Stikkord: Drammen
-
Ting jeg tenkte på fra tiden i Larvik
Jeg bodde jo hos mora mi, i Jegersborggate, i Larvik, fra våren 1978 til høsten 1979, da jeg flytta til faren min på Bergeråsen, (siden at mora mi ville det, av en eller annen grunn).
Og en ting jeg husker at mora mi sa, en gang, i løpet av den tida jeg bodde i Jegersborggate.
Det var at hennes samboer da, Arne Thormod Thomassen, hadde en eks-dame som han hadde tre barn sammen med, i Larvik.
Det har jeg aldri turt å spørre han tidligere stefaren min Arne Thormod Thomassen, om var sant.
Men men.
Bare noe jeg kom på.
Videre så lurte jeg også på søstera mi, Pia Ribsskog, fra da hun bodde på Tagtvedt.
Hun flytta jo fra Tagtvedt, og til Bergeråsen, våren 1983, mener jeg det var.
Og da var hu nesten 11 og et halvt år da.
Så om Pia kan ha vært med i den nå vel ganske beryktede Tagtvedt-gjengen, eller noe?
For jeg var ikke så ofte og besøkte mora mi, på Tagtvedt.
For jeg likte meg bedre i Jegersborggate, nede i sentrum.
Tagtvedt lå liksom et stykke utafor sentrum, kanskje en kilometer eller noe.
Noe sånt.
Men men.
Jeg husker at mora mi, Karen Ribsskog, en gang sendte meg rundt ved Tagtvedt der, (gjennom en skog, mot Larvik sentrum), for å leite etter søstera mi, Pia, som var hos en venninne, en fredag, da jeg kom på besøk til dem, om høsten, eller noe.
Men jeg visste ikke hvor venninna bodde, men mora mi insisterte på at jeg måtte gå å leite.
Så noe rart var det med mora mi og/eller søstera mi, da de bodde på Tagtvedt, vil jeg si.
Men men.
Og i begynnelsen, så hadde søstera mi masse venninner på Tagtvedt, husker jeg.
Men etterhvert, så ville søstera mi bare sitte inne i sofaen, når vi besøkte mora vår.
(Hvis jeg husker det riktig).
Det var kanskje litt rart, at søstera mi mista alle venninnene sine, på Tagtvedt?
Det var visst noe som hadde skjedd, forstod jeg en gang, da Pia skulle gå til hestene på Nanset.
Så hadde visst noen vært dumme, forstod jeg.
Uten at jeg husker nøyaktig hva som skjedde da.
Det var også mer som skjedde på Tagtvedt.
Jeg skal se om jeg får skrevet mer om det.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Et par rare ting, som jeg husker nå, skjedde med mora mi, på 80-tallet, etter at søstera mi flytta til faren min og Haldis, på Bergeråsen.
(Det var vel enda fler rare ting og.
Men men).
Og det var det, at en tidligere sjømann, ved navn Steinar, flytta inn på det gamle rommet til søstera mi, på Tagtvedt.
Og han var sur på mora mi, for hu hadde visst knust en fin TV, som hadde tatt med dit.
Ulf Havmo, en klassekamerat av meg, fra Bergeråsen, var med meg og søstera mi, på besøk hos mora mi, på Tagtvedt, mens jeg gikk i 8. klasse, eller noe.
Han Steinar, han sa han skulle lage så mye mat, som chips osv., til meg og Ulf og søstera mi da.
Men det som skjedde, var at han Steinar ikke lagde noe mat, i det hele tatt, og at mora mi heller ikke lagde noe mat.
Så vi fikk ikke noe mat da.
Jeg og søstera mi, Pia, var vel ganske vant til å gå sultne, fra tida i Jegersborggate, hvor mora mi lagde fæl middagsmat, til meg og Pia, (ekkel lungemos osv.), som vi bare kasta, før vi gikk ut i Larvik sentrum da, for å finne vennene våre der osv.
Men Ulf Havmo klagde fælt da, spesielt på søndagen.
På at han var sulten.
(Enda han var veldig tynn.
Nesten like tynn som meg.
Men men).
Så det jeg fant på, var at vi gikk på toget i Larvik, når vi skulle hjem, uten å kjøpe billetter.
(Jeg hadde jo tatt det toget så mange ganger, fra jeg flytta til faren min, i 1979, så jeg kjente rutinene, på Vestfoldbanen).
Da fortalte vi det, at vi skulle til Drammen, men ikke hadde rukket å kjøpe billett.
Og da, så visste jeg det, at da ville konduktøren komme tilbake, etter neste stasjon, med en billett.
Og neste stasjon var Sandefjord.
Og da fikk jeg med meg Pia og Ulf Havmo, til å gå av toget i Sandefjord.
Så kjøpte vi en pizza, på kafeterian der, på Sandefjord togstasjon.
En liten pizza, som bestod av fire biter.
Jeg ble så sulten, for pizza var favorittretten min.
Så jeg spiste to biter, må jeg innrømme.
Men jeg spurte de andre om det var greit.
Men men.
For vi sparte jo noen penger da.
For da spurte vi så, om en billett, på Sandefjord stasjon, til Holmestrand.
For den bussen som gikk til Bergeråsen, den gikk mellom Holmestrand og Drammen.
Ihvertfall på den tiden.
Men faren min likte bedre at jeg dro via Drammen, mente jeg at jeg skjønte.
Enda det var kortere vei, å dra via Holmestrand.
Men men.
Men da sparte vi en del penger da, på å bare betale billett, mellom Sandefjord og Holmestrand.
Siden stasjonene mellom Larvik og Drammen, er følgende:
Larvik, Sandefjord, Stokke, Tønsberg, Skoppum (Horten), Holmestrand, Drammen.
For Vestfoldbanen, stoppa ikke i Sande, på 80-tallet, av en eller annen grunn.
(Sande ligger imellom Holmestrand og Drammen, på Vestfoldbanen, og er kun en drøy mil fra Bergeråsen).
Men men.
Så da sparte vi betalingen for to stasjoner da, (mellom Larvik og Sandefjord, og mellom Holmestrand og Drammen).
Og de pengene brukte vi på en liten pizza, til 40 kroner vel, på Sandefjord togstasjon, var det vel.
I 1985 kanskje, da jeg og Ulf var kanskje cirka 15 år da, og søstera mi Pia, var 13-14 år kanskje da.
Noe sånt.
Det var vel også noe brød der, som vi kunne spise av, mens vi venta på pizzaen.
Og vi fikk hvert vårt glass vann da, i kafeteriaen der da.
For Ulf Havmo klagde så mye på at han var sulten, husker jeg.
Så da fant jeg på det trikset der.
Siden jeg kjente rutinene på Vestfoldbanen ganske bra, etter kanskje 40-50 helgebesøk i Larvik, eller noe, fra 1979 til 1985 kanskje.
Noe sånt.
Det var vel etter dette, at mora vår flytta til Sande.
Noe jeg ikke likte, for jeg syntes hu flytta for nærme.
For jeg hadde liksom flytta fra henne, tenkte jeg, da jeg flytta til faren min, i 1979.
Og mora vår bodde også hos noen folk i Svelvik, i en del måneder.
Mens jeg gikk på ungdomsskolen, husker jeg.
Men hva det kom av, det skjønte jeg ikke helt.
Kanskje det var noe med han Steinar?
Hvem vet.
Han Steinar var en tidligere sjømann.
Og han drev med broderier osv., husker jeg, som han viste meg, på søstera mi sitt tidligere rom da.
En av de få gangene jeg var der, mens han Steinar bodde der.
Jeg syntes det med broderier var så ‘døvt’.
Så etter at han Steinar viste meg det, at han dreiv med broderier.
Etter det, så hadde jeg ikke mye respekt, eller noe annet til overs for han, for å si det sånn.
Han Steinar, han likte jeg ikke så særlig, skal jeg være ærlig.
Og jeg skjønte ikke hvorfor mora mi skulle ha han boende hos seg.
Det syntes jeg virka litt spesielt, for å være ærlig.
For de var visst ikke sammen, eller noe.
Han Steinar var visst bare en leieboer der, i huset til mora mi på Tagtvedt, skjønte jeg.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 2.
En annen rar episode, med mora mi, på 80-tallet, skjedde noen år seinere, mens jeg gikk på videregående i Sande, var det vel.
Så dette var nok mellom 1986 og 1988.
Antagelig enten i 1986 eller 1987, for jeg mener det må ha vært før, at jeg begynte å ta kjøretimer, i Drammen, skoleåret 1987/88.
Jeg var ikke så hypp på å ha bil egentlig.
For sykkelen min hadde blitt stjålet, på Bergeråsen.
(Den nevnte Apache-sykkelen).
Og jeg og faren min, vi hadde jo blitt enige om, mange år tidligere, at jeg skulle flytte inn til Oslo for å studere.
Sånn som onkelen min Runar hadde gjort, som var blitt tannlege i Ås.
(Etter å ha måttet klage for å komme inn på tannlegehøgskolen, ifølge mora mi, Karen Ribsskog, på 70-tallet, da vi bodde på Mellomhagen, i Østre Halsen.
For Runar visste at sønnen til direktøren for tannlegehøgskolen, hadde fått dårligere karakterer enn han selv.
Og sønnen til direktøren kom inn på tannlegehøgskolen.
Men det gjorde ikke Runar, enda Runar hadde bedre karakterer, visste Runar, enn sønnen til direktøren.
Så derfor klagde onkel Runar, og da kom han også inn på tannlegehøgskolen da.
Dette fniste og lo mora mi, Karen Ribsskog litt av da, på 70-tallet, da jeg var sånn 5-6-7 år kanskje, og vi bodde i Mellomhagen på Østre Halsen).
Men, ti år seinere, så hadde mora mi mista kontrollen, tror jeg.
Hu inviterte meg inn til Drammen.
Til kafeterian på Globus-gården.
(Et rundt kjøpesenter, fra 60-tallet vel, på Strømsø i Drammen.
Ikke langt fra Drammen Jernbanestasjon).
Og da hadde hun en pakistansk(!) kjæreste, tror jeg han var.
Og hele kafeteriaen der, var full av pakistanske menn da.
Så jeg bare sa såvidt hei, og gikk ut.
For den kafeteriaen, den hadde jeg vært på, sammen med farmora mi, Ågot Mogan Olsen, kanskje ti år før.
Og da var det bare norske folk der.
Mens ti år seinere, så var det bare pakistanske folk der, virka det som, pluss mora mi.
Så det virka litt rart, syntes jeg.
Jeg skjønte ikke hvorfor mora mi plutselig bare vanka sammen med pakistanere.
Det virka veldig rart for meg, ihvertfall i 1986.
Og jeg syntes det her virka litt truende da.
For jeg var fra Berger og gikk på skole, på videregående, i Sande.
Og på ingen av de stedene.
(Og vel heller ikke i Svelvik, hvor jeg hadde gått på ungdomsskole).
Så fantes det en eneste pakistaner eller muslim, på den her tida, såvidt jeg visste om, ihvertfall.
Så det her var veldig uvant for meg, og nesten som et sjokk.
Å se hele kafeterian på Globus-gården, fullt opp med bare pakistanere og mora mi.
Det var jo helt surrealistisk nesten, syntes jeg.
Så hva som foregikk der, det skjønte jeg ikke så mye av.
Men jeg bare gikk ut igjen da.
Mora mi gikk jo for å være gæern, (ihvertfall sa faren min alltid det, på 70-tallet, etter at foreldra mine ble skilt, ihvertfall).
Så jeg bare tenkte på det her, som et mora mi sine gærne påfunn da.
Men hva jeg skal tro om det nå, det veit jeg ikke.
Jeg bare tenker på det som noe rart, eller spesielt da.
Så sånn er det.
Så det er mye rart.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Aass Fatøl på flaske
http://www.klikk.no/mat/drikke/article626620.ece
PS.
Jeg husker rundt den tida, som jeg var russ i Drammen, på slutten av 80-tallet.
(Jeg kom på dette, da jeg leste artikkelen ovenfor).
Så hadde de i Drammen, et flaskeøl som var veldig populært, (og vel også godt, vil jeg vel si, sånn som jeg husker det), som het Aass Fatøl.
Men når jeg tenker på det ølet nå.
Så synes jeg det høres litt dumt ut.
For fatøl, det betyr jo at ølet tappes fra fat, eller tønner da.
Noen sånne slags dunker.
‘Cask’ heter det vel på engelsk?
Jeg bor like ved en restaurant, som har en utendørs øl-hage osv., her i England.
Og må kaste søpla mi der.
Så jeg vet det, at det ølet de selger der, det tappes fra noen slags tønne-formede jernbeholdere.
Men så ikke i Drammen.
Der selges fatøl på flaske.
Og vel nå også sikkert på boks.
Jeg skal se om jeg kan finne mer om dette på nettet.
Altså, ‘Fat’-øl, det peker jo på emballasjen fat/tønne.
Så å selge det fra emballasjen flaske.
Det blir jo nesten helt ‘tulleruskt’, vil jeg si.
Hva sier dette om Drammen?
Jeg vet ikke, men det burde vel kanskje være på sin plass, med en advarsel, mot Drammen.
Ikke bare har de fatøl på flaske, de har jo også et ordtak, som heter ‘bedre med en dram i timen, enn en time i Drammen’.
Så en liten advarsel mot at noe nok ikke er som det burde, i Drammen, er nok kanskje på sin plass.
Så sånn er nok det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
http://www.kbsinstitute.org/images/pullo/IMGP7433.jpg
PS 3.
Så det året, som jeg gikk på skole, året som russ, og jobba i Drammen.
Og søstera mi, Pia Ribsskog, bodde hos meg, i leiligheten min.
Og blant annet dro med Lyche/Depeche-gjengen, fra Drammen, på fest, i leiligheten der jeg bodde.
Det året, så var det ikke sånn, at jeg kjøpte Aass Pilsner.
Nei, det ølet ble liksom litt for mye Drammen.
Men Aass Fatøl, det var noe som var nesten helt nytt da, i 1988/89, så det syntes jeg at jeg kunne kjøpe.
Så jeg var ikke en sånn ‘hard-core’ Drammens-kar.
Jeg kan ikke si at jeg var drammenser, det var jeg ikke.
Men det var nesten som at jeg var fra Drammen.
Jeg var fra Berger, som var i Drammensregionen, og gikk på skole og jobba i Drammen.
Så Aass Fatøl, det syntes jeg at det var greit for meg å drikke.
Det var ikke sånn at jeg drakk Ringnes eller Frydenlund, i russetida.
Når søstera mi hadde fest hjemme hos meg, på Bergeråsen, eller når jeg skulle prøve å ‘ta kassa’, og få ølkork, i russelua, da var det Aass Fatøl, som det gikk i.
Så sånn var det.
Men det ølet, det solgte de nesten ingen steder, i Oslo.
(Selv om jeg syntes at det ølet var godt.
Det første året i Oslo, da jeg var med Magne Winnem og hans fetter Colin, fra Swindon, som studerte på universitetet, i Oslo, på Lorrys, i Oslo.
Da hendte det faktisk, ihvertfall en gang, at jeg bestilte Aass Fatøl.
(Men Magne Winnem og Colin, de kjøpte Ringnes, eller et eller annet, mener jeg å huske).
For Lorry var et av de få stedene, i Oslo, hvor de solgte det ølet.
Kanskje rart nok, med tanke på at Aass vel er Norges eldste bryggeri?
Men men).
Så i Oslo, så kjøpte jeg mest Ringnes-øl, siden det var et billig og standard øl, liksom.
Det var sjelden at jeg jålet meg til, og kjøpte Lysholmer øl, for eksempel.
Men hvis de hadde solgt Aass Fatøl, på Rimi og i andre butikker, i Oslo.
Så hadde jeg nok kjøpt det ølet.
Hvis det hadde kostet et par kroner mer enn Ringnes, for eksempel.
For Aass Fatøl, er liksom ølet mitt da, for det husker jeg at jeg syntes var veldig godt.
Selv om det har et rart og vel kanskje selvmotsigende navn da.
Men jeg mener jeg har hørt, at man kunne gå på Oluf Lorentzen, eller Jens Evensen, eller noe, å kjøpe Aass Fatøl.
Men de butikkene, de var liksom veldig Oslo-butikker, for meg.
Så det ble litt selvmotsigende, det også, syntes jeg.
Å gå på en Oslo-butikk, for å leite fram noen Drammens-øl, fra en av de nederste hyllene.
Med støv på kanskje.
Og til blodpris.
(Som var slik jeg forestilte meg det, at det ville vært som, å kjøpe Aass Fatøl, fra en av de butikkene).
Nei, det virka ikke noe fristende det heller.
Men hvis de hadde solgt det ølet, på Rimi og/eller Kiwi, eller noe sånn.
Da hadde jeg nok kjøpt det ølet, hvis jeg skulle kose meg med noen øl og en pizza, for eksempel, en gang i mellom.
Selv om David Hjort og de, fra Rimi og Oslo, kanskje ikke hadde syntes det var så populært, hvis jeg hadde dratt med meg Drammen-øl, på ‘Oslo-fest’.
(Men jeg vet ikke om de visste at jeg var fra Berger og Larvik, osv?
Hvem vet.
Jeg hadde ikke han David Hjort så nærme, selv om han kanskje trodde det selv.
Hvem vet.
Det var mest noe Rimi-greier for meg, den festinga med han.
Siden jeg husker at han sa, at han kjente masse kriminelle osv., en gang, rett etter at han begynte på Rimi Bjørndal.
Så jeg prøvde å være litt forsiktig, når jeg hadde med han å gjøre da.
Selv om han var en kollega i Rimi, som liksom eglet seg inn på meg.
Så det var ikke så lett for meg heller.
Men men).
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Sånn her var det for meg og, da jeg skulle kjøpe ny video, på 90-tallet, at ‘avbetaling’ ble til kredittkort
http://www.aftenposten.no/pengenedine/article3897404.ece
PS.
Da jeg var i militæret, under førstegangstjenesten, skoleåret 1992/93.
Så sa jeg at min kamerat, fra siste året på videregående, på Gjerdes VGS., i Drammen, Magne Winnem, kunne få låne videoen min, som jeg kjøpte i 1988 vel, for en av de første lønningene jeg fikk, fra CC Storkjøp.
Men da jeg var ferdig i militæret, så viste det seg det, at den videoen var helt utslitt.
Enda jeg hadde brukt den forsiktig, fra 1988 til 1992.
Så Elin og Magne Winnem hadde virkelig leid mange videofilmer, skjønte jeg, det året jeg var i militæret.
Men men.
Søstera mi, Pia Ribsskog, var jo hjemløs.
Så hu lot jeg flytte inn hos meg, på Ungbo, på Ellingsrudåsen, etter militæret.
Så i begynnelsen, så hadde jeg problemer nok med å få penger til mat, til meg og søstera mi.
Og sånne ting.
Men seinhøsten 1993, så husker jeg at jeg kjøpte en skjorte vel, før julebordet, til Rimi Nylænde, (som var i en restaurant, i samme gata som puben ‘Tut og Kjør’, i Oslo, hvis jeg husker riktig).
Men før det, så var det noen måneder med dårlig råd da.
I 1994, var det kanskje, så lurte jeg på om jeg skulle kjøpe ny video da.
For jeg fikk jo video, av faren min, allerede i 1980.
Jeg bodde jo alene fra jeg var ni år.
Men jeg var nok den første, som fikk video, på Bergeråsen, vil jeg tippe på.
En Akai-video, som hadde kostet faren min 8-9.000 vel.
Kanskje det var derfor han mente han kunne flytte fra meg, og ned til Haldis, siden han hadde kjøpt den videoen?
Hvem vet.
Men jeg var veldig vant til å ha VHS-videospiller da, siden jeg var guttunge.
Og jeg var vant til å også ha videokamera, på Bergeråsen, siden faren min kjøpte et videokamera, som vel var ‘bøff’.
Noe sånt.
Men men.
Så kikka jeg i en el-butikk, på Bryn-senteret, mener jeg det var.
Bryn-senteret var på veien, fra Ellingsrudåsen, (hvor jeg bodde, på Ungbo, i Skansen Terrasse 23), til Lambertseter, (hvor jeg jobba, på Rimi Nylænde), med t-banen.
Og da så jeg det, at en video, kostet ca. 2.000.
Og det var nesten sånn at jeg hadde råd til det.
For jeg fikk jo bedre og bedre råd da, utover 90-tallet, etter militæret, etter å ha hatt dårlig råd i starten.
Jeg tenkte det, at det hadde vært kult, å hatt to sånne videospillere.
For da kunne jeg redigere musikkvideo-kassetter, osv.
Så sånn var det.
(Men min tremenning, Øystein Andersen, fortalte meg etter at jeg hadde kjøpt videoene, at det _ikke_ var kult.
Enda han da vel hadde kutta ut meg, året før vel.
Mener jeg ganske sikkert å huske).
For man kunne kjøpe de videoene på avbetaling.
Og betale kanskje 200-300 i måneden.
Og det hadde jeg råd til, selv om jeg jobba på Rimi.
For jeg hadde ikke så mange andre faste utgifter, annet enn månedskort og husleie.
Men da, så fikk jeg et kredittkort, når jeg ba om avbetaling.
Og en jul, så skulle jeg besøke ‘Haldis-familien’, i ‘Haldis-huset’, i mangel av andre steder å dra.
Og da løy NSB til meg, og sa at bussene gikk som vanlig.
(Selv om det var jul).
Så da jeg kom til Drammen Rutebilstasjon, så måtte jeg ringe og klage.
(Jeg mener at Vibeke Kjølstad, fra klassen min på Svelvik Ungdomsskole, satt på Drammen Rutebilstasjon der, og hørte på.
Hvis jeg så riktig.
Men men).
Mer da.
Så måtte jeg ta taxi, fra Drammen til Bergeråsen, på julaftenen 1994, var det kanskje.
Siden NSB hadde løyet for meg angående rutetider da.
Jeg spurte vel hos informasjonen på Oslo S., mener jeg å huske.
Men men.
Så da måtte jeg bruke det kredittkortet, for å få råd til drosje, fra Drammen til Berger, for det kosta vel ca. 500-600 kroner, i 1993, mener jeg å huske.
Det var jo julaften.
Så litt av poenget var jo å komme seg til julemiddagen.
For jeg måtte vanligvis jobbe på Rimi, på julaften, enda jeg skulle ca. 10 mil, til julefeiring, fra jula 1993 til jula 1996 vel.
Rundt jula 1997, så begynte søstera mi, Pia Ribsskog, å ha julefeiring inne i Oslo.
Noe sånt.
Men det var søstera mi, Pia Ribsskog, som ofte fant ut hvor jeg skulle være i jula.
(For jeg jobba jo i matbutikk, og der var det alltid veldig travelt, i ukene og månedene før jul.
For desember er den måneden, som det selges suverent mest matvarer, i året.
Pga. at folk skal ha mye mat til jul og nyttår da.
Ihvertfall er det sånn i Norge).
‘Christell lurte på om du ville feire jul sammen med dem i år.
Miss Norway, (eller frøken Norge, eller noe sånt), kommer dit, (til ‘Haldis-huset’) iår, osv.’.
(Da ble det litt vanskelig å si: ‘nei, jeg vil heller sitte hjemme alene i hybelleiligheten min’).
Sånne ting kunne søstera mi si, når jeg besøkte henne, en gang i blant, i Tromsøgata, for å hilse på, eller byttelåne noen romaner, (siden jeg pleide å lese på senga, for å få sovne, og søstera mi var med i en bokklubb), eller sånne ting.
Så jeg ble også lurt litt i den kredittkort-fella.
At jeg skulle bare kjøpe noen videoer på avbetaling, som tilsammen kostet 4.000.
Så fikk jeg et kredittkort med mer kreditt, mener jeg å huske.
Så det er litt som at dem prøver å lure folk til å miste kontrollen på økonomien sin.
I de el-butikkene i Norge.
(Selv om jeg alltid hadde kontrollen, frem til Statens Lånekasse, tulla med studielånet mitt, da jeg skulle studere i Sunderland, i 2004).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på, da jeg leste den avisartikkelen.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Jeg sendte en e-post, til hu Annika Horten, fra Bergeråsen og Drammen, om hu kan få avisa til å skrive om det som foregår
Gmail – Problemer med at jeg ikke får rettigheter

Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Problemer med at jeg ikke får rettigheter
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Tue, Nov 2, 2010 at 1:33 PM
To:
annika.horten@d-ikt.no
Hei Annika,nå har jeg skrevet om på Facebook, om det med rektor Borgen som tulla med deg og stesøstera mi Christell og søstera mi Pia osv.Men Christell vil ikke prate om gamle dager, og jeg stoler ikke helt på søstera mi Pia, hu vil ikke være venn med meg på Facebook, for eksempel, og mye annet rart.Så nå er jeg ferdig med gamle dager egentlig.Jeg måtte jo begynne et sted, for å si det sånn.Jeg begynte kanskje litt feil.Altså, jeg har jo overhørt at jeg er forfulgt av noe som kalles 'mafian', i Oslo.Men politiet vil ikke engang fortelle meg hvem de er.Og jeg ble forsøkt drept på min onkel Martin Ribsskog, sin samboer, Grete Ingebrigtsen, sin gård, Løvås Gård, i Kvelde, i Larvik, i 2005.Men politiet vil ikke etterforske.
Du kjenner jo meg fra Bergeråsen, og også fra Drammen, (jeg husker ihvertfall at hu jobba på Hennes og Mauritz, i gågata i Drammen, det året jeg gikk på skole, i Drammen, på Gjerdes der).Kan ikke dere i Drammen skrive i avisa da, om at jeg blir tulla med av politiet osv.Det er ikke så artig for meg å sitte her i England og bare bli tulla med av folk i Norge.Hva er det som foregår egentlig.Du har jo vært nabojenta mi på Bergeråsen, før foreldrene mine ble skilt, har jeg skjønt.Så du kan kanskje få avisa, (altså Drammens Tidende, eller i det minste Svelvikposten), til å skrive om det her at jeg, en ærlig borger, blir tulla med av politiet.På forhånd takk for eventuell hjelp.Espen Melheim svarer ikke, skjønner du, så jeg må nesten sende om det her til noen damer osv.Når man har kamerater som ikke svarer, så må det jo nesten bli sånn.Men men.På forhånd takk for eventuell hjelp!Mvh.
Erik Ribsskog
-
‘Bjarleif Gudrulfsen’ rider igjen/En klage på bryllupet til stesøstera mi Christell og, i Drammen, så kanskje de skjerper seg litt med det. Vi får se
http://www.dagbladet.no/2010/11/01/magasinet/sondag/interiorblogg_2010/blogg/interior/13929133/
PS.
Nevnte ‘internett-kriger’ ‘Bjartleif Gudrulfsen’, har jeg klaget på til PFU og Politiet og det som er vel.
(Han har til og med en egen tag på bloggen:
https://johncons-blogg.net/search/label/Trakassering%20fra%20’Bjartleif%20Gudrulfsen’).
Han har spydd ut hatet sitt på Dagbladets kommentarsystem tidligere.
Mon tro om det er en politimann?
(Siden han virker så tørr).
Jeg har jo overhørt at politiet har brukt meg som en ‘target guy’.
(Hva nå det er).
Hverken politiet eller Pressens Faglige Utvalg gjør jobben sin i Norge, vil jeg si.
Og vanlige folk må ta piss som det her.
Det norske samfunnet er på nedadstigende kurs, vil jeg si.
Så sånn er nok det.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg vet ikke hva som hjelper mot sånt her.
Nå sendte jeg bare en klage til Dagbladet, om personangrep.
Men sånn har jeg også klaget tidligere, uten at det har hjulpet noe.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Her er mer om dette:
PS 4.
Jeg har prøvd å klage til ‘Slettmeg.no’ også, på sånne her ting.
Men de konene som jobber der, de begynner bare å angripe meg for bloggen min, osv.
Så de klarer ikke å være saklige, og da blir det bare en eneste smørje, vil jeg si.
Når jeg ser sånne her angrep, mot meg, på nettet, hvor folk skal ha det til at jeg er gal osv.
Og de bruker fullt navn på meg.
Da tenker jeg på å kontakte ‘Slettmeg.no’, som det har vært om i pressen osv., i underbevisstheten min.
Men ‘Slettmeg.no’, det er bare som en sånn ‘hønsesuppe’, eller noe, er mitt inntrykk av det.
Så det er bare som noe usaklig tull, vil jeg si.
Så hva poenget med det ‘Slettmeg.no’-greiene er, det vet ikke jeg.
Og jeg har gått Handel og Kontor, økonomilinja, og lært mye personvern osv.
Så sånn er det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 5.
Her er den egentlige bloggposten, (før ‘Bjartleif Gudrulfsen’/Dagbladet.no begynte å sende hundrevis/tusenvis av lesere til bloggen min, fra toppen av Dagbladets kommentarsystem):
Gmail – Ny annluering av bryllup/Fwd: Nullstilling av bryllup

Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Ny annluering av bryllup/Fwd: Nullstilling av bryllup
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Sun, Oct 31, 2010 at 8:29 AM
To:
konnerud@drammen.kirken.no
Hei igjen,altså jeg hørte jo det, at hu Christell, hu hadde hatt seg med 30-40-50 menn, sa man broren til bruden, i en tale, i bryllupet til Jan og Hege Snoghøj.Og jeg har sendt han Facebook-melding, men han svarer ikke.Så jeg tenkte jo det, at jeg kan jo prøve å redde Christell fra det hore-helvete.For jeg bor jo i England, og hvis hu flyttet hit til England, til meg, så begynner a jo liksom på en ny frist.Og da er det jo liksom blanke ark og tegnestifter til, for å si det sånn.Men de muslimske unga hennes, dem vil jeg ikke ha.Dem kan sikkert søstera mi Pia, som bor litt utafor sentrum nå, i Oslo, ta seg av.Hu har også en sønn fra før, som er passe samme alder, eller litt eldre, (selv om han er mulatt), Daniel.Men men.Og jeg veit om ei svensk jente i Liverpool, som heter Emelie Wallin, som er så glad i mannfolk, husker jeg fra da hu jobba på Microsoft sin produktaktiveing, hun har så flørtende tone, på telefonen, her i Liverpool.Så hun kan kanskje ta seg av han svenske mannen til Christell, som er hjerneskada fra den gressklipper-ulykka.Så ordner det seg.For jeg og Christell vi har vært i utlandet sammen før vi, både i Jugoslavia og Danmark, og gått greit sammen der vel.Og Christell har også vært på språkreise, i England, i Bournmouth, hvor hu og søstera mi Pia, bodde hos en rik familie, der.Og jeg har ganske stor leilighet, her i Liverpool, og egen godtebutikk på nettet, så jeg tror nok at Christell hadde likt seg her.Siden Nina Monsen er død osv., mener jeg, så må jeg nesten mase på Christell, selv om hu hadde faren min, som en slags stefar, der nede hos Haldis.Men da kunne vi nok ikke vært sammen i Norge, men siden jeg bor i England, så burde det være greit, mener jeg.Christell pleide også å svare, når jeg banka på hos dem, i nettoen, mens hu gjemte puppa og hadde rumpa i været, når hu var tenåring.Og hu pleide å rive av seg genseren sin og sånn, foran trynet på meg, og stappe puppa sine i trynet på meg da, som tenåringsjente, etter at hu hadde fått fine og svære pupper.Og også da vi var på ferie i Gøteborg, med mora hennes, og farmora mi, og søstera mi, og Solveig fra Holmen i Oslo, telegrafist på Skandinavian Star, så flørte Christell og viste fram puppa, i svømmebassenget, på hotellet vi bodde der.Og en julaften, som vi var hos hu Solveig da, (som er ei slags tante for Christell), i Holmen, i Oslo, så la jeg meg tidlig, for jeg følte meg ikke hjemme.Og da kom Christell inn der med en sånn sexy body, (hvit, gjennomsiktig), som hu hadde fått til jul av noen da.
Så hu Christell, hu egga meg, og gjorde meg kåt vil jeg si, (siden han presten Gelius har skrevet om sex osv.), under hele oppveksten, da vi var tenåringer.Så skylder meg nesten litt sex og, mener jeg.Men men.Hu dro meg også med på pub, på Bragernes i Drammen, hvor hu kjøpte masse øl til oss, enda hu bare var 16 år, den ved Mekka mat der, rundt hjørnet.Hu dro meg med på Park ungdomsdiskotek, og skulle danse med meg der, og på Fremad i Selvik, på ungdomsdiskotek, en haug av ganger, det siste året jeg bodde på Berger.Så jeg mener jeg har ganske mye hevd på hu Christell, så det bryllupet der er ganske ugyldig, vil jeg si.Bare som en oppdatering.Mvh.Erik Ribsskog———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>Date: 2010/10/31
Subject: Ny annluering av bryllup/Fwd: Nullstilling av bryllup
To: konnerud@drammen.kirken.noHei,
nå annulerte jeg bryllupet til stebroren min, Jan Snoghøj, i Geilo.Og jeg vil også annullere bryllupet til nabojente/stesøstera mi, Christell Humblen, i Drammen.Faren min lot meg bo alene fra jeg var ni år på Bergeråsen.Og for å lokke meg ned til Haldis Humblen, hvor han flytta, så sa han 'det er to jenter der, på din alder, som du kan leke med'.Eller noe sånt.Så da fikk jeg de to jentene mener jeg.Det var Nina Monsen, (som har tatt selvmord nå visstnok), og Christell Humblen.Og jeg har fått lov å ligge i senga til Christell av Haldis, jeg har sett både hu og Nina Monsen naken, og jeg har tatt a på fitta, siden hu ei annen venninne, som het Gry Stenberg, som tok meg på pikken, under oppveksten.Og jeg lå oppå hu Christell og klinte med hu i senga hennes, for og Gry inviterte meg ned til dem.Og da sikla jeg en stråle sikkel i kjeften hennes, til og med, på slutten, for hu så varm, så jeg tror hu er Neanderthal.(Hu har en sånn slags rar, innavla tommel til og med, som hu kan bøye 180 grader, det ytterste leddet av, så jeg tror ikke at hu er Homo Sapiens).Men men.Og da jeg var i militæret, i Oppland Regiment, så var jeg på besøk hos Haldis Humblen og faren min, (for jeg regning på studielånet, mens jeg var i militæret.Og da sa Haldis det, at jeg kunne godt få Christell, hvis jeg ville, for hu hadde blitt så umulig, i det siste.Det var mens jeg satt der i perm-uniformen, til Oppland Regiment, med Birkebeiner-merke på, osv., og noen skarpskyttermerker og infanteri-merket og skiskyttermerke vel osv.Sånne ting.Så jeg mener at jeg har litt hevd på hu Humblen-frøkna, (Christell Humblen).Også gifter a seg med en svenske!Og i Drammen!Og jeg ble ikke invitert!Nå vet jeg ikke om det er sånn i Norge, men i amerikanske filmer, så kan noen si fra, under bryllupet, hvis de har noen insigelser, mot at bryllupet skal finne sted.Og mora til Christell er fra Tysnes, ved Bergen, hvor det var mye norsk-amerikanere, sa tanta til Christell, (for jeg kjenner tanta hennes, Anne Margrethe Ueland, fra Stavanger, ganske bra, etter to helgebesøk der, med Arne og Haldis og Christell, (og søstera mi Pia var med en gang), der, på 80-tallet.Så jeg tror de kjører amerikanske regler.Christell ser ut som en sånn amerikansk jente og, med masse moteklær osv.Da hu var tenåring, så så hu ut som en sånn amerikansk skole-prinsesse liksom, som alle de andre jentene misunner osv.Så jeg tror jeg kan klage på det her.Jeg tror jeg kan klage på e-post, siden jeg ikke ble invitert i bryllupet.På at hu Christell egentlig er min, siden mora hennes, Haldis, har lovt meg henne, og siden hu lot meg se fitta hennes, og lot meg ta henne på fitta, og ligge oppå henne i senga hennes, og mora lot meg sove i senga hennes, når hu ikke var der, og siden hu lot meg sprute sikkel nedi halsen hennes osv., når vi klina.Så da vil jeg gjerne klage på det bryllupet, mellom Christell Humblen, og han svenske Mathias, AIK-supporter fra Stockholm.For han er visst heller ikke helt god, etter en ulykke, hvor han fikk gravemaskinen, eller gressklipperen, (sa søstera mi), i hagefirmet sitt, over seg, og han lå visst lenge fanget under den, før noen fant han, og fikk hodeskader osv., visstnok.Og det er noe gærnt i heimen der på Konnerud og.For når jeg ringer og skal høre noe med Christell, fra gamle dager.(Hu var jo både som en slags stesøster og som ei slags nabojente for meg.Så jeg mener jeg har rett å ringe henne.Hu har ikke sagt at jeg ikke kan ringe, ihvertfall).Så svarer dattera hennes, (Ronja Erika, (jeg lurer på om hu er oppkalt etter meg, som heter Erik?).Så svarer hu dattera, som vel enda må gå på barneskolen, at 'er det pappaen våres'.Akkurat som om jeg var svensk?Er dem muslimer eller?Hvorfor gifter dem seg ikke i moskeen da?Hvorfor svarer dattera, som går på barneskolen telefonen, og hakker på de som ringer, og ikke mora?Nei, det der bryllupet vil jeg klage på som bror og siden jeg har fått Christell av Haldis, og det med fitta hennes osv.Så nå får dere skjerpe dere i Drammen her.Jeg kjenner Giske fra Vestlandet og Konnerud, som gikk i klassen min, på Gjerde VGS., og lå over der en natt, i russetida.
Så hvis dere ikke skjerper dere i Drammen nå, så sender jeg henne på dere.Politiet dere har i Drammen er også gjennområttent og er som tause Birgitte, og svarer ikke når jeg prøver å anmelde faren min, for han lot meg bo aleine, fra jeg var ni år.Og jeg har fått 'S' i karakterboka, da jeg gikk på Svelvik Ungdomsskole.Så jeg synes jeg må følge med litt ekstra på dere prester og hva kirka gjør osv.Siden jeg liksom nesten ser på meg selv som en slags 'reserve-prest', på grunn av det.Jeg har også bodd i Larvik, og gått på søndagsskole der, (på en rar menighet vel, hvis ikke to rare), og en mer vanlig en, tror jeg, på Østre Halsen.Så det vil jeg gjerne klage på.Hu venninna til Christell, Hege Lund, fra Gulskogen, hu er ikke fin heller.Broren hennes prata dritt om Christell i bryllupet til Jan Snoghøj, (Christells halvbror), og Hege Lund, på Geilo, i år 2000.Så det Drammen og Gulskogen-greiene, det er bare dritt, synes jeg.(Det var tull da jeg jobba på CC Storkjøp og, husker jeg).Så det bryllupet må være ugyldig, mener jeg, siden jeg ikke ble invitert.Det er bedre med en dram i timen, enn en time i Drammen, sier jeg.Som vi sier på Sand, hvor jeg er fra, (Sand og Bergeråsen), og jeg har hevd på noen jorder og hus der osv., selv om Jensen Møbler har breia seg, og har bygget på noe jeg mener er mine eiendommer der da.Men men.Med hilsenErik Ribsskog———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>Date: 2010/10/31
Subject: Nullstilling av bryllup
To: post@hol.kirker.netHei,
jeg var invitert i bryllupet til Jan Snoghøj og Hege Lund, fra Gulskogen i Drammen, som var på Geilo, sommeren år 2000, var det vel.Jeg har så mange klager på det bryllupet, så jeg lurte på om jeg kunne nullstille det, siden jeg er en slags stebror, av brudgommen.Det virka som at det var noe slags søster-bytte, ute og gikk her, eller lignende.Jeg skal skrive klagene:– Brudens bror, prata dritt om brudgommens søster, (Christell Humblen), som er en slags stesøster av meg, og sa at hun hadde ligget med 30-40 menn, eller noe, i en lav bryllupstale, som han nervøst mumlet ut.– Brudens mor, (min fars samboer Haldis Humblen), sin sang, var krøllet og så rettet ut, i mitt sanghefte, ved middagen.– På bryllupsbildet, som jeg fikk en del måneder seinere, (nesten et år seinere vel), så åt bruden og brudgommen på den samme pølsa i brød.– Ingen ville prate med meg, på bryllupsfesten.– En av gjestene, Tom Bråten, fra Berger, klådde på skjorta mi, som søstera mi Pia, hadde rappa/lånt, en mørk blå gant tennis-skjorte. De råflørta også på hotellet, høyt oppe i dalsida, i Geilo, enda søstera mi har en samboer i Oslo, som heter Negib fra Etiopia. Og det ble nesten slåsskamp, da jeg poengterte denne flørtinga. Og faren min, som også satt der, syntes det var greit at Bråthen satt med henda på min skjorte, (som var på søstera mi Pia Ribsskog), mens han sa at Keika var en hval, og seinere en sprekk-hogger, (så de hadde invitert dumme bryllupsgjester der. Men men).– Både stesøstera mi Chistell og brudens bror ble forskrekka da jeg ville prate med dem, og ingen andre ville prate, så det var dårlig bryllup.– Søstera mi sa at hu likte pølse i brød, når hu var på Geilo, (men ikke i Oslo da), når hu var på bensinstasjonen.– Ikke var det sprit å få der noe sted om kvelden heller, så noen fra Berger kom og tagg vodka-flaska mi, enda jeg gikk tidlig til sengs, siden det bare var asosiale folk der.
Er det mulig å nullstille dette bryllupet lurte jeg, siden det bare var 'dritt'.Mvh.Erik Ribsskog
-
Mer om Depeche/Lyche-gjengen i Drammen
Sommeren 1989, så var jeg først en uke i Brighton, på sommerferie.
Jeg jobba heltid, på CC Storkjøp, men jeg var også en uke, i Stavern, på sommerferie, mener jeg.
Kanskje seinere den samme sommeren.
Og da, så kontakta jeg ikke hu Hege, som jeg møtte på danskebåten, Petter Wessel, hvor Magne Winnem dro meg med, helt på førsten da jeg ble kjent med han, høsten før, (høsten 1988).
For hu gikk vel siste året på ungdomsskolen, og jeg gikk siste året på videregående.
Så jeg var tre år eldre enn henne da.
Men under oppveksten, så så jeg alltid yngre ut enn jeg var.
F.eks. da jeg var i Brighton, sommeren 1985, den sommeren jeg fylte 15 år, så sa hu ene engelske lærerinna, i Hove der, at jeg så ut som at jeg var 12 år, (som jeg har skrevet om på bloggen tidligere).
Men farmora mi ‘gura’ så fælt, når hu Hege fra Stavern, som var med mora si som var lærerinne vel, og klassen sin, med danskebåten.
Når hu ringte for å spørre etter meg, på Sand.
Etter at jeg hadde ringt og prata med faren hennes.
For dette var før jeg rota meg bort i hu Nina Monsen, (som var den første jeg hadde sex med. Jeg bare klinte med hu fra Stavern. Det var også bare en dagstur, så vi hadde ikke noe lugar, eller noe sånn. Så det var ikke noe usømmelig som skjedde. Bare for å ta med om det).
Så jeg hadde ikke hatt noen dame før det her egentlig.
Bortsett fra to jenter på ca. 16 år, som jeg rota med i Brighton, (sommeren, noen måneder tidligere), begge på den samme kvelden.
Ei fra Oslo og ei fra Hammerfest.
Jeg rota med hu fra Oslo, også kom hu fra Hammerfest, og heiv bort hu fra Oslo, og så rota jeg visst med hu fra Hammerfest istedet.
For jeg var litt sjenert, når det gjaldt roting med jenter, så jeg klagde ikke noe, selv om kanskje hu fra Oslo var finest.
Men men.
Men da hadde farmora mi Ågot, blitt så sur, så jeg turte ikke å kontakte hu Hege, som var ei lærerinne-datter og bondedatter, tror jeg, i Stavern, ut forbi Herman Wildenweys gate der.
Ut mot der det er noe sprangridningsgreier for hester, tror jeg.
En vei der, som er ganske trafikkert ihvertfall, men som jeg ikke husker helt hvor går.
Kanskje til Brunlanes.
Hm.
Samme det.
Men hu kontakta jeg ikke, sommeren 1989, for hu ble farmora mi Ågot Mogan Olsen, hysterisk av, når hu ringte til Sand, og hadde spurt, ‘er ‘n Erik der’, eller noe sånt.
Hu likte ikke måten hu prata på visstnok.
Men Ågot skjønte kanskje ikke at hu jenta var fra Stavern, og prata Staverns/Larvik-dialekt da.
Men men.
Men jeg var jo så vant til jenter på den tida der.
Siden søstera mi og Cecilie hadde flytta inn oss meg, på Bergeråsen, noen måneder tidligere.
Så jeg snakka med noen andre lokale jenter.
Jeg var vel den eneste som var på besøk, hos bestemor Ingeborg, de dagene der.
Søstera mi var kanskje i Spania enda.
Eller om hu ikke ville til Stavern.
Hm.
Jeg dro på stranda, og da sa bestemor Ingeborg, at nabodattera/døtrene, var litt sånn billige, at de lå på stranda, nedenfor militærleieren, i Stavern, og briska seg, eller brifa eller viste puppa, eller hva det var, som bestemor Ingeborg sa.
Bestemor Ingeborg baksnakket ihvertfall ei eller to nabojenter, med lyst hår, som bodde ovenfor rekkehuset hennes, og litt til venstre vel.
Ei jeg bare såvidt skimta en gang.
Og sikkert så litt rart på, siden bestemor Ingeborg prata dritt om henne, for å si det sånn.
Ei på min alder eller et år eldre kanskje.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bestemor Ingeborg bodde i rekkehuset ved siden av herr og fru Holsæther, i Herman Wildenveys gate, i Stavern da.
Så sånn var det.
Så jeg la meg ikke ned på stranda der.
I tilfelle hu ‘fæle’ blondinna, som bestemor Ingeborg hadde advart om, (hu nabojenta), lå der, og oppførte seg ‘fælt’ da.
Men jeg la meg, for å sole meg, oppå noen knauser der.
Eller fjell, eller hva man skal kalle det.
Jeg hadde visst glemt å tatt med meg badeshorts.
Men, man blir helt surrete i hue, av å være for lenge i samme hus, som bestemor Ingeborg.
Så jeg ville bare ut av det huset, og endte opp med å ligge og sole meg i underbuksa, på de fjella der da.
(Sånn som noen damer ligger i parker osv., at de soler seg i underbuksa.
Men men.
For jeg hadde ikke tatt med meg badeshorts tror jeg, av en eller annen grunn).
Og bestemor Ingeborg lånte meg en damesykkel hun hadde, som jeg skulle bruke for å komme meg ned til byen, sa bestemor Ingeborg.
En damesykkel med kurv foran.
Så jeg tullesykla nede i Stavern sentrum og sånn da, med den sykkelen, og lata som at jeg sykla i fylla og liksom brukte hele veien da, og kjørte i store svinger, når jeg sykla.
Sånn at bilene ikke kom forbi.
Forbi hotell Wasiloff der, osv.
Men men.
For jeg måtte tulle litt, syntes jeg, siden jeg kjørte på sykkelen til bestemor Ingeborg.
Men jeg var så vant til jenter, så jeg begynte å prate med to sånne lokale ungjenter, fra Stavern, som også lå der.
Og de kjente hu Hege da.
Og sa hu var så flau for hu hadde så store pupper.
Men de lokale jentene, de var kanskje enda yngre enn hu Hege.
Og jeg sa jeg var fra Larvik, så da turte de kanskje prate med meg.
Men de lå der toppløse og jeg lå der i en slags blå silketruse, eller fløyelstruse, eller noe, som faren min egentlig hadde.
(For jeg var ikke så flink til å kjøpe klær, som sokker og undertøy osv., på den tida.
For jeg var fra Berger, og der var det ingen klesforretninger, for å si det sånn.
Men men).
Men de hadde ikke så store pupper, de var litt mer sånn som jenter var i gamle dager, at det tok litt tid før de fikk pupper vel.
Men men.
Men hu ene av de ‘sylfidene’, (eller hva man skal kalle dem), forklarte at hu Hege var flau fordi hu hadde så store pupper da.
Hu Hege som jeg traff på danskebåten, noen måneder tidligere da.
Men som jeg ikke turte å kontakte, den sommeren.
Fordi bestemor Ågot hadde klikka fullstendig, når hu Hege fra Stavern hadde ringt henne.
Så jeg turte ikke å ringe hu Hege, (selv om jeg var i Stavern i en uke kanskje), siden hu var kanskje bare 15 eller 16 da, siden hu var vel da nettopp ferdig med 9. klasse.
Og jeg var nettopp ferdig med videregående, så jeg var 18-19 år.
Det var den sommeren jeg fylte 19 år.
Og jeg hadde også møtt ei jente som het Sari Arokivi, fra Finland, i Brighton, den sommeren.
Ei som var sånn 17-18 år vel, og med pene, grønne øyne.
Og som drev med ballett osv., og som skulle studere det.
Noe sånt.
Så jeg var vel nesten sammen med henne enda da.
For jeg ringte ihvertfall hu finske, (som da vel fortsatt var i Brighton), fra telefonen hjemme hos bestemor Ågot.
Så jeg hadde vel kanskje fått klint fra meg, kan man vel si, den sommeren, med hu finske i Brighton da.
Det tror jeg nok.
For vi klinte ganske mye, på diskotekene i Brighton, osv.
Men men.
Så sånn var det.
Så det var ikke så lett, å være en gutt som var seint i puberteten.
(Som jeg har skrevet om tidligere, så fikk jeg ikke hår på tissen, før jeg ble 17 år.
Den sommeren jeg var på ferie, sammen med søstera mi, Pia Ribsskog, i Sveits, hos tante Ellen.
Men men.
Samme det).
Så sånn var det.
Så hu Hege fra Stavern, hu ringte jeg _ikke_ sommeren 1989.
Men jeg var i Stavern hver sommer, for å besøke bestemor Ingeborg da, fra sommeren 1986 kanskje til sommeren 1990.
Noe sånt.
Det hadde liksom blitt en tradisjon da.
Et par sommere, før det, så var jeg også i Nevlunghavn, og besøkte bestemor Ingeborg der.
Og den første sommeren av de, så levde også bestefar Johannes.
Så sånn var det.
Så det at jeg dro til Stavern, om sommerene.
Det starta med det, at jeg tok opp igjen kontakten, med bestefar Johannes, (min morfar), da bestefar Øivind, (min farfar), døde.
Da ringte jeg bestefar Johannes, og sa fra.
Og da ble jeg og søstera mi, invitert til Nevlunghavn, sommeren etter, som var sommeren 1983 kanskje.
Hvis ikke det var sommeren 1984.
Og da hadde jeg nesten ikke hatt kontakt, med bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, siden jeg flyttet til faren min, på Berger, i 1979.
For min farfar, Øivind, han kunne ikke gå god for bestefar Johannes da, husker jeg at han sa.
For bestefar Johannes, han hadde visst vært sånn, i kommunestyret i Hurum.
(Hvor han jobba som kontorsjef, og var i kommunestyret for Arbeiderpartiet).
At han kunne legge fram et forslag, i en sak, (som skulle til behandling, i kommunestyret i Hurum).
Og så kunne bestefar Johannes, gjøre det, (ifølge bestefar Øivind), at han plutselig skifta mening, og stemte mot sitt eget forslag(!)
Og da sa Øivind, (rundt 1979 eller 1980 vel), etter at jeg hadde spurt, at han _ikke_ kunne gå god for bestefar Johannes (Ribsskog).
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Og bestefar Øivind var jo fra Hurum, (fra Støa ved Holmsbu).
Og hadde mange brødre, som fortsatt bodde der.
Blant annet enn ganske kjent kunstmaler, som het Gunnar Bergstø.
Og også Idar Sandersen, som jeg ringte for et eller to år siden, og prata om slektsforskning med, (som jeg har skrevet om på bloggen).
Og også en bror som het Otto Bergstø, som det vel var, som jeg arvet, i 2006, (siden faren min ikke ville ha arv), sånn at jeg kunne flytte inn i den leiligheten jeg fortsatt bor i, her i Liverpool, (og ut av et heller litt ‘lugubert’ kanskje, bofelleskap, hvor jeg ikke følte meg helt hjemme. Men men).
Så bestefar Øivind, han visste kanskje litt om hva som foregikk i Hurum da.
For det var også samme dagsavis, i Hurum og på Berger/Sand, hvor vi bodde, nemlig Drammens Tidende.
Så det stod kanskje noen ganger om morfaren min, Johannes Ribsskog, i Drammens Tidende da, siden han var tidligere rådmann, i Hadsel kommune, i Vesterålen, og siden han var i kommunestyret i Hurum.
Kanskje jeg burde kontakte Drammens Tidende, og høre om de har noen artikler om det.
Vi får se.
Mer da.
Jo, men sommeren etter, så ringte jeg hu Hege da.
Da hu nettopp var ferdig med første året på videregående da, (må det vel antagelig ha vært).
Og da møtte jeg hu og ei venninne, nede i Stavern sentrum.
For liksom å bare sjekke om hu var sur på meg, eller noe.
Eller bare være litt sosial, eller høflig, eller hva man skal kalle det.
Siden jeg slutta å ringe plutselig, ca. et og et halvt år tidligere.
Etter at hu farmora mi Ågot, hadde gått helt berserk, og fikk raserianfall mot meg, når hu Hege, (som var tre år yngre enn meg, som så ung ut for alderen), ringte.
(Enda hu hadde jo pupper og sånn, som de andre Stavern-jentene sa.
Men det kunne jo ikke bestemor Ågot se gjennom telefonen da.
Det er jo sant.
Men men.
Hu var egentlig også veldig ordentlig og hyggelig og høflig og, hu Hege, må jeg vel si.
Selv om jeg bare traff hu et par ganger.
Så var det ihvertfall sånn hu virka for meg.
Så det var synd at bestemor Ågot, skulle begynne å ‘gure’, når det gjaldt henne.
For det ble liksom ikke det samme, når jeg kontaktet henne igjen, etter et og et halvt år da.
For jeg fikk liksom ikke forklart det da, hvorfor jeg ikke hadde kontaktet henne.
Men kanskje hu skjønte det, fra da hu prata med bestemor Ågot, at bestemor Ågot, begynte å klikke, på grunn at hu ringte da.
Det er mulig.
Hva vet jeg.
Men men.)
Så da møtte hu Hege meg, sommeren 1990, var det vel.
I Stavern sentrum da, utafor en kiosk kanskje, eller noe.
Og da hadde hu ei venninne der og.
Og begge hadde syklene sine med seg, av en eller annen grunn.
Så skulle dem hjemover.
Så gikk vi tre sammen da, (mens dem rulla sykla sine).
Og vi gikk blant annet forbi en lokal gjeng, tror jeg.
Men men.
Også kom vi til dit hvor bestemor Ingeborg bodde.
(For hu jenta bodde i samme retningen, ut fra Stavern sentrum, som bestemor Ingeborg gjorde).
Men hu bodde litt lenger nede ‘i lia’ der da.
Noe sånt.
På en gård, mener jeg det var.
Noe sånt.
Mer da.
Jo, så var det en litt artig historie.
For den sommeren, (sommeren 1990), så var også tante Ellen, på besøk, hos bestemor Ingeborg.
Fra Sveits.
Sammen med min kusine Rahel, (som er like gammel som Axel, halvbroren min, som er født i 1978).
Så det var sommeren Rahel fylte 12 år.
Og Rahel hadde også med ei venninne, som heter Sofia vel, fra Danmark.
Disse jentene bodde i et telt, i hagen til bestemor Ingeborg.
Rett utafor det rommet som jeg pleide å ha, når jeg var på besøk der.
Selv om jeg mista det rommet, når tante Ellen kom dit, eller noe, og måtte sove på sofaen i stua da.
Ihvertfall sov jeg enten på det rommet lengst inn, i nederste etasje.
Ellers så sov jeg på sofaen i stua, hvis tante Ellen eller onkel Martin, ble gitt det rommet, av bestemor Ingeborg.
Men men.
Samme det.
Mer da.
Jo, så hadde jeg sagt at jeg ikke ville ha hvitløk, til middag, den dagen.
(Noe sånt).
Også sa tante Ellen, at ‘men ingen av oss skal vel kysse noen’.
Men da sa jeg ikke noe.
For tante Ellen visste nok ikke det, at jeg hadde en date med hun Hege, seinere den dagen.
Så jeg sa ikke noe.
Men jeg venta litt lenge, med å si hadet, til hu Hege da.
Sånn at hu ga meg et kyss, (ikke tungekyss da, bare vanlig kyss).
Før de jentene gikk videre eller sykla videre da.
(Mest for å tulle litt med tante Ellen.
For det ble ikke det samme, å møte hu Hege, i Stavern.
Når hu hadde ei venninne der jeg ikke kjente.
Og de trilla på de her syklene sine.
Og mens vi nesten gikk rett på en guttegjeng, eller ihvertfall gjeng, osv.
Noe sånt).
Så jeg var kanskje litt preget av alvoret rundt det her.
Det var liksom litt mer ‘laid-back’ på danskebåten.
Uten sykler osv.
Så det var sånn at jeg måtte nesten tigge meg til et kyss.
Men men.
Men jeg gjorde meg litt til da.
Siden tante Ellen hadde prata om å kysse.
Så syntes jeg det nesten ble som en nederlag, hvis jeg ikke hadde fått kyssa.
Så derfor måtte jeg nesten gjøre meg litt til, og vente med å si ordentlig hadet.
Og da skjønte hu Stavern-jenta, at jeg hinta om å få et kyss.
Og da sa hu det, ‘å vil du ha kyss’.
Og så ga hu meg et kyss på munnen da, som takk for daten, eller gåturen, var det egentlig.
Så hu skjønte det av seg selv, at jeg syntes det hadde vært greit.
Men jeg var ikke sikker på om hu ville ha gitt meg det.
For det var liksom det med den guttegjengen.
Den gjengen som vi møtte på veien.
At det var noe spesielt med den.
Men men.
Samma det.
Men så gikk jeg hjem til bestemor Ingeborg da.
Hvor tante Ellen også var.
Og da ropte nesten tante Ellen, (når jeg kom inn i stua).
At, ‘å, har du fått et kyss’.
Så da tok jeg litt innersvingen på tante Ellen syntes jeg.
For jeg likte ikke det, at hu sa sånn, at det ikke var noe sjangs, for at jeg skulle få noe kyss.
Så jeg kunne like gjerne spise masse hvitløk hver dag.
Men, jeg var jo oppvokst i Larvik.
Så jeg syntes det var litt sånn, at jeg kunne tenkes å møte noen damer der.
Som jeg kanskje kunne kysse med f.eks. da.
Siden jeg jo ikke bare satt hjemme sammen med bestemor Ingeborg og tante Ellen, osv.
Jeg hadde jo også et privatliv, for dem da.
Jeg var ikke sånn, at jeg likte å prate om kjærester osv., med bestemødre og tanter osv.
Jeg var jo i den ungdomsstida, hvor litt av det morsomme, var å liksom bli sammen med damer og sånn da.
Og liksom prøve seg fram litt med dem.
Og da blir det liksom litt flaut, eller hva det er, å dele hver detalj, om sånt, med tante Ellen og bestemor Ingeborg.
Men, det som var.
Var at tante Ellen var jo fra Sveits, og bestemor Ingeborg var jo fra Danmark.
Så jeg fant det ikke naturlig, å prate med dem, om ei Stavern-jente, som jeg møtte på Petter Wessel heller.
Altså, det var jeg som var mest hjemme der, tenkte jeg kanskje.
I Stavern, siden jeg var oppvokst, i Brunlanes, like ved, og hadde bodd på ei hytte der, kanskje fem minutter å kjøre fra Stavern.
Og hadde vært på Knutsen og Ludvigsen-konsert, i Stavern, i 1974 eller 75 kanskje, med mora mi og Cathrine Gran og dem da.
F.eks.
Og hadde også prøvd å rappe masse tyggegummi-kuler, i en butikk/kiosk, like ved Stavern kirke der.
Sammen med Cathrine Gran, som herma etter meg.
Og vi angrep den boksen med tyggegummi-kuler.
For jeg fikk så sjelden godteri.
Også hadde vi blitt lovet godteri.
Og jeg savna butikkene på Østre Halsen.
For det var ingen butikker nærme den hytta i Brunlanes.
Så jeg gikk helt berserk, med en sånn boks med tyggegummikuler.
I en butikk i Stavern, i 1974 eller 75 da.
Da jeg var 4-5 år.
Jeg og Cathrine Gran, (niesa av en som eide/eier Grans Bryggeri vel).
Så kassadama ble helt paff der hu satt.
Og mora mi kjefta.
Så vi fikk visst ikke ta så mange tyggegummi-kuler vi ville.
Vi fikk bare lov å få en.
Men det var så sjelden vi fikk godteri.
Så jeg hadde kanskje glemt hvordan det var.
Så jeg hadde tulla mye i Stavern.
Lenge før bestemor Ingeborg flytta dit.
Så jeg følte meg litt hjemme der da.
Så jeg prata ikke med bestemor Ingeborg så mye, hvis jeg skulle møte den tidligere kameraten min, Frode Kølner, fra Larvik.
Eller hu jenta fra Stavern da.
Det var ikke sånn at jeg nødvendigvis gadd å rapportere det.
Det var mer tilfeldig.
Jeg lot meg ikke styre av bestemor Ingeborg eller tante Ellen liksom.
Selv om jeg var på ferie sammen med dem.
Så sånn var det.
Men det er vel heller ikke vanlig, at man lar seg bli styrt av bestemora og tanta si.
Selv om man er på ferie sammen med de.
Det tror jeg vel kanskje ikke.
Hvem vet.
Ihvertfall ikke når man er 18-19 år osv.
Så jeg syntes at tante Ellen gikk litt nærme.
For hu spurte om jeg skulle kysse noen, og sånn.
Og hva hadde hu med det liksom?
Altså, jeg var jo seint i puberteten.
Og det med damer, det var et litt sånt skjørt emne, for meg.
For jeg sleit litt med selvtilliten da, når de andre gutta i klassen plutselig ble skikkelig kraftige og fikk hår på tissen og større tiss.
(Som man jo la merke til, i garderoben etter gymmen.
For alle dusja i en sånn fellesdusj, osv.
Og Geir Arne Jørgensen, i klassen min, han kringkasta, sånne ting.
At, ‘nå har du fått tømmerstokk Ulf’, om pikken til Ulf Havmo, i klassen min, når vi gikk på ungdommskolen.
Så man trengte ikke å følge med noe særlig selv.
Det var nok å høre på hva Geir Arne i klassen kringkasta i garderoben nesten, etter gymmen, på ungdomsskolen.
Så det var litt kjipt, å ha Ulf Havmo, som en slags kamerat, når han hadde den tømmerstokken.
Og jeg ikke hadde fått hår på tissen enda, og kommet skikkelig puberteten enda.
(Som jeg først gjorde på videregående).
Så da fikk jeg også litt større tiss.
(En helt vanlig en, vil jeg vel si).
Selv om jeg ikke fikk en sånn ‘tømmerstokk’ kanskje, som Geir Arne i klassen, prata høyt om i garderoben, at Ulf hadde fått.
Og like etter, så begynte Ulf å prate om, at Geir Arne også begynte å få tømmerstokk.
Og Ulf Havmo, ville si til Geir Arne, (etter gymmen, fortalte Ulf meg, en dag, noen dager før da).
At han ville si til Geir Arne, at han måtte gå bort på snekkerverkstedet til familien min, for å kappe at seg litt av pikken sin.
For han hadde jo begynt å få tømmerstokk han og.
Men da sa jeg det til Ulf, at han _ikke_ fikk lov å av meg, til å si det.
For Geir Arne og jeg var uvenner, og han fikk ikke lov å gå bort der.
For han hadde visst bl.a. driti, (ifølge faren min), i et lager faren min hadde, like ved, (på Saga der), det var mens vi gikk på barneskolen, husker jeg, for jeg husker at jeg kjefta på Geir Arne, og sa at faren min skulle arrestere han, (men jeg mente egentlig ‘anmelde’, men jeg sa feil).
Og da hadde Geir Arne kanskje sagt, at det var det kanskje det jeg hadde gjort.
Siden jeg hadde liten tiss, på ungdomsskolen da, siden jeg ikke kom i puberteten, før jeg gikk på videregående.
Men men.
Men etter at jeg kom i puberteten, så har ihvertfall noen damer sagt at jeg har stor tiss.
Så jeg har egentlig ikke brydd meg så mye om det ‘stor tiss’-greiene.
Etter at jeg hadde sex med hu Nina Monsen, da jeg var 18 år, det året jeg var russ i Drammen.
Jeg var liksom forbi det ungdomsskole-greiene der, (det med ‘tømmerstokken’ til Ulf Havmo osv.), da jeg selv kom i puberteten, og gikk på videregående, på Handel og Kontor.
For der var det vel ingen som snakka om f.eks. pikk-størrelse, i garderoben, etter gymmen.
Det var noe ungdomsskole-greier kanskje det.
Ihvertfall tenkte vel jeg på det som det.
Og brydde meg mer om hva damene syntes om pikken min, enn om hva f.eks. gutter i klassen min syntes.
Ihvertfall etter at jeg begynte å studere, i Oslo, i 1989.
For på NHI og HiO IU, så hadde man jo ikke gym da.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Nå skreiv jeg meg bort litt.
For det her skulle egentlig være om Depeche/Lyche-gjengen, i Drammen.
Og hvorfor jeg begynte å skrive om Stavern.
Det var fordi at sommeren 1989.
Sommeren etter at jeg var russ i Drammen.
Og hang en del med søstera mi, etter skolen og før jobben, i Drammen sentrum.
For jeg måtte jo vente et sted, og få kjøpt meg en baguett kanskje.
Før jobben begynte.
Og få litt roen da.
Før en travel arbeidsøkt, på CC Storkjøp, som begynte klokka 16 da.
Så da hendte det at jeg møtte søstera mi, på en eller annen kafeteria, i Drammen sentrum.
(Som Cafe Lyche da).
Og spiste en baguette, med ost og skinke oftest vel.
Før jeg dro på jobben, på CC Storkjøp.
For jeg jobba 3-4 vakter hver uke vel.
Ved siden av tredje året på Informasjonsbehandlings-linja, (datalinja), på handel og kontor, økonomilinja, på Gjerdes VGS.
Så da ble jeg kjent med den her Lyche-gjengen da.
På en sånn måte, at jeg visste hva folka het osv.
Gjennom søstera mi, (og delvis Cecilie Hyde), som fortalte dette.
Hvis man spurte søstera mi, om hvorfor hu var i sånn rar gjeng, full av ‘raringer’.
Så ville søstera mi svare, at ‘det er vennene mine’.
Så søstera mi hadde alternative venner da.
Jeg vet ikke hvorfor søstera mi ikke følte seg hjemme, med ‘mainstream’-venninner.
(Hun hadde vel en mainstream-kjæreste.
Han som het noe med ‘Per Øivind’, eller noe vel.
En gutt med utstående ører, fra Åssiden.
Hvis ikke han var nazist da.
Som kanskje kunne tenkes.
Hm.
Hva vet jeg).
Mer da.
Men søstera mi hadde visst blitt dytta.
Da hu gikk på skole i Stenseth, eller Solbergelva.
For Pia bodde hos mora mi der, rundt 1980.
For mora mi flytta litt rundt omkring, mellom Larvik og Drammensområdet, osv.
Og da hadde Pia ødelagt en tann.
På samme måte som Kjetil Holshagen, stanga i cola-flaska jeg drakk av en gang.
(Mens jeg gikk ned Leirfaret da.
Så jeg var kanskje ikke så smart.
Men Kjetil fant noe på bakken, og dukka, og sa ‘se her’.
Også plutselig, så reiste han seg jævla fort opp, uten å se flaska som jeg drakk av.
(Litt som en villstyring).
Og begge fortenna mine skallet av.
Den ene fortanna, mistet jeg nesten halve tanna av da.
Mens den andre skallet av mest på baksida.
Så sånn var det.
Men onkel Runar, som var tannlege, skulle senere ha det til vel, at bare den ene tanna hadde knekt.
Men det er ikke sånn jeg husker det.
Men onkel Runar, han lagde ikke fortenna like store igjen, som de var før de knakk.
For jeg hadde ganske store og fine fortenner.
Men nå, etter dette skjedde, da jeg var 12-13 år vel.
Eller noe.
Så har ikke de fortenna sett like store og fine ut, husker jeg.
Men men.
Så jeg kan nesten ikke anbefale onkel Runar som tannlege.
Han la også amalgam-fyllinger, i alle tenna mine med hull i.
(En del jeksler etter russetida osv).
På samme tida, som det stod om i VG og Dagbladet, at amalgam kunne være skadelig.
(På begynnelsen av 90-tallet).
Enda jeg leste avisa hver dag, og nevnte for onkel Runar, at avisene advarte mot amalgam.
Likevel, så la onkel Runar amalgam i tenna mine.
Da er kanskje gull bedre?
Men det er jo dyrere da.
Så jeg var ikke så fornøyd egentlig, med onkel Runar, som tannlege.
Hvis jeg skal være helt ærlig.
Men faren min betalte regninga da.
Men jeg var ikke helt sikker, på om jeg ikke egentlig burde betalt selv.
Så sånn sett er det bra å bo i England.
For det ville kanskje ha vært uhøflig av meg, å fått meg en tannlege i Oslo.
Mens onkel Runar jobba som tannlege i Ås, mener jeg.
Men dette var litt som et problem for meg, i livet mitt.
For jeg prøvde jo å kutte ut faren min.
Men tann-problemer, trakk meg mot faren min sin bror, tannlege Runar Mogan Olsen, i Ås.
Så det at onkel Runar er tannlege, (ganske nærme Oslo), gjorde det vanskelig for meg, å kutte ut min fars familie da.
Som jeg egentlig hadde tenkt til, etter at søstera mi Pia Ribsskog, sa da vi var i bryllup, i Kristiansand, våren 1989, at hu hadde blitt misbrukt seksuelt, av faren min, da hu var lita jente, i Hellinga 7B der, en leilighet, som faren min solge i 1981, da søstera mi var 9-10 år vel.
Og hvor jeg flytta til i 1979.
Så det her skjedde før 1979.
(Det husker jeg, at søstra mi fortalte at det skjedde, mens jeg og søstera mi, egentlig bodde hos mora vår i Larvik, men var på ferie, på Bergeråsen, hos faren vår.
For da måtte søstera mi dele dobbeltsenga, med faren vår.
For han hadde bare et soverom.
Og der var det bare plass til en dobbeltseng, og en enkeltseng.
Og jeg ble plassert i enkeltsenga, etter ordre av faren min.
Og søstera mi måtte sove i dobbeltsenga, sammen med faren min.
Og da husker jeg det, at det var sånn, at søstera mi egentlig ikke ville det.
Men jeg var så liten da, selv, at jeg skjønte ikke at det var pga. noe seksuelt.
Som søstera mi fortalte meg at det var, i 1989.
Men, faren min jobba jo med å produsere køyesenger.
Men han hadde bare en enkeltseng, for barn, stående på soverommet sitt.
Hvorfor kunne han ikke satt inn en køyeseng der.
Når han lagde køyesenger, på verkstedet, på Sand, like ved, hver dag?
Det var nok litt rart ja, når jeg tenker tilbake.
Hvorfor ville faren min at søstera mi skulle sove i senga hans?
Hvorfor satt han ikke inn en køyeseng, på det eneste soverommet, når han hadde to barn, som han hadde samværsrett med?
Ikke vet jeg.
Men det var veldig rart, at køyeseng-makern, ikke ville at dattera si skulle sove i en køyeseng, men heller ville at hu skulle sove ved siden av køyeseng-makern sjøl, i dobbeltsenga hans.
Men men.
Hva vet jeg.
Jeg stoler ikke på noen av dem egentlig.
Hverken søstera mi eller faren min.
Så hva som egentlig skjedde mellom søstera mi og faren min, da de sov i samme dobbeltseng, på 70-tallet, da søstera mi var jentunge, det veit jeg ikke helt, skal jeg være ærlig.
Men søstera mi, Pia Ribsskog, sier at faren min fingra henne, eller var klåfingra, eller noe sånt.
Det varierer hva hu sier.
Men han lå nok kanskje å klådde på søstera mi da, når hu var sånn 4-5 år kanskje, og de lå i samme dobbeltseng da.
For jeg husker at søstera mi sa det, at hu ikke ville ligge i samme seng som faren min, til faren min, da hu var på rundt den alderen.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 2.
Grunnen til at jeg egentlig begynte å skrive om Stavern nå.
Det var fordi, at sommeren 1989.
Sommeren etter at jeg hadde gått et år på skole i Drammen, og blitt kjent med Depeche/Lyche-gjengen osv., gjennom søstera mi, Pia Ribsskog, (som ikke hadde normale venner, men bare ‘rare’ venner).
Men men.
Jeg leste også veldig mye tegneserier, opp gjennom oppveksten.
For jeg fikk mye penger av faren min til mat, siden jeg bodde aleine.
Så jeg kjøpte nesten alltid en avis hver dag, og også et tegneserieblad da.
Som jeg satt og leste, når jeg kom hjem, til leigheten ‘min’, i Leirfaret, etter en endt skoledag, (hvor jeg også var innom farmora mi på Sand, for å se om jeg hadde fått noe post dit, for postmann leverte i noen år vel, posten min bort på Sand. Før jeg fant ut, at den postkassa, på Bergeråsen, den er sikkert min. Og satt på navnet mitt på den vel. Men faren min, han hadde ikke postkasse i Leirfaret/Hellinga. Han fikk vel posten sin bort på Sand, eller ned til Haldis. Så sånn var det. Og den postkassa fikk være i fred, sånn som jeg husker det. Mens sykkelen min ble stjælt. Men men).
Så sånn var det.
Så jeg syntes den Lyche-gjengen var litt artig jeg og da.
Antagelig siden jeg leste mye tegneserier, eller noe.
Hvem vet.
Men jeg ble aldri noe mer enn overfladisk kjent, med noen av de folka.
Annet enn Cecilie Hyde, som søstera mi ofte dro med hjem til oss.
Men hu var også dattera til ei venninne av mora mi, visstnok.
Så hum må kanskje regnes som en venn av familien.
Hva vet jeg.
Noe sånt.
Selv om jeg altså ikke stoler noe på henne, etter at hu sa hu skulle få bestemora si til å vekke meg, en gang jeg sov over hos dem, under Svelvikdagene, 1989, men det som skjedde, var at jeg ikke ble vekka.
Men men.
Så jeg forsov meg til jobben på CC Storkjøp.
Men men.
Og fikk kjeft av sjefen der, Karin, som syntes at jeg var veldig sein.
Men hu tenkte kanskje ikke på det, at bussene den gangen, gikk annenhver time, fra Svelvik til Drammen.
Og at bussen tok opp mot en time, fra Berger, (og litt mindre tid fra Svelvik da, kanskje ca. 40-45 minutter).
Så hvis jeg våkna klokka 9-10.
(For farmora mi Ågot ringte, for CC hadde visst ringt henne).
Så måtte jeg kanskje vente opp mot 2 timer, på bussen, (siden det var en lørdag, i sommerferien, det her).
Og så ta bussen til Drammen, som tok kanskje tre kvarter.
Og så gå i nesten en halvtime, bort til Brakerøya, (eller 15 minutter), hvor CC-senteret lå.
Så da var jeg kanskje ikke på jobben, før kl. 12, selv om CC kanskje ringte klokka 9.
Siden bussene ikke gikk så ofte langs Drammensfjorden der, og siden det var ca. 3 mil, fra Svelvik til Drammen.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men den sommeren, når jeg var alene på besøk hos bestemor Ingeborg vel, i Stavern.
Og jeg traff de to ‘sylfide’-jentene, på et fjell, ved stranda, ved militærleieren der.
(Som kjente hu Hege fra Stavern, som jeg traff da jeg var på dagstur til Fredrikshavn, med Magne Winnem og noen Røyken-folk, (blant annet en som het Stein vel, som seinere jobba på Dressmann i Oslo), med Petter Wessel fra Larvik).
Men men.
Den samme ferien, så hadde jeg ikke så mye å gjøre.
Og jeg hadde vel ikke så mye penger kanskje, etter ferie i Brighton osv.
Men jeg traff noen frike-jenter også i Stavern.
Som jeg også syntes ligna litt på tegneseriefigurer kanskje.
Kanskje de var anarkister?
Jeg tror de likte the Clash.
Hm.
De så ca. ut som the Cure-fans kanskje.
Med svart farga hår og svarte klær vel.
De ligna på de ‘rare’ vennene til søstera mi.
Noen sånne alternative jenter da.
For å si det sånn.
Og de jentene, (ihvertfall hu ene av de), de preika jeg litt med, om Lyche-gjengen i Drammen.
Jeg lurte på om de hadde vært på Cafe Lyche, i Drammen, og prata med Cecilie Hyde og de der.
Men det hadde de ikke.
Jeg forklarte at Cecilie Hyde like Depeche Mode osv., og at hele den gjengen på Lyche, også likte Depeche Mode og sånn da.
Og da sa hu alternative jenta fra Stavern da.
At hu likte ikke synthere.
For de var sånn, at hvert eneste hår måtte ligge riktig, osv.
Så i Stavern så kjente de ikke til den her Lyche-gjengen da.
De alternative jentene.
Jeg tror hu kanskje var anarkist(?)
Så den Depeche/Lyche-gjengen, i Drammen.
Den var kanskje ikke alternativ.
Dem var kanskje ikke anarkister.
Den Depeche/Lyche-gjengen, dem var kanskje mer New Age/hekser.
Dem ligna på de alternative jentene i Stavern, syntes jeg.
Det var kanskje derfor jeg tok kontakt med hu alternative jenta i Stavern da, for en preik.
Siden jeg kjente de ‘raringene’ i Drammen, gjennom søstera mi, Pia Ribsskog, da.
Men hu alternative i Stavern, hu hadde ikke noe lyst til å dra til Cafe Lyche i Drammen, skjønte jeg.
For hu likte ikke synthere.
Så de var kanskje litt spesielt rare, de alternative i Drammen da.
Hm.
Hva vet jeg.
Men jeg vet ikke om søstera mi, Pia Ribsskog, helt skjønte det her.
Jeg vil ihvertfall si da, at det var gnisninger da, mellom de alternative i Drammen og de alternative i Stavern.
Sånn som jeg skjønte det, fra preik jeg hadde foretatt selv, rundt sommeren 1989 da.
Så da var det vel kanskje noe galt et sted.
Hvis det er splid mellom de rare og sorthårede og sortkledde liksom.
Hvis det er splid mellom frikerne.
Hvis det er splid mellom ‘tegneseriefigurene’.
Da er det kanskje noe galt et sted.
Enten i Drammen eller i Stavern.
Hvem vet.
Men kanskje et varsko om at noe kanskje var galt, med den her Lyche/Depeche-gjengen i Drammen, kanskje hadde vært på sin plass.
Dem er litt vanskelige å skjønne hva er.
Er det en lokal fanclub for Depeche Mode?
Eller var det noe mer.
For under Svelvikdagene, sommeren 1989.
Når jeg gikk sammen med Cecilie Hyde, og søstera mi der.
Rundt Svelvik samfunnshus der.
Så var det noen ungdommer fra Drammen vel.
Som plutselig skreik ‘Depeche’, hver gang dem så oss.
Og nesten angrep oss.
Så den her Depeche/Lyche-gjengen.
De hadde minst en annen gjeng, som fiender, skjønte jeg.
(Selv om jeg ikke var med i den gjengen.
Jeg var gjest hos Cecilie Hyde, siden hun var en venn av familien vår, (datter av min mors venninne, og venninne av søstera mi, og nesten som min adoptivdatter/søster, siden hun hadde bodd så mye hos meg, som erteris-venninne, av søstera mi, Pia Ribsskog).
Så den Depeche-gjengen var nok ikke bare som en lokal Drammen-fanclub av Depeche Mode.
Hva hadde Depeche/Lyche-gjengen gjort, siden de hadde fiende-gjenger, i Drammensområdet?
Hvem vet.
Det var det her jeg egentlig kom på, at jeg hadde kontakt med noen alternative jenter, i Stavern faktisk, (siden jeg ikke hang med Frode Kølner hele tida, når jeg var i Larvik/Stavern, på den tida. For han ble litt sånn ‘glatt’, synes jeg. Eller litt sånn snobbete kanskje, og sånn litt vel underfundig leende bak ryggen min noen ganger kanskje. Noe sånt).
Han har jo flytta til Tønsberg nå, har jeg sett på internett.
Så han Frode Kølner, han var vel mer som en sånn sossete Tønsberg-gutt, som f.eks. Steinar Nielsen og Pål Eier, som gikk i klassen min, på Sande Videregående.
Mens jeg var en mer vanlig gutt fra Berger, som var ‘mainstream’ vel, eller egentlig så var jeg jo et offer for omsorgssvikt, fra familien min.
Så jeg var en som satt oppe for lenge og så på TV hver kveld, og alltid var trøtt, og måtte gå med min fars klær, osv.
Siden jeg ikke hadde så mye klær selv.
Så jeg var ikke helt mainstream.
Men jeg hadde jo hadde jo bodd i Larvik, på 70-tallet.
Så jeg var kanskje som en 70-talls gutt, fra Larvik/Østre Halsen, som ble boende for meg selv, lenger nord i Vestfold, fra jeg var ni år.
Så jeg var ikke helt nerd heller.
Jeg var nesten voksen, da jeg flytta til faren min, som niåring.
(Sånn mentalt sett, mener jeg vel.
At jeg kanskje var ganske moden for alderen, mentalt sett, da jeg flyttet til Berger fra Larvik, som ni-åring, i 1979, for å bo hos faren min, istedet for hos moren min, i Larvik).
Jeg hadde ihvertfall bodd i Larvik sentrum, i et og et halvt år da, ca.
Og også mange andre steder, i Larvik-området.
Så jeg var liksom ganske oppegående for alderen, da jeg var ni år, vil jeg vel si.
Men jeg hadde jo ikke noen mor, som ga meg fine klær ofte, og sånn.
Så jeg var litt sånn, at jeg kanskje var litt trøtt og litt deprimert, og kanskje så litt bleik ut, og var kanskje ikke den i klassen som hadde kulest klær.
Jeg var den som var glad hvis jeg i det hele tatt klarte å komme meg på skolen liksom.
For jeg mye deppa, fra å bo alene, og hadde mye fravær og forsov meg mye også da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Jeg sendte en anmeldelse til Politiet i Drammen
Gmail – Anmeldelse/Fwd: I anledning 600-anmeldelsers jubileet

Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Anmeldelse/Fwd: I anledning 600-anmeldelsers jubileet
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Wed, Oct 27, 2010 at 7:56 PM
To:
post.sondre.buskerud@politiet.no
Hei,jeg har overhørt i Oslo, i 2003, at jeg er forfulgt av noe som blir kalt 'mafian', og ble forsøkt drept, på min onkel Martin Ribsskog sin samboer, Grete Ingebrigtsen, sin gård, i Kvelde, i 2005.Jeg får ingen av mine rettigheter fra norsk politi og norske myndigheter.Jeg har derfor en blogg, (johncons-blogg, etter mitt nick, fra chat og debattforum, på internett), hvor jeg skriver om alt som skjer, i min kamp, for å få mine sivile rettigheter, fra myndighetene i Norge, og for å bekjempe maktmisbruk mm., mot vanlige folk, når dette forekommer i samfunnet.Jeg får mye hat e-post og trakasserende e-poster.Bak av hver av disse sitter det nok ofte en galning, eller en hat-kriminell person.Og jeg mener at jeg ikke har gjort noe galt, og at jeg har mitt navn og mitt rykte ganske uplettet.Så jeg vil ikke finne meg i å bli trakassert og ærekrenket på denne måten.Derfor vil jeg anmelde senderen av den videresendte e-posten for trakassering/æreskrenking.Jeg ønsker gjerningsmannen tiltalt og straffet, (som dere har opplyst meg å ta med, som en påtalebegjæring, heter det vel).Mvh.Erik RibsskogPS.Jeg sender dette til dere hos Politiet i Drammen, siden jeg er fra Drammensområdet.Jeg er født i Drammen, døpt i Svelvik kirke og konfirmert i Berger kirke.Så selv om jeg har bodd i Larvik og Oslo også, i Norge, så er det vel Drammensregionen som jeg er mest knyttet til.Håper dette er i orden!———- Forwarded message ———-From: Politiet i Drammen <post.sondre.buskerud@
politiet.no >
Date: 2010/10/27
Subject: I anledning 600-anmeldelsers jubileetHei,
Politiet i Drammen vil dele en artikkel fra Dalane Tidende med deg. Klikk på følgende lenke for å lese den:








