johncons

Stikkord: DT/BB

  • Min tidligere klassekamerat Kristin Sola, (fra Sande videregående), var med i 4H. (Fra DT/BB 2. november 1988)

    var med i 4h

    https://www.nb.no/items/bb09db5ad52fb064c283e80ad52233fe?page=45&searchText=”lisbeth%20skjeldrum”

    PS.

    Det kan kanskje ha vært hu Unn Eek Jensen, (bakerst der), som jeg husker, (som jobba på diskotek i Svelvik).

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Eller hu Line Kristin S. Halvorsen er det kanskje, (fra Tønsbergs Blad 14. september 1990):

    hu er det kanskje

    https://www.nb.no/items/befb47540c467afcf8b072d68c638390?page=33&searchText=”line%20kristin%20s.%20halvorsen”

    PS 3.

    Nei hu i PS 2, var visst russ 91.

    Så hvis hu gikk de to første årene på Sande videregående.

    Så ble det skoleårene 88/89 og 89/90.

    Og 88/89, da var jeg russ, i Drammen.

    Og 89/90, da gikk jeg på Norges Høyskole for Informasjonsteknologi, (i Oslo), for å si det sånn.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min tidligere klassekamerat Kristin Sola, (fra handel og kontor, på Sande videregående), er visst fra Galleberg, (hvor min fille-tante Inger Gerd Olsen f. Larsen også er fra). Fra DT/BB 7. april 1979

    galleberg sola fra

    https://www.nb.no/items/1ecbf919fc4dcfc8ebcb87d897144942?page=3&searchText=”kristin%20sola”

    PS.

    Jeg mener forresten å huske, fra Sande videregående, (på 80-tallet).

    At Kristin Sola mente, at hu var fra Kleiverhagan, (som hu sa).

    (Noe sånt).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Vårt slektsfirma Strømm Trevare sin medarbeider Dag Furuheim, scorte visst seiersmålet i en cup en gang. (fra DT/BB 4. juni 1985)

    slektsbedrift sin ansatte

    https://www.nb.no/items/d404b86b6abb70ed0e9d69cdd20ea75e?page=19&searchText=”berger%20vant”~1

    PS.

    Jeg spilte forresten selv fotball, på Berger IL, (fra knøtte-lag til gutte-lag), fra cirka 1980 til 1986, (var det vel).

    Og vi vant også en cup en gang, (husker jeg).

    Dette var mens jeg gikk på ungdomsskolen, (hvor jeg gikk fra 1983 til 1986, husker jeg).

    (Odd Einar Pettersen skrøyt av, til Svelvik-jentene i klassen, (Jeanette), at jeg hadde redda frispark, (husker jeg).

    Noe sånt).

    Og da var det sånn, at jeg fikk, en premie, av trener Tov Egil Skjelsbek, (som muligens kalte seg Tor Egil, på den tida), husker jeg.

    Og dette var snakk om, en premie/statuett, (eller om man skal si trofeet), som var kanskje 10-15 centimeter høy, (og som ble borte, da min far solgte ‘min’ leilighet, i Leirfaret 4B, våren 1989).

    (Så den premien var ikke bare en liten pin, (eller om det var et merke).

    Som vi fikk, da vi var med i en cup, i Kongsberg, på begynnelsen av 80-tallet.

    For å si det sånn).

    Og om det var sånn, at alle på laget, fikk en lignende premie, (da vi vant Vinn Sande-cup).

    (Som jeg har trodd hittil).

    Eller om det var sånn, at jeg fikk en slags bestemannspremie, (for eksempel turneringens beste spiller).

    Det er jeg ikke helt sikker på).

    Trener Skjelsbek sa vel bare: ‘Her’, (eller noe lignende), da han ga meg premien.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Vinn Sande-cup, var vel muligens litt, som noen slags treningskamper.

    (Ihvertfall så var det mer eller i mindre i sommerferien.

    Sånn som jeg husker det).

    Men jeg fikk med meg det, at hvis vi vant den siste kampen, så vant vi hele cupen.

    Og vårt lag, pleide aldri, å vinne noe.

    (Vi hadde ofte problemer med, å få tak i nok spillere.

    For å si det sånn).

    Så derfor tenkte jeg, at dette var vår sjanse, til å vinne noe.

    Og derfor så kjempa jeg litt, i denne finalen, (eller hva man skal kalle det), da.

    (Det var vel bare fire lag som deltok, i denne turningen.

    Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Mer om denne cupen, som vi på Berger I.L. vant, en gang rundt midten av 80-tallet, (fra Drammens Tidende 13. september 2002):

    mer om cup som vi vant

    https://www.nb.no/items/734d6c7179cd74a613cf44e771b5592a?page=17&searchText=”vinn%20cup”

  • Min morfar Johannes, ville ikke ha flyplass på Hurumlandet, (hvor han jobbet som kontorsjef). Fra DT/BB 11. juni 1970

    nei til flyplass

    https://www.nb.no/items/c0c5471fa54420d12418a5af1d612ab6?page=13&searchText=”kontorsjef%20ribsskog”~1

    PS.

    Her er mer om dette:

    mer om artikkel morfar

    (Samme link som overfor).

    PS 2.

    Jeg må si meg litt enig med det min morfar sier, i artikkelen overfor.

    Sommeren 2017, (var det vel).

    Så dro jeg på en weekend-tur, til Stockholm.

    For danskebåten/Kiel-ferja var så dyr, i fellesferien.

    Og så fant jeg et kjempebillig hotell-rom, i Stockholm, (hvor jeg aldri hadde vært før), på nettet.

    Og så dro jeg dit istedet.

    (For å si det sånn).

    Og da lå hotellet, like ved en flyplass, (muligens Bromma).

    Og flyene tok av, rett over hotellet.

    Og den støyen husker jeg enda.

    Det var et helvete, å bo, på dette hotellet.

    Selv om det var stille, om natta, (sånn som jeg husker det).

    Jeg har fartet litt rundt i Europa, (spesielt i 2005, noe jeg har skrevet om i Min Bok 7).

    Og om natta så går det vel ikke så utrolig mange fly, (vil jeg si).

    Så jeg tror at Hurum-folk nok hadde fått sovet ut om natta, (selv med storflyplass).

    Men for de få, som bor, akkurat der hvor flyene lander og tar av, så ville det blitt mye støy.

    Men dette kunne de kanskje ha planlagt for, (på en bedre måte enn Stockholm/Solna).

    (Ved at man ikke bygde kjempemange hus, akkurat der hvor flyene skulle lande/ta av.

    For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Det var også sånn.

    At sommeren 2018.

    Så bodde jeg en uke, på hotell, (et Thon-hotell vel), på Gardermoen.

    Og sånn som jeg husker det.

    Så hørte jeg ikke noe flystøy der.

    (Selv om jeg gikk, til mat-butikkene i Jessheim, hver dag/kveld.

    For å si det sånn).

    Så at en sånn flyplass ødelegger en hel kommune/bygd.

    Det er jeg ikke helt sikker på.

    (Må jeg si).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Anne Uglum var i samme gjeng, som min yngre fetter Tommy, på den tida som jeg flytta tilbake til Bergeråsen, (høsten 1979), hvis jeg ikke tar helt feil

    anne uglum samme gjeng som tommy hm

    https://www.nb.no/items/ba621edeb1a1c442959cfbce5f2ecc40?page=1&searchText=”anne%20uglum”

    PS.

    Andre som var i denne gjengen.

    Det var Jørn Winters.

    Stefan og Daniel Berger.

    Og Richard Mikalsen.

    Det er mulig at Anne Uglum, (og hennes lillebror Ola), ikke var med i denne gjengen.

    Men at det var sånn, at Jørn Winters, introduserte meg for Anne, (som var hans nabo).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her kan man se Anne Uglum mens hu gikk på barneskolen, (fra DT/BB 13. oktober 1981):

    anne på barneskolen

    https://www.nb.no/items/bcc55d61638f6bf8e69fb28ff5faf572?page=7&searchText=”anne%20uglum”

  • Mer om min farfars firma Strømm Trevareindustri

    mer om strømm trevareindustri

    https://www.nb.no/items/ee29bc30aac6fd51df5df7855bd0b98f?page=769&searchText=”strømm%20trevareindustri”

    PS.

    ‘Svelvik 1945 – 1995’ nevner ikke årstallet 1947, (det tidligste årstallet de nevner er 1958):

    svelvikboka

    PS 2.

    ‘Svelvik 1945 – 1995’ staver også min farfars fornavn feil, (må jeg si).

    (For han het Øivind, (og ikke Øyvind).

    For å si det sånn).

    Det at fabrikken ble utvidet i 1978, stemmer heller ikke, (sånn som jeg husker det).

    Min far støpte en betong-havseiler, (en Colin Archer), på ‘Jordet til Lersbryggen’, (som min farmor sa at min lillesøster Pia og jeg kunne leke på som barn), på den tida.

    Så det er mulig at det er det, som folk husker.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Det er mulig, at bolighuset, (‘Ågot-huset’), ble bygget, i 1961.

    Men fabrikken ble bygget, (i lettbetong), på slutten av 60-tallet.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om dette, (fra Østlands-Posten 10. juli 1968):

    mer om når fabrikk ble bygget

    https://www.nb.no/items/cdaf720ec5a5f2c3986684ef52c11a07?page=7&searchText=”strømm%20trevareindustri”

    PS 5.

    Her står det om at Philip Eastwood var kontorist, (da han giftet seg, under krigen):

    philip eastwood kontorist

    PS 6.

    Mer om Philip Eastwood, (fra DT/BB 15. februar 1972):

    mer om philip eastwood

    https://www.nb.no/items/ab6cc27ca8657d8e33abf66d6aef1d3f?page=13&searchText=”philip%20eastwood”

  • Jeg lurer på om dette kan være min bonusbror Jan sin kamerat Frank, (som var i Jans bryllup, i Hallingdal, sommeren 2000). Fra DT/BB 13. februar 1985

    muligens jans kamerat frank hm

    https://www.nb.no/items/140d5aa2b66ffe4fc0106e8d288eeb1e?page=13&searchText=”77%2070%2061″

    PS.

    Her er mer om dette, (fra DT/BB 19. januar 1985):

    mer om frank hansen pollen propolis

    https://www.nb.no/items/9d48b8988595810a1b9b2db54d46deb3?page=11&searchText=”77%2070%2061″

    PS 2.

    Dette var visst en navnebror av Frank, (og noen konkurrenter av Jan), kan det virke som:

    navnebror av frank og konkurrenter av jan

    https://www.nb.no/items/9362fdfffd3d6d4527f2e1c8c87e6748?page=23&searchText=propolis

    PS 3.

    Når jeg søker, på ‘Bokhylla’.

    (Rundt midten av 80-tallet).

    Så ser jeg forresten, at omtrent hver eneste norske bygd, hadde minst et firma, som solgte propolis, (fra Arizona).

    Men om alle de firmaene, hadde noe med Kerry, (og Jan), å gjøre.

    Det veit jeg ikke.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 4.

    Ifølge VG, så var det visst sånn, at det var en ‘propolis-krig’, som feide over landet:

    propolis krig som feide over landet

    PS 4.

    Bare i Buskerud, så var det visst hundre personer, som solgte propolis:

    bare i buskerud solgte hundre personer propolis

    https://www.nb.no/items/c1ab054919eaac7a172337d15316436b?page=21&searchText=”arizona%20international”

    PS 5.

    Som jeg blogget om her om dagen.

    Så var det jo sånn, at Kerry, (han brukte sin kone Ingunn sitt navn), bygget opp et firma, (Uni-Way Norway), som solgte bil-polish, på samme måte, som disse hundre folka i Buskerud, solgte propolis.

    Og det med Uni-Way Norway, var vel, et par år, før ‘propolis-hysteriet’ tok av.

    (Så Kerry hadde erfaring, når det gjaldt å starte opp salgs-nettverk.

    Må man vel si).

    Så om det kan ha vært Kerry, (og Jan), som stod bak han Helge Normann igjen.

    Eller om de kriget mot Helge Normann, (og hans firma Arizona International).

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 6.

    Mer om Kerry sin bilpolish-virksomhet Uni-Way Norway, (fra Aftenposten 24. september 1983):

    uni way norway

    Man kan se, at Kerry og kona bodde, i Uranienborgveien, (bak slottet).

    Og så fikk de en sønn, (Andreas), i 1984.

    Og i 1985, (var det vel muligens), så husker jeg, at jeg fikk inntrykk av, at Jan og Kerry bodde sammen, i Uelands gate, (ved Kiellands Plass).

    (Jeg var med min far dit.

    Jeg var hjelpegutt, når min far leverte køyesenger og vannsenger, i Oslo.

    Og min far ville noen ganger innom Jan, (og Kerry), av ymse grunner.

    Min far var tidligere raggar, og skulle alltid innom ‘ørten’ steder i Oslo.

    Uten at han ble sliten, av all denne kjøringa, på kryss og tvers, inne i hovedstaden.

    Kunne det virke som).

    Det er vel kanskje, et kvarters gåtur, (eller en halvtimes gåtur), fra der Jan bodde, til Uranienborgveien, (hvor Kerrys kone Ingunn bodde).

    Så det kan være, at Kerry heller campet hos Jan.

    Istedet for å gå den slitsomme turen, gjennom Oslos gater, på kveldstid.

    (Etter at de var ferdige, med dagens Snakehill Trading-jobbing.

    For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Det er forresten mulig, at Kerry, hadde en bil.

    For en gang, når min far kjørte, til Jan/Haldis sin leilighet, (i Uelands gate).

    Så sa min far, at Kerry, (eller Carry, som jeg trodde at min far sa), var der.

    Når vi parkerte, i bakgården, utafor der Jan bodde, (i Ila-komplekset).

    Og det kan ha vært fordi, at min far så, at Kerry sin bil, også stod parkert der.

    (Noe sånt).

    Og da sa min far bare, (til meg), at Kerry, var amerikaner.

    Min far sa ikke noe om, at Kerry, hadde personlige problemer.

    (Selv om Kerry visst tok selvmord, cirka et år seinere, på grunn av personlige problemer.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer om grunnen til at jeg gikk på skole i Drammen, det siste året på videregående. (Fra DT/BB 7. februar 1991)

    mer om samarbeidsavtale

    https://www.nb.no/items/6327add4fe16c5ac2af1eba503b76b81?page=7&searchText=”skoleplasser%20i%20buskerud”&subSite=

    PS.

    Jeg var sikker på, at den samarbeidsavtalen, (som jeg har kalt den tidligere på bloggen), også gjaldt, for folk, fra Sande kommune.

    Det var nemlig ei i klassen min, fra Sande, (Kristin Sola), som ga meg søknadsskjemaet.

    (Dette var mens jeg gikk det andre året, (økonomi-linje-året), på handel og kontor.

    På Sande videregående).

    Og da jeg spurte henne, om hvorfor hu ikke skulle søke selv, (siden at hu hadde henta det skjemaet, på et eller annet kontor, på Sande videregående, noen uker/måneder tidligere).

    Så svarte hu, at det var fordi, at hu ikke hadde, gode nok karakterer, til å få seg, en skoleplass, i Drammen.

    (Noe sånt).

    Hu sa ikke, at grunnen var, at denne avtalen ikke gjaldt for Sande-folk.

    (For å si det sånn).

    Og min CC Storkjøp-kollega Arnt Lund, (som jeg kjøpte noen brukte skolebøker av, borte på CC Brakerøya, (i Drammen), en av de første skoledagene).

    Han bodde visst i Sande.

    (Ifølge mine klassekamerater på Svelvik ungdomsskole.

    For Arnt sin lillebror Ronald gikk i samme klasse som meg, på ungdomsskolen.

    Så at Lund-familien flytta, (fordi at faren dems gikk konkurs), det var noen ganger tema, i friminuttene, (et av årene på Svelvik ungdomsskole).

    Husker jeg).

    Så jeg trodde at denne avtalen var, mellom Nordre Vestfold og Drammen/Buskerud.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Grunnen til at jeg også søkte, på skoleplass, i Drammen.

    Det var fordi at Sande videregående, (som lå nærmest Berger).

    Der hadde de ikke datalinje.

    Og et år til, med markedsføring, (med han lærer ‘Case’), det ville muligens blitt litt for mye av det gode, (tenkte jeg).

    (Blant annet etter en episode, hvor ‘Case’ ville prate med meg, utafor klasserommet.

    Fordi at han mente at jeg mobba han, var det vel.

    Noe sånt.

    Og ‘Case’ tagg om at jeg måtte slutte å komme med morsomme kommentarer i timen, var det vel.

    Noe sånt.

    Og jeg hadde jo hatt data/programmering, som hobby, under oppveksten.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her forklares det på en annen måte:

    her forklares det på en annen måte

    https://johncons-blogg.net/2020/01/na-har-jeg-funnet-ut-mer-om-den.html

    PS 4.

    Kristin Sola heter nå Kristin Sola Steen, (fra Drammens Tidende 29. juni 2005):

    heter nå kristin sola steen

    https://www.nb.no/items/0510fb912be67aaecf3f61b1997f61a0?page=5&searchText=”kristin%20sola”&subSite=

  • CC Storkjøp, (hvor jeg jobba fra høsten 1988 til høsten 1989), hadde som konsept, at kundene kunne kjøpe store pakninger, (som de eventuelt kunne spleise på, sammen med bekjente). Fra DT/BB 22. november 1976

    kunder kan dele forpakningene

    Det var ikke storhusholdning-forpakninger, som CC Storkjøp solgte.

    Men de solgte økonomi-pakninger, da.

    (For å si det sånn).

    Og på 70-tallet, så var kanskje dette mye mat, for folk.

    Men på 80-tallet, (og seinere), så tror jeg, at folk bare la disse økonomipakningene i fryseren, (istedet for å spleise på de med naboen).

    (Og folk fikk også større frysere hjemme.

    Jeg husker at min farmor Ågot, hadde en stor fryser, (inne på kontoret til vårt slektsfabrikk Strømm Trevare), allerede på slutten av 70-tallet.

    For å si det sånn).

    Det var sånne varer som Pizza Grandiosa og to liter Hennig Olsen-is, som vi solgte, (husker jeg).

    (Hennig Olsen-isen pleide vi vel å selge, til 14.90, per boks.

    Noe som var mye billigere enn iskremen til Oddmund Larsen på Sand.

    For å si det sånn).

    Og hele hermetikk-bokser, (men ikke så ofte halve hermetikk-bokser), med varer som trøndersodd, (til 15-20 kroner boksen), og muligens også Spagetti Ala Capri.

    (Noe sånt).

    Og 250-300 grams pakninger med potetgull/potetløv.

    (Muligens av merket Sundnes eller Polly, eller noe lignende).

    Men ikke de små pakningene, på 100-150 gram.

    (For å si det sånn).

    Og av brød, så hadde vi vel bare Sunnhetsbrød.

    (Siden at de veide litt mer, enn de andre brødene.

    For å si det sånn).

    Og vi hadde vel også store pakninger, med Smili vaskepulver, (eller om det var et annet billig-merke), som jeg pleide å få gratis, hvis det var brekkasje, (husker jeg), noe min lillesøster Pia, ble glad for, for hu hadde flytta opp til meg, (der hvor jeg pleide å bo aleine), dette skoleåret.

    (Dette var kanskje et hint om, at jeg måtte vaske arbeidstøyet.

    Noe sånt).

    Og to-pakninger med tørkeruller, til 6-7 kroner.

    (Hvis ikke det var på Rimi.

    Og at CC Storkjøp hadde billige fire-pakninger.

    Hm).

    Og ti kilos-pakninger med sukker.

    (Det hendte at hjemmebrennere kunne kjøpe opptil 100 kilo sukker av gangen.

    Hvis jeg ikke husker helt feil).

    Og store plater med Freia sjokolade.

    (Blant annet).

    Men det ‘spleise-konseptet’ funka kanskje best på 70-tallet.

    (Før folk begynte å trene mye på treningsstudio osv., og derfor trengte mer mat.

    Da ble ikke disse matvarene noe å spleise på, vil jeg si, (kanskje bortsett fra Nidar sin Spesial-sjokolade, som vi solgte, i cirka 300 grams forpakninger, et sjokolade-slag, som var ganske mektig, vil jeg si).
    (En vare som min stemor Haldis, pleide å by på, nede i Havnehagen, på den tida hu jobba på CC Elektro)).
    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    CC Storkjøp hadde også en storebror, (eller om man skal si lillebror, siden at de solgte mindre forpakninger), som het CC Matsenter.

    Og som jeg har blogga om tidligere.

    Så var CC Matsenter ofte sure, på CC Storkjøp.

    For CC Matsenter fikk ikke lov, å ha tilbud, på store forpakninger.

    (De/vi skulle konkurrere, mot AKA, Sparland, Go’ Mat/Strømsø Supermarked og OBS!, osv.

    Var det vel).

    Da klagde vår butikksjef Karin Hansen, på senter/leder-møtene, (husker jeg).

    For vår butikk, hadde liksom monopol, på store forpakninger, (siden at det var del av konseptet), på CC Brakerøya, da.

    (For å si det sånn).

    Men begge matbutikkene på CC Brakerøya, (CC Storkjøp og CC Matsenter), hadde samme eier, (nemlig Staff Gruppen).

    Så dette var ‘bare’ noe intern krangling, i Staff Gruppen, da.

    (For å si det sånn).

    Som vi ansatte kanskje hørte bruddstykker av, (når våre ledere ikke klarte å holde kjeften sin, for å si det sånn).

    Ellers så var det sånn, at vi, (etter at jeg hadde jobba der noen måneder), skulle ha spisepausene våre, inne på CC Matsenter sitt spiserom.

    Og vi hadde også samme julebord, (på Rica Tjøme, het det vel), som CC Matsenter.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Så da jeg flytta, til Uelands gate, (for å studere på NHI), høsten 1989.

    Så ble jeg litt sur, over de høye prisene, på Ila/Kiellands Plass.

    Det var ikke en eneste budsjett-butikk, i en mils omkrets, (på den tida), såvidt meg bekjent.

    (For å kanskje overdrive litt.

    Men likevel).

    Jeg begynte etterhvert, (etter at jeg flytta til Abildsø, i begynnelsen av september 1989), å handle, på Oluf Lorentzen, på Oslo City.

    Der hadde fast lavpris på Pepsi blant annet, (husker jeg).

    Men ingen butikker i Oslo, hadde like lave priser, som CC Storkjøp.

    (Vil jeg si).

    Selv om Rimi og Rema også var billige butikker, på den tida.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Det står øverst i bloggposten, at CC Storkjøp, hadde 300 varelinjer, i 1976.

    Men det kan ha vært sånn, at det var litt, som med Rimi og Rema.

    Nemlig at det kom inn fler og fler varer, hvert år.

    Så da jeg jobba der, (på slutten av 80-tallet), så hadde vi kanskje noe sånt som 500-600 varelinjer, da.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Det var ihvertfall sånn, at det ikke var nok PLU-koder, på kassene, (husker jeg).

    Sånn at vi kassafolka måtte huske mange priser, i huet, (når det gjaldt varer som stod på pall/halvpaller).

    (Og det var vel muligens også sånn, at vi skulle skrive huskelapper.

    Noe sånt).

    Og når prisene gikk opp, (for de gikk vel som regel opp, på den tida), så var det ikke så lett alltid, for oss som jobba deltid, å få med seg det, (husker jeg).

    Så det var mye vanskeligere, å slå riktig, på den tida, enn i våre dager, (vil jeg si).

    Og hvis man slo en krone for mye, på en vare.

    Så skulle man slå en krone mindre, på en av de neste varene.

    (Var det vel).

    Og hvis det skjedde, så kan det jo ha vært sånn, at kundene ikke skjønte så mye, av handlelappen.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min bodybuilder-bonusbror Viggo ‘Snowhill’ Snoghøj, var ujevn i sine prestasjoner, når han drev med friidrett. (Fra DT/BB 18. april 1974)

    ujevn i sine prestasjoner

    https://www.nb.no/items/00ea71b9ac656dda3b85ae30013f84a9?page=11&searchText=snoghøj~1&subSite=

    PS.

    Man kan også legge merke til, at DT/BB, har to skrivefeil, i navnet til Viggo.

    De skriver fornavnet med ‘W’.

    Og etternavnet med ‘y’.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Hvis man ser på bergerhistorie.no.

    Så kan man se, at de der kaller nabojenta til Viggo og dem, for Line Brekke.

    Men Brekke var pikenavnet til Viggo sin mor Haldis.

    Så Berger-ekspertene tror tydeligvis, at hu Line Gjelseth, var dattera, til nabo-kona Haldis Humblen f. Brekke.

    (Noe sånt).

    Så Berger-ekspertene, er visst ikke så gode, på den delen av Berger, (Nedre på Bergeråsen), hvor Viggo og dem bodde, (kan det virke som).

    Siden at de til stadighet bommer, med navna, på folka som vokste opp der.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.