johncons

Stikkord: DT/BB

  • Denne artikkelen, (om min tidligere klassekamerat Tom-Ivar Myrberg sin yngste bror Ole-Petter), viste min farmor Ågot meg, (borte på Roksvollshøgda/Sand), husker jeg, en dag jeg dro innom mitt ‘gromgutt-sted’, etter skolen, for å spise middag og/eller sjekke post

    PS.

    Tom-Ivar sin mor, (som jobba sammen med min fars samboer Haldis Humblen, på CC Elektro), er visst død:

    PS 2.

    Tom-Ivar sin nest eldste lillebror Tore, er visst i biljard-eliten, (som min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen og hans/vår kamerat Glenn Hesler):

    PS 3.

    Tom-Ivar var visst født året før sine klassekamerater, (som min lillesøster Pia), og han er visst, (eller har vært), samboer:

    PS 4.

    Det kan muligens ha vært mye tele i jorden, det året som mora til Tom-Ivar døde, for hu ble visst ikke begravet, før etter mange måneder:

    https://www.disnorge.no/gravminner/global1.php

  • Mer fra Norge

    På onsdag 9. oktober, så dro jeg ned til Oslo, for å handle mat.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg dro også innom Nav i Sandvika, (for å levere en klage), og der hadde de et lugubert skilt, (må man vel si):

    PS 2.

    Det kan virke som, at fremmedkulturelle, (er det vel), på Nav, bevisst unnlater å legge ned kopimaskin-lokket etter seg, (noe som vel må kalles sjusk, (eller noe lignende), så Nav blir da et ‘høl’, (må man vel si), så de ansatte der, kunne kanskje ha vært, litt mer på tå hev):

    PS 3.

    Hunder skal vel egentlig være bundet, utafor senteret, (hvis jeg skulle tippe), så dette er kanskje noe tull/gateteater:

    PS 4.

    Det må vel kalles rot, når søppelbøtta, (til Nav), står midt i gangen:

    PS 5.

    Disse kjettingene, (på en søppelkasse i Sandvika), virker litt fremmedgjørende, for meg, (og det må vel være uhygienisk):

    PS 6.

    Etter å ha vært i Sandvika, så dro jeg, til Nasjonalbiblioteket.

    (Siden at de nå har scannet mange nye utgaver av DT/BB, (blant annet en avis, som inneholdt et bryllupsbilde, av mine foreldre, var det vel).

    Som kun kan leses, fra Nasjonalbiblioteket sine PC-er.

    For å si det sånn).

    Og det er mulig, at de nevnte PC-ene var opptatt.

    Det var ihvertfall sånn, at jeg satt meg litt, i kantina der, (på/ved Nasjonalbiblioteket), for å prøve å søke, fra min smart-telefon, (ved å bruke Nasjonalbiblioteket sin wifi, men dette funka ikke, for å lese arkiverte DT/BB-aviser, sånn som jeg husker det, for man ble da stoppet, av en slags ‘gratis betalingsmur’, eller hvordan man skal forklare det).

    Og jeg vet ikke hvordan skikken har oppstått.

    (Jeg har bare vært der, nå og da, (for å drive med slektsforskning osv.), siden høsten 2014.

    Da Hoved-Deichman sendte meg dit, da jeg prøvde å finne mitt resultat, i Osloløpet, i 1993, i Aftenposten eller Dagsavisen.

    For å si det sånn).

    Men sånn som jeg har forstått det, (fra noen skilt, som hang/henger i den nevnte kantina).

    Så er det lov, for borgere, å sitte, i kantina der, (som ihvertall pleide å være drevet av Sodexo), utenom rushet.

    (Uten å kjøpe noe).

    Og da jeg satt meg ned der, så begynte noen serveringsdamer, å vaske bordet mitt.

    Noe som var rimelig irriterende/stressende, (må jeg si).

    Så det er mulig, at de nå, (etter en stenging/ombygging, i forbindelse med bygging av et obskurt/’Mars-aktig’ kartsenter, (som jeg har blogget om tidligere)), tar seg friheter, (som de ikke tok seg tidligere).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Her er mer om dette:

    PS 8.

    Enda mer om dette:

    PS 9.

    Og enda mer om dette:

    PS 10.

    NHI, (Norges Høyskole for Informasjonsteknologi), hadde en lignende kantine, da de holdt til, på Frysja.

    (Studieåret 1989/90).

    Så jeg er litt vant til, å sitte, i sånne kantiner.

    Men NHI Frysja hadde også en bodega, (som var drevet av studentene), hvor jeg satt oftere, (og hvor man ikke behøvde å kjøpe noe, (jeg har tidligere blogget om Lånekassa sin dårlige studiefinansiering, for NHI/private høyskoler, på 80/90-tallet)).

    Jeg spiste egentlig heller burgere, (på Oslo City, for jeg måtte bytte buss, på vei til NHI), enn traust kantine-mat.

    Men jeg hadde en finsk studiekamerat, som het Osmo ‘Moma’ Antero Maatta vel, som noen ganger dro meg med, til kantina.

    (Vi pleide å prate om damer, (og data/studier).

    For jeg hadde truffet ei finsk dame, (Sari Arokivi), i Brighton, sommeren før.

    For å si det sånn.

    Osmo gikk forresten, på NII, (Norsk Informatikk Institutt), som var mer nerdete/teknisk, enn NHI, (selv om vi vel hadde en del felles fag).

    Og Osmo mente at jeg heller burde ha gått på NII, (av en eller annen grunn), husker jeg.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    For noen år tilbake så ble det skrevet, på NHI sin Facebook-side, at Osmo nå jobbet som gårdbruker, i Portugal, (og det stemmer visst, at han bor der):

    https://answers.launchpad.net/auditor/+question/684893

    PS 12.

    Da jeg var ferdig med å drive med slektsforskning.

    Så gikk jeg ut av Nasjonalbiblioteket via kantina.

    Og da var det sånn, at man måtte låse opp en dør innenfra, for å komme seg ut.

    Så det var ikke så veldig kundevennlig, (må jeg si).

    For hvis man bare trykte på en knapp, (for å åpne døra).

    Eller prøvde å skyve døra.

    Så åpna den seg ikke.

    Og folk strømmet på bakfra.

    Så man ble liksom utsatt for elging, på grunn av denne ‘russiske’ døra, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Her er mer om dette:

    PS 14.

    På Rema Vika så var det kaos:

    PS 15.

    Når man legger opp kjølevarer, så bør man ikke være opptatt, med for mange andre ting, (husker jeg fra da jeg jobba som Rimi-leder, (fra 1994 til 2004)), men de kjøttbollene på bildet, må antagelig ha ligget der lenge, hvis jeg skulle tippe, (det er kanskje greit å ta pause, hvis det bare er smør/ost igjen på pallen, men kjøttvarene burde de ikke gå fra lenge, vil jeg si):

    PS 16.

    Denne butikken hadde ikke Rema sin billige håndsåpe, (så jeg måtte dra innom Extra, seinere på dagen, (for de andre håndsåpe-slagene, er ikke bare dyrere, men for eksempel så er det sånn, at de lukter blomster/roser/parfyme, og også, (for Lano), at varen markedsføres, mot barnefamilier):

    PS 17.

    Denne butikken var også utsolgt for store Grans-cola:

    PS 18.

    Billig dopapir, var de også utsolgt for:

    PS 19.

    Det var forresten, en kunde der, som minna om min fetter Ove.

    Som klagde på, at de ikke hadde billig dopapir.

    (Som var omtrent det eneste, som denne kunden skulle ha.

    Sånn som jeg husker det).

    Og da sa kunden, at han måtte kjøpe tørkerull istedet, (var det vel).

    Så det var kanskje litt rart, å si.

    (For de hadde jo dyrt dopapir der og.

    For å si det sånn.

    Kunden skulle vel da egentlig, ha fått erstatningsvare, (nemlig dyrt dopapir), til samme pris.

    Mener jeg sånn halvveis å huske, fra da jeg jobba i matbutikk/gikk på handel og kontor.

    Noe sånt).

    Så det var muligens noe slags gateteater, (eller noe lignende).

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 20.

    Brusautomaten på Nasjonalteateret t-banestasjon, (retning vest), er litt luguber, må man vel si, (siden at noen har revet av pris-merkingen):

    PS 21.

    Man må vel si, at det også så ut som, at det hadde vært atomkrig:

    PS 22.

    Etter å ha vært hjemme med Rema-varene, (og spist middag), så dro jeg, til Extra Pilestredet Park, (etter å også vært innom Bunnpris Bislett), og der hadde de billig håndsåpe, (selv om det så litt tomt ut, (i hylla), når det gjaldt den dyre håndsåpa):

    PS 23.

    Etter å ha vært på Extra, (hvor de også hadde billig dopapir), så dro jeg, til Kiwi Ensjø.

    Og der hadde de en ‘rabiat’/energisk ansatt, i kassa.

    (En ung albaner vel).

    Og istedet for å legge pappen, i en handlevogn, (for eksempel).

    Når han rydda hyller, (mens det var stille i kassa).

    (Han rydda også muligens, litt for langt unna kassa si.

    Som han jo også skulle vokte.

    I tilfelle at det dukka opp noen kunder der.

    For å si det sånn).

    Så heiv han bare pappen, rett på gulvet.

    Og hvis jeg hadde gjort det sånn, da jeg jobba, i Rimi, (noe jeg gjorde, fra 1992 til 2004).

    Så hadde jeg nok fått sparken.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 24.

    Her er mer om dette:

  • Jeg lurer på om dette er ei fra ‘bondeungdomslaget’ til Lill Beate Gustavsen. Hm

    PS.

    Hu Torunn, (som visst døde av kreft, i 1996).

    Det kan muligens være hu, (fra Lill sitt ‘bondeungdomslag’), som lånte meg en ex-phil-bok.

    (Som jeg leste i, (jeg kjøpte også en annen ex-phil bok, i en bokhandel, på universitetet, i Karl Johan), i andre semester, studieåret 1990/91.

    I et friår fra NHI.

    Noe jeg har skrevet om, i Min Bok 2).

    Hvis ikke hu het Elin, (eller noe lignende).

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det er også sånn.

    At hu Lill Astrid Rugset, (som også var fra Svelvik/Strømm og i omgangskretsen/bondeungdomslaget, til Lill Beate Gustavsen, (på slutten av 80-tallet/begynnelsen av 90-tallet), inne i Oslo).

    Hu døde også av kreft, (var det vel).

    (I 2012.

    Da hu var i begynnelsen av 40-åra.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Når det gjelder det ‘bondeungdomslaget’, til Lill Beate Gustavsen.

    Så var det sånn, at jeg ble dratt med, på fest, hos disse.

    (Høsten 1989).

    Av mine ‘adoptivdøtre’ Pia og Cecilie Hyde.

    (Disse flytta jo inn hos meg, i ‘min’ leilighet, i Leirfaret 4B, (på Bergeråsen), skoleåret 1988/89.

    En leilighet, hvor jeg hadde bodd aleine, siden våren 1981, (og før det, så bodde jeg aleine, i Hellinga 7B, (også på Bergeråsen), fra våren 1980).

    For å si det sånn).

    Og jeg var vant til å henge sammen med Pia og Cecilie Hyde, (i Drammen, Svelvik, på Bergeråsen og på Sand/Roksvoll), månedene før.

    Så jeg ringte disse litt, (fra telefonkiosken på Kiellands Plass), høsten 1989, (husker jeg).

    (For jeg bodde i snaue to uker, i Uelands gate, (i august 1989).

    Noe jeg har skrevet om i Min Bok 2).

    Og så skulle Pia og Cecilie til Oslo, for å feste hos Lill Beate Gustavsen.

    Og da avtalte jeg, å møte de.

    Og så dro de meg med på festen, (på Grønland).

    (Sammen  med cirka ti unge damer, fra Svelvik/Strømm/Sande.

    Var det vel).

    Og det ble skandale, (må jeg si).

    For Pia og Cecilie skulle på Blitz, for å kjøpe hasj.

    Og jeg prøvde å finne dem.

    For det å dra på Blitz for å kjøpe hasj.

    Det var omtrent det verste man kunne gjøre, (på 80-tallet), må man vel si.

    Og jeg vet ikke hva min farmor Ågot ville ha gjort/sagt, hvis hu hadde funnet ut om dette.

    Og etter dette igjen.

    (Jeg hadde vel drikki noen øl.

    Så jeg fant ikke Pia og Cecilie.

    Må jeg innrømme).

    Så ville heller Pia, Cecilie, Camilla Skriung (kjent fra Natur og Ungdom osv.), og ei Annette vel (‘dama’ til Camilla Skriung muligens).

    De ville heller sove, på fortauet, utafor bygården til Lill.

    (I sine medbragte soveposer).

    Og jeg skjønte ikke hvorfor.

    Og ingen ville forklare meg noe.

    Men det kan ha vært fordi, at Pia og Cecilie faktisk hadde vært på Blitz og kjøpt hasj.

    (Tenker jeg nå).

    Og at de ønsket, å røyke, denne ‘tjallen’.

    Uten at jeg skulle finne ut om det.

    (For å si det sånn).

    Og da jeg var på festen, så kryssa Lill og Pia fra Korea av, på et kart, (som de hadde fått gratis, hos Oslo Sporveier, og som hang på veggen deres), angående hvor jeg bodde.

    Og de hadde også kryssa av for hvor vår ‘sambygding’ Lill Astrid Rugset bodde, (i Oslo).

    Og så sa de vel, at vi Svelvik/Strømm-folka, kunne ha leiligheten til Lill og Pia fra Korea, som en slags sosial møteplass.

    (Noe sånt).

    Så hvis jeg kjeda meg, for eksempel en søndag ettermiddag/kveld.

    Så hendte det, at jeg dro innom Lill og Pia fra Korea, sitt bofelleskap.

    For å sjekke ut platesamlingen til Lill, (hu likte alternativ musikk, spesielt Morrissey og Tre Små Kinesere).

    Og vi, (Lill, Pia fra Korea og meg), dro også, og så the Wall, (på Rock Cinema), på Rockefeller.

    (Mener jeg å huske).

    Og min russekamerat Magne Winnem, (fra Gjerdes videregående i Drammen).

    Han pleide også, å være med, en eller to ganger, til dette bofelleskapet, (i Vahls gate).

    Og jeg/vi pleide også, å møte Lill og Pia fra Korea, på byen.

    (Og Magne Winnem og jeg, var også i bursdagen, til Lill Astrid Rugset sin samboer Frank, (som visst jobbet/jobber for den amerikanske ambassaden).

    Osv., osv).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Så det var Lill og Pia fra Korea, som jeg kjente best, fra den jente-gjengen.

    (Med unntak av min søster Pia og ‘adoptivdatter’ Cecilie Hyde.

    Og jeg huska også Camilla Skriung, (og Annette), fra en fest, hos meg, i Leirfaret, som min søster Pia, hadde arrangert, vinteren 1989.

    Noe sånt.

    Pia sa da, at jeg skulle si noe til Annette, (ei anemisk blondinne).

    Og det ble vel litt ‘mongo’.

    For det var liksom det samme, hva som ble sagt, (hadde jeg inntrykk av).

    Så da var dette istedet noe som gikk på kjønnsdrift, eller noe lignende.

    Må man vel muligens si.

    Og jeg hadde også sett Camilla Skriung, (sammen med Cecilie Hyde), på disco, på Svelvik samfunnshus.

    Da satt de liksom, på utstilling, oppå et bord, (ved garderoben).

    For å si det sånn).

    Men de andre blanda jeg litt.

    (Unntatt Lise fra Sande.

    Som var mest ‘fit’, (som de sier, i England).

    Hu var mest attraktiv/strøken/sprek/’pin up/modell-aktig’/sexy/langbeint, av de nevnte kvinnfolka, da.

    (For å si det sånn).

    Så hu var det lett å huske.

    (Må jeg si.

    Lise var veldig slank, langbeint og sprek og gikk med trange olabukser.

    Så hu var mye mer sexy, enn de andre damene, i dette ‘bondeungdomslaget’, vil jeg si.

    Ingen av de andre damene der, kledde seg noe særlig sexy, (eller hadde noe særlig å by på, for de var litt utrente/dvaske da, for å si det sånn).

    Lise var den eneste fine der, (som man sier).

    Pia fra Korea var kanskje også velskapt, (i Korea).

    Men hu var jo asiatisk, og som de fleste damer, fra det fjerne østen, så hadde hu ikke så mye å stille opp med, (sammenlignet med europeiske damer), når det gjaldt pupper og beinlengde.

    For å si det sånn.

    Og hu Annette, var kanskje en pen tenåringsjente, (uten klær).

    Men hu var jo så bleik/anemisk og sjenert, (og muligens anorektisk), må man vel si.

    Og hu hadde vel heller ikke så mye pupper og lår og by på, (selv det kanskje var på grunn av, at hu ikke så tidlig utviklet, (eller ‘valkyrie/berte-aktig’), som Lise).

    For å si det sånn.

    Og Camilla Skriung hadde kanskje ikke hengepupper.

    Men hu var veldig ‘frike-aktig’, og ikke så sprek, langbeint og pen, som Lise.

    Må man vel si.

    Og Lill sa at Cecilie Hyde ikke hadde pupper, (Lise hadde strøkne/runde/faste/fine/’håndfull-store’ pupper, for de tok et ‘flashe-bilde’, inne på kjøkkenet, som Lill seinere viste meg, av en eller annen grunn), men patter, (var det vel hu sa).

    Så Cecilie Hyde falt gjennom hardt, både når det gjaldt pupper og langbeint-het/høyde, (sammenlignet med Lise), da.

    (For å si det sånn).

    Cecilie Hyde var muligens lesbisk/flatbanker, så hu rullet muligens inn puppene, (og gikk med svarte/tøffe klær), for å få sjangs, på fjortiss-jenter/damer.

    Hva vet jeg.

    Og Elin var veldig dvask/utrent, (og likte ikke å gå på offentlige strender, husker jeg at hu en gang sa, til en kavaler, som hu dro hjem, til Lill og Pia fra Korea).

    Lill var kanskje litt ‘same-aktig’, og hadde ikke så mye å stille opp med, når det gjaldt pupper og langbeint-het, (sammenlignet med Lise), hu heller.

    (Eller, puppene til Lill, var kanskje greie.

    Men hu var ikke så sexy/langbeint, (og pen), som Lise.

    Og Lill sa en gang, til Pia fra Korea, at hu lå med alle, (eller noe i den duren), husker jeg.

    Så det var litt turn off, (må man vel si)).

    Og Elin hadde ei venninne, som var enda mer fleskete/dvask, enn henne.

    Så det var jo ikke en gjeng med cheerleadere dette.

    For å si det sånn.

    Eller noen av de, (som min søster Pia), hadde drevet med RS, (rytmisk sportsgymnastikk), på sine yngre dager.

    Men man kunne vel se på Pia, at det var noen år tilbake.

    (Lill fikk små kopi-bilder, som satt på siden, av de store/vanlige bildene, (fra fotografen).

    Og hu ga meg et ‘mini-bilde’, av Pia, (fra før ‘Vahls gate-tida’ muligens), hvor hu dansa som en egypter, (kledd i en svær/svart ‘jappe-dress/dressjakke’, (med skulderputer), var det vel).

    Og da kunne man se, at Pia hadde hvalpefett/var dvask.

    Sånn som jeg husker det).

    Og Pia var jo også søstera mi, (så hu kunne jeg nesten ikke regne med/sammenligne).

    For å si det sånn).

    Og Lise og jeg rota vel også litt, mens Pia, Cecilie, Camilla Skriung og Annette, sov på fortauet utafor, (og røyka hasj, eller hva de gjorde).

    (Noe sånt).

    Og Elin huska jeg også.

    Fra en ‘Laibach-fest’, (som hu arrangerte), i Svelvik, (som min søster Pia dro meg med på), skoleåret 1988/89.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Det var også sånn.

    At Espen Melheim, dro meg med, på Svelvikdagene, sommeren 1988.

    (Var det vel muligens).

    Og da var det, ei dame, som ‘klikka’, (husker jeg).

    Og om det var hu Elin, (eller om det kan ha vært hu Torunn).

    Hm.

    Dette var ei Svelvik-dame som gikk på allmenn, (som Espen Melheim).

    Og hu var så imponert, over navnet mitt, (Erik Ribsskog).

    Det var det fineste navnet hu hadde hørt, (eller noe i den duren), sa hu, (mens Espen Melheim var der).

    (Noe sånt.

    Hu visste visst hvem jeg var.

    Det var ikke sånn at jeg sa navnet mitt.

    For å si det sånn).

    Og da sa ikke jeg så mye.

    For det ville nesten blitt, som å rappe dama, (eller ihvertfall klassekameraten), til Espen Melheim.

    (Må man vel si).

    Og jeg kunne ikke huske, at noen hadde reagert sånn før, på grunn av navnet/etternavnet mitt.

    (Selv om jeg for det meste kalte meg Olsen, (til etternavn), på 80-tallet.

    Etter et slektsråd, (høsten 1979, på Roksvollhøgda), som jeg har blogga om mange ganger tidligere.

    For å si det sånn).

    Så jeg vet ikke, om dette, var noe tull, fra Elin/Torunn.

    Eller om hu var drita, (eller noe lignende).

    Hm.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Moren til Cecilie Hyde, (fra Min Bok), giftet seg på nytt, i 1982

  • Faren til Petter og Christian Grønli var visst overstyrmann

    PS.

    Petter og Christian, (og Willy), holdt med Lillestrøm, da vi så cupfinalen 1980, (mellom Vålerenga og Lillestrøm), hos dem, i Havnehagen 4.

    (Husker jeg).

    Og det er visst sånn, at mora deres Tove, bodde/jobba i Lillestrøm, (som salongpike, hva nå det er), da hu ble gift, (på 60-tallet).


    Så sånn var visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    Carl Otto Grønli bodde visst, på Bygdøy Kongsgård, da han gifta seg, (i 1967).

    Så det er mulig, at han var gardist, (eller noe lignende).

    Og at han og Tove møttes på gardeball, (eller noe lignende).

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    På slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet, så var det sånn, at jeg pleide å lage en vitseavis, som het Vitseposten, (delvis inspirert av min Larvik-kamerat Frode Kølner), på ‘mitt’ skrivebord, (på kontoret), i min farmors hus, på Sand.

    (Det var egentlig bare at jeg klipte ut vitsetegninger, fra ukeblad, (og når jeg dreiv med dette, på Bergeråsen, så klipte jeg ut vitsetegninger fra min fars mannfolkblader), osv.

    For å si det sånn).

    Og dette syntes Petter og Christian, at var en artig hobby/virksomhet.

    (Sånn som jeg husker det).

    De hjalp meg med å få kopiert opp Vitseposten.

    (Hos en de kjente, som jobba, på Adax, i Svelvik.

    Så vi måtte ta bussen, inn til Svelvik.

    Og vi ‘surra rundt’ der, noen timer.

    Før han ‘kopimaskin-fyren’, var ferdig, på jobb.

    For å si det sånn).

    Og en gang, så solgte Petter og Christian, noe sånt som 10-20 eksemplarer, av Vitseposten, (husker jeg).

    Og det var en helg, (antagelig i 1980), som de besøkte, noen slektninger, i Oslo.

    Og det var vel ikke faren, (for han bodde i Mexico, (Acapulco), på den tida).

    Men det var antagelig noen i farens slekt.

    (Siden at mora var fra Nord-Norge).

    Så faren, (Carl Otto Grønli), var muligens fra Oslo, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Salongdame, (som Tove Grønli visst var), kan muligens være det samme som frisørdame, (eller noe i den gata der).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer om Petter og Christian Grønli sin mor Tove Grønli

    PS.

    Jeg var mye hos Tove Grønli og de, i cirka et år, før hu døde.

    (Som kamerat av hennes sønner Petter og Christian.

    Dette var noen folk som min far kjente.

    Og min far dro meg med, på besøk, hos disse, noen måneder før Tove døde.

    Og istedet for å sitte aleine, i Hellinga 7B, om kveldene, (siden at min far hadde flytta ned til Haldis).

    Så dro jeg opp til disse, og så på TV, om kveldene.

    For å si det sånn.

    Og Petter og Christian pleide også, å besøke meg, en del, i Hellinga 7B.

    Og også noen ganger, borte hos min farmor, på Sand.

    Pluss at vi var med min far, å levere køyesenger, (i Oslo), osv.

    Og Petter og Christian var en gang med, å besøke min mor, (en helg), i Jegersborggate, i Larvik.

    Husker jeg).

    Og disse var en familie.

    Det var Tove, Petter, Christian, en katt/kattunge og Willy.

    Willy har jeg ikke klart å spore opp.

    Men han hadde vært sammen med en tidligere landslagskeeper, i håndball, fra Glassverket, (i Drammen).

    (Husker jeg at han sa en gang.

    Mens vi så på sport, (i Havnehagen 4).

    Noe vi ofte gjorde, (disse nevnte månedene, før Tove døde)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det står i artikkelen fra 5. mars 1981, (på skjermbildet øverst i bloggposten), at Tove var fabrikkarbeider.

    Og det stemmer nok.

    Hu jobba på Drammens Is, (i Drammen), husker jeg.

    Og Petter og Christian ‘babla’ om, at de noen ganger fikk gratis kokosboller, vel.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men det kan jeg ikke huske, å ha fått der.

    Men jeg husker at Tove en gang lagde en god kylling-rett, (med orientalsk krydder vel), i en steikepanne.

    Og da kunne Petter, Christian og jeg ta resten av den maten.

    (Som stod på komfyren).

    Husker jeg at Tove sa til Petter og/eller Christian, (fra soverommet sitt, hvor hu lå sammen med Willy, en lørdagskveld muligens, etter at vi liksom hadde overrasket dem, vi hadde kanskje vært hos meg, og spilt TV-spill, eller noe lignende, hele kvelden).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Den dagen Tove døde.

    (Eller om hu døde kvelden/natta før).

    Så oppførte min far seg, litt spesielt, (husker jeg).

    Dette var en søndag.

    Og min far satt oppe hos meg, (i Hellinga 7B), og så på sport, på TV-en.

    (Norge vant gull, sølv og bronsje.

    I et internasjonalt skøytemesterskap.

    Husker jeg).

    Og det var vel en engangshendelse, at min far satt oppe hos meg, etter våren 1980, (da han flytta ned til Haldis, som også bodde i Havnehagen, (som Tove Grønli), men en del hundre meter lenger ned, forbi S-svingen, blant annet).

    Og da banka det på døra.

    Og faren min ville at jeg skulle åpne.

    (Eller om jeg bare var raskest, til å komme meg opp av sofaen.

    Min far satt innerst i sofaen, (ikke lang fra walkie talkien sin, (som stod i/ved vinduskarmen)).

    Husker jeg).

    Og jeg kjente ikke igjen Willy, med en gang.

    For han så så preget/herja/alvorlig ut.

    Men jeg sa til min far, at det var til han.

    (Noe sånt).

    Og min far gikk da ut, og tok så med Willy inn.

    Og Willy sa: ‘Tove er dau’.

    (Noe sånt).

    Og Petter og Christian flytta så, til sin far Carl-Otto, i Mexico.

    Men de var et par ganger, på besøk, hos meg, på Bergeråsen, (etter dette).

    Blant annet så bodde Christian, i en drøy uke, hos meg, (som da hadde flytta til Leirfaret 4B), sommeren 1982, (var det vel).

    Dette var muligens på den tida, som Carl-Otto, (og dem), flytta, fra Mexico til Spania.

    (De flytta fra Acapulco til Malaga, vel.

    Noe sånt).

    Og Carl-Otto sin mexicanske samboer/kone, (som jeg en gang møtte på Bergeråsen, (i forbindelse med en slags ‘seanse’, i Havnehagen 4), rett etter at Tove Grønli døde), flytta visst med de, (til Europa).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Tove Grønli var forresten, en helt annen personlighet, en min fars samboer Haldis, (som ikke kunne fordra meg).

    Tove var kjærlig, varm, harmonisk, blid og snill, (fikk jeg inntrykk av).

    Og hu sa aldri et uvennlig ord.

    (Sånn som jeg husker det).

    Selv om jeg skjønner det, hvis Petter og Christian, (og Willy), ikke likte, at jeg hang så mye, oppe hos dem.

    For det var jo tross alt deres mor.

    (Og Willy sin samboer/kjæreste).

    For å si det sånn.

    Og Petter og Christian prøvde muligens, å drepe meg, en gang, borte på Sand, (på nordsida av min farmors hus).

    (For de prøvde å få meg til, å stikke hue inn, i en snøhule, som de hadde laget der.

    Og det var sånn deres kamerat Thor Furuheim døde, (i hagen deres i Havnehagen 4), noen måneder tidligere, (vinteren 1979/80), for å si det sånn.

    Mens Petter og Christian visstnok satt inne, og spiste middag.

    Har de fortalt meg.

    Så raste snøhula sammen, (som Petter og Christian vel hadde bygget), og Thor Furuheim døde.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Det var vel Petter, som ville, at jeg skulle stikke huet mitt inn, i den nevnte snøhula, (på Sand), vinteren 1980/81.

    Så det var kanskje Petter, som klinte, den nevnte steikepanna, i huet, på Tove, (og drepte henne), da.

    (Siden at han ikke likte, at Tove hadde lagt seg tidlig, en fredag eller lørdagskveld.

    For å drive hor med Willy, liksom.

    For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Mer om Thor Furuheim:

    PS 7.

    Enda mer om Thor Furuheim, (som DT/BB kaller Thore Furuheim, av en eller annen grunn):

    PS 8.

    Willy ble visst ikke nevnt, i Tove sin dødsannonse, (selv om disse var som ektefolk, må man vel si):

    PS 9.

    Petter Grønli sin lillebror Christian, er forresten, en atlet.

    (Må jeg si).

    Vi spilte, på samme fotball-lag, (Berger IL), høsten 1980, (kan det muligens ha vært).

    Og da imponerte Christian, med et fabelaktig brassespark, (sånn at folk jubla/lo vel), helt ute ved sidelinja, i en kamp, borte mot Vinn Sande.

    (Var det vel muligens.

    Det er mulig at Christian spilte gateteater.

    For jeg hadde skutt et hardt skudd, (sånn at det smalt i et reklameskilt, mange meter til høyre for mål), for Frams tredje-lag, (mot et eldre Nanset-lag), i Farrishallen, (i Larvik), en gang skoleåret 1978/79.

    Var det vel).

    Så jeg tørr ikke å si helt sikkert, at det er Petter, som liksom er morderen, av de to.

    Christian er muligens mer fandenivoldsk.

    Men Christian er også vennesæl, (som vikingene vel sa), husker jeg at Scott Johansen en gang sa, (rundt 1980, i Havnehagen).

    (Noe sånt).

    Så hvordan Tove Grønli egentlig døde.

    Det er forsatt et mysterium.

    (Må jeg si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Tove sin far døde visst i 1966, (fra Tromsø 15. desember 1966):

    https://www.nb.no/items/1f53a8a24ab630e974a21cc4d3e40128?page=5&searchText=”magnhild%20hanssen”

  • Dette er meg, (og mine klassekamerater), i forbindelse med konfirmasjon. Jeg kalte meg Olsen, på begynnelsen/midten av 80-tallet, ettersom at dette var min farfar, (og resten av min fars slekt), sitt ønske, (sånn som jeg forstod det)

    PS.

    Da vi hadde et slags improvisert slektsråd, (det var jeg som tok opp dette), på Roksvold, (muligens i middagspausen til min farfars familiebedrift Strømm Trevareindustri), høsten 1979.

    Så spurte jeg min far og hans slektninger, om jeg skulle hete: ‘Erik Mogan Olsen’.

    (For dette var like etter at jeg hadde flytta fra min mor i Larvik, til min far på Berger.

    Og min mor hadde bytta navn på meg, fra Olsen til Ribsskog, 3-4 år tidligere.

    For å si det sånn).

    Men da sa onkel Håkon, at: ‘Mogan det er oss det’.

    Så Håkon klagde da, (sånn som jeg forstod det).

    Han mente muligens at Mogan, (som var min farmors pikenavn), var de med mørkt hår, (eller om man skal si ‘taterne’ eller samene).

    Og så skulle de med lyst/blondt/fint hår, hete Olsen.


    (Og ikke Mogan Olsen, som taterne/samene, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Men etter dette slektsrådet, (eller hva man skal kalle det).

    Så sendte visst ikke min far noe skjema, til folkeregisteret.

    (Eller om det var en sånn tiårs karantene, når det gjaldt å bytte navn på nytt.

    Også på den tida.

    Hm).

    Så hos folkeregisteret, så ble jeg fortsatt hetende Erik Ribsskog.

    Men min farfar hadde insistert på, at jeg skulle hete Erik Olsen.

    (Etter ‘anfallet’ til onkel Håkon).

    Så jeg kalte meg Olsen, på skolen.

    I alle årene på Berger skole og Svelvik ungdomsskole.

    (Jeg måtte ofte krangle med lærere, som mente at det riktige vel skulle være Ribsskog.

    Men jeg ga meg ikke.

    For å si det sånn).

    Helt fram til det andre året, (på handel og kontor), på Sande videregående.

    Da syntes jeg, at jeg burde oppføre meg, litt voksent.

    Og derfor begynte jeg ikke å kjegle, da den nye klasseforstanderen, kalte meg Ribsskog, (den første skoledagen).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Men det var også sånn.

    At noen år før Håkon sa: ‘Mogan det er oss det’.

    (Han mente muligens bare at Mogan var Ågot og hennes tre sønner, (min far, Håkon og Runar).

    Noe sånt).

    Så åpnet min far, en bankkonto for meg, i Svelvikbanken, i navnet Erik Mogan Olsen.

    Og det var vel før min mor bytta navn på meg, til Erik Ribsskog.

    (Men far glemte kanskje, at jeg het Erik Olsen, (i folkeregisteret da), og ikke Erik Mogan Olsen).

    Og sommeren 1991.

    (Da jeg dro med min yngre halvbror Axel, til Roksvold, på sommerferie).

    Så lå det et brev fra Svelvikbanken, på kjøkkenet, til bestemor Ågot.

    (Noe bestemor Ågot viste meg.

    Som vanlig).

    Og det brevet var til Erik Mogan Olsen.

    Og det hadde kommet fram.

    Men Svelvikbanken var ikke fornøyd.

    Dette var ikke et navn som de klarte å finne, i folkeregisteret.

    Så de ønsket at jeg skulle ta med brevet, til Svelvikbanken.

    Noe jeg gjorde, (med Pia og Axel på slep), en dag.

    For jeg hadde ikke fått feriepenger enda, fra OBS Triaden.

    (De hadde en ‘russisk’ ordning, den sommeren).

    Og derfor ville jeg ta ut, de pengene, som var, på denne kontoen min.

    Men mora til Anders Røkås, (var det vel), jobba i banken.

    Og da jeg ga henne brevet.

    Så jubla hu, som om hu hadde vunnet i Lotto.

    Og så nekta hu, å gi meg pengene, på kontoen.

    Så jeg måtte ringe det sjaue-firmaet, som Axel sin far Arne Thomassen hadde shanghaiet meg til, å jobbe for, noen måneder tidligere.

    Og så ba jeg de om feriepenger.

    (Jeg tjente vel cirka 4.000 – 5.000 på en helgs sjaue-arbeid, hos Forsvarets Overkommando.

    Ledet av min tidligere stefar Arne Thomassen.

    Så da fikk jeg 400-500 kroner inn på kontoen, (denne sommeren), i feriepenger.

    Nok til å kjøpe togbillett tilbake til Oslo, (hvor jeg leide av min tidligere stefar og Mette Holter), osv.

    For min far ga meg ikke noen penger, for å jobbe, på hans byggeprosjekt i Sandsveien, (noe han shanghaiet meg til å gjøre, under dette feriebesøket).

    Og min farmor Ågot, ga meg ikke noen penger.

    Hu var sur, fordi at jeg lot min yngre halvbror Axel tigge til seg, en myntsamling, som jeg hadde fått av min farmor, (det var ikke så veldig sjeldne mynter, kun utgåtte et-øringer osv.), noen år tidligere.

    Så min tidligere stefar Arne Thomassen sin samboer Mette Holter, som jeg leide et rom av, på Furuset, (en avtale som min lillesøster Pia egentlig hadde inngått, men hu trakk seg).

    Hu fikk meg til å klage, til OBS Triaden, da jeg kom tilbake til Oslo.

    (Noe sånt).

    Sånn at jeg fikk noen feriepenger, før jeg skulle på guttetur, til Gøteborg, (hvor jeg ferierte den sommeren, siden at det var så mye fotball-opptøyer, i Brighton, sommeren før).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Det med at de med mørkt hår, i slekta, heter Mogan.

    Det stemmer med min kusine Susanne.

    (Som er en av døterene til min fars yngste bror Runar).

    Hu heter Susanne Mogan Eskildsen, (som gift).

    (Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Og Mogan er vår farmor Ågot sitt pikenavn.

    Det vanlige er vel, å bruke sitt eget pikenavn, som mellomnavn.

    (Når det gjelder gifte kvinnfolk).

    Men Susanne sitt pikenavn var Olsen.

    Og hennes mors pikenavn var Larsen.

    Så hvorfor Susanne har beholdt sin fars mellomnavn Mogan.

    Men ikke har beholdt farens etternavn Olsen.

    Det er litt rart, (vil jeg si).

    Hu burde vel ha hett Susanne Larsen Olsen.

    Før hu ble gift.

    (Eventuelt bare Susanne Olsen).

    Så at hu da bruker farmora vår sitt pikenavn som mellomnavn.

    Da forbigår/fornærmer hu både Larsen og Olsen, (må man vel si).

    Men så har hu vel også mørkt hår, (som den eneste av ‘ungane til Runar’, (muligens med unntak av Runar sin yngste datter Benedicte, som forresten også kaller seg Mogan)).

    Så det passer jo med ‘tater/same-teorien’, (i det øverste PS-et), for å si det sånn.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Det er mulig, at det ikke er så bra navn-skikk, å bruke to sen-navn.

    Susanne Larsen Olsen, for eksempel.

    Det høres vel litt rart ut.

    Mens Mogan Olsen.

    Det klinger kanskje bedre.

    Fra gammelt av, så kalte man seg vel opp, etter både sin fars navn og etter hjemstedet.

    (For eksempel så husker jeg min oldemor, (min farmor Ågot sin mor), sin fosterfar og onkel Gullik Gulliksrud Gulliksen.

    Han kalte seg Gulliksrud etter bostedet.

    Og Gulliksen etter faren.

    Og seinere het han Gullik Tråen, (etter gården Tråen, som han vel kjøpte en del av), og fant Tråen-skatten, (en kjent viking-skatt)).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Mens faren min åpna en konto for meg, i Svelvikbanken.

    En sommer, (var det vel), på midten av 70-tallet.

    Så stakk han, til Terian, (som de sier), og tok seg, en halvliter.

    (Promillegrensen var høyere på den tida).

    Og så lot han meg bli stående igjen aleine, i banken.

    Men jeg mener å huske, at min far sa, (før han stakk til Terian), at kontoen min skulle være i navnet Erik Mogan Olsen.

    Og det er mulig at jeg gjentok det, (ovenfor bankfolka), mens min far satt på Terian.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Dette er nok den rønna, i Sandsveien, (på Sand), som min far kjøpte, for å bygge fire nye leiligheter, (som blant annet Asko-direktør Andre Tangerud kjøpte en av). Her la min far alle mine ‘minne-ting’/’oppvekst-ting’/leker/hobby-ting/’scrapbook-ting’, fra Leirfaret 4B, (som han solgte i mai/juni 1989, midt i russe/eksamens-stria mi, på Gjerdes videregående, hvor jeg var utvekslingselev). Jeg gikk til den nevnte rønna, X antall ganger, (mens jeg bodde hos min farmor like ved, før jeg fikk meg studenthybel i Oslo, noen uker/måneder seinere). Men jeg fant aldri de nevnte tingene. Hm

    PS.

    Hu Nelly Gotlibsen, (som min far kjøpte den nevnte rønna av), kan muligens ha vært bestemora, til hu ‘truseløsa’, (som jeg har blogget om tidligere):

    https://johncons-blogg.net/2017/09/mer-fra-facebook.html

    PS 2.

    Det fra DT/BB 16. august 1989.

    Det er vel angående salget av Leirfaret 4B.

    (Hvor jeg bodde aleine, fra våren 1981 til våren 1989).

    Det at Strømm Trevare eide Leirfaret 4B.

    Det ble ikke forklart ordentlig, for meg.

    Det var sånn, at min far bodde, i Hellinga 7B.

    (Min far bodde i Toppen 4, (på Bergeråsen), fram til 1973, (da min mor rømte fra han, med min lillesøster Pia og meg).

    Så bodde han hos sine foreldre på Sand, fram til cirka 1975/1976.

    Og så bodde han i Hellinga 7B på Bergeråsen, fram til våren 1980, (da han flytta ned til Haldis Humblen i Havnehagen)).

    Og så sa min far, at ‘vi’ skulle flytte, til Leirfaret 4B.

    (Dette var våren 1981.

    Og jeg hadde da bodd i Hellinga 7B, (de første månedene sammen med min far, og så aleine), siden høsten 1979).

    Men det var egentlig bare jeg som flytta.

    For min far bodde jo nede hos Haldis Humblen, i Havnehagen.

    Og at Strømm Trevare eide Hellinga 7B og Leirfaret 4B.

    Det ble ikke forklart ordentlig for meg, (må jeg si).

    For disse leilighetene, gikk for å være min fars leiligheter, (for å si det sånn).

    Selv om jeg liksom fikk hevd på de, etter at min far flytta fra de, (og tvang meg til å bo aleine, fra jeg var ni år), må man vel si.

    Så jeg visste ikke om, på den tida, som jeg bodde i Hellinga 7B og Leirfaret 4B.

    (Fra høsten 1979 til våren 1989).

    At onkel Håkon, visst også eide, en del av disse boligene, (gjennom Strømm Trevare/Strømm Trevareindustri, (hvor min far muligens eide mest)).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Det fra DT/BB 22. oktober 1986.

    Det er nok angående, at min far og Haldis kjøpte vannsengbutikken, (bygården/jugendhuset i Tordenskioldsgate 36).

    (Noe sånt).

    Dette bygget kjøpte de av Magne Hjeltnes.

    (Som siden har vært involvert i en kjent nabo-krangel, (mot en brukthandel), i Tønsberg.

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Hvis man ser, på den ‘artikkel-stumpen’ øverst, fra DT/BB, fra 3. februar 1999.

    Så ser det ut som, at min far og Haldis, avviklet driften, for vannsengbutikken, (som etterhvert ble et madrass-hus/utsalg), i 1999.

    Og min far fylte 75 år, tidligere denne måneden.

    Og i år er det år 2019.

    Så 1999 er 20 år siden.

    Det vil si at min far fylte 55 år, det året de avviklet driften.

    (Og Haldis er født i 1938, (så jeg nå, på MyHeritage).

    Så hu er cirka seks år eldre, enn min far igjen.

    Så hu fylte 61 år, i 1999, (det året de avviklet driften)).

    Så hva min far og Haldis, har drevet med, siden 1999.

    Det veit jeg ikke.

    Men de har ikke solgt eiendommen, (Tordenskioldsgate 36).

    (Såvidt meg bekjent).

    Jeg var vel sist, i Tordenskioldsgate 36/’vannsengbutikken’, i jula 1994.

    (Noe sånt).

    Så hva de har hatt, i butikklokalene, i første etasje osv., etter 1999.

    Det veit jeg ikke.

    Min far og Haldis har bodd, i etasjene over butikklokalene, siden cirka 1990.

    (De meldte adresseforandring, (inkludert for meg), et par år tidligere.

    Av en eller annen grunn).

    Og det er vel snakk om tre etasjer tilsammen, (i dette jugend-bygget).

    Som min far har pusset opp, (på 80/90-tallet).

    Så hva de har hatt i første etasje, siden 1999.

    Det veit jeg ikke.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Før jeg flytta til Oslo, (høsten 1989).

    Så var jeg en gang i vannsengbutikken, (den i Tordenskioldsgate), i Drammen.

    (Så dette var nok en gang, mellom 1986 og 1989.

    Siden at min far og Haldis kjøpte det bygget, (i Tordenskioldsgate), i 1986.

    Som man kan se øverst i bloggposten).

    Og en kar, som jeg lurer på om var den forrige eieren Magne Hjeltnes, dukket opp der.

    Og han mente, at min far, burde kalle vannsengbutikken for: ‘Seede’, (eller noe i den duren).

    For det hadde Hjeltnes funnet ut om i leksikon, sa han, at var noe i forbindelse med kunstig fremstilling av vann, (eller noe lignende), på fransk.

    (Noe sånt).

    Men en av min fars arbeidere, (muligens Dag Furuheim, i en perm fra befalskolen, eller noe lignende), mente at det ble for seksuelt ladet, for unge folk.

    (Noe han prøvde å få ei kunde-datter, (som var i butikken sammen med sin mor), til å si seg enig i.

    Men hu unge frøkna, svarte ikke noe.

    Og mora ble litt sur, muligens.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Da jeg solgte en laptop, på QXL, i 2004.

    Så var det noen vietnamesere, (eller noe lignende), på Haugerud, som kjøpte laptopen.

    Jeg trengte pengene, for å flykte til Sunderland.

    Så jeg gikk med på å avbryte nettaksjonen, og skrive at PC-en hadde fått virus, som ikke gikk bort, (og at jeg derfor avsluttet aksjonen).

    Og så lot jeg de kjøpe PC-en for et avtalt beløp.

    (Som var over minimums-beløpet mitt vel.

    Noe sånt).

    Og da ville de vietnameserne, at jeg skulle besøke de, og hjelpe de med dataproblemer osv., som del av handelen.

    (Husker jeg).

    Så det er mulig, at min far, ba Magne Hjeltnes, om noe lignende hjelp, i forbindelse med kjøpet av jugendbygget i Tordenskioldsgate 36, i Drammen.

    (Sånn at Magne Hjeltnes, muligens har jobbet litt, for min far og Haldis, i etterkant av den handelen.

    Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Min far og Haldis hadde først, (fra cirka 1984 til 1986), en vannsengbutikk, i et bygg, som de leide, i Hans Kjærs gate 4, i Drammen, (nærmere Rundtom/Svelvik).

    Og jeg mener å huske, at det i etasjen over butikk-lokalene, var et tidligere kontor, for en FRP-politiker.

    (Det var masse FRP-klistremerker overalt.

    Og man kunne gå bortover/innover mot en Grans-butikk, (i andre etasje der).

    Uten at jeg helt husker hvor man havnet).

    Så det er mulig, at de leide det lokalet, av Magne Hjeltnes, (som de seinere kjøpte jugenbygningen i Tordenskioldsgate av).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    I Hans Kjærs gate, (var det vel), så var det også slått hull i veggen, ved en trapp, ned til kjelleren/lageret, (husker jeg).

    Og det husker jeg, at jeg tullet angående, at det var asbest, som man da så gjennom det hullet.

    (Uten at jeg er noe ekspert på bygningsarbeid.

    Men det var mye om asbest, i nyhetene, på den tida).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Nå var det jo sånn, at jeg for noen uker siden fant om, (på ‘Bokhylla’), at vannsengbutikken, (til min far og Haldis), het: Norske Vannsenger A/S.

    Men det var visst noen andre, som også brukte det samme firmanavnet.

    (Noe sånt).

    Og min far sa, (muligens etter å ha forkastet Magne Hjeltnes sitt forslag), at vannsengbutikken skulle hete: HAJ vannsenger, (Haldis Arne Jan).

    (Jan er Haldis sin sønn Jan Snoghøj.

    Som noen ganger blir kalt dansk i norske aviser, (han er seinere mer kjent som kjærlighetsdoktor osv., i media).

    Siden at hans far var den danske hotelldirektøren Søren Snoghøj.

    Eller om avisene bare tror at Jan er dansk, siden at han lesper.

    Hm).

    Og så ble det vel Madrasshuset, (ihvertfall som ‘brand’, ovenfor kundene), etter at ‘vannseng-boblen’ sprakk, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2019/10/mer-om-min-far-og-min-onde-stemor.html

    PS 11.

    Det var forresten sånn, (noe jeg har blogget om tidligere), at min far, opprinnelig ønsket å bygge seks leiligheter, i Sandsveien.

    (Etter å ha revet den nevnte rønna).

    Men bondefamilien Sand protesterte.

    De mente at dette ville skape økt trafikk, i Sandsveien.

    Så derfor fikk min far kun lov til å bygge fire leiligheter, (og ikke seks), av kommunen.

    (Noe sånt).

    Så dette ødela kanskje noe av lønnsomheten, i prosjektet.

    (Et prosjekt som min far drev med, ved siden av at han også hadde virksomhetene Strømm Trevare og Norske Vannsenger/HAJ Vannsenger.

    Selv om han drev Strømm Trevare sammen med onkel Håkon.

    Og han drev vannseng-butikken sammen med sin samboer Haldis Humblen, (og henne sønn Jan Snoghøj)).

    Og det var vel muligens sånn, at min far, kun bygde tre leiligheter.

    (Da jeg dro med min yngre halvbror Axel på besøk, til min farmor, sommeren 1991.

    Så ble jeg nærmest shanghaiet, (eller bondefanget), av min far.

    Som da ville ha meg til å jobbe gratis, på dette prosjektet, i Sandsveien, (jeg spikret, (og kappet), parkett, på veggene, i en stue, noe min far også gjorde, for vi hadde hver vår spikerpistol, husker jeg).

    I denne ferien.

    Og dette var vel da snakk om stua, i den tredje leiligheten.

    Sånn som jeg husker det).

    Og så bygde vel banken, den fjerde leiligheten, (i en annen stil).

    (Etter at min far muligens hadde gått konkurs.

    Det var ihvertfall sånn, at min lillesøster Pia, (som bodde hos min farmor, fra våren 1989 til sommeren 1991).

    Hu nevnte for meg, under et helgebesøk, (jeg var jo gromgutten på Roksvold, hvor min farmor og lillesøster bodde), studieåret 1990/91, at min far, var iferd med å bli slått konkurs, av Svelvikbanken.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Det var vel forresten sånn.

    At onkel Håkon drev Strømm Trevare aleine, (mer eller mindre), sommeren 1991.

    Og så hjalp vel min far sin samboer Haldis, med å drive vannsengbutikken, (Norske Vannsenger/HAJ Vannsenger), inne i Drammen.

    For eksempel på kveldstid.

    Mens han drev med byggeprosjektet i Sandsveien, (med arbeidere).

    For min far pleide å drive med alt av vareleveringer, (og muligens også bestillinger), for vannsengbutikken, i Drammen.

    (Sånn som jeg forstod det).

    Og sommeren 1996.

    Da jeg hadde fått meg lappen og bil.

    Og jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.

    Og jeg hadde vært på lavbudsjett-ferie til Danmark, (via min mor i Tønsberg og mormor i Nevlunghavn, som begge ville se min billige/brukte Toyota HiAce muligens).

    Og på veien hjem, så skulle jeg hilse på min farmor Ågot, (på mitt ‘gromgutt-sted’ Roksvold).

    Men da var det låst i bolighuset, på Roksvold.

    (Det viste seg at min farmor hadde flytta, til Svelvik sykehjem.

    Av en eller annen grunn.

    For hu døde ikke før femten år seinere.

    Men hu begynte kanskje å bli senil.

    Hu pleide ofte, (allerede på 80-tallet), å kalle meg, (som var gromgutt og eldste sønn av eldste sønn og disponerte noen skuffer i stuereolen og hadde skrivebord på kontoret der blant annet), for Runar.

    Og Runar var hennes yngste sønn.

    For å si det sånn).

    Og på verkstedet, så var det noen fremmede som holdt på.

    (Disse leide visst av min far og hans yngre bror Håkon.

    Og de produserte kjøkken.

    Var det vel).

    Så onkel Håkon, (med sine arbeidere), fikk det visst ikke, til å gå rundt, (ved å lage vannsenger osv.), på Strømm Trevare.

    Og det var også sånn, at min fars samboer Haldis, på et tidspunkt, (muligens før 1991), kjøpte maskin-parken, (ganske billig), nede på verkstedet/Strømm Trevare.

    (Husker jeg at min far en gang nevnte for meg.

    Av en eller annen grunn).

    Men hvis onkel Håkon hadde visst det.

    (Hadde jeg nær sagt).

    Så hadde han muligens ikke ønsket å jobbe på Roksvold-verkstedet/Strømm Trevare, (som han arvet en del av, fra sin far Øivind, (min farfar)).

    For han hatet Haldis som pesten, (sånn som jeg husker det), og kalte henne ‘Halv-tiss’, osv.

    Og selv om min far jobbet både, på vannsengbutikken i Drammen og på verkstedet i Strømm.

    (I en del år, fra rundt midten av 80-tallet).

    Så gjorde ikke onkel Håkon dette.

    Han jobba bare på verkstedet, som en slags ‘Gollum’.

    (Må man vel si).

    Men da min far og onkel Håkon bygde hus, for deres yngste bror Runar, i Son.

    (På begynnelsen/midten av 80-tallet).

    Da ville onkel Håkon være med.

    Da ‘isolerte’ han seg ikke, på Sand.

    Men Håkon skadet seg da to ganger.

    Han sovna bak rattet, (på min fars bil), og kjørte ut, på Mosseveien, (sånn at både han og min far havna på Moss sykehus, (var det vel), og Håkon sleit i mange år, med mislykkede operasjoner, i armen).

    Og Håkon falt visst også ned, fra en stige, på byggeplassen, (i Isdamveien, i Son).

    Så Håkon kunne visst nesten bare jobbe, på Sand, (må man vel si), som en slags Gollum, (for å skøye litt).

    (Noe sånt).

    Så Gollum-en av min far og onkel Håkon.

    Det er nok onkel Håkon.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Jeg har tidligere blogget om, at Magne Hjeltnes kjøpte vannsengbutikk-bygget, (i Tordenskioldsgate 36, i Drammen), av min far og hans samboer Haldis Humblen.

    Men det var omvendt, (som man kan se øverst i bloggposten).

    Jeg blanda muligens, på grunn av at min far og Haldis først hadde leiet en vannsengbutikk, på/ved Rundtom, (i Hans Kjærs gate).

    Så derfor huska jeg muligens feil, når det gjaldt når de begynte å drive vannsengbutikk, i Tordenskioldsgate.

    Og de drev også, en vannsengbutikk, i Asker/Bærum, (på Billingstadsletta).

    Dette var muligens ikke Haldis med på.

    Men det var min far og tre kompanjonger, (som jeg ikke visste hvem var), som drev denne butikken, (som hadde navnet Neptun Trading/Neptun Vannsenger).

    Denne butikken, hang jeg i, (og jeg hang også litt på Sportshuset, (hvor det nå er Expert vel), like ved, men IKEA skydde jeg, av en eller annen grunn).

    Sommeren 1986.

    Den dagen, som jeg skulle dra på språkreise, til Weymouth.

    (Jeg ble dratt med av Kenneth Sevland.

    Som jeg kjente fra et sjakk/bordtennis-valgfag, på Svelvik ungdomsskole, i åttende klasse vel.

    For Sevland gikk i parallell-klassen min, (og hadde samme valgfag).

    For å si det sånn).

    Så det var to vannsengbutikker og en vannseng-fabrikk, som liksom var sprunget ut, fra min farfars trevarefabrikk Strømm Trevareindustri.

    Pluss masse lagre, boliger og byggeprosjekter.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Hva min fars stesønn Jan Snoghøj sin rolle var, i vannsengbutikken/HAJ Vannsenger.

    (HAJ Vannsenger var jo oppkalt etter han.

    For å si det sånn).

    Det veit jeg ikke.

    Men han gjorde det kanskje så bra, som kinesiolog/naturmedisiner, at han hadde kjøpt en aksjepost, i firmaet/vannsengbutikken.

    (Hva vet jeg).

    Jeg var kanskje innom vannseng-butikkene 50-100 ganger, (på 80-tallet).

    (Mest da jeg var utvekslingselev, i Drammen.

    Skoleåret 1988/89).

    Og jeg så aldri, at Jan gjorde en eneste arbeidsøkt der.

    (For å si det sånn).

    Jeg kan ikke huske å ha sett Jan, i vannsengbutikken(e), mer enn kanskje en eller to ganger.

    Men Jan var kanskje med, som en slags sjaman Durek, (eller maskot), da.

    Som de ansatte kunne ringe, hvis de hadde problemer i kjærlighetslivet, (for eksempel).

    (Noe sånt).

    Jan spleiset jo, med min far og Haldis, på det nedlagte menighetshuset, i Rødgata, (på Gulskogen).

    (Som de kjøpte av Beto A/S, i 1987.

    Var det vel).

    Der hadde Jan bolig i andre etasje, (i den tidligere ‘preste/klokker-boligen’).

    Og vannsengbutikken hadde lager, i første etasje.

    (For å si det sånn).

    Men hva grunnen var, til at HAJ Vannsenger, var delvis oppkalt, (‘J’-en), etter Jan.

    Det veit jeg ikke.

    (Må jeg innrømme).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    HAJ Vannsenger er forresten Brønnøysundregisteret sitt navn, på vannsengbutikken, (til min far og Haldis), i Drammen.

    (For å si det sånn).

    Og jeg har også sett det navnet nevnt, i DT/BB, (via ‘Bokhylla’ vel), i forbindelse med en Jan Werner-konsert.

    (HAJ Vannsenger, (i Tordenskioldsgate 36), solgte billetter, til Jan Werner-konserten.

    Haldis var med i kor, (et Berger-kor vel), på 80-tallet, blant annet.

    Så det er mulig at hu skulle synge sammen med Jan Werner, (som del av et nytt kor).

    Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2015/07/pa-begynnelsen-av-80-tallet-sa-var.html

    PS 17.

    I PS-et ovenfor, så står det H. A. J. Vannsenger.

    Mens Brønnøysundregisteret vel skriver det HAJ Vannsenger.

    Så det er mulig, at Haldis kalte det H. A. J. Vannsenger.

    Og at min far kalte det HAJ Vannsenger.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 18.

    Det med at Haldis kjøpte maskinparken, til Strømm Trevare.

    Det kan ha vært på grunn av, at min far, ville redde maskinene/verkstedet, fra Svelvikbanken, (som ville slå min far konkurs, i forbindelse med hans byggeprosjekt i Sandsveien, (som jeg ble dratt med litt på, sommeren 1991)).

    (Noe sånt).

    Og da, (når Haldis eide maskinene), så ville kanskje ikke onkel Håkon jobbe der mer, (som han gjorde blant annet sommeren 1991 vel).

    Og dette var muligens grunnen til, at de etterhvert begynte å leie ut snekker-verkstedet.

    (Som sommeren 1996.

    Da de leide ut til noen som produserte kjøkken der.

    For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 19.

    Det med at min fars stesønn Jan Snoghøj, blir omtalt som dansk, i norske aviser.

    Det er vel på grunn av, at han er dansk statsborger.

    Jeg trodde før, at Jan var oppvokst, på Madagaskar, (hos Haldis sin sunnmøring-ektemann Oddbjørn Humblen, som hu ble sammen med, etter at hu skilte seg fra den danske hotell-direktøren Søren Snoghøj).

    (For min far sa vel noe lignende, (på 80-tallet).

    Han sa vel at Haldis hadde bodd på Madagaskar.

    Sånn som jeg husker det).

    Men i en slags ‘podcast’, med Viggo Snoghøj.

    Så blir det sagt, at Jan og Viggo, vokste opp, (på diverse kroer, blant annet en i Vedbæk), i Danmark.

    Men om de gikk på barnehage/skole, i Danmark.

    (Eller om de bare ‘surra rundt’, på diverse kroer/hotellet.

    Før de flytta til Norge/Bergeråsen).

    Det er jeg ikke sikker på.

    Hm.

    Men det var ihvertfall sånn, at min fars stedatter Christell Humblen, muligens ikke skjønte noe, da jeg avtjente min førstegangstjeneste, (i infanteriet), fra sommeren 1992.

    For ingen av hennes danske brødre, (Jan og Viggo), hadde avtjent førstegangstjeneste, (såvidt meg bekjent).

    Så dette at jeg måtte i militæret.

    Det ble muligens som noe gresk, for min ‘stesøster’ Christell, (siden at begge hennes brødre slapp, siden at de bodde i Norge som danske statsborgere), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 20.

    Mer om at Jan egentlig er dansk:

    PS 21.

    Jan er glad i konjakk:

    PS 22.

    Dette bryllupet har jeg skrevet om i Min Bok 5, (jeg har muligens skrevet at det var i Gol, men det var visst i Ål):

    PS 23.

    Det står at Jan heter Jan Christiansen Snoghøj, i PS-et ovenfor.

    Men det riktige skal være Jan Christian Snoghøj.

    Haldis, (som skilte seg fra Søren Snoghøj og gifta seg med Oddbjørn Humblen, rundt 1970), sitt pikenavn var Brekke.

    Så Jan kunne muligens ha kalt seg Jan Christian Brekke Snoghøj.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 24.

    Det var mens jeg kjørte opp, (i Sierra-en), til Liatoppen fjellstue/fjellstove, (i juli 2000), at min yngre søster Pia sa til meg, (mens hennes da 4-5 år gamle mulattsønn Daniel satt i baksetet), at Nina Monsen, (som jeg debuterte seksuelt med, høsten 1988), hadde tatt selvmord.

    Dette var like ved avkjøringa til Vassfaret, (hvor vi egentlig skulle på klassetur, i niende klasse).

    (Sånn som jeg husker det).

    Og da sa Pia: ‘Kjente du henne så godt da?’.

    (Noe sånt).

    Da hu skjønte at jeg ble litt sjokkert.

    (For å si det sånn).

    Men Nina Monsen var nesten som min lillesøster, (eller kusine eller omgangsvenn/lekekamerat), sammen med Christell Humblen og Gry Stenberg, (på begynnelsen av 80-tallet).

    De pleide å danse disco-dans, i stua mi, (i Leirfaret 4B, hvor jeg ble tvunget til å bo aleine), før min søster Pia flytta etter meg, tilbake til Berger.

    (Og mye mer).

    Min stesøster Christell kalte Nina Monsen for ‘Nasse Nøff’, (husker jeg).

    På den tida, (våren/sommeren 1980), som min far flytta ned til Haldis Humblen, (og lokka meg ned dit, ved å si, at det var to jenter der, på min alder, (Christell og Nina Monsen), som jeg kunne leke med).

    Og så flytta Nina Monsen til sin mor på Romsås.

    (Fra sin onkel på Bergeråsen.

    Hvor hu bodde en del år.

    Av en eller annen grunn).

    Noen måneder før min søster Pia, flytta etter vår far, ned til Haldis Humblen, (i Havnehagen, på Bergeråsen).

    (Min far flytta fra Hellinga 7B, til Haldis Humblen, (i Havnehagen), våren 1980.

    Og min yngre søster Pia, flytta til Haldis Humblen, (fra vår mor i Larvik), våren 1982.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 25.

    Om Jan Snoghøj sin brud Hege Elisabeth Snoghøj f. Lund, er fra Ål/Hallingdal.

    Det veit jeg ikke.

    Men Jans mor Haldis sin slekt er ihvertfall ikke derfra.

    (Tørr jeg å si etter å ha drevet en del med slektsforskning:

    For å si det sånn).

    Og Jans far var jo en dansk hotell-direktør.

    Så farens slekt var nok heller ikke fra Hallingdal.

    Så det var nok brudens slekt, som var derfra.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Hvis ikke det er sånn, at Hege Snoghøj f. Lund, er i slekt, med en Lund, som visst har bygget om kirken, i Ål.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 26.

    Her er mer om dette:

    https://no.wikipedia.org/wiki/Ål_kirke_(Ål)

    PS 27.

    Hege Snoghøj f. Lund sine foreldre er visst fra Drammen:

    PS 28.

    Nå er det vel sånn, at mora til Hege Snoghøj f. Lund.

    Hu skilte seg, fra faren, (Harald Ferling Lund).

    (Ferling er muligens tysk, forresten.

    Noe sånt).

    Og så beholdt visst faren barna, (kan det virke som).

    (Og mora gifta seg med en Breivik(!), på Vestlandet, (i Kristiansund).

    Noe sånt).

    Og så fikk faren seg ei filippinsk kone, som het Isabel Lahorra.

    (Som han for cirka ti år siden bytta ut, med ei finsk ei.

    Noe sånt).

    Så Hege Snoghøj f. Lund og broren Morten Lund.

    De er muligens oppdratt, av hu filippinske, da.

    Så de er muligens litt filippinske.

    (For å si det sånn).

    Disse var naboer, (sånn som jeg forstod det), med Jan Snoghøj, i Rødgata.


    Jan spleisa jo med min far og sin mor Haldis, på å kjøpe, et nedlagt bedehus, i Rødgata, i 1987.

    Og høsten 1988, så kom jeg inn, på en litt gjev utvekslingselev-plass, (man måtte ha gode karakterer), i Drammen.

    Og så fikk jeg jammen meg jobb på CC Storkjøp også.

    (Ved siden av).

    Og da ville min far, at jeg skulle sove, på gulvet, (på en madrass), i stua, i ‘preste-boligen’ til Jan Snoghøj.


    Natt til annenhver lørdag, (var det vel), for jeg jobba annenhver lørdag, (eller om det var hver tredje lørdag), i tillegg til mange ettermiddagsvakter, (hver uke), på CC Storkjøp.

    (Av en eller annen grunn.

    Jeg fikk jo ikke brukt badet der så mye, for jeg hadde ikke tannbørste-plass og sånn der.


    (Og heller ikke barbermaskin, hadde jeg der.

    For å si det sånn).

    Så jeg vet om min far tenkte så langt, (eller hva man skal si).

    Hm).

    Og den første gangen jeg tok bussen dit, (til Rødgata).

    Så møtte min stesøster Christell, (Jan sin yngre halvsøster), meg, på bussholdeplassen.

    Og så dro hu meg med, til Rødgata-leiligheten, (til Jan Snoghøj), da.

    (Etter ‘ordre’, fra min far, vel.

    Noe sånt).

    Men det var ikke sånn, at Christell chilla der, (dette var et par måneder før hu fylte seksten vel), sammen med meg, og bestilte pizza og leide video, (for eksempel).

    Neida.


    Hu dura bort, til Hege Lund, (som hu het da), og de.

    Og lot meg sitte aleine igjen, hele kvelden, (i den for meg fremmede leiligheten), og se på TV.

    Noe som var greit, (for å si det sånn).

    Og jeg møtte nokså ofte Hege Lund ‘her og der’, det året jeg var utvekslingselev, (skoleåret 1988/89), i Drammen.

    (Min søster Pia hang noen ganger sammen med henne).

    Og Christell dro meg med, (en gang dette skoleåret, muligens nyttårsaften), til sin arbeidsplass, (Casa Leonardo, på Gulskogen-senteret, et par steinkast unna Jan sin leilighet).

    (Hu ønsket å vise meg hvordan de telte kassene der, (på en ‘super-enkel’,  men litt luguber måte, må man vel si).


    Kunne det virke som).

    Men Christell dro meg aldri med, bort til Hege Lund og de, (som bodde et steinkast unna Jan sin leilighet, kan det vel ha vært).

    Og det lurte jeg litt på, hvorfor Christell bare stakk, (uten å be meg med, eller chille sammen med meg, i den for meg nye leiligheten).

    Men det kan ha vært på grunn av, (tenker jeg nå), at Hege Snoghøj f. Lund og de, liksom var ‘pakkiser’.

    Og derfor så ville ikke Christell dra med meg.

    For hu var litt flau, på grunn av disse ‘Lund/Lahorra-pakkisa’, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 29.

    Og da Christell kom hjem, fra de Lund-folka.

    Så begynte hu å kjefte på meg, (sånn som jeg husker det).

    For jeg hadde ringt til kontakt-telefonen, (80-tallets svar på chatting), mens hu var hos Hege.

    (Noe sånt).

    Og det var ikke lov da, (forklarte Christell).

    Men da burde de kanskje hatt, en sånn hustavle der.

    Hvor det stod, at det kosta en krone, å bruke tastafonen.

    (Noe sånt).

    For det hadde ikke noen sagt til meg, at jeg ikke fikk bruke telefonen der.

    (For å si det sånn).

    Jeg hadde som regel ikke noen problemer, med å komme meg på jobb, på CC Storkjøp, på lørdager.

    Selv om jeg sov på Bergeråsen, (i Leirfaret 4B), som vanlig.

    Så man kan kanskje lure på, hva poenget var, med at jeg skulle sove over, hos Jan.

    Jeg trodde nok, at min far, også eide en del, av Jan sin leilighet.

    (Siden at han kunne bestemme dette.

    For å si det sånn).

    Men fra DT/BB, (på ‘Bokhylla’), så ser det ut som, at Jan eide hele andre etasjen selv.

    Hm.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 30.

    Min far sa til meg, etter at jeg fikk deltids-jobb, på CC Storkjøp, (høsten 1988).

    At det ville aldri Jan og de ha klart, (å få en sånn jobb).

    (Noe sånt).

    Men Christell jobba jo på Casa Leonardo.

    Dette var en gave-butikk, på Gulskogen Senter.

    Og hvordan hu fikk den jobben, det veit jeg ikke.

    Men jeg har funnet en stillings-annonse, for den butikken, i Aftenposten, (gjennom deres online-arkiv).

    Men det var vel for en heltids-jobb.

    Og Christell jobba vel deltid.

    (Ved siden av videregående i Holmestrand).

    Og som nevnt ovenfor, så viste Christell meg, (en gang), hvordan hu telte kassa.

    (Av en eller annen grunn).

    Hu telte kun sedlene, og myntene fikk ligge uopptelte.

    (De myntene fikk de lov til, å bruke, på en kopp kaffe, hos en eller annen kafe i senteret, (dette var skoleåret 1988/89, og ingen hadde hørt om Starbucks for eksempel), eller noe lignende.

    Når de hadde pause.

    Fortalte Christell).

    Men på CC Storkjøp så skulle hver eneste 10-øring telles.

    (For å si det sånn).

    Og så regnet man ut diffen.

    Noe man vel ikke gjorde, på Casa Leonardo.

    Så Casa, (som Christell kalte det), tok egentlig ikke et konvensjonelt kassaoppgjør, (om kvelden).

    De bare sendte sedlene sine, til banken.

    (For å si det sånn).

    Og hvorfor Christell viste meg dette, det veit jeg ikke.

    Men min far var nokså ofte innom CC Brakerøya, rett etter stengetid.

    Og så maste han på meg, (gjennom et gitter), om å forte meg, (med å telle kassa).

    (Som om han var Hitler.

    Eller noe lignende).

    Men når vi var ferdige med å telle kassene der, så hendte det, at vi skulle hjelpe med noe annet arbeid og.

    Så jeg kunne ikke selv bestemme når jeg var ferdig.

    Dette var det CC Storkjøp sine sjefer, som bestemte.

    (For å si det sånn).

    Og jeg hadde ikke bedt min far, om å hente meg, (Haldis venta i bilen, og jeg måtte ligge bak i varebilen, på veien hjem).

    Jeg tok heller bussen hjem, framfor å få ‘mongo-skjenn’, fra min far, fordi at jeg telte kassa, på den måten, som mine CC Storkjøp-sjefer, ba meg om.

    Og Casa Leonard kalte seg visst, et verdenskjent firma, (eller noe lignende).

    (I den nevnte stillingsannonsen).

    Men det var muligens noe tull.

    (Hvis ikke så kunne man vel muligens ha kjøpt masse gamle Casa-skilt, på Ebay, osv.

    Skulle man vel tro).

    Jeg lurer nå på, om Casa Leonardo, kan ha vært min fars forretningsforbindelse Justnes, sin geskjeft.

    (Muligens i kompaniskap med min far).

    Justnes var sørlending, (sånn som jeg husker det).

    Og på midten av 80-tallet, så fortalte Justnes min far og meg, (på tunet mellom Roksvold 1/bolighuset og Roksvold 2/fabrikken), at han var den personen, som hadde importert leken Water Snake, til landet, (på begynnelsen av 80-tallet).

    (En leke som ble nesten like kjent, som Rubiks Kube, (en stund).

    Må man vel si.

    Selv om det vel var en del skriverier, i pressen.

    Om at den Water Snake-leken var litt skummel.

    For når det gikk hull på det leketøyet.

    Så rant det ut vann, fra Asia.

    Og det vannet var ofte fullt av bakterier, (ifølge pressen).

    Noe sånt).

    Og Casa Leonardo hadde postadresse, i Tvedestrand, (stod det vel, i den nevnte stillingsannonsen).

    Og Christell var jo bare 14-15 år, da hu begynte, på Casa.

    (Jan flytta vel inn i Rødgata, en eller annen gang, i 1987.

    Og Christell fylte femten, i november 1987.

    Jeg vet ikke akkurat når Christell begynte på Casa.

    Men hu hadde jobba der en stund, skoleåret 1988/89, (da hu dro meg med dit).

    Virka det som).

    Og så unge folk, er det vel ikke vanlig, å ansette.

    (Rimi ville ikke ha ansatte folk under femten år, husker jeg at distriktsjef Anne Kathrine Skodvin en gang sa til meg.

    For da var det barnearbeid).

    Så litt rart, å ansette ei på femten, i en litt obskur/bortgjemt gavebutikk.

    (Må man vel si).

    Så det var muligens sånn, at eieren av Casa, var min fars bekjente Justnes.

    Og at Christell hadde fått den jobben, gjennom min far.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 31.

    Her er mer om dette, (fra Tromsø 10. november 1983):

    https://www.nb.no/items/217a39f980b446318265219655a84234?page=1&searchText=”water%20snake”

    PS 32.

    Christell sin butikkdame-kollega, (som var på Casa, da Christell viste meg hvordan de telte kassa), var visst nygift:

    PS 33.

    Christell sin nygifte gavebutikk-ekspeditrise-kollega, var visst fra Finnmark:

    PS 34.

    Mer om leketøyet til Justnes:

    PS 35.

    Det at min far, var som Hitler.

    Da han skulle hente meg, på CC Storkjøp, skoleåret 1988/89, (selv om jeg ikke hadde bedt han om å hente meg).

    (Han maste da, (gjennom et gitter), om at jeg måtte kjappe meg, med å telle kassa.

    Selv om det fantes en instruks, for hvordan man skulle telle kassa.

    Og de andre kassafolka, satt også og telte, da min far kom og maste.

    Min fra kjente vaktmesteren der, (må det vel ha vært), fra tidligere på 80-tallet, (da hans samboer Haldis Humblen jobba på CC Elektro, (og min far hadde også levert køyesenger/kanesenger, til CC Møbler, eller hva den butikken het)).

    Så vaktmesteren slapp min far inn på senteret.

    Selv om det egentlig var etter stengetid.

    For å si det sånn).

    Det kan ha vært, at min far, var alkoholiker.

    Og at han lengta hjem, til øl-en sin.

    Min far begynte forresten, å drikke, allerede på jobb, (i andre etasje, (hvor de hadde kjøkken osv.), i vannsengbutikk-bygget).

    (Husker jeg).

    Og han pleide også å drikke, i bilen, (mens han kjørte), på vei hjem til Bergeråsen, (skoleåret 1988/89).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 36.

    Det å telle kassa, er en slags kunst, (må man vel si).

    Og hvis man teller for kjapt, så teller man kanskje feil.

    Og da får man diff.

    Og man må telle kassa, på nytt.

    Og da tar det jo lenger tid.

    Så når det gjelder å telle en kasse.

    Så må man telle så godt man kan.

    Og ikke så kjapt man kan.

    (Vil jeg si).

    Og jeg telte alltid kassa, så godt jeg kunne, (vil jeg si).

    Så det ble som noe meningsløst, for meg.

    Når min far kom og kjefta/masa/hersja, om at jeg måtte kjappe meg.

    Jeg bestemte heller ikke, når arbeidsdagen min var ferdig.

    De som ble først ferdige, med å telle.

    De ble satt til å fylle opp potetgull osv., noen ganger, (var det vel).

    Og noen ble satt til å ta flaskebordet, vel.

    Og noen ble satt til å rydde paller, kanskje.

    Sånne ting.

    Så jeg var veldig underordnet mine sjefer, på CC Storkjøp.

    Og jeg gjorde vel alltid så godt jeg kunne.

    (Vil jeg si).

    Så det at jeg liksom skulle kjappe meg, og bli ferdig kjempefort.

    Da skjønte ikke min far hvordan en middels/stor matbutikk var organisert/drevet.

    (Vil jeg si).

    Så min far ble som en idiot/tosk da, (husker jeg, at jeg syntes).

    (Noe sånt).

    Og det var vel også sånn, at jeg mest ble brukt, i kassa.

    Så jeg hadde kanskje større kasser, (som tok lenger tid å telle).

    Og da min far dreiv og hersja der, så hadde jeg kanskje jobba der, i noen uker/måneder.

    Mens andre kassafolk, kanskje hadde jobba der, ti ganger så lenge.

    (Noe sånt).

    Så hvis jeg ble sist ferdig med å telle, så ville ikke det vært noe rart, (synes jeg).

    Men det var vel ikke sånn, at jeg var noe treigere, (med å telle), enn de andre kassafolka.

    Det var vel heller omvendt, (tror jeg).

    Men jeg gikk det siste året på handel og kontor.

    Og jeg var nok mest fokusert, på det at vi jobbet med kundeservice, osv.

    Så det var ikke sånn, at jeg prøvde å bli verdensmester, i å telle kassa heller.

    Det tror jeg ikke, at kundene brydde seg så mye om.

    (For å si det sånn).

    Om ‘deres’ kasserer telte kassa raskest, (eller ikke).

    De brydde seg nok om, at man var høflig, og at man slo inn riktige priser, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe som ikke var så lett der.

    For dette var før scannerne kom.

    Og de gadd ikke å prise varer som stod på paller/halvpaller/kvartpaller, osv.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Strømm Maskinstasjon, (som DT/BB mente om, (21. februar 1980), at var noe med min farfar Øivind Olsen), ble visst drevet av en Leif Jørgensen

    PS.

    Denne Leif Jørgensen tok visst med seg firmaet sitt, og flytta til Asker, (fra Asker og Bærums Budstikke 25. februar 1975):

  • Onkel Runar sin hustru Inger var visst hjemmeværende da hu gifta seg med onkel Runar. (Fra DT/BB 4. desember 1972)

    PS.

    Nå er det vel sånn, at Inger har, en ‘mongo’ lillebror, (som man sa før), som heter Eskild.

    (Selv om Eskild vel ikke er like mongo, som min avdøde fetter Joakim i Sveits.

    For å si det sånn).

    Så Inger hjalp kanskje mora med å passe Eskild.

    (Noe sånt).

    Og når det da gjaldt onkel Runar.

    Så tenkte kanskje Inger, at fra en mongo til en annen mongo, (eller Erasmus Montanus), det blir et fett.

    (For å fleipe litt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Nå er det forresten sånn, at min fetter Ove, er født, i 1973.

    Så Inger var kanskje på tjukka med Ove, da hu gifta seg.

    (Som min mor Karen som var på tjukka med meg, da hu gifta seg.

    Og onkel Håkon sin kone Tone, var vel på tjukka med min fetter Tommy, (deres nest eldste barn), da hu gifta seg, i 1975).

    Så det menes kanskje, at Inger var hjemmeværende, hos onkel Runar, (i deres leilighet på Kolbotn).

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Mer om bryllupet til Runar og Inger, (fra DT/BB 12. desember 1972):

    PS 4.

    Det vanligste er vel, å gifte seg, hos bruden.

    (Det er vel skikken.

    Mener jeg å ha lest et sted.

    Og da jeg var forlover for min tidligere klassekamerat Magne Winnem, i 1993.

    Så giftet han seg på brudens hjemsted Skarnes.

    Husker jeg).

    Men Inger og Runar hadde visst selskap, hos min farmor og farfar, på Sand, (hvor Runar muligens bodde på den tida, for han gikk visst på tannlegeskole i Drammen, før han begynte på tannlegehøyskole i Oslo).

    Kan det se ut som.

    (Dette var kanskje på grunn av Eskild.

    Hm).

    Selv om postnummeret til Berger, er skrevet feil, (det er egentlig 3075).

    Og Vestfold er også stavet feil, (uten ‘f’).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Når det gjelder onkel Håkon og tante Tone.

    (Som jeg nevner i PS 2).

    Så fikk de sitt eldste barn, (min døve kusine Lene), i januar 1971, (var det vel).

    Så Lene ble unnfanget i 1970.

    Og Håkon er født, i 1946.

    Så han fylte 24 år, i 1970.

    Men tante Tone, hu er født, i 1955.

    Så hu fylte femten år, i 1970.

    Men fra hva jeg husker, fra Bergeråsen, på 80-tallet.

    Så hadde onkel Håkon, et greit forhold, til Tones mor fru Løff.

    (Selv om fru Løff muligens var alkoholiker.

    For min lillesøster Pia og jeg.

    Vi dro en gang tilbake fra ferieopphold hos vår mor, (på Tagtvedt, i Larvik), på en helligdag, (rundt midten av 80-tallet).

    Og da ringte vi vår far, (nede hos Haldis), for å prøve å få han til å hente oss, i Drammen.

    (Hvor vi var ‘strandet’.

    For bussene til Berger, gikk bare hver fjerde time, (eller noe).

    Siden at det var helligdag, (muligens andre påskedag).

    For å si det sånn).

    Og så ringte vi onkel Håkon.

    Og han sa at vi kunne vente litt, (på bussen), hjemme hos fru Løff.

    (Som bodde kun noen kvartaler fra Drammen rutebilstasjon.

    På Strømsø).

    Og da lukta det sprit, av fru Løff, (husker jeg).

    Da Pia og jeg etterhvert fant fram dit.

    (Hvor fru Løff bodde som enke).

    Selv om det vel var midt på dagen.

    For å si det sånn).

    Så om onkel Håkon fikk lov til, av fru Løff, (og herr Løff, hvis han levde da), til å pule Tone, før hu ble lovlig.

    Det veit jeg ikke.

    Det kan vel kanskje ha vært sånn, at onkel Håkon, (og min far), dreiv og råna rundt, inne i Drammen.

    Og så ville Tone være med på ‘joy-ride’, da.

    Og så ble hu etterhvert på tjukka.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.