johncons

Stikkord: Drammen

  • Da søstra mi, Pia Ribsskog, gikk på vgs, så var hu i et ekstremist-miljø, i Drm., bestående av anarkister og nazister, hvorav C. Skriung er mest kjent

    venninne av søstra mi

    PS.

    Så på det halve året, (fra ca. jula 1988), som søstera mi bodde, i ‘min’ leilighet, i Leirfaret 4B, på Bergeråsen.

    Så hadde hu flere fester, hvor hu dro med disse anarkistene og nazistene, fra miljøet rundt Cafe Lyche, i Drammen.

    Det var en gjeng som samlet seg der, rundt min søsters venninne, Cecilie Hyde, fra Svelvik, kan man vel kanskje si.

    Så hun Camilla Skriung, (som vel er ganske kjent), hun har vært på ihvertfall en fest hos meg, på Bergeråsen.

    Og da hadde hu med seg ei lita blond snelle, som hu ofte hadde med seg.

    Og som søstera mi hinta om, at likte meg.

    Pia, (søstera mi), sa at jeg burde prate med, eller flørte med, hu venninna til Skriung.

    Men hvorfor skjønte jeg ikke.

    Hu klarte ikke å snakke, hu venninna til Skriung, virka det som.

    Hu var litt sjenert, og var vel kanskje yngre enn Skriung da.

    Og hu så litt bleik ut, eller noe, så jeg syntes ikke hu venninna til Skiung, så helt normal ut egentlig.

    Men at hu heller så nesten litt sykelig ut kanskje.

    Men men.

    Det var Cecilie Hyde, søstera mi, og Camilla Skriung, pluss hu unge, lyshåra venninna til Skriung.

    Det var de fire som bare la seg på fortauet, på Grønland i Oslo, i soveposer, høsten 1989.

    Etter at de hadde krangla med Lill Beate Gustavsen vel, venninna deres fra Svelvik, som hadde en leilighet, i en falleferdig bygård der, på Grønland.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    RadiOrakel, er jo en ‘kvinneradio’, står det.

    http://radiorakel.no/

    Jeg vet om det betyr at det er en ‘lesberadio’?

    Ihvertfall så så jeg aldri hun Camilla Skriung, med noen gutt.

    Så jeg tror nok at hu Skriung og hu lyse snella hennes, må ha vært lesbiske.

    Så sånn var nok det.

    Og at Skriung nok var ganske dominerende, i det forholdet.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Ja, RadiOrakel, var visst en ‘idealistisk kvinneradio’.

    (Så det er vel en feministisk radiostasjon da, hvis jeg skulle tolke det selv):

    radiorakel feministisk

    http://no.wikipedia.org/wiki/RadiOrakel

    PS 4.

    Og søstera mi, hu har mange sånne venninner, som er feministiske da.

    Og nesten som Blitzere.

    Det er Monica Lyngstad, fra Røyken, som også er sånn anarkist og vel også feminist.

    Og søstera mi kjenner vel fortsatt hu Camilla Skriung.

    Og Siv, (fra Røyken), som var på besøk hos meg i Sunderland, av en eller annen grunn, sammen med søstera mi.

    Men Siv, fra Røyken, har visst gått nedenom og hjem, og blitt manisk-depressiv, sa søstera mi, i 2005.

    Så noen av disse anarkist/feminist-jentene går visst under, virker det som.

    Siv fra Røyken, hadde mange kjærester, (hvorav mange utlendinger), og noen av dem var visst ikke snille mot henne, skjønte jeg, (fordi søstera mi en gang såvidt nevnte det da).

    Så søstera mi, hu er vel kanskje i ytterkanten, av ytterkanten, av Blitz-miljøet, vil jeg si.

    Noe sånt.

    Så søstera mi, hu trenger ikke familien sin.

    Søstera mi, hu har et Blitz-aktig kvinne-nettverk, bestående av folk som Monica Lyngstad og Camilla Skriung, som hun støtter seg til.

    Så søstera mi trenger ikke meg, eller faren min, for eksempel.

    Søstera mi har fortalt meg, at hun prioriterer venner, foran familie.

    Så søstera mi er New Age, på den måten, vil jeg si.

    Cecilie Hyde og søstera mi, de var bestevenninner og nesten uadskillelige, på 80-tallet.

    Men de brøyt med hverandre, på 90-tallet.

    Hyde hadde visst innrømmet, ovenfor søstera mi, at hu var forelska i søstera mi.

    Og det likte ikke søstera mi, men hadde fått sjokk.

    Og etter det, så har de visst ikke hatt kontakt.

    Sa søstera mi til meg og mora mi, en gang som vi var på besøk hos søstera mi, i Christies gate, på Øvre Grunerløkka, på begynnelsen av 90-tallet.

    Hvor søstera mi bodde med Siv fra Røyken, (som da var sammen med en svær ugander, eller noe, som var ca. fire ganger så svær som henne, og Siv hadde det minste rommet, og de hadde seg, midt på dagen, mens jeg og søstera mi og mora mi satt i stua, og prata om det her da, var det vel. Og søstera mi og mora mi ville på Kafka-film. Dette var vel i en helgeperm jeg hadde, fra militæret. Søstera mi hadde sikkert sagt til meg, at mora vår kom på besøk fra Tønsberg, og at hu ville møte meg, så derfor dukka jeg vel opp hos søstera mi og dem, på en lørdag da, som jeg hadde perm, men ikke jobba, på OBS Triaden eller Rimi Munkelia.

    Monica Lyngstad, fra Røyken, bodde også i den samme leiligheten.

    Disse tre jentene, som da var ca. 20-21 år gamle vel, de hadde en stamkneipe, ved navn Jollys, i Storgata vel.

    Jollys var et sted, hvor det bare gikk afrikanere, (untatt noen norske damer).

    Jeg prøvde å skjønne litt, hva søstera mi dreiv med, så det hendte jeg var med dem dit, i helger, som jeg hadde helgeperm, fra militæret.

    Da sov jeg på sofaen hjemme hos søstera mi og Siv fra Røyken og Monica fra Røyken.

    Og en gang, som jeg sov på sofaen hos dem, så dukka det opp to utlendinger, fra Jollys, etter at jeg hadde sovna, i Christies gate der.

    Jeg hadde drikki mye, og var full.

    Og en av utlendigene, ville sove sammen med meg, på sofaen jeg lå på.

    Men ga opp til slutt, og turte ikke.

    Jeg klagde til søstera mi, dagen etter, og forklarte at jeg ikke skjønte det, at han prøvde å sjekke meg opp.

    Jeg skulle bare være grei, og skjønte ikke noe, trøtt og ganske full som jeg var.

    Men dagen etter, så skjønte jeg det.

    Og forklarte til søstera mi, at det var veldig spesielt, og klagde på den homo-vennen til søstera mi da.

    Men det kan være, at søstera mi, prøvde å utnytte meg, og at hu trodde at jeg var homo, eller at hu trodde at jeg var lett å utnytte.

    Sånn at søstera mi prata med noen homoer, som vanka på Jollys.

    Og at søstera mi sa til de, at hu ville slippe dem inn, sånn at de kunne prøve å pule meg i rompa, eller noe.

    (Noe som de bare ga opp, de skjønte vel at jeg egentlig var ganske tøff, selv om jeg var høflig og satt rolig sammen med søstera mi og dem på Jollys.

    Men jeg var litt sånn nummen kanskje, på den tida, fordi militæret, dvs. infanteriet, det var tøft for meg, med mye hardt soldatliv osv., så jeg var ikke helt tilstede alltid, i helgepermene, og forrandra meg nok mye, det året jeg var i militæret, så jeg kan ikke si at jeg var meg selv, på den tida.

    Men men.

    Og da trodde kanskje søstera mi, at jeg var et bytte, som hun og venninnene hennes, og Jollys-miljøet kunne utnytte.

    Noe sånn mistenker jeg.

    At dette var noe hippie/New Age-greier.

    For søstera mi er også litt hippie/New Age da.

    Kanskje hu har det fra stebroren sin Jan Snoghøj, som hun bodde sammen med i ‘Haldis Huset’, i en god del år, under oppveksten?

    Hvem vet.

    Noe er det nok ihvertfall.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Søstera mi har ihvertfall et svært feministisk/anarkistisk/new age-nettverk.

    Så søstera mi, hu er ikke avhenging, av noen i familien.

    Men min mormor, trodde kanskje at søstera mi, var avhengig av meg.

    Men, det var ikke sånn, i det hele tatt.

    Jeg merka det, en gang, som jeg bytta fra permuniform, til en annen bukse vel, hos søstera mi og dem, i Christies gate, under en perm fra militæret.

    Da merka jeg det, at søstera mi reagerte på meg.

    Og prata med ei venninne om, at jeg var så fin, og ‘ripped’, fra militæret.

    Så det at søstera mi ville bo hos meg, på Ellingsrudåsen, på Ungbo der.

    Det kan ha vært for å utnytte meg seksuelt.

    Som del av noe New Age/hekseri-greier, som søstera mi kanskje dreiv med, sammen med venninnene sine og/eller Jan Snoghøj.

    Det var nok derfor at søstera mi dytta på meg en bok, som het ‘Hotell New Hampshire’.

    Og at hu spurte meg, hva jeg syntes, på en instendig måte.

    (For i den boka, (som søstera mi sa var bra), så er det skildret en scene, hvor en bror og en søster, knuller skikkelig mye da.

    Og søstera mi stod i døra, til soverommet mitt, på Ungbo, og liksom bydde seg fram da, og spurte hva jeg syntes om den boka.

    Så dette var nok noe plott, fra et slags hekse-nettverk, som søstera mi var med i, vil jeg tippe på.

    Men søstera mi, hu var jo søstera mi, og hu var jo ikke akkurat min type.

    Jeg likte mer blonde damer osv.

    Eller ihvertfall litt mer feminine damer kanskje.

    Og ikke sånne halvveis Blitz-damer.

    Noe sånt.

    Og hva hadde bestemor Ågot sagt, hvis hu hadde hørt at noe sånt hadde skjedd?

    Nei, da hadde nok bestemor Ågot brutt sammen i skam, og kanskje mista lysten til å leve, tror jeg.

    Så det her var bare tull og tøys, fra Pia.

    Men jeg lurer fælt på nettverket der, som søstera mi er med i.

    Det må nok ha gjort mye skade, for livene, til en god del personer i Norge.

    Det er jeg nok ganske sikker på, dessverre.

    Så sånn er nok det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 5.

    Jeg tok jo ikke søstera mi og venninne hennes, Siv og Monica, så seriøst, når det gjaldt politikk og idealisme osv.

    For jeg huska jo det, at de jentene der, hadde vanka sammen med nazister, 2-3 år tidligere, da de var del av miljøet rundt Cecilie Hyde og Cafe Lyche, i Drammen.

    Anarkistene var liksom en stor gjeng sammen med nazistene og punkerne der, hadde jeg inntrykk av.

    Også var det en lokal mob, som hata alle de som vanka på Cafe Lyche, og som ble kalt ‘Depeche’.

    Fordi nesten alle hørte på Depeche Mode, fordi det gjorde Cecilie Hyde.

    De i denne gjengen, som var fra Røyken, de ble kalt ‘Blackis’, av Røyken-folka, i klassen min, siste året på videregående.

    Andre Willassen, var det vel, som jeg husker brukte dette uttrykket, som nok vanligvis ble sagt på en nedlatende måte da, skjønte jeg på Willassen.

    Men men.

    Søsteren min, Pia, virka som å ha en sterk posisjon, i dette miljøet.

    Jeg var jo ofte sammen med dem, for jeg jobba på CC Storkjøp.

    Og da måtte jeg henge et sted, i Drammen sentrum, etter skolen, og før jeg skulle på jobb.

    Og jeg ville ofte møte søstera mi, og Cecilie Hyde, og andre av deres venninner, ved Drammen torg, eller i gågata, de dagene jeg ikke jobba, men bare hadde retning mot Strømsø Rutebilstasjon, for å ta bussen hjem til Berger.

    For eksempel, så pleide ikke disse ungdommene, å ha så mye penger.

    Så noen ganger, så prøvde persjonalet, på Cafe Lyche, å kaste de ut.

    Men da ville søstra mi si, (jeg husker ihverfall at hun gjorde det en gang).

    En cafe-sjef, sa at ‘jeg er lei for at vi nesten må ta farvel nå’, eller noe sånt.

    Så svarte søstra mi, når hele situasjonen var anspent, og foran en gjeng på 8-10 stykker.

    Til han sjefen på Cafe Lyche da.

    Så svarte søstera mi, ‘åja, skal du gå’.

    Og da lo alle.

    (Dette skjedde samtidig med at jeg dukket opp der, og kanskje hadde kjøpt meg et glass brus og en baguette, for jeg jobba jo mye på CC Storkjøp, så jeg hadde alltid penger, det året der.

    Og da mente vel søstera mi det, at jeg var i deres selskap da.

    Siden jeg satt meg ned ved dem.

    Og da mente hu vel kanskje, at hu kunne sette han cafe-sjefen på plass da.

    Siden den gjengen da var der, sammen med meg, som var kunde i cafeen der da.

    Kanskje det var sånn det hang sammen?

    Hvem vet).

    Og jeg visste ikke at søstera mi, kunne være så ovenpå.

    Så jeg gjorde et poeng av det, at det var søstera mi, som hadde satt han sjefen der på plass.

    Men det virka som at han sjefen var redd.

    Var han redd for søstera mi?

    Hva vet jeg.

    (Og denne episoden, da søstera mi satt cafe-sjefen, på Cafe Lyche, i Drammen, på plass.

    Den skjedde høsten før søstera mi fylte 17 år, mener jeg det var.

    Så søstera mi, hu hadde tidlig utvikla en sterk personlighet.

    Og jeg tror ikke at søstera mi var sånn som f.eks. hu lyshåra venninna, til Camilla Skriung.

    Altså at hun var en usikker tenåringsjente.

    Jeg tror aldri at søstera mi har vært en sånn usikker tenåringsjente.

    Så søstera mi hadde nok selvtillit, fra tida hu bodde i Larvik, tror jeg, før hu flytta til Berger, da hu var 12 år gammel, i 1983.

    Så søstera mi var litt som et sånt frekt bøllefrø, under oppveksten, kan man kanskje si.

    Jeg kan huske at søstera mi brukte den sammen ovenpå tonen, mot meg, og sa at jeg var ‘stygg’, mens vi bodde i Jegersborggate.

    Og jeg flytta derfra, da jeg var ni år.

    Så søstera mi, hu må hatt en sånn ovenpå, bølle-jente holdning/tone, ihvertfall fra hu var 7-8 år, vil jeg si.

    Men hvordan søstera mi blei så selvsikker, det veit jeg ikke.

    Men kanskje hun hadde noen venninner, eller noe, i Larvik, som fikk hu til å bli sånn.

    Hva vet jeg.

    Noe var det nok ihvertfall.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på).

    Men men.

    Jeg tenkte litt på det istad, at søstera mi, hu kjente jo masse folk fra Røyken.

    Hu gikk på skole i Sande, dette skoleåret, som jeg var mye i Drammen, nemlig 1988/89.

    Men søstera mi dro inn til Drammen, etter skolen, nesten hver dag.

    Og hadde vel i perioder også busskort til Drammen.

    For hun kjeda seg vel hjemme da.

    Det var nok antagelig grunnen.

    Men Røyken, det er jo nesten på Hurumlandet.

    Det er ikke så langt unna Tofte, hvor tante Ellen gikk på ungdomsskole, på 60-tallet, altså 20 år før det her.

    Så kan den Cafe Lyche-gjengen, være linket til en gjeng tante Ellen var i, under hennes oppvekst, på Hurumlandet, og på forsøksgymnas, i Oslo?

    Når bestefar Johannes hadde fått grått hår, for han måtte hele tida inn til Oslo, for å leite etter dattera si, som stadig forsvant fra forsøksgym.

    Det tenkte jeg på såvidt nå.

    Hm.

    Men det var sånn, at jeg ikke tok de jentene i den Cafe Lyche-gjengen, så seriøst.

    For, de vanka jo med nazister og skulle liksom være anarkister og sånn selv.

    Så jeg trodde det greiene der, med de svarte klærna og sminken osv., (f.eks. så hadde hun Siv fra Røyken, svart sminke under øya, sånn som jeg husker det. Eller hvordan det var).

    Jeg trodde det bare var noe sånn litt morsomt.

    Som en gimmic, eller noe image-greier.

    Søstera mi, hu hadde ikke noen kule svarte klær, og brukte ikke svart neglelakk, for eksempel.

    Søstra mi kledde seg hverken frikete eller sossete, vil jeg si.

    Hu kledde seg vel helt vanlig, vil jeg si.

    Noe som ikke var lett på den tiden vel, for alle klesbutikkene, de var fulle av moteklær.

    Så søstra mi hadde vel en litt blandet stil.

    Av moteklær, og klær hu hadde fått av mora mi, osv.

    Men hu brukte ikke sånne svarte klær, som venninnene hennes mye gikk i.

    Men likevel, så ble søstera mi fullt ut akseptert, i det miljøet, virka det som for meg.

    Og de vennene til søstera mi, i det miljøet, de aksepterte også at jeg satt der sammen med dem, virka det som for meg.

    Enda jeg var bare en vanlig kar fra Berger, og ikke noen ekstremist, som alle de andre der.

    Jeg ville vel bare prate med søstera mi og Cecilie Hyde da.

    For de bodde nemlig hos meg.

    Så begge de, de var nesten som søstrene mine, eller hva man skal si.

    Eller damene mine, er kanskje riktigere.

    For søstera mi, hu hadde jo bodd nede i Haldis-huset.

    Så da hu og venninna hennes, Cecilie Hyde, flytta opp til meg, i Leirfaret, i 1989, så kjente jeg ikke søstera mi så bra.

    Jeg traff henne kanskje en gang i uka, når hu kom opp til meg i Leirfaret, eller jeg kom ned til dem i Havnehagen.

    Og noen ganger skjedde kanskje det bare en gang i måneden.

    I de 5-6 åra, som vi bodde sånn.

    Fra 1983 til slutten av 1988.

    Så søstera mi, hu var kanskje mer, nesten som en kusine, eller noe, enn som en søster.

    (De årene hun bodde nede hos Haldis).

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Men så flytta jo søstera mi opp til meg.

    Så hu og Cecilie Hyde, de invaderte nesten mitt liv.

    For der var jeg vant til å bo, helt aleine.

    Men plutselig, så hadde jeg to ekstreme tenåringsjenter der.

    Som vanka sammen med de mest ekstreme ungdommene i Drammen.

    Og ikke bare vanka, men Cecilie Hyde, hun var vel en slags lederskikkelse, eller ihvertfall samlingspunkt, i det miljøet, som ble kalt ‘Depeche-gjengen’, i Drammen.

    Cecilie Hyde, hu så nesten ut som en jentunge.

    Hu var født i 1970, det samme året som meg, og et år før søstera mi.

    Mora hennes, hu hadde visst vært venninne med mora mi, da mora mi bodde på Hurumlandet.

    Mora til Cecilie Hyde, var fra Svelvik da.

    Men hu var kanskje dø?

    Hva vet jeg.

    Cecilie Hyde, hu bodde hos mormora si, i Svelvik, ihvertfall.

    Og jentene, som gikk i klassen min, på Gjerdes VGS.

    De, (ei som het Lise, var det vel, mener jeg), kringkastet i klasserommet vårt.

    Etter å ha sett meg sammen med Cecilie Hyde, på en russekro, på Hokksund.

    At Hyde hadde hatt tre aborter.

    Og dette var i 1989, det året Hyde fylte 19.

    Så Ceilie Hyde, hu var ingen vanlig tenåringsjente.

    Hun var en veldig ekstrem tenåringsjente, vil jeg si.

    Med et hav av seksuell erfaring, og det som var, vil jeg si.

    Selv om hun så ut som en liten jenteunge.

    Lav, med en rundt ansikt nesten, og mørkt hår.

    Hun ligna kanskje litt på Bjørk, som var i Sugarcubes da, og som søstra mi og Hyde likte.

    Og hadde tatt opp på min video, og spilte av for meg, når jeg kom hjem fra jobben på CC Storkjøp, en kveld.

    Cecilie Hyde, hun var veldig karismatisk, og var flink til å prate for seg.

    Hun og søstera mi, de dro meg med på en fest på Samhold, (lokalet på Berger), en gang.

    Og da møtte Cecilie Hyde, en kar hun likte.

    Og det endte med at de satt hele kvelden, og skrøyt av alle de spesielle stedene de hadde hatt sex.

    Så Hyde, hun så ut som en jentunge, men hun hadde den seksuelle erfaringen til en prostituert, eller en ‘femme fatale’, (eller hva man skal si), vil jeg si.

    Noe sånt.

    Jeg tror Cecilie vant konkurransen, om hvem som hadde hatt mest sex, på spesielle steder.

    Jeg gikk for meg selv, inne på Samhold, og traff ei jente fra Svelvik, som jeg bare klinte med.

    Og vel aldri møtte igjen.

    Dette var høsten 1988, ikke mange uker etter at jeg og Magne Winnem hadde vært på Danmarkstur, med Petter Wessel.

    Men men.

    Og jeg hadde ikke hatt noen seksuelle eventyr å skryte av da.

    Unntatt et, med Nina Monsen, som var omtrent på samme tida.

    Antagelig et par uker før det, at vi var på Samhold der.

    Så jeg holdt kjeft, og var ikke med på den sex-skrytinga.

    Men jeg var også seint i puberteten.

    Så jeg hadde bare hatt hår på tissen, i et års tid da.

    Og jeg syntes det var så flaut, da jeg var sånn 15-16 år, og ikke hadde fått hår på tissen.

    Så jeg holdt meg med vilje unna damer.

    Så jeg prøvde ikke engang, å få meg noe sex, før jeg fikk hår på tissen.

    Men hvis jeg, som noen av de andre i klassen, hadde fått hår på tissen, f.eks. som 12-13 åring.

    Så hadde jeg nok prøvd meg mer på jentene på Bergeråsen, som Gry Stenberg osv., og kanskje prøvd å få meg noe sex.

    Men jeg var så flau, over at jeg ikke hadde fått hår på tissen, så jeg prøvde ikke egentlig ordentlig å få meg noe sex, før jeg begynte å bli sånn 18 år gammel.

    Men da var jeg jo litt rusten, når det gjaldt damer, i starten.

    Og selvtilliten, generelt, og spesielt når det gjaldt damer, var dårlig.

    Så min karriere som Romeo/Casanova, den har vel aldri tatt helt av.

    Ihvertfall så har min karriere som ‘sex-mester’, den har aldri helt tatt av.

    Så jeg har måtte nøye meg med et ONS nå og da, kanskje en eller to ganger i året, og noen ganger knapt nok det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • I 1989, så gjorde Rimi det riktig. Da var det ikke noen tvil om hvilken butikk som var billigst

    i 1989 rimi riktig

    PS.

    Jeg jobba jo heltid, på CC Storkjøp, i Drammen, sommeren 1989.

    Og den butikken var kanskje like billig da.

    Det er mulig.

    I det skoleåret, som jeg nettopp var ferdig med da, så hadde jeg jo en klassekamerat, som het Magne Winnem.

    Som dro meg med på dansketurer osv.

    Og han, han jobba ved siden av skolen, på Rimi i Asker.

    Og jeg var og så i den butikken en gang, jeg og noen andre fra klassen vel, en gang vi satt på med Magne Winnem vel.

    Og jeg var ikke så imponert.

    Men så var jeg litt vant med CC Matsenter og sånn da, som var et ganske bra supermarked.

    Men jeg hadde egentlig ikke hørt så mye om Rimi egentlig.

    Men Rimi Asker, var jo bra, til å være en Rimi.

    Til å være en budsjettbutikk.

    Men ikke til å være en matbutikk.

    Da var jo f.eks. CC Matsenter bedre, vil jeg si.

    Men Winnem var så stolt av butikken.

    Men jeg så bare en ganske liten Rimi-butikk.

    Så jeg syntes ikke det var så mye å skryte av.

    Og jeg hadde vel bare vært i en Rimi butikk, før dette, og det var den i Ås.

    En del år før dette.

    Og da het det Rimi 500, eller noe sånt.

    Og det var en veldig kjedelig butikk, med nesten ikke noe godteri i.

    Så sånn var det.

    Og grunnen til at jeg ikke kjente til butikkjeden Rimi.

    (Matbutikk-kjeder, var ikke så vanlige, på 70 og 80-tallet.

    Det var mye enkeltstående butikker osv.

    Bortsett fra Samvirkelagene da.

    Så sånn var det).

    Grunnen var, så jeg nå, at Rimi-butikkene, de spredde seg fra Oslo og utover.

    Så Rimi de var i Oslo og Akershus.

    De hadde ikke kommet fram til Buskerud og Vestfold, i 1989.

    Så sånn var det.

    Her er mer om dette:

    mer om rimi 2

    PS 2.

    Jeg skrev ovenfor, at den første Rimi-butikken jeg var i, var Rimi 500 i Ås.

    Men jeg må ha blanda det.

    For onkelen min Runar, han jobba som tannlege i Ås.

    Men de bodde ved Vestby.

    Så dette må ha vært en gang jeg var med kona hans, tante Inger, og fetteren min Ove og dem, til Vestby, antagelig.

    (En gang jeg har vært på besøk hos dem, i Vestby eller Son, som de flytta til seinere).

    Så Rimi 500 Vestby, var nok antagelig den første Rimi-butikken jeg var i da.

    Ganske tidlig på 80-tallet.

    Og som jeg syntes var en kjedelig butikk da.

    Som jeg gikk ut av, uten å kjøpe noe vel.

    De hadde vel noen sånne sjokoladeblokker med gjennomsiktig plast rundt, eller noe, ved kassa vel.

    Men ellers var det ikke noe som frista.

    Mye papp og sånn.

    Men men, jeg var jo ikke vant med de Rimi-butikkene så.

    Kanskje det var derfor.

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Man kan også se det, på det nest øverste bildet, ovenfor.

    At den første Rimi butikken, som jeg var butikksjef i, Rimi Nylænde.

    Det var en av de første Rimi-ene.

    Så det var litt artig, å ha vært butikksjef i en av de første Rimi-ene.

    Men men.

    Og Rimi Karlsrud, hvor min klassekamerat fra Gjerdes VGS., i Drammen, var butikksjef, (noen år før jeg ble butikksjef), det var også en av de første Rimi-ene.

    Så det var litt artig.

    Så det var kanskje litt rart, at ICA nå har solgt begge disse butikkene.

    Rimi Nylænde er nå Bunnpris, har jeg sett på Google Maps.

    Og Rimi Karlsrud er nå Kiwi.

    Så sånn er det.

    Så det var kanskje litt rart, at ICA/Rimi har solgt de butikkene.

    For de burde vel være ganske A4 å drive vel.

    Men men, det er mulig jeg tar feil.

    Det er mulig.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Da jeg flyttet fra mora mi i Larvik, til faren min på Bergeråsen, i 1979, så var det litt som å komme til en ny verden, for meg

    køyesenger

    PS.

    Hver dag etter skolen, så gikk jeg bort til farmora og farfaren min sitt hus, på Sand.

    Og nesten vegg i vegg, med det huset, så lå møbelfabrikken, til farfaren min.

    Den fabrikken, (Strømm Trevareindustri), den hadde farfaren min bygget selv, med hjelp av sine tre sønner.

    De tre sønnene var min far Arne, (som var eldst), og så Håkon og så Runar.

    Runar jobbet som tannlege i Ås.

    Men faren min, Arne, og onkelen min, onkel Håkon, de jobba sammen med farfaren min, Øivind Olsen, på snekkerverkstedet, eller værste’, som de kalte det.

    Så sånn var det.

    Jeg likte meg ikke så bra hos mora mi, i Larvik, for mora mi var urolig og masende, og dem var strenge og gammeldagse.

    Men, hos faren min, så trivdes jeg bra, den første tida.

    Jeg led nok litt fra oppveksten hos mora mi, så jeg var nok vanskelig, for jeg tenkte sånn at nå skulle liksom alt bli utrolig bra, siden jeg bodde hos faren min.

    Så jeg maste om godteri hele tida, og om at vi skulle få video og TV-spill osv.

    Så jeg ble nok litt bortskjemt, den første tida.

    Men jeg fikk også plikter.

    I Larvik, så stoppa morfaren min, Johannes meg, en gang jeg hadde krangla med mora mi.

    Jeg visste ikke at han var i hagen vår engang, i Jegersborggate der.

    Og jeg var sint, på mora mi, og ville raskt vekk, med sykkelen min.

    Og så spurte plutselig bestefar Johannes meg, da jeg var sånn 8-9 år da, om ikke jeg kunne ta hagearbeidet.

    Men, jeg hadde ikke fått opplæring i hagearbeid.

    Og, jeg hadde nettopp krangla med mora mi, (som jeg syntes var streng og urettferdig mot meg).

    Så jeg bare sa nei, (for jeg var nesten på gråten, eller jeg var sånn man blir etter en krangel da, at man vil være litt for seg selv, kanskje).

    Så jeg bare tok sykkelen, og trilla den opp til Jegersborggate, og sykla til noen kamerater, eller noe, da.

    Men, det var ikke fordi jeg var arbeidssky.

    Det var fordi at jeg ikke hadde fått opplæring i hagearbeid.

    Og fordi det var så stressende å bo der.

    Og fordi morfaren min var litt sånn stiv og gammeldags i formen kanskje.

    Og fordi jeg nettopp hadde krangla med mora mi.

    Og morfaren min, han var ikke så grei heller.

    En gang var jeg hos han og Ingeborg, en lørdag.

    Så spurte jeg om å få barnetime-godt.

    Men da var det ikke sånn, at han bare ga meg en femkroning, for eksempel.

    Neida, da skulle han gå sammen med meg, til den kjedeligste butikken, i Nevlunghavn.

    Også kunne jeg velge en sjokolade da.

    Så han var litt sånn gammeldags streng/kjedelig, synes jeg, han morfaren min.

    Så jeg kunne nesten tenke meg hvordan det hadde blitt, hvis jeg skulle få betalt for det arbeidet.

    Da hadde det vel knapt blitt en krone timen, tenker jeg.

    (Også hadde han sikkert pirka og pirka, på hver eneste lille ting som var feil da.

    Men men).

    Noe sånt.

    Dessuten, hvorfor gjorde ikke Arne Thomassen hagearbeidet, stefaren min?

    Det var merkelig.

    Jeg gjorde dessuten ærend for butikkdama, i Jegersborggate, fru Landhjem.

    Det hendte jeg gikk på posten, og henta pakker for henne.

    (Som oftest bare var reklameplakater.

    Altså ikke noe særlig spennende, egentlig).

    Og da ville jeg kanskje få en ispinne, til en krone da, av Fru Landhjem.

    Noe sånt.

    (Selv om det ærlig talt bare var noen få ganger, som jeg gikk på posten for Fru Landhjem, men så bodde jeg bare i Larvik, til jeg var ni år og da.

    Men men).

    Så det var ikke sånn, at jeg aldri gjorde noen plikter, i Larvik.

    Fra jeg og søstra mi bodde på Østre Halsen, da vi var 5-6 år gamle kanskje.

    Så ble vi satt til å ta oppvasken, av mora vår.

    Og vi måtte rydde rommene våre.

    Så jeg var vant til å ha plikter.

    Vi fikk nesten aldri noen leker, eller lignende, heller, så det var nesten ingen ting å holde orden på.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, men faren min lærte meg opp, til å pakke skruer, til køyesengene.

    Og til å bære små trebit-rester, fra verkstedet, og opp til huset til farmora mi, i en trillebår.

    Og der ville jeg kaste de trebitene, ned et kjellervindu, ned i kjelleren til huset til Ågot.

    Og i kjelleren var det ikke innredet, så det var som en lagerbygning, omtrent der.

    Emballasje til køyesengene osv., lå i kjelleren der.

    Noe av det.

    Det var god plass på verkstedet og, men det var kanskje snakk om noe feilbestilling.

    Som bare skulle brukes i nødsfall.

    Det lå i kjelleren til Ågot.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, også var jeg hjelpegutt, når faren min kjørte til Oslo eller Holmestrand/Tønsberg, for å levere køyesenger.

    Det var vel fra jeg var ni år vel.

    Og da ville jeg få en is og en brus.

    Og kanskje en pølse i brød, på en kiosk eller bensinstasjon, som vi stoppa på da, innimellom leveringene av køyesenger.

    (Faren min hadde en svær amerikaner.

    En Ford Lincoln Continental, som var en 6 meter lang stasjonsvogn.

    Og lignende, og andre, biler seinere).

    Og noen ganger kinamat, eller lignende, i Oslo.

    Etter at vi var ferdig å levere sengene.

    Som noen ganger skulle monteres, og da hjalp jeg med det også.

    Ikke noe vanskelig arbeid, noe av dette, egentlig.

    Det var mest rutinearbeid.

    Men på verkstedet, så fikk jeg ikke lov å jobbe, av en eller annen grunn.

    Det var sånn hele tida, til jeg flytta til Oslo, for å studere, som 19-åring.

    Men men.

    Jeg husker ikke om jeg fikk betalt for å pakke skruer, osv.

    Men jeg tror ikke jeg tok det så nøye alltid.

    For jeg fikk alltid masse godteri og lignende, i butikken.

    Og seinere, da faren min flytta ned til Haldis, så fikk jeg flere hundre kroner, hver uke, til å kjøpe mat for.

    Enda jeg spiste middag hos Ågot.

    Så jeg kjøpte jo tegneserier og løssalgsaviser og cola og godteri og sånn da.

    Og brød og juice og sånn da.

    Det ble ikke bare knekkebrød da liksom, når jeg hadde en hundrelapp å handle hva jeg ville for, 2-3 ganger i uka.

    Men men.

    Det var en veldig stor overgang for meg.

    For i Larvik, så fikk jeg aldri penger av mora mi, så og si.

    Den eneste måten jeg kunne få penger til godteri, i Larvik, det var å pante tomflasker.

    Noe en gutt, som het Morten, som var sønn av en kamerat, av stefaren min, Arne Thomassen, lærte meg opp til, en gang jeg var med stefaren min på travbanen.

    (Dette var med stefaren min sin velsignelse, sånn som jeg husker det.

    Men men).

    Så sånn var det.

    Jeg skal forklare mer om de annonsene ovenfor også.

    Vi får se om jeg klarer det.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Den køyeseng-annonsen der, hvor det står om køyesenger med sengehest og stige.

    Jeg lurer på om det kan være køyesengene til faren min og dem.

    For, faren min hadde en kamerat, fra Berger, som var faren til en ishockeyspiller, som het Rune Kraft, fra Furuset, i Oslo.

    Og det hendte vi var inne og besøkte dem, på Furuset.

    Hu ene bestemora til han Rune Kraft, bodde på Berger, og hu andre bodde i Oslo.

    Hvis jeg husker det riktig.

    Og jeg og faren min, vi besøkte også noen ganger hu bestemora, som bodde i Oslo.

    (Ei som lagde fårikål, en gang vi var der, husker jeg).

    (Faren min hadde også en annen kamerat, i Oslo, som het Atle, og de hadde en gang eid en hel bygård, i Oslo sentrum.

    Men de hadde solgt den, mora hans da vel, men de fikk beholde to leiligheter, livet ut da.

    Han Atle dreiv seinere med caravaner, på Karihaugen, hvis jeg husker riktig.

    Og faren min kjente også mange andre folk i Oslo.

    Og onkelen min Runar, bodde på Kolbotn, rundt 1980, så vi dro noen ganger og besøkte dem i Oslo og.

    Eller møtte Runar på Peppes Solli Plass osv.

    Faren min kjente masse folk, damer også.

    Så annenhver gang kanskje, som vi var i Oslo, så dro vi å besøkte noen folk faren min kjente da, i samme slengen.

    Så sånn var det.

    Og innimellom, så hadde jeg noen kamerater, på Berger.

    Og da hendte det at de også blei med, og leverte køyesenger.

    Ulf Havmo for eksempel, var med på det, mener jeg å huske.

    Og vel også Petter og Christian Grønli.

    Ihvertfall var de to siste med faren min til Oslo, en gang, mener jeg å huske.

    Faren min kjørte kanskje inn til Oslo, en kveld i uka, eller noe sånt, for å levere køyesenger, (og seinere vannsenger), eller dra på Sjølyst-messa, (båtmessa), eller andre ting.

    Men men.

    Og hu bestemora til Rune Kraft, som bodde i Oslo.

    Hu sa en gang jeg og faren min var der, at hu pleide å være telefondame, for faren min.

    Og ta imot bestillinger, på køyesenger da.

    Så jeg lurte på om den annonsen ovenfor.

    Den med Oslo-nummer, om det kunne være til hu bestemora til Rune Kraft?

    For det kan se ut som at det er køyesengene til faren min, for de hadde nemlig både stige og sengehest da, husker jeg.

    Men men, det skal jeg ikke si 100% sikkert.

    Så sånn er det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Jeg har også satt ring rundt annonsen til Skumplastsenteret.

    Dem holder vel fortsatt på, ved Carl Berner der.

    Like ved der søstra mi pleide å bo, i Tromsøgata.

    De køyesengene som han solgte, de var, (ihvertfall en del av dem), fra faren min sitt verksted.

    Så faren min var der, kanskje en gang i måneden, eller noe sånt.

    Og det var en ganske trang butikk, som jeg ikke trivdes noe særlig i.

    Så jeg pleide da å balansere, på det lave gjerdet, som var utafor butikken, husker jeg.

    En gang, så var sønnen til han som dreiv Skumplastsenteret der.

    Og han, han hadde en ganske forferdelig brannskade, i trynet.

    Han hadde vært inne til førstegangstjeneste.

    Og mens han sov, så hadde knappeteltet deres tatt fyr.

    Og halve trynet hans var brannskada.

    Så sånn var det.

    Så det var ikke så artig.

    Så da reagerte både jeg og faren min, husker jeg.

    Og jeg husker at faren min spurte han som dreiv den butikken, om hva som hadde skjedd da, med han gutten hans.

    Så det var ikke så artig.

    Så derfor var det jeg ropte høyt, den gangen jeg var fyringsvakt, i militæret.

    Og det ikke var lykt der.

    Og noen hadde latt meg ta over en primus, som var helt tom nesten.

    (En på lag 2 da).

    (På en øvelse i Trøndelag, når to sersjanter fra Jegertroppen var med oss vel.

    En med et russisk navn fra Vestfold, og en annen vel).

    For da rant rødspriten ut på bakken.

    Og jeg måtte trampe på flammene.

    Men jeg hadde ikke knytt støvlene mine.

    For det var bekkmørkt i teltet.

    Det var kanskje fordi vi var i Trøndelag, og der var det mørkere enn på Østlandet, hvor man ihvertfall hadde litt lys, fra stjerner osv.

    Hva vet jeg.

    Jeg hadde ihvertfall ikke hatt det problemet der før.

    Jeg tror det kan ha vært noe plott.

    Det burde vel ha ligget en lykt, ved primusen.

    Og ikke lå det vann ved primusen heller.

    (Som det vel også skulle ha vært).

    Så det var kaos i det teltet.

    For vi var under kommando av to Jegertropp-sersjanter, som vi ikke visste hvem var.

    Og som ikke hadde kontrollen da.

    Så da ropte jeg høyt, ‘våkn opp’, når rødspriten begynte å brenne på bakken.

    Så det gikk greit da, jeg fikk slukka det, ved å trampe på flammene.

    Men skolissene på støvla mine brant opp da.

    Men på liggeunderlagene våre, så var det noen skolisser, som ble brukt til å knyte de.

    Så da tok jeg skolisser fra to liggeunderlag.

    (For man trengte strengt tatt ikke mer enn en skolisse, for hvert liggeunderlag, for å knyte disse).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    Og farfaren min og dem, de abonnerte på Aftenposten.

    Og faren min leste nok den ‘SALG – KJØP – TJENESTER’-seksjonen, av Aftenposten, ganske ofte.

    Så det var sikkert der han leste, at det fantes noe som het vannsenger.

    Og så kjøpte han kanskje en vannseng, og begynte å importere vannseng-madrasser, fra USA.

    Og begynte å lage vannsenger.

    Som han solgte i tusenvis, vil jeg si.

    Selv om han og Haldis, de begynte istedet vannsengbutikk, i Drammen, etterhvert ute på 80-tallet.

    Og faren min og onkel Håkon, de bygde også huset til onkel Runar, i Son, i årene før faren min begynte med vannsengbutikk, sammen med Haldis.

    (Så jeg er ganske kjent i Drammen og også i Son, for å si det sånn).

    Så det var bare i 3-4 år, eller noe, etter at jeg flytta til faren min, at de hadde full drift der, på verkstedet, Strømm Trevare.

    For farfaren min, han fikk hjerneslag, ihvertfall to ganger, de første årene jeg bodde der.

    Og da slutta de helt å produsere elementer, til Jensen Møbler.

    Og etterhvert slutta de også med køyesenger.

    Og lagde heller vannsenger og bygde huset til onkel Runar, og andre ting.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Dro til Norge

    Nå drømte jeg at jeg dro til Norge.

    Med buss var det vel, og jeg hadde med den Apache-sykkelen, som jeg fikk av bestefar Johannes, på 70-tallet.

    Jeg gikk ikke av bussen i Oslo, for det var ingen jeg hadde lyst til å besøke der.

    Men jeg dro innom Christell i Drammen, som hadde sin egen leilighet, (men som ikke var gift og hadde unger som hu egentlig har men).

    Broren hennes Jan begynte å slåss med meg, og også noen andre folk som var der.

    Så dukka søstra mi opp der, og et eller annet skjedde.

    Og en av mine tidligere biler, av merke Tiger, dukka plutselig opp der, (jeg tror at søstra mi, (som egentlig ikke har lappen), hadde brukt den bilen mens jeg hadde vært i England, eller noe).

    (Den bilen ble seinere til en motorsykkel, husker jeg.

    Men men).

    Så dro jeg tilbake til Christell, og hu hadde da typen sin på besøk.

    Som var en ung, mørk afrikaner, med høy og bustete rasta-frisyre.

    Christell ville ha telefonnummeret til bestemor Ingeborg, (som døde ifjor sommer).

    (Og som jeg fant på mobilen min da.

    Som jeg tror var en Nokia 3210, eller ihvertfall en Nokia).

    Men jeg slapp ikke inn i leiligheten.

    Jeg bare så dem gjennom en slags glassvegg som var i oppgangen der.

    Så kjørte jeg ut mot Sand, i bilen av merke Tiger.

    Og jeg stoppa bilen, (som da var blitt til en motorsykkel, for å ringe bestemor Ågot, (som egentlig er død), for å høre om det var greit at jeg besøkte henne.

    Men da var det onkel Håkon, eller noen, nede på verkstedet, som sa at det var han som hadde tatt over der nå.

    Men jeg hørte også at Ågot, (litt svak og skrøpelig i stemmen), svarte at det var greit, at jeg kom på besøk, fra telefonen oppe i huset, som var på samme linja.

    Etter det, så var det kø osv., ute ved Glassverket, og der traff jeg noen tidligere klassekamerater osv., fra videregående i Sande vel.

    (Jeg fortalte det, at Christell hadde spurt om telefonnummeret til bestemor Ingeborg, så jeg lurte på om min fars og min mors familie, skulle samarbeide om å drepe meg).

    Men det kan være det samme, hvem det var.

    For det ble litt flaut vel.

    Også våkna jeg.

    Jeg føler meg litt sliten for tida, så jeg sov ganske lenge, må jeg si.

    Faren min kom innom, utafor der Christell bodde, på Strømsø, for å ta med søstra mi ned til Fredrikstad, fordi det var noe problem, med noe olje fra Full City-ulykken, som hadde nådd fram dit.

    Men han sa ikke noe, når søstra mi fortalte at jeg var i Norge.

    Men men.

    Så det er mye rart.

    Så sånn er det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • En som heter Trine Grung, har visst drivi og sendt linker om bloggen min, eller noe sånt

    en som heter trine grung

    PS.

    Her kunne jeg se dette:

    her kunne jeg se dette

    PS 2.

    Og hun Trine Grung, hun var visst gift med Jostein Flo:

    gift med jostein flo

    http://no.wikipedia.org/wiki/Trine_Grung

    PS 3.

    Så det er tydelig at neanderthalene trives i Drammen.

    Ikke bare Jostein Flo, men også min fars stedatter Christell (Humblen), som har sånne neanderthal/innavla tomler, som hun klarer å bøye det ytterste leddet på, 180 grader.

    Så det kan virke som at Drammen er neanderthalenes hovedstad, utenfor Ytre Sogn?

    Hvem vet.

    Vi får se.

    (Bare tuller).

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • En fra Drammen la meg til på Facebook. Jeg er fra Berger, ved Drammen, så jeg ringte. Men vi hadde ingen felles venner, det var Facebook som anbefalte

    facebook anbefalte

  • Jeg sendte en ny Facebook-melding, til ei som heter Astrid, som jeg gikk siste året på videregående sammen med, i Drammen




    Hei,

    Mellom Astrid Sand og Deg

    Erik Ribsskog 28. juli kl. 21:32

    var det du som gikk i klassen min, russeåret på Gjerde, data-klassen, og som var fra Nardo og bodde på Åssida?

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Astrid Sand 1. august kl. 10:41 Rapporter

    Hei,
    stemmer alt utenom at jeg ikke er fra Nardo, men fra Hallingdal – slik som Jarle Hallingstad i samme klasse 😉

    Erik Ribsskog 1. august kl. 11:06

    Ok,

    det var hyggelig.

    Jeg syntes du sa du var fra 'Verdens navle'.

    Og at det var Nardo, eller noe.

    Men det er mulig jeg husker feil.

    Husker du at jeg og du og Magne Winnem og Jarle Hallingstad skulle på russekro, et eller annet sted.

    Men jeg var hos min fars stebror, på Gulskogen, og bussen gikk på annenhver side hver gang, så jeg skjønte ikke noe av bussen.

    Så sa en som ble kalt 'Bergen', fra Berger, han sa han hadde hørt du Jarle rope over hele Drammen rutebilstasjon, etter meg, (mens jeg var på fest på Gulskogen istedet da).

    Det var jo helt på begynnelsen av skoleåret det her, så jeg var også litt skeptisk til Magne Winnem, som jeg ble kamerat med, men jeg egentlig ikke kjente, han var jo litt myndig, og klassens tillitsmann osv.

    Selv om jeg identifiserte meg med han, siden han ble mobba av Ole Skistad, sånn som jeg skjønte det.

    For jeg ble mye mobba på ungdomsskolen, så derfor sympatiserte jeg med Winnem da, og gikk bort til han og ga han støtte da, og ble kamerat med han.

    Så sånn var det.

    Hva driver du med for tida da, hvis det er lov å spørre.

    Jeg har overhørt i Oslo, i 2003, at jeg er forfulgt av noe som blir kalt 'mafian'.

    Jeg får ikke rettighetene mine.

    Jeg ble også forsøkt drept, av et jaktlag, på min onkels samboer sin gård, i kvelde i Larvik, i 2005.

    Politiet vil ikke etterforske engang.

    Husker du at jeg kom inn på samarbeidsavtalen, mellom Vestfold og Buskerud, og fikk busskort fra Drammen til Berger?

    Jeg har starta johncons-blogg, for å prøve å få rettighetene mine, og varsle om hva som foregår.

    Jeg er flyktning i England, og har arbeidssak mot tyske Bertelsmann sin Microsoft-aktivering og Rimi.

    Jeg lagde et bra kryssordprogram, som jeg tror at skolen min i Oslo, NHI, stjal.

    Jeg fikk ikke jobb med data, i militæret eller etter, så jeg har jobba mye i Rimi.

    På en seinere russekro, da hu venninna til søstra mi, Cecilie Hyde, fra Svelvik, ville være med, til Hokksund.

    Så var det etter at hu hadde bladd gjennom russekorta mine, og sett deg.

    Hun ville være med for å møte deg.

    Kanskje for å få kontroll på deg, for noe illuminati, eller noe?

    Men men.

    Det er mye rart.

    Jeg skriver om alt på bloggen, så du kan svare hvis du tror det går greit.

    Håper dette er i orden!

    Takk for at jeg fikk ligge over hos deg og venninna di på Åssiden en gang, (ved bowlinga der vel), noe vel Tim i klassen ordna, (på en eller annen måte), i russetida, for at jeg skulle komme meg med på noe russekro, eller noe.

    Jeg var jo med Winnem i russetida, men han var ikke med hele russetida, så jeg var med noen Drammen-jenter i russetida også.

    Noe Tim fra Hyggen ordna vel.

    Uten at jeg helt skjønte hva som foregikk.

    Men men.

    Men takk for svar ihvertfall!

    Mvh.

    Erik Ribsskog
    Hva

    Erik Ribsskog 1. august kl. 13:29

    Hei igjen,

    bare en oppdatering.

    Altså, Cecilie Hyde var så god venninne av søstra mi, så Hyde bodde hos meg.

    Jeg bodde jo aleine, på Bergeråsen, fra jeg var liten gutt.

    Men midt i det skoleåret, som vi var russ i Drammen, så flytta søstra mi opp til meg, fra der hu og faren min og ste-familien min bodde, (i et annet hus på Bergeråsen).

    Så det var kompliserte familieforhold.

    Jeg sa f.eks. til Giske i klassen, at jeg hadde en bror på Gulskogen.

    (Min fars stesønn Jan Snoghøj).

    For Giske jobba i videobutikk, på Gulskogen.

    Også skulle hu Giske hilse til Jan, når han var innom videobutikken.

    Og sa at hu gikk i klassen til broren hans, eller noe sånt.

    Så hadde Jan sagt, at han hadde ikke noe bror som gikk på videregående.

    Så hadde Giske sagt navnet mitt.

    Så hadde Jan sagt, 'åja han ja'.

    Så jeg og Jan Snoghøj, vi var ikke brødre.

    For han, så var jeg 'sønn' til Arne'.

    Som var samboer med mora hans.

    Jeg var en gutt som de hadde tatt faren til, eller noe sånt.

    En gutt som utstøtt, som Askeladden, og måtte bo alene.

    Noe sånt.

    Cecilie Hyde, spurte meg, 'er Astrid pen', når hu var på det største rommet mitt, (hvor hu og søstra mi noen ganger ville ligge sammen med meg, med klær, i vannsenga), jeg hadde jo bodd mye alene, så jeg var ikke så vant til å holde kontroll på diverse søstre og deres venninner osv.

    Jeg var litt rusten på det, må jeg si, og litt nedfor, etter å ha bodd mange år alene.

    Så sa Cecilie Hyde, etter at hu hadde sett deg, på russekro, i Hokksund, (hvor vi også møtte Jan Snoghøj sin eks-dame, ei blondinne fra Åmot, som Hyde også kjente vel).

    Etter russekroa, så sa Hyde at du ikke var noe pen.

    Men jeg syntes du var helt pen jeg, og hyggelig og slank og sånn, osv.

    Men Cecilie mente kanskje at du ikke var modell-pen, jeg vet da faen jeg.

    Men du hadde kanskje mye sminke på deg, på russekortet.

    Mens til vanlig, så brukte du ikke så mye sminke.

    Men men.

    Samma det.

    Bare noe jeg kom på.

    Du får svare hvis du eventuelt har mulighet.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Erik Ribsskog 1. august kl. 13:53

    Så da jeg var 18, så fikk jeg plutselig to adoptiv-døtre, må jeg vel nesten si.

    Ei på 17, (det var søstra mi), og ei på 18, (det var Cecilie Hyde).

    Men faren min hadde jo utsatt meg for omsorgssvikt.

    Så jeg var jo ikke helt på topp, og det var for tidlig for meg, som 18-åring, å få to adoptiv-døtre, på min egen alder.

    Så det gikk jo helt dritt.

    Og ca. 10-12 år, så fikk jeg kjeft av mormora mi, fordi at søstra mi hadde fått en unge med en somalier.

    Og det var liksom min feil da.

    Men det var jo ikke lett for meg, å ha en adoptiv-datter, når jeg måtte i militæret osv.

    Jeg klarte jo ikke ha kontrollen da.

    Hu var jo også ganske vill og glad i å være ute å 'fly', før hu flytta opp til meg.

    Så det der får Haldis og faren min ta på seg.

    Men det skjønte jo ikke hu mormora mi, Ingeborg, fra Danmark, som gikk for å være litt skrullete nesten, sa sønnen hennes Martin, i 2005.

    Men men.

    Sorry at det blir mange meldinger!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Erik Ribsskog 1. august kl. 14:19

    Og da jeg ble kamerat med Magne Winnem.

    Så dro han meg med på Danmarks-tur, med Stein i parallellklassen vår, og noen andre Røyken-folk vel.

    Men jeg følte meg utafor, for det var bare Røyken-folk.

    Men jeg vokste opp i Larvik, før jeg flytta til Berger, så jeg trav ei ung jente fra Stavern, på danskeferja, som gikk fra Larvik da.

    Og hu var vel bare 15-16 kanskje, og jeg var 18.

    Men jeg var jo nesten ukyssa, og var jomfru da.

    Og jeg var litt uvant med de Røyken-folka, så jeg syntes det var enklere å henge med hu Stavern-jenta, som mora til og lillesøstra til vel, også var på båten, for de var på klassetur, og mora var lærer, tror jeg.

    Vi var begge i puberteten da, og i kline-alderen, så vi klinte litt da.

    Jeg hadde bare klint med to jenter i Brighton, sommeren før.

    Og før det, så hadde jeg klint med noen jenter på Bergeråsen, men det var da vi gikk på barneskolen, altså nesten ti år før.

    Og det var bare kyssing da.

    Og det samme var det med hu Stavern-jenta, som var litt ung, men jeg var jo uerfaren og seint i puberteten, så jeg tenkte det var ok.

    Men farmora mi, fra Rollag, som bodde på Sand, hu klikka jo helt, når hu Stavern-jenta, som var ihvertfall bortimot 16 år ringte.

    Hu så ihvertfall like voksen ut, som de 16 år gamle jentene, som jeg hadde rota med i Brighton, et par måneder før.

    Men det var fælt da, skjønte jeg på farmora mi, å ha ei 2-3 år yngre jente, fra Stavern.

    (Enda hu var ei flott bondedatter, og mora var lærerinne osv).

    Så hu var nesten som et varp, syntes jeg, selv om hu kanskje var litt ung.

    Pen og hyggelig og det som var.

    Men farmora mi klikka helt da.

    Men det var et travelt år, med russetid, (som jeg jo var med på alt av, for jeg hadde jo gått på Sande VGS., så jeg ville jo prøve å møtte noen av dem osv.), og vi var jo mye på russe-diskotek i Oslo og sånn, jeg og Winnem.

    Og jeg drakk vel masse øl, og klarte nesten kassa en gang, som jeg var med bussen, som Giske var med på.

    Men på russedåpen vår, ute i Sande, så var Jan Snoghøj der, (enda han var vel 7-8 år eldre enn oss, og han var jo ikke russ).

    Og da kjefta han seinere på meg, fordi jeg hadde rein russedress.

    Men jeg var vel med på mye i russetida jeg, jeg traff ei jente i parallellklassen, på den russedåpen.

    Og jeg skulle liksom gå opp til henne, seinere, men det ble litt flaut, så det droppa jeg.

    Men var det stas å ha møkkete russedress da?

    Jeg skjønte ikke helt det greiene.

    Var det for at man skulle ligge drita full i en grøft da?

    Jeg traff jo ei jente i Oslo, som noen Drammens-jenter fant til meg, på Rockefeller, som jeg rota med i russetida, og som også var på den russekroa i Hokksund.

    Men Cecilie Hyde likte ikke henne heller.

    Hu hadde liksom ikke noe, sa Cecilie Hyde, hverken utseende eller personlighet.

    Og jeg var også litt flau over henne, må jeg innrømme, for jeg var ganske drita, når jeg traff henne på Rockefeller.

    Men men.

    Jeg prøve å skjerpe meg, å ikke sende så mye meldinger.

    Men jeg prøver å få med om det her på blogg og sånn, så da blir det mye meldinger.

    Vet du forresten hvem Kristian Kvehaugen er, fra Hallingdal, mener jeg.

    Han var sjefen min på Rimi Bjørndal, fra 1996 til 98, og brukte meg som en slave nesten der, vil jeg si.

    Er han respektert i Hallingdalen?

    Sønnen hans Thomas sa at han brukte ketchup, som var gått ut på dato, istedet for gjær, når han kokte sprit.

    Så hjemmebrenten smakte ketchup.

    Er det vanlig i Hallingdal?

    Bare lurte.

    Jeg var også på Highland Hotell, med de gærne famliien min, som de dro meg med på, jula 1989.

    Og der fikk hu Haldis, 'stemora' mi, to vestlandsdamer, fra Otta(?), til å bli med meg og stesøstra mi og søstra mi, på Bardøla diskotek.

    Veit du hvem de vestlands-damene er?

    De hadde visst slekt som jobba på Highland hotell, mener jeg.

    Siden Geilo er i Hallingdal, mener jeg.

    Men det er vel kanskje en stor dal.

    Men men.

    Beklager igjen at det blir mange meldinger!

    Skal prøve å skjerpe meg.

    Men det er jo over 20 år siden vi gikk i samme klasse, så det blir litt oppdateringer, det skulle kanskje vært reunion(?)

    Sorry igjen.

    Mvh.

    Erik Ribsskog







  • Han her gikk i klassen min, på Gjerdes VGS., i Drammen, det året jeg var russ

    gikk i klassen gjerdes vgs

  • Jeg skrev litt på Facebook-siden til Gjerdes VGS. også

    gjerdes vgs

    http://www.facebook.com/?ref=home#!/group.php?gid=2329113629&ref=ts

  • Jeg fikk en ny e-post fra Hurum kommune







    Gmail – VS: Morfar, Johannes Ribsskog, var kontorsjef i Hurum kommune, på 70-tallet







    Gmail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    VS: Morfar, Johannes Ribsskog, var kontorsjef i Hurum kommune, på 70-tallet




    Postmottak.Rådmann / Hurum kommune

    <Postmottak.Radmann@hurum.kommune.no>


    Fri, Jul 23, 2010 at 9:08 AM





    To:

    eribsskog@gmail.com




    Hei

    At Johannes Ribsskog var kontorsjef i Hurum kommune på 60

    og 70 tallet, kan jeg bekrefte.

    Ellers er de øvrige opplysningene/spørsmålene ukjent for

    meg.

    God sommer!

    Mvh

    Egil Ramstad

    Kommunalsjef

    Hurum kommune

    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 21. juli 2010 04:49
    Til: Postmottak.Rådmann / Hurum

    kommune
    Emne: Morfar, Johannes Ribsskog, var kontorsjef i Hurum

    kommune, på 70-tallet

    Hei,

    min morfar, Johannes Ribsskog, var kontorsjef, i Hurum kommune, på 60- og

    70-tallet.

    De bodde i Holmsbu, Klokkarstua og Sætre.

    Da de bodde i Holmsbu, så møtte mora mi, Karen Ribsskog, faren min, Arne

    Mogan Olsen, der.

    Han er sønn av Øivind Olsen, også fra Holmsbu, (Arnestø), men som hadde

    jobba for Jebsen på Berger, som snekker, for faren hans var fisker, i

    Drammensfjorden, og da måtte dem snekre fiskekassene selv.

    Farfaren min var bror av Holmsbu-maler Gunnar Bergstø, blant annet, og

    Idar Sandersen, som bor på Bergstø enda.

    Og faren min villle ikke ha arv, etter onklene sine, så jeg kommer til

    å arve en liten del av den eiendommen, på Bergstø.

    Men men.

    Faren min møtte mora mi på slutten av 60-tallet, i Holmsbu, og de fikk meg

    da, så de måtte gifte seg.

    Mora mi flytta til Larvik, i 1973, for å komme seg bort fra faren min,

    mener jeg det var.

    Så flytta Johannes og Ingeborg Ribsskog etter, for mora fant en ny mann i

    Larvik, Arne Thormod Thomassen, som skaffa Ingeborg og Johannes et hus i

    Nevlunghavn, etter en fyrvokter, som han jobba på.

    Noe sånt.

    Mora mi hadde nerveproblemer, og jeg var en vanlig gutt, som gutter flest,

    som sparka fotball og var aktiv da.

    Så mora mi orka ikke meg, men sendte meg til faren min, på

    Bergeråsen.

    Ingeborg og Johannes, arva Holger baron Adeler, rundt samme tida, som

    jeg måtte flytte til faren min.

    For Ingeborg, (hu danske), hu var etter Gjedde-familien og tanta var gift

    med baron Adeler, men de døde barnløse, så de etter Cort Adeler døde ut.

    Ingeborgs danske svigerinne Unse Heegaard f. Trock-Jansen er også direkte

    etter Karl den Store og Odin(!), og mange fler.

    Ingeborg var også oldebarn av den kjente danske industrimannen, Anker

    Heegaard.

    Men jeg får ikke et øre i arv, enda mora mi Karen døde i 1999, i

    Drøbak, for onkel Martin og tante Ellen, (som nå begge bor i Larvik-området), de

    sender ikke noe.

    Jeg overhørte også i Oslo, i 2003, at jeg var forfulgt av noe de kalte

    'mafian'.

    Jeg lurte på om det kan ha hatt noe med familien min å gjøre?

    Jeg flykta litt rundt, men havna i 2005, hos min onkel Martin, i

    Kvelde, hvor etterhvert et jaktlag prøvde å drepe meg.

    Så siden 2005, så har jeg bodd i Liverpool.

    Men hverken politiet i Norge, eller England, vil si noe om hva som

    foregår.

    Så jeg lever i en tilstand av tortur, mer eller mindre.

    Jeg lurte på om dere vet om det finnes noe av informasjon om min morfar

    i Hurum.

    Ble han også forfulgt, av noe slags mafia?

    Faren min sa han var kommunist?

    Stemmer dette?

    Min farfar, Øivind Olsen, sa at min morfar, Johannes Ribsskog, noen gang

    kunne legge fram et forslag, og så stemme mot det.

    Skjedde dette ofte i Hurum.

    Håper dere har sjangs til å svare på noen av mine spørsmål.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    —————————————————————————————————————–

    Denne eposten er sendt fra Hurum kommune og er blitt sjekket for virus og spam.

    Hurum kommune fokuserer på digital inkludering – tilgang, universell utforming og

    kompetanse for alle. Vedlegg fra Hurum kommune produseres i verktøy som gir alle

    enkel tilgang. Våre vedlegg er derfor i standardformater som f.eks. ODF og PDF.

    This mail is sent from Hurum kommune, and has been checked for virus and spam.

    Hurum kommune focus on digital inclusion – access, universal design and skills for all.

    Attachments from Hurum kommune are generated using tools allowing easy access to

    anyone. Standard formats are e.g. ODF and PDF.

    —————————————————————————————————————–

    The information in the email and in any attachments may be confidential and

    privileged. If you are not the intended recipient, please destroy this message,

    delete any copies held on your systems and notify the sender immediately.

    —————————————————————————————————————–

    ­­





    PS.

    Så jeg må nesten si, at jeg er fra Drammens-området jeg da.

    (Hvor jeg også er født).

    For tre av mine besteforeldre, er knytta til Drammensområdet.

    Min farfar, var fra Holmsbu, på Hurum, som er i Drammensregionen.

    Min farmor, var fra Rollag, i Numedal, som er i Buskerud, hvor fylkesadministrasjonen til ligger i Drammen.

    Og min morfar, var altså kontorsjef, i Hurum kommune, på 60 og 70-tallet.

    Og Hurum ligger i Drammensregionen.

    Og min mormor, Ingeborg Ribsskog, fra Danmark, hun bodde jo også i Hurum da.

    Sammen med min mor og min morfar og min onkel Martin og Tante Ellen.

    Først i Holmsbu, siden i Klokkarstua og så i Sætre.

    Og faren min er fra Berger i Nordre Vestfold.

    Og jeg også er fra Berger, nemlig fra Bergeråsen, og også fra Sand kanskje, siden jeg var mye hos mine besteforeldre der.

    Og Berger, Bergeråsen og Sand, det er i Svelvik kommune, som også er i Drammensregionen.

    Så jeg kan si jeg er fra Svelvik da, eller Drammensområdet.

    Drammen veit jo folk flest hvor er, så jeg kan jo nesten si jeg er fra Drammen da.

    Men men.

    Ihvertfall Drammensregionen, det er det ingen tvil om.

    Det spørs vel hvor de folka man prater med er fra.

    Folk i Oslo veit vel ikke hvor Sand eller Bergeråsen er, for eksempel.

    Så det hender jeg sier jeg er fra Svelvik, eller Drammen sa jeg også, det første året jeg bodde i Oslo, siden jeg også gikk et år på skole, og jobbet deltid på i Drammen, (på CC Storkjøp), før jeg flytta til Oslo.

    Så sånn var det.

    Men mora mi rømte jo fra faren min, og ned til Larviksområdet.

    Hvor jeg bodde i seks år, på 70-tallet.

    (Fra jeg var tre, til jeg var ni år).

    Og jeg synes at steder som Larvik og Stavern og Nevlunghavn, er kjempefine.

    Men jeg kan nesten ikke si at jeg er fra Larvik.

    For ingen av min slekt er egentlig fra Larvik eller Vestfold, (dvs. ‘Jarlsberg/Larvik’-delen), (dvs. midtre eller søndre Vestfold).

    Berger ligger jo ikke ved Oslofjorden, det ligger ved Drammensfjorden.

    (Som man kan si er en del av Oslofjorden).

    Men jeg må si jeg er fra Drammensområdet.

    Jeg skjønner mer og mer at det er sånn.

    At jeg er mer fra Drammen enn fra Larvik egentlig.

    Så sånn er nok det.

    For Nordre Vestfold er jo i Drammensregionen, selv om det ligger i Vestfold.

    Det at Berger ligger i Vestfold, er en konstruksjon, må man vel si.

    For Berger hørte til Hurum kirkesogn, i gamle dager, og derfor Buskerud da.

    Og folk på Berger pendler til Drammen, Lier og Oslo, og ikke til Tønsberg og Sandefjord og Larvik, har jeg lest.

    Så Berger er nesten som en del av Buskerud, vil jeg si.

    Så derfor kan jeg nesten si at jeg er fra Drammen, (for enkelhets skyld), hvis jeg prater med noen i Oslo, f.eks.

    Som ikke vet hvor Berger er.

    Men men, kanskje Svelvik kommune, (som Berger ligger i), burde vært i Buskerud fylke.

    Da hadde det kanskje blitt litt enklere.

    Men man, kanskje det er fordeler med å være i Vestfold og.

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog