PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
Stikkord: Drammen
-
Jeg visste ikke, på den tida, som jeg bodde, i Jegersborggate, (som var, fra høsten 1978 til våren 1979), at det fantes, en annen butikk, som liksom var i samme kjede, som Torfinn’s. Mens mora mi bodde, på Stenseth Terrasse, (utafor Drammen), på begynnelsen av 80-tallet, så var jeg, et par ganger, på besøk, hos Frode Kølner og dem, (i Trygves gate, i Larvik), husker jeg. Og de handla også, på Torfinn’s, (husker jeg), for de dro meg med dit, en lørdag, (eller om det var en onsdag før påske), eller noe sånt. Men jeg mener å huske det, (fra da jeg var i Nevlunghavn, (og Danmark), sommeren 1996, var det vel kanskje), at Torfinn’s, etterhvert ble Rimi. Og hvordan butikk, som de har der nå, det veit jeg ikke
PS.
Det har blitt bygget, et nytt bygg, (der hvor det tidligere, pleide å være torg, liksom), utafor Torfinn’s/Rimi, siden 70/80/90-tallet.
Torfinn’s/Rimi, lå liksom bak det rød krysset, som jeg har tegnet, på bildet, i PS-et nedenfor.
(Noe sånt).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
-
Min Bok 7 – Kapittel 39: Løvås
På flyplassen i Frankfurt.
Så sjekka jeg, hvor mye det kosta, å reise, til Australia, (husker jeg).
(Jeg hadde vel kanskje igjen, noe sånt som 60-70.000 norske.
Av studielånet, som jeg fikk, i Sunderland, et par-tre måneder tidligere.
Noe sånt).
Men det var vel for dyrt, å reise, til Australia, (mener jeg å huske).
Jeg tenkte vel sånn, at hva hvis det samme skjer, i Australia, som i USA.
(Nemlig at jeg ikke fikk lov, til å komme inn, i landet.
Men istedet ble sendt tilbake igjen, til Europa).
For i passet mitt, så hadde nemlig amerikanerne, stemplet noe greier, på en av de bakerste sidene.
Og å dra helt til Australia, for så å bli sendt tilbake igjen, til Europa.
Nei, det hadde jeg ikke noe lyst til, (for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg kjøpte heller en billett, til Gardermoen, med SAS, (må det vel ha vært).
Og da jeg kom til Gardermoen, så tok jeg flytoget, (var det vel antagelig), til Asker, (som var endestasjonen), husker jeg.
Og da var det noen ‘tog-arbeidere’, som prata om meg, (hvis jeg skjønte det riktig), og gjorde narr, siden at jeg hadde tatt toget, til endestasjonen.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Fra Asker, så tok jeg et nytt tog, til Drammen.
Og der, så var det noen folk, (som også gikk av toget, i Drammen), som sa, (om meg, sånn som jeg skjønte det), noe sånt som, at: ‘Er ikke det sønnen til Arne, da?’.
(Noe sånt).
Og de lurte på, hvorfor jeg gikk sånn og sånn kledd, da.
(Jeg hadde på meg, den grå skinnjakka, som jeg hadde kjøpt, i Amsterdam, en drøy måned tidligere.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
‘Vannsengbutikk-bygget’, til faren min og Haldis, (hvor de fortsatt bor, selv om vannsengbutikken vel er nedlagt), ligger bare et par steinkast, fra jernbanestasjonen, i Drammen.
Men jeg har ikke hatt, så mye, med faren min å gjøre.
Etter at jeg flytta, til Oslo, (for å studere), i 1989.
Så jeg gadd ikke, å dra innom vannsengbutikken, (i Tordenskioldsgate), for å si det sånn.
Men jeg gikk innom den bensinstasjonen, som ligger, i enden av Tordenskioldsgate, vel.
(Den bensinstasjonen, hvor jeg hadde kjøpt pølse i brød.
På første juledag.
Den jula, (det var vel jula 1994), som jeg lå over, (på sofaen, i stua), hos Christell, i Konnerudgata, (eller hva det het igjen, der hu bodde, på den tida).
Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 4).
Og der, så kjøpte jeg, et par kontantkort, (til den ‘reserve-mobilen’ min, fra Rimi Langhus, da).
(Noe sånt).
Og så tok jeg et nytt tog, til Larvik.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På veien, til Larvik, så sendte jeg en del tekstmeldinger, til min søster Pia, (husker jeg).
Og jeg fikk henne, til å få min onkel Martin, til å møte meg, på Larvik jernbanestasjon, (husker jeg).
Det drøyde litt, før Martin dukka opp, i en slags pickup eller SUV-bil, (må man vel kanskje kalle det).
Martin håndhilste på meg, (av en eller annen grunn), og vi kjørte, til Løvås.
(For jeg hadde fått Pia, til å avtale med Martin, at jeg skulle bo hos dem, i noen dager, (eller noe i den duren), da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Fra Løvås, så ringte jeg, til Pia og Axel.
(Som begge bodde, i Oslo, på den tida.
Som de vel fortsatt gjør).
Og jeg fikk de, til å ta et tog, ned til Larvik, seinere samme dag, (eller om det var dagen etter).
Og så hadde vi et slags slektsråd der, (på Løvås), da.
(Noe som jeg, har tenkt til, å skrive mer om, i Min Bok 8.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt en del mer, som hendte, i tida etter at jeg flytta, fra the Forge.
Men dette var det siste ‘vanlige’ kapittelet, i Min Bok 7.
Men det blir også, et eller to ‘ekstra-kapitler’, i denne boken.
(Som det også har vært, en del av, i de foregående Min Bok-bøkene).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Er det arbeiderklassen som tuller
Det som jeg tenkte på, da jeg våkna, i dag.
Er at det med safta, på Rema Fredensborg.
(Det at de bruker brus-industrien sin emballasje, liksom).
Det minnet meg om, at jeg hadde EMV-brus, (EMV betyr (Rimi sine) egne merkevarer), i brus-kasser, på Rimi Lambertseter.
(Da jeg jobba, som butikksjef der, fra 1998 til 2000).
Og da stod det et tårn liksom der, med gule 1.5 liters bruskasser.
(Og Rimi brukte også de bruskassene, til kampanjer.
For de hadde noe som kaltes kasse-skjørt.
Og det var rød papp, (med Rimi-logo på), som skulle tres, utenpå store, gule brus-kasser, (for 1.5 liters brus), da).
Og det minner meg på.
At Magne Winnem, var landets yngste Rimi-butikksjef, i sin tid.
(Noe hans far, sa i hans bryllup, (hvor jeg var forlover), husker jeg).
Og da.
(Etter at Winnem ble landets yngste Rimi-butikksjef).
Så inviterte Winnem meg, til å besøke han, i butikken hans, (på Rimi Munkelia), da.
Og da, så viste Winnem meg brus-avdelinga der, (som jeg har skrevet om tidligere, på blogg og i memoarer), vel.
Og dette var i 1991.
Og der skulle jeg egentlig bli butikksjef, i 1998.
Men så ble det Rimi Lambertseter, istedet.
Og da var det tull med brusen, husker jeg.
‘Audi-Monika’, (som var Winnem sin assistent, i 1991, vel), hadde vært butikksjef før meg, på Rimi Lambertseter.
Og hu hadde fyllt opp inngangspartiet, med halvpaller, med EMV-brus.
Så det hindret innsynet, i butikken, da.
Og på et jobbintervju, som jeg var på, på Rimi Klemetsrud, i 1994, (var det vel).
(Det var den dagen Johan Jørgen Holst døde, mener jeg å huske).
Så var det noe, med en far, på pause-rommet, husker jeg.
Så dette kan være, at noen innen Rimi, (og muligens også innen Coop, siden at Rimi Klemetsrud-butikksjefen Rune Løvdahl, hadde jobbet, i Coop, før han begynte, i Rimi).
Ikke likte det, at jeg besøkte Winnem, på Rimi Munkelia.
Hvem vet.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Men så kan man lure på.
Hvorfor inviterte Magne Winnem meg, til å besøke han, på Rimi Munkelia?
Jeg jobba, på den her tida, på Matland/OBS Triaden, i Lørenskog.
Og det var jo en konkurrent, (til Rimi), må man vel si.
Jeg skjønte vel egentlig ikke poenget helt, med dette besøket selv.
Det er mulig.
Det var som noe sosialt da, at jeg var som en slags støttekontakt, for Winnem, kan man vel kanskje si.
At Winnem ville ha skryt, liksom.
Hva vet jeg.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Men det blir vel ihvertfall en interessant diskusjon.
Er det greit, å be kamerater, om å besøke en, på jobb?
I ‘gamle dager’, (mens jeg bodde i Oslo, hvor jeg bodde, fra 1989 til 2004).
Så kunne jeg diskutere sånne her ‘handel og kontor-ting’, med Magne Winnem.
Men han gjemmer seg liksom nå, (må man vel si), av en eller annen grunn.
(Etter at jeg begynte å blogge osv., i 2007).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Nå har jeg skrevet om dette, på blogg, tidligere.
Og Winnem var sånn, (ifølge vår medruss Raymond fra Drammen), at han alltid fant på mye rart.
Så det ble kanskje litt mye, til tider.
Så jeg glemte kanskje, å spørre så grundig alltid, angående Winnem sine forslag, til ting vi skulle gjøre.
(Det var ikke bare det, at Winnem ville, at jeg skulle besøke han, på jobb.
Det var også sånn, at Winnem dro meg med, til Unge Høyre, (i Høyres Hus, i Stortingsgata).
Og også på en generalforsamling, i et aksjefond, (hvor han hadde aksjer).
Og dette var på rundt den samme tida, (nemlig på begynnelsen av 90-tallet), da).
Men hvorfor Winnem fant på så mye rart, (som han ville ha med meg på), det veit jeg ikke.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Men Winnem var også ‘sånn’, da vi gikk i samme klasse, på handel og kontor.
Han ville at vi skulle inspisere matbutikker, (i Drammen sentrum), i storefri, liksom.
Så dette var noe handel og kontor-greier, må jeg si.
Eller, vi gikk jo, på datalinja.
Men det var jo egentlig dataøkonom-linja.
Så om dette var noe handel og kontor/økonom-greier, (fra Winnem), da.
(Noe sånt).
Og vi jobba jo også begge, i matbutikker.
(Winnem jobba, (som leder), på en Rimi-butikk, i Asker.
Og jeg jobba, på CC Storkjøp, i Drammen, (hvor jeg var utvekslingselev, dette skoleåret, da)).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Men jeg husker det, fra russeåret, (på Gjerdes videregående), i Drammen.
At de fleste, i klassen vår, (inkludert meg selv), ønsket å studere, etter at vi var ferdige, med tolv års skolegang.
Men ikke Winnem, da.
Han ville jobbe, som Rimi-leder, (husker jeg).
Så det var kanskje sånn, at Winnem følte seg litt ‘noldus’.
Siden at ‘alle de andre’, liksom skulle studere, da.
Og at han derfor, ønsket å henge litt sammen med meg, som gikk, på NHI osv., da.
Det er mulig.
Men i Rimi, så var det veldig få, som hadde, høyere utdannelse, (som NHI jo er), husker jeg.
Så det er kanskje sånn, at butikkfolk, (både her og der), føler seg litt ‘noldus’, når de møter meg, som har gått, på NHI osv., da.
(Hva vet jeg).
Og at de derfor, tuller med meg, i butikkene osv., da.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Men da Winnem ville, at han og jeg, skulle inspisere en matbutikk, (i Gågata), i Drammen sentrum, (skoleåret 1988/89).
Så syntes jeg, at dette, virka litt merkelig.
(At vi skulle inspisere, en matbutikk, som ingen av oss jobba i, liksom).
Men da var det sånn, at Winnem bare smilte litt kanskje, og ikke ville forklare, da.
(Noe sånt).
Så Winnem kan være litt hemmelighetsfull, (vil jeg si).
Så Winnem er kanskje litt som et mysterium, (noen ganger), må man vel kanskje si.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min Bok 7 – Kapittel 33: Enda mer fra Paris
Det var også sånn, i Paris, at det stod det en slags ‘alfons’, (eller noe i den duren), utafor O’Sullivans, en gang, når jeg skulle hjem, om kvelden, husker jeg.
Og da var jeg nok rimelig full, for jeg husker ikke helt nøyaktig, hva det var, som denne sjarlatanen, (eller hva man skal kalle han), skulle selge meg igjen, da.
Men det var nok et eller annet, med nakne damer, (eller noe i den duren), vil jeg nok tippe på.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
I Oslo, (på den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen, (hvor jeg bodde, fra 1996 til 2004)).
Så var det sånn, at de solgte kebab ‘overalt’, i Oslo sentrum, natt til søndag, (når folk skulle hjem, fra utestedene, osv.), sånn som jeg husker det.
Og Paris sitt svar, på ‘kebab-sjappene’.
(I 2005, ihvertfall).
Det var ‘crepe’, (må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker jo det, at i den ‘ekstremist-gjengen’, (Lyche/Depeche-gjengen), som min søster Pia var med i, i Drammen, på slutten av 80-tallet.
(Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).
Så fantes det en fyr, som het Andreas vel, som pleide å gå med frakk og som også solgte bakte poteter, (fra en vogn), på Bragernes torg, (som vel forresten er Norges største torg).
Så at man solgte bakte poteter, (eller lignende), fra vogner, (på torg osv.), det kjente jeg jo til, fra før.
Men dette crepe, var noe nytt, for meg da, (må jeg si).
Eller, at crepe var noe nytt, for meg.
Det kan man vel forresten ikke si, det heller.
For bestemor Ågot, pleide en gang i blant, å lage pannekaker, og servere de, med blåbærsyltetøy osv., i ‘Ågot-huset’, på 80-tallet, (husker jeg).
Og crepe, det var vel rett og slett, en slags pannekake, (vil jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Crepe, det kunne man få, med masse forskjellig pålegg, (husker jeg).
Og jeg pleide å kjøpe crepe, (altså pannekake), med ‘jambon’, (altså skinke), mener jeg å huske.
For da ble det nesten som kebab, da.
Da ble det liksom, som et ordentlig måltid, (mener jeg).
(Noe sånt).
Siden at pannekaker, (som de fleste andre bakevarer vel), inneholder mye karbohydrater.
Men kroppen trenger også proteiner, og derfor, så pleide jeg, å kjøpe, crepe med skinke, da.
Siden at jeg vel tenkte, at dette, ble et bedre måltid, (eller et mer ‘fullverdig’ måltid), enn crepe med noe søtt pålegg, for eksempel.
Og crepe med søtt pålegg, det ble dessuten, litt for søtt, for meg, (må jeg si).
Jeg var mest vant til, å spise hamburger eller kebab, som nattmat, liksom.
Og da ble det liksom ikke det samme, med crepe med Nutella og banan liksom, (selv om dette var en populær crepe-variant, (i Paris), spesielt blant damene, sånn som jeg husker det).
Så både av ernærings-messige og smaks-messige grunner, så foretrakk jeg crepe med skinke da, (må jeg innrømme).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men det var ikke sånn, at jeg fikk pannekaker med skinke, av bestemor Ågot, (på 80-tallet), for eksempel.
Så dette var noe, som jeg bare spiste, i Paris, da.
Det er mulig, at jeg ikke tenkte, før etter at jeg dro, fra Paris, (våren 2005), at crepe og pannekaker, var det samme.
Det er mulig.
Og det er også mulig, at jeg spiste crepe med ost og skinke.
(Og ikke bare med skinke).
Det husker jeg ikke helt nøyaktig nå.
Men skinke var ihvertfall, en av ingrediensene, som jeg pleide å bestille, (som pålegg), når jeg kjøpte crepe, i Paris, (i 2005), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det stod, en sånn crepe-vogn, ikke så langt unna O’Sullivans, (sånn som jeg husker det), våren 2005.
Og det var jo ikke så kjølig akkurat, (i Paris, om våren).
Så folk pleide å liksom henge, rundt den crepe-vognen, (og spise nattmat), etter at utestedene stengte, i helgene, da.
(Noe sånt).
Og det fantes også, mange fler crepe-vogner, på andre plasser, i Paris, (sånn som jeg husker det).
Og bare ved O’Sullivans, så fantes det vel mer, enn bare et crepe-utsalg, (hvis jeg husker det riktig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og mens jeg spiste crepe med skinke, (var det vel), ved den ene crepe-vognen, utafor O’Sullivans, en natt til søndag, (var det vel antagelig).
Så prøvde jeg, å chatte litt, med ei ung fransøse, som stod like ved meg, (og åt crepe), da.
Men hu ville ikke snakke med meg, (sånn som jeg husker det).
Hu gikk istedet bort, til en ung pakistansk mann, (var det vel), og liksom gjemte seg, borte ved han, da.
(Noe sånt).
Og han pakistaneren, sa til meg det, (om hu unge fransøsa), at: ‘She speaks very bad English’.
(Noe sånt).
Så ungdommen i Paris, er kanskje litt islamisert, (eller noe i den duren), da.
Det er mulig.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg chatta litt, (på engelsk), med ei tysk eller nederlandsk dame, (var det vel), som bestilte crepe med Nutella og banan, (fra et annet crepe-utsalg, (ved O’Sullivans), enn der jeg selv, pleide å kjøpe crepe, vel).
For jeg lurte på, hvordan hu klarte, å spise, en sånn ‘søt smørje’ liksom, da.
(Noe sånt).
Men dette var visst veldig godt da, (forklarte hu).
Selv om jeg nok regna med, at grunnen til at hu likte dette, var fordi, at hu var kvinne, (og at damer, nok muligens ofte, har andre favoritt-smaker, enn menn), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, i tida etter at jeg flytta, fra the Forge.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
