johncons

Stikkord: Dt.no

  • Han (Rolf Marvin Bøe Lindgren) som skrev noe tull (må man vel kalle det) om min Arvato-arbeidssak, på Astrid Meland sin blogg (i 2009) er visst fra Drammens-distriktet (som meg)

    https://www.dt.no/vis/dodsannonser/ (bak betalingsmur)

    PS.

    Dette var visst forresten noe, som jeg først prøvde å ta per mail (i forbindelse med at jeg drev med Arvato-arbeidssaken min) i 2008, osv.:

    PS 2.

    I 2008, så bodde jeg ved siden av noen bråkete diskoteker, i Liverpool sentrum.

    (Jeg bodde i Leather Lane (som går parallelt med Eberle Street, hvor det lå/ligger en del nattklubber, av mer eller mindre tvilsom art, for å si det sånn).

    Fra 2006 til 2011).

    Og jeg hadde ikke dobbelt-vinduer engang (i stua og på kjøkkenet).

    (Og disse diskotek-byggene, lå bare noen få meter, fra vinduene mine.

    På motsatt side, av et smug (i Liverpool sin gamleby, må man vel kalle det)).

    Og det var også dårlig luft der (med mye forurensing, fra mat-fabrikker, eller noe lignende) i Liverpool sentrum (må jeg si).

    Og jeg fikk jernmangel der etterhvert (jeg fikk ikke tak i Hemojern jerntabletter, som jeg pleide å spise, i Norge (etter råd fra en Ellingsrudåsen-lege-dame) i 10-15 år, før jeg flytta til England).

    Så jeg leste kanskje ikke den mailen ordentlig.

    Men helt til slutt der (ser jeg nå) så står det, at han Bøe Lindberg kaller det Arvato dreiv med, for: ‘Direkte sanseløst og uten støtte i hverken teori eller metode’.

    (Noe sånt).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Leather Lane var med i filmen: ‘Letter to Brezhnev’ (fra 1985):

    https://www.reelstreets.com/films/letter-to-brezhnev/

    PS 4.

    Jeg husker at filmen overfor, kom på norske kinoer (og ble omtalt i Filmmagasinet på NRK) på 80-tallet.

    Og da var det som det dummeste noengang.

    (Må man vel nesten si).

    For Bresjnev døde 2-3 år, før filmen kom ut.

    (Noe sånt).

    Og under den kalde krigen, så var vennskap/romanser med russere, kanskje ikke det helt store.

    Men Liverpool er kjent, for å være ganske sosialistisk (en slags Labour-bastion, må man vel si).

    Og de er også kjent for å ha militante sosialister (såkalte: ‘Militants’) der.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    https://en.wikipedia.org/wiki/Militant_in_Liverpool

    PS 6.

    Bøe Lindgren er visst kjent for å være en ‘ADHD-kranglefant’:

    https://www.adhdnorge.no/uro/hvem-er-du-rolf-marvin-2

  • Det er disse som har bygget på et jorde, (som min farmor kalte: ‘Jordet til Lersbryggen’), som jeg mener at jeg har bruksretten til, (eller hevd på)

    bygget på jorde

    https://www.dt.no/jensen-helt-uforstaelig/s/5-57-1804974

    PS.

    Denne utbyggingen, fant jeg ut om, da jeg kikka på Google Maps, mens jeg bodde i Liverpool sentrum, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).

    Og det er ikke bare det jordet, som jeg har hevd på.

    Det er også huset til min farmor, og min farfars møbel-fabrikk.

    Og muligens også jordet på nordsida av de nevnte bygningene, (hvor min farmor mente at jeg burde gå på ski, på begynnelsen av 80-tallet).

    Jeg disponerte noen skuffer, i reolen, (som stod i stua), til min farmor.

    Og da mener jeg at jeg har bruksretten, til det huset.

    Og verkstedet og de nevnte jordene, (hvor min farmor mente at min lillesøster Pia og jeg burde fange humler, på midten av 70-tallet), følger med, (må man vel si)).

    (Humlene lot seg gladelig fange, av Pia og meg, (sånn som jeg husker det).

    Og fuglene på hele Sand/Krok/Baskomti/Kjelleråsen, (inkludert noen flotte ugler), lot seg gladelig skyte/fange, av meg, (og Ulf Havmo), på 80-tallet, (husker jeg).

    Og det sammen med noen ekorn, osv.

    Så disse dyrene/fuglene/insektene, skjønte kanskje, at dette stedet var mitt/vårt.

    For å si det sånn.

    Det var blant annet sånn, at den siste fuglen jeg fanga, (en linerle), var helt rolig, når jeg tok den ut av fella.

    (Dette var vel høsten 1988.

    Noe sånt).

    Og den linerla fløy rundt på rommet mitt, (på Bergeråsen), i et par dager, (og kvitra muligens).

    Og den prøvde ikke å rømme, (eller noe lignende).

    Sånn som jeg husker det).

    Jeg har prøvd å klage, til Svelvik kommune, på dette.

    Men de har bare lagt ned, og blitt del av Drammen.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det er også sånn, at min farfar, hadde en enerett, på å produsere innmaten, (treverket), til Jensen sine madrasser.

    Og disse madrassene har nå blitt verdenskjente.

    (De selges blant annet på Harrods, i London.

    Hvis jeg har forstått det riktig).

    Så en sånn rettighet, kan være verdt mange penger.

    Så hva har skjedd her, lurer jeg.

    Jeg har ihvertfall ikke fått noen kompansasjon, for denne rettigheten.

    Og jeg er eldste sønn av eldste sønn, etter min farfar.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette, (Jensen holdt tidligere ikke til på Berger/Sand, men de holdt til i sjølve Svelvik, en snau mil lenger nord, (før de ble naboer med min farmor og farfar, på 80-tallet)):

    eneleverandør

    https://johncons-blogg.net/2020/03/mer-om-min-farfar-ivind-olsen-fra-dtbb.html

    PS 4.

    Det var også sånn.

    At min farmor Ågot, hu klagde på sin nye nabo Jensen, på 80/90-tallet.

    For Jensen hadde en alarm, (på sin fabrikk, som ble bygget ut, cirka hvert skuddår, eller noe i den duren).

    Og den alarmen starta bortimot hver natt da, (og skapte søvn-problemer for min farmor).

    (Fortalte hu meg.

    En gang jeg var på helgebesøk på Sand, etter at jeg hadde flytta til Oslo for å studere/jobbe, høsten 1989).

    Og Jensen sjøl, bodde kanskje en mil unna, (i tettstedet/byen Svelvik).

    Så han ga visst fanken i, at det ulte, (i mange timer).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min lillesøster Pia sin svigerfar, (hadde jeg nær sagt), er død

    svigerfar død

    https://www.dt.no/leif-gledet-seg-til-vintermaneder-i-thailand-sa-dode-han/f/5-57-1779248

    PS.

    Leif Pedersen, (som visst døde i april, ifølge artikkelen overfor).

    Det er jo faren til min lillesøster Pia sin utkårede/utvalgte/elskede/favoritt, (eller hva man skal si), Leif Arne Pedersen.

    Disse bodde i Havnehagen 11.

    Et steinkast, (eller to), unna der min lillesøster Pia og jeg bodde.

    Eller, jeg bodde jo i Leirfaret 4B aleine.

    Og Pia bodde sammen med min far, min stemor Haldis, min stesøster Christell og stebror Jan, nede i Havnehagen 32.

    Og det huset lå kanskje to steinkast unna Havnehagen 11, (hvor Leif Arne bodde).

    Men jeg pleide, (på begynnelsen av 80-tallet), å gå ned til der hvor min far og Haldis og de bodde, på dagtid.

    For min far begynte å dra meg med ned dit, våren 1980.

    Men min onde stemor Haldis likte ikke meg.

    Så det var ikke så ofte jeg var hjemme hos de, (selv om det også kunne hende).

    Men jeg pleide å henge nede i Havnehagen, (der min fars bil stod parkert), osv.

    Og der bodde jo Christell, (som min far mente var på min alder, selv om hu var et par år yngre), blant annet.

    Og vi hadde en slags gjeng der.

    (En slags Havnehagen/Leirfaret-gjeng.

    Kan man kanskje si).

    Og de andre som var med.

    Det var Gry Stenberg, (som gikk i samme klasse som meg, på den tida).

    Og Myrberg-brødrene, (Tom-Ivar, Tore og Ole Petter), fra Nord-Norge.

    Og så var Aina Svendsen med og lekte mor far og barn, en gang, (var det vel).

    Og det var vel det.

    Vi pleide også å sykle litt rundt sammen med Kollen-ungene, (Sissel, Vigdis og Svein Tysnes samt Gry Johansen).

    Og så flytta min lillesøster Pia til Haldis og de, våren 1983.

    Hu hadde rømt fra min mor i Larvik.

    (Eller Tagtvedt.

    Hvor min mor bodde, på den tida).

    Og så spurte noen, (enten Gry Stenberg eller en av ‘same-guttene’, (Myrberg-brødrene)).

    Om hvem min søster likte.

    Og da svarte min søster, (som da bare hadde bodd på Bergeråsen i noen få dager/uker): ‘Leif Arne’.

    Og Leif Arne var en snushane, (må man vel si).

    Han dukka noen ganger opp, oppi gata, og viste fram det stive/uttrykksløse trynet sitt, til oss i ‘Leirfaret/Havnehagen-gjengen’, (mens han glante), da.

    (Noe sånt).

    Og som oftest, så ville vel da min stesøster Christell klage, (sånn som jeg husker det).

    Leif Arne stod vel ikke så høyt i kurs, hos henne, (hvis jeg forstod det riktig).

    Og hvordan Pia ble kjent med Leif Arne, (som var et år eller to yngre enn henne).

    Det veit jeg ikke.

    Men Pia og Christell gikk i samme klasse.

    Og de holdt til i et stort felles-klasserom, (på Berger skole), som ble kalt: Landskapet.

    Og jeg selv holdt til i et klasserom, i et bygg fra 60-tallet, (nabo-bygget, til det mer moderne 70-talls-bygget).

    Og om Pia og Leif Arne ble kjent, for eksempel, i dette nevnte Landskapet, i et friminutt, eller noe lignende.

    Det er mulig.

    (Kanskje de bytta matpakke, for eksempel.

    Hvis Pia lukta at Leif Arne hadde hennes favorittpålegg kaviar, på brødskiva.

    (Noe hu vel muligens kunne lukte lang vei.

    For å si det sånn).

    Og så hadde hu kanskje selv fått Haldis sin kålråbi/gulrot-stappe, (med knakkpølse-fett/sjy), på brødskiva.

    Hvem vet.

    Og så har kanskje Pia spurt frøken, om hu kunne høre med Leif Arne, (som satt X antall meter unna, i en annen del av Landskapet), om Pia kunne bytte en skive, med han.

    Siden at Pia nå bodde hos sin nye adoptivmor Haldis.

    Og Haldis hadde ennå ikke funnet ut, hva Pia likte, av pålegg.

    For å si det sånn).

    Dette har jeg ikke fått snakka med Pia om.

    (Må jeg innrømme).

    Og hvorfor noen lurte på, hvem min søster Pia likte, (kun noen dager/uker etter at hu flytta til Berger).

    Det kan man kanskje lure på.

    Men Pia klagde ikke noe, på dette, til meg.

    Så hva hu selv syntes, om denne ‘intervjuinga’, (om sitt kjæresteliv).

    Det kan man muligens lure på.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    tegna på et kart 3

  • Per Furuheim, (som jeg spilte fotball sammen med, på Berger IL, i sin tid), har fått seg ny jobb

    https://www.dt.no/vis/personalia/greetings/w7cfZDVxhUv7OJRp66qt6z

    PS.

    Det var nesten som å ha, en ekstra trener, eller ekstra kaptein, når man spilte sammen med Per.

    (Sånn som jeg husker det).

    Per, (som er et år eldre enn meg), ville komme med sine teorier om hvordan vi skulle spille, osv.

    (Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Han var tilhenger av total-fotball.

    (At for eksempel angrep-spilleren skulle gå ned på midtbanen.

    Hvis midtbane-spilleren gikk opp i angrep.

    Noe sånt).

    Og han mente at man ikke trengte å se opp, for å vite hvor målet var.

    Man skulle tenke inni seg, hvor er målet, og så skyte.

    (Noe sånt).

    Dette sa han før en bortekamp, mot Nordre Sande, (var det vel).

    (Muligens inni bilen, (like før vi var framme).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det er forresten mulig, at Per var kaptein.

    (Det varierte vel litt, hvem som var kaptein.

    Sånn som jeg husker det).

    Og at det var derfor at han fortalte, om sine fotball-teorier.

    (For å si det sånn).

    En gang etter en kamp, (også mot Nordre Sande), så fikk Per laget, til å kjøre innom et gatekjøkken, (litt lenger sør, langs E18), på veien hjem.

    Og da fikk alle på laget gratis pizza, av Per sin mor Ruth, (som jobba der).

    Og det var også sånn, at min far ganske ofte, ville dra innom Per sine foreldre, (faren var visst fra Drangedal, i Telemark), etter jobb.

    (Husker jeg).

    Og jeg var også en gang, på en konfirmasjon, hos disse.

    (Det var muligens konfirmasjonen til Per sin storebror Erik Furuheim, (eller om det var den eldste broren Dag sin konfirmasjon).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Ruth, (Per sin mor), er visst fra Oslo.

    Da skjønner jeg hvorfor jeg plutselig møtte henne, på Lambertseter t-banestasjon, våren/sommeren 1994, (var det vel).

    (Dette var en gang, som jeg var på vei hjem fra jobb, på Rimi Nylænde.

    I lag med Hilde fra Rimi Hellerud, (som var assisterende butikksjef på Rimi Nylænde).

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om dette, (fra Arbeiderbladet 7. februar 1964):

    https://www.nb.no/items/ff6e322bdeab71fce3dc3a2b9339f849?page=15&searchText=”erik%20furuheim”

    PS 5.

    Her kan man se Ruth sammen med den yngste sønnen Thor, som døde, i en snøhule-ulykke, i hagen til Petter og Christian Grønli og dem, et par år seinere, (fra DT/BB 5. mai 1976):

    https://www.nb.no/items/7c348f2238843ed0d391989d12c47713?page=3&searchText=”ruth%20furuheim”

    PS 6.

    I den samme artikkelen, så har dem også bilde av Arve ‘Bergen’ Nilsen, (min søsters kavaler, fra påsken 1989, må man vel si), og hans mor:

    (Samme link som overfor).

    PS 7.

    Husene lå veldig tett, på Bergeråsen, (spesielt på Øvre), og landskapet rundt, var nesten som en dalside, så jeg var heldig, som hadde en stor tomt, (min fars foreldre sitt hus, hage, møbelfabrikk samt jordet til Lersbryggen), å boltre meg på, borte på Sand, (noen steinkast unna):

    (Samme link som overfor).

    PS 8.

    Jeg kan også ta med om, at Arve ‘Bergen’ Nilsen.

    Han var veldig sjåvinistisk, (heter det vel), i sin rolle, som bergenser.

    (Han hadde helt klart vokst opp i Bergen, (de første årene av sitt liv).

    For å si det sånn).

    Og han fiendtliggjorde, de norske/østlandske guttene.

    (Dette må ha vært, i enten 1979 eller 1980.

    Og det var vel, oppå den haugen, (mellom Øvre og Nedre, på Bergeråsen), hvor det seinere ble bygget barnehage).

    For ‘Bergen’ skreik høyt, til oss fra Nedre, (det var vel Jørn Winters blant annet), at: ‘Jeg kommer ikke fra Norge, jeg kommer fra Bergen’.

    På den mest forferdelige dialekten, som jeg noengang har hørt.

    Og hva det skulle bety.

    Visste han ikke, at Bergen lå i Norge?

    Hm.

    Eller mente han, at Bergen liksom var et eget rike, (og at de liksom var et annet folkeslag, enn nordmenn).

    Hm.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min tidligere overordnede Ihne Vagmo, (fra Rimi Munkelia), har visst fått seg jobb i Drammensområdet nå

    https://www.dt.no/vis/personalia/greetings/9cBPXXU9VkujRX7wkK0REo

    PS.

    Ihne Vagmo, (som vel er mest kjent som ‘rikshurpa’ fra Robinson-ekspedisjonen), og jeg.

    Vi løp også sammen, i Osloløpet og Manpower-stafetten, (for Rimi Munkelia), i 1993.

    (Min tidligere klassekamerat Magne Winnem, (som ble landets yngste Rimi-butikksjef i 1991), var vel pådriveren for dette.

    Noe sånt).

    Og Magne Winnem, Ihne Vagmo og jeg.

    Vi gikk i lag, ned fra Holmenkollen, til sentrum/’lavlandet’, (etter konkurransen).

    (Og var liksom på safari, i Holmenkollen, (istedet for å ta t-banen), da.

    For å si det sånn).

    Og Ihne Vagmo var også kunde, på Rimi Nylænde, da jeg var butikksjef der, (fra 1998 til 2000).

    Men hu jobba da for Stabburet.

    (Var det vel).

    Og hu tålte ikke, at jeg sa hei til henne, (som jo var min tidligere kollega/overordnede, i ‘nabo-butikken’), husker jeg.

    (Hu fikk et slags nervesammenbrudd/anfall, inne på Rimi Nylænde.

    For å si det sånn).

    Hu ble vel aldri butikksjef selv.

    Så det var kanskje derfor, at hu var så sur.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det har vært umulig, å finne resultatlistene, fra Osloløpet og Manpower-stafetten, i 1993.

    (Jeg har jo arbeidssak mot Rimi/ICA.

    Så jeg tenkte at det hadde vært artig, å kunne dokumentere, hvor god form jeg var i, i 1993.

    Under/etter førstegangstjenesten, (i infanteriet)).

    Og jeg har vel kontakta Ihne Vagmo på Facebook.

    (Hu kalte seg Ihne Donsig-Vagmo, på den tida.

    Var det vel).

    Men hu svarte ikke.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.