
Her er mer om dette:


https://www.nb.no/items/bb09db5ad52fb064c283e80ad52233fe?page=45&searchText=”lisbeth%20skjeldrum”
PS.
Det kan kanskje ha vært hu Unn Eek Jensen, (bakerst der), som jeg husker, (som jobba på diskotek i Svelvik).
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Eller hu Line Kristin S. Halvorsen er det kanskje, (fra Tønsbergs Blad 14. september 1990):

PS 3.
Nei hu i PS 2, var visst russ 91.
Så ble det skoleårene 88/89 og 89/90.
Og 88/89, da var jeg russ, i Drammen.
Og 89/90, da gikk jeg på Norges Høyskole for Informasjonsteknologi, (i Oslo), for å si det sånn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.

Så var det sånn, at jeg kontaktet min far, på tross av omsorgssvikt, under oppveksten.
Og det var fordi at politiet svek meg, (de ville ikke etterforske mordforsøk mot meg i Kvelde i 2005, osv.).
(For å si det sånn).
Men min far, begynte etterhvert, å bølle-ringe, til alle døgnets tider.
Og det var jeg ikke vant med, (noe lignende av).
(Fra da jeg bodde på St. Hanshaugen, (hvor jeg bodde fra 1996 til 2004).
For eksempel).
Og jeg kjøpte derfor en billig mobil, i en mobil-butikk, (muligens O2), i Liverpool sentrum.
(Jeg kunne egentlig bare ha bytta sim-kort, (på min gamle mobil).
Det ville jeg nok gjort, i Norge.
Men det med å fjerne operatør-lås osv., kan være, litt lugubert.
En måte å gjøre dette på, er å gå til en liten bod/butikk, (med en ekspert, fra den tredje verden), hvor de fjerner operatørlåsen.
Men hvor ordentlig er det, liksom.
Det veit jeg ikke).
Og så sendte jeg kvitteringa, for mobilen, til politiet, i Drammen.
(Selv om de nekta å erstatte denne ekstra-utgiften.
For å si det sånn).
For jeg hadde anmeldt min far, for telefon-sjikane.
Men politiet gjorde ingen ting.
For telefon-sjikanen bare fortsatte og fortsatte.
(For å si det sånn).
Så derfor kjøpte jeg en ny mobil, (med et nytt mobil-nummer), for å slippe denne terroren, fra min far, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Og så var det sånn, at Merseyside-politiet.
De begynte, (rundt 2012), å arrestere meg, (hjemme), hele tida.
Av tulle-grunner.
Og de politi-folka, kunne være, rimelig hardhendte.
Og jeg lurer på om den O2-mobilen, (en Samsung vel), ble ødelagt, under en sånn tulle-arrestasjon.
Og da kjøpte jeg vel, en enda billigere Samsung-mobil.
(Hos Carphone Warehouse, i Liverpool sentrum).
Og den nye Samsung-mobilen, hadde ikke ledning, for å overføre bilder.
(Noe sånt).
Man måtte bruke Bluetooth.
Nå hadde jeg fortsatt det nevnte JVC-kameraet, (som jeg blogga om her om dagen), fra 2011.
Så det var sjelden jeg brukte mobilen for å ta bilder.
(Det var vel isåfall hvis batteriet på kameraet, ble tomt).
Men det var greit å ha, en sånn Bluetooth-adapter.
Sånn at jeg kunne overføre de ‘Samsung-bildene’, en gang i blant, ihvertfall.
(Det var ikke snakk om så mange bilder.
Men noen var det vel).
Og £1.12, for den Bluetooth-adapteren, var jo veldig billig.
(Ihvertfall så gjaldt vel det noen av Amazon-kjøpene mine.
Sånn som jeg husker det).
Og jeg har seinere lest et sted, at u-land, har en avtale, om at de ikke behøver å betale så mye porto, (som i-landene).
(Jeg vet ikke om det kan ha vært for eksempel FN, som har fått til denne avtalen.
Hm).
Og derfor er/var varer fra Kina, veldig billige, å kjøpe over nettet, (i en periode).
Noe de vel fortsatt er.
Selv om man i Norge har kåla fælt, med reglene, for netthandel, (fra utlandet), de siste årene.
(Må man vel si).
Man har nå et register, som heter VOEC.
For at nordmenn skal kunne kjøpe varer derfra, uten å betale fortollingsbegyr.
(Noe sånt).
Etter at reglene, for netthandel, (fra utlandet), har blitt endret, et par ganger, de siste årene.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
O2 eies nå av det spanske firmaet Telefonica:

https://no.wikipedia.org/wiki/O2_(selskap)
PS 4.
Den mobilen, som jeg hadde, da min far bølle-ringa.
Den var det vel forresten ikke operatør-lås på.
Så ringte min yngre søster Pia meg.
Og så var hu, som en sånn Dalek-robot, (fra TV-serien Doctor Who).
Og sa hu, at hennes halvt somaliske sønn Daniel, ville at jeg skulle kjøpe en Sony Ericsson-mobil til han, som kosta et par tusen.
Og det gjorde jeg.
(Jeg kjøpte også en Mio-smarttelefon.
Dette var rett etter at jeg arvet cirka 50.000 etter mine grandonkler Gunnar og Otto Bergstø.
Vinteren/våren 2006).
Men så tenkte jeg på det, at Pia liksom, var som en sånn Dalek.
Og da lurte jeg på, om det var riktig, at Pia, (og Daniel), bare skulle bestille ting av meg.
Sånn var også Pia, da hu og Daniel, (og Pia sin venninne Siv og hennes sønn Dennis), skulle besøke meg, i Sunderland, jula 2004.
Da sa Pia, på telefonen, at når de kom fram, så ville da ha vin, og appelsinmarmelade og te, osv., osv.
Som om jeg drev et hotell i Weymouth, (som i TV-serien Fawlty Towers/Hotell i særklasse).
Eller som at de var som et rocke-band, som skrev en sånn ‘raider’, (heter det vel muligens), før en konsert.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Turboneger hadde en lignende raider av Pia sin, (for å skøye litt):

Det var forresten sånn, at jeg også hadde, en slankere Sony Ericsson-mobil, (som var billigere), mens jeg bodde, i Leather Lane.
(Mio-smarttelfonen solgte jeg på Ebay, (til en kar i Newcastle).
Var det vel.
For jeg hadde dårlig råd, etter at jeg begynte med arbeidssak, mot Arvato.
For å si det sånn).
Det kan ha vært den nevnte slanke mobilen.
Men om den mobilen hadde operatørlås.
Det husker jeg ikke.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var visst den slanke Sony Ericsson-mobilen, som jeg kjøpte, da faren min dreiv og bølleringte, (i 2009):

Og at det var fordi at jeg, (under oppveksten), hjalp min far med å levere køyesenger og vannsenger, på det sentrale Østlandet.
(For vår slekt sitt firma Strømm Trevare.
Som min farfar starta, en gang etter krigen).
Og at vi da noen ganger tok pause, i en leilighet, i Uelands gate, (i Indre Oslo), hvor min fars samboer Haldis sin sønn Jan bodde.
(Og Jan hadde da han amerikaneren på besøk.
Og det var vanligvis bare jeg som hjalp min far, med å levere senger.
(Selv om mine kamerater Ulf Havmo og Kjetil Holshagen, noen ganger var med.
For å si det sånn).
Men en gang, så var min fars samboer Haldis sin datter Christell med, (husker jeg).
Det var da vi skulle levere noen køyesenger, på et barnehjem, rett utafor Drammen.
(Noe sånt).
Og da glemte min far Christell, (husker jeg).
Så hu ble nesten barnehjemsbarn, (for å si det sånn).
Jeg huska egentlig at Christell var med.
For jeg var litt i opposisjon.
Siden at min far og hans samboer Haldis, tvang meg til å bo aleine, fra jeg var ni år gammel, (våren 1980).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
| Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
| Utestedet Paleet i Oslo/Burger King i Karl Johan |

Her er mer om dette:

PS 2.
Det med mjælkemaskin.
Det var at Kristin Sola, (som vel er bondedatter, (hu var ihvertfall med i 4H, husker jeg)), plutselig sa til meg, i en time, (det andre året på videregående/handel og kontor), at det var så morsomt, å ha en melkemaskin, på snurrebassen.
(Noe sånt).
Og det mente vel jeg, at hørtes litt rart/perverst ut.
(For å si det sånn).
Og hvordan kunne Kristin Sola vite dette.
Siden at hu vel hadde innovertiss.
Han var enig med Sola, i at dette nok var artig, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
På den tida, (dette var skoleåret 1987/88), så hadde jeg, en walkman, (fra Aktuell Øvre Storgate, i Bragernes sentrum), med innebygget høyttaler.
(Og jeg hadde vel også, et par walkman-høyttalere, med batteridrevet forsterker.
Noe sånt).
Og den walkmannen brukte jeg, til å spille musikk, i friminuttene.
(Og i markedsførings-timene, til ‘Case’, (som likte en Belinda Carlisle-kassett, som jeg hadde kjøpt på Lyche platebar, husker jeg)).
Og i et friminutt, så spilte jeg en sang, (som jeg hadde tatt opp fra Radio 1, eller en annen nærradio-kanal), som het: ‘Ute til lunch’.
Og så kom Sola inn i klasserommet.
Og hu reagerte på, at de sang om Norges Bondelag osv., i den sangen.
(Husker jeg).
Så det er muligens derfor at hu ble så pervers.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er mer om dette:

PS.
Det var nemlig ei i klassen min, fra Sande, (Kristin Sola), som ga meg søknadsskjemaet.
(Dette var mens jeg gikk det andre året, (økonomi-linje-året), på handel og kontor.
På Sande videregående).
Og da jeg spurte henne, om hvorfor hu ikke skulle søke selv, (siden at hu hadde henta det skjemaet, på et eller annet kontor, på Sande videregående, noen uker/måneder tidligere).
Så svarte hu, at det var fordi, at hu ikke hadde, gode nok karakterer, til å få seg, en skoleplass, i Drammen.
(Noe sånt).
Hu sa ikke, at grunnen var, at denne avtalen ikke gjaldt for Sande-folk.
(For å si det sånn).
Og min CC Storkjøp-kollega Arnt Lund, (som jeg kjøpte noen brukte skolebøker av, borte på CC Brakerøya, (i Drammen), en av de første skoledagene).
Han bodde visst i Sande.
(Ifølge mine klassekamerater på Svelvik ungdomsskole.
For Arnt sin lillebror Ronald gikk i samme klasse som meg, på ungdomsskolen.
Så at Lund-familien flytta, (fordi at faren dems gikk konkurs), det var noen ganger tema, i friminuttene, (et av årene på Svelvik ungdomsskole).
Husker jeg).
Så jeg trodde at denne avtalen var, mellom Nordre Vestfold og Drammen/Buskerud.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Grunnen til at jeg også søkte, på skoleplass, i Drammen.
Det var fordi at Sande videregående, (som lå nærmest Berger).
Der hadde de ikke datalinje.
Og et år til, med markedsføring, (med han lærer ‘Case’), det ville muligens blitt litt for mye av det gode, (tenkte jeg).
(Blant annet etter en episode, hvor ‘Case’ ville prate med meg, utafor klasserommet.
Fordi at han mente at jeg mobba han, var det vel.
Noe sånt.
Og ‘Case’ tagg om at jeg måtte slutte å komme med morsomme kommentarer i timen, var det vel.
Noe sånt.
Og jeg hadde jo hatt data/programmering, som hobby, under oppveksten.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Her forklares det på en annen måte:

https://johncons-blogg.net/2020/01/na-har-jeg-funnet-ut-mer-om-den.html
PS 4.
Kristin Sola heter nå Kristin Sola Steen, (fra Drammens Tidende 29. juni 2005):

https://www.nb.no/items/0510fb912be67aaecf3f61b1997f61a0?page=5&searchText=”kristin%20sola”&subSite=

PS.
Men de solgte økonomi-pakninger, da.
(For å si det sånn).
Og på 70-tallet, så var kanskje dette mye mat, for folk.
Men på 80-tallet, (og seinere), så tror jeg, at folk bare la disse økonomipakningene i fryseren, (istedet for å spleise på de med naboen).
(Og folk fikk også større frysere hjemme.
Jeg husker at min farmor Ågot, hadde en stor fryser, (inne på kontoret til vårt slektsfabrikk Strømm Trevare), allerede på slutten av 70-tallet.
For å si det sånn).
Det var sånne varer som Pizza Grandiosa og to liter Hennig Olsen-is, som vi solgte, (husker jeg).
(Hennig Olsen-isen pleide vi vel å selge, til 14.90, per boks.
Noe som var mye billigere enn iskremen til Oddmund Larsen på Sand.
For å si det sånn).
Og hele hermetikk-bokser, (men ikke så ofte halve hermetikk-bokser), med varer som trøndersodd, (til 15-20 kroner boksen), og muligens også Spagetti Ala Capri.
(Noe sånt).
Og 250-300 grams pakninger med potetgull/potetløv.
(Muligens av merket Sundnes eller Polly, eller noe lignende).
(For å si det sånn).
Og av brød, så hadde vi vel bare Sunnhetsbrød.
(Siden at de veide litt mer, enn de andre brødene.
For å si det sånn).
Og vi hadde vel også store pakninger, med Smili vaskepulver, (eller om det var et annet billig-merke), som jeg pleide å få gratis, hvis det var brekkasje, (husker jeg), noe min lillesøster Pia, ble glad for, for hu hadde flytta opp til meg, (der hvor jeg pleide å bo aleine), dette skoleåret.
(Dette var kanskje et hint om, at jeg måtte vaske arbeidstøyet.
Noe sånt).
Og to-pakninger med tørkeruller, til 6-7 kroner.
(Hvis ikke det var på Rimi.
Og at CC Storkjøp hadde billige fire-pakninger.
Hm).
Og ti kilos-pakninger med sukker.
(Det hendte at hjemmebrennere kunne kjøpe opptil 100 kilo sukker av gangen.
Hvis jeg ikke husker helt feil).
Og store plater med Freia sjokolade.
(Blant annet).
(Før folk begynte å trene mye på treningsstudio osv., og derfor trengte mer mat.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
CC Storkjøp hadde også en storebror, (eller om man skal si lillebror, siden at de solgte mindre forpakninger), som het CC Matsenter.
Og som jeg har blogga om tidligere.
Så var CC Matsenter ofte sure, på CC Storkjøp.
For CC Matsenter fikk ikke lov, å ha tilbud, på store forpakninger.
(De/vi skulle konkurrere, mot AKA, Sparland, Go’ Mat/Strømsø Supermarked og OBS!, osv.
Var det vel).
Da klagde vår butikksjef Karin Hansen, på senter/leder-møtene, (husker jeg).
For vår butikk, hadde liksom monopol, på store forpakninger, (siden at det var del av konseptet), på CC Brakerøya, da.
(For å si det sånn).
Men begge matbutikkene på CC Brakerøya, (CC Storkjøp og CC Matsenter), hadde samme eier, (nemlig Staff Gruppen).
Så dette var ‘bare’ noe intern krangling, i Staff Gruppen, da.
Som vi ansatte kanskje hørte bruddstykker av, (når våre ledere ikke klarte å holde kjeften sin, for å si det sånn).
Ellers så var det sånn, at vi, (etter at jeg hadde jobba der noen måneder), skulle ha spisepausene våre, inne på CC Matsenter sitt spiserom.
Og vi hadde også samme julebord, (på Rica Tjøme, het det vel), som CC Matsenter.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Så da jeg flytta, til Uelands gate, (for å studere på NHI), høsten 1989.
Så ble jeg litt sur, over de høye prisene, på Ila/Kiellands Plass.
(For å kanskje overdrive litt.
Men likevel).
Jeg begynte etterhvert, (etter at jeg flytta til Abildsø, i begynnelsen av september 1989), å handle, på Oluf Lorentzen, på Oslo City.
Der hadde fast lavpris på Pepsi blant annet, (husker jeg).
Men ingen butikker i Oslo, hadde like lave priser, som CC Storkjøp.
(Vil jeg si).
Selv om Rimi og Rema også var billige butikker, på den tida.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det står øverst i bloggposten, at CC Storkjøp, hadde 300 varelinjer, i 1976.
Men det kan ha vært sånn, at det var litt, som med Rimi og Rema.
Nemlig at det kom inn fler og fler varer, hvert år.
Så da jeg jobba der, (på slutten av 80-tallet), så hadde vi kanskje noe sånt som 500-600 varelinjer, da.
(Hvis jeg skulle tippe).
Det var ihvertfall sånn, at det ikke var nok PLU-koder, på kassene, (husker jeg).
Sånn at vi kassafolka måtte huske mange priser, i huet, (når det gjaldt varer som stod på pall/halvpaller).
(Og det var vel muligens også sånn, at vi skulle skrive huskelapper.
Noe sånt).
Og når prisene gikk opp, (for de gikk vel som regel opp, på den tida), så var det ikke så lett alltid, for oss som jobba deltid, å få med seg det, (husker jeg).
Så det var mye vanskeligere, å slå riktig, på den tida, enn i våre dager, (vil jeg si).
Og hvis man slo en krone for mye, på en vare.
Så skulle man slå en krone mindre, på en av de neste varene.
(Var det vel).
Og hvis det skjedde, så kan det jo ha vært sånn, at kundene ikke skjønte så mye, av handlelappen.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.