Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Huset i Blombakken
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 7. mai 2022 kl. 21:38
Til: lundnh@online.no
Kopi: POSTMOTTAK FORSVARET <postmottak@mil.no>
Hei,
mange takk for svar!
Det var min lillesøster Pia som var mest glad i å lese bøker, (jeg hadde en katt på Bergeråsen, som jeg måtte ta med til Nevlunghavn, ettersom at ingen på Berger kunne/klarte å passe katten), så det var derfor, at jeg leste så mye bøker, den sommeren).
Så det er mulig at Pia, (som jeg ikke har hatt kontakt med på mange år), husker hvem sine navn, som stod i bøkene, (dette var barne/ungdomsbøker, sånn som jeg husker det).
Det var det med de russiske kameraene, som var det jeg lurte mest på.
Det stod i en Nevlunghavn-bok, (som din mor bidra til å skrive), fra 80-tallet, (på ‘Bokhylla’), at tyskerne trodde at de hadde senket en alliert ubåt, utafor Gurvika, under krigen.
Kan kameraene ha vært fra en russisk ubåt, som forliste under krigen, tro.
(Ellers kan man jo nesten lure på, om noen med tilknytning til huset, var russisk spion.
Hm).
Den Brunlanes-bygdeboka ligger på ‘Bokhylla’, (på Nasjonalbiblioteket sitt nettsted).
Og det var jo ikke sånn, at Blombakken 9 liksom var hytta, til min mors foreldre.
De var noe sånt som tre somre i syden, (fra 1983 til 1985), eller noe i den duren, (og min morfar døde i Spania vinteren 1985).
Men de første årene, så brukte de Blombakken 9 som helsårsbolig, (husker jeg).
De hadde også en antikk-geskjeft, som drev derfra, (Ankerita Antik, hvor de solgte antikviteter som de hadde kjøpt i England og/eller arvet).
Vi bodde som sagt i Larviks-distriktet, (min mor bodde der fra 1973 til cirka 1985).
Så jeg var mye i Blombakken 9, på søndagsbesøk, fra 1975 cirka.
Og det hendte også, at jeg overnatta der, (blant annet i forbindelse med at min yngre halvbror Axel ble født, (i 1978), og også i forbindelse med sommerferie-besøket i 1984, og et besøk etter min morfar døde, muligens i pinsen 1985).
Jeg flytta til min far på Berger, høsten 1979, så fra 1979 til 1984, så hadde jeg ikke så mye kontakt med min mors foreldre, (før min farfar døde, i 1983 eller 1984, da ringte jeg min morfar, og min lillesøster Pia og jeg ble bedt på sommerferie-besøk).
Husker også at min kusine Rahel, (min mors yngre søster Ellen var gift med en sveits-italiener, og bodde i mange tiår utafor Basel), var der, en sommer, (muligens sommeren 1985).
Så det i bygdeboka, er på grensen til historie-forfalskning, mener jeg.
De får det til å se ut som, at det huset, (Blombakken 9), liksom var hytta dems.
Men det var jo ikke sånn.
Hvis de hadde noe som lignet på en hytte, så var jo det leilighetene osv., som de leide, i Syden, (de siste vintrene).
(Må man vel si).
Man kan kanskje lure på, hvem som bodde i huset, da din mor og hennes søsken var små.
Din mors foreldre bodde i fyrvokter-bolig.
Og din mor og hennes søsken bodde i helger hos sine besteforeldre (skriver du).
Så det stod kanskje mye tomt, i Blombakken.
Det står mye om din morfar på ‘Bokhylla’.
Det var blant annet et svensk skip, som han også reddet besetningen på, og han fikk da en gullklokke, av svenskekongen:
https://www.nb.no/items/e414ec47984a63e1b16a72eefc95c6b5?page=1&searchText=”edvard%20edvardsen”~1
Her er en link til den boken hvor din mor har bidratt, (i tilfelle du ikke har den selv).
https://www.nb.no/items/fa819cf91c164fbe80fecf29253dfd07?page=63&searchText=”edvard%20edvardsen”~1
Det stemmer at min mormor snakket dansk hele livet, selv om hu bodde sine siste 60-70 år i Norge.
Det kan man kanskje lure på, hvorfor hu gjorde.
Jeg fikk meg aldri til å spørre om det.
Hun og onkel Martin (som bor i Kvelde), brukte opp all arven, (huset i Blombakken var fylt av antikviteter etter min mormors danske forfedre, som var i adelen/overklassen).
Så min mormor måtte selge huset som hu kjøpte i Stavern, (hu ville ikke bo i Blombakken mer, etter at min morfar døde).
(Hu bodde i cirka ti år i Herman Wildenweysgate i Stavern.
Fra midten av 80-tallet til midten av 90-tallet).
Min mors yngre bror Martin gikk konkurs med Fiskedammen i Spydeberg, og da fikk han mange hundretusen, av min mormor, så hu måtte selge huset i Stavern.
Og da fikk min mormor en eldre-leilighet, i Skoleveien, i Nevlunghavn, av Larvik kommune.
Der bodde hu fra midten av 90-tallet, til hu døde, i 2009.
(Og jeg ble snytt for arv.
For jeg bodde da i England.
Og Martin, Ellen, Pia og min yngre halvbror Axel tok all arven.
Det som var igjen av antikke ting fra Danmark, pluss min morfars treskjærer-kunst osv.
For min mor døde i 1999.
Så jeg skulle hatt en tredel av hennes del.
For å si det sånn).
Det står også i en folketelling, at din eldste tante, ble født, i Brooklyn.
Så de må ha prøvd lykken der fler ganger, virker det som.
Det står at Margit ble født i Lofoten.
Og at din mor ble født i Bodø.
Og din morfar ble født i Brunlanes, (stod det).
Link til folketelling: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073820005082
(Jeg har drevet med slektsforskning siden min mormor døde.
Det stod i hennes testamente at hu hadde arvet sin tante som var gift med Holger baron Adeler.
Og min mormor nevnte også at hu var etterkommer av Gjedde, i Blombakken, i 1985.
Pluss at hu nevnte at min morfar sin onkel var Romerike-dikter Asbjørn Dørumsgaard og hans fetter var komponist mm. Arne Dørumsgaard).
Jeg var bare 15-16 år da min morfar døde, så jeg blandet meg ikke opp i salget av huset i Blombakken, (selv om min mormor muligens fikk litt lite penger for det store huset).
Jeg har klagd til PFU på at Aftenposten kalte det et lite hus.
Det er vel et av Nevlunghavns største?
Kanskje Dronning Sonja var journalisten.
For å fleipe litt.
Da jeg fant de russiske kameraene, så fikk jeg bakoversveis, for dette var jo under den kalde krigen, og alt som var russisk, ble jo demonisert til den store gullmedaljen, (hadde jeg nær sagt).
Så det var bare flaks at jeg ikke falt av stigen.
De kameraene lå i en eske, som man kunne se, fra stigen opp til loftet.
Martin bodde litt i Nevlunghavn, (i det soverommet rett opp trappa), virka det som for meg, (i hvertfall i juleferien 1975, da hadde han platespiller på rommet, husker jeg).
Så han kan kanskje ha tulla noe der.
Hm.
Det var da sånn, at de lå 4-5 russiske kameraer der, og en del annet, som jeg har glemt hva var.
Og Pia og jeg fikk hvert vårt kamera, (av en eller annen grunn).
Og Ingeborg og Johannes dro oss med til en foto-butikk i Stavern, og en godt voksen butikk-medarbeider fant film til de sjeldne kameraene.
Jeg tok så med mitt russiske kamera til Liseberg, hvor vi var med Berger IL smågutte-lag, (var det vel), og så tok vi en karusell, og da falt kameraet ut av foto-apparat-vesken, for feste-skruen passet ikke, det var feil kamera-veske.
Men hva som skjedde med Pia sitt kamera veit jeg ikke.
Jeg snakker ikke med henne etter det arve-oppgjøret.
Men hu jobber som sekretær i Norsk Forbund for Utviklingshemmede.
Så hu kan kanskje svare mer om bøkene og kamerane, (kanskje du kan få hennes kamera, hvis hu har det enda, mitt ble ødelagt i Gøteborg, og det ble til at jeg kasta det, for det ble rart å drasse rundt på et knust kamera, (selv om det var morsomt å fleipe med det, og si at det var russisk spion-kamera, husker jeg)).
Mange takk for svar!
Mvh.
Erik Ribsskog
lør. 7. mai 2022 kl. 16:33 skrev <lundnh@online.no>:
Hei igjen,
Takk for henvendelsen. Jeg skal her forsøke å belyse noe av det du spør om.
Mine besteforeldre Edvard og Margit Edvardsen bygde huset i Blombakken som sto ferdig i 1922. De to traff hverandre på «Amerikabåten» på vei hjem fra New York til Oslo, etter at de hadde jobbet i USA i flere år. Edvard jobbet på taubåt i Brooklyn og Margit som house maid i Denver, Colorado. Edvard ble født i 1885 og døde i 1971. Margit ble født 1839 i Bodø og døde i 1974 her i Nevlunghavn. Det kan nok stemme at huset ble solgt til din familie 1975, siden min mormor Margit døde i 1974. Edvard og Margit hadde fe m barn, hvorav min mor Nellie, så huset ble nok solgt etter et arveoppgjør.
I Brunlanesboka bind III del 2 står det at Ingeborg og Johannes Ribsskog var eiere til 1986, og at huset ble benyttet som sommerbolig. Lars Martin Monsen og Sissel Bjørtomt var eiere fra 1986, og deretter deres barn Silje og Karoline. Huset eies og bebos nå av Jørn Jacobsen.
De russiske kameraene vet jeg ingenting om, heller ikke bøkene du nevner. At det var mine besteforeldres eiendommer er vel rimelig sikkert, men jeg husker at to av mine tanter, som jo var Edvard og Margits barn, bodde i husets 2. etasje hver sine perioder. Mine foreldre, jeg og min lillesøster bodde i husets 1. etasje i en periode, og som nygift bodde også jeg der i en periode. Så det kan jo hende at bøkene tilhørte noen av disse.
Bestefar Edvard var fyrvokter på Tvistein fyr utenfor Nevlunghavn i 16 år, og deretter på Steilene fyr i indre Oslofjord i 10 år. Den gangen var det jo vanlig at fyrvokteren og fyrassisten bodde på fyrene med sine familier. Min mor Nellie har fortalt at de ble rodd i land på mandag morgen for å gå på skolen, og hentet igjen på lørdag. I uken bodde de da hos sine besteforeldre i Nevlunghavn.
Ja, det er riktig at huset i Blombakken har et tilbygg som vi kalte for bryggerhuset. Så vidt jeg husker var det ett eller to soverom der pluss innretninger for vask av klær. På baksiden av huset var det også et lite hus som rommet en utedo med to seter pluss et vedskjul med ved som måtte sages i passende kubber. På baksiden var det også en brønn der vi hentet vann i sinkbøtter. Bøttene ble båret inn på kjøkkenet, og vannet ble brukt til drikke, matlaging, oppvask, klesvask og personlig vask. Etter hvert fikk vi jo innlagt vann osv.
Nei, min morfar var nok ikke «gal» på noen måte. Han var utdannet styrmann, og i løpet av de årene han var på Tvistein berget han livene til to skipsbesetninger som grunnstøtte ved Tvistein. Først besetningen på MS «Maagen» som forliste i november 1920, og deretter slepebåten «Speideren» i november 1934 som grunnstøtte ved Tvistein i storm. Fra «Maagens» besetning fikk han en pokal i sølv med inskripsjon om hendelsen, og etter «Speiderens» forlis fikk han kong Haakons medalje for edel dåd + hederlig omtale i Aftenposten av 3. mars 1935. Jeg er i besittelse av begge deler. Jeg vet at Edvard deltok i redningsaksjoner ved flere anledninger enn de to jeg har omtalt her, men jeg har ikke noe håndfast om det. På den tiden hadde man jo ikke radar om bord i skipene, så fyrene var den gang det eneste ytre navigasjonsmiddelet de hadde. I dårlig sikt var det tåkelurer som gjaldt.
Ja, hagen var et kapittel for seg. Det var jo en stor tomt med mange frukttrær. Som pensjonist tilbrakte bestefar nesten hele dagen der. At han stjal blomster og satt i jorden, har jeg ikke hørt før, men han ble vel også preget av alderen, og begynte kanskje «å røre litt», så det kan jo tenkes. Øverst i hagen hadde bestefar satt opp et slags skur. Der hadde han alle hageredskapene og forskjellig annet. Det skuret kalte han «Geilo». I det hele var bestefars hage «min barndoms dal».
Til slutt: Jeg husker godt fru Ribsskog som snakket dansk. Håper dette var til nytte for deg. Spør gjerne hvis du har behov for det. I Brunlanesboka bind III, del 2 står alle husene i bl.a. Nevlunghavn (vi innfødte sier Havna) omtalt med eierne, årstall osv.
Mvh
Nils Henrik Lund
PS.
Mer om Nils Henrik Lund sin tante, (fyrvokterens nest eldste datter), som ble født i Brooklyn, (fra Østlands-Posten 20. oktober 1982):
https://www.nb.no/items/3e9264074459ebbff2e66cd2df1d4930?page=3&searchText=”edna%20may%20nystad”
PS 2.
Nils Henrik Lund sin onkel, (fyrvokteren sin eldste sønn), flytta bort, og ble så medlem i NS, før han bytta etternavn til Nesland etter krigen, (fra Telemark Arbeiderblad 25. november 1946):
https://www.nb.no/items/c20efe2cfe297b245699de640542a727?page=1&searchText=”leif%20karsten%20edvardsen”
PS 3.
Mer om fyrvokteren sin yngste datter, (fra Aftenposten 1. november 2012):
PS 4.
Fyrvokteren sin nest yngste datter (Ruth Cecilie) ble kalt Sussi, og hu ble konfirmert på Nesodden, (fra Akershus Amtstidende 10. mars 1993):
https://www.nb.no/items/389538132dc5f2d3e9523a905f5724a3?page=19&searchText=”sussi%20edvardsen”
PS 5.
Yngstedattera ble visst gift to ganger, (noe som ikke står i bygdeboka, de nevner bare den andre ektemannen):
https://www.nb.no/items/d61be9a36fc7f3bec1956782afe706ae?page=263&searchText=”jannecken%20jensen”
PS 6.
Mer om det første ekteskapet:
PS 7.
Både yngstedattera, hennes første ektemann, hennes foreldre og hennes søsken, var visst nazister, (fra Østlands-Posten 17. desember 1947):
https://www.nb.no/items/a4e26dcc37ef00dbab1ffe045a3583ec?page=0&searchText=”bjørn%20falchenberg”~1
PS 8.
Det står i PS-et overfor, at hu Aagot Anna, har lurt en barndomskamerat, i en spionasje-felle, (utpønsket av nazistene).
Da kan jo nazistene ha gitt henne, noen gamle russiske kameraer.
(For eksempel).
Og så har hu gitt de til nordmenna.
Og så har hu kanskje hatt noen kameraer til overs.
Og så skammet hu seg, etter krigen, og bodde i andre etasje, i det huset, (i Blombakken 9), som min mors foreldre kjøpte.
Og så har hu lagt sine oppvekst-bøker, (som muligens var mer eller mindre nazistiske), opp på loftet, sammen med de nevnte kameraene.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Her kan man se, at det var snakk om, at Kolbjørn Hansen skulle skaffe blant annet fotografier av tyske forsvarsverk, til nazi-fyrvokter-dattera, (som Hansen ikke visste at var nazist, så han ble lurt i en slags nazi-felle):
PS 10.
Den yngste fyrvokter-dattera ble brukt som lokkedue av nazistene, (fra Friheten 16. desember 1947):
https://www.nb.no/items/63f78a32f1960f17ce4093f54ac6d257?page=0&searchText=”kolbjørn%20hansen”~1
PS 11.
Her er mer om dette:
https://www.nb.no/items/63f78a32f1960f17ce4093f54ac6d257?page=7&searchText=”kolbjørn%20hansen”~1
PS 12.
Som det står i PS 5.
Så het kona til fyrvokteren Brodtkorb til mellomnavn.
(Selv om hu var fra Lofoten.
Hvor folk vel pleier å ha mer norsk-klingende navn.
For å si det sånn).
Og det navnet (Brodkorb) er visst tysk.
Så disse var kanskje litt tyske, (og heiet muligens derfor litt på Hitler).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Her er mer om dette:
https://no.wikipedia.org/wiki/Brodtkorb
PS 14.
Fyrvokter-datter-lokkedua sin ektemann (Bjørn Falchenberg) ble dømt til blant annet åtte års straffe-arbeid (for sine nazi-aktiviteter under krigen):
At tyskerne plomberte folks radioer, sånn at de ikke skulle høre på London.
Og da var de vel hjemme hos folk, og undersøkte.
(Noe sånt).
Og hvis de fant noen russiske kameraer, så tok de kanskje med seg de.
Så de hadde kanskje samlinger av ‘ulovlige’ radioer, og andre ‘rariteter’, her og der.
Så hvis de ville, så klarte kanskje tyskerne/nazistene, å finne fram en del russiske kameraer, som de kunne bruke, i lokkedue-operasjoner, osv.
(For å si det sånn).
Og de hadde jo mange soldater, i Russland, under store deler av krigen.
Og de sendte kanskje tilbake sånt, som krigs-bytte.
(Noe sånt).
Så det kan vel ha vært mange måter, som tyskerne/nazistene, kan ha fått tak i disse kameraene på.
Man solgte jo russiske/sovjetiske biler, som Lada osv., i Norge, under den kalde krigen, (på 70/80-tallet).
Så det er mulig at de også solgte ting som russiske kameraer, (og ikke bare biler), i Norge, (i gamle dager).
(Hvem vet).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
