i leiligheten, (til vanlig, ihvertfall).

    (Noe jeg selv ikke hadde, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Siv spurte meg også.

    En av de første dagene, etter at Pia og dem hadde dukka opp, i Sunderland, da.

    Om ikke tyskerne ble irriterte, siden vi norske, liksom ‘okkuperte’ stua, da.

    Men da svarte jeg bare det, at tyskerne var så ‘vant til å okkupere’, da.

    (Noe sånt).

    Og det var ikke bare fordi, at Tyskland hadde okkupert Norge, under andre verdenskrig.

    Men Dörte, (som var hjemme i juleferien), hun satt jo ‘alltid’ i lounge-en, da.

    Og jeg hadde vel spurt Iwo, om det var greit, at Pia og Siv spiste, i ‘vår’ leilighet.

    (Noe sånt).

    Så da måtte det vel være greit, at vi satt i lounge-en og, (skulle man vel tro).

    Julian, (fra nabo-leiligheten), han pleide jo å sitte en del, i ‘vår’ lounge.

    Så da kunne vel Pia og Siv også sitte, i vår lounge, tenkte vel kanskje jeg, da.

    Siden de jo også, (som Julian), liksom bodde, i nabo-leiligheten, da.

    (Og dette er jo en del år siden nå.

    Så jeg husker ikke helt nøyaktig hvordan jeg tenkte rundt dette da.

    Men jeg husker ihvertfall at disse temaene ble tatt opp, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På julaften, (var det vel), så viste jeg Pia  og dem, hvor Tesco i the Bridges-senteret lå da, (husker jeg).

    (For Pia og Siv, de var ikke så veldig fornøyde, med å handle, på Aldi, da.

    Av en eller annen grunn).

    Og da ‘babla’ betjeningen, på Tesco, noe om ‘the lasses’ osv., (husker jeg).

    (Noe som betydde ‘jentene’, vel).

    Så de syntes visst at det var artig, at en utlending, hadde med seg mange ‘raringer’, i butikken, da.

    (Noe sånt).

    Jeg husker også at Siv fant en pose, i frukta, på Tesco.

    (En grønnsakpose, som jeg ikke hadde sett maken til, i Norge.

    Enda jeg hadde jobba med frukt blant annet, i mange år, i Rimi).

    Og dette var en pose, med jule-grønnsaker, da.

    Og det var en halv kålrot og også noen gulerøtter vel, som lå oppi den samme ferdigpakkede posen, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også et nesten utrolig øl-tilbud, på Tesco, denne jula, (husker jeg).

    Og det var en eske, med enten 20 eller 24 bokser Carlsberg, (i 0.44 liters bokser, eller noe sånt, vel), til ti pund, (eller cirka hundre kroner), da.

    Og vi kjøpte med en sånn eske, da.

    (For Pia og Siv, de var noen skikkelige ‘øl-hunder’, til damer å være, da.

    De drakk nesten øl som om de var noen kar-folk, (må man vel nesten si)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    I kassa, så kunne man merke det, at Siv var fra Norge, (husker jeg).

    For hu begynte ikke å pakke varene, ned i poser, med en gang.

    (Sånn som folk i England, pleier å gjøre, da.

    For i England, så forter folk seg skikkelig, i kassa da, må man vel si.

    Noe sånt).

    Og det husker jeg at jeg reagerte på.

    (For jeg allerede bodd i en del måneder, i England, da.

    Og hadde handla mat, i engelske matbutikker, cirka hver dag, liksom).

    Men i Norge, så har de jo to båser liksom, (som de dytter varene oppi), i kassene.

    Mens i England, så bruker de vanligvis bare en bås, da.

    (Av en eller annen grunn).

    Så det er skikkelig stressende liksom, å handle mat, i England, (i forhold til i Norge da), synes jeg.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg var ikke vant til å bære sånne store esker, med øl.

    (Og jeg var kanskje litt sliten i armene, fra å ikke ha fått bærepose, dagen før.

    Da jeg kjøpte en cirka halvparten så stod øl-eske, i den off licence-butikken, i Millfield).

    Så jeg åpnet den esken med Carlsberg-øl, (inne på Tesco), da.

    (Etter at vi hadde betalt for matvarene).

    Og fordelte så øl-boksene, oppi flere bæreposer, da.

    (For jeg var litt redd for det, at det skulle gå hull, i bæreposen, (hvis jeg ikke gjorde dette), da.

    (Siden den øl-esken vel hadde ganske skarpe kanter, osv).

    Noe som jo hadde skjedd, en gang, på midten av 70-tallet.

    Da jeg handla mat, for mora mi, i Mellomhagen.

    Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg fikk med Pia og dem, på å gå ut den utgangen, fra det store Bridges-senteret, hvor Debenhams lå, (husker jeg).

    For Leyla, hu hadde prata om det, (dagen før), at hu ville dra til Debenhams, (som er en kjede, av store klesbutikker, med ganske snobbete klær, må man vel si), for å si opp ekstra-jobben sin der, (husker jeg).

    Og da vi gikk ut av the Bridges.

    Så så vi Leyla, som stod og tenkte på om hu skulle si opp, (eller noe sånt), da.

    Og da hu så oss, så ble hu med oss tilbake, til the Forge, da.

    (Vi gikk til den Metro-stasjonen som heter Park Lane, vel.

    Og så tok vi Metro-toget, til Millfield, da.

    Og vi må vel da, (mens vi ‘trava’ gjennom sentrum av Sunderland), ha sett ut som en slags spesiell Benetton-reklame, (eller noe sånt), tror jeg.

    Siden følget vårt bestod av tre hvite folk, da.

    (Nemlig Pia, Siv og meg).

    Og også tre fargede folk, da.

    (Nemlig Leyla, Daniel og Dennis).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.