Stikkord: E-post

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Fanskog – Erik Ribsskogs midlertidige fanklubb : ERIK LEVER!

PS.

Faren min har visst også blitt religiøs.

Fra 70-tallet, så husker jeg det sånn, at faren min sa det, at det ikke fantes noen gud.

Så faren min er kanskje litt som et siv, i vinden, lurer jeg nå, for han vingler kanskje litt, som voksen person.

Og han er ikke helt god fra før heller, når han tror det er greit å la barn bo alene fra de er ni år, osv.

Han er vel veldig umoden, som person, vil jeg si.

Han er som en tenåring enda kanskje.

Noe sånt.

Så disse e-postene hans, de er som noe helt hinsides for meg.

Jeg prøver jo å få igang en omsorgssviktsak, mot han, og vil ikke ha noen kontakt.

Også kommer alle disse e-postene.

Hvis han vil si sin mening om noe, så kan han vel bruke f.eks. bloggen sin, istedet for å sende uønskede e-poster, skulle man vel tro.

Men men, det er noen som har vanskelig for det.

Det er som er litt ‘tette’ kanskje, som de vel sier i Fredrikstad.

(Eller ihvertfall vage/uklare).

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Jeg har jo også fått beskjed om det tidligere, at Olsen-familien, har kuttet ut meg.

Og likevel får jeg den her dritten.

De gjenværende av Olsen-familien, burde skamme seg.

Jeg tror det er kun var min farfar, Øivind Olsen, som eventuelt var en hedersmann i Olsen-familien.

(Eller burde jeg si Olsen-banden?).

Det virker ihvertfall sånn for meg.

I stunder som dette, så er jeg ihvertfall glad for det, at jeg er i England, langt unna Olsen-familien, (min far og hans brødre, Runar og Håkon, sin slekt).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 3.

Og min far har heller ikke hjulpet meg noe økonomisk, etter at jeg flyttet til Oslo, for å studere, som 19-åring.

(Det er isåfall ikke snakk om mer enn kanskje rundt 10.000 til sammen, hvorav jeg fikk mesteparten, det første halvåret.

(Kanskje cirka 12.000 hvis man tar med julegaver)).

Så jeg har måttet klare meg selv, hele tiden, i Oslo.

På privat høgskole,(med høye skolepenger), som NHI, (og med en husvert-kone, som ikke tålte matlukt).

Og gjennom tøff infanteritjeneste, i Geværkompaniet/Oppland Regiment.

Og gjennom en tid hvor jeg lot min søster Pia Ribsskog, få bo hos meg, da jeg bodde på Ungbo, på Ellingsrudåsen, (siden hun var hjemløs).

Og gjennom nedgangstid, i Norge, rundt 1993, hvor jeg måtte begynne å jobbe heltid i Rimi, fordi arbeidsmarkedet var dårlig for datafolk.

Og jeg har jo kutta ut faren min, etter våren 1989, da min søster Pia, sa at han hadde misbrukt henne, som barn.

Og det fortalte jeg han, på Geilo, jula 1989, (hvor Haldis-familien inviterte meg).

At han ikke måtte regne med å få masse havseilere osv., av meg.

(Jeg hadde nok problemer med å få studielånet til å strekke til, og hadde mer enn nok med å klare meg selv).

Det er vanlig at sønner arver av faren, og ikke omvendt.

Men min far, har bare lagt masse forventningspress på meg.

Og latt meg bo alene, uten å lære meg ting som å pusse sko, (bare for å ta et tilfeldig eksempel, som jeg kom på).

Faren min har ikke oppdratt meg, for å si det sånn.

Han har bare brukt meg som hjelpegutt, når han skulle levere køyesenger og vannsenger, som han averterte, i avisa.

Så jeg ønsker ikke å ha mer med faren min å gjøre.

Og disse e-postene fra han, er veldig uønsket.

Så la meg være i fred, er min melding her.

Jeg ønsker å leve mitt eget liv, uten å få en sånn sleip, umoden og eglete far, innpå meg.

Som bare ønsker å utnytte meg økonomisk uansett.

Det er som i den romanen ‘Metamorfosen’, av Kafka.

Hvor sønnen i huset, blir sett på som et insekt, som familien ikke bryr seg om.

(De tenker bare på å få han til å tjene penger, slik at de kan snylte på han).

Sånn er det nok med faren min og.

Han ser nok bare på meg som et insekt, siden jeg ikke skaffer han penger.

Men jeg vil leve mitt eget liv, uten en umoden far, som har drevet med kidnapping, omsorgssvikt og telefonterror, ovenfor meg.

Og med seksuelt misbruk, ovenfor søstera mi.

Så det er skuffende, for meg, at ingen hjelper meg, med en omsorgssviktsak, mot faren min.

Men folk i Norge mangler kanskje det å ha nok tæl, til å stå opp mot en sleip kar, som faren min er?

Han er kanskje en del av et slags undergrunnsnettverk, som støtter opp om ham?

Hva vet jeg.

Faren min lot meg som nevnt, bo alene, fra jeg var ni år.

Så jeg kjenner ikke han så bra.

Denne omsorgssviktsaken min, den vil jeg sammenligne med han gutten, lenger sør i Vestfold, som ble drept, av en far/stefar, men ingen folk i hjembygda, (untatt besteforeldrene), bryr seg visst.

Så Vestfold har enda et sånt ‘svin på skogen’, vil jeg si.

Men ingen aviser skriver.

Hvorfor er Vestfold så inhumant?

Det er kanskje derfor tyske nazi-butikker heter Tønsberg, siden Vestfold er et så ‘nazistisk’ og inhumant fylke?

Hvem vet.

Bare noe jeg tenkte på.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 4.

Her er mer om dette:

http://tb.no/nyheter/enda-en-nazi-butikk-med-norsk-navn-1.1460792