johncons

Stikkord: Drammen

  • Jeg lurer på om det er det her, som er heimen til Tim Jonassen, fra russeklassen, i Drammen. Dem har også hytte i Sverige, og butikker på Aker Brygge

    heimen til tim jonassen

    PS.

    Jeg var invitert på en fest her, sammen med Magne Winnem og Andre Willassen, i russeåret, (1988/89), på Gjerdes VGS., i Drammen.

    Dem hadde også mange ville vakthunder der, husker jeg.

    Og Tim hadde også invitert alle ungdommene i bygda.

    (Hyggen).

    Noen av dem var litt nedlatende mot han, og ei jente sa, (husker jeg), om Tim, at ‘det er jo bare Tim’.

    Og på bursdagen til Magne Winnem, i år 1992 vel, (det vil si hans 22 årsdag, som var ovenfor Rimi Nylænde, på Lambertseter, i Oslo, hvor han bodde, i en Rimi-leilighet).

    Da sa Tim, når jeg dukka opp der, med en gullfisk, som jeg hadde kjøpt i bursdaggave, til Magne Winnem, på Triaden-senteret, hvor jeg jobba.

    (Siden jeg gikk forbi en dyrebutikk der, på vei til jobben, mens jeg tenkte på hva jeg skulle kjøpe i bursdaggave.

    Men men).

    Og da sa Tim, (veldig nedlatende vel), om meg, når jeg dukka opp på den bursdagsfesten, til Magne Winnem, at ‘det er jo _bare_ Erik’.

    Så han var kanskje litt slem mot gullfisken.

    For det var jo meg og gullfisken, som kom dit, (for å tulle litt).

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Så det var litt misstemning, på den bursdagsfesten, til Magne Winnem, i januar 1992, tørr jeg si.

    Men men.

    Også var det sånn, at vi dro på byen da.

    De som var der, var distriktsjef/regionsjef, Knut Mørk, i Rimi, mener jeg.

    (Magnes sjef i Rimi da).

    Og en leder i Oslo Unge Høyre, (som Magne kjente, for han var i Høyre).

    Og muligens Andre Willassen vel.

    Og også Magnes kone, Elin, fra Skarnes, som jobba i en butikk, på Norstrand der omkring vel, og som Magne nettopp hadde blitt sammen med.

    Så skulle vi ned på utestedet Tut og Kjør, tror jeg det var.

    Som ligger i en sidegate, til Karl Johan.

    Vi tok vel drosje, tenker jeg.

    (Uten at jeg husker det helt nøyaktig).

    Og hva skjer i Karl Johan, en lørdagskveld, i januar 1992 vel?

    Jo, min søster, Pia Ribsskog, dukka opp, mens hu tvang en gutt, med lyst hår, til å tigge, i Karl Johan.

    Jeg skjønte ikke helt hva som skjedde, jeg tenkte det var greit, når jeg så søstera mi.

    Da trodde jeg at det var bare noe russe-pek, nesten.

    (Selv om søstera mi var russ 91 vel, og ikke russ 92).

    Men men.

    Men alle de andre i selskapet, de reagerte med avsky, mot det her opptrinnet, og stakk fra meg, som prata med søstera mi, og ga dem et par mynter da.

    Men men.

    Så det her var veldig merkelig, har jeg tenkt i ettertid.

    Hva var denne tiggingen i Karl Johan egentlig.

    Fra søstera mi.

    Og hvorfor hadde hu en lyslugget gutt, (Glenn fra Røyken?), som en slags tigge-slave der, i Karl Johan?

    Som gikk med lua si opp-ned, eller noe, og tagg.

    Det kan man kanskje lure på.

    Det er kanskje noen andre som veit det.

    Det er mulig.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Og lurer på om det var, i det bursdagsselskapet, til Magne Winnem, i 1992.

    At Tim Jonassen la ut om han og farens butikkvirksomheter, som de hadde startet opp i Oslo, (siden vi var russ i 1989, tre år tidligere).

    Og det var visst en butikk på Aker Brygge, ihvertfall.

    (En jakt og fiske-forretning?).

    Og også en souvernir-butikk, med Norway-ting, på Galleri Oslo.

    Jonassen fortalte at i den butikken de hadde, på Galleri Oslo, så behøvde de ikke å gjøre noen ting.

    Han litt eldre karen de hadde ansatt der, han stod i butikken og solgte, og han førte regnskapet, og alt mulig.

    Så sånn var det.

    PS 4.

    Da jeg var i militæret, i skoleåret 1992/93.

    (Altså året etter at jeg var i bursdagselskap, hos Winnem).

    Så var det noen som tipsa meg om en bussrute, som var så bra, når det gjaldt å komme seg til Elverum.

    Det var da sånn, at den bussen gikk et par timer seinere, enn toget vel, så man kunne få flest mulig timer i Oslo da, før man måtte stresse seg til Elverum.

    Og det var også en rolig buss, uten mye mas og kjas fra konduktører, osv.

    Så om det var en gang jeg gikk til eller fra den bussen.

    Så gikk jeg forbi den butikken, til Tim og dem.

    På Galleri Oslo.

    Og da, så så jeg at tre personer stod inne i butikken, som var låst vel.

    Og det var Tim da, og en jeg tippa var faren hans, og han eldre karen, som jobba der, (som så litt nedstemt ut da).

    Tim rista vel på huet, eller noe, (tror jeg), og fortalte ihvertfall noe sånt, tror jeg, som at regnskapet var for dårlig, så de måtte stenge.

    Kanskje noe sånt.

    Så det var Tim som var sjefen, kunne det nesten virke som.

    Enda begge de andre vel var mye eldre.

    Men men.

    Tim hadde en sånn rar og snodig hatt, på hodet, husker jeg.

    Snobbete er vel kanskje ordet?

    (For det var vel ikke en damehatt?)

    Det var kanskje en jakthatt?

    Hva vet jeg.

    Så dette var spesielt, skjønte jeg.

    Så jeg ville ikke avbryte den spesielle ‘konkurs-stunden’, (eller hva det var).

    (For det virka nesten som at dem hadde noen slag seanse der, eller noe.

    Alle var liksom i en sånn spesiell stemning da, eller noe.

    Men men).

    Så jeg bare gikk videre, og lata som ingenting.

    Jeg vet ikke om Tim la merke til meg, da jeg gikk forbi.

    Det tørr jeg ikke si.

    Han dreiv å prata litt til han som ble arbeidsledig, osv., så det er mulig at han ikke kjente meg igjen.

    Det er mulig.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på nå, når jeg først begynte å tenke på han Tim Jonassen, (fra skolen i Drammen).

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 5.

    Magne Winnem hadde forresten et slags kallenavn, på Tim.

    (Mener jeg å huske, fra da vi gikk på Gjerdes VGS., og festa sammen en del i Oslo, osv).

    Og det var Timeling, eller Tingeling, eller noe, (tror jeg).

    Uten at jeg helt skjønte det kallenavnet vel.

    Når Winnem brukte det kallenavet, på Jonassen, (når vi nevnte han, bak ryggen hans, eller noe), så ble jeg vel bare stående der, med et litt sånn spørrende uttrykk i ansiktet, kanskje da.

    (For jeg var ikke fra Røyken/Hyggen/Hurum der omkring.

    Så jeg var ikke alltid helt med når de her Røyken/Hyggen og også Drammensfolka begynte å prate internt da.

    Jeg gikk bare i klasse sammen med dem, i et år, så kjente ingen av de her, så særlig bra.

    Men det var ingen andre fra Berger/Sande/Svelvik, i dataklassen, (selv om Monica Johansen vel, fra Svelvik, datter av ei lærerinne fra Nord-Norge, på Svelvik ungdomsskole, gikk i Markedsføringsdelen av klassen. Men hu var litt flau, tror jeg, for hu hadde ikke så bra karakterer, som meg, så hu måtte oppgi adresse, hos ei tante i Drammen, for å få lov til å gå på Gjerdes VGS., som ble sett på som å være en veldig fin/bra handelsskole da. Mens jeg kom inn, som en av ti elever vel, på samarbeidsavtalen, mellom Buskerud og Vestfold, siden jeg hadde bra karakterer, fra 2 året på økonomi/markedførings-linja, og jeg hadde såvidt flest 5-ere vel, og resten 4-ere, på vitnemålet. Noe sånt), som jeg gikk i, så derfor hang jeg en del sammen med de her folka fra Røyken osv., da.

    Så sånn var det).

    PS 6.

    Winnem brukte også andre uttrykk, som jeg ikke hadde hørt så ofte før vel.

    (Eller som jeg ihvertfall ikke skjønte helt vel).

    Som ‘klar som et egg’.

    ‘Er du kylling?’.

    Sånne ting.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Jeg mener det var rundt her, at Andre Willassen, fra skolen i Drammen, bodde. Magne Winnem dro meg med hit, rundt 1997, for å spise søndagsmiddag

    andre willassen drammen

    PS.

    Så hva hensikten var, med det besøket.

    Det veit jeg ikke.

    Det var vel jeg og Magne Winnem og Elin Winnem, som dro dit vel.

    Willassen hadde onkelen sin boende der, mener jeg.

    Og han hadde lagd noe slags søndagsmiddag da.

    Og på den her tida, (etter at jeg hadde vært i infanteriet, osv.), så var det sånn, at jeg hadde drevet mye med fysisk arbeid, i militæret, og på Rimi, og trente en del, fotball og badminton, osv., etter militæret.

    Så når jeg skulle lage meg liksom noe sånn ordentlig fridags-middag.

    Når jeg bodde på Skansen Terrasse, osv.

    På Ungbo der, sammen med søstera mi og Glenn Hesler, osv.

    Så kunne jeg kjøpe en sånn pakke, med Pasta di Napoli, fra Toro.

    Eller Chili Con Carne, (stir-fry sauce), fra Uncle Bens.

    (Det var vel han ene sjefen jeg hadde på Rimi Munkelia, nemlig Leif Jørgensen vel, som satt meg på den ideen, å lage litt sånne ‘halv-fancy’ middager, (tenkte ihvertfall jeg på det som, som pleide å spise mye Pizza Grandiosa, osv).

    For Leif Jørgensen, han skrøyt en gang på t-banen, på vei hjem, etter å ha jobbet en hel lørdag vel, (han som leder, fra rundt klokka 7, og jeg som medarbeider fra rundt klokka 9 vel. Det her var vel kanskje i 1993 eller 1994, en gang), at han skulle lage Musaka-gryterett, fra Toro, og Chili Con Carne vel, fra Uncle Bens, da.

    Så når jeg fikk den her nesten ‘boksemat’-aktige middagen til Andre Willassen.

    Så var det litt nedtur, å dra helt fra Oslo, for å spise sånn ‘vomfyll’, som mormora mi, (Ingeborg Ribsskog), for eksempel pleide å kalle sånn frossenpizza, (på 80-tallet vel).

    Det var ikke noe særlig mat for karer, ihvertfall, syntes jeg.

    (Og det burde jeg vel nesten vite litt om, for han lillebroren min Axel, (som gikk på spesialskole), han ble kokk, og han kunne noen ganger lage noen sånne tallerkner med medisterkaker osv., med så mange kaker på, at tallerkenen nesten bugna som et fruktfat.

    Noe sånt.

    Mens han bodde på Slemdal vel, i desember 2001, var vel det her.

    Men men).

    Det var kanskje noe sånt ei husmor eller kanskje ei bestemor, på et ganske stramt budsjett, kunne ha lagd til middag på en torsdag, eller kanskje til nød en fredag, (eller noe sånt), kanskje.

    (Det som Willassen hadde lagd til søndagsmiddag).

    Men men.

    Men når jeg lagde sånne retter, så brukte jeg gjerne en pakke kjøttdeig, (på cirka 450 gram), til meg selv.

    Mens Willassen brukte kanskje en pakke kjøttdeig, til fem personer.

    Noe sånt.

    Men men.

    (Hvis det var kjøttdeig han lagde da, jeg husker ikke helt hva det var).

    Enten får det være sånn partymat, som frossenpizza/levert pizza, ellers så får det være noe ordentlig noe, tenkte jeg da.

    Men men.

    Jeg er ikke akkurat noe mesterkokk selv, så jeg burde vel kanskje holde kjeft.

    Det var kanskje jeg som jobba og sleit for mye.

    Og derfor ‘cravet’ mye kjøttmat/proteiner osv., i kosten.

    Det er nok kanskje ikke umulig.

    Men men.

    Men hva poenget var med den turen, det skjønner jeg ikke helt men.

    Men det er kanskje noen andre som skjønner det.

    Det er mulig.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg nevnte for Willassen.

    Etter at vi vel kjørte bort til rundt Globus-gården der, av en eller annen grunn vel.

    Som da jobba på lager vel.

    At jeg hadde lyst til å ta noe datakurs, og begynne å jobbe innen data, osv.

    Men det syntes han ikke var noe interessant, å prate om, mener jeg å huske.

    (Han Willassen var vel kanskje til og med litt aggressiv i tonen, til og med, når jeg tok opp det temaet.

    Hvis jeg husker det riktig).

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Jeg ble jo etterhvert heltidsansatt, på Rimi Nylænde, utover i 1993 vel.

    Etter å også ha jobba en del, på Rimi Munkelia og Rimi Karlsrud.

    Og Magne Winnem ble butikksjef på Rimi Karlsrud.

    Og han hadde en assistent der, som het Geir.

    (Som senere fikk sparken for å ha tulla med safen vel.

    Og som da begynte i Rema, mener jeg at noen Rimi Karlsrud-folk, fortalte meg seinere, i 1996 vel.

    Noe sånt).

    Han Geir, han skulle ha bursdag.

    En gang i 1994, kanskje.

    Og så ringte plutselig Winnem meg på jobb, en lørdag, på Rimi Nylænde.

    (Hvor jeg nok jobba som aspirant da, for jeg svarte jo i telefonen).

    Og da hadde noen gjester meldt avbud, så da ble jeg og Andre Willassen invitert.

    (Noe sånt).

    Willassen, ble sett på som å være en ganske døll type vel, da vi gikk i samme klasse, det året vi var russ, på Gjerdes VGS., (i Drammen).

    Den første skoledagen, så hadde jeg tatt bussen, fra Berger, til skolen, i Drammen da.

    Og var en av de siste, som dukka opp i klasserommet.

    Og det var nesten bare ved siden av Andre Willassen, som det var ledig plass.

    (Foran til høyre i klasserommet).

    Så jeg slo meg ned der.

    Og etterhvert så skjønte jeg jo det, hva det kom av, at det var ledig plass der.

    Og det var fordi, at han Willassen, han hadde den værste ånden, som jeg noen gang har lukta, i hele mitt liv vel.

    Men men.

    (Det var nesten sånn at man kunne få brekninger.

    Men men).

    Så Tim Jonassen, (som også gikk datalinja, sånn som Magne Winnem, Willassen, og meg selv), han fikk med meg, like før juleferien, i 1988.

    Til å gå til en bensinstasjon, like ved Gjerdes VGS., (hvor Sten, fra Bergeråsen, jobba, husker jeg, fra en gang jeg og Espen Melheim, var innom der, like etter at han hadde fått lappen, eller noe).

    Og da, så fikk Tim meg med, til å bli med, på å spleise på, en tannbørste og en pakke tannpasta, i julegave, til Willassen.

    Og jeg sneik det oppi ranselen hans, siden jeg satt ved siden av han da, i en av de siste skoletimene før juleferien, i 1988 da.

    Og jeg lurer på det, om Willassen etterhvert tok hintet.

    For han hadde ikke så dårlig ånde seinere vel, på 90-tallet, osv.

    Tror jeg ihvertfall.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, og på 90-tallet, så sa også Magne Winnem, om Willassen.

    At han kunne gå for å se ut som en av de med tredagers-skjegg, på klassetrinnet vårt, på Gjerdes VGS., som gikk for å være kjekke, osv.

    Og enda et år seinere, kanskje, så gikk Willassen for å se ut litt som Richard Gere, sa Magne Winnem.

    Så jeg ble kanskje litt sjalu da, på Willassen, siden han gikk for å se ut som Richard Gere, (sånn ganske plutselig).

    (Etter at han hadde gått for å være litt som en døll fjott, kanskje, på videregående da.

    Men men).

    Så havna vi på fest hos han Geir da.

    (Som bodde i Rimi-boligene, i Waldemar Thranes gate, hvor jeg flytta til selv, i 1996 vel).

    Og der var også hu Sophie, fra Rimi Karlsrud, som studerte juss, på Blindern vel.

    Og da ble det vel kanskje nevnt i fylla da, at Willassen nå kunne passere, for å se ut som Richard Gere.

    Men etter festen, så møtte jeg hu Sophie, på T-banen, eller noe da.

    (På vei til jobb da antagelig, siden vi begge jobba på to forskjellige Rimi-butikker, på Lambertseter).

    Og da kunne hu fortelle, at hu ikke syntes at han Willassen, hadde ligna så særlig, på Richard Gere.

    Så da ble jeg litt roa ned da, for jeg konkurrerte liksom litt mot min tidligere klassekamerater på videregående da, (som Willassen og Magne Winnem, osv).

    Så hvis han skulle gå for å se ut som Richard Gere, da måtte jeg kanskje skikkelig skjerpe meg å få skikkelig suksess innen noe jeg og da.

    Noe sånt.

    Men det kunne hu Sophie, fra Rimi Karlsrud og Lindeberg, eller noe vel, avkrefte da, at han Andre Willassen, ligna noe særlig, på Richard Gere.

    (Selv om hu kanskje var litt slem da.

    Men men).

    Men det var ihvertfall det som ble sagt, (sånn som jeg husker det).

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    Når det gjelder hu Sophie, som var på den festen, hvor han Andre Willassen, ble sammenligna med Richard Gere, osv.

    (Hos sjefen hennes Geir, fra Rimi Karlsrud, som seinere fikk sparken der, ifølge Magne Winnem, for å ha tulla med safen’.

    Hu husker jeg også et par andre episoder med.

    En gang, høsten 1993, så jobba jeg ikke heltid enda, på Rimi Nylænde og Rimi Munkelia.

    Så da hendte det, at Magne Winnem ringte meg, for å høre om jeg kunne jobbe, på Rimi Karlsrud.

    (Hvis noen var syke der.

    Blant annet var det ei som jobba der, som hadde anoreksia, osv., husker jeg, og som noen ganger ble hjemme fra jobb vel.

    Men men).

    Det som skjedde, var at jeg jo nettopp var ferdig med militæret, (infanteriet).

    Og der var det strengt, når det gjaldt uniformen, at alle lommer, skulle være knappet igjen, til alle tider, (må man vel si).

    Så var det sånn, på Rimi Karlsrud, at alle skulle gå ut samtidig.

    Pga. noe sikkerhet, i forbindelse med ran, osv.

    Så mens jeg og hu Sophie da, (og sikkert en eller to til), venta på det, at Magne Winnem, (eller hvem det var igjen), skulle bli ferdig med kontorarbeidet, (sånn at vi kunne gå hjem).

    Så kjeda jeg meg litt da, så begynte jeg å tulle litt med hu Sophie.

    Og spurte henne om hvorfor hu ikke hadde knept den øverste lomma, på kåpa si.

    (Det var vel kanskje høsten 1993, det her.

    Og jeg var nettopp ferdig med militæret, så det med lommer som ikke var kneppet igjen, det la jeg merke til automatisk, for å si det sånn.

    Men men).

    Også viste hu da, at når hu knepte den kåpelomma, så spratt knappen opp igjen, med en gang.

    Det var fordi at hu Sophie hadde så store pupper, viste det seg.

    Dette var ei kåpe, som hu hadde fått låne av venninnna si, sa hu.

    (Av en eller annen grunn).

    Men men.

    Så hu Sophie, hu var nok en av de fineste damene, vil jeg si, som jeg møtte inne i Oslo.

    Til vanlig, så var jeg kanskje litt skuffa, over damene der i hovedstaden.

    For jeg var kanskje litt bortskjemt, fordi at de damene fra Bergeråsen og Høyen osv., var så fine.

    Men men.

    Men hu Sophie, hu syntes jeg var ganske fin, for å si det sånn.

    Hu var vel ganske slank, og hu var vel sånn 19-20 år kanskje, og hadde store pupper da, som man kunne se forklart ovenfor.

    (Ihvertfall iforhold til venninna).

    Og hu brukte visst noe sånn tung parfyme og, fortalte han Geir, (nestsjefen på Rimi Karlsrud), på T-banen, en gang, husker jeg.

    Så hu var skikkelig feminin, og med store pupper, og det som var.

    Og med lyst krøllete hår, tror jeg.

    Hu var vel kanskje halvt fransk, eller noe?

    Jeg er ikke helt sikker.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 5.

    På den samme festen, (lurer jeg på om det må ha vært), som vi diskuterte det vel, (i fylla), om Andre Willassen, så ut som Richard Gere, eller ikke.

    Så ble det etterhvert noe misstemning, mener jeg å huske.

    Ihvertfall så ble det noen klikker, som jeg ikke var del av, mener jeg å huske.

    Og når jeg skulle gå da.

    (Litt tidligere enn det jeg egentlig hadde lyst til å gå.

    For jeg er vanligivis ikke den som setter ned glasset tidligst, for å si det sånn.

    Jeg tok mye oftere den siste nattbussen hjem fra byen, da jeg bodde på Ellingsrudåsen, enn den første nattbussen, for å si det sånn).

    Men jeg gikk nå hjem da.

    Og så sa jeg ‘hadet’, eller noe, da.

    Så sa hu Sophie noe.

    Så hørte jeg ikke hva hu sa.

    Så sa jeg ‘hæ’, da sikkert.

    Også var Morten Jenker der, (en som også jobba i Rimi, først som ambulerende butikksjef vel, og så som butikksjef på Rimi Askergata, mener jeg, etter hu Betina, som var sjef der, da Elin Winnem jobba der vel. Og Morten Jenker, han jobba rundt år 2000, med noe intern-kontroll, eller intern-revisjon, på Rimis hovedkontor, mener jeg at Magne Winnem fortalte meg, rundt den her tida. Det er vel det siste jeg har hørt, om hva han dreiv med.

    Morten Jenker var også nabo med Magne og Elin Winnem, i Avstikkern, på Bergkrystallen, i Oslo, på begynnelsen av 90-tallet, og jeg var blant annet invitert i 30-års dagen, til Morten Jenker, mener jeg det var, siden jeg kjente Magne Winnem da, fra skolen i Drammen, osv).

    Og da jeg sa ‘hæ’.

    Så svarte han Morten Jenker, at hu Sophie hadde sagt det, at hu ville ‘suge pikken’ min.

    Sa Jenker.

    Jeg hadde litt vanskelig for å tro, at det var akkurat det hu sa.

    Så jeg gikk ut for å summe meg litt.

    Og gikk vel så inn igjen, (ganske pussa men), og sa ‘hadet’ på nytt.

    Og da sa vel ikke han Morten Jenker noe, tror jeg.

    Så jeg tror at det var bare han som kødda.

    Uten at jeg har fått det bekrefta, noen gang, hva det var, som hu Sophie egentlig sa.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 6.

    Jeg syntes at Magne Winnem ble mer og mer kjedelig, (må man vel si), dess lengre ut på 90-tallet, som kalenderen viste, (eller hva man skal si).

    For å si det sånn.

    En gang, i 94 eller 95, så ba han meg hjem til han og Elin Winnem, i Avstikkern, på Bergkrystallen, for å se på the Simpsons, (på TV3 vel)!

    Og etter the Simpsons.

    Så ble jeg satt til å kikke i fotoalbum.

    (Og det var nok egentlig derfor han hadde invitert meg dit, mistenker jeg nå).

    For plutselig så dukka hu Sophie, (Magnes kollega fra Rimi Karlsrud), opp i fotoalbumet, til Elin og Magne Winnem.

    Og ikke nok med det.

    Neida.

    Når bildet av hu Sophie dukka opp.

    Så begynte han Magne.

    Å liksom ‘scanne’ trynet mitt da, merka jeg.

    Som om han prøvde å lese om jeg hadde noen følelser, for hu Sophie.

    (Eller noe sånt, kanskje).

    Så det var jo helt spesielt, vil jeg si.

    Noe av det rareste kanskje, som jeg har vært med på.

    Noe sånt.

    Ihvertfall noe av det kjedeligste, kan man vel kanksje si.

    Ihvertfall så ble nok summen, hvis man ganget ‘rart’ med ‘kjedelig’, ganske høy, i forbindelse med dette besøket, (vil jeg nok tippe på).

    Som jeg var invitert til av Magne Winnem da.

    Men men.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 7.

    Nå kom jeg igjen innom Morten Jenker, på bloggen.

    Og han har jeg jo skrevet om før.

    Men jeg kan jo ta med om rare episodene, med Morten Jenker, igjen.

    PS 8.

    Den gangen vi skulle til den festen hvor han sa at hu Sophie, hadde sagt det, at hu skulle ‘suge pikken’ min.

    Så dro vi en gjeng, i samla flokk, fra Magne Winnem og dem vel, i Avstikkern, på Bergkrystallen, og ned til han Geir vel, i Rimi-leilighetene, på St. Hanshaugen.

    Noe sånt.

    Og da, så ville Morten Jenker, at jeg skulle bære hans bærepose, med øl, av en eller annen grunn.

    Så om han trodde at jeg var slaven hans, eller noe?

    Hvem vet.

    Dette synes jeg var rart, ihvertfall sett i ettertid.

    Akkurat da var jeg vel litt pussa, og tenkte kanskje ikke så nøye på det, og bærte kanskje øllen hans, en stund, på veien.

    Men når jeg tenker på det nå, så virker det litt rart.

    Hva slags kar er det liksom, som ikke klarer å bære øllen sin selv?

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 9.

    Og en gang, når Magne Winnem, hadde dratt med meg, Glenn Hesler og broren min Axel, for fotballsparking, en søndag vel, på Lambertseter.

    (Jeg mener å huske at hu Liv fra Rimi Karlsrud, som seinere ble butikksjef, på en Rimi, i Grenseveien vel, også var der.

    Men at man kunne se på henne, at noe var galt, så hu var litt skeptisk, og hadde nesten tårer i øya vel, da hu dukka opp der.

    Men men.

    Og hu advarte også, eller utrykte forakt, mot Magne Winnem, en gang, på Rimi sitt butikksjef-seminar, på Storefjell, i 1998 vel, husker jeg, da jeg gikk bort til henne, i en av barene der, fredag kveld, etter at seminar-timene var ferdige vel.

    Men men).

    Plutselig begynte da han Morten Jenker, å subbe bakover, mot meg, hver gang ballen kom mot oss.

    Han subba som en maskin, nesten.

    På en helt unaturlig måte.

    Som for å skade meg, syntes jeg det virka som.

    Så jeg bare klinte til han i ryggen, med albuen, så det ljoma, på Lambertseter, (kan man vel si).

    Og det var mye, fordi at jeg da huska, at Morten Jenker, hadde sagt noe, (som jeg regna med var jug), om at hu Sophie hadde sagt hu skulle suge pikken min, osv.

    Det ødela liksom for sjangsene mine, hos henne, tenkte jeg.

    Også begynte han å skulle skade meg i tillegg, på en vanlig fotballtrening, som liksom skulle være kameratslig.

    Da fikk jeg nok, for å si det sånn.

    Så da smalt det for meg, noe det sjelden gjør, for å si det sånn.

    Men han Morten Jenker, han fikk jeg såpass i vrangstrupen da.

    Jeg måtte jo markere det, syntes jeg, at han kødda maks med meg.

    Han krøka seg sammen, og spurte om ‘det var krig’.

    Jeg svarte ingenting.

    Jeg tenkte jeg hadde gått litt langt, og prøvde å roe det ned.

    Vi var jo begge fra Norge, så hvordan krig dette skulle være, det vet jeg ikke.

    Men kanskje han mente ‘vendetta?’.

    Jeg hadde ihvertfall fått nok av han da.

    Og reagerte spontant med å bare kline til han i ryggen, når han prøvde å skade meg, med den lave, baklengse, ‘maskin-subbinga’ si.

    Han var som en bulldoser nesten.

    Noe sånt.

    Så det er mulig at det er han Morten Jenker, som kødder med meg.

    Men han begynte ihvertfall dette, når det gjaldt å bruke meg som ‘øl-bære-slave’, og når det gjaldt å prate om at damer jeg kjente, snakka om å ‘suge pikken’ min, osv., når jeg tviler på at det var akkurat det dem sa.

    Men men.

    PS 10.

    Dette begynte vel egentlig med det.

    At jeg var invitert, til Morten Jenker vel.

    En dag jeg jobba en hel lørdag, på Rimi Nylænde.

    Jeg var invitert på fest, gjennom Magne Winnem, vel.

    Og da tok jeg T-banen hjem til Ellingsrudåsen.

    Og så dusja jeg og sånn da.

    Og tok på meg fin-klær, (eller ihvertfall sivile klær).

    (Det hendte jo at sånne lag havna ute på byen osv).

    Også dro jeg til Avstikkern på Bergkrystallen da.

    Og da stod jeg der og ringte på, i 10-15 minutter kanskje.

    Og ingen åpna.

    Så hadde jeg jo nettopp vært i infanteriet, og var i bra form.

    Og der klatra vi, i sånne klatrestativer, osv.

    Så jeg fant ut det, at jeg kunne bare klatre opp, til balkongen til han Morten Jenker.

    For den blokka, var bygget sånn, at det var veldig enkelt, og ganske sikkert, for det var lett å holde seg fast.

    Så dukka jeg opp på balkongen der da.

    Og da satt det en gjeng med ganske tøffe og alvorlige folk, i stua til Jenker.

    Inkludert Magne Winnem, og et par damer vel.

    Disse fikk helt sjokk, og begynte å prate om politikk.

    Hva syntes jeg om EU-valgkampen?

    (Så dette må ha vært høsten 1993, tipper jeg).

    Jeg sa det, at jeg håpa at Norge ble med i EU, for da trodde jeg at det kom til å bli billigere mat, osv.

    (For prisene på mat i Norge, lå jo en god del høyere, enn i EU, for å si det sånn).

    Men jeg ville jo ikke stå nede utafor blokka der, som en fjott.

    Og det tok jo kanskje en time, å ta T-banen tilbake, til Ellingsrudåsen.

    Så det hadde jo vært veldig kjedelig, hvis det ble bomtur.

    Og jeg hadde jo vært forlover, for Magne Winnem, og Morten Jenker var jo ungkar.

    Og han var også i bryllupet til Winnem, og Andre Willassen var også der, og vi tre tok samme bil tilbake, som vel muligens Willassen kjørte.

    Så jeg tenkte at jeg kunne tulle og klatre litt.

    Jeg og Winnem hadde jo gått på klatring, på Tyreli, på Tøyen, var det vel, som han dro meg med på.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    PS 11.

    De tøffe gutta, var også på nyttårsaften-fest, i Avstikkeren, når jeg var i militæret, nyttårsaften 1992.

    Da var jeg invitert til Winnem.

    Og da begynte han ene av dem, å kjøre i fylla ned til byen, (muligens for å lage noe tulle-planer mot meg?).

    Han ene tøffingen endte opp i en taxi sammen med meg, og to damer jeg hadde møtt, på Scotchman, hvor laget dro.

    For han hadde ikke noe sted å sove.

    Han var fra Røyken, tror jeg.

    Så jeg lot han ligge over på sofaen, der jeg bodde, på Ungbo, på Ellingsrudåsen.

    Og de damene, de ville av på Alfaset, så jeg sa det var greit, at de gikk av der.

    Men dette ble også et tema, denne kvelden, hos Jenker.

    For da, så spurte han tøffingen, om hvorfor de damene gikk av på Alfaset, osv.

    Uten å være noe særlig klar.

    Han var veldig vag da.

    Men jeg skjønte at det var et eller annet.

    Men hvem de folka her var, det veit jeg ikke.

    Var det noe russisk eller albansk mafia, eller noe Johanitterorden?

    Hvem vet.

    Men dem var ikke som et vanlig festlig lag, synes jeg.

    Dem hadde vel da isåfall syntes at det var artig, hvis en på festen, hadde dukka opp på balkongen, siden dem ikke hørte ringeklokka.

    Men det her var kanskje rundt klokka 21, så at dem ikke skulle høre klokka, var kanskje litt rart.

    Dem visste jo at jeg nok kom til å dukke opp der, osv.

    Og de satt og prata, og de var ikke så særlig fulle.

    Så dette laget, hos Jenker, var litt merkelig, syntes jeg.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 12.

    Det var også sånn, på et Rimi-møte, på Oslo Plaza, i år 2000, tror jeg.

    Så var Rimi-Hagen der, og prata om ei butikksjef-dama, som het Kjersti, eller noe, som var butikksjef, på Rimi Ryen.

    Og som hadde vært med fra starten, i Rimi, men som da hadde dødd, eller slutta, eller noe.

    (Som jeg ikke fikk med meg).

    Og hu sleit litt på slutten, husker jeg, med å få tak i pålitelige assistenter, osv., husker jeg.

    Ei med rødt hår, (venninna til Therese. Hanna, het hu vel.), på Rimi Bjørndal, hadde jobba noen vakter på Rimi Ryen, husker jeg.

    Og hu sa til meg, i 1998, at da hadde hu og assistenten der, bare hatt det morsomt, på jobb.

    (Mulig som en klage, på at hu syntes det, at jeg tok jobben min for alvorlig.

    Hvem vet).

    Men men.

    Og så var det pause der.

    Så gikk jeg litt rundt.

    For han Jon Bekkevoll, (regionsjefen), som satt like ved meg, hadde vært så tøff, og reist seg opp, mens Rimi-Hagen prata, og sagt ting som at, ‘hu gjør ikke det nå lenger’, når Rimi-Hagen hadde nevnt det at hu Kjersti hadde jobba lenge på Rimi Ryen da.

    Noe sånt.

    Så jeg gikk litt bort fra han Jon Bekkevoll, som jeg så på som en litt aggressiv, ‘bulldoser’-type.

    Han var sånn at hvis Rimi fikk dårlig resultater, så klemte han hånda di skikkelig hardt, før resultat-møte, (jeg husker at også Thomas Kvehaugen, klagde, på det møtet, på han Bekkevoll, om at han var tøff/aggressiv), og da fikk alle butikksjefene kort i julegave, fra folk som malte med munnen.

    (Som Rimi’s julegave, det året da.

    Det var kanskje jula 1999).

    Så det var kanskje noe mafia-trussel, om at vi kom til å miste armene våre, hvis vi ikke fikk fart på Rimi-butikkene våre?

    Så gikk jeg bort, og så Morten Jenker.

    Og stod han i flokk nærmest vel, med Johannes Hagen, mener jeg.

    Og de så litt stygt, på meg, mener jeg.

    Som at dem ble sure, for at jeg oppholdt meg i nærheten, av der hvor dem var liksom.

    Hvem vet.

    Men men.

    Så om det er Morten Jenker som har tulla med papirene mine hos Rimi.

    Sånn at Rimi ikke sender meg noe papirer, (som attester og kursbevis, og bevis på at jeg vant den Rimi Gullårer, driftskonkurransen, som butikksjef, på Rimi Langhus, i 2001), når jeg sitter her som en arbeidsledig flyktning, i England, og søker jobber og skriver blogg, osv.

    Hvem vet.

    (Bare for å ta med litt mer om Morten Jenker, i samme slengen, siden jeg begynte å skrive om han, i denne bloggposten).

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Her var det Rutebilstasjon og Bussburger’n tidligere. Der jobba Gry Johansen, fra Nedre, som den et år yngre stesøstera mi, Christell, arva klær fra

    rutebilstasjon buss burgern

    PS.

    Bussburger’n hadde gode burgere, så jeg pleide å dra innom der, når jeg skulle besøke bestemor Ågot, på Sand, etter at jeg flytta til Oslo.

    Og hu Gry Johansen, fra Bergeråsen, begynte også å jobbe der faktisk.

    Men det gikk nedover med det stedet, og en gang jeg var der, med broren min Axel, (det året jeg leide et rom av dem, på Furuset, skoleåret 1990/91 vel), så ble jeg angrepet av en skummel narkoman der, når jeg skulle innom og kjøpe burger, sammen med Axel da.

    (Det må vel ha vært sommeren 1991, like før jeg og Øystein Andersen og Glenn Hesler og Magne Winnem og Kjetil Holshagen, dro på camingtur, til Gøteborg.

    Det må ha vært den gangen, som broren min Axel, maste til seg myntsamlingen, med gamle mynter, som jeg hadde fått av bestemor Ågot.

    Og jeg ga også Axel noen fotografier, av vår danske tippoldefar, Anders Gjedde Nyholm, som min mormor, Ingeborg Ribsskog, hadde sendt med søstera mi Pia, tror jeg, til ‘Ågot-huset’, sammen med memoarene, til Ingeborgs grandonkel, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm.

    Men men.

    Og jeg spurte en gang, etter hu Gry Johansen der.

    På Bussburger’n.

    En gang ut på 90-tallet, når jeg skulle besøke bestemor Ågot da.

    Antagelig i 1991 en gang.

    Og så svarte hu Drammens-jenta, som jobba der, at hu Gry Johansen, fra Bergeråsen, hadde fått sparken hos dem.

    Også spurte jeg om hvordan det kunne ha skjedd, at hu Gry Johansen hadde fått sparken.

    Også svarte hu Drammens-jenta at, ‘ja, spørr henne om det du’.

    Også lo a litt vel.

    (Eller ihverfall smilte vel).

    Så der var visst noe som hadde foregått.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det med Gry Johansen, på Bussburger’n.

    Det kan også ha vært sånn, at jeg spurte om Gry Johansen jobba der fortsatt.

    Og at hu Drammens-jenta svarte, noe sånt som, ‘nei, hu har slutta’.

    Og så ble jeg kanskje litt overraska og nysgjerrig da, og spurte om hvorfor hu Gry Johansen hadde slutta der.

    Og så svarte hu Drammens-jenta, noe sånt som, ‘ja, spørr henne om det du’.

    På en sånn munter-aktig måte, eller hva man skal kalle det.

    Som at noe var morsomt, eller noe, ihvertfall.

    Syntes jeg at jeg merka, på tonen hennes.

    Men men.

    Så det er mulig at det var sånn det var.

    (Det her er jo cirka 20 år siden nå så.

    Så jeg må tenke meg om et par ganger her, merker jeg, for å prøve å få det riktig).

    Men men.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Her lå ungdomsdiskoteket til Park, vel, hvor Christell dro meg med, en gang, høsten 1988. Juleballet til Gjerde-russen, var også her

    ungdomsdiskotek park

    PS.

    Ikke nok med at Christell, skulle dra meg med på det her diskoteket, høsten 1988.

    Men hu skulle også danse, når vi var der.

    (Og dette var på den tida, som hu var sammen med han Iver).

    Og jeg syntes det ble for dumt å danse, offentlig, med min fars stedatter, for å si det sånn.

    Så jeg nekta å danse med henne.

    Og da hadde de en engelsk DJ, på det her ungdomsdiskoteket.

    Som begynte å mobbe meg, over høytaler-anlegget.

    Siden jeg ikke ville danse med hu jenta.

    Så det var jo en helt idiotisk situasjon, mener jeg.

    Christell ville danse med stebroren sin.

    Og DJ-en begynte å kødde med meg, uten å vite hvordan situasjonen var.

    Noen dager seinere, så gikk jeg og søstera mi, Pia, rundt i Drammen sentrum.

    For hu hadde huka tak i meg, et eller annet sted, (antagelig i Gågata), etter skolen da.

    Og da møtte vi han DJ-en, (eller ihvertfall en som prata engelsk), som vi gikk forbi.

    Og da hørte jeg at en kar i 30-åra kanskje, prata om meg, (og gjorde narr vel), på engelsk, da han og en annen kar, gikk forbi meg og søstera mi, på fortauet.

    Så sånn var det.

    Så her var det nok et eller annet ‘lurings’.

    Men men.

    Søstera mi, Pia, dro meg også med på det diskoteket, på Park, en gang.

    Og året før, så dro hu også med meg på et annet diskotek, som het Skyline.

    Der var hu sammen med enten Eva Olsen eller Tina Turbo.

    Og Pia og hu andre jenta, de ‘head-banga’.

    Mens de dansa da, husker jeg.

    (Til noe heavy-musikk da).

    Jeg bare satt og ‘chilla’ der.

    (Det må vel ha vært i løpet av skoleåret 1987/88, da jeg gikk 2. året på handel og kontor, Sande VGS.

    Og søstera mi gikk i 9. klasse vel, på Svelvik ungdomsskole.

    Noe sånt.

    Men men).

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg tror det var her, som min fars stedatter, Christell, dro meg med for å drikke, høsten 88. Hu fikk servering, selv om hu bare var såvidt fylt 16

    christell humblen

    PS.

    Det som skjedde, var at Christell, hadde huket tak i meg, et eller annet sted i Drammen da, etter skolen vel antagelig.

    Også dro hu etterhvert med meg hit, og vi drakk kanskje 3-4 halvlitere hver da.

    Og da var hu sprudlende og humørfylt og hyggelig da.

    Av en eller annen grunn.

    Det var ikke helt klart, hva anledningen var, for at vi skulle drikke her.

    Det var bare noe Christell ønsket, skjønte jeg.

    Det som skjedde så, var at vi tok en buss, som gikk i 20-21 tiden kanskje.

    Til Svelvik/Berger/Sande.

    Og på den bussen, så satt Christells kjæreste, Iver, fra Berger/Sande.

    Og en eller to av hans kamerater, tror jeg.

    Nå var det sånn, at jeg ikke var så kjent på den puben.

    Og jeg hadde ikke rukket å gå på do.

    Og vi hadde drukket kanskje tre halvlitere hver.

    Jeg var pussa, husker jeg.

    Og bussen stoppa lenge, ved Svelvik-senteret.

    Tror jeg det var.

    Hvor det var en byggeplass, (eller noe), der hvor bussen stoppa.

    Og jeg hadde sitti og holdt meg, helt siden Drammen cirka.

    Og Christell spurte om hu fikk lov å gå på do, av buss-sjåføren.

    Og etterhvert som det tok tid.

    Så ble det uutholdelig, for meg, å sitte å holde meg.

    Så jeg spurte om jeg også fikk lov å gå på do.

    Og da bare smalt det fra Iver.

    (Kjæresten til Christell).

    Når jeg reiste meg, for å gå på do, osv.

    At, ‘skal du ut og se nå eller’.

    Noe sånt.

    Og det var jo bare dumt.

    For jeg hadde vel sett Christell naken før, ihvertfall som ungjente, når hu fløy naken rundt i hagen til Haldis, osv.

    Og Christell hadde også strippa på verandaen til Haldis, og vist meg puppa sine en gang.

    Så det var ikke akkurat snakk om at jeg hadde lyst til å luske på henne.

    Men det var snakk om det, at jeg hadde helt innpå masse halvlitere, og at jeg ikke hadde lyst til å sprenge blæra, (eller hva man skal kalle det), for å si det sånn.

    Så sånn var det.

    Men så fikk jeg den slengt i trynet.

    Men det er en ting jeg ikke skjønner.

    Hvorfor flørta Christell så mye med meg, (må man vel si at hu gjorde, hu dro meg også med på ungdomsdiskoteket på Park, en gang, på den her tida).

    Når hu var sammen med han Iver?

    (Som søstera mi Pia, sa at alltid gikk i stripete gensere.

    Og at han Iver, og kameratene hans, ble kalt for ‘stripe-gjengen’, på Sande VGS., hvor hu og Iver gikk det året.

    Christell kom vel ikke inn på allmenn, på Sande VGS., så hu gikk førsteåret, ihvertfall, i Holmestrand.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på).

    Så det var vel kanskje litt spesielt?

    Men men.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Skoleåret før.

    (Som jeg gikk andreåret, på Handel og kontor, på Sande VGS.

    Så hadde jeg begynt å ta kjøretimer.

    (Siden alle de andre folka i klassen min gjorde, må man vel si).

    Og jeg pleide å dra på et tivoli, som dem hadde lenge på Strømsø da, og spille Out-Run bilspill, og skyte på skytebanen, etter kjøretimene.

    Og da begynte jeg å preike med en kar, som het Roger, fra Fjell.

    Som også skøyt på skytebanen.

    Vi vant noen premier, på skytebanen, og ga de til noen ungjenter, som hang på tivoliet.

    (Noen fjortiser, må man vel kalle dem.

    Men vi var vel bare 17-18 år, eller noe.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Og han Roger-karen, han kjente også hu Cecilie Hyde, og søstera mi, på en eller annen måte.

    Og han kræsja jeg inni et par-tre ganger, når jeg var i Drammen.

    For faren min og Haldis, hadde jo vannsengbutikk der, osv.

    Og han dro meg også med på den puben der en gang, mener jeg.

    Men da satt vi på uteserveringa, tror jeg.

    Han Roger fra Fjell, var vel sånn, at han kjente omtrent alle folka i hele Drammen omtrent, tror jeg.

    Han jobba vel som maler, og klagde på det, at han måtte puste inn sånn tynner-greier, eller noe, på jobben.

    Som gikk ut over hjernen hans, eller noe.

    (Mener jeg å huske at han klagde på en gang).

    Jeg var også på fest hos han en gang, på Fjell, et par år seinere vel.

    Sommeren 1990.

    Etter at jeg var ferdig med det første året mitt, som student, i Oslo.

    Så hadde jeg og ØA vært i Brighton, og besøkt vertsfamilien, fra da vi var på språkreise der, sommeren 1988 vel.

    Og da, så var jeg på vei ut til bestemor Ågot.

    Og da møtte jeg tilfeldigvis han Roger, i Drammen sentrum da.

    Og blei med å ta noen halvlitere.

    Siden det var sommerferie.

    På en sånn lekter, (eller hva det heter), som lå på Drammenselva, på Bragernes-sida vel.

    Noe sånt.

    Og han dro meg også hjem til han, på Fjell.

    Hvor vi dro på butikken og kjøpte øl.

    Også ble det noe krangling og misstemning vel.

    På den festen.

    Og han Roger pælma en ‘the Kids’-kassett, ned på asfalten, fra ‘ørtende’-etasje, (må man vel nesten kalle det), i en Fjell-blokk.

    Men men.

    Så det var mye rart.

    Men men.

    Bare noe jeg tente på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Min søster Pia, og Cecilie Hyde, var friker, og med i en gjeng, kalt Lyche/Depeche-gjengen, som pleide å samles på varemagasinet Lyches kafe

    lyche gjengen

    PS.

    McDonalds kom til Drammen, det året jeg gikk på skole der.

    (1988/89).

    Søstera mi, Pia, fortalte det, at hennes frike-venninne, Monica Lyngstad, fra Røyken, (og andre Røyken-folk, kalt ‘blackiser’, av Andre Willasen, i klassen min fra Røyken, med flere vel).

    De hadde planer om å få seg jobb på McDonalds, for så å si opp, i samlet flokk, for å skape problemer for firmaet.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Min stesøster Christell.

    Hun ville også jobbe på McDonalds, da hu var 16-17 år gammel, husker jeg.

    Så en dag, som jeg tilfeldigvis var innom vannsengbutikken, til faren min og Haldis, ovenfor brannstasjonen, på Strømsø.

    Så spørr Christell meg, om jeg kan skrive en søknad for henne, til McDonalds.

    (Enda jobbsøking ikke har vært blant mine nøkkelferdigheter.

    Selv om vel kanskje maskinskriving har vært det.

    Men men).

    Så skrev jeg søknaden for henne, på en skrivemaskin, som stod i vannsengforretningen da.

    Så sånn var det.

    Men, så fikk ikke Christell jobben.

    Men hu hadde vært på jobbintervju der.

    (Så søknaden gjorde jobben sin, må man vel si).

    Men da hadde han lederen, for McDonalds, spurt Christell, om ‘hvorfor skal jeg ansette deg’, (ifølge Christell).

    Og da hadde ikke Christell visst hva hu skulle svare.

    Så hu hadde ikke fått jobben.

    Og det skyldte hu på meg for, tror jeg.

    Så hu Christell er nok ikke helt klar i toppen, er jeg redd for, noen ganger.

    Hu er kanskje litt ‘tett’, som de vel sier i Fredrikstad.

    (For å prøve å finne et passende uttrykk).

    Hvem vet.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Annika Horten, (som har vært med på johncons-blogg, gjennom Facebook-samtaler, som jeg har tatt med på bloggen, osv).

    Hu jobba forresten på Hennes og Mauritz, på venstre side i Gågata der, det året jeg gikk på skole i Drammen.

    Så det hendte et par ganger vel, at jeg storma inn i 2. etasje der, på Hennes Mauritz, (for å kjøpe en olabukse, eller noe), og da vel bare nikka eller bare så litt på hu Annika, som jobba der, i første etasje, i dame-klær-avdelinga.

    Selv om hu da vel bare var 16-17 år.

    Så hu var nok ganske moden for alderen, hvis jeg skulle gjette.

    For hu jobba vel aleine der, og hadde ansvaret for hele avdelingen, virka det som for meg, ihvertfall.

    Såvidt jeg kunne skjønne.

    Men det er mulig at jeg misforstod.

    Det er mulig.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    Monica Lyngstad, (fortsatt fra Røyken), hadde visst blitt banka opp av politiet i Drammen en gang.

    Fortalte søstera mi.

    Det året jeg gikk på skole i Drammen vel.

    Dem hadde visst slått henne i magen.

    Sånn at det ikke skulle bli blåmerker, eller noe.

    (Fortsatt ifølge søstera mi).

    Bare noe jeg kom på nå.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Da jeg flytta til Oslo, høsten 89, for å studere, så bodde jeg først et par uker, i en leilighet, som faren min og Haldis eide, i Uelands gate

    uelands gate

    PS.

    Så jeg bodde der, siste halvdel av august 1989.

    For da slapp jeg å leie hybel, for august-måned, tenkte jeg.

    Da sparte jeg litt leieutgifter der.

    For den leiligheten deres, i Uelands gate, stod tom uansett.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Magne Winnem, fra klassen i Drammen.

    Og Cecilie Hyde.

    De besøkte meg begge, mens jeg bodde i Uelands gate.

    Jeg skulle få damebesøk da, (må man vel kalle det), av Cecilie Hyde da.

    Og så dukka Magne Winnem opp, (ganske uventa vel), samme helga, og skulle lage Hatting rundstykker, med hvitost der.

    Men men.

    Så det ble ikke noe action ut av det damebesøket, for å si det sånn.

    Men men.

    Jeg ringte også min fars stedatter Christell, fra telefonkiosken, på Kiellands plass, like vel.

    For å høre om hu hadde telefonnummeret, til Nina Monsen.

    Men det hadde hu ikke.

    Nina Monsen hadde nemlig flytta til Lillehammer.

    Så det klaffa ikke helt med damer og sånn, (som jeg hadde håpa), da jeg flytta til Oslo.

    (Det var ikke så lett som jeg hadde håpa på liksom).

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • På Gjerdes VGS., så hang det en lapp, fra Arnt Lund, fra Bergeråsen, som skulle selge skolebøker. Han jobba på CC Storkjøp, og jeg fikk også jobb der

    cc storkjøp

    PS.

    Jeg jobba på CC Storkjøp, 3-4 vakter i uka, det året jeg gikk på Gjerdes VGS.

    Jeg tok også kjøretimer, og var russ, så dette var et hektisk år.

    Søstera mi Pia, (og Cecilie Hyde), flytta også opp til meg, i Leirfaret 4B, på Bergeråsen.

    Og da ble vi sittende oppe om kveldene og røyke og prate, osv.

    Men men.

    Det var litt artig for meg, som hadde bodd aleine fra jeg var ni år.

    Å få litt selskap der, på Bergeråsen.

    Men men.

    Det lå jo hele tiden i kortene, at jeg skulle flytte til Oslo, for å studere, etter videregående.

    Som min onkel Runar, hadde gjort, på 60-tallet vel.

    Det året på Gjerdes VGS., så var vi på 2-3 datamesser, på Sjølyst, osv.

    Og NHI, (Norges Høyskole for Informasjonsteknologi), hadde stand, på ihvertfall en av de messene.

    Så sånn var det, at jeg hørte om de.

    Faren min ville at jeg skulle gå på BI, i Sandvika vel.

    Og jeg kontaktet rådgiver, på Gjerdes VGS., for å få informasjon, om BI.

    Jeg fikk istand et rådgivningsmøte, som man kunne bestille.

    Men rådgiveren, (en litt lav kar, med mørkt krøllete hår, som hadde hytte på Sand vel.

    Ihvertfall møtte jeg han på stranda på Sand, en gang).

    Han ga ikke noe informasjon om BI.

    Han var bare mutt, eller ihvertfall ordknapp.

    Jeg måtte liksom dra hvert ord ut av han, og han ga ingen råd.

    Så BI, det ble det ikke til at jeg søkte på engang.

    Men jeg kom inn på NHI, på første inntak, for jeg hadde gode karakterer.

    Men NHI var en privat høgskole.

    Så studielånet strakk ikke helt til.

    Og jeg fikk meg ikke jobb, i Oslo, som i Drammen.

    (Enda jeg hadde erfaring fra CC Storkjøp.

    Noen damer fra Sande VGS., jeg såvidt kjente, (Lill og Pia fra Korea), som flytta til Oslo, (de flytta til Grønland, og bodde i en ganske falleferdig bygård), samme høst som meg, ble kjent med en som het Alf, som jobba på Jens Evensen ved Grønland T-banestasjon. Men der trengte de ikke folk, og ikke andre steder jeg sjekka heller. Men da jeg var innom i den butikken, så så jeg at det fløy ei rotte over gulvet der, og han Alf kunne også bekrefte det, husker jeg, at de hadde rotter der. Men men).

    Så de siste 2-3 månedene, av det første studieåret mitt, i Oslo, så måtte jeg få sosialstøtte, fra Ryen sosialkontor.

    Før jeg tok meg et friår, for å jobbe, på OBS Triaden.

    PS 2.

    Det første året jeg bodde i Oslo.

    Så var jeg innom bestemor Ågot, (og søstera mi Pia), på Sand, på Berger.

    I noen helger.

    Kanskje 4-5 helger, eller noe.

    Det ble litt ensomt i Oslo, noen ganger, så det kunne være litt artig, å dra å besøke bestemor Ågot.

    (Men også litt kjedelig, noen ganger kanskje.

    Men men).

    Men jeg slutta jo på CC Storkjøp, i august 1989, da jeg flytta inn til Oslo, for å studere.

    (For jeg ville også vekk fra Haldis-familien, som var nedlatende mot meg, og lot meg bo alene, under oppveksten, mm.

    Og jeg ble også mobba på ungdomsskolen, så jeg syntes det var greit å komme litt bort fra Bergeråsen/Sand.

    Og faren min solgte jo leiligheten jeg bodde i, så det var litt slitsomt for meg, som var så selvstendig, etter å ha bodd alene, fra jeg var ni år, å bo hos bestemor Ågot, som kanskje kunne være litt trangsynt og autoritær da, selv om hu ikke var så veldig sta, så det gikk vel som oftest greit.

    Det gikk ann å nesten godsnakke litt med bestemor Ågot liksom, hvis det var noe hu ikke skjønte eller likte.

    Man kunne prøve ihvertfall.

    Men men).

    Og etter at jeg hadde bodd i Oslo, i kanskje bortimot et halvt år.

    Så skulle jeg på et av mine helgebesøk til bestemor Ågot, (og Pia), da.

    Og da tenkte jeg det, (jeg dro ned på lørdagen).

    At jeg skulle stikke innom den gamle jobben min, CC Storkjøp, og hilse på.

    Og det var jo så ‘nedtur’.

    Eller ‘bomtur’.

    For det som skjedde, var at jeg møtte en kjempestressa Arnt Lund.

    Som hadde blitt noe slags sjef, eller assistent, der da.

    Etter at jeg hadde slutta der.

    Og han var jo drit sur.

    For han spurte om jeg kunne jobbe.

    Og jeg skulle jo bare si hei.

    Jeg hadde jo slutta der et halvt år tidligere.

    Og bestemor Ågot venta meg.

    Men han var jo så stressa og bare fortsatte og stresse og sverte da, og var drit sur.

    Så det var den siste gangen jeg stakk innom CC Storkjøp, for å hilse på.

    For å si det sånn.

    Hva var det han Arnt Lund tenkte på da?

    Det lurer jeg fælt på.

    Jeg hadde jo ikke kontrakt der, og hadde ikke jobba der på et halvt år, eller noe.

    Og uhøflig var han og.

    Nesten fiendtlig i tonen, vil jeg si.

    Nei dette møtet, med en sinna/rasende/stressa Arnt Lund.

    Det møtet ødela nesten hele helgebesøket mitt, i Drammen/Svelvik/Berger/Sand, hos bestemor Ågot, vil jeg si.

    Så det var litt kjedelig.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Skolen jeg var russ på, lå i Drammen sentrum. Skolen hadde ikke kantine så vi spiste i Gågata osv. Der kunne jeg møte min søster Pia, som var byvanker

    gjerdes vgs

    PS.

    Jeg gikk i en klasse, som var en delt Markedsføring og Informasjonsbehandlings-klasse.

    Og vi som gikk på datalinja, (som vi kalte det).

    Vi hadde det ganske fritt.

    Cirka halvparten av timene, så satt vi i datasalen, som var til venstre inn porten der vel, i kjelleren, tror jeg.

    Og da ville ikke klasseforstander Arne Karlsen følge med på oss, omtrent i det hele tatt.

    Han ville kanskje bare dukke opp, i 5 eller 10 minutter, hver dag.

    Så vi kunne gå å kjøpe mat og sånn.

    (Ihvertfall under eksamen, som var en gruppeeksamen).

    Og jeg hadde jo drevet med programmering i Basic, som guttunge, da jeg hadde VIC-20, og en Sharp, og Commodore 128, osv.

    Så det var ikke så vanskelig for meg, å lære meg Pascal, som vi lærte dette skoleåret.

    Så dette var et greit skoleår, synes jeg.

    Noe jeg egentlig synes om alle årene på Handel og Kontor.

    Det var ganske greit liksom.

    Så jeg var vel ganske laid-back på skolen, vil jeg tippe på.

    Selv om jeg vel fikk ganske gode karakterer.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    De to første årene, på VGS., så gikk jeg på Sande Videregående, som ligger nord i Vestfold.

    Fylkespolitikerne nede i Tønsberg, de pleide visst å skryte av det, at de ikke visste hvor den skolen lå hen, (eller noe), ifølge ei i klassen, fra Svelvik, som var mye nede i Tønsberg, og drev ‘lobby-virksomhet’, for at Sande VGS., skulle få et tredjeår med markedsføring og regnskap, (noe den klassen jeg gikk i, vel var den første som fikk til.)

    Men jeg dro heller til Drammen da, for jeg syntes det virka artig å gå på datalinja, siden jeg hadde ferdigheter i programmering, mm.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    sande vgs

    PS 4.

    Sande VGS., var langt fra butikker.

    Så en brusautomat, var omtrent det eneste morsomme der.

    (Og også en kaffe/kakao-automat).

    Så sånn sett var det litt kjedelig å gå der.

    Selv om de to årene jeg gikk der, (på Handel og kontor), var langt mer rolige/harmoniske, for min del, (med mindre mobbing, osv.), enn de tre årene jeg gikk på Svelvik Ungdomsskole.

    Samtidig med at vi lærte praktiske fag, som Maskinskriving, osv., så det ble ikke så kjedelig, på Handel og kontor, (syntes jeg), som jeg forestilte meg at allmenn kanskje måtte være.

    Men men.

    Jeg forestilte meg at allmenn var omtrent som ungdomsskolen, med mye gørrkjedelig pugging osv.

    (Noe jeg var glad for å slippe, for jeg tenkte på han Ole Christian Skjellsbekk og kanskje Erland Borgen og Stig Melling, fra klassen min på ungdomsskolen.

    Og tre år til med status og ‘karakterkonkurranse’, med de folka der, (som jeg syntes at kanskje var litt kjedelige), det var jeg litt glad for å slippe).

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.