PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
PS 3.
Og enda mer om dette:
PS 4.
Og enda enda mer om dette:
PS 5.
Og enda enda enda mer om dette:
PS 6.
Og enda enda enda enda mer om dette:
PS 7.
Og enda enda enda enda enda mer om dette:
Stikkord: Drøbak
-
Da min mor flytta til Drøbak, i 1996, så flytta hu inn på ‘territoriet’, til en for meg ukjent ‘Ribsskog-stjernegris’, som døde et par år seinere. (Fra Akershus Amtstidende 30. oktober 1998)
PS.
Det at det står, at min slektning Asbjørn Ribsskog, fikk: ‘Avskjed i nåde etter søknad’.
Det høres litt hardt ut.
For ‘nåde’, det er noe man får, istedet for å bli henrettet, liksom.
Så det er kanskje noe man lærer om, på krigsskolen, osv.
At når man blir yrkesoffiser.
Så er det nesten ingen vei tilbake.
Man må være veldig lojal mot Forsvaret, resten av livet.
Så man må nesten se på det, å være offiser, som en spesiell jobb, og som et slags kall.
For å passe inn.
(Kan det virke som).
Så hvis man har mange andre interesser i livet, så er kanskje ikke Forsvaret, det rette stedet.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Mer om Asbjørn Ribsskog:
https://www.myheritage.no/site-family-tree-67419522/ribsskog#!profile-1000434-info
PS 3.
Når jeg ser i PS-et ovenfor.
Så ser jeg, at Asbjørn Ribsskog, hadde en bror, som het Johannes Ribsskog.
Men det er altså ikke min morfar Johannes ‘Stakkar’.
Min morfar, var kun en fetter, av Asbjørn Ribsskog.
(Og min oldefar Johan Ribsskog, hadde 10-12 søsken, (var det vel).
Så min morfar hadde vel mange titalls søskenbarn.
For å si det sånn.
Så at folk som er født, i gamle dager, har en fetter.
Det viste de vel muligens ofte ikke om.
Uten at jeg tørr å si det sikkert).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Nå skrev jeg øverst i bloggposten, at Asbjørn Ribsskog var ‘stjernegris’.
(Stjernegris var noe mine medsoldater under førstegangstjenesten på Terningmoen sa.
Om de høyere offiserer, (majorer osv.), som jobbet, på ski og vinterskolen for infanteriet.
For disse holdt til, på Terningmoen, (og jeg var datakurs-veileder-assistent for dem, en dag, husker jeg, før jeg urettmessig fikk sparken).
Noe jeg har skrevet mer om i Min Bok 3).
Og kaptein var en kjent grad, i hæren/infanteriet.
Og det kan virke som at min morfars fetter, kun ble kaptein, (det står: ‘Kommandørkaptein’).
Jeg søkte på Wikipedia nå.
Og kommandørkaptein svarer til oberstløytnant.
Så da er det en stjernegris, (vil jeg si).
Selv om den graden, er et par grader, under admiral/general.
Så når det er snakk om en ‘stjernegris’, (altså en _høyere_ offiser), så må det kanskje være litt hardt, (med avskjed i nåde osv.).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Nå står det i artikkelen øverst i bloggposten.
At Asbjørn Ribsskog avtjente førstegangstjenesten, da tyskerne angrep oss.
Og da måtte han vel ta et valg, da.
Kapitulere til tyskerne, (og liksom være landssviker).
Eller kjempe videre mot tyskerne.
Det var nok vanskeligere for de som var inne til førstegangstjeneste, å komme unna.
Min morfars fetter fulgte kanskje bare strømmen, siden han var i Forsvaret.
Så han hadde muligens ikke planer om, å jobbe i Forsvaret.
Men siden at han avtjente førstegangstjenesten, da tyskerne angrep.
Så fulgte det ene med det andre muligens.
Og han ble offiser, istedet for lærer/bonde, (som resten av ‘Ribsskog-folka’).
Men dette kan muligens ha vært litt tilfeldig.
For det var ikke sånn, at min morfars fetter, søkte seg til krigsskolen.
Det var kanskje sånn, at han ble dratt med til England osv., av ivrige befal/medsoldater.
(Noe sånt).
Så min morfars fetter, var muligens ikke, så motivert, da.
Siden at Forsvaret muligens, var en arbeidsplass, som han ikke hadde havna i, hvis han ikke tilfeldigvis hadde avtjent førstegangstjenesten, da tyskerne angrep, (i april 1940).
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Asbjørn Ribsskog sin kone Berit, (som hadde pikenavn Amundsen), var fra Drøbak, (fra Akershus Amtstidende 13. juni 1980):
PS 7.
Berit Ribsskog f. Amundsen døde visst i 1985, (og om hu er i slekt med den kjente polfarer Roald Amundsen, det tørr jeg ikke å si noe om):
PS 8.
Berit Ribsskog døde visst tidlig og brått:
PS 9.
Berit og Asbjørn Ribsskog, var farmor og farfar til den svenske politikeren Jenny Ribsskog, (som kontaktet meg på Facebook, mens jeg bodde i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2005 til 2011), i Liverpool):
https://johncons-blogg.net/2010/12/jeg-sendte-en-ny-facebook-melding-til_21.html
PS 10.
Her er mer om dette:
PS 11.
Jenny Ribsskog nevner ikke sin eldre halvbror Henning Feltstykket, i Facebook-meldingen i PS 9.
(Selv om hu nevner sine to andre søsken Siri og Henning).
Men det er kanskje fordi at (Carl) Henning Feltstykket ikke heter Ribsskog, til etternavn.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Her er mer om dette:
-
Jeg lurer på om det her er mora mi, (noen måneder før hu døde). Men jeg tørr ikke å si det sikkert
PS.
Det at hu er mora mi.
Det stemmer med, at hu har på seg, en fin/forseggjort kjole.
Det siste min mor sa til meg, var at hu ville at jeg skulle ta med en bestemt kjole, til Moss sykehus, (hvor hu var pasient).
Men jeg visste ikke hvilken kjole hu mente.
Og min lillesøster Pia og onkel Martin, virka helt uinteresserte, i å høre noe, om noen kjole, (som skulle hentes).
Så det ble ikke noe av, at jeg fant, noen kjole.
For jeg hadde ikke nøklene, til der mora mi bodde.
Og det med nøklene, kan kanskje ha vært grunnen til, at Pia og Martin, ikke ville hjelpe meg å hente den kjolen.
For de ville kanskje ‘snoke’ rundt der, i fred og ro.
(Hva vet jeg).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Man skulle kanskje tro, at hvis det var noe med en kjole.
Så ville mora mi ta det, med sin datter, (min lillesøster), Pia.
Men så ikke.
Og det var også sånn, at Pia og Axel, plutselig gikk bort fra min mor og meg.
(Uten å engang si noe).
Og så dukka det opp en sykepleierske, som begynte å rulle min mor, tilbake til sykehuset.
Så min mor rakk ikke å forklare noe mer, om den nevnte kjolen.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Min mor hadde forresten grått hår, våren 1999.
(Noen få måneder etter at dette bildet ble tatt).
For mora mi hadde brystkreft, på den her tida.
Og hu på bildet har vel ikke fått operert bort puppene.
Så det er mulig, at mora mi, er hu alvorlige, som står litt lenger bak til venstre på bildet.
(Noe sånt).
Eller om det er hu i midten.
(For hu ligner også litt på min kusine Rahel, (som er min mors niese), må jeg si.
Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er mer om dette:
PS 5.
Enda mer om dette:
PS 6.
Denne artikkelen var fra Akershus Amtstidende, 18. november 1998.
Jeg var på Rimi butikksjef-seminar, på Storefjell, i oktober 1998, vel.
(Dette var bare noen få dager etter jeg ble forfremmet til butikksjef).
Og da ringte min lillesøster Pia meg, og fortalte at vår mor, (som hadde vært tvangsinnlagt på sinnsykehus, i mange år), hadde fått brystkreft.
Og mindre enn en et år seinere, så var vår mor død.
Så når jeg tenker på dette, på nytt, i dag.
Så er det vel muligens hu i PS 4, som er min mor.
For hu ser ikke så blid ut, (må man vel si).
Og det kan passe med min mor.
For denne feiringen, (på bildet), var i begynnelsen av november, i 1998.
Det vil si, kun noen få uker etter, at min mor fikk vite, at hu hadde fått brystkreft.
Så da ville hu antagelig ikke være så blid, (hvis jeg skulle tippe).
Samtidig så var hennes egen 50 års-feiring, (i juni samme år).
Den var rimelig mislykka.
(Må man vel si).
Siden at min søsters venninne Siv, plutselig stakk av, med sin unge sønn Dennis.
(Mens hun ‘sippet’/klagde over at noen hadde vært rasister/nedlatende, mot hennes halvt asiatiske sønn Dennis, (som også var litt handicapet vel).
Uten å si hadet.
Så det ble drama der, (i mors hage i Drøbak), da.
For å si det sånn).
Så min mor ville kanskje dra, på denne ‘ekstra-feiringen’, for å glemme litt, at hennes eget hageselskap/verandaselskap/feiring, ble litt mislykka.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Her er mer om dette:
-
Jeg sendte enda en e-post til Krisesenteret i Vestfold
Erik Ribsskog
Mor Karen Ribsskog
PS.
Min mor var også kjæreste med en Åge, (som forresten minna litt om min ungdomsskole-klasseforstander Jan Aakvåg), fra Verningen/Bommestad vel.
(Åge hadde to døtre.
Og min mor, min lillesøster Pia og jeg, dro med Åge og døtrene, (som var på samme alder som Pia og meg), til Danmark, med Larvik Line, på første halvdel av 80-tallet.
Var det vel).
Mora mi var også sammen en italiener, (min mor dro/tvang med min søster Pia og meg på ferietur med italieneren, til Tønsberg/Sandefjord og Skien, i en trang folkevognbuss, på første halvdel av 80-tallet).
Og min mor hadde også unge kjærester, (i tenårene osv.), da hu var samboer med Arne Thomassen, på 70-tallet.
(Mens vi bodde i Mellomhagen på Østre Halsen).
Og min mor var kjæreste med en ‘pakkis’, rundt midten av 80-tallet, (hu fikk meg til å møte henne på en kafeteria i Globusgården i Drammen, og der var også resten av pakistanerne i Drammen, (i lag med min mor og den nevnte pakistaneren), kunne det virke som).
Og mens min mor bodde på Tagtvedt, (hvor hu bodde på første halvdel av 80-tallet).
Så var hu også sammen med en nordmann, som omtalte Pia og meg, som: ‘Jentene’.
(Dette må nok ha vært etter at jeg begynte å tenke på utseende mitt.
Og det var i forbindelse med at jeg skulle ta passbilde, før jeg dro på språkreise til Brighton, sommeren 1985).
Og min mor lot også min far få ligge sammen med henne, i dobbeltsenga, (til henne og Arne Thomassen), da min far besøkte oss, (mens Arne Thomassen jobba i Oslo vel), våren/sommeren 1978, (i Jegersborggate i Larvik), cirka fem år etter at min mor rømte fra min far, (og de ble vel formelt skilt, rundt 1975).
(Noe sånt).
Og min mor kjente også en tenåringsgutt, (som blant annet hadde fest hos oss, mens han var barnevakt for Pia og meg), som bodde i parallellgata, (Josefinegata/Øvre Steinstredet), til Jegersborggate.
Dette må vel ha vært i 1978, (mens Arne Thomassen jobba i Oslo).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og det at mora mi har jobba, på et krisesenter for kvinner.
Den tanken falt meg ikke inn, med en gang.
(Da jeg så at min mor hadde brukt telefonnummeret til et krisesenter, i noen avis-annonser.
Min mor fortalte meg jo om, at hu fikk seg vaskejobb.
Så at hu ikke skulle fortelle meg om, at hu fikk jobb, på krisesenter.
Det høres litt rart ut, vil jeg si.
Hm).
For mora mi var vel muligens, litt for umoden, til å jobbe, med sånt.
(Hvis jeg skulle tippe).
Hu ville vel muligens begynt å fnise/få sjokk, litt for ofte, hvis hu jobba, i en sånn jobb.
(Noe sånt).
Hvis hu ikke ble mye mer moden etterhvert, (etter alle årene på sinnsykehus osv. da).
(Hu lånte meg 10.000 til et datakurs, i 1997.
Men det var etter å ha prata med min lillesøster Pia, (i Drøbak).
Og det var visst også Pia, (som da var 13-14 år gammel), som fikk min mor tvangsinnlagt, (da hu måtte bo så mange år på sinnsykehus), på midten av 80-tallet).
(Noe sånt).
Så sånn var visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Jeg sendte en e-post til Krisesenteret i Vestfold
Erik Ribsskog
Mor Karen Ribsskog
