Jeg har tidligere blogget om, at Norge visst ikke har noen reservister (mob-hær) lenger.
(Etter at vi hadde en mob-hær på flere hundre tusen soldater.
Under den kalde krigen).
Og det kan virke som.
(Fra skjermbildet overfor).
At Forsvaret har gitt bort/solgt innholdet, i mange av depotene, som vi hadde (her og der) rundt omkring i landet.
(Blant annet så hadde de noe de kalte Østerdalsdepotet (som seinere har brent) på Terningmoen (i Elverum) husker jeg.
Fra da jeg var streifvakt der, under førstegangstjenesten.
Som jeg avtjente fra juli 1992 til juni 1993).
Så da er det muligens ikke bare-bare, å bygge opp en ny mob-hær (nå som Putin (og de) rasler med sablene).
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 6.
Han som sitter bak min fars kusine (Signe Mogan) på dette bildet (som har blitt overført via MyHeritage sin Photo Discovery-funksjon) er muligens Karl Dag Åsly:
Det er kanskje noen som tror, at jeg har vært hos Signe, og tatt bilde, men MyHeritage har noe som kalles Photo Discovery (så bildene flyr liksom fram og tilbake, på MyHeritage, må man vel si):
MyHeritage har også en funksjon som heter Cousin Finder (så jeg nå) og da fant jeg (blant annet) en ny firemenning (i Asker):
PS 9.
Jeg visste ikke at jeg er i slekt med Lersbryggen:
PS 10.
Min tidligere klassekamerat Linda Moen har en søster som heter Edel (kan det virke som):
PS 11.
Jeg er visst også i slekt med Wallum (gjennom min mor):
PS 12.
Jeg har lurt på om min tipptippoldefar Ludolph Fog (øvest til venstre) var faren til den siste tsaren:
PS 13.
Min femmenning Maria Christensen er etterkommer av Harald Hårfagre (gjennom Hagerup/Falkener) som min mor:
PS 14.
Da jeg bodde i Liverpool sentrum (noe jeg gjorde fra 2006 til 2011) så ringte jeg min grandonkel Idar Sandersen (om slektsforskning) og han var forbanna på ei budeie fra Eggedal (hans oldemor Gunnhild Olsdatter) for hu hadde gifta seg med en annen (Carl Johan Gabrielsen) og det er hu her sin tipptipptippoldefar:
PS 15.
Flere etterkommere etter hu budeia fra Eggedal (Gunnhild Olsdatter):
PS 16.
En av mine tipptipptipptipptippoldeforeldre het visst Fliflet (som den første sivilombudsmannen, som begynte å tulle med meg):
Det kan virke som at jeg er i slekt med han (John H. Stamnes) som har skrevet bøker om min morfars onkler Bernhof Ribsskog og Ole Konrad Ribsskog:
PS 18.
Bodil Holbøll sin tippoldefar var Carl Petter Holbøll (som var inspektør for Grønland):
PS 19.
Ellen Gjedde er kanskje sur, siden at min mormor (i 2004) ga meg et sølvølkrus, som det (blant annet) stod Gedde/Gjedde på (og som City Self-Storage nå nekter å la meg få tilbake):
PS 20.
En av Marie Gjedde sine etterkommere (ved navn Castenskiold) ble gift med en dansk prinsesse (som het Dagmar):
PS 21.
Jeg er muligens i slekt med en tidligere Rimi-butikksjef-kollega (som jeg har nevnt i Min Bok 5) ved navn Thomas Bruun:
PS 22.
Min mor var visst også i slekt med Nerdrum:
PS 23.
Det med de svenske adelige (i min fars slekt) var visst feil (for det var snakk om en navnebror, ifølge en slektsforsker på nettstedet Rötter):
Helle gifta seg med en Morten Saugnes, i Jæløy kirke (i 1981) men så flytta hu over Oslofjorden/Drammensfjorden, til min oppvekstkommune Svelvik (hvor hennes Gjøvik-mor fortsatt bor) 3-4 år etter at jeg flytta fra Svelvik/Berger til Oslo (fra DT/BB 12. februar 1993):
Her står det at mora (til Grethe og Helle) flytta til Svelvik i 2010 (men jeg mener å huske, at Martin sa til meg, sommeren 2005, at Grethe sine unger (Andrea, Isa og Risto) skulle være i Svelvik, den sommeren):
Helle (og Grethe) sin mor (Astrid f. Håvelsrud) gifta seg visst på nytt (med Ola Viker) i Villajoyosa (like ved der min morfar døde) i Spania (fra Aftenposten 18. september 1989):
Ola Viker sin mor (Tora Anette Viker f. Høien) var visst fra Søndre Høyen, hvor min farmor hadde hus og min farfar hadde møbelfabrikk (fra Svelviksposten 17. februar 1933):
Han (Christian Bøhmer) som driver/eier gården nå (hvor min farmor sa at jeg kunne stå på ski, på 70/80-tallet) er visst den yngste sønnen, til Maren Bøhmer sitt barnebarn Svein Bøhmer (fra Drammens Tidende 12. februar 2000):
Det var vel sånn, at disse leide ut, til ‘Gøril og de’ (Gøril Mork Kjos) i mange år.
Og Gøril og de hadde ikke frukttrær.
Men de hadde noe slags korn (av noe slag).
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 24.
Som jeg har blogget om tidligere.
Så sa min far (høsten 1979 deromkring) at Jørgensen var en dårlig familie.
Så jeg ble uvenn, med min klassekamerat Geir Arne Jørgensen.
Og han bodde på sørsida, av min farmors hus.
(Hvor jeg var hver dag, etter skolen, for å spise middag.
Og jeg jobba også en del, på min farfars møbelfabrikk.
I nabo-bygget).
Og på grunn av dette, så prøvde jeg å roe det ned, med Gøril og de (og de andre som bodde på nordsida av min farmors hus).
Så jeg gikk bare litt på ski der (på begynnelsen av 80-tallet).
(Og jeg skøyt litt med luftpistol/luftgevær der, på midten av 80-tallet).
Men jeg var aldri nede hos ‘jentene på gården’ (som min farmor kalte de).
(Jeg ville ikke ha krig på to fronter, liksom.
Som Hitler hadde).
Men min Follo-fetter Ove (og hans lillesøster Heidi) pleide vel noen ganger, å gå ned til disse.
(Sånn som jeg husker det).
Når han (og hans far Runar og de) var på helgebesøk, hos Runar sin mor Ågot (min farmor).
(Runar er Ågot (og Øivind) sin yngste sønn, og Ågot hadde tatt vare på Runar sine tegnebøker (fra oppveksten) som lå i spisskamerset der (heter det vel).
Av en eller annen grunn).
Så jeg hadde ikke så bra oversikt, over det som hendte, på nordsida av min farmors hus (ned mot Høyen/Krok der).
Så jeg husker best, hvordan det var på sørsida der (som også var skoleveien min).
(Må jeg innrømme).
Og Gøril og de, hadde fått lov til å dra med skolebussen til Svelvik (mens jeg gikk på Berger skole).
Selv om de vel ikke bodde så mye som tre kilometer (som var grensen for å få busskort) unna Berger skole.
Mente min farfar (på begynnelsen av 80-tallet).
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 25.
Når det gjelder: ‘Jentene på gården’.
(Som min farmor sa).
Så kan det muligens ha vært sånn, at min farmor hadde falt av litt.
For jeg har prøvd å finne ut, hva lillesøstera til Gøril het.
(For Gøril begynte på CC Storkjøp, et snaut år etter meg.
Så jeg pleide noen ganger å sitte med henne (og hennes seinere ektemann) hjem fra jobben.
Og noen ganger var da ‘søstera’ med.
For å si det sånn).
Men det viste seg (jeg søkte på nettet, mens jeg bodde i England) at Gøril visst kun hadde en lillebror.
(Noe sånt).
Så hvis jeg har forstått det riktig, så var det sånn, at Gøril hadde en lillebror, som så ut som ei jente.
(Må man vel si).
Og det var vel også sånn, at Gøril kalte hen for: ‘Søstera’.
Og dagen etter jeg dimma (var det vel) sommeren 1993.
Så hadde min lillesøster Pia flytta inn hos meg, på Ungbo Skansen Terrasse.
Og Pia var hjemløs, arbeidsløs og pengelens.
Så Pia hadde lyst til å bli med meg ut på byen.
(For jeg skulle liksom feire det at jeg hadde dimma, litt mer.
Ettersom at dimmefesten (dagen før) ikke varte så lenge (og var litt kjedelig).
Og jeg hadde også jobba (en lørdagsvakt) på Rimi Munkelia (med den seinere ‘Robinson-rikshurpa’ Ihne Vagmo, som sjef).
For å si det sånn).
Og da dro vi på Manhattan.
(Het det vel).
I første etasje der.
(I gågate-delen av Karl Johan).
Og Pia og jeg satt der, og drakk hver vår øl, vel.
(Noe sånt).
Og så dukka Lars Erik Koritov (fra OBS Triaden) sin underordnede/assistent opp.
(Som et slags troll i eske.
Noe sånt).
Dette var ei pen/ung/slank brunette, som jobba i OBS Triaden sin spesialvare-avdeling (som solgte mye klær osv.).
Og hu gikk bort til meg, og forklarte, at hu hadde forlovet seg.
(Noe sånt).
Og jeg hadde jo vært et år i militæret.
Og de som var i militæret i Nord-Norge (på den tida) de ble visst gærne, bare de så en dame-sykkel.
Nå var jeg i militæret, i Elverum.
Så jeg hadde perm hver helg.
Men det fysiske/harde, ved å være i infanteriet (hvor det var slitsomme økter hver dag) gjorde nok noe, med testosteron-nivået, osv.
(Hvis jeg skulle tippe).
Så jeg fikk meg vel ikke til å gratulere hu brunetta.
(Sånn som jeg husker det).
Jeg ble kanskje litt furten/skuffa.
Siden at hu ene dama var søstera mi og hu andre var nyforlova, liksom.
(For å si det sånn).
Så Pia og jeg, dro heller på Marylin.
(Hvor det seinere het So What.
Så Garage.
Og nå heter det vel Jaeger.
Noe sånt).
Og etter noen øl til, så ville Pia danse.
(Jeg ble litt utslitt av det med hu fra OBS.
For det er også sånn, at jeg har en arbeidssak mot de).
Så jeg sa bare greit.
Pia og jeg dansa sammen, på Bergsjø høyfjellshotell (på 70-tallet) etter at jeg vant den skumle ake-konkurransen (mot langt eldre barn/ungdommer) husker jeg.
Så det var vel bare at Pia kjeda seg.
(Hvis jeg skulle tippe).
Og jeg trodde ikke, at var noen vi kjente der.
Men plutselig så så jeg ei som jeg trodde at var Gøril (som jeg ikke hadde sett på flere år) på dansegulvet (like ved der Pia og jeg var).
Og så sier hen, at hen var: ‘Søstera til Gøril’.
Men det må ha vært broren (tror jeg).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 26.
Da Pia og jeg dansa sammen, på Bergsjø høyfjellshotell, på midten av 70-tallet.
Så var det sånn, at det var min mor, som sa at vi skulle gjøre dette.
(Sånn som jeg husker det).
Min mor mente visst, at Pia og jeg, skulle være noen slags blomsterbarn.
(Dette var helt på slutten av hippie-tida.
Må man vel si).
Så det var også sånn, at min mor (en eller to ganger) fikk Pia og meg, til å gå rundt nakne, på en øy (var det vel) utafor Larvik (min mors samboer Arne Thomassen hadde båt) med blomsterkranser (muligens løvetann eller prestekrager) i håret.
(For å si det sånn).
Jeg har har blogget om, at min lillesøster Pia, er så innmari ‘flyfille-aktig’ (og billig).
Men min mor (og min far/stefar) må muligens ta litt av skylda, for dette.
(Må man vel si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 27.
Som jeg muligens har blogga om.
Så var det sånn, da jeg jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.
(Noe jeg jobba som, fra 1996 til 1998).
At vi hadde ei Spis/Stabburet-konsulent/varestabler-dame.
Som en gang skrøyt av, at hu skulle på Kiss-konsert.
(Og en annen gang, så spurte hu meg, hva som var greia med Biola-melk.
Husker jeg).
Og det har jeg seinere lurt på, om kan ha vært hu ‘nyforlova-brunetta’ fra Manhattan (Lars Erik Koritov sin underordnede fra OBS Triaden).
(Noen år etter at artikkelen overfor ble skrevet).
At min far, farfar og onkel, kjøpte en dyr høvel-maskin (fra Sverige) som kosta bortimot 100.000.
(Noe som var mye penger.
På den tida).
Og da kunne de begynne med, å produsere egne ferdig-varer.
(Det var køyesenger og kanesenger (blant annet).
Og på 80-tallet, så gikk de over til, å mest produsere vannsenger (etter at min far hadde vært i Amerika, og sett at det var populært der)).
Og min far ønsket å kutte ut ‘dissa elementene til Jensen’ (som han kalte trerammene, som de først lagde).
Og som sagt så gjort.
Min fars kontakt med Jensen (min farfar døde i 1984) gikk etterhvert mest ut på, å kjøpe vannseng-madrasser (som Jensen importerte fra Amerika) en eller to av gangen (fra Jensen sine resepsjons-damer, må det vel ha vært).
Men man kan kanskje si, at min farfar hadde skutt gullfuglen.
For han hadde jo, en kontrakt, med Jensen Møbler, om å være ene-leverandør, av trerammer (elementer).
(Noe jeg har blogget om tidligere.
Dette har det til og med stått om i en avis (på ‘Bokhylla’).
For å si det sånn).
Og Jensen-madrassene har jo blir mer og mer kjent, i årenes løp.
Og de har jo blitt solgt på Harrods (og har godt rykte, hos overklassen/eliten i England) osv.
Så min far og de, hadde egentlig skutt gullfuglen.
(Må man vel si).
Men de prøvde så istedet, å liksom slå Ikea.
Noe som var lettere sagt enn gjort.
Og nå er det bilverksted der.
(For å si det sånn).
Og min far er kanskje bitter, når han tenker på, hvordan det kunne ha vært.
(Hvis de/vi hadde fortsatt med, å produsere madrasse-deler for Jensen).
Og jeg har muligens en slags rett (som eldste sønn av eldste sønn, etter min farfar) på å produsere madrasse-trerammer, for Jensen Møbler (som nå er eiet av svenske Hilding Anders).
(Noe jeg muligens burde fått en erstatning for.
Hvis Jensen og min far, og har drevet med noe slags ‘ruskomsnusk’/kameraderi.
For å si det sånn).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Som jeg har blogget om tidligere.
Så var det sånn, at Øivind døde (etter å ha delvis pensjonert seg, i noen få år).
Og min far og Håkon fikk for seg, at de også skulle bygge hus.
Og onkel Håkon skada da armen, i en bilulykke, på Mosseveien, mens de dreiv bygde hus, for sin yngre bror Runar (som er tannlege) i Son (på den tida, som min farfar var litt redusert, etter å ha fått slag).
Og min far ble stjålet (må man vel si) av Humblen/Snoghøj-familien (som også stjal min lillesøster Pia) i 1980.
(Disse bodde i Havnehagen 32 (et steinkast unna Strømm Trevare-leiligheten til min far) på Bergeråsen.
For å si det sånn.
Min far hadde kjørt i fjellveggen, på vei hjem fra Håkon og Tone sitt bryllup (på midten av 70-tallet).
Og min far var muligens litt preget av dette.
For han gikk på piller (mot smerter i ryggen).
Som han sa).
Og på midten av 80-tallet, så åpnet min far og Haldis Humblen, den første vannsengbutikken, i Drammen.
(Og seinere ble det en vannsengbutikk til, på Billingstadsletta).
Og det var da sånn, at onkel Håkon (og også noen ganger min far) dreiv og pusla litt (må man vel nesten si) nede på verkstedet (som de kalte det).
(På slutten av 80-tallet/begynnelsen av 90-tallet).
Men noen full drift, kunne man vel nesten ikke si, at de hadde.
Siden at Håkon var delvis invalid (etter den nevnte bilulykken).
Men han hadde vel riktignok en eller flere ansatte (i perioder).
(Sånn som jeg husker det).
Så litt drift var det der (på begynnelsen av 90-tallet) for å si det sånn.
(Det var vel da snakk om vannseng-produksjon.
For å si det sånn).
Og min far startet da (på begynnelsen av 90-tallet) et byggeprosjekt (uten Håkon) i Sandsveien (ovenfor det huset, hvor en ved navn Høvik, drepte hele sin familie, under pandemien).
Og på midten av 90-tallet (sommeren 1996) så var jeg innom der.
(Min far og farfar (og meg) bestemte i et slektsråd (på begynnelsen av 80-tallet) at jeg skulle jobbe, i næringslivet, i Oslo-gryta.
Og jeg har også frigjort meg litt, fra min far (som jeg har en omsorgssvikt-sak mot) ved å få meg mitt eget familienummer (noe studenter visst ikke pleier å ha) i 1990 (etter å ha kontaktet Folkeregisteret)).
Og da (sommeren 1996) så var det noen ukjente folk (som bygde kjøkken) som dreiv og leide der (husker jeg).
Og min farmor hadde visst istedet fått seg et rom, på sykehjemmet i Svelvik (en drøy halv-mil lenger nord).
Og huset og verkstedet (som jeg har en slags hevd (odel) på, som eldste sønn av eldste sønn).
Det fikk ikke jeg da nøkkelen til.
(Av en eller annen grunn.
Jeg disponerte et par skuffer, i stue-reolen der (og jeg hadde et eget skrivebord, på ‘bolighus-kontoret’, hvor min farmor forresten hadde en stor fryseboks).
Og jeg spiste middag der, nesten hver dag (etter skolen) fra høsten 1979 til høsten 1989.
Siden at min mor bodde i Larvik.
For å si det sånn).
Og Runar arvet huset.
(Og solgte det ut av slekta).
Og noe lignende skjedde med verkstedet.
Og et jorde (hvor min far pleide å bygge båter, og hvor de etterhvert måtte ha råvare-plankene (under presenninger)) har blitt bebygget, av Jensen Møbler (som nå er svensk-eiet).
(På den tida avis-artikkelen ble skrevet.
Så holdt Jensen Møbler til i Svelvik (ved starten av Svelvik-strømmen).
Men tidligere Svelvik kommune, gjorde om nabo-eiendommene (som min farmor mente at var våre) til industriområde.
Og Jensen Møbler flytta til Sand (et par tiår etter min far og de).
Og Jensen Møbler har breia seg mer og mer der, i årenes løp.
Og de har ødelagt dette stedet (som man vel må si om, at tidligere var idyllisk).
(Det var nesten, som huset på prærien der, på 70/80-tallet.
Det var gresshoppe-spill (fra det nevnte jordet) om sommeren, osv.
Og nå kan ikke stedet nevnes nesten (på grunn av Jensen sitt enorme (og stygge) fabrikk-bygg).
Må man vel si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det var forresten min far, som var den første (ihvertfall i tidligere Svelvik kommune) som importerte vannseng-madrasser, fra USA.
(Sånn som jeg husker det).
Så Jensen Møbler var noen slags hermegåser.
(Må man vel si).
De flytta til Sand, X antall år etter oss.
Og de begynte med vannsenger, X antall år etter oss.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Når det gjaldt utvalget, i min far og Haldis Humblen (og hennes sønn Jan Snoghøj) sine vannseng-butikker.
Så var det sånn (på andre halvdel av 80-tallet) at de hadde en del fancy vannsenger, med innebygget radio (og med stoff/trekk, som om det var en sofa) osv.
(Sånn som jeg husker det).
Og som et budsjett-alternativ (og for de som ville ha vannseng i heltre) så hadde de vannsenger laget av Strømm Trevare (på Sand) da.
(For å si det sånn).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Og det var sånn, at jeg var forlover, for min tidligere klassekamerat (fra Gjerdes videregående i Drammen) Magne Winnem, sommeren 1993.
Og han ville absolutt kjøpe en seng, av min far og Haldis.
(Selv om jeg hadde brutt med de (på grunn av omsorgssvikt-saken, som jeg seinere har startet).
For å si det sånn).
Og da (dette må vel ha vært sommeren/høsten 1993).
Så hadde min far og Haldis kun vanlige senger.
(Sånn som jeg husker det).
Vannsenger var ikke lenger på moten.
Og driften i butikken på Billingstadsletta, hadde opphørt.
Og hva Håkon dreiv med (i 1993) det kan man kanskje lure på.
Hm.
Men det var sånn, en sommer (muligens sommeren 1990).
At jeg hjalp Håkon, med å male en hytte (pluss noe snekker-arbeid som måtte gjøres på hytta) i Sande (ganske nærme grensen til tidligere Svelvik kommune/Berger).
(Husker jeg).
Så Håkon kunne også drive med, forefallende handverker/snekker-arbeid.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Min farfar Øivind, finnes det vel ikke så mange bilder av.
Så det var litt artig, at han dukka opp, på ‘Bokhylla’.
Da han ble delvis pensjonert (på slutten av 70-tallet).
Så pleide han å chatte litt med meg.
Etter at jeg hadde vært på skolen (Berger skole).
(For jeg pleide å spise middag, på Sand/Roksvold, etter skolen.
Siden at min mor bodde i Larvik.
Og jeg var også ‘stand-by’.
I tilfelle at min far (og Håkon) trengte noe hjelp, nede på verkstedet.
Eller (noe som skjedde ganske ofte) at min far trengte hjelp, til å levere senger, i Oslo og omegn).
Og min farfar sa blant annet (da var vel også min far der, i en pause fra arbeidet).
At hydrogenbomba (var det vel) ikke virka.
Og man kan kanskje ikke se bort fra, at min farfar, kan ha hatt noe slags ‘inside information’.
For min farfars yngre bror Gunnar Bergstø.
Han var elev av Henrik Sørensen.
Og da jeg bodde i Liverpool sentrum (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011) så prøvde jeg å gi min far en ny sjanse (litt styrt av politiet (må man vel si) siden at de nektet å etterforske mordforsøk mot meg, osv.).
(Før min far begynte å bølle-ringe (noe jeg anmeldte til politiet i Drammen).
For å si det sånn).
Og da sa min far, at jeg måtte ringe min grandonkel Idar Sandersen (min farfars yngste bror) på Bergstø i/ved Holmsbu (hvor min farfar var fra).
(Om slektsforskning).
Og da sa Idar Sandersen at Henrik Sørensen hadde vært gjest der.
(På Bergstø.
Hvor de da hadde ‘åpen heim’ (et ordspill på Oppenheimer?)).
Og det var fordi, at Henrik Sørensen var en av naboene (mer eller mindre).
For Henrik Sørensen var liksom en slags høvding, for en kunstner-koloni, som holdt til i Holmsbu (om sommerne).
Og Henrik Sørensen var også en av bakmennene, når det gjaldt den såkalte: ‘Skaugum-sammensvergelsen’.
Henrik Sørensen ville at alle kriger skulle ta slutt.
Og han kan kanskje ha diktet opp atombomben, og så fått hjelp til å starte en konspirasjon, som skulle skremme folk/land, fra å starte kriger.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Jensen møbler/madrasser og Strømm Trevareindustri (som min farfar grunnla i 1947, sammen med en Philip Eastwood) ble ofte nevnt i samme setning (fra Tønsbergs Blad 12. februar 1972):
Min farfar levde under et slags åk, om at driften skulle være til minst mulig sjenanse for nabolaget (men dette kravet, har visst Jensen (som bygde på nabo-tomtene) klart å slippe unna, på en eller annen måte):
PS 14.
Mer om ‘Skaugum-sammensvergelsen’ (fra Røyken og Hurums Avis 12. august 2021):
Når det gjelder Ditlev sjøl, så har visst han blitt uføretrygdet, han har byttet navn (til Morten Andre Solbakken!) og han tigger om penger til sin katt Markus:
Så ble jeg kontaktet, av den mystiske Nick Ewans (som sa at han var privat-detektiv, men seinere viste det seg at han var skuespiller).
Og han hadde funnet (på en eller annen måte) et dokument, som viste, at min far, hadde sendt penger, til en tysk bank.
(Noe sånt).
Og som jeg har nevnt i en Facebook-melding til Ditlev (som visst nå heter Morten Andre Solbakken, av en eller annen grunn) her om dagen.
Så dro min far meg med (på begynnelsen/midten av 80-tallet) på et møte (på fabrikken tilhørende vårt slektsfirma Strømm Trevare) med Ralph Castellan (som bodde et steinkast unna, på Sand).
Og Ralph Castellan jobbet da, innen forsikring.
Og han forklarte om, hvor mye penger, som min fars etterlatte ville få, hvis min far døde (eller ble invalid).
(Noe sånt).
Så det er mulig, at min far, kan ha hatt fler møter med Ralph Castellan.
(Tenker jeg nå).
Min far kjøpte to biler, i Tyskland, på midten av 80-tallet.
(En blå Mercedes.
Og en vinrød Mitsubishi (som det ble til, at min bonusbror Jan kjørte rundt i).
For tyskerne hadde visst forlangt, at min far skulle kjøpe en bil til sin kone også.
Noe sånt).
Så om dette (bank-betalingen og bil-kjøpet) kan ha hatt noe med Ralph Castellan å gjøre.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Nå fant jeg mer om dette på Gmail:
‘which german company was it that sent my father money then, if it’s ok to ask? 10:07 PM Ewans: Frankfurter Sparkasse, I don’t know who originally sent it, though me: ok, i see, that sound like a bank Ewans: that’s a bank, that’s right But I don’t know who ordered the money to be sent 10:08 PM me: my father and my uncle Runar took me to a holiday with a ferry to Kiel, when I was a child I see how much money was it then? if it’s ok to ask Ewans: Ca. 50 000 DM 10:09 PM me: and on the Jugoslavia-holiday, in 1980, me and Christell was told to only speak German, in Austria, in a shop, on the way to Jugoslavia ok, I don’t know what that could be due to i don’t think my father sold any water-beds etc., to Germany 10:10 PM and you say that he got money sent from Germany, also at the beginning of the 80’s 10:11 PM Ewans: 50 000 DM in 1986 would be close to a million NOK today, I think no, I don’t know of any transfers in the early part of the 80s me: ok, it was in 1986 i thought you wrote 1989 ok Ewans: it was in 1986 me: ok 10:12 PM yes, that’s quite a lot then my father also got a car from Germany a new Mercedes and a new Mitsubishi around 1983 perhaps he was told there that he couldn’t only buy the mercedes, he also had to buy the other car for Haldis 10:13 PM which i thought was a bit strange back then my father complained in my grandmothers house a quite young guy from Berger went with him, to drive the other car back 10:14 PM Christell was a bit messing with me, I’d say, when I grew up, in plots etc., to make me look more groomed etc., and scared other girls away 10:15 PM also Viggo Snoghøj, the body-builder is very vain i think he must have been messed with by Jan and Christell etc Ewans: Viggo, he’s the gigolo guy? me: yes, he’s also a body-builder guy 10:16 PM he workes on a gym in Florida I’ll find a link, one sec I think his being messed with there i’ve tried calling him, but he sounded surprised, but didn’t want to talk maybe he knows something he seems to have been runing away from them perhaps maybe he’s speak to you he wont speak with me’.
PS 6.
Jeg husker at Nick Ewans også sendte meg sjølve kvitteringen (fra Frankfurter Sparkasse) rundt 2009.
Så jeg husker at jeg har sett sjølve kvitteringen.
(Det var en ganske utydelig kopi (sånn som jeg husker det).
Noe sånt).
Men jeg fant ikke kvitteringen akkurat nå (må jeg innrømme).
(Jeg syntes at det som Nick Ewans sendte om min mor (at hu hadde vært etterlyst) og min morfar (som hadde søkt sysselmannstillingen på Svalbard) var mer spennende.
For å si det sånn).
Men det var jo sånn, at min far solgte Mercedesen, til rektor Borgen (fra nå nedlagte Berger skole).
Og jeg vet ikke om Borgen (av en eller annen grunn) kan ha betalt via Tyskland.
Hvis Borgen betalte regningen (for bilene) til tyskerne.
Så har kanskje de sendt faren min tilbake, de pengene, som han hadde betalt.
(Noe sånt).
Min far lurte kanskje Borgen, til å betale for begge bilene.
Siden at Borgen visst hadde spionert, på sjette klasse-jentene, i dusjen.
(Ifølge min stesøster (min fars stedatter) Christell.
For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Det kan ha vært sånn, at min far fikk tilbake pengene, for de to bilene.
(Fra Tyskland).
Siden at det var et element av svindel der.
For min far ble jo tvunget til, å også kjøpe, en uønsket Mitsubishi (til Haldis, men som hu muligens syntes at var for stor, så derfor ble det til, at hennes sønn Jan kjørte rundt i den).
Og så har kanskje tysk politi tatt ned det bil-firmaet.
Og så har faren min fått pengene sine tilbake.
Og så kunne han kanskje i tillegg, gjøre hva han ville, med bilene.
(Sånn at han liksom fikk en slags erstatning.
For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
På grunn av en bilforretning-eier som het Finn Sand.
Så var det forresten sånn, at ‘alle’ i Svelvik kjørte Mitsubishi, på 80-tallet.
Mitsubishi ble kalt: ‘Svælvik-mærsje’.
(Husker jeg).
Men vi bodde (fordelt i to boliger) på Bergeråsen.
(Jeg måtte bo aleine i Leirfaret (av en eller annen grunn).
Noe jeg har blogget om tidligere).
Vi bodde ikke i sjølve Svelvik.
Så det kan kanskje ha vært derfor, at Haldis ikke ville kjøre Mitsubishi.
(At hu ikke ville bli forbundet med den såkalte ‘Svelvik-mafiaen’, liksom.
For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Ditlev sin far har visst hatt suksess i London (fra Drammens Tidende 14. mai 2008):
Ditlev ble konfirmert sammen med Tony og dem (klassen under oss, som holdt til i det ekle/stressende/moderne Landskapet, på Berger skole) av en eller annen grunn (fra Fremtiden 7. mai 1986):
At han hadde en mor (som han pleide å besøke) på/ved Nesodden.
(Noe sånt).
Og da jeg kom hjem fra språkreise til Weymouth, sommeren 1986.
Så gadd ingen å hente meg (på Vippetangen).
Jeg ringte min far og de.
Og min bonusbror Jan svarte.
Men han sa bare, at jeg skulle ta toget.
Og jeg spurte meg fram, til Vestbanen (husker jeg).
(Etter å ha kjøpt kikkertsikte, til luftgeværet (som min klassekamerat Ronald Lund sine brødre hadde prakket på meg) i en butikk ovenfor Jernbanetorget.
For en spilleautomat (en enarma banditt) på Braemar, hadde blitt slått hull i (av noen gærninger).
Så jeg klarte å tømme denne automaten (på snedig vis) husker jeg.
Og det morsomme var, at jeg faktisk spurte meg fram, til Vestbanen (ei gammel dame skulle den veien) fra Jernbanetorget (Kvadraturen).
For det gikk også tog til Drammen fra Østbanen (som lå ved Jernbanetorget, det hvor det nå heter Oslo S og Østbanehallen).
Men jeg trodde (på den tida) at Drammens-tog kun gikk fra Vestbanen.
Men jeg fant seinere ut, at man også kunne ta tog (muligens Skien-toget osv.) fra Østbanen til Drammen.
Og så var det vel sånn, at lokaltogene (til Drammen) gikk fra Vestbanen.
Noe sånt).
Og da lurer jeg på, om jeg så Ditlev, på det toget (som jeg tok fra Vestbanen).
(Eller om det var en unge, som ligna.
Ditlev hadde vel det samme problemet, som meg.
At han liksom hadde ‘babyface’, ganske lenge.
(At han var sein med å komme seg i puberteten.
For å si det sånn).
Og hvis det ikke hadde vært sånn, at Ditlev pleide å være en del (hos sin mor) på Nesodden.
Så hadde jeg vel ikke lurt på (etter å ha kommet meg hjem til Bergeråsen) om det var Ditlev jeg så på toget.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 26.
Ditlev sin far har også bodd på Nesodden (fra Akershus Amtstidende 10. juli 1967):
Jeg lurer på om jeg er i slekt med Eva Olsen sin far (Knut Ole Olsen) gjennom en skomaker (min tippoldefar Ole Olsen aka. Olof Olsson) som måtte rømme til Norge, da en del av Värmland (Brunmark) ble svensk (fra DT/BB 7. januar 1967):
Som man kan se i PS 3, så har Eva Olsen sin storebror Runar ei thai/asia-kone (Mali) men det var visst sånn, at han også har hatt ei thai/asia-kone før det igjen (Jeerawat) som døde ung (fra Svelviksposten 27. januar 2005):
Farfaren (og farmora) bodde visst på Hellum (fra Svelviksposten 15. januar 1957):
PS 11.
Hellum er forresten der, hvor min klassekamerat Svein Hellum, fra markedsføringslinja (det andre året på handel og kontor) på Sande videregående, er fra.
Og det var vel cirka der (hvis jeg skulle tippe) som min lillesøster Pia var med i en bilulykke (som jeg har blogget om tidligere) på midten av 80-tallet.
Og det var muligens også der, som min mor gikk tom for krefter, da hu visst ‘rømte’ fra Brekke Voss-familien (som hu muligens bodde hos, for å gjemme seg, for noen pakistanerne fra Fjell/Drammen, eller noe lignende).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Her har visst farfaren til Eva Olsen funnet en gammel bjørnesaks (fra DT/BB 13. juni 1964):
