johncons

Stikkord: Drammen

  • Sånn her så rasjoneringskortet, til bestemor Ågot ut, da direktør Jebsen, bestilte en flaske dram, på det. Jeg tror at han må ha forfalsket signaturen

    rasjoneringskortet ågot

    http://dt.no/nyheter/stormet-vinmonopolet-1.7524334

    PS.

    Nå skjønner jeg litt mer, av hva som har skjedd, (tror jeg).

    For bestemor Ågot, hu må jo ha fått kjøpekortet i retur, fra Vinmonopolet, i Drammen.

    For jeg mener å huske, at Ågot sa det, at postmannen hadde erta henne.

    (Ihvertfall så var det noen, som liksom hadde vært på Ågot da, på grunn av den flaska, husker jeg at hu fortalte).

    For da trodde dem nok det, at bestemor Ågot, hadde gjemt unna en flaske dram, et sted, da.

    Men bestemor Ågot, hu drakk jo aldri, og hu var jo kristen.

    Så Ågot ble nok sinna, og så leita hu nok rundt, i skapene, til Jebsen-familien, da.

    Også fant hu nok den dram-flaska, da.

    Og så tok hu med seg den, ned til ‘n Ola, da.

    (Som vel var broren hennes, og som bodde nede på Sand, tror jeg).

    Og så drakk dem opp flaska der, da.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Min Bok 5 – Kapittel 20: Mer fra Løkken

    Etter at de politifolka, i Løkken, hadde forstyrra meg, der jeg bodde, med HiAce-en min.

    Så var det ikke så artig, å bo der lengre, (for å si det sånn).

    Jeg regna med at det var han bonden, som hadde klagd på meg da, antagelig.

    Så jeg regna ikke med at det var så populært, at jeg ble der lengre.

    Så jeg kjørte så med HiAce-en min, ned til Løkken sentrum da, (må det vel ha vært).

    Og jeg lurte på hva jeg skulle gjøre, for jeg hadde ikke penger til å bo på en campingplass, da.

    Og det var fortsatt to-tre dager, til ferja tilbake til Larvik gikk, da.

    Og jeg hadde lest et sted, at det ikke var lov å sove i campingbiler, på stranda.

    Så jeg ringte politiet, (for jeg hadde med Alcatel-mobilen min, og jeg hadde en bil-lader, til mobilen, (mener jeg å huske), som vel enten må ha fulgt med mobilen, eller som jeg kanskje hadde kjøpt, på Claes Ohlson, eller noe, mens jeg jobba på Chinatown Expressen, da).

    Og jeg spurte politiet om det var lov å parkere bilen på stranda, og sove ved siden av bilen, da.

    Og da måtte han politimannen, som svarte telefonen, spørre noen andre der, om det var lov, da.

    Og jeg tror at det var lov.

    (Hvis jeg husker det riktig).

    Men jeg prøvde ikke å gjøre det, da.

    For jeg spurte på en campingplass der, om jeg kunne få lov å bo der, i de to-tre nettene, før ferja til Larvik skulle gå.

    Hvis de fikk den Grundig kassettspilleren min, (som jeg hadde fått til jul, året før eller noe, av mora mi).

    Og det sa de at var greit, da.

    Jeg sa at jeg regna med at den kassetspilleren var ganske dyr, siden Grundig var et kjent merke, da.

    Og dette var i midten av august vel, så høysesongen var mer eller mindre over, da.

    Dette var vel helt på slutten av den siste uka av skoleferien, (eller noe), hvis jeg husker det riktig.

    (Hvis det ikke var enda seinere).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På camingplassen der, så så jeg det, at folk som hadde dratt hjem, de hadde etterlatt seg masse ølflasker, og sånn, da.

    Så jeg samla sammen de ølflaskene, og dro på et supermarked, og kjøpte noe sånn billig kirsebærvin, (husker jeg).

    (For jeg brukte nesten alle de siste pengene mine på bensin, da.

    Sånn at jeg ikke skulle risikere å ikke komme fram til Hirtshals igjen.

    Som var noen timers kjøring, da).

    Som jeg drakk da, om kvelden.

    Kanskje fordi at jeg huska fra den Gøteborg-turen, sommeren 1991, at øl ikke var så godt, når flaskene ble skikkelig varme, da.

    For jeg hadde ikke noe kjøleskap, i den HiAce-en, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På den campingplassen, så var det blant annet to venninner, fra Sætesdal, (husker jeg).

    De hadde sykla hele veien, fra Setesdal, da.

    (Selv om de vel selvfølgelig må ha tatt en eller annen danskebåt, over Skagerak, da.

    Antagelig en fra Kristiansand, hvis jeg skulle gjette.

    Men det tørr jeg ikke å si helt sikkert).

    De her to damene, (som var helt i slutten av tenårene eller i begynnelsen av 20-årene vel), de drakk ikke øl da, (husker jeg).

    Men jeg ble bedre og bedre kjent med dem, (må man vel si), de siste dagene, i Løkken, da.

    Og hu lyshåra av dem, hu jobba som sølvsmed, (mener jeg å huske), i Setesdal, da.

    (Hvis det ikke var at hu jobba i en sølvbutikk, da).

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På campingplassen, så var det også noen folk, fra Holmestrand, husker jeg.

    Og jeg lurer på om det var han Barry, (eller hva han het igjen), som en gang hadde bodd på Berger.

    Men det tørr jeg ikke å si helt sikkert, da.

    Men jeg prata litt med de Holmestrand-folka, da.

    Og de hadde også møtte de fem damene, fra Drammen, (som alle var ganske fine, mener jeg å huske), på stranda der, da.

    (For jeg møtte de Drammens-damene, på stranda, da jeg lå å solte meg, inne i HiAce-en, (eller noe sånt), en av de første dagene, i Løkken, da.

    Hvis jeg husker det riktig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Magne Winnem ringte meg på mobilen, mener jeg å huske.

    (Hvis det ikke var jeg som ringte han, da).

    Mens jeg var på campingplassen i Løkken der, da.

    Og jeg forklarte vel for Magne Winnem at jeg hadde tenkt å selge den mobilen.

    (For jeg hadde jo også personsøker, da.

    Og jeg tror ikke at den mobilen kunne sende tekstmeldinger.

    Eller, det veit jeg ikke helt sikkert.

    For jeg tror ikke at jeg hadde hørt om tekstmeldinger engang, sommeren 1996.

    Og det var nesten aldri noen som ringte meg på mobilen heller.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Og det var ikke så vanlig å ha mobil heller, på den her tida.

    Så derfor virka det vel naturlig for meg, å selge mobilen, når jeg fikk meg fasttelefon, (som jeg vel fikk meg ganske raskt, i Rimi-leiligheten min), da.

    For jeg merka jo det, denne sommerferien, at jeg ikke hadde så mye penger til overs, til å dra på ferie med, osv., da.

    Så jeg ønsket kanskje å kutte ned på utgiftene mine, da.

    Og jeg hadde jo slutta å jobbe for Chinatown Expressen, så jeg trengte ikke den mobilen, for den jobben lenger, heller).

    For jeg hadde bare cirka ti kroner, i matpenger, for hver dag, av de siste dagene der da, (eller noe).

    Så jeg prøvde å spe på budsjettet mitt litt, da.

    Og jeg hadde funnet ut det, at det lå en brukthandel, i Løkken, et sted.

    (Jeg hadde kanskje kikket i en telefonkatalog, i en telefonkiosk, eller noe sånt, da).

    Og jeg ringte vel til den brukthandelen, tror jeg.

    Og så avtalte jeg vel det, at jeg skulle dra innom der, dagen etter, (eller noe sånt), da.

    Men hu dama i bruktbutikken, hu mente at det var noe lureri, med den Alcatel-mobilen min, da.

    (Av en eller annen grunn, som jeg ikke skjønte helt).

    Så jeg ble jo omtrent kjeppjaget ut igjen, av den bruktbutikken, da.

    Så jeg fikk nesten sjokk, (må jeg si).

    For jeg syntes at det her var en rimelig uhøflig og ulogisk oppførsel, da.

    For det var jo ikke sånn at jeg hadde stjålet den her Alcatel-mobilen, (eller noe sånt).

    For den hadde jeg jo kjøpt på Økern-senteret, (var det vel), et drøyt år før det her, (eller noe sånt), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 11: Mer fra St. Hanshaugen

    Jeg kom på noen ting, som jeg tror at jeg har glemt å ta med, i de tidligere bøkene.

    Og det var, fra en gang, som jeg dro, for å besøke Frode Kølner og dem, i Larvik.

    (Antagelig den gangen, som jeg feira 17. mai, i Larvik, mens jeg gikk i fjerde klasse, nemlig våren 1981, vel).

    Og når jeg dro for å besøke enten mora mi eller Frode Kølner og dem, i Larvik.

    Så pleide jeg å ta toget fra Drammen, (fordi Sande stasjon var stengt på 80-tallet, mens den var åpen på 70- og 90-tallet).

    (Fordi faren min ville det, av en eller annen grunn.

    Selv om det ville vært billigere å tatt buss til Holmestrand, (som på den tiden var stasjonen etter Drammen, når man kjørte sørover, på Vestfoldbanen), og så tatt det samme toget derfra.

    For Holmestrand lå i samme retning som Larvik, (nemlig sørover).

    Mens Drammen lå motsatt vei, (nemlig nordover), da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og i Drammen, så hang det plakater, rundt om i hele byen.

    Om at på puben Dickens, (var det vel), så kunne man få gratisbilletter, til privatkampen Strømsgodset – Bayer Leverkusen.

    (Noe sånt).

    Så jeg fant den puben da, og gikk inn der.

    Og spurte om jeg kunne få en sånn gratisbillett, da.

    Og det fikk jeg og.

    Men han som ga meg den billetten, han sa noe sånt som at ‘kom tilbake når du blir atten, da’.

    (Med en litt tøff tone, vel).

    Og det likte ikke jeg, da.

    For jeg syntes at det var som at han kjefta, da.

    Så det her klagde jeg på til faren til Frode Kølner da, (mener jeg å huske).

    Eller, jeg viste dem ihvertfall den billetten da, (husker jeg).

    Men det var ikke sånn, at jeg dro på den kampen.

    For jeg syntes vel at det var som at jeg hadde gjort noe galt, da.

    Og fått kjeft, siden jeg spurte om den billetten, da.

    (Og det passet vel kanskje ikke inn i reiseplanene mine heller, å gå på den kampen, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg så, i nettavisene nå, at Vidar Theisen, var død.

    Så kom jeg på det, at på en fest, (som Magne Winnem hadde dratt meg med på), i Rimi-leilighetene, på St. Hanshaugen, på begynnelsen av 90-tallet.

    (På den tida, som Magne Winnem bodde der, da).

    Så tulleringte jeg, til familien, til Vidar Theisen, (husker jeg).

    Og jeg fikk prate med datteren hans, (eller noe), som satt hjemme på lørdagskvelden da, husker jeg.

    Og grunnen til at jeg tulleringte, fra den festen.

    (Som var hos en av naboene til Magne Winnem, (i Rimi-leilighetene der), sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Det var det, at Magne Winnem først tulleringte selv, vel.

    Han ringte nemlig til sin butikksjef, (Magne Winnem jobba på den her tida, som assisterende butikksjef, i den Rimi-butikken, som lå i det samme bygget, som han bodde i, (og som denne festen var i), nemlig den i Waldemar Thranes gate 5, da), Steinar Ohr, vel.

    Magne Winnem lot som om han var en dame, og snakket med damestemme da, til butikksjefen sin.

    (Sånn mener jeg at det var, ihvertfall.

    For jeg jobba jo ikke i Rimi selv, på den her tida, så det er mulig at jeg har bomma litt, på hvordan det her egentlig var).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at jeg fikk meg lappen og bil.

    Så hendte det, en eller to ganger, at Wenche Berntsen og Marianne Hansen, ville sitte på med meg hjem, etter jobben.

    (For det var plass til tre foran, i HiAce-en min, da).

    Og da kjørte jeg ned Lambertseterveien, og forbi Statoil-stasjonen nederst i bakken der da, (hvor jeg pleide å handle, på søndagene, da jeg bodde, på Abildsø), husker jeg.

    Og da jeg kom til krysset Lambertseterveien/Enebakkveien, (for Wenche Berntsen bodde på Manglerud da, og ville vel at jeg skulle kjøre den veien).

    Så klagde både Wenche Berntsen og Marianne Hansen på at jeg ikke kjørte, til venstre gjennom krysset, raskt nok, da.

    Men jeg huska kanskje det, at jeg nesten hadde kræsja der, den gangen, som jeg bodde på Abildsø, og kjørte Magne Winnem sin Volvo ‘bybil’, i fylla, fra Dumpa og til Statoil-stasjonen, og tilbake, da.

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok 2).

    Så det var kanskje derfor, at jeg tok det litt rolig, i det krysset, da.

    For noen ganger, så kunne det komme biler, ganske raskt, fra i retning av Bogerud der, da.

    Så jeg ville vel gjerne ha oversikten da, før jeg kjørte gjennom det krysset.

    For den HiAcen min var litt daff, (eller daukjørt), også da, (må man vel si).

    Og det krysset er liksom i en bakke, da.

    Så jeg stod liksom i en oppoverbakke, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Line, (hu høye og pene blondinna, som var ekstrahjelp i kassa, og som studerte ved UIO, vel), hu sa til meg det, (på jobben), like etter at jeg hadde kjøpt den HiAce-en.

    At, ‘hvorfor kjøpte du ikke bilen til Pål, da?’.

    (Pål, som også jobbet på Rimi Nylænde, var jo Lines kjæreste, som jeg har skrevet om, i Min Bok 4).

    Men jeg visste jo ikke engang at Pål skulle selge bilen sin.

    Og den HiAce-en, den hadde jo bare kostet fire tusen.

    Så jeg svarte ikke noe, da.

    (For jeg syntes vel ikke akkurat at det her hadde noe særlig med jobben å gjøre, da).

    Og jeg syntes vel også at det var rart, at Pål, skulle selge bilen sin.

    For jeg huska jo det, at han ikke så lenge før det her.

    Hadde spurt meg, om jeg ikke syntes at det var dyrt, å betale to-tre tusen, for å få installert stereoanlegg, i bilen sin.

    (Som en bekjent av han, hadde forlangt, da).

    Men da svarte jeg ikke noe, for jeg hadde jo ikke bil selv, på den tida.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Den Danmarksturen, som Rimi Nylænde dro på forresten, (med Stena Saga).

    Den må ha vært etter at jeg kjøpte meg bil, (mener jeg).

    For jeg husker det, at clutch-wire-en røyk, (var det vel), på den HiAce-en, i Ryen-krysset, (eller noe), en gang, som jeg kjørte hjem fra jobb.

    Og jeg klarte akkurat å få kjørt bilen inn på den bensinstasjonen, som er i den samme bygningen, som Rimi Manglerud der, da.

    Og der var det også et bilverksted, og der skifta de clutch-wire-en, dagen før vi skulle til Danmark, (eller noe), mener jeg å huske.

    Og da skulle de ha så mye penger, (for de tok også service på bilen, i samme slengen).

    Så jeg måtte kjøre ut til Kredittkassen sin filial, på Fornebu, for å ta ut penger til Danmarksturen, (mener jeg å huske), siden jeg vel ikke hadde minibankkort, på den her tiden, (må det vel ha vært).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da jeg gikk ut fra Fornebu der, (etter å ha tatt ut penger).

    Så måtte jeg gå forbi en sjåfør, som stod ved siden av en svær, svart limousin, (på veien tilbake til der jeg hadde parkert bilen, da).

    Og da måtte jeg si noe, syntes jeg.

    Så da spurte jeg: ‘Venter du på kongen, eller?’, (husker jeg).

    Men det gjorde han ikke da, svarte han.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Dette er en kar, som var i samme gjeng, (Depeche-gjengen), som min søster og Cecilie Hyde, husker jeg, fra det året jeg var blåruss, i Drammen

    medlem depeche gjengen

  • Min Bok 5 – Kapittel 4: Enda mer fra St. Hanshaugen

    Et års tid, (eller noe sånt), før jeg flytta, til St. Hanshaugen.

    Så var Magne Winnem og jeg, og besøkte vår tidligere klassekamerat, (fra Gjerdes videregående), Andre Willassen, i Drammen.

    Dette var nok Magne Winnem sitt forslag, for både han og Andre Willassen, er fra Røyken, da.

    (Mens jeg selv er fra Berger, som er et par-tre mil, lengre i avstand, fra Drammen, enn det Røyken er, da.

    Så jeg var litt sånn ‘bonde i byen’, det året jeg gikk, på Gjerdes videregående, i Drammen, da).

    Og det var vel også Magne Winnem som kjørte.

    (Fortsatt i den samme ‘pastellblå-aktige’ Volvo ‘by-bilen’ vel, (jeg husker ikke modell-navnet), som han hadde hatt, russeåret, på Gjerdes videregående, (cirka fem år før det her vel).

    Men Magne Winnem hadde etterhvert kjøpt ut prosent-eierdelene, til sin far og sine brødre, i denne bilen, da.

    Sånn at han etterhvert ble den eneste eieren, av denne lille Volvo-en, da).

    For det her var en stund før jeg fikk lappen og bil, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Andre Willassen, han hadde fått seg en leilighet, på Åskollen, (eller noe), cirka ved Glassverket, i Drammen, så man måtte faktisk kjøre litt langs Svelvikveien da, (eller ihvertfall ut mot Svelvik), for å komme ut dit hvor Andre Willassen bodde.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Andre Willassen, han hadde fått tak i den nye CD-en, til Depeche Mode, husker jeg.

    Og det var albumet ‘Songs of Faith and Devotion’.

    Og da jeg hadde innflyttingsfest, på St. Hanshaugen, noen måneder etter at Magne Winnem og jeg, hadde vært på besøk, hos Andre Willassen, da.

    Så hadde vel jeg også kjøpt den CD-en, (mener jeg å huske).

    Ihvertfall så mener jeg å huske det, at Elin Winnem, sa det, at sangen ‘In your room’, som var på det albumet, var ‘fin’, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og Magne Winnem og jeg, vi prata også om å dra innom en Rimi-butikk.

    Som lå nesten ved Rundtom der vel, i Drammen.

    (Da vi kjørte tilbake, mot Drammen igjen, fra ved Glassverket der, da).

    For å se på den butikken, da.

    For Magne Winnem likte vel å studere Rimi-butikker, da.

    Men jeg var vel ikke helt med, tror jeg.

    Så jeg husker ikke helt om det ble noe av.

    Det er mulig at den butikken hadde stengt alt.

    For dette var vel en lørdag vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det Andre Willassen, kunne forklare om, på innflyttingsfesten min, på St. Hanshaugen.

    Det var vel det, at CC Matsenter hadde blitt til en ICA-butikk.

    Og at CC Storkjøp hadde blitt til en Rimi-butikk, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så hvis jeg ikke tar helt feil, så var Andre Willassen assisterende butikksjef, på et ICA supermarked, da.

    Som tidligere hadde vært ærverdige CC Matsenter, hvor Andre Willassen vel hadde jobbet, siden tiden på Gjerdes videregående, og gradvis steget i gradene, da.

    (Og hvis jeg ikke husker helt feil, så tror jeg at mora hans, også jobba på CC Matsenter, (på slutten av 80-tallet ihvertfall), eller noe sånt, da.

    Men det her tørr jeg ikke å si helt sikkert, da).

    Men han kom ikke lenger, og begynte å jobbe på et lager, et år eller to etter det her, vel.

    Andre Willassen, han prata også om at butikkene i Drammensområdet.

    De pleide å sende hverandre grise-fakser, hvor de vitsa med reklamer osv., da.

    Blant annet så hadde de fått en faks, sa Andre Willassen, hvor det var noen som hadde laget en parodi, over den Møllers Tran-reklamen, som var kjent, på den her tiden.

    Og den gikk sånn, ‘bestefar tok du for mye Møllers Tran?’.

    Også var det noen slags pedofile grisetegninger, (eller noe sånt), ifølge Andre Willassen, på den her faksen, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Elin Winnem, hu sa det, at det var det samme for henne, om Magne Winnem jobba i Rimi, eller ikke.

    (For Magne Winnem hadde begynt å studere på BI, på heltid, da).

    Og da Magne Winnem og jeg, var ute og besøkte Andre Willassen, på Åskollen.

    Så hadde Andre Willassen vist oss noen bilder, av ei ung kassadame, fra CC Matsenter.

    (Noen bilde av henne i bikini vel, på en fin sandstrand, da).

    Og da forklarte Andre Willassen det, at det her var ei kassadame, fra jobben hans, (PÅ CC Matsenter/ICA), da.

    (Altså en av hans ‘undersotter’, (må man vel si)).

    Som han hadde vært sammen med på ‘kjærlighetsferie’, (sa han vel), nede i Syden, da.

    Og det her var ei kassadame som så rimelig fin og sprek ut, mener jeg å huske, (sånn at man nesten ble litt sjalu på Andre Willassen, vel), på de her bikinibildene, da.

    Og dette var muligens den samme dama, som Andre Willassen hadde med seg, på innflyttingsfesten min.

    Men det har jeg aldri fått bekreftet, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Andre Willassen, han fortalte også en litt rar historie, da Magne Winnem og jeg, var og besøkte han, ute i Åskollen der, i 1995 en gang, (må det vel ha vært).

    Og det var det, at han hver dag, før han dro på jobb.

    Ikke rakk å barbere seg, før han dro på jobben, da.

    For han stod opp på et sånt tidspunkt, at han måtte velge bort noe, da.

    Ellers så kom han for seint på jobben, da.

    Så han måtte liksom velge om han skulle kutte ut å dusje, før han dro på jobb.

    Eller om han skulle kutte ut å pusse tenna, før han dro på jobb.

    Eller om han skulle kutte ut å barbere seg, før han dro på jobb.

    Og da kutta han ut å barbere seg, fortalte Andre Willassen, da.

    Så Andre Willassen, han hadde altså stokka om, på rutinene sine, fra det skoleåret, som han satt på pulten ved siden av meg, (russeåret), på Gjerdes videregående, da.

    (Hvis jeg skulle gjette, ihvertfall).

    For da pussa han nok ikke tennene sine, om morgenen, tror jeg.

    For den ånden, som Andre Willassen hadde, det skoleåret.

    Det er den verste ånden jeg noen gang har lukta da, (vil jeg si).

    (Og Tim Jonassen, fra Hyggen, han fikk meg jo også med, på å kjøpe en tannbørste og en tannpasta-tube, i julegave, til Andre Willassen.

    Siden han hadde så dårlig ånde, da.

    En julegave som det ble min jobb, å lure oppi ranselen, til Andre Willassen, da.

    (For Tim Jonassen klarte å overtale meg til å gjøre dette, da).

    Siden jeg satt på plassen ved siden av Andre Willassen, da.

    Siden dette var den eneste ledige plassen, (mer eller mindre, ihvertfall), i klasserommet, på Gjerdes videregående, da jeg dukka opp der, (med en buss fra Berger, som var framme i siste liten vel), den første skoledagen da, skoleåret 1988/89.)

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Det virker som at A-pressen nå får monopol, i begge de områdene, som jeg har vokst opp i. Nemlig Drammensområdet og Larviksområdet

    monopol i drammensområdet

    http://www.dagbladet.no/2012/08/15/kultur/medier/aviser/a-pressen/edda_media/22967291/

    PS.

    Og det virker som at Medietilsynet ber A-pressen om å selge for det meste aviser, i Follo.

    Østlandets Blad, (som er en Ski-avis, ifølge Wikipedia), Vestby Avis, Ås Avis, (og delvis også Enebakk Avis vel), er jo Follo-aviser.

    Dette virker rart, synes jeg.

    Det er liksom ok at A-pressen eier alle avisene i en region, hvis de selger alle avisene, i en annen region.

    Hva med at de for eksempel hadde måttet selge to aviser i Follo og to i Drammensdistriktet?

    Istedet for fire aviser i Follo og ingen i Drammensområdet, liksom?

    Dette virker litt rart for meg, må jeg si.

    Det er ihvertfall min mening.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Min Bok 4 – Kapittel 76: Fler erindringer fra den tiden jeg bodde som den lengstboende beboeren på Ungbo XV

    Etterhvert så begynte Øystein Andersen sin tidligere kamerat Tom, og den gjengen der.

    Med Thorstein, (som Glenn Hesler og Øystein Andersen kalte for ‘Dalsim’, (en karakter fra spillet Street Fighter)), og de andre folka, i den ‘fotball-gjengen’, (eller hva man skal kalle dem).

    De begynte å spille fotball, på en av treningsbanene, ved Åråsen, på søndagene, (istedet for på Ellingsrud der).

    (Glenn Hesler og Øystein Andersen de kalte også Tom, (som seinere ble butikksjef, i Kiwi, i Waldemar Thranes gate, i Oslo), for ‘Guile’, mener jeg å huske.

    Og Guile, det var også en karakter, fra Street Fighter-automaten, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, mens vi spilte fotball, på Åråsen der.

    Så satt jeg på med Glenn Hesler da, husker jeg.

    Og da kjørte vi forbi atomreaktoren ved Kjeller der, (husker jeg).

    Og da nevnte Glenn Hesler det, (husker jeg), at det var den kjente atomreaktoren, da.

    Så spurte jeg hvorfor han nevnte det da, (eller noe).

    Men da svarte ikke Glenn Hesler noe da, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dette kan også ha vært en gang sommeren 1994, (eller om det var sommeren 1995).

    For da dro Glenn Hesler meg med på et utebad, (hvor man måtte betale penger for å komme inn vel), på et sted som het Stikker’n, (eller noe sånt vel), ved en innsjø vel, i Romerike, da.

    Og da lå det ei blond dame, og solte seg toppløs, like ved der Glenn Hesler og jeg lå og solte oss, husker jeg.

    Og da, så sa jeg til Glenn Hesler da, at hu blonde dama, var ‘fin’, da.

    Men da svarte Glenn Hesler, at ‘alle damer er fine når dem ligger på ryggen sånn’, husker jeg.

    (Med en sur, nesten litt aggressiv tone, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Forøvrig så var det ikke like mange fine damer, på det utebadet, som på Marienlyst-badet, i Drammen, (vil jeg si).

    Men det synes jeg kanskje fordi at jeg husker så godt at Christell sprada rundt der toppløs, med sine enorme, faste pupper, den siste gangen, som jeg var der, (sommeren 1989 vel).

    Det er mulig.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og på det utebadet, i Romerike, så var det vel ikke noe ordentlig basseng, (tror jeg), heller.

    Eller, jeg husker ikke helt nøyaktig.

    Men det ble ikke til at Glenn Hesler og jeg bada noe, da vi var der, tror jeg.

    Av en eller annen grunn.

    Så det å dra på utebad, sammen med Glenn Hesler, det funka liksom ikke da, syntes jeg.

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg søkte på internett nå.

    Og jeg tror at det utebadet, som Glenn Hesler dro meg med på.

    Det må ha vært Nebbursvollen Bad, i Lillestrøm.

    Som vel også blir kalt ‘Nebber’n’ vel.

    (Hvis jeg har skjønt det riktig, ihvertfall).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, som jeg var med Glenn Hesler, for å spille fotball, med ‘Tom-gjengen’, ved Åråsen der.

    Så fortalte Thorstein aka. Dalsim det, at en gang, så hadde han nakenbada, med noen unge damer.

    Også hadde han hoppa uti vannet, og landa sånn at han havna oppå ei dame.

    Og da hadde pikken hans glidd inn mellom rumpeballene, til hu venninna hans da, (som også nakenbada).

    Og så hadde han Thorstein fått pikken sin skikkelig i klem da, mellom rumpeballene, til hu dama.

    Og det her hadde visst gjort skikkelig vondt da, (fortalte han Thorstein).

    (Uten at jeg veit noe om hvorfor han fortalte om det her).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En annen gang, som Glenn Hesler dro meg med, for å spille fotball, ved Åråsen der, (en søndag ettermiddag, da).

    Så fortalte han Tom aka. Guile det, (husker jeg), til Glenn Hesler, (mens jeg stod like ved, da).

    At Glenn Hesler skulle ha vært med ‘Tom-gjengen’, på en ferie, til Danmark, som de hadde vært på, like før det her, da.

    For i Danmark, så var det sånn, at i butikkene, så kosta sjokolademelk, like lite, som vanlig melk, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På den tida, som jeg bodde, som den lengstboende beboeren, på Ungbo.

    Så pleide også Glenn Hesler og tulle med meg, som i en Kinder-egg-reklame, (husker jeg).

    Også sa han sånn, (mens han satt i stua, på Ungbo der), at ‘tre ting på en gang, det går jo ikke an det. Det er jo ikke mulig’.

    (Noe sånt).

    Av en eller annen grunn.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, etter at Axel begynte å komme opp i 16-17-års alderen vel.

    (Og han sikkert begynte å få kamerater som drakk øl, da).

    Så dukka han opp, oppe i stua på Ungbo der, en helg, da.

    (Når jeg sikkert skulle ut på byen, eller noe, da.

    For jeg satt og drakk noen øl, i stua der da, (husker jeg)).

    Og da sa Axel det, på sitt ‘brautende’ vis, (må man vel kalle det).

    At, ‘her drikker dem Ringnes, her drikker dem ikke Lysholmer’.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men hvis Axel hadde vært litt mer om seg, (i tilfelle dette var et subtilt angrep, fra han), så hadde han vel kanskje visst det, at en six-pack, med Lysholmer, på Rimi.

    Den kosta nærmere det dobbelte, av en six-pack, med vanlig Ringnes-pils.

    Og jeg hadde vel heller aldri vært noe særlig fan, av Lysholmer-øl.

    Det ble vel litt for lyst for meg kanskje, vel.

    Selv om det vel også gikk greit ned.

    Men å betale nesten dobbelt så mye, for en six-pack med Lysholmer, (som vel er oppkalt etter et sted i Trøndelag, tror jeg), nei det var ikke aktuelt, for en østlending, som meg, da.

    Ølet mitt, det var liksom ‘Aass Fatøl’ da, som jeg hadde drukket mye av, i russetida.

    Men dette ølet, det hadde jeg bare sett på puben Lorrys, i Oslo.

    Og hvis de hadde det ølet, i noen butikker, i Oslo.

    Så stod det vel sikkert gjemt bort, på nederste hylle.

    (Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

    Og det ølet ville nok da ha kosta mye mer for six-pack-en, en de 50-60 kronene, som en six-pack med Ringnes-pils kostet, på Rimi.

    Nei, da ble det greiere, å bare kjøpe med den billige Ringnes-pilsen, på Rimi, mente nok jeg, da.

    Det var nok ikke sånn at jeg behøvde å tenke så mye over det her da, liksom.

    Nei, jeg gikk nok for den billigste, vanlige ølen.

    Mente Axel at en butikkleder, på Rimi Nylænde, som pleide å ta Ringnes-bestillinga osv., ikke skulle få lov å drikke Ringnes-pils?

    Var Axel en lokal ‘Oslo-mobster’, (eller noe), som ikke likte det, at jeg først flytta inn til Oslo, som student?

    Hva vet jeg.

    Magne Winnem og jeg, vi hadde ihvertfall pleid å kjøpe vanlig Ringnes-pils, på Rimi Ryen, det første året, som jeg bodde i Oslo, (da jeg bodde på Abildsø).

    Og jeg kjøpte også øl for noen lokale fjortiss-jenter, på innvandrerbutikken der, en gang, (husker jeg).

    (Siden hu Lene, i Abildsø-gjengen, spurte meg om jeg gadd å gjøre det, da.

    Så kunne jeg nesten ikke si nei, syntes jeg).

    Og på den tida, (1989/90), så var jo Axel bare 10-11 år gammel, vel.

    Så at Axel skulle begynne å prate sånn, 5-6 år seinere.

    Det hadde jeg vel ikke forestilt meg, på den tida, akkurat).

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida jeg bodde, som den lengstboende beboeren, på Ungbo.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Strømsgodset mener at hvis de innlosjerer to 18-årige afrikanske fotballspillere, hos fosterforeldre, så vil det si at de er selvstendige

    selvstendige

    http://dt.no/godset/sif-tar-hand-om-egen-integrering-1.7481578

  • Jeg tror at det hadde vært sunt for ytringsfriheten hvis det hadde vært fler aviser, i Norge. På 70-tallet var det to aviser i både Drammen og Larvik

    sunt for yttringsfriheten fler aviser

    http://www.na24.no/propaganda/article3449311.ece

  • Jeg synes det er feil å kalle Svelvikstrømmen for en port til Drammen. Den er mer som en flaskehals. Porten til Drammen er mellom Rødtangen og Berger

    flaskehals ikke port

    http://svelviksposten.no/nyheter/hoyspentmastene-skal-bli-lysskulpturer-over-svelvikstrommen-1.7468753

    PS.

    Her er mer om dette:

    porten til drammen google maps