johncons

Stikkord: Drammen

  • Mer om grunnen til at jeg gikk på skole i Drammen, det siste året på videregående. (Fra DT/BB 7. februar 1991)

    mer om samarbeidsavtale

    https://www.nb.no/items/6327add4fe16c5ac2af1eba503b76b81?page=7&searchText=”skoleplasser%20i%20buskerud”&subSite=

    PS.

    Jeg var sikker på, at den samarbeidsavtalen, (som jeg har kalt den tidligere på bloggen), også gjaldt, for folk, fra Sande kommune.

    Det var nemlig ei i klassen min, fra Sande, (Kristin Sola), som ga meg søknadsskjemaet.

    (Dette var mens jeg gikk det andre året, (økonomi-linje-året), på handel og kontor.

    På Sande videregående).

    Og da jeg spurte henne, om hvorfor hu ikke skulle søke selv, (siden at hu hadde henta det skjemaet, på et eller annet kontor, på Sande videregående, noen uker/måneder tidligere).

    Så svarte hu, at det var fordi, at hu ikke hadde, gode nok karakterer, til å få seg, en skoleplass, i Drammen.

    (Noe sånt).

    Hu sa ikke, at grunnen var, at denne avtalen ikke gjaldt for Sande-folk.

    (For å si det sånn).

    Og min CC Storkjøp-kollega Arnt Lund, (som jeg kjøpte noen brukte skolebøker av, borte på CC Brakerøya, (i Drammen), en av de første skoledagene).

    Han bodde visst i Sande.

    (Ifølge mine klassekamerater på Svelvik ungdomsskole.

    For Arnt sin lillebror Ronald gikk i samme klasse som meg, på ungdomsskolen.

    Så at Lund-familien flytta, (fordi at faren dems gikk konkurs), det var noen ganger tema, i friminuttene, (et av årene på Svelvik ungdomsskole).

    Husker jeg).

    Så jeg trodde at denne avtalen var, mellom Nordre Vestfold og Drammen/Buskerud.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Grunnen til at jeg også søkte, på skoleplass, i Drammen.

    Det var fordi at Sande videregående, (som lå nærmest Berger).

    Der hadde de ikke datalinje.

    Og et år til, med markedsføring, (med han lærer ‘Case’), det ville muligens blitt litt for mye av det gode, (tenkte jeg).

    (Blant annet etter en episode, hvor ‘Case’ ville prate med meg, utafor klasserommet.

    Fordi at han mente at jeg mobba han, var det vel.

    Noe sånt.

    Og ‘Case’ tagg om at jeg måtte slutte å komme med morsomme kommentarer i timen, var det vel.

    Noe sånt.

    Og jeg hadde jo hatt data/programmering, som hobby, under oppveksten.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her forklares det på en annen måte:

    her forklares det på en annen måte

    https://johncons-blogg.net/2020/01/na-har-jeg-funnet-ut-mer-om-den.html

    PS 4.

    Kristin Sola heter nå Kristin Sola Steen, (fra Drammens Tidende 29. juni 2005):

    heter nå kristin sola steen

    https://www.nb.no/items/0510fb912be67aaecf3f61b1997f61a0?page=5&searchText=”kristin%20sola”&subSite=

  • CC Storkjøp, (hvor jeg jobba fra høsten 1988 til høsten 1989), hadde som konsept, at kundene kunne kjøpe store pakninger, (som de eventuelt kunne spleise på, sammen med bekjente). Fra DT/BB 22. november 1976

    kunder kan dele forpakningene

    Det var ikke storhusholdning-forpakninger, som CC Storkjøp solgte.

    Men de solgte økonomi-pakninger, da.

    (For å si det sånn).

    Og på 70-tallet, så var kanskje dette mye mat, for folk.

    Men på 80-tallet, (og seinere), så tror jeg, at folk bare la disse økonomipakningene i fryseren, (istedet for å spleise på de med naboen).

    (Og folk fikk også større frysere hjemme.

    Jeg husker at min farmor Ågot, hadde en stor fryser, (inne på kontoret til vårt slektsfabrikk Strømm Trevare), allerede på slutten av 70-tallet.

    For å si det sånn).

    Det var sånne varer som Pizza Grandiosa og to liter Hennig Olsen-is, som vi solgte, (husker jeg).

    (Hennig Olsen-isen pleide vi vel å selge, til 14.90, per boks.

    Noe som var mye billigere enn iskremen til Oddmund Larsen på Sand.

    For å si det sånn).

    Og hele hermetikk-bokser, (men ikke så ofte halve hermetikk-bokser), med varer som trøndersodd, (til 15-20 kroner boksen), og muligens også Spagetti Ala Capri.

    (Noe sånt).

    Og 250-300 grams pakninger med potetgull/potetløv.

    (Muligens av merket Sundnes eller Polly, eller noe lignende).

    Men ikke de små pakningene, på 100-150 gram.

    (For å si det sånn).

    Og av brød, så hadde vi vel bare Sunnhetsbrød.

    (Siden at de veide litt mer, enn de andre brødene.

    For å si det sånn).

    Og vi hadde vel også store pakninger, med Smili vaskepulver, (eller om det var et annet billig-merke), som jeg pleide å få gratis, hvis det var brekkasje, (husker jeg), noe min lillesøster Pia, ble glad for, for hu hadde flytta opp til meg, (der hvor jeg pleide å bo aleine), dette skoleåret.

    (Dette var kanskje et hint om, at jeg måtte vaske arbeidstøyet.

    Noe sånt).

    Og to-pakninger med tørkeruller, til 6-7 kroner.

    (Hvis ikke det var på Rimi.

    Og at CC Storkjøp hadde billige fire-pakninger.

    Hm).

    Og ti kilos-pakninger med sukker.

    (Det hendte at hjemmebrennere kunne kjøpe opptil 100 kilo sukker av gangen.

    Hvis jeg ikke husker helt feil).

    Og store plater med Freia sjokolade.

    (Blant annet).

    Men det ‘spleise-konseptet’ funka kanskje best på 70-tallet.

    (Før folk begynte å trene mye på treningsstudio osv., og derfor trengte mer mat.

    Da ble ikke disse matvarene noe å spleise på, vil jeg si, (kanskje bortsett fra Nidar sin Spesial-sjokolade, som vi solgte, i cirka 300 grams forpakninger, et sjokolade-slag, som var ganske mektig, vil jeg si).
    (En vare som min stemor Haldis, pleide å by på, nede i Havnehagen, på den tida hu jobba på CC Elektro)).
    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    CC Storkjøp hadde også en storebror, (eller om man skal si lillebror, siden at de solgte mindre forpakninger), som het CC Matsenter.

    Og som jeg har blogga om tidligere.

    Så var CC Matsenter ofte sure, på CC Storkjøp.

    For CC Matsenter fikk ikke lov, å ha tilbud, på store forpakninger.

    (De/vi skulle konkurrere, mot AKA, Sparland, Go’ Mat/Strømsø Supermarked og OBS!, osv.

    Var det vel).

    Da klagde vår butikksjef Karin Hansen, på senter/leder-møtene, (husker jeg).

    For vår butikk, hadde liksom monopol, på store forpakninger, (siden at det var del av konseptet), på CC Brakerøya, da.

    (For å si det sånn).

    Men begge matbutikkene på CC Brakerøya, (CC Storkjøp og CC Matsenter), hadde samme eier, (nemlig Staff Gruppen).

    Så dette var ‘bare’ noe intern krangling, i Staff Gruppen, da.

    (For å si det sånn).

    Som vi ansatte kanskje hørte bruddstykker av, (når våre ledere ikke klarte å holde kjeften sin, for å si det sånn).

    Ellers så var det sånn, at vi, (etter at jeg hadde jobba der noen måneder), skulle ha spisepausene våre, inne på CC Matsenter sitt spiserom.

    Og vi hadde også samme julebord, (på Rica Tjøme, het det vel), som CC Matsenter.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Så da jeg flytta, til Uelands gate, (for å studere på NHI), høsten 1989.

    Så ble jeg litt sur, over de høye prisene, på Ila/Kiellands Plass.

    Det var ikke en eneste budsjett-butikk, i en mils omkrets, (på den tida), såvidt meg bekjent.

    (For å kanskje overdrive litt.

    Men likevel).

    Jeg begynte etterhvert, (etter at jeg flytta til Abildsø, i begynnelsen av september 1989), å handle, på Oluf Lorentzen, på Oslo City.

    Der hadde fast lavpris på Pepsi blant annet, (husker jeg).

    Men ingen butikker i Oslo, hadde like lave priser, som CC Storkjøp.

    (Vil jeg si).

    Selv om Rimi og Rema også var billige butikker, på den tida.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Det står øverst i bloggposten, at CC Storkjøp, hadde 300 varelinjer, i 1976.

    Men det kan ha vært sånn, at det var litt, som med Rimi og Rema.

    Nemlig at det kom inn fler og fler varer, hvert år.

    Så da jeg jobba der, (på slutten av 80-tallet), så hadde vi kanskje noe sånt som 500-600 varelinjer, da.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Det var ihvertfall sånn, at det ikke var nok PLU-koder, på kassene, (husker jeg).

    Sånn at vi kassafolka måtte huske mange priser, i huet, (når det gjaldt varer som stod på pall/halvpaller).

    (Og det var vel muligens også sånn, at vi skulle skrive huskelapper.

    Noe sånt).

    Og når prisene gikk opp, (for de gikk vel som regel opp, på den tida), så var det ikke så lett alltid, for oss som jobba deltid, å få med seg det, (husker jeg).

    Så det var mye vanskeligere, å slå riktig, på den tida, enn i våre dager, (vil jeg si).

    Og hvis man slo en krone for mye, på en vare.

    Så skulle man slå en krone mindre, på en av de neste varene.

    (Var det vel).

    Og hvis det skjedde, så kan det jo ha vært sånn, at kundene ikke skjønte så mye, av handlelappen.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Facebook

    madelen fjelldalen olsen facebook 10

    PS.

    Her er mer om dette:

    madelen fjelldalen olsen facebook 11

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    madelen fjelldalen olsen facebook 12

    PS 3.

    Og enda mer om dette:

    madelen fjelldalen olsen facebook 13 2

  • Min filletante Tone, fikk andreplass i brystsvømming, på 60-tallet. (Fra DT/BB 7. juni 1968)

    https://www.nb.no/items/c10370bc5732a2cfd749178d26b6dfe1?page=13&searchText=”tone%20løff”

    PS.

    Det spesielle var.

    (Noe min mor babla om, da vi bodde, i Mellomhagen, på Østre Halsen.

    Hvor vi bodde, fra våren 1976 til våren 1978.

    Noe sånt).

    At Tone var for ung, da min fars yngre bror Håkon, fikk a på tjukka.

    Min døve kusine Lene, er nemlig født, i januar 1971.

    Og hu ble da unnfanget, (som det vel heter), våren 1970.

    Og da gikk Tone fortsatt i niende klasse.

    (Får jeg det til å bli).

    Så min døve kusine Lene, har faktisk også gått, på vanlig skole.

    (Og ikke bare på døveskole).

    Selv om hu da, bare var noen få uker gammel, (som foster).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg vet ikke om de hadde oransje-russ, på 60-tallet.

    Men isåfall, så har muligens Lene vært med på oransjeruss-feiring, (våren 1970), inni magen til Tone.

    Og så har kanskje oransje-russen hatt fløyter osv.

    Som de har lagd mye støy med.

    Og så ble Lene døv, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

  • Onkel Håkon ble visst født i Drammen. (Fra Drammens Tidende 19. august 1946)

    https://www.nb.no/items/f393436a505a94a834b2de1ae426c8d3?page=3&searchText=”mogan”

    PS.

    Min far ble visst født, i Strømm, (muligens på Strømm Gamlehjem), under krigen:

    PS 2.

    Og den yngste broren, (onkel Runar).

    Han ble visst født, i Oslo.

    (Mener jeg å huske, fra tidligere slektsforskning.

    Dette var vel noe som stod, i en bok, fra Tannlegeforeningen.

    For å si det sånn).

    Bestemor Ågot tok muligens en ferje, inn til Oslo, (fra Berger).

    (Noe som kanskje kan ha vært vanlig, på den tida.

    Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2014/10/onkel-runar-er-visst-fdt-i-oslo-det.html