PS.
Her er mer om dette:
Stikkord: Drammens Tidende
-
Bestemor Ågot, hadde to eldre tvillingsøstre, som het Margit og Anne. Men når Anne døde, så hadde hu visst bytta navn, til Anna. Men men
PS.
Her er mer om dette:
http://johncons-mirror.blogspot.no/2010/01/na-ma-jeg-si-at-jeg-er-litt-stolt-her.html
PS 2.
Er dette samme ‘Ågot-søster’ tro, (hm):
-
Her kan man se det, at Elin og Magne Winnem, flytta til Spikkestad, (fra Bergkrystallen, i Oslo), i 1998
PS.
Man kan også se det, at Magne Winnem, egentlig heter _Håkon_ Magne Winnem.
Det er ikke noe jeg visste om, (må jeg si).
Jeg har ihvertfall ikke reflektert mye, over det.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg ble jo kjent, med Magne Winnem, russeåret, på Gjerdes videregående, (hvor jeg var utvekslingselev), skoleåret 1988/89.
Men det var ikke sånn, at Magne Winnem, ble kalt ‘Håkon Magne’, der heller.
Neida, han kalte seg selv ‘Magne’, allerede da, (husker jeg).
(Selv om han noen ganger også kalte seg for ‘Mags’).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Jeg hjalp forresten til, under denne flyttingen, til Elin og Magne Winnem, (fra Bergkrystallen til Spikkestad), i 1998.
Og flere av Winnem sine Røyken-kamerater var der, (husker jeg).
Og disse kjenner jeg ikke så godt.
Men jeg husker det, at en av dem, liksom hadde importert, ei ung, (og slank/pen), dame, fra Mexico, (som han hadde med seg, til Bergkrystallen, denne dagen, i 1998).
Og jeg husker også det, at jeg brukte noen ganske dyre sko.
(Som jeg hadde kjøpt, på Blanco sko, (eller hva de heter igjen), i Oslo sentrum, (hvor jeg bodde like ved, på denne tida, på St. Hanshaugen).
Og som kosta mer enn 500 kroner, vel.
Og de skinnskoene, ble litt styggere, iløpet av denne flyttinga.
Men de satt bra på foten, (husker jeg).
Noe som var bra.
Siden at det venstre kneet mitt, ikke var helt bra enda, (musklene rundt var litt svake tror jeg), etter operasjonen, i 1996.
For det med fysioterapaut, det rant litt ut i sanden, etter operasjonen.
Siden at det var så mye å gjøre, på Rimi Bjørndal.
Og butikksjefen der, (Kristian Kvehaugen), liksom så litt stygt på meg, når jeg fortalte det, at jeg måtte gå da og da, fordi at jeg skulle, til fysioterapauten.
Noe sånt.
Så jeg var bare hos fysioterapauten, cirka ti ganger, vel.
(Istedet for de cirka 20 anbefalte timene.
Noe sånt).
Og Winnem sine Røyken-kamerater, (hvis ikke det var Winnem selv), kommenterte det, at penskoa mine liksom ble uegnede til pensko, mens vi dreiv og ‘slåss’, med Winnem sine møbler, i trappene, (Winnem bodde i 5. etasje, eller noe i den duren), på Bergkrystallen).
Og dette var en dugnad da, (blant Winnem sine bekjente), må man vel si.
(Sånn at Winnem sparte penger, til flyttebil, osv).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Betalingen for denne sjauingen.
Det var et måltid, hos McDonalds, på veien fra Oslo til Spikkestad.
(Jeg lurer på om det kan ha vært, på McDonalds, her på Slependen.
Noe sånt).
Og jeg ble vel ikke bedt, om å sjaue like mye, ute i Spikkestad, (hvis jeg husker det riktig).
(Det var visst mest, i ‘Avstikkeren-trappene’, på Bergkrystallen, at jeg skulle sjaue.
Noe sånt).
Så jeg fikk sitte på, med en av Winnem sine ‘Røyken-kamerater’, tilbake til Oslo, (mener jeg å huske).
Og på den tida, så var jeg tippeansvarlig, på Rimi Bjørndal.
(I tillegg til at jeg var assisterende butikksjef der).
Og jeg fikk derfor lov til å ha, Rimi Bjørndal sitt kommisjonærkort, fra Norsk Tipping, (som et slags frynsegode).
Og hvis man har et sånt kommisjonærkort, så kan man alltid få, to billetter, til alle fotballkamper, i Norge.
(Man trenger bare å vise fram det kortet.
I den bua, hvor folk kjøper billetter).
Så jeg spurte, om det var noen av Winnem sine ‘Røyken-kamerater’, som ville være med, og se en Vålerenga-kamp, på Bislett, den dagen.
(For jeg husket det, at Vålerenga, hadde hjemmekamp.
For jeg pleide noen ganger, å liksom ‘surre’ meg bort, til Bislett stadion, på søndagene, for å se på Vålerenga sine hjemmekamper.
Siden at jeg bodde kun fem minutter unna, (i gåavstand), på St. Hanshaugen.
Og jeg hadde vanligvis bare ‘vaske klær-dag’, på søndager.
Så da kunne jeg jo like gjerne gå på fotballkamp, (for å finne på noe), tenkte kanskje jeg.
Noe sånt).
Og da var det en av Winnem sine kamerater, som ble med på det, (husker jeg).
For jeg ville vel kanskje være litt kul, jeg og.
Og vise det, at jeg også gjorde det litt bra da, (siden jeg var tippeansvarlig osv., og Rimi-leder, da).
Selv om jeg ikke hadde fått meg kone og barn og villa, som Winnem.
(Noe sånt).
Og det var vel også avtalt, (noen måneder tidligere), at jeg skulle bli forfremmet, til Rimi-butikksjef, noen uker seinere, denne høsten.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Det her tror jeg må ha vært, at faren min, solgte et av rekkehusene, i leilighets-prosjektet sitt, i Sandsveien. (Det var vel totalt snakk om fire rekkehus-boliger, som dette prosjektet bestod av, hvis jeg ikke tar helt feil). Det endte vel med, (hvis jeg husker det riktig), at Svelvik-banken, tok over hele prosjektet, (til faren min), før alt var bygget ferdig, (eller ihvertfall før alt var solgt). Noe sånt
PS.
Jeg lurer på om han Andre Tangerud, må ha vært han ‘klageren’, som jeg har skrevet om, i Min Bok 2.
Det som skjedde, var det, at jeg dro med min halvbror Axel, på sommerferiebesøk, til bestemor Ågot, sommeren 1991.
(Jeg leide på den tida, et rom, (på Furuset, i Oslo), av Axel sin far, (Arne Thomassen), og Axel sin stemor, (Mette Holter)).
Jeg prøvde egentlig, å kutte ut faren min.
(Siden han lot meg bo aleine, under oppveksten).
Det var farmora mi, som jeg liksom skulle besøke, da.
Men det endte med, at faren min dro meg med, bort til Sandsveien, (hvor han bygde, på noen boliger).
Jeg husker at jeg dreiv, og hjalp faren min, med å spikre parkett, på veggene, (og muligens også gulvet, det husker jeg ikke helt nå, men det var parkett, (av lyst tre, antagelig furu vel), på både vegger og gulv, og muligens også i taket, i stua), i en av disse boligene.
Og en gang, (jeg tror det må ha vært denne sommeren, altså sommeren 1991).
Så dro faren min meg med, opp til noen folk, som allerede hadde flytta inn der, (antagelig herr og fru Tangerud).
Og jeg husker det, at faren min hadde dratt meg med inn, på badet, til herr og fru Tangerud.
Og herr Tangerud, klagde på, (til faren min), om at badegulvet, hellet feil vei.
(Sånn at vannet, ikke rant ned i sluket.
Noe sånt).
Så badegulvet måtte støpes, på nytt, da.
(Ble disse to enige om.
Noe sånt).
Da vi satt i bilen til faren min, (etter at vi hadde gått ut, av huset, til Tangerud).
Så sa faren min det, at han ikke orka, å ha sånne naboer, (som Tangerud).
Så faren min ville ikke beholde en rekkehus-leilighet selv.
Men faren min, han bodde jo uansett, hos Haldis.
Så hva han mente med pratinga si.
Det vet jeg ikke.
Den pratinga, ga ingen mening, (for meg), for å si det sånn.
Men jeg sa ingenting.
For jeg prøvde egentlig å kutte ut faren min, på den her tida.
Men jeg ble liksom ‘kapret’, og dratt med, for å gjøre noe husbygging-jobbing, da.
(Av en eller annen grunn).
Noe det var vanskelig, for meg, å si ‘nei’ til.
Siden jeg jo var på besøk, hos min farmor.
Og der gikk jo min far inn, når han ville.
Så det var ikke noe sted, som jeg liksom kunne gjemme meg, (for min far), som når jeg var, inne i Oslo.
Så da ble det litt dumt, da.
(Og Axel er jo født, i 1978.
Så han var jo bare 12-13 år, på den her tida.
Så å starte noe konflikt, (med faren min), som involverte roping/skriking, (eller noe lignende).
Det kunne jeg nesten ikke gjøre, det heller.
For å si det sånn).
Men ting er ikke så enkle alltid, (må man vel si).
(For jeg trengte vel kanskje litt.
Å kommer meg bort, fra Oslo, (og storbyens stress, eller hva man skal kalle det), også.
Og ut på landet litt, (for å prøve å slappe av litt), liksom.
Noe sånt).
Men etter dette, (etter dette feriebesøket), så ble det vel sånn sånn, at jeg ikke dro på noen fler lange ferie-opphold, til bestemor Ågot.
(Hvis jeg husker det riktig).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om han, som vel var denne ‘baderomsgulv-klageren’, (fra Min Bok 2), nemlig Andre Tangerud:
http://www.moss-avis.no/nyheter/norges-storste-lager-blir-enda-storre-1.8469508
-
Får ikke håpe, at det er Magne Winnem, som har stryki med. Han hadde jo MC-lappen, allerede russeåret, da vi gikk i samme klasse, på Gjerdes videregående
http://www.dt.no/nyheter/mc-forer-dode-i-ulykke-i-lier-1.8562335
PS.
Lederne i Rimi, (hvor jeg jobbet meg oppover, som butikkleder, på 90-tallet), det var forresten mye MC-folk.
Rimi hadde en svær MC-klubb, som het Hakon Raiders, (husker jeg, fra Rimi sine nyhetsskriv).
Det var Hakon Raiders ditt, og Hakon Raiders datt, husker jeg, fra når jeg leste posten, som Rimi sitt hovedkontor sendte, til Rimi Lambertseter, da.
Og min tidligere butikksjef, i den butikken, (da jeg var butikkmedarbeider, aspirant og assisterende butikksjef der), Elisabeth Falkenberg.
Hu var med i Hakon Raiders, (mener jeg å huske).
Men om Magne Winnem var med der, det husker jeg ikke.
Men hans kone Elin Winnem, (som jobbet som Rimi-assistent), sin sjef, Betina, (het hu vel), var også med i Hakon Raiders, (mener jeg å huske).
Men om Rimi-Hagen var med i Hakon Raiders, det husker jeg ikke.
Men Johannes Hagen var vel med, mener jeg å huske.
(Noe sånt).
Så Rimi hadde kanskje mer MC-folk enn forretningsfolk, kan man vel kanskje si.
Så at det har gått så dårlig med Rimi, (og at jeg har arbeidssak), det er vel kanskje ikke en tilfeldighet.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Det var for denne fabrikken, at faren til Søren Larsen, (som gikk i grunnkurs handel og kontor-klassen min, på Sande videregående, skoleåret 1986/87), var direktør. Jeg var hjemme hos dem, (sammen med Jan Tore, fra Svelvik, som også gikk i klassen vår), og spilte bordtennis, et par ganger, dette skoleåret. Og Søren Larsen viste oss også vinkjelleren, som de hadde, (i rommet ved siden av ‘bordtennis-rommet’), i dette nesten herskapelige huset, (må man vel kalle det). Og denne direktør-familien fikk også låne den litt ukjente filmen Terminator, (som jeg hadde tatt opp), av meg, husker jeg
http://www.dt.no/nyheter/vil-ha-19-mill-for-leilighet-i-vannkanten-1.8387889
PS.
Dette byggefeltet, (Nordre Jarlsberg Brygge), skal visst være så fint.
(Et av husene der, skal selger, for cirka 20 millioner, virker det som, fra artikkelen).
Men dette stedet, (Selvik), det ligger rimelig langt inne, i Sande-bukta.
Som er et litt tamt vann-område, må man vel si.
(Jeg har selv kjørt dit en gang, (med båt).
Nemlig sommeren 1987 eller 1988.
Og da het det Selvik der, og ingen hadde noengang hørt om navnet Nordre Jarlsberg Brygge, tror jeg).
Ihvertfall iforhold til i Drammensfjorden, (hvor jeg selv eier en del av et sameie, i Trollebogen).
Og i Trollebogen, så er det også en egen kai muligens, (det har jo vært en fiske-stø).
Og strandlinje, var det vel.
Og det er også mange bygninger og tomter.
Så det i Holmsbu, (som jeg kommer til å eie cirka en sjettedel av vel, hvis Idar Sandersen og Marit Olsen dør uten etterkommere).
Det kan godt tenkes, å være verdt, mer enn de 20 millionene, som de skal ha for et hus, i Sandebukta, (som det står om, i artikkelen).
La oss si at Bergstø-sameiet er verdt 24 millioner, da.
Og så kommer jeg til å eie, en sjettedel, når Idar Sandersen og Marit Olsen er døde.
(Sånn som det ser ut som, for meg, ihvertfall.
Noe sånt).
24 delt på seks, (siden jeg vel kommer til å eie en sjettedel), er jo fire.
Så min del av Bergstå-sameiet, den kan godt tenkes å være verdt i størrelsesordenen fire millioner.
(Jeg vil ikke se bort fra det, ihvertfall).
Noe sånt.
Så at jeg ikke skal få låne penger, av Nordea Tveita, (som jeg kontaktet om dette, i 2006, her fra Liverpool), på denne eiendommen.
Det er jo som noe veldig rart, må jeg si.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Holmestrandsfjorden, heter det visst, der hvor husene, (i byggefeltet Nordre Jarlsberg Brygge), er verdt så mye.
Men det er vel ikke noen grunn til, at eiendommene/tomtene ved Holmsbu, (hvor jeg selv eier), skal være verdt noe særlig mindre.
Hm.
PS 3.
Her er mer om dette:
PS 4.
Her er mer om direktørboligen til Søren Larsen og dem:
-
Her ser man hva som havner i pølsene
PS.
Onkel Håkon, (min fars bror), sa en gang det, (en gang på begynnelsen av 80-tallet, var det vel), at han hadde vært på pølsemakeri, og sett hva som havnet, i pølsene.
Så han spiste aldri pølser, (sa han).
Så etter det, (må det vel ha vært), så har jeg ikke vært så glad i pølser, da.
Selv om jeg kan spise det, det er ikke det.
Men jeg er egentlig mer glad i mat som kyllingfilet, hamburgere, biff, svinekoteletter, kebab, gyro, kylling-nuggets og pizza, (for å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
