PS.
Men ‘n Arnt ble visst født på Dørumsgaard, eller Dørremsgaard, eller hva det står:
PS 2.
Men jeg synes det står at mora heter ‘Marit’, da han ble konfirmert.
Hm.
For hu het ‘Gjertrud’, da han ble døpt.
Men men.
Pytt pytt.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Da var nok han første Arnt feil.
Jeg får se om jeg finner han andre Arnt, når han ble født da, vi får se.
PS.
Den første kirkeboka jeg fant hun tippoldemora mi, Karen Pedersen Fladeby i, var visst noe med vaksinering.
Men hun var også døpt.
Og klokkeren og presten hadde hver sin bok.
Så kan vi se hvordan de skriver.
Det her er klokkeren:
Og det her er fra ‘ministralboka’, (jeg regner med at det betyr at det er presten sin bok):
Legg merke til at presten skriver ikke Christensen, men Xtensen, eller noe.
Det har jeg lest at de også gjorde for Christiana, i Norge, i gamle dager, at de skrev Xiania, eller noe.
Så det var litt artig.
Men men.
Og kona het visst Helene Eriksdatter, eller Erichsdatter, kanskje klokkeren skrev?
Jeg går for Eriksdatter jeg, siden jeg heter Erik.
Det får man håpe at er i orden.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
Bauten, som er plassert i krysset Øvre Rælingsveg/Asbjørn Dørumsgardsveg, viser et relieff av en markant person i bygda.
Asbjørn Dørumsgard (1887 – 1968) var en mangeårig ordfører, først i Fet og Rælingen, dernest i Rælingen etter kommuneskillet i 1929.
Han var dessuten en habil lyriker og ga ut flere diktsamlinger. Han har også skrevet tekst og tone til Fedrejord – Rælingssangen.
Asbjørn Dørumsgard ble født 28.02.1887 i Rælingen, hvor hans trønderske far var lærer og kirkesanger. Moren, Karen F. Fladeby, var fra Enebakk.
Asbjørn vokste opp som nest yngst av 8 søsken i skolestua Åmot på Nygard. Som 18-åring gikk han på teknisk skole, men syntes ikke det yrket passet ham. En tid var han elev ved Elverum lærerskole. Der ble han alvorlig syk og måtte reise hjem.
Han ble altså ikke tekniker, heller ikke lærer. Men skrive var det han ville, og journalist ble han.
Den unge journalisten hadde en lyrisk åre, og allerede som 23-åring fikk han utgitt den første lille diktboka ”Under plogen”. I alt kom det 15 diktsamlinger. Den siste, ”Skytilen går”, kom ut høsten 1966 i anledning hans 80-årsdag den 28. febr. 1967, og er en samling av hans beste dikt. De første gangene brukte han riksmål og nynorsk, men det var først da han gikk over til romeriksmål at hans vakreste dikt ble skapt. Det var hovedsakelig fra romeriksnaturen og folket her han hentet stoffet, men han oversatte også en del fra utenlandske diktere.
Asbjørn Dørumsgard hadde sterke politiske og sosiale interesser. Den unge journalisten fikk redaktørjobben i Akershus Social-Demokrat allerede som 20-åring. I 1921 startet han sin egen avis Lillestrømposten som eksisterte i 10 år til den gikk sammen med Akershus Arbeiderblad.Han var ordfører i til sammen 18 år, først i Fet og Rælingen, som 26-åring landets yngste. Da Fet og Rælingen ble skilt i 1929 ble han ordfører i Rælingen.
Han var redaktør for den første Rælingen bygdebok som kom ut i 1955. Der kan en lese om alle de komiteer, nemnder og råd han var medlem av. I tillegg var han redaktør for flere årbøker, bl.a. for Romerike Historielag og andre organisasjoner. Fordi han ønsket å kalles bonde, drev han det lille gårdsbruket Nygard, hvor han var bosatt til sin død i 1968. Han var en meget sammensatt personlighet, dyktig, stridbar og skarp som politiker og med stor lokalhistorisk og kulturhistorisk viten som er nedtegnet i de nevnte bøker og skrifter om de emnene, og med en dyp respekt og varhet for naturen som kommer frem i hans lyrikk.
(Tekst av Bodil Dørumsgard)
PS.
Nå fant jeg mora til bestefar Johannes, dvs. Helga Dørumsgaard, i kirkeboka, for Rælingen.
Og her kan man ihvertfall tyde det, at mora hennes het Karen, (det samme som for han Asbjørn), og faren het Arnt Oluf Dørumsgaard, og var gårdbruker, mener jeg det kan se ut som at det står:
PS 2.
Jeg må vel gi ære til klokkeren, ute i Rælingen der, på 1880-tallet, at han skrev kanskje enda penere enn presten, eller hvem han andre skriver’n var.
Bare fleiper.
Her kan man tyde, synes jeg, at faren var kirkesanger og at mora ikke het akkurat det som det stod under Asbjørn Dørumsgard-artikkelen skrevet av en Berit eller Bodil Dørumsgard, var det vel.
Men men.
Her er mer om dette:
PS 3.
Faren til Asbjørn og Helga Dørumsgaard, het visst Arnt _Olsen_ Dørumsgaard.
Og han var visst også fra Trøndelag.
Og farfaren til Johannes, fra Trøndelag, het Johannes _Olsen_ Ribsskog.
Det behøver vel kanskje ikke å bety noe.
Annet enn at begge fedrene deres het Ole kanskje.
Det her kan jeg vel eventuelt slektforske mer om seinere.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 4.
Og vi husker det, at hu ‘jing og jang’-dama, som voldtok meg, i studenthybelen min, på Abildsø, (som jeg har anmeldt), i 1990, hu het Siri Rognli _Olsen_, og var også fra Trøndelag, (Ranheim).
Så her er det kanskje noe ‘Olsenbanden’-lurings.
Vi får se.
Dørumsgaard og Dørumsgaard
Mellomkrigstiden var en spennende politisk brytningstid. Da redaktør Asbjørn Dørumsgaard ble ordfører i 1914 var han den første ordfører fra Det norske Arbeiderparti. Han satt som ordfører i Fet kommune fram til 1929 da delingen var et faktum og han ble etter hva jeg har forstått ordfører i Rælingen og siden partieier for sin egen bygdeliste. Etter delingen ble lærer Frithjof Dørumsgaard ordfører i Fet, også han fra DNA. Dokumentene og de enstemmige vedtakene tyder på sterk vilje for å skille ut Rælingen som eget herred. At en ny Dørumsgaard styrte videre i Fet tyder på at både slektskap og vennskap var godt og bidro til at den lokale støtten for delingen var tilstede. Faktisk finnes det i særutskriftene fra delingssaken ikke noe motstand fra Fet mot utskillelsen – kun fra Rælingens egne.
http://www.viking.no/fet/kommunen/da_fet_og_raelingen_ble_delt.htm
PS.
Og begge disse søsknene, Helga og Asbjørn Dørumsgaard, de hadde visst drevet en god del, med å skrive dikt osv.
Og det var visst sånn, mente min mormor, Ingeborg Ribsskog, husker jeg hun sa, for ikke så mange år siden, at noe av det som Johannes sin mor skrev, Helga Ribsskog f. Dørumsgaard, det var det visst broren som fikk æren for.
Dem skilte visst ikke så nøye på det, sa bestemor Ingeborg, om det var broren eller søstra som hadde skrevet det og det.
Dem bare utga det liksom.
Mener jeg ganske bestemt å huske at bestemor Ingeborg nevnte.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Grunnen til at jeg husker det her, er at bestemor Ingeborg sa det, at hun Helga Dørumsgaard, hadde skrevet et dikt, om mannen sin, (dvs. han Johan Ribsskog, han som var den ‘dårlige’ tvillingen), som lengtet tilbake til Trøndelag.
Et dikt som visstnok hadde vært trykket i en del ukeblader, og var ganske kjent osv., sa bestemor Ingeborg.
Og det diktet har jeg prøvd å finne på nettet, men jeg har ikke klart å finne det.
Men men.
Vi får se hva som skjer.
http://www.finn.no/finn/realestate/object?finnkode=17714231
PS.
Familien min har aldri tatt meg med til Ribsskog i Flatanger og vist meg hvordan det var der.
Oldefaren min, flytta ned til Skedsmo, og ble far til min morfar der, Johannes Ribsskog.
Så de følte seg nok mer som Skedsmo-folk kanskje, enn som trøndere.
(Selv om at familien min aldri tok meg med til Skedsmo heller.
Morfaren min, Johannes Ribsskog, bodde på Hurumlandet og i Nevlunghavn, den tida vi levde samtidig, fra 1970 til han døde i Spania, midt på 80-tallet vel).
Fordi mora til Johannes var fra den kjente Dørumsgaard-slekten, fra Romerike.
Men faren til Johannes lengta visst tilbake til Trøndelag.
De var visst i indremisjonen, men de hadde møtt hverandre på lærerhøgskolen vel.
Og det var visst såvidt at faren til Johannes hadde fått lov å dra på lærerhøgskolen, av mora si, som kanskje var hu som var i indremisjonen.
Det var noe sånn som bestemor Ingeborg, (som døde i sommer), fortalte meg på telefon ifjor.
Men det er klart, at hvis jeg hadde vært millionær f.eks., så hadde jeg selvfølgelig kjørt opp en tur, minst, til Ribsskog i Flatanger, for å se hvordan det så ut der.
Så sånn er det.
Bare noe jeg kom på, for en svenske dukka opp på en YouTube-video, som jeg lasta opp, av morfaren min Johannes.
(Og svensken sa han het Ribsskog han og).
Så da tenkte jeg mer på det her.
Så sånn var det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Jeg har forresten leste det, at Ribsskog, kommer fra ‘Ress-skog’.
Og at et ‘Ress’, eller ‘Res’, heter det kanskje, er et landområdet, hvor det er vanlig å dra båten over.
Hvis det er lang vei å ro rundt.
Og det synes jeg man nesten kan se på kartet ovenfor, at der har det nok vært et område, hvor folk heller dro båten over land, i gamle dager, enn at de rodde den lange veien rundt.
Jeg skal se om jeg kan få forklart dette.
Vi får se.
PS 4.
Her kan man se det, at jeg har prøvd å merke av, på kartet, et sted hvor det nok har vært et sånt ‘ress’ da, et sted hvor folk i gamle dager, (kanskje i vikingetiden osv.), dro båten over land:
Også har det vært en skog, like ved det ‘resset’ da, så har den skogen blitt kalt Resskog da, (hvis jeg forstod det riktig).
Så har kanskje det blir ‘forpenet’, eller hva man skal kalle det, under dansketida, eller noe, til Ribsskog.
Uten at jeg vet nøyaktig hvorfor det stedsnavnet ble forrandra.
Men jeg mener å ha lest det her på nettet en gang, mens jeg vel fortsatt bodde i Norge, tror jeg.
Altså før 2005.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Nå ringte jeg fetteren min Tommy, som jobber i If forsikring i Fredrikstad.
Han visste ikke det, at hun Dørumsgaard-dama fra Svelvik, som er på Facebook-sida til kona hans, er i slekta til mora mi.
Så sånn var det.
Han ville ikke svare på det, om det var sant, at han hadde hivi katta til Christell ned fra terrassen til Haldis, på 80-tallet.
Men men.
Det var så lenge sida, og det huska han ikke, mente han.
(Men jeg mente, at det er vel sånn man husker, selv om det var lenge sia, om man heiv en katte ned fra en terrasse, når man var guttunge).
Jeg forklarte det, at jeg hadde anmeldt faren min for telefonsjikane, og at søstra mi ikke ville være venn med meg på Facebook, og at Christell ikke ville prate om gamle dager.
Han sa at dem solgte ganske mye forsikring.
Jeg fortalte at jeg hadde hatt et par jobber, her i England, og at jeg hadde fått graden min i informasjonsteknologi nå, fra HiO, så nå ble det nok bedre jobber her.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
Nå skriver jeg mye fint om bestefar Johannes, om at jeg fikk Apache-sykkel og fotball av han, under oppveksten i Larvik.
Og vi har sett at Johannes var en del på radio, (og også i aviser), på 40-tallet og frem til slutten av 70-tallet.
Men nå flyttet jo jeg til faren min, i 1979, som niåring, men jeg får ta med litt av hva andre har sagt til meg seinere, om Johannes, siden jeg ikke hadde så mye med han å gjøre, etter 1979.
Sønnen hans, Martin, sa i 2005, at Johannes var en ‘jævel’, han hadde sagt til Martin, at hvis han gjorde noen av tenåringsjentene i Sætre gravide, så ville han drepe seg.
Så da lagde vel dette problemer og ødela for Martin, hva nå han hadde på gang, da sikkert.
Min farfar, Øivind Olsen, han sa, da jeg flytta til Berger, i 1979, at han ikke kunne gå god for morfaren min.
For han morfaren min, han var sånn, at han kunne fremme et forslag, i kommunestyremøtet, i Sætre da, (som antagelig farfaren min hadde lest om i avisa, eller noe), og så kunne morfaren min stemme mot det forslaget, under avstemninga, seinere da.
Sa farfaren min da.
Og hvis jeg skulle gjette på hvem som hadde mest bakkekontakt, av morfaren min og farfaren min, så tror jeg at jeg må si farfaren min.
For Johannes kunne være ganske spesiell, han var nok ikke så flink med mennesker.
Jeg husker fra 70-tallet, da jeg var guttunge, at Johannes kunne være veldig fjern.
Og noe sånt mener jeg også at bestemor Ingeborg har sagt.
Den siste gangen jeg husker, at jeg prata ordentlig, med morfaren min, det var en gang de hadde bedt meg å ta bussen ut til Nevlunghavn.
Da ville morfaren min prate med meg, i peisestua.
Og ikke i TV-stua.
Så da var jeg kanskje ikke i familien hans lenger da, det er mulig.
At han hadde en finger med i spillet, i forbindelse med det, at jeg måtte flytte til faren min, osv.
Så spurte jeg om hva han syntes om avisa til Frode Kølner og meg da.
Og den likte han ikke.
(Jeg var litt dum, og skulle være morsom da).
For det eneste som stod i den avisa, det var Frode, som hadde laget en annonse, ‘pent brukte underbukser med fartsstriper selges billig’.
Det kunne vi ikke ha med, sa Johannes, for det var usømmelig, var vel kanskje ordet han brukte.
Han forklarte at han mente at noen kunne bli støtt av det da, så derfor burde vi ikke ha med om sånt.
Så sånn var det.
Da pratet jeg og morfaren min, om alt og ingenting da, i en del minutter.
Det var liksom som at jeg var en gjest der.
Og bestemor Ingeborg holdt seg litt i bakgrunnen.
Det var egentlig bedre å sitte i peisestua, (som var i samme etasje, som de andre stuene, det var et stort hus), å prate, enn i TV-stua, for der var bestefar Johannes noen ganger veldig fjern, vil jeg si.
Mens da vi prata i peisestua der, altså i den stua hvor både inngangsdøra og hagedøra var like ved, så virka han bedre, synes jeg.
Selv om jeg nok hadde litt distanse til han da, siden han noen ganger kunne være spesiell, og enten tulle veldig mye, eller være veldig fjern og i sin egen verden da.
Så sånn er det.
Noe sånt.
Så bestefar Johannes, var veldig gammeldags og litt stiv i formen.
Men om han hadde helt bakkekontakten, det vet jeg ikke helt.
Han var kanskje som en slags idrettsnerd?
Jeg får tenkte litt mer på det her.
Mora til Johannes, var visst ikke bra.
(Det var ei som var fra Dørumsgaard-slekten).
Hun var veldig deprimert og nostalgisk, og hva heter det.
Melankolsk og tungsinn, er vel kanskje ordene.
Noe sånt.
Så hu var visst ikke noe flink til å oppdra unger da, så Johannes led kanskje under og av oppveksten sin.
Da Ingeborg fødte Ellen, var det vel, så skulle mora til Johannes passe på Karen da, mora mi.
Fortalte Ingeborg en gang.
Men da de kom tilbake, med Ellen, så var visst hele kjøkkenet, i Nittedal vel, fylt med uvaskede gryter osv.
Så sånn var det.
Så det er mye rart.
Men det blir spennende å høre, hva Johannes prater om i de kåseriene osv., hvis det er mulig å få tak i de.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
