johncons

Stikkord: Drammen

  • Danebrog som falt ned fra himmelen

    Jeg skrev på bloggen i går, i en e-post, om min mormor, Ingeborg Ribsskog, som bodde i Norge, helt siden krigen, og døde tidligere i år.

    Men hun var ikke norsk av den grunn, neida.

    Så hun gjorde et poeng av, for noen år siden, utenfor sammenhengen, om sagnet om at det danske flagget, som blir kalt Danebrog, falt ned fra himmelen.

    Sagnet sier bare at det falt ned fra himmelen.

    Men bestemor Ingeborg forklarte at dette skjedde i Estland, og at det var et slag oppå fjellet, og at den danske kongen, kong Waldemar Seier, så at flagget falt ned, og gjorde det så til Danmarks flagg, det eldste nasjonsflagget i verden vel, på 1100-tallet, var det vel.

    Men, når man ser på Danmarks flagg, og vet at Malteserordnene, (også kalt Johanitterordenen), var med i det samme slaget, (mot finner og/eller baltere vel), så er det tydelig at det nok var Malteserorden-flagget, som falt ned fra fjellet i Estland.

    Så det var vel et slag oppå fjellet da, også tapte Malteserordenen, og en fiende kanskje, skar av fanen deres med et sverd(?)

    For vi kan se at Malteserorden-flagget, og det danske flagget, er litt ulikt proposjonert.

    Og det kan skyldes at Malteseroden-flagget var skåret av, sånn at en del av flagget ble igjen oppå fjellet.

    Så sånn var kanskje det.

    Men da må Malteserordenen nok ha ligget tynt ann.

    Så danskekongen reddet kanskje Malteserordenen og æren deres da.

    Så derfor har kanskje Malteserordenen stått i gjeld, til danskene.

    Så derfor har kanskje min danske mormor, ha klart å fått Malteserordenfamilier, som Humblen-familien, på Bergeråsen, til å tulle med meg, opp gjennom livet.

    Så sånn er nok antagelig det.

    En annen ting jeg husker, var at da vi skulle i bestemor Ingeborgs 70-års dag, i 1987, var det vel.

    Den sommeren jeg fylte 17 år.

    Det var på hotell Wasiloff, (eller hvordan det skrives), i Stavern, og bestemor hadde fri bar, hvor en dame fra hotellet stod og serverte drinker, og jeg bestilte vodka og cola, tror jeg. Noe sånt.

    Så jeg, som 17 åring, ble jo litt karusell da, heter det vel, kan man si.

    (Vi var også innom og henta mora mi, på veien ned dit, og hu bodde da i en institusjon, på landet vel, ved Stokke kanskje, men lenger inn i landet tror jeg, i Vestfold, noe sånt. Og vi måtte hilse på alle de andre som bodde på den samme institusjonen, for folk som hadde dårlige nerver osv., ville mora vår, bl.a. en gutt i 20-åra vel som var veldig sjenert og rar, husker jeg. Men men, så det var en ganske merkelig opplevelse. Der var jeg bare en gang, og det var den gangen der, men mora mi besøkte meg en gang, i leiligheten på Bergeråsen, med støttekontakten sin, like før eller etter det her vel, så det var mye rart, dette var vel før søstra mi flytta opp til meg).

    Jeg hadde dress og greier vel, og søstra mi var med, husker jeg.

    Det var nok en lørdag det her, og vi gikk også en tur ned på diskoteket, som var i samme bygning.

    Men Christell ville ikke være med, hun var utafor bilen når vi skulle kjøre ned, men så sur ut.

    Så hu ville ikke være med.

    Var hu redd for bestemor Ingeborg, lurer jeg.

    Var det sånn, at Christell visste det, at bestemor Ingeborg var slem mot meg, og tulla mye med meg, gjennom nettverk som Malteserordenen osv.

    Så Christell var kanskje redd for bestemor Ingeborg, og ville kanskje derfor ikke være med, i tilfelle hun sa et ord galt til bestemor Ingeborg da, så ville hun blitt forfulgt hun også.

    Var det noe sånn som foregikk, lurte jeg på, når jeg tenkte på det her, her om dagen.

    Så sånn var kanskje det.

    Hvem vet.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Også skrev jeg også på bloggen, at Pia ikke lagde mat til meg, etter at hu flytta opp til meg, på Bergeråsen, i desember 1988, var det vel.

    Enda jeg jobba hele kvelden på CC, så hadde ikke søstra mi laget noe mat, når jeg kom hjem.

    Men hva var det Pia spiste da?

    Hadde Pia spist nede hos Haldis kanskje?

    Også sa hu bare det, at hu ikke ville bo der lengre, for at hu ville spionere på meg?

    Så Pia var egentlig ikke kasta ut, hu skulle bare spionere(?)

    Hm.

    Dette kan passe med noe annet og.

    Og det var sånn, at en gang søstra mi hadde fest på Bergeråsen, så hadde hu med noen sånne frike-venner, fra Drammen.

    Og hu ene spurte meg om hu kunne få en øl eller to og noen røyk av meg.

    Og da tulla jeg med henne, og spurte hva får jeg for det.

    Så sa hu jenta, som het Heidi vel, ‘et knull’.

    Og da skreik søstra mi ‘nei’.

    Så det var ikke bare Christell som gjorde sånn, at jeg ikke fikk noe damer, kom jeg på nå.

    For Christell kom opp i leiligheten min, og skremte vekk hu Lisbeth Mikalsen, og ei annen nabojente, sommeren 1988, var det vel, da jeg var 18 år.

    Og søstra mi gjorde altså det samme, noen måneder etterpå, hu skreik hysterisk ‘nei’, når hu der 17-år gamle jenta fra Drammen, (hvis hu var jente da, hu kunne nesten gå for å være en gutt og, som var transseksuell(?)).

    Hvem vet.

    (Jeg var 18 år selv da).

    Men men.

    Men, både Christell og Pia, ville hindre at jeg fikk damer da.

    Så de prøvde nok å få meg usikker og sånn da, og ikke selvsikker.

    Og da skjedde det noe nesten enda rarere, på slutten av kvelden.

    Pia tok med hele bølingen med friker fra Drammen, ned til ‘Haldis-huset’, enda søstra mi hadde flytta derfra.

    Så her var det ikke egentlig noe sånn at søstra mi ble kasta ut tror jeg, fra ‘Haldis-huset’, siden hu kunne ta med en ‘bøling’ med Drammens-friker, ned dit, noen måneder seinere, som overnatta der, en natt til søndag.

    (Antagelig for å hindre at det ble noe på meg).

    Så her var nok Pia bare sendt av noen, for å spionere på meg, vil jeg si.

    Så hvorfor lagde ikke søstra mi mat, mens jeg var på jobb?

    Kanskje hu hadde vært nede hos Christell og Haldis og spist?

    Det tror nesten jeg, for det her hørtes litt rart ut, vil jeg si, at en person sitter foran TV-en en hel kveld, og ikke lager noe mat.

    Så det her var litt mystisk.

    Hm.

    Så det er mye rart ja, det er helt sikkert.

    Vi får se.

    PS 2.

    Og søstra mi skulle alltid ha det til, at jeg var så glad i unge jenter.

    Enda jeg likte best jenter i klassen, og kanskje Christell og venninnene hennes osv.

    Men søstra mi hadde en skrudd tanke, om at jeg likte mye yngre jenter da, som tenåring.

    Så søstra mi er nok like sinnsyk som mora mi var, tror jeg.

    Hvis ikke så var dette noe søstra mi gjorde for bestemor Ingeborg, eller noen i Larvik.

    F.eks. nabo-‘tanta’ i Jegersborggate.

    Noe sånt.

    Og da fikk søstra mi henta opp en kattunge.

    Dette her skjedde da jeg kom hjem fra jobb, på CC.

    Og da satt det en hel bøling med Drammens-friker i stua mi da.

    Og så, mens jeg la øl i kjøleskapet, så spurte hu Heidi, som var frik fra Drammen, og på alder med søstra mi vel, dvs. 16-17 år da, et eller to år yngre enn meg.

    Hu begynte å si at hu skulle gi meg et knull da, hvis hu fikk øl og røyk.

    Og jeg var ikke vant til damer eller jenter, som var så frempå, så jeg fikk ikke sagt noe, selv om jeg ikke ville ha hatt noe imot et knull, som ungdommer flest, for hu var vel over 16, for jeg ville ikke drive med ‘barnerov’, som folk sa, hvis man la seg etter noen som var under seksten, så det gjorde jeg ikke.

    Og da henta søstra mi en kattunge, i ‘Haldis-huset’, og så fikk søstra mi da antagelig, hu Heidi, til å dra med meg inn i vannsenga, mens jeg var pussa, og til å kjæle med katten.

    (For jeg hadde hatt mange katter, så jeg var vant med katter, og vi lå i min vannseng så).

    Og så tok hu Heidi meg på tissen, for å sjekke om jeg fikk ståtiss, av å ha henne og kattungen, i vannsenga.

    Men det hadde jeg ikke.

    Så løp hu ut i stua.

    For hu var veldig tynn, hu Heidi, så hu var ikke sånn at hu hadde så mye pupper, for eksempel, så jeg ble ikke så kåt av henne, akkurat.

    Men, jeg var jo i ungdomsstida, og da tenker man jo mye på sex, og har ikke hatt så mye sex ofte, så da er det jo sånn, at man drømmer om å ha sex osv., med damer da, så derfor var det at jeg var interessert i damer, for jeg ville ha mer sex, for jeg var så sent i puberteten, så jeg hadde litt å ta igjen da, jeg kom først i puberteten, sommeren 1987, altså bare et drøyt år før det her, fikk jeg hår på tissen da.

    Men jeg lurer nå på om søstra mi nok er fra noe kommunist-mob, eller lignende, i Larvik, for søstra mi dreiv også på med sånne plott og sånn, når jeg var på besøk, da dem bodde i Larvik, husker jeg nå, på begynnelsen av 80-tallet.

    Så søstra mi er nok ikke så sunn i hue sitt, nei.

    Det tror jeg nok dessverre ikke.

    Så hu er nok programmert av noen til å kødde med meg, tror jeg.

    Så hu burde ligge litt lavt, i tilfelle jeg møter henne, etter all den køddinga hu har drevet med.

    Så sånn er nok det, dessverre.

  • Her har jeg forklart om de fire første jobbene jeg hadde, etter at jeg ble myndig, i 1988

    første fire jobber

    PS.

    Jeg forrandret også litt, på de tre jobbene, som jeg begynte å forklare mer om, på CV-en, igår:

    jobber fra igår

  • Det her er en skotsk rett, (tror jeg det er), som heter ‘broth’. Det er noe lignende av trøndersodd eller betasuppe, vil jeg si

    Photo 3927

    PS.

    Det her er bare en hermetikkboks, som jeg har kjøpt på Tesco da, (for 7-8 kroner), omtrent som trøndersodd, f.eks., i Norge.

    Men når det gjelder smak, så tror jeg holder på den trøndersodden, i hvit boks, som de hadde på CC Storkjøp i Drammen, f.eks., da jeg jobba der, på slutten av 80-tallet.

    Jeg vil si at den var en del bedre når det gjaldt smak og kanskje også kvalitet.

    Så sånn er det, hvis jeg skal si hvordan jeg husker det fra hukommelsen.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Er Christell litt pedofil?

    Nå har jeg tenkt litt, på om det kan være Christell (Humblen), som lager problemene for meg, etter at jeg så i Aftenpostens tekstarkiv, at kusina hennes, og broren hennes, i Bergen, er det vel, var med i Malteserordenen, som er en mektig orden, som er nesten som et land, og har representanter med observatørstatus, i FN osv.

    Omtrent som Vatikanstaten.

    Så sånn er det.

    En annen ting med hun Christell, som er min fars stedatter, er at hun vokste opp med sin bror, Jan Snoghøj, som en slags far, siden Jan er 10 år eldre, og moren til Christell, Haldis, var alenemor, før hun traff faren min, (som var i 1980, det året jeg fylte 10 år, og Christell fylte åtte år).

    Men Haldis jobbet i Drammen, på en elektrobutikk, på CC på Brakerøya, og Christell var nok mye hjemme, sammen med Jan, etter skole og i ferier.

    Og Jan, han er en sånn naturmedisin, New Age og ‘guru’-type.

    Han er sånn, at han nesten hjernevasker folk.

    Jeg har fått advarsel fra eksdama hans, på en russekro i Hokksund, i 1989, om å holde meg unna Jan og de andre.

    For Jan, han får et sånt grep på mennesker, så han kan være litt skummel, nesten.

    Det kunne nesten virke som at han alpinisten Jan Einar Thorsen, ble veldig avhengig av Jans støtte for å prestere innen alpint da.

    Da finner Jan noe som er galt med personen, også skal Jan fikse det da.

    Nesten som Snåsamannen, bare med hjernevasking i tillegg.

    Så Jan kan nok ha hjernevasket Christell litt, det er mulig.

    Men men.

    Jan fikk ihvertfall Christell til å bli en sånn guttejente.

    Og både Jan og broren deres Viggo, (som kaller seg Snowhill nå, bodybuilderen).

    Begge de er veldig sånn opptatt av utseende.

    De er alltid sånn velstelte og nydusjede osv.

    Så Christell er nok vant til menn, som ser veldig bra ut.

    Og Christell hatet Ulf Havmo, f.eks., husker jeg hun sa til meg, pga. at han hadde lange negler og var ustelt da.

    Så Christell har prøvd å påvirke meg, opp gjennom oppveksten, ihvertfall etter at jeg kom i tenårene, til å bruke lypsyl og hårgele og til å ikke se ut som Ulf da.

    Og jeg husker også, at en gang, som jeg og Christell og søstra mi, vi var i leiligheten min, på Bergeråsen.

    Da sa Christell, mest til Pia vel, ‘at grunnen til at noen kaller det barnerov, det er at de er misunnelige, ikke sant’.

    Til meg og Pia, men mest til Pia vel.

    Jeg svarte ikke noe, for jeg syntes det hørtes spesielt ut, og jeg tenkte at det var mest til Pia, og hun svarte heller ikke ordentlig.

    Og jeg har tenkt på den episoden, i 1994 ca., da det virker som at Christell, som da var 22 år, har kjøpt sex av broren min Axel, som da var 16 år.

    Da sa Christell det, at hun klarte ikke å se forskjell på meg, og broren min, Axel, selv om jeg var 24 år, og så ung ut for alderen, og Axel var 16 år, og så gammel ut for alderen.

    Da tente Christell ikke på utseendet, (hvis det var sånn jeg mistenker), men hun tente på at Axel bare var 16 år.

    Og hvis det var sånn, så er hun litt pedo tror jeg.

    Hun ble også oppdratt til å være en guttejente, av Jan.

    Hun ble oppdratt til streng fysisk fostring, til å ta armhevinger fra takrenna osv., da hun var jentunge.

    Jeg husker en julaften, på 90-tallet, da var jeg på Bergeråsen, og da satt jeg på med Christell, inn til Drammen, dagen etter, når jeg skulle hjem til Oslo.

    Og da, så sa Christell, at hun skulle på parkeringplassen utafor Gulskogen-senteret, og ‘burne’ på isen.

    Noe sånt.

    Og en annen gang, da jeg lå over i leiligheten til Jan, det året jeg gikk på skole i Drammen.

    Da, så kjefta Christell på meg, som en mann, fordi jeg lånte telefonen, mens hu lot meg være aleine der som gjest, og besøkte hun Hege, som Jan seinere gifta seg med, som også bodde i Rødgata.

    Så Christell, hun ser jo veldig veldreid og kvinnelig ut.

    Men egentlig er hun nok en ‘tomboy’, og som en mann.

    Så hun er nok litt som en lesbisk og, og jeg mistenker at hun ikke tåler menn, annet enn hvis de er veldig unge, eller ser veldig velstelte og fine ut.

    Og jeg mistenker også at hun er litt pedo, fra det hun sa i leiligheten min på Bergeråsen den gangen, om at hvis noen sa til henne, at hun drev med ‘barnerov’, (som var et vanlig mobbe-uttrykk på Berger og i nabobygdene), så var det fordi dem var misunnelige.

    Og også fordi hun lagde et poeng av, da hun bodde på Skøyen, i 1994, at hun ikke klarte å se forskjell, mellom meg, som var 24 og broren min Axel, som var 16.

    Det var tydelig at det var noe spesielt med dette, for dette turte hun ikke å si, inne i leiligheten sin, for der var det fler folk, men dette sa hun i gangen, når vi skulle gå.

    Så jeg lurer litt på om det er Christell som tuller med meg, gjennom noe nettverk, som hun er med i f.eks.

    Christell er nok ikke som en vanlig jente nemlig.

    For venninne hun hadde, da faren min traff Haldis, dvs. Gry Stenberg, men spesielt Nina Monsen.

    De måtte være underdanige Christell, og de var nesten som hennes leketøy, spesielt Nina Monsen, som tok selvmord, eller ‘selvmord’, rundt år 2000 vel.

    Så sånn er nok det.

    Så en liten advarsel for hun Christell og Malteserordenen osv.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Her er han Morgan Lunde, som jeg var sjef for, da jeg jobba som assistent, på Rimi Nylænde. Han kunne vi ikke bruke på gulvet så han satt mest i kassa

    morgan lunde

    PS.

    Han ble rana, en gang, på Rimi Nylænde, da jeg var på rep.-øvelse, i militæret.

    Jeg tror det var før jeg ble overført til HV, så det var nok en rep-øvelse med Hæren.

    (Antagelig den første rep.-øvelsen min, etter at jeg fullførte førstegangstjenesten).

    Morgan satt i kassa, fordi det var jobben hans, han jobba vel dager, hvor det ikke var så mye varepåfylling.

    Han kjente to brødre, som var fra like ved der butikken var, og som het Thomas og Henning Sanne, og som også spilte håndball, for Bækkelaget, tror jeg det var.

    Noe sånt.

    Men de brødrene er ikke på Facebook, eller noe, enda de var begge veldig utadvendte osv.

    Hm.

    Men men.

    En gang, så var jeg på date, med en litteraturstudentinne, som jeg traff på Blink, tror jeg.

    Vi så filmen ‘Villmark’, på Saga kino.

    For hun dama var så glad i Kristoffer Joner da, eller hva han heter.

    Og da dro vi på et utested, som het Blue Monk.

    Og så satt vi og tok en øl.

    Så satt det en gammel gubbe der, og digga et band.

    Så var det et band som het Svidd Grevling, og vokalisten het Morgan.

    Så var det søren meg Morgan Lunde, fra landslaget i håndball, og Rimi Nylænde.

    Men da han Morgan ble rana, det må vel ha vært i 1995 kanskje, på Rimi Nylænde.

    Så Rimi Nylænde, det var en sånn skikkelig ransbutikk det.

    Så det var kanskje litt rart, at jeg fikk den butikken, som ny butikksjef.

    Forstå det den som kan.

    Men men.

    Svidd Grevling het bandet til Morgan.

    Da kjøpte jeg en øl til han, siden han var gammel ‘undersott’, fra Rimi, osv.

    Og da fikk jeg en cd-singel, var det vel, med Svidd Grevling-sanger da.

    Men men.

    Men som man kan se, i artikkelen, så var nesten alle de som jobba på Rimi, litt dumme.

    Så det var ikke så morsomt å være sjef der, for man måtte gjøre nesten alt selv.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jeg får sjekke når den filmen, Villmark, var på kino.

    Det var i 2003, det her.

    Så det var mens jeg jobba på Rimi Bjørndal det da, som låseansvarlig, og studerte på HiO, bachelor informatikk.

    Og altså etter at jeg hadde sluttet som butikksjef.

    Så sånn var det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Morgan er også på bloggen forresten, i en Facebook-samtale, fra ifjor vel.

    Så sånn er det.

  • Her er Hege, kona til Jan Snoghøj. Jeg var i bryllupet deres, på Geilo, i år 2000. Jan er ca. ti år eldre, og Jan tulla visst med henne før hun var 16

    hege kona til jan

    PS.

    Det ble sagt i en tale, i bryllupet deres, at Jan tulla med Hege, da han var 25 ca., og Hege, som var på besøk, som venninna til Christell, var bare 15.

    Så var Christell over hos Jan, siden Christell gikk på VGS., i Holmestrand, første året.

    Og da, så var det enklere for henne, å dra til Drammen, enn til Berger, tror jeg.

    Så tok Christell med Hege til Jan.

    For Hege bodde like ved Jan.

    Og Christell og Hege, var på samme alder.

    Det her må ha vært da jeg var 17 år, hvis Hege og Christell var 15 år, for de er to år yngre.

    Så det må ha vært i 1987 eller 88.

    Og da hadde visst Jan funnet Hege i ei seng da, i sin leilighet, og begynt å tulle med henne, mens hu bare var 15 år.

    (Jeg vet ikke hva tullinga gikk ut på, det ble ikke sagt).

    Men, det var ikke sånn, at de ble et par da.

    Neida, det var lenge etterpå.

    Hege og Christell bodde i Oslo, blant annet, i 1992 og 93, husker jeg, mens jeg var i militæret, i Elverum.

    Så ble vel Jan og Hege et par da, helt på slutten av 90-tallet kanskje, ca. 10 år etter den her tulle-episoden da, da hu Hege bare var 15 år.

    Så sånn var det.

    Hege og Christell, bodde like ved Terningen matcafe, i Oslo.

    Og de tømte der, et pulver-brannslukningsapparat, i trappa, under fest eller lek.

    Og da ville de at jeg skulle vaske trappa for dem, mot litt betaling, sa typen til Hege da, en litt snobbete kar vel, som jeg ikke visste hvor var fra.

    (Men jeg syntes at det var litt for nedverdigende, at jeg skulle vaske opp, etter den lekinga til de jentene.

    Christell hadde også hatt sex med en kar, på salongbordet, i den leiligheten, sånn at glassplata, på toppen av salongbordet, hadde knust, (husker jeg hu sa, en gang jeg og søstra mi var på besøk der, og hu hadde flere andre gjester der), og de hadde da fortsatt i senga, som da hadde blitt full av blod da, etter sårene deres, fra den knuste glassplata, før han gutten dro til legevakta, var det vel.

    Så det syndens reir-greiene der, det fikk de vaske opp i selv, syntes jeg.

    Så det gadd jeg ikke å ta på meg, uansett om jeg var arbeidsledig, etter militæret, som jeg var da.

    Med unntak av at jeg jobbet annenhver lørdag, på Rimi Munkelia, noe som jeg hadde gjort i det siste halve året, mens jeg hadde vært i militæret, siden vi oftest fikk helgeperm, og jeg hadde en Ungbo-leilighet, i Oslo, som jeg dro til, i helgene, for å komme litt bort fra det her militær-greiene da, før jeg ble helt prega av det, som de fleste gjorde.

    Så sånn var det.

    Så den jobben gadd jeg ikke å gjøre, for det ble litt for nedverdigende, syntes jeg.

    Det ble som at Christell og Hege og typen til Hege, at de bare skulle ha det morsomt, og at jeg skulle rydde opp etter dem da.

    Så det syntes jeg egentlig var litt uhøflig å spørre meg om.

    Så sånn var det).

    Jeg var i bryllupet deres, selv om jeg ikke hadde så mye med dem å gjøre, fordi søstra mi ville dit.

    Og det var i Geilo, hvor jeg var vant å kjøre til, for Rimi pleide å ha seminar, for butikksjefer, hvert år, på Storefjell, også i Hallingdalen.

    Så sånn var det.

    Så jeg sa at det var greit da, å kjøre opp dit.

    Men det var fordi søstra mi maste, og ikke fordi jeg likte, eller kjente, Jan og Hege, så veldig godt.

    Så sånn var det.

    Etter at jeg kom hjem fra bryllupet dems, så fikk jeg et brev i posten, noen måneder seinere.

    Og det var et bilde av Jan og Hege, som åt en pølse i brød, fra hver sin side.

    Da lurte jeg litt, for jeg tenkte at det var vel ikke sånn, som brudeparbilder, skulle se ut.

    Så hva det skulle bety, det vet jeg ikke.

    Så sånn var det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Hege Snoghøj er også med på bloggen, i en Facebook-samtale, fra ifjor, eller noe vel, da hun skrev noe greier, på vegne av Jan vel.

    PS 3.

    Det var lillebroren hennes, en med mørkt hår, som sa i bryllupet, til henne og Jan da, at Christell, hadde hatt seg, med noen og 30 eller 40 menn, var det vel, som han sa, i en tale han holdt, som egentlig skulle vært for brudeparet.

    Han prata litt lavt, og med litt uklar stemme, men jeg hørte at han sa noe sånt som:

    ‘Hvor mange menn var det du sa det hadde vært Christell, var det 43?’.

    Noe i den duren der.

    Så sånn var det.

    PS 4.

    Her er en artikkel til, fra Aftenposten, fra ifjor, om Hege og butikken hennes i Bærum da:

    hege snoghøj 2

    PS 5.

    Aftenposten, skriver også, (som VG), mye om Jan, på 90-tallet, og gir Jan mye av æren for alpinisten Jan Einar Thorsens fremgang, som Jan har vært som en slags guru for, virker det som.

    Dette er en artikkel, som vel er fra noen år etter det, at Jan dreiv å tukla med hun Hege da, da han fant henne i en seng, i leiligheten sin, som Christells gjest, da hun var 15:

    jan aftenposten

  • Jan drev også og skrev opp setninger, og tok opp på kassett. Så fant folk fra Berger kassettspilleren, det året jeg gikk på skole i Drammen

    setninger skriver opp

    PS.

    Dette skjedde i det nedlagte bedehuset, i Rødgata, i Drammen, hvor Jan bodde, i 2. etasje, sikkert der presten hadde pleid å bo.

    Dette var skoleåret 1988/89.

    Setningene var sånn, at ‘Jan skal være snill mot kameratene sine’, osv.

    Kassettspilleren lå ved senga, så dette var noe han hørte på, før han sovna da.

    Så sånn var det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en klage til Buskerud Fylkeskommune, på ei som heter Kari, fra Trøndelag, der, som ikke vil sende meg vitnemålet mitt, fra Gjerdes VGS.







    Google Mail – Til Knut Erik Hovde, leder for skoleseksjon







    Google Mail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Til Knut Erik Hovde, leder for skoleseksjon




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Wed, Jul 29, 2009 at 8:24 AM





    To:

    postmottak@bfk.no



    Hei,

    jeg har hatt med ei som heter Kari, fra Trøndelag, som er vikarierende leder,
    på eksamenskontoret hos Buskerud fylkeskommune, å gjøre, et par ganger,
    i våres.

    Hu har lovt at hu skulle sende meg vitnemål, fra Gjerdes VGS., fra skoleåret
    1988/89, men det har hu ikke gjort.
    (Det er fordi at jeg er i England, og søker jobber, og vurderer å studere på universitet

    og Community College her osv, så da er det greit å ha vitnemål fra skole i Norge,
    siden min familie, på morssiden, i Larvik, de nekter å sende meg papirene mine,
    som ligger igjen etter at jeg ble forsøkt drept, tolker jeg det som, på gården til en

    onkel, Martin Ribsskog, i Kvelde, hvor jeg jobbet noen måneder, i 2005).
    Så familien min vil ikke sende meg papirene mine.
    Så da har jeg kontaktet Sande videregående, hvor jeg gikk i to år, og NHI og UiO,

    hvor jeg studerte etter at jeg var russ i Drammen da.
    Og alle disse har sendt vitnemål og karakterutskrifter.
    Jeg er arbeidsledig i England, så det er ikke så lett for meg å få sendt over en formue,

    i gebyrer, for å få vitnemålet, men vi ble enige om, jeg og eksamenskontoret, at jeg skulle
    betale når jeg fikk jobb, og Sande VGS, og NITH (tidligere NHI), og HiO, sendte
    vitnemål gratis, eller med avtale om at jeg skal betale når jeg får jobb.

    Og hun Kari, hun ringte jeg og prata med, i både april og juni, står det på notatlappen min
    her.
    Og begge gangene sa hu Kari, at hu skulle sende meg vitnemål, fra Gjerdes VGS, tredje

    året Handel og Kontor.
    Men hu har ikke sendt meg dette vitnemålet enda, og nå er det snart august, og hu sa
    begge gangene, at hu skulle sende det innen slutten av uka.

    Så jeg syntes at jeg måtte nesten sende en klage nå, på hu Kari, på eksamenskontoret deres,
    for jeg synes ikke det går ann, at man må ringe hele tida om det samme.
    Det blir for dumt.

    Så da håper jeg at dere får rydda opp i dette nå.

    Jeg skulle gjerne også hatt en bekreftelse, på at jeg var en av de ti, som gikk på Sande Videregående,
    som fikk gå på skole i Drammen, selv om jeg bodde i Vestfold.

    Jeg bodde på Bergeråsen, så jeg merka, at bussene ikke var med på den ordninga, for jeg måtte ta en
    buss som gikk før kl. 7 vel, og så var jeg i Drammen en time før skolen begynte, for skolebussen, som gikk

    halv åtte, den starta i Svelvik.
    Så jeg haika ofte til skolen i Drammen.
    Men det er jo en slags 'achievement', som det heter her i England, at jeg klarte å komme inn på skole

    i Drammen, som en av de ti beste, fra Sande videregående, det må vel være ganske fint, så det kunne
    ha vært artig å hatt papirer på også da, siden det teller litt, å ha sånne ting på CV-en i England, noen

    ting er nesten litt som i USA her noen ganger.
    Så håper jeg at dere har mulighet til å ordne opp i dette!

    Mvh.
    Erik Ribsskog





  • Søstra mi kom under kontroll av noe ‘mafian’, i Spania, sommeren 1989? (In Norwegian)

    Når jeg tenker nå, så tenker jeg sånn, at søstra mi, kan ha kommet under kontroll, av noe ‘mafian’, sommeren 1989, f.eks., da hun var i Spania, på ferie, sammen med Cecilie Hyde, fra Svelvik.

    De to skulle først til Amsterdam, for å jobbe, eller ‘jobbe’, eller hva de skulle.

    Det som skjedde, var at faren min, fikk en telefon fra søstra mi, med beskjed om å sende penger.

    Så sendte faren min meg på postkontoret, for å sende penger.

    Faren min ga meg bare 300 kroner, for å sende, for han ville ikke sende mer, sa han.

    Søstra mi var ikke 18 år enda, så faren min var fortsatt ansvarlig, for søstra mi.

    Så jeg sendte 300 da, fra postkontoret, på Strømsø, i Drammen.

    Men det kosta ca. 150, å sende pengene, så de 150 kronene, la jeg ut, av egen lomme.

    Men de har søstra mi aldri betalt tilbake.

    Da jeg var i Brighton, den sommeren, så traff jeg ei pen finsk dame, som het Sari, husker jeg, f.eks.

    Men da søstra mi og Cecilie, kom hjm fra Spania, så spurte de ikke noe, om hvordan jeg hadde hatt det i ferien.

    Neida, det var de spanske guttene her og de spanske guttene der.

    Og søstra mi var helt hysterisk på meg, for at jeg ikke hadde sendt henne masse penger.

    Enda det var faren min hun prata med, og jeg bare gjorde som faren min sa.

    Så søstra mi er ikke helt god i hue, dessverre.

    Så etter at de kom tilbake fra Amsterdam og Spania, sommeren 1989, så var de to jentene, Cecilie Hyde og søstra mi, de var helt ufordragelige, vil jeg si.

    Så kanskje de kom under kontroll av noe ‘mafian’, eller noe, den sommeren?

    Hvem vet, noe var det vel, ihvertfall.

    Så sånn var det.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

  • Hvorfor jeg måtte ta taxi til tannlegen. (In Norwegian)

    Det er vel fordi, at jeg har ikke noe armbåndsur.

    Så jeg surrer litt om morran.

    Jeg er litt sånn døsig da, i en time kanskje, etter at jeg har stått opp.

    Så da begynner jeg å tenke på alt mulig, siden jeg er litt døsig, og glemmer å tenke på at jeg må kjappe meg, for å rekke bussen.

    For jeg har ikke klokke på badet heller, og jeg pleier å pusse tenna, barbere meg og dusje, og også gå på do, om morgenen.

    Så det tar litt tid da.

    Men da er jeg liksom ferdig med det meste av sånt, for dagen da.

    Så da driter jeg i å stelle meg resten av dagen, for å si det sånn.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, hvorfor jeg ikke bruker armbåndur.

    Det er fordi, at det pleide jeg å bruke på 70, 80 og 90-tallet.

    På 80- og 90-tallet, så hadde jeg et svart Casio armbåndsur, som jeg bestilte fra Dixons, i Weymouth, etter at jeg kom hjem fra språkreise der, i 1986, var det vel.

    For jeg hadde ikke så mye lommepenger, at jeg tok meg råd til å kjøpe klokka, mens jeg var på språkreise.

    Også sjekka jeg prisen i Drammen.

    Og i Drammen, så kosta klokka 600, var det vel, hos en urmaker, ved Bragernes Torg der.

    Mens i Weymouth, så kosta klokka 300, eller noe.

    Og jeg glemte at det var toll, det viste jeg ikke da.

    Men faren min henta klokka, på posten, og han kjente noen folk der, så da gikk klokka som gave da, så slapp jeg å betale toll.

    Så sånn var det.

    Men på Rimi Nylænde, hvor jeg jobba som assisterende butikksjef, fra 94 til 96, var det vel.

    Der var det så mye stress, og jobba i et så hardt tempo, og jeg pleide også å jobbe overtid.

    Jeg jobba som en galeislave der, vil jeg si.

    Jeg fikk kjeft for at jeg røyka, mens jeg rydda flaskebordet.

    Av assisterende Hilde, som begynte i Rema, og tok med Rimi Varebok dit.

    Så da slutta jeg bare å røyke, så tøft var miljøet der, med hun Hilde og butikksjef Elisabeth osv.

    Så sånn var det.

    Men etter at jeg hadde jobba der, i over et år, som assistent.

    Kanskje nærmere to år.

    Så ble jeg så stressa, etter en sommer, hvor jeg hadde jobba mye da sikkert.

    Jeg måtte f.eks. jobbe annenhver lørdag, uten avspasering.

    Og jeg jobba også ekstra, hver formiddag, for jeg pleide å dukke opp, en time før da, minst, det første året, ca.

    Men jeg fikk et sånn møte med veggen da, enda jeg var bra trent, etter å ha vært et år i infanteriet, mm.

    Så da måtte jeg bare slutte å gå med armbåndsur.

    Og hvor høy lønn fikk jeg for alt det arbeidet jeg gjorde?

    Jeg la opp alle kjølevarene, på Rimi Nylænde.

    Jeg la opp mye av tørrvarene.

    Og jeg rydda alle hyllene, hver dag.

    Jeg rydda melkerommet, skreiv opp brødsvinnet, og bestilte varer, mm.

    Og om sommeren, så måtte jeg ta Stabburet og Ringnes-bestillingene også.

    Så jeg lærte butikkfaget ganske grundig.

    Men jeg ble drevet litt rovdrift på da, spesielt om sommerne, når hun butikksjefen var på ferie.

    Så etterhvert så husker jeg, at jeg ble så stressa, at jeg måtte bare legge fra meg klokka hjemme.

    Jeg hadde klokke på personsøkeren da, så det gikk greit.

    Da klarte jeg å få litt mer ro på meg, på jobben da.

    For jeg tålte ikke synet av klokka etterhvert, for jeg hadde nok egentlig for mange arbeidsoppgaver, så det var vel egentlig et ganske vanvittig stress, vil jeg si.

    Så sånn var det.

    Men etter det året, som vel var 1995 kanskje, så har jeg ikke brukt armbåndsur da.

    Så om morgenen, så sliter jeg litt på badet, hvis jeg er litt døsig i dusjen f.eks.

    Så går jeg ut av dusjen, så er klokka plutselig mer enn jeg trodde.

    Så derfor var det at jeg ganske ofte måtte ta drosje til jobben.

    Eller at jeg kom noen minutter for seint.

    Det var fordi at jeg er så døsig, etter at jeg har stått opp.

    Og det tror jeg kan være fordi at jeg var overarbeidet, rett og slett, og hadde for mange og for tunge arbeidsoppgaver, under tiden som leder i Rimi.

    For det var ikke bare å lede medarbeiderne, det var også mange paller med varer, som skulle opp hver dag.

    Det var flaskebordet, som var fullt.

    Det var bestillinger.

    Det var tipping.

    Det var retur.

    Det var frukta som skulle legges opp, som man måtte være veldig nøye med, for ellers så dukka det opp klager gjerne.

    Så det var litt vel mye, noen ganger.

    Og lønna jeg fikk, i 1995, det var vel 140.000 i året.

    Så det hadde vel ikke betalt en vanlig leilighet i Oslo, engang, vel.

    Så man måtte bo på noe som minte om bøttekott, hvis man ville ha råd til å kjøpe seg noen brødblingser også, som det heter.

    Så her tjente nok Rimi-Hagen mye penger, på å ha lave lederlønninger.

    Også butikksjef-lønningene i Rimi, var lavest i bransjen.

    Så Kiwi-butikksjefer, og vel også Rema-butikksjefer, tror jeg tjener opp mot ca. dobbelt så mye, som Rimi butikksjefer.

    Så Rimi er egentlig utbytting, vil jeg si, av ledere.

    Som av de ansatte, ble kalt ‘Rimi-slaver’.

    De ansatte sa sånn, ‘Jeg skal ihvertfall ikke bli Rimi-slave’, de ungdommene, som var sånn rundt 18 år, da jeg var butikksjef, rundt 1999, de sa det sånn.

    Så her er det nok snakk om slaveri, kan man nok si.

    At de som jobber i sånne jobber, kanskje er i noe slags felle, fra familie og det hele.

    Man kan lure ihvertfall.

    Hvordan kan Rimi få folk til jobbene sine, når de har så lav lønn?

    Jeg tror man må kalle det utnytting av folk som er i en vanskelig situasjon.

    Vanlige medarbeide, de har jo tarifflønn, som jo er ganske høy i Norge.

    Men lederne, de har ofte ikke så mye høyere lønn, og de må kanskje slave rundt, og gjøre tre ganger så mye, som de vanlige heltidsansatte.

    Så sånn var det.

    Det måtte ihvertfall jeg.

    Og det tenkte jeg på istad, før jeg begynte å skrive nå.

    At folk kommer bare til å si at jeg klager, hvis jeg skriver om det her.

    At det bare er jeg som syter, og er pysete.

    Men jeg husker også at ei som var assistent, på Rimi Siggerud.

    Og var assistent der, mens Leiv Jørgensen, var butikksjef der.

    Hu, sa det samme, i 1996 eller 1997, at hun orka ikke det stresset, på Rimi Siggerud, at de måtte rydde alle hyllene hver kveld.

    For da hadde de samme distriktsjef da, som oss, på Rimi Nylænde.

    Og da sa vel Anne Katrine Skodvin, distriktsjefen.

    Hun sa sikkert sånn, til hu jenta, at Erik på Nylænde, han jobber alle seinvaktene, og han rydder alle hyllene, hver kveld.

    Og det kunne jeg se på hu jenta, at hu blei nesten knekt, pga. det presset.

    For det var nesten umenneskelig, for vi hadde også veldig mange andre arbeidsoppgaver.

    Så man måtte løpe rundt nærmest, i blodtåka noen ganger, å rydde hyller og sånn da.

    Og det så jeg på hu dama, (som bodde i Gamlebyen, husker jeg), at det knakk henne litt, tror jeg.

    Hun slutta ihvertfall i den jobben da, og begynte som vanlig medarbeider vel, på Rimi Bjørndal da, ihvertfall innimellom.

    Jeg husker ikke hva hu jenta het, men hu hadde lyst, langt hår.

    Hu glemta nøkla, en lørdagskveld, på Rimi Bjørndal.

    Og da tok jeg bussen til Gamlebyen, for å levere nøkla, etter at jeg hadde tatt bussen eller t-banen til Sentrum da.

    Men hu kom ikke ut for å hente nøkla, jeg tror jeg kasta dem opp til henne, i vinduet, eller noe.

    Hu hadde lyst langt hår, og var i begynnelsen av 20-åra da.

    Og en gang, seinere, da jeg var butikksjef, vel.

    Så det var vel rundt 1999, kanskje.

    Da så jeg hu, ved Gunerius der.

    Sammen med noen ganske barske utlendinger.

    Som det virka som at kontrollerte henne da.

    At dem bestemte over henne, syntes jeg det så ut som.

    Hu sa ikke hei, men hun begynte å halvveis krangle litt, tror jeg, med de utlendingene da.

    Kanskje hu var sånn som de jentene her i Liverpool, som hver lørdag, natt til søndag, står og skriker, til ei annen jente eller gutt, om å få mobilen sin.

    At dem er under kontroll da.

    Det tenkte jeg på nå, når jeg tenkte på hu jenta som var assisten på Rimi Siggerud, og seinere jobba litt på Rimi Bjørndal, og som bodde i Gamlebyen, at hu kanskje var under kontroll av de barske, utenlandske karene, som jeg så ved Gunerius der da.

    Det virka ihvertfall som at noe ikke var som det skulle.

    Hu sa f.eks. ikke hei til meg, og lata som at hu ikke så meg.

    Så da sa ikke jeg noenting, for det virka som at hu ville unngå meg.

    Enten det, eller at hu var helt dopa eller fjern, og ikke kjente igjen meg, som var tidligere kollega, fra et par-tre år tilbake.

    Og som til og med dro hjem til henne, med nøkla, når hu glemte dem på jobben.

    (For jeg tenkte at hu sikkert trengte dem da, det var ganske mange nøkler på et knippe da, så oppdaga det, når alle de andre hadde gått, så ringte jeg mora, var det vel, og fortalte at nøkla lå der, og at jeg kunne levere de.

    Men begge de, var sånn mutte, og ikke noe liv i stemmen, eller noe.

    Enda jeg dro ekstra vei, for å levere nøklene.

    De var liksom sånn på vakt.

    Så der i gården, så var det nok noe som foregikk).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog