Federica fikk en stor eske, med ‘tørrmat’, sendt fra familien sin, like etter nyttår, (var det vel), i Sunderland.
Det var mye ‘pulver-retter’ fra Knorr, (husker jeg).
Varene lå liksom hulter til bulter, oppi den store esken da, (mener jeg å huske).
(For jeg var vel inne på rommet, til Federica, med en CD, (eller noe sånt), etter at hu hadde fått den store pakken.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var ikke sånn at jeg bare hadde kontakt med Pia, (av de i slekta), mens jeg bodde, i Sunderland.
Jeg ringte også Axel, en gang, fra Metro-en, (på vei hjem fra St. Peter’s Campus), mener jeg å huske.
Og det var meninga, at Axel også skulle besøke meg, i Sunderland, (husker jeg).
Litt utpå nyåret, i 2005, (var det vel).
Men dette ble ikke noe av, da.
Ettersom jeg jo flytta, til London, i februar, det året.
Men dette var ikke heller så bestemt avtalt liksom, da.
Det var ikke sånn at datoen, for når Axel skulle dukke opp, i Sunderland, var bestemt, liksom.
Dette var mest noe løst prat, må man vel si.
(Noe sånt).
For Axel ville vel drøye det litt, før han besøkte meg, i Sunderland, (mener jeg å huske).
(I motsetning til Pia, da.
Som ville besøke meg, i Sunderland, allerede i desember, i 2004).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg prata med Pia, på telefonen, på rundt den tida, som faren min fylte 60 år, (husker jeg).
(Noe han gjorde, 15. oktober 2004, da).
For Pia ga meg et telefonnummer, som var til et hotellrom, på Park Hotell, i Drammen, (husker jeg).
For faren min skulle feire 60 års-dagen sin, på Park Hotell da, (av en eller annen grunn).
(Et hotell som forresten Pia, Christell, faren min, Haldis og meg, en gang bodde på, en helg, på midten 80-tallet, (som jeg vel muligens har skrevet om, i Min Bok).
Av en eller annen rar grunn, (må man vel si).
For vi bodde jo da egentlig på Bergeråsen, bare noen få mil unna).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg syntes vel at jeg måtte ringe, siden det var faren min sin 60 års-dag, da.
(Selv om jeg ikke hadde pleid å ha så mye kontakt med han).
Og Haldis svarte telefonen, når jeg ringte da, (husker jeg).
Og jeg husker at Haldis også prata med noen, i bakgrunnen, mens faren min og jeg, prata noe tørrprat da, (må man vel kalle det).
(Haldis prata noe om at jeg aldri pleide å ringe, (hvis jeg hørte det riktig).
Og så ringte jeg ‘nå’.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Når jeg tenker mer på det.
Så er det forresten mulig, at den esken med tørrmat, som Federica hadde, på rommet sitt.
Var noe, som faren hennes hadde tatt med dit, da han var på besøk der, like etter nyttår, (var det vel).
For han kjørte vel til Sunderland, (fra Italia), i sin egen bil.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
