johncons

Stikkord: Drammen

  • Noen i regjeringa søker på Magne Winnem. Det tror jeg må være Anniken Huitfeldt, som jeg skrev til, om kusina, som var i Unge Høyre, sammen med Winnem

    anniken huitfeldt hm

    PS.

    Altså, Magne Winnem representerer ikke meg, hvis noen tror det.

    Jeg har kuttet all kontakt med han, for flere år tilbake.

    Vi var bare to medstudenter, som gikk i samme klasse, det året vi var russ, på Gjerdes Videregående, i Drammen.

    Og jeg var fra Berger og Winnem var fra Røyken, så vi kjente hverandre ikke så bra egentlig.

    For Berger ligger i Nordre Vestfold, og Røyken ligger i Buskerud.

    Men jeg kom inn på en av Vestfolds ti plasser i Buskerud, siden jeg hadde bra karakterer, og ville gå på datalinja, (som de ikke hadde på Sande Videregående, hvor jeg gikk de to første årene).

    Så sånn er det.

    Bare i tilfelle noen lurte.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og jeg har heller ikke noe mer med Høyre å gjøre.

    Jeg har kontaktet de, for å klargjøre om jeg var medlem der, og hørt med de, om de kan sende attest på noe rådgivningsarbeid, som jeg har gjort for de, og få kursbevis, for et kurs i konservativ politikk, som jeg var på hos de.

    Men jeg fikk ikke noe svar fra Høyre.

    Jeg fortalte de om problemene jeg har hatt med å få rettighetene mine, fra myndighetene, etter at jeg overhørte, i Oslo, i 2003, at jeg var forfulgt av ‘mafian’, og etter at jeg ble forsøkt myrdet, på Grete Ingebrigtsen sin gård, i Kvelde, i 2005.

    Nemlig at politiet ikke vil forklare meg hva som foregår, eller etterforske mordforsøket mot meg, med mere.

    Men Høyre svarer meg ikke, om dette, og de har ikke engang sendt meg kursbevis og attest, for det rådgivningsarbeidet, som jeg gjorde for de, på Unge Høyres program, før kommunevalget, i 1991, og for det kurset i konservativ politikk, som jeg gikk på hos dem, samme år.

    Så jeg har brutt all kontakt med Høyre, og er helt partipolitisk uavhengig.

    Det eneste jeg er medlem av, det er NITO, (Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon), men det er vanlig, for folk som har den utdannelsen som jeg har, (Høgskolekandidat, i Informasjonsteknologi, fra HiO IU).

    Men de vil heller ikke hjelpe, så kanskje jeg burde melde meg ut der også?

    Det får jeg prøve å tenke litt mer på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Drammensfjorden – fjord eller elv?

    Jeg tror at sjamanistene/finnene/illuministene, mener at Drammensfjorden er deres, siden det er så mye strøm der.

    De mener nok at elvene er deres, i Norden kanskje.

    Og at de herjer med/dreper de norske folka, rundt Drammensfjorden, f.eks. på Berger, hvor jeg er fra.

    Siden de mener det, at det Drammensfjorden egentlig er en elv.

    Eksempler:

    – Faren min, Arne Mogan Olsen, lagde et poeng av at det bare var brakkvann oppover i Drammensfjorden mot Drammen.

    – Faren min fikk noen folk til å hente en jolle han hadde støpt, på Mølen, i Oslofjorden, som hadde drevet, eller ‘drevet’, dit.

    – Båten til Haldis, en Askeladden båt, lå lenge på Rødtangen, siden hennes sønner Jan og Viggo hadde seilet med den, og ikke klart, eller ‘klart’, å seile tilbake med den til Berger, pga. strømmen.

    – Faren min tulla med bensinen i båten til Haldis, og en kanne inneholdt bensin med rusk i, så motoren slutta å virke, en gang Karl Fredrik Fallan, dro meg med ut med båten.

    Espen Melheim eller Ulf Havmo, var også med.

    Det var utafor Ulvikfjellet at bensinen gikk tom, og motoren stoppa pga. rusk i den nye bensinen, og det nytta ikke å ro, pga. strømmen.

    – En gang, da vi kjørte fra Larvik, hos mora mi, til Bergeråsen, så lot faren vår, meg og søstera mi vasse i en elv, ved Verningen der, (det blir kanskje Lågen da, selv om den elva var vel mindre enn Lågen. Hm).

    Så det er nok det som er koden, at skogfinnene/sjamanistene etc., har definert Drammensfjorden, til å være en elv, og derfor krever denne delen av Norge.

    Og derfor tuller med de norske, som meg.

    Noe sånt er det nok som foregår, vil jeg tippe på.

    Så sånn er nok det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en ny Facebook-melding, til Odd Einar Pettersen

    facebook melding odd einar pettersen

  • Jeg måtte prøve å sende en ny Facebook-melding, til Odd Einar Pettersen

    odd einar pettersen

  • Jeg sendte en ny Facebook-melding til fetteren min Tommy




    Hei,

    Erik Ribsskog 4. desember kl. 10:01

    hvorfor har du Facebook-bilde av sønnen din.

    Du har jo mørkt hår du.

    Er det fetteren din Robert som er død?

    Er det noe med Christell eller, Ole Tonny døde jo og, er Christell med i noe nettverk som arrangerer ulykker.

    Hva med Lene, hu også tuller vel litt, du sa jo det at det ikke var sant at onkel Håkon hadde misbrukt unga hennes, i Ågot sin begravelse.

    Christell sa en gang, på 90-tallet, da jeg var i Drammen, at Lene hadde en slem, døv kjæreste, og hu ville at jeg og Pia og henne skulle dra å banke han opp.

    Det er jo helt rart.

    Lene kan vel si fra på teksttelefon, hvis noe er galt?

    Christell burde vel heller sagt fra til deg eller faren din.

    Dere er jo mye nærmere Lene enn Christell og meg og Pia.

    Hva er det som foregår?

    Hvorfor var det du flytta så langt unna som til Fredrikstad, er det noe famillie-greier eller?

    En gang på begynnelsen av 80-tallet, så reiv du alle klæra av søstera di, da du gikk et av de første årene på barneskolen kanskje.

    Søstera di var jo 4-5 år eldre enn deg, hu var vel ikke så svak, at dette ikke var frivilig.

    Hu smilte også, mener jeg å huske.

    Vi var på rommet ditt, av en eller annen grunn.

    Det var siste gangen jeg var der, såvidt jeg husker.

    Var det noe dere dreiv med ofte?

    Jeg sa ikke fra til faren og mora di, for jeg syntes det virka som at faren din var så 'på' ungjenter.

    Bare noe jeg prøver å skjønne noe av.

    For når folk dør i ulykker, eller 'ulykker', så er det kanskje greit å prøve å finne ut hva som foregår.

    Jeg har jo også flykta til England, etter å ha overhørt at jeg er forfulgt av 'mafian', og etter å ha blitt forsøkt myrdet, på Grete Ingebrigtsen sin gård, i Kvelde, i 2005.

    Mvh.

    Erik Ribsskog







  • Ting jeg tenkte på fra tiden i Larvik

    Jeg bodde jo hos mora mi, i Jegersborggate, i Larvik, fra våren 1978 til høsten 1979, da jeg flytta til faren min på Bergeråsen, (siden at mora mi ville det, av en eller annen grunn).

    Og en ting jeg husker at mora mi sa, en gang, i løpet av den tida jeg bodde i Jegersborggate.

    Det var at hennes samboer da, Arne Thormod Thomassen, hadde en eks-dame som han hadde tre barn sammen med, i Larvik.

    Det har jeg aldri turt å spørre han tidligere stefaren min Arne Thormod Thomassen, om var sant.

    Men men.

    Bare noe jeg kom på.

    Videre så lurte jeg også på søstera mi, Pia Ribsskog, fra da hun bodde på Tagtvedt.

    Hun flytta jo fra Tagtvedt, og til Bergeråsen, våren 1983, mener jeg det var.

    Og da var hu nesten 11 og et halvt år da.

    Så om Pia kan ha vært med i den nå vel ganske beryktede Tagtvedt-gjengen, eller noe?

    For jeg var ikke så ofte og besøkte mora mi, på Tagtvedt.

    For jeg likte meg bedre i Jegersborggate, nede i sentrum.

    Tagtvedt lå liksom et stykke utafor sentrum, kanskje en kilometer eller noe.

    Noe sånt.

    Men men.

    Jeg husker at mora mi, Karen Ribsskog, en gang sendte meg rundt ved Tagtvedt der, (gjennom en skog, mot Larvik sentrum), for å leite etter søstera mi, Pia, som var hos en venninne, en fredag, da jeg kom på besøk til dem, om høsten, eller noe.

    Men jeg visste ikke hvor venninna bodde, men mora mi insisterte på at jeg måtte gå å leite.

    Så noe rart var det med mora mi og/eller søstera mi, da de bodde på Tagtvedt, vil jeg si.

    Men men.

    Og i begynnelsen, så hadde søstera mi masse venninner på Tagtvedt, husker jeg.

    Men etterhvert, så ville søstera mi bare sitte inne i sofaen, når vi besøkte mora vår.

    (Hvis jeg husker det riktig).

    Det var kanskje litt rart, at søstera mi mista alle venninnene sine, på Tagtvedt?

    Det var visst noe som hadde skjedd, forstod jeg en gang, da Pia skulle gå til hestene på Nanset.

    Så hadde visst noen vært dumme, forstod jeg.

    Uten at jeg husker nøyaktig hva som skjedde da.

    Det var også mer som skjedde på Tagtvedt.

    Jeg skal se om jeg får skrevet mer om det.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Et par rare ting, som jeg husker nå, skjedde med mora mi, på 80-tallet, etter at søstera mi flytta til faren min og Haldis, på Bergeråsen.

    (Det var vel enda fler rare ting og.

    Men men).

    Og det var det, at en tidligere sjømann, ved navn Steinar, flytta inn på det gamle rommet til søstera mi, på Tagtvedt.

    Og han var sur på mora mi, for hu hadde visst knust en fin TV, som hadde tatt med dit.

    Ulf Havmo, en klassekamerat av meg, fra Bergeråsen, var med meg og søstera mi, på besøk hos mora mi, på Tagtvedt, mens jeg gikk i 8. klasse, eller noe.

    Han Steinar, han sa han skulle lage så mye mat, som chips osv., til meg og Ulf og søstera mi da.

    Men det som skjedde, var at han Steinar ikke lagde noe mat, i det hele tatt, og at mora mi heller ikke lagde noe mat.

    Så vi fikk ikke noe mat da.

    Jeg og søstera mi, Pia, var vel ganske vant til å gå sultne, fra tida i Jegersborggate, hvor mora mi lagde fæl middagsmat, til meg og Pia, (ekkel lungemos osv.), som vi bare kasta, før vi gikk ut i Larvik sentrum da, for å finne vennene våre der osv.

    Men Ulf Havmo klagde fælt da, spesielt på søndagen.

    På at han var sulten.

    (Enda han var veldig tynn.

    Nesten like tynn som meg.

    Men men).

    Så det jeg fant på, var at vi gikk på toget i Larvik, når vi skulle hjem, uten å kjøpe billetter.

    (Jeg hadde jo tatt det toget så mange ganger, fra jeg flytta til faren min, i 1979, så jeg kjente rutinene, på Vestfoldbanen).

    Da fortalte vi det, at vi skulle til Drammen, men ikke hadde rukket å kjøpe billett.

    Og da, så visste jeg det, at da ville konduktøren komme tilbake, etter neste stasjon, med en billett.

    Og neste stasjon var Sandefjord.

    Og da fikk jeg med meg Pia og Ulf Havmo, til å gå av toget i Sandefjord.

    Så kjøpte vi en pizza, på kafeterian der, på Sandefjord togstasjon.

    En liten pizza, som bestod av fire biter.

    Jeg ble så sulten, for pizza var favorittretten min.

    Så jeg spiste to biter, må jeg innrømme.

    Men jeg spurte de andre om det var greit.

    Men men.

    For vi sparte jo noen penger da.

    For da spurte vi så, om en billett, på Sandefjord stasjon, til Holmestrand.

    For den bussen som gikk til Bergeråsen, den gikk mellom Holmestrand og Drammen.

    Ihvertfall på den tiden.

    Men faren min likte bedre at jeg dro via Drammen, mente jeg at jeg skjønte.

    Enda det var kortere vei, å dra via Holmestrand.

    Men men.

    Men da sparte vi en del penger da, på å bare betale billett, mellom Sandefjord og Holmestrand.

    Siden stasjonene mellom Larvik og Drammen, er følgende:

    Larvik, Sandefjord, Stokke, Tønsberg, Skoppum (Horten), Holmestrand, Drammen.

    For Vestfoldbanen, stoppa ikke i Sande, på 80-tallet, av en eller annen grunn.

    (Sande ligger imellom Holmestrand og Drammen, på Vestfoldbanen, og er kun en drøy mil fra Bergeråsen).

    Men men.

    Så da sparte vi betalingen for to stasjoner da, (mellom Larvik og Sandefjord, og mellom Holmestrand og Drammen).

    Og de pengene brukte vi på en liten pizza, til 40 kroner vel, på Sandefjord togstasjon, var det vel.

    I 1985 kanskje, da jeg og Ulf var kanskje cirka 15 år da, og søstera mi Pia, var 13-14 år kanskje da.

    Noe sånt.

    Det var vel også noe brød der, som vi kunne spise av, mens vi venta på pizzaen.

    Og vi fikk hvert vårt glass vann da, i kafeteriaen der da.

    For Ulf Havmo klagde så mye på at han var sulten, husker jeg.

    Så da fant jeg på det trikset der.

    Siden jeg kjente rutinene på Vestfoldbanen ganske bra, etter kanskje 40-50 helgebesøk i Larvik, eller noe, fra 1979 til 1985 kanskje.

    Noe sånt.

    Det var vel etter dette, at mora vår flytta til Sande.

    Noe jeg ikke likte, for jeg syntes hu flytta for nærme.

    For jeg hadde liksom flytta fra henne, tenkte jeg, da jeg flytta til faren min, i 1979.

    Og mora vår bodde også hos noen folk i Svelvik, i en del måneder.

    Mens jeg gikk på ungdomsskolen, husker jeg.

    Men hva det kom av, det skjønte jeg ikke helt.

    Kanskje det var noe med han Steinar?

    Hvem vet.

    Han Steinar var en tidligere sjømann.

    Og han drev med broderier osv., husker jeg, som han viste meg, på søstera mi sitt tidligere rom da.

    En av de få gangene jeg var der, mens han Steinar bodde der.

    Jeg syntes det med broderier var så ‘døvt’.

    Så etter at han Steinar viste meg det, at han dreiv med broderier.

    Etter det, så hadde jeg ikke mye respekt, eller noe annet til overs for han, for å si det sånn.

    Han Steinar, han likte jeg ikke så særlig, skal jeg være ærlig.

    Og jeg skjønte ikke hvorfor mora mi skulle ha han boende hos seg.

    Det syntes jeg virka litt spesielt, for å være ærlig.

    For de var visst ikke sammen, eller noe.

    Han Steinar var visst bare en leieboer der, i huset til mora mi på Tagtvedt, skjønte jeg.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 2.

    En annen rar episode, med mora mi, på 80-tallet, skjedde noen år seinere, mens jeg gikk på videregående i Sande, var det vel.

    Så dette var nok mellom 1986 og 1988.

    Antagelig enten i 1986 eller 1987, for jeg mener det må ha vært før, at jeg begynte å ta kjøretimer, i Drammen, skoleåret 1987/88.

    Jeg var ikke så hypp på å ha bil egentlig.

    For sykkelen min hadde blitt stjålet, på Bergeråsen.

    (Den nevnte Apache-sykkelen).

    Og jeg og faren min, vi hadde jo blitt enige om, mange år tidligere, at jeg skulle flytte inn til Oslo for å studere.

    Sånn som onkelen min Runar hadde gjort, som var blitt tannlege i Ås.

    (Etter å ha måttet klage for å komme inn på tannlegehøgskolen, ifølge mora mi, Karen Ribsskog, på 70-tallet, da vi bodde på Mellomhagen, i Østre Halsen.

    For Runar visste at sønnen til direktøren for tannlegehøgskolen, hadde fått dårligere karakterer enn han selv.

    Og sønnen til direktøren kom inn på tannlegehøgskolen.

    Men det gjorde ikke Runar, enda Runar hadde bedre karakterer, visste Runar, enn sønnen til direktøren.

    Så derfor klagde onkel Runar, og da kom han også inn på tannlegehøgskolen da.

    Dette fniste og lo mora mi, Karen Ribsskog litt av da, på 70-tallet, da jeg var sånn 5-6-7 år kanskje, og vi bodde i Mellomhagen på Østre Halsen).

    Men, ti år seinere, så hadde mora mi mista kontrollen, tror jeg.

    Hu inviterte meg inn til Drammen.

    Til kafeterian på Globus-gården.

    (Et rundt kjøpesenter, fra 60-tallet vel, på Strømsø i Drammen.

    Ikke langt fra Drammen Jernbanestasjon).

    Og da hadde hun en pakistansk(!) kjæreste, tror jeg han var.

    Og hele kafeteriaen der, var full av pakistanske menn da.

    Så jeg bare sa såvidt hei, og gikk ut.

    For den kafeteriaen, den hadde jeg vært på, sammen med farmora mi, Ågot Mogan Olsen, kanskje ti år før.

    Og da var det bare norske folk der.

    Mens ti år seinere, så var det bare pakistanske folk der, virka det som, pluss mora mi.

    Så det virka litt rart, syntes jeg.

    Jeg skjønte ikke hvorfor mora mi plutselig bare vanka sammen med pakistanere.

    Det virka veldig rart for meg, ihvertfall i 1986.

    Og jeg syntes det her virka litt truende da.

    For jeg var fra Berger og gikk på skole, på videregående, i Sande.

    Og på ingen av de stedene.

    (Og vel heller ikke i Svelvik, hvor jeg hadde gått på ungdomsskole).

    Så fantes det en eneste pakistaner eller muslim, på den her tida, såvidt jeg visste om, ihvertfall.

    Så det her var veldig uvant for meg, og nesten som et sjokk.

    Å se hele kafeterian på Globus-gården, fullt opp med bare pakistanere og mora mi.

    Det var jo helt surrealistisk nesten, syntes jeg.

    Så hva som foregikk der, det skjønte jeg ikke så mye av.

    Men jeg bare gikk ut igjen da.

    Mora mi gikk jo for å være gæern, (ihvertfall sa faren min alltid det, på 70-tallet, etter at foreldra mine ble skilt, ihvertfall).

    Så jeg bare tenkte på det her, som et mora mi sine gærne påfunn da.

    Men hva jeg skal tro om det nå, det veit jeg ikke.

    Jeg bare tenker på det som noe rart, eller spesielt da.

    Så sånn er det.

    Så det er mye rart.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Aass Fatøl på flaske

    fatøl på flaske

    http://www.klikk.no/mat/drikke/article626620.ece

    PS.

    Jeg husker rundt den tida, som jeg var russ i Drammen, på slutten av 80-tallet.

    (Jeg kom på dette, da jeg leste artikkelen ovenfor).

    Så hadde de i Drammen, et flaskeøl som var veldig populært, (og vel også godt, vil jeg vel si, sånn som jeg husker det), som het Aass Fatøl.

    Men når jeg tenker på det ølet nå.

    Så synes jeg det høres litt dumt ut.

    For fatøl, det betyr jo at ølet tappes fra fat, eller tønner da.

    Noen sånne slags dunker.

    ‘Cask’ heter det vel på engelsk?

    Jeg bor like ved en restaurant, som har en utendørs øl-hage osv., her i England.

    Og må kaste søpla mi der.

    Så jeg vet det, at det ølet de selger der, det tappes fra noen slags tønne-formede jernbeholdere.

    Men så ikke i Drammen.

    Der selges fatøl på flaske.

    Og vel nå også sikkert på boks.

    Jeg skal se om jeg kan finne mer om dette på nettet.

    Altså, ‘Fat’-øl, det peker jo på emballasjen fat/tønne.

    Så å selge det fra emballasjen flaske.

    Det blir jo nesten helt ‘tulleruskt’, vil jeg si.

    Hva sier dette om Drammen?

    Jeg vet ikke, men det burde vel kanskje være på sin plass, med en advarsel, mot Drammen.

    Ikke bare har de fatøl på flaske, de har jo også et ordtak, som heter ‘bedre med en dram i timen, enn en time i Drammen’.

    Så en liten advarsel mot at noe nok ikke er som det burde, i Drammen, er nok kanskje på sin plass.

    Så sånn er nok det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    mer om aass fatøl

    http://www.kbsinstitute.org/images/pullo/IMGP7433.jpg

    PS 3.

    Så det året, som jeg gikk på skole, året som russ, og jobba i Drammen.

    Og søstera mi, Pia Ribsskog, bodde hos meg, i leiligheten min.

    Og blant annet dro med Lyche/Depeche-gjengen, fra Drammen, på fest, i leiligheten der jeg bodde.

    Det året, så var det ikke sånn, at jeg kjøpte Aass Pilsner.

    Nei, det ølet ble liksom litt for mye Drammen.

    Men Aass Fatøl, det var noe som var nesten helt nytt da, i 1988/89, så det syntes jeg at jeg kunne kjøpe.

    Så jeg var ikke en sånn ‘hard-core’ Drammens-kar.

    Jeg kan ikke si at jeg var drammenser, det var jeg ikke.

    Men det var nesten som at jeg var fra Drammen.

    Jeg var fra Berger, som var i Drammensregionen, og gikk på skole og jobba i Drammen.

    Så Aass Fatøl, det syntes jeg at det var greit for meg å drikke.

    Det var ikke sånn at jeg drakk Ringnes eller Frydenlund, i russetida.

    Når søstera mi hadde fest hjemme hos meg, på Bergeråsen, eller når jeg skulle prøve å ‘ta kassa’, og få ølkork, i russelua, da var det Aass Fatøl, som det gikk i.

    Så sånn var det.

    Men det ølet, det solgte de nesten ingen steder, i Oslo.

    (Selv om jeg syntes at det ølet var godt.

    Det første året i Oslo, da jeg var med Magne Winnem og hans fetter Colin, fra Swindon, som studerte på universitetet, i Oslo, på Lorrys, i Oslo.

    Da hendte det faktisk, ihvertfall en gang, at jeg bestilte Aass Fatøl.

    (Men Magne Winnem og Colin, de kjøpte Ringnes, eller et eller annet, mener jeg å huske).

    For Lorry var et av de få stedene, i Oslo, hvor de solgte det ølet.

    Kanskje rart nok, med tanke på at Aass vel er Norges eldste bryggeri?

    Men men).

    Så i Oslo, så kjøpte jeg mest Ringnes-øl, siden det var et billig og standard øl, liksom.

    Det var sjelden at jeg jålet meg til, og kjøpte Lysholmer øl, for eksempel.

    Men hvis de hadde solgt Aass Fatøl, på Rimi og i andre butikker, i Oslo.

    Så hadde jeg nok kjøpt det ølet.

    Hvis det hadde kostet et par kroner mer enn Ringnes, for eksempel.

    For Aass Fatøl, er liksom ølet mitt da, for det husker jeg at jeg syntes var veldig godt.

    Selv om det har et rart og vel kanskje selvmotsigende navn da.

    Men jeg mener jeg har hørt, at man kunne gå på Oluf Lorentzen, eller Jens Evensen, eller noe, å kjøpe Aass Fatøl.

    Men de butikkene, de var liksom veldig Oslo-butikker, for meg.

    Så det ble litt selvmotsigende, det også, syntes jeg.

    Å gå på en Oslo-butikk, for å leite fram noen Drammens-øl, fra en av de nederste hyllene.

    Med støv på kanskje.

    Og til blodpris.

    (Som var slik jeg forestilte meg det, at det ville vært som, å kjøpe Aass Fatøl, fra en av de butikkene).

    Nei, det virka ikke noe fristende det heller.

    Men hvis de hadde solgt det ølet, på Rimi og/eller Kiwi, eller noe sånn.

    Da hadde jeg nok kjøpt det ølet, hvis jeg skulle kose meg med noen øl og en pizza, for eksempel, en gang i mellom.

    Selv om David Hjort og de, fra Rimi og Oslo, kanskje ikke hadde syntes det var så populært, hvis jeg hadde dratt med meg Drammen-øl, på ‘Oslo-fest’.

    (Men jeg vet ikke om de visste at jeg var fra Berger og Larvik, osv?

    Hvem vet.

    Jeg hadde ikke han David Hjort så nærme, selv om han kanskje trodde det selv.

    Hvem vet.

    Det var mest noe Rimi-greier for meg, den festinga med han.

    Siden jeg husker at han sa, at han kjente masse kriminelle osv., en gang, rett etter at han begynte på Rimi Bjørndal.

    Så jeg prøvde å være litt forsiktig, når jeg hadde med han å gjøre da.

    Selv om han var en kollega i Rimi, som liksom eglet seg inn på meg.

    Så det var ikke så lett for meg heller.

    Men men).

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Sånn her var det for meg og, da jeg skulle kjøpe ny video, på 90-tallet, at ‘avbetaling’ ble til kredittkort

    avbetaling ble til kredittkort

    http://www.aftenposten.no/pengenedine/article3897404.ece

    PS.

    Da jeg var i militæret, under førstegangstjenesten, skoleåret 1992/93.

    Så sa jeg at min kamerat, fra siste året på videregående, på Gjerdes VGS., i Drammen, Magne Winnem, kunne få låne videoen min, som jeg kjøpte i 1988 vel, for en av de første lønningene jeg fikk, fra CC Storkjøp.

    Men da jeg var ferdig i militæret, så viste det seg det, at den videoen var helt utslitt.

    Enda jeg hadde brukt den forsiktig, fra 1988 til 1992.

    Så Elin og Magne Winnem hadde virkelig leid mange videofilmer, skjønte jeg, det året jeg var i militæret.

    Men men.

    Søstera mi, Pia Ribsskog, var jo hjemløs.

    Så hu lot jeg flytte inn hos meg, på Ungbo, på Ellingsrudåsen, etter militæret.

    Så i begynnelsen, så hadde jeg problemer nok med å få penger til mat, til meg og søstera mi.

    Og sånne ting.

    Men seinhøsten 1993, så husker jeg at jeg kjøpte en skjorte vel, før julebordet, til Rimi Nylænde, (som var i en restaurant, i samme gata som puben ‘Tut og Kjør’, i Oslo, hvis jeg husker riktig).

    Men før det, så var det noen måneder med dårlig råd da.

    I 1994, var det kanskje, så lurte jeg på om jeg skulle kjøpe ny video da.

    For jeg fikk jo video, av faren min, allerede i 1980.

    Jeg bodde jo alene fra jeg var ni år.

    Men jeg var nok den første, som fikk video, på Bergeråsen, vil jeg tippe på.

    En Akai-video, som hadde kostet faren min 8-9.000 vel.

    Kanskje det var derfor han mente han kunne flytte fra meg, og ned til Haldis, siden han hadde kjøpt den videoen?

    Hvem vet.

    Men jeg var veldig vant til å ha VHS-videospiller da, siden jeg var guttunge.

    Og jeg var vant til å også ha videokamera, på Bergeråsen, siden faren min kjøpte et videokamera, som vel var ‘bøff’.

    Noe sånt.

    Men men.

    Så kikka jeg i en el-butikk, på Bryn-senteret, mener jeg det var.

    Bryn-senteret var på veien, fra Ellingsrudåsen, (hvor jeg bodde, på Ungbo, i Skansen Terrasse 23), til Lambertseter, (hvor jeg jobba, på Rimi Nylænde), med t-banen.

    Og da så jeg det, at en video, kostet ca. 2.000.

    Og det var nesten sånn at jeg hadde råd til det.

    For jeg fikk jo bedre og bedre råd da, utover 90-tallet, etter militæret, etter å ha hatt dårlig råd i starten.

    Jeg tenkte det, at det hadde vært kult, å hatt to sånne videospillere.

    For da kunne jeg redigere musikkvideo-kassetter, osv.

    Så sånn var det.

    (Men min tremenning, Øystein Andersen, fortalte meg etter at jeg hadde kjøpt videoene, at det _ikke_ var kult.

    Enda han da vel hadde kutta ut meg, året før vel.

    Mener jeg ganske sikkert å huske).

    For man kunne kjøpe de videoene på avbetaling.

    Og betale kanskje 200-300 i måneden.

    Og det hadde jeg råd til, selv om jeg jobba på Rimi.

    For jeg hadde ikke så mange andre faste utgifter, annet enn månedskort og husleie.

    Men da, så fikk jeg et kredittkort, når jeg ba om avbetaling.

    Og en jul, så skulle jeg besøke ‘Haldis-familien’, i ‘Haldis-huset’, i mangel av andre steder å dra.

    Og da løy NSB til meg, og sa at bussene gikk som vanlig.

    (Selv om det var jul).

    Så da jeg kom til Drammen Rutebilstasjon, så måtte jeg ringe og klage.

    (Jeg mener at Vibeke Kjølstad, fra klassen min på Svelvik Ungdomsskole, satt på Drammen Rutebilstasjon der, og hørte på.

    Hvis jeg så riktig.

    Men men).

    Mer da.

    Så måtte jeg ta taxi, fra Drammen til Bergeråsen, på julaftenen 1994, var det kanskje.

    Siden NSB hadde løyet for meg angående rutetider da.

    Jeg spurte vel hos informasjonen på Oslo S., mener jeg å huske.

    Men men.

    Så da måtte jeg bruke det kredittkortet, for å få råd til drosje, fra Drammen til Berger, for det kosta vel ca. 500-600 kroner, i 1993, mener jeg å huske.

    Det var jo julaften.

    Så litt av poenget var jo å komme seg til julemiddagen.

    For jeg måtte vanligvis jobbe på Rimi, på julaften, enda jeg skulle ca. 10 mil, til julefeiring, fra jula 1993 til jula 1996 vel.

    Rundt jula 1997, så begynte søstera mi, Pia Ribsskog, å ha julefeiring inne i Oslo.

    Noe sånt.

    Men det var søstera mi, Pia Ribsskog, som ofte fant ut hvor jeg skulle være i jula.

    (For jeg jobba jo i matbutikk, og der var det alltid veldig travelt, i ukene og månedene før jul.

    For desember er den måneden, som det selges suverent mest matvarer, i året.

    Pga. at folk skal ha mye mat til jul og nyttår da.

    Ihvertfall er det sånn i Norge).

    ‘Christell lurte på om du ville feire jul sammen med dem i år.

    Miss Norway, (eller frøken Norge, eller noe sånt), kommer dit, (til ‘Haldis-huset’) iår, osv.’.

    (Da ble det litt vanskelig å si: ‘nei, jeg vil heller sitte hjemme alene i hybelleiligheten min’).

    Sånne ting kunne søstera mi si, når jeg besøkte henne, en gang i blant, i Tromsøgata, for å hilse på, eller byttelåne noen romaner, (siden jeg pleide å lese på senga, for å få sovne, og søstera mi var med i en bokklubb), eller sånne ting.

    Så jeg ble også lurt litt i den kredittkort-fella.

    At jeg skulle bare kjøpe noen videoer på avbetaling, som tilsammen kostet 4.000.

    Så fikk jeg et kredittkort med mer kreditt, mener jeg å huske.

    Så det er litt som at dem prøver å lure folk til å miste kontrollen på økonomien sin.

    I de el-butikkene i Norge.

    (Selv om jeg alltid hadde kontrollen, frem til Statens Lånekasse, tulla med studielånet mitt, da jeg skulle studere i Sunderland, i 2004).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på, da jeg leste den avisartikkelen.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en e-post, til hu Annika Horten, fra Bergeråsen og Drammen, om hu kan få avisa til å skrive om det som foregår







    Gmail – Problemer med at jeg ikke får rettigheter







    Gmail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Problemer med at jeg ikke får rettigheter




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Tue, Nov 2, 2010 at 1:33 PM





    To:

    annika.horten@d-ikt.no



    Hei Annika,

    nå har jeg skrevet om på Facebook, om det med rektor Borgen som tulla med deg og stesøstera mi Christell og søstera mi Pia osv.
    Men Christell vil ikke prate om gamle dager, og jeg stoler ikke helt på søstera mi Pia, hu vil ikke være venn med meg på Facebook, for eksempel, og mye annet rart.

    Så nå er jeg ferdig med gamle dager egentlig.
    Jeg måtte jo begynne et sted, for å si det sånn.
    Jeg begynte kanskje litt feil.
    Altså, jeg har jo overhørt at jeg er forfulgt av noe som kalles 'mafian', i Oslo.

    Men politiet vil ikke engang fortelle meg hvem de er.
    Og jeg ble forsøkt drept på min onkel Martin Ribsskog, sin samboer, Grete Ingebrigtsen, sin gård, Løvås Gård, i Kvelde, i Larvik, i 2005.

    Men politiet vil ikke etterforske.

    Du kjenner jo meg fra Bergeråsen, og også fra Drammen, (jeg husker ihvertfall at hu jobba på Hennes og Mauritz, i gågata i Drammen, det året jeg gikk på skole, i Drammen, på Gjerdes der).

    Kan ikke dere i Drammen skrive i avisa da, om at jeg blir tulla med av politiet osv.
    Det er ikke så artig for meg å sitte her i England og bare bli tulla med av folk i Norge.

    Hva er det som foregår egentlig.
    Du har jo vært nabojenta mi på Bergeråsen, før foreldrene mine ble skilt, har jeg skjønt.
    Så du kan kanskje få avisa, (altså Drammens Tidende, eller i det minste Svelvikposten), til å skrive om det her at jeg, en ærlig borger, blir tulla med av politiet.

    På forhånd takk for eventuell hjelp.
    Espen Melheim svarer ikke, skjønner du, så jeg må nesten sende om det her til noen damer osv.
    Når man har kamerater som ikke svarer, så må det jo nesten bli sånn.

    Men men.
    På forhånd takk for eventuell hjelp!
    Mvh.

    Erik Ribsskog





  • ‘Bjarleif Gudrulfsen’ rider igjen/En klage på bryllupet til stesøstera mi Christell og, i Drammen, så kanskje de skjerper seg litt med det. Vi får se

    bjartleif gudrulfsen rider igjen

    http://www.dagbladet.no/2010/11/01/magasinet/sondag/interiorblogg_2010/blogg/interior/13929133/

    PS.

    Nevnte ‘internett-kriger’ ‘Bjartleif Gudrulfsen’, har jeg klaget på til PFU og Politiet og det som er vel.

    (Han har til og med en egen tag på bloggen:

    https://johncons-blogg.net/search/label/Trakassering%20fra%20’Bjartleif%20Gudrulfsen’).

    Han har spydd ut hatet sitt på Dagbladets kommentarsystem tidligere.

    Mon tro om det er en politimann?

    (Siden han virker så tørr).

    Jeg har jo overhørt at politiet har brukt meg som en ‘target guy’.

    (Hva nå det er).

    Hverken politiet eller Pressens Faglige Utvalg gjør jobben sin i Norge, vil jeg si.

    Og vanlige folk må ta piss som det her.

    Det norske samfunnet er på nedadstigende kurs, vil jeg si.

    Så sånn er nok det.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg vet ikke hva som hjelper mot sånt her.

    Nå sendte jeg bare en klage til Dagbladet, om personangrep.

    Men sånn har jeg også klaget tidligere, uten at det har hjulpet noe.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    personangrep

    PS 4.

    Jeg har prøvd å klage til ‘Slettmeg.no’ også, på sånne her ting.

    Men de konene som jobber der, de begynner bare å angripe meg for bloggen min, osv.

    Så de klarer ikke å være saklige, og da blir det bare en eneste smørje, vil jeg si.

    Når jeg ser sånne her angrep, mot meg, på nettet, hvor folk skal ha det til at jeg er gal osv.

    Og de bruker fullt navn på meg.

    Da tenker jeg på å kontakte ‘Slettmeg.no’, som det har vært om i pressen osv., i underbevisstheten min.

    Men ‘Slettmeg.no’, det er bare som en sånn ‘hønsesuppe’, eller noe, er mitt inntrykk av det.

    Så det er bare som noe usaklig tull, vil jeg si.

    Så hva poenget med det ‘Slettmeg.no’-greiene er, det vet ikke jeg.

    Og jeg har gått Handel og Kontor, økonomilinja, og lært mye personvern osv.

    Så sånn er det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 5.

    Her er den egentlige bloggposten, (før ‘Bjartleif Gudrulfsen’/Dagbladet.no begynte å sende hundrevis/tusenvis av lesere til bloggen min, fra toppen av Dagbladets kommentarsystem):







    Gmail – Ny annluering av bryllup/Fwd: Nullstilling av bryllup







    Gmail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Ny annluering av bryllup/Fwd: Nullstilling av bryllup




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Sun, Oct 31, 2010 at 8:29 AM





    To:

    konnerud@drammen.kirken.no



    Hei igjen,

    altså jeg hørte jo det, at hu Christell, hu hadde hatt seg med 30-40-50 menn, sa man broren til bruden, i en tale, i bryllupet til Jan og Hege Snoghøj.
    Og jeg har sendt han Facebook-melding, men han svarer ikke.

    Så jeg tenkte jo det, at jeg kan jo prøve å redde Christell fra det hore-helvete.
    For jeg bor jo i England, og hvis hu flyttet hit til England, til meg, så begynner a jo liksom på en ny frist.

    Og da er det jo liksom blanke ark og tegnestifter til, for å si det sånn.
    Men de muslimske unga hennes, dem vil jeg ikke ha.
    Dem kan sikkert søstera mi Pia, som bor litt utafor sentrum nå, i Oslo, ta seg av.

    Hu har også en sønn fra før, som er passe samme alder, eller litt eldre, (selv om han er mulatt), Daniel.
    Men men.
    Og jeg veit om ei svensk jente i Liverpool, som heter Emelie Wallin, som er så glad i mannfolk, husker jeg fra da hu jobba på Microsoft sin produktaktiveing, hun har så flørtende tone, på telefonen, her i Liverpool.

    Så hun kan kanskje ta seg av han svenske mannen til Christell, som er hjerneskada fra den gressklipper-ulykka.
    Så ordner det seg.
    For jeg og Christell vi har vært i utlandet sammen før vi, både i Jugoslavia og Danmark, og gått greit sammen der vel.

    Og Christell har også vært på språkreise, i England, i Bournmouth, hvor hu og søstera mi Pia, bodde hos en rik familie, der.
    Og jeg har ganske stor leilighet, her i Liverpool, og egen godtebutikk på nettet, så jeg tror nok at Christell hadde likt seg her.

    Siden Nina Monsen er død osv., mener jeg, så må jeg nesten mase på Christell, selv om hu hadde faren min, som en slags stefar, der nede hos Haldis.
    Men da kunne vi nok ikke vært sammen i Norge, men siden jeg bor i England, så burde det være greit, mener jeg.

    Christell pleide også å svare, når jeg banka på hos dem, i nettoen, mens hu gjemte puppa og hadde rumpa i været, når hu var tenåring.
    Og hu pleide å rive av seg genseren sin og sånn, foran trynet på meg, og stappe puppa sine i trynet på meg da, som tenåringsjente, etter at hu hadde fått fine og svære pupper.

    Og også da vi var på ferie i Gøteborg, med mora hennes, og farmora mi, og søstera mi, og Solveig fra Holmen i Oslo, telegrafist på Skandinavian Star, så flørte Christell og viste fram puppa, i svømmebassenget, på hotellet vi bodde der.

    Og en julaften, som vi var hos hu Solveig da, (som er ei slags tante for Christell), i Holmen, i Oslo, så la jeg meg tidlig, for jeg følte meg ikke hjemme.

    Og da kom Christell inn der med en sånn sexy body, (hvit, gjennomsiktig), som hu hadde fått til jul av noen da.

    Så hu Christell, hu egga meg, og gjorde meg kåt vil jeg si, (siden han presten Gelius har skrevet om sex osv.), under hele oppveksten, da vi var tenåringer.
    Så skylder meg nesten litt sex og, mener jeg.

    Men men.
    Hu dro meg også med på pub, på Bragernes i Drammen, hvor hu kjøpte masse øl til oss, enda hu bare var 16 år, den ved Mekka mat der, rundt hjørnet.
    Hu dro meg med på Park ungdomsdiskotek, og skulle danse med meg der, og på Fremad i Selvik, på ungdomsdiskotek, en haug av ganger, det siste året jeg bodde på Berger.

    Så jeg mener jeg har ganske mye hevd på hu Christell, så det bryllupet der er ganske ugyldig, vil jeg si.
    Bare som en oppdatering.
    Mvh.
    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2010/10/31
    Subject: Ny annluering av bryllup/Fwd: Nullstilling av bryllup
    To: konnerud@drammen.kirken.no

    Hei,

    nå annulerte jeg bryllupet til stebroren min, Jan Snoghøj, i Geilo.

    Og jeg vil også annullere bryllupet til nabojente/stesøstera mi, Christell Humblen, i Drammen.
    Faren min lot meg bo alene fra jeg var ni år på Bergeråsen.

    Og for å lokke meg ned til Haldis Humblen, hvor han flytta, så sa han 'det er to jenter der, på din alder, som du kan leke med'.
    Eller noe sånt.
    Så da fikk jeg de to jentene mener jeg.

    Det var Nina Monsen, (som har tatt selvmord nå visstnok), og Christell Humblen.
    Og jeg har fått lov å ligge i senga til Christell av Haldis, jeg har sett både hu og Nina Monsen naken, og jeg har tatt a på fitta, siden hu ei annen venninne, som het Gry Stenberg, som tok meg på pikken, under oppveksten.

    Og jeg lå oppå hu Christell og klinte med hu i senga hennes, for og Gry inviterte meg ned til dem.
    Og da sikla jeg en stråle sikkel i kjeften hennes, til og med, på slutten, for hu så varm, så jeg tror hu er Neanderthal.

    (Hu har en sånn slags rar, innavla tommel til og med, som hu kan bøye 180 grader, det ytterste leddet av, så jeg tror ikke at hu er Homo Sapiens).
    Men men.
    Og da jeg var i militæret, i Oppland Regiment, så var jeg på besøk hos Haldis Humblen og faren min, (for jeg regning på studielånet, mens jeg var i militæret.

    Og da sa Haldis det, at jeg kunne godt få Christell, hvis jeg ville, for hu hadde blitt så umulig, i det siste.
    Det var mens jeg satt der i perm-uniformen, til Oppland Regiment, med Birkebeiner-merke på, osv., og noen skarpskyttermerker og infanteri-merket og skiskyttermerke vel osv.

    Sånne ting.
    Så jeg mener at jeg har litt hevd på hu Humblen-frøkna, (Christell Humblen).
    Også gifter a seg med en svenske!
    Og i Drammen!

    Og jeg ble ikke invitert!
    Nå vet jeg ikke om det er sånn i Norge, men i amerikanske filmer, så kan noen si fra, under bryllupet, hvis de har noen insigelser, mot at bryllupet skal finne sted.

    Og mora til Christell er fra Tysnes, ved Bergen, hvor det var mye norsk-amerikanere, sa tanta til Christell, (for jeg kjenner tanta hennes, Anne Margrethe Ueland, fra Stavanger, ganske bra, etter to helgebesøk der, med Arne og Haldis og Christell, (og søstera mi Pia var med en gang), der, på 80-tallet.

    Så jeg tror de kjører amerikanske regler.
    Christell ser ut som en sånn amerikansk jente og, med masse moteklær osv.
    Da hu var tenåring, så så hu ut som en sånn amerikansk skole-prinsesse liksom, som alle de andre jentene misunner osv.

    Så jeg tror jeg kan klage på det her.
    Jeg tror jeg kan klage på e-post, siden jeg ikke ble invitert i bryllupet.
    På at hu Christell egentlig er min, siden mora hennes, Haldis, har lovt meg henne, og siden hu lot meg se fitta hennes, og lot meg ta henne på fitta, og ligge oppå henne i senga hennes, og mora lot meg sove i senga hennes, når hu ikke var der, og siden hu lot meg sprute sikkel nedi halsen hennes osv., når vi klina.

    Så da vil jeg gjerne klage på det bryllupet, mellom Christell Humblen, og han svenske Mathias, AIK-supporter fra Stockholm.
    For han er visst heller ikke helt god, etter en ulykke, hvor han fikk gravemaskinen, eller gressklipperen, (sa søstera mi), i hagefirmet sitt, over seg, og han lå visst lenge fanget under den, før noen fant han, og fikk hodeskader osv., visstnok.

    Og det er noe gærnt i heimen der på Konnerud og.
    For når jeg ringer og skal høre noe med Christell, fra gamle dager.
    (Hu var jo både som en slags stesøster og som ei slags nabojente for meg.

    Så jeg mener jeg har rett å ringe henne.
    Hu har ikke sagt at jeg ikke kan ringe, ihvertfall).
    Så svarer dattera hennes, (Ronja Erika, (jeg lurer på om hu er oppkalt etter meg, som heter Erik?).

    Så svarer hu dattera, som vel enda må gå på barneskolen, at 'er det pappaen våres'.
    Akkurat som om jeg var svensk?
    Er dem muslimer eller?
    Hvorfor gifter dem seg ikke i moskeen da?

    Hvorfor svarer dattera, som går på barneskolen telefonen, og hakker på de som ringer, og ikke mora?
    Nei, det der bryllupet vil jeg klage på som bror og siden jeg har fått Christell av Haldis, og det med fitta hennes osv.

    Så nå får dere skjerpe dere i Drammen her.

    Jeg kjenner Giske fra Vestlandet og Konnerud, som gikk i klassen min, på Gjerde VGS., og lå over der en natt, i russetida.

    Så hvis dere ikke skjerper dere i Drammen nå, så sender jeg henne på dere.

    Politiet dere har i Drammen er også gjennområttent og er som tause Birgitte, og svarer ikke når jeg prøver å anmelde faren min, for han lot meg bo aleine, fra jeg var ni år.
    Og jeg har fått 'S' i karakterboka, da jeg gikk på Svelvik Ungdomsskole.

    Så jeg synes jeg må følge med litt ekstra på dere prester og hva kirka gjør osv.
    Siden jeg liksom nesten ser på meg selv som en slags 'reserve-prest', på grunn av det.
    Jeg har også bodd i Larvik, og gått på søndagsskole der, (på en rar menighet vel, hvis ikke to rare), og en mer vanlig en, tror jeg, på Østre Halsen.

    Så det vil jeg gjerne klage på.
    Hu venninna til Christell, Hege Lund, fra Gulskogen, hu er ikke fin heller.
    Broren hennes prata dritt om Christell i bryllupet til Jan Snoghøj, (Christells halvbror), og Hege Lund, på Geilo, i år 2000.

    Så det Drammen og Gulskogen-greiene, det er bare dritt, synes jeg.
    (Det var tull da jeg jobba på CC Storkjøp og, husker jeg).
    Så det bryllupet må være ugyldig, mener jeg, siden jeg ikke ble invitert.

    Det er bedre med en dram i timen, enn en time i Drammen, sier jeg.
    Som vi sier på Sand, hvor jeg er fra, (Sand og Bergeråsen), og jeg har hevd på noen jorder og hus der osv., selv om Jensen Møbler har breia seg, og har bygget på noe jeg mener er mine eiendommer der da.

    Men men.
    Med hilsen
    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2010/10/31
    Subject: Nullstilling av bryllup
    To: post@hol.kirker.net

    Hei,

    jeg var invitert i bryllupet til Jan Snoghøj og Hege Lund, fra Gulskogen i Drammen, som var på Geilo, sommeren år 2000, var det vel.

    Jeg har så mange klager på det bryllupet, så jeg lurte på om jeg kunne nullstille det, siden jeg er en slags stebror, av brudgommen.

    Det virka som at det var noe slags søster-bytte, ute og gikk her, eller lignende.
    Jeg skal skrive klagene:
    – Brudens bror, prata dritt om brudgommens søster, (Christell Humblen), som er en slags stesøster av meg, og sa at hun hadde ligget med 30-40 menn, eller noe, i en lav bryllupstale, som han nervøst mumlet ut.

    – Brudens mor, (min fars samboer Haldis Humblen), sin sang, var krøllet og så rettet ut, i mitt sanghefte, ved middagen.
    – På bryllupsbildet, som jeg fikk en del måneder seinere, (nesten et år seinere vel), så åt bruden og brudgommen på den samme pølsa i brød.

    – Ingen ville prate med meg, på bryllupsfesten.
    – En av gjestene, Tom Bråten, fra Berger, klådde på skjorta mi, som søstera mi Pia, hadde rappa/lånt, en mørk blå gant tennis-skjorte. De råflørta også på hotellet, høyt oppe i dalsida, i Geilo, enda søstera mi har en samboer i Oslo, som heter Negib fra Etiopia. Og det ble nesten slåsskamp, da jeg poengterte denne flørtinga. Og faren min, som også satt der, syntes det var greit at Bråthen satt med henda på min skjorte, (som var på søstera mi Pia Ribsskog), mens han sa at Keika var en hval, og seinere en sprekk-hogger, (så de hadde invitert dumme bryllupsgjester der. Men men).

    – Både stesøstera mi Chistell og brudens bror ble forskrekka da jeg ville prate med dem, og ingen andre ville prate, så det var dårlig bryllup.
    – Søstera mi sa at hu likte pølse i brød, når hu var på Geilo, (men ikke i Oslo da), når hu var på bensinstasjonen.

    – Ikke var det sprit å få der noe sted om kvelden heller, så noen fra Berger kom og tagg vodka-flaska mi, enda jeg gikk tidlig til sengs, siden det bare var asosiale folk der.

    Er det mulig å nullstille dette bryllupet lurte jeg, siden det bare var 'dritt'.
    Mvh.
    Erik Ribsskog