johncons

Stikkord: E-post

  • Jeg sendte en ny e-post til Aftenposten, PFU og Politiet i Drammen







    Gmail – Oppdatering/Fwd: Klage på Aftenposten/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage på mange feil i artikkel om mine besteforeldre, funnet i Aftenpostens arkiv, fra 80-tallet







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Oppdatering/Fwd: Klage på Aftenposten/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage på mange feil i artikkel om mine besteforeldre, funnet i Aftenpostens arkiv, fra 80-tallet





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Wed, Aug 4, 2010 at 2:30 PM





    To:

    morten.abel@aftenposten.no


    Cc:

    PFU Pressens faglige utvalg <pfu@presse.no>


    Bcc:

    post.sondre.buskerud@politiet.no



    Hei igjen,

    en liten oppdatering her.
    Grunnen til at jeg skrev, i den forrige e-posten at huset til mine besteforeldre, i Nevlunghavn, (som dere kalte 'lite'), hadde 3-4 soverom.

    Det var fordi, at det fjerde soverommet, var et kammers.
    Som antagelig en tjenestepike eller guvernante, eller hva det nå heter, kan ha bodd på da, i gamle dager.
    Så det huset var ikke lite, det huset må vel sies å være herskapelig.

    Jeg tror det huset må være det største huset, i hele Nevlunghavn.
    (Kanskje også inkludert Helgeroa).
    Det var det huset i Blombakken, som ligger ovenfor bedehuset, og et hus lenger opp bakken.

    Så dette viser at dere ikke drev journalistikk, men dere dramatiserte virkeligheten.
    Dette var ikke et bilde av virkeligheten, som dere ga.
    Nei, dere klussa med virkeligheten, og begynte å skrive novelle-kunst, vil jeg si.

    Det er sikkert greit, men da må dere si fra, at dette ikke er en artikkel, men noe dere har funnet opp.
    Ellers så skjønner ikke de som leser avisa deres, at det ikke er sant, det dere skriver.

    Så dere ødela kanskje min morfars liv.
    Han døde vinteren etter.
    Dere skrev også, på bursdagen hans, (70 års dag?), at adressen var et hotell i Portugal.
    Så dere fikk han til å se dum ut, to ganger, på et år.

    Og han døde ikke lenge etter.
    Så dette var nesten som at Aftenposten myrda min morfar vil jeg si.
    Og uten å skrive navn på journalister engang.
    Jeg sender det her også til politiet.

    Med hilsen
    Erik Ribsskog
    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2010/8/4
    Subject: Fwd: Klage på Aftenposten/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage på mange feil i artikkel om mine besteforeldre, funnet i Aftenpostens arkiv, fra 80-tallet
    To: PFU Pressens faglige utvalg <pfu@presse.no>

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>


    Date: 2010/8/4
    Subject: Re: Klage på Aftenposten/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage på mange feil i artikkel om mine besteforeldre, funnet i Aftenpostens arkiv, fra 80-tallet
    To: "Abel, Morten" <morten.abel@aftenposten.no>

    Hei,

    det står at det var et 'lite' hus.
    Men det var på fire stuer og tre-fire soverom pluss bad.
    Så da må man nesten være Rimi-Hagen, tror jeg, hvis man synes at det er et lite hus.

    Er det Rimi-Hagen som har skrevet artikkelen?
    Hvorfor har ikke Aftenposten skrevet at min mormor pratet dansk?
    Synes Aftenposten at dette er så vanlig, at det ikke er verdt å nevne?

    Tror Aftenposten at Norge er under Danmark enda?
    Det er nok dere som lever i fortiden dessverre, og herjer med oss nordmenn.
    Den artikkelen deres var tydelig romantisk i formen.

    Og det skadet min morfar som jeg kan bedømme, dere fremstilte også min morfar i et romantisk lys.
    Min mormor sa etter min morfar døde, at han hadde få venner i Nevlunghavn, at de i Nevlunghavn aldri aksepterte han som en lokal kar.

    Og det er ikke noe rart i det, når dere skriver sånn romantisk piss, og forvrenger på alt mulig.
    Du sier ikke engang hvem journalisten er, så det er tydelig at du ikke har brukt noe særlig tid på det svaret ditt.

    Så den avisa deres synes jeg er 'ræva'.
    Jeg har også hatt en blogg i mange år, hvor jeg skriver om at jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe mafia, i Oslo, og ble forsøkt likvidert på min onkel sin samboer sin gård, i 2005.

    Men dere skriver ikke.
    Så dette er ræva-ræva, vil jeg si.
    Som man sa i militæret.
    Våkn opp Aftenposten, vi lever ikke i dansketida nå.

    Med norsk hilsen
    Erik Ribsskog

    2010/8/4 Abel, Morten <morten.abel@aftenposten.no>

    Vi har mottatt din klage, og har også mottatt kopi av klagen

    din til Pressens Faglige Utvalg. Ettersom den sto i avisen så lenge siden som

    i 1984, er det vanskelig for oss å gå inn i detaljer. Det er synd at du ikke

    synes intervjuet gir et riktig bilde av dine besteforeldre og huset deres, men

    journalisten har vel hatt et annet utgangspunkt for møtet med dem, enn du har

    hatt, og hun har derfor et annet inntrykk. Det er ikke så mye å få gjort med det

    nå, og så vidt jeg kan se, står det ikke noe i intervjuet som kan være

    belastende for deg eller din familie.

    Dette svaret kommer sent på grunn av ferietiden. Det beklager

    jeg.

    Med hilsen

    Morten Abel

    Redaktør

    http://pct.aftenposten.no/gfx/a-logo-61x111.png

    Biskop

    Gunnerus gate 14 A

    Postboks 1, 0051 Oslo, Norway

    T: +4722863330

    F:

    M: +4790601508

    morten.abel@aftenposten.no

    www.aftenposten.no

    Fra: Erik Ribsskog

    [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 21. juli 2010 23:56

    Til: Abel, Morten

    Emne: Klage på Aftenposten/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage på mange feil i

    artikkel om mine besteforeldre, funnet i Aftenpostens arkiv, fra 80-tallet

    Hei,

    jeg har drivi mye å søkt om min mormor slekt, siden hun var

    fra fine, danske adelsfamilier, i sommer.

    Og jeg har også funnet en veldig 'rar' artikkel fra Aftenposten, om min mors

    foreldre.

    Her er det så mye feil, og ting de ikke har forklart om, (som at min mormor er

    dansk, og at hun kaller seg Ingeborg og ikke Ankerita mm., og at huset deres

    var lite, når det var på 8-9 rom pluss kjøkken.

    Så jeg mener dette strider mot Vær Varsom-plakaten paragraf

    2.2, om at pressen må verne om sin integritet og troverdighet.

    (Jeg vet dette er fra 80-tallet, men da var jeg ikke myndig, når dette ble

    skrevet, så da kunne jeg ikke akkurat sende klage til dere).

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2010/7/21

    Subject: Oppdatering/Fwd: Klage på mange feil i artikkel om mine besteforeldre,

    funnet i Aftenpostens arkiv, fra 80-tallet

    To: morten.abel@aftenposten.no

    Hei,

    også var det en ting til, som jeg tenkte på.

    Dere nevner ikke, i artikkelen, at min mormor var fra Danmark, og pratet dansk,

    (eller ihvertfall ikke norsk).

    Er dere så gammeldagse, at dere synes det er vanlig, (og

    ikke verdt å nevne det), at man prater dansk i Norge?

    Jeg er meget bekymret over journalistikken deres.

    Hvorfor, dere er jo bare en avis som andre, vil dere kanskje si.

    Men dere skal jo liksom være Norges mest seriøse avis.

    Og så har dere så slett journalistikk.

    Nei, det hører ingen steder hjemme, mener jeg.

    Her skal liksom Aftenposten være toppen av kransekaka, innen norsk

    journalistikk.

    Også er dere bare bånn i bøtta.

    Nei, her må det være noe lureri.

    Faen ta dere journalister!

    Det er sånn at jeg egentlig har mest lyst til å ikke skrive

    hilsen

    Eirk Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2010/7/20

    Subject: Klage på mange feil i artikkel om mine besteforeldre, funnet i

    Aftenpostens arkiv, fra 80-tallet

    To: "morten.abel@aftenposten.no"

    <morten.abel@aftenposten.no>

    Hei,

    hvem er det som har skrevet det 'mølet' her, hadde jeg nær

    sagt.

    Hadde det vært mulig å fått vite det?

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er mer om dette:

    Tuesday, 20 July 2010

    Jeg irriterer

    meg så mye over Aftensposten

    bestefar johannes bestemor ingeborg

    PS.

    Min farfar, Øivind Olsen, han fortalte en gang, at han hadde blitt intervjua,

    av en avis.

    Men han kunne ikke kjenne igjen, det som han hadde sagt, da han leste intervjuet.

    Så han stolte ikke på journalister.

    (Og han stolte heller ikke på leger, forresten.

    Han gikk aldri til legen, for legekontroll, f.eks.

    Han skydde leger da.

    Antagelig fordi at leger kan ha politiske agendaer, og tulle med pasienter, som

    ikke er på samme side i politikk etc., som de selv, mistenker jeg.

    Antagelig noe sånt, hvis jeg skulle gjette).

    Så sånn var det.

    Det her sa farfaren min, de par første åra, jeg bodde på Bergeråsen, etter at

    jeg flytta til faren min, som ni-åring.

    For farfaren min fikk slag, etter at jeg hadde bodd hos faren min, et år eller

    to.

    Så sånn var det.

    Tilbake til artikkelen ovenfor.

    Først så kaller Aftensposten huset til bestemor Ingeborg og bestefar Johannes,

    for 'lite'.

    Men det var stort.

    Det var fire stuer, kjøkken, toalett, gang, og et veldig lite 'rom' under

    trappa, hvor telefonen var vel, nede, og fire soverom og bad oppe, (selv om det

    ene soverommet ble kalt 'kammers').

    (Og jeg var oppe på loftet der, såvidt en gang, hvor det lå noen russiske

    kamera, som min mormor seinere har sagt var fra den forrige eieren, en

    fyrvokter, som skulle ha vært gal, og stjal blomster og gravde de ned i hagen,

    sa min mormor.

    (Det betydde vel antagelig at han planta stiklinger, på Ingeborg-språk,

    mistenkte jeg da, ihvertfall).

    Og det er mulig at det var kjeller og.

    Hvor de hadde Grans brus og sånn kanskje.

    Men jeg var aldri i noe kjeller der.

    Men om det var noe lem i gulvet der?

    I peisestua/gangen der liksom.

    Var det sånn det var?

    Hm.

    Jeg tørr ikke å si det helt sikkert, men jeg synes å erindre noe sånt vagt da.

    Men men.

    Og to uteboder var det vel de hadde, ute i hagen der.

    Hvis ikke tre.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Også sier dem at haven så ut som 'sommeren selv', (og at det var derfor dem

    banka på hos Ingeborg og Johannes).

    Men man kunne ikke se mer en brøkdel av den hagen, fra veien.

    (Hagen så ikke så uvanlig imponerende ut fra veien, du måtte liksom gå ut

    bakdøra, for å se hagen ordentlig der, med bekken osv. der.

    For også noen trær skygga for innsikten fra veien.

    Både huset og noen trær, (og et ganske høyt, hvitt stakittgjerde), stod i

    veien, for innsynet til den 'beste' delen av hagen).

    Mesteparten av hagen var gjemt bak huset da.

    De skriver så, 'vi gikk inn den åpne porten'.

    Men bestefar Johannes ville vel aldri latt den porten stå åpen, mener jeg.

    Det syntes jeg hørtes rart ut.

    (Bestefar Johannes, var veldig ordentlig.

    Vi bodde et par mil unna, og var på besøk hos bestemor Ingeborg og bestefar

    Johannes, så og si hver, (eller annenhver), søndag, fra jeg var fire-fem år,

    til jeg var syv, åtte, ni år kanskje.

    Noe sånt.

    Og da, så kjørte mora mi f.eks. diverse bobler og Mini-Morris-er.

    Det her var på andre halvdel av 70-tallet.

    Så ville hu f.eks. parkere ved bedehuset, på andre sida av veien da.

    Eller om hu parkerte på sida av veien der.

    Og en gang så kjøpte vi en pakke tyggegummi, for mora mi måtte fylle bensin på

    veien.

    Og mora mi kjøpte sjelden godteri, så det var omtrent som en begivenhet.

    Men, mora mi turte ikke å gå inn hos Ingeborg og Johannes, med tyggegummi i

    kjeften.

    Så hu sa vi måtte spytte ut tyggegummien.

    Så vi måtte spytte ut den, utafor porten da, til huset til Ingeborg og

    Johannes.

    Og etter at vi hadde vært der, en halvtime kanskje.

    Så kom bestefar Johannes, triumferende og sint vel, med en tyggegummi-klyse,

    som han hadde funnet.

    Noen slabbedasker, hadde bare spyttet den ut, rett utafor porten deres!

    Og mora mi ble taus da, og flau da, (og kanskje også litt anspent/nervøs),

    mener jeg at jeg kunne se.

    (Hu fikk nesten sjokk da, og frøys da, for å si det sånn.

    Og hverken jeg eller søstra mi, sa vel heller noe.

    Vi også frøys vel nesten.

    Vi stod vel ihverfall ganske eller helt stille.

    Men mora mi tok det nok værst tror jeg.

    Det var ihvertfall sånn det virka for meg.

    Men men).

    Så mora mi tenkte seg kanskje ikke alltid å helt ordentlig om.

    Men hu hadde litt skam da, vil jeg vel si, at det virka som, ihvertfall.

    Og da kunne nok Johannes se på oss tre, mora mi og meg og søstra mi.

    At det var vi som hadde tygd tyggegummi, og spytta ut, utafor porten.

    (Tror jeg ihvertfall at han kunne).

    Men det var jo fordi at mora mi ville at vi skulle være fine da.

    (Noen ganger ville hu ta spytt i trynet mitt, i bilen, før vi gikk inn der.

    Hvis hu så noen flekker, eller hva det kan ha vært, i trynet mitt da.

    Mens til vanlig, så ga hu vel mer faen, tror jeg.

    Hvis vi ikke skulle noe spesielt da.

    Men men.

    Det syntes jeg ikke var noe artig.

    Da ville jeg klage.

    Så ville mora mi si 'jo', eller noe sånt.

    Og ikke bry seg om at jeg klagde.

    Jeg kan forsatt nesten huske hvordan spyttet hennes lukta da, i trynet mitt,

    etter en sånn ganske ekkel behandlig.

    Ikke så veldig digg/artig.

    Men men).

    For bestefar Johannes da antagelig.

    Mora mi ville at bestefar Johannes skulle like oss da, tror jeg.

    Men mora si, var hu nok ikke så begeistra for alltid.

    For da vi på Østre Halsen skole, lagde en heks, i håndarbeid-timen.

    Like før jul 1977.

    Da jeg gikk i første klasse.

    Da sa mora mi, at den skulle jeg gi til Ingeborg.

    Noe jeg gjorde.

    Og hu prøvde å få meg til å smile osv. da.

    På julaften, (som vi feira nettopp hos bestemor Ingeborg og bestefar Johannes,

    i skipperhuset i Nevlunghavn), og også seinere.

    Mens jeg lot som at jeg ikke skjønte noen ting.

    (Noe jeg måtte gjøre.

    For bestemor Ingeborg, hun kunne være veldig streng, og også veldig myndig.

    Og også ganske sint vel.

    Og hun kunne virkelig såre, noen ganger, hvis hun gikk inn for det.

    På sin sarkastiske, underfundige og spissfindige måte.

    Og på sitt litt nesten uforståelige, (for oss andre i Ribsskog-familien

    ihvertfall), dansk.

    Så jeg var nok nesten litt redd, når bestemor Ingeborg sendte noen replikker

    til meg, gjennom TV-stua, var det vel, mener jeg å huske ihvertfall, (hvis det

    ikke var peisestua), etter å ha åpna gaven min, med heksa i, fra håndarbeidtimene

    på Østre Halsen skole da.

    Ihvertfall ikke langt unna.

    Jeg ville ikke engang turt å skylde på mora mi.

    Jeg måtte bare late som at det ikke lå noen baktanker bak.

    Noe jeg også lata som, ovenfor mora mi.

    Jeg bare ga den heksa til Ingeborg, og lot som at jeg ikke skjønte sarkasmen

    fra mora mi da.

    Som hu sa på kjøkkenet, i huset i Mellomhagen, på Østre Halsen, noen uker før

    jul.

    Mens hu smilte da, når hu så at jeg hadde lagd heks på skolen.

    Og sa at den måtte jeg gi til bestemor Ingeborg, i julegave.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på nå.

    Så sånn var det.).

    For jeg også syntes at bestemor Ingeborg kunne være litt som en heks noen

    ganger.

    Så jeg syntes det var nesten greit, å gi den håndarbeid-heksa til bestemor

    Ingeborg.

    Så da vi var på besøk, en del uker eller måneder seinere.

    Så viste bestemor Ingeborg meg, at den heksa hang i taket, på soverommet

    hennes, ved himmelsengen hennes da.

    Og da gjaldt det for meg å holde ansikt da, og late som at jeg var litt dum.

    Og bare late som at jeg syntes at det var en fin ting å gi til mormora si, en

    heks, som man lagde i håndarbeid-timen.

    (Kanskje dårlig valg av ting å lage før jul, Østre Halsen skole?).

    Men men.

    Så bestefar Johannes, han var nok ikke den som slurva med å lukke porten, tror

    jeg.

    Han hadde nok full kontroll, også på veien utafor huset, vil jeg si.

    Uten at jeg vet hva han gjorde uti veien der da.

    For han hadde jo gjester, (meg og mora og søstra mi).

    Men han hadde kanskje en grunn.

    Han grunna kanskje på noe.

    Hva vet jeg.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se).

    Så skriver de at bestemor Ingeborg sa, 'Jeg heter Ankerita'.

    Men hu kalte seg aldri Ankerita, sånn at jeg hørte det.

    Da vi leide moviebox, i Stavern, ut på 80-tallet, da jeg og søstra mi leide en

    film som het 'Electic Dreams' tror jeg, med den sangen med Georgio Moroder, så

    sa hu Ingeborg, når hu skulle betale.

    (Enda mora mi var med.

    Jeg og søstra mi var vel ikke myndige enda, så det kunne vel ikke stå i vårt

    navn, at vi leide film og moviebox.

    (Eller om bestemor Ingeborg, sa det, at hu skulle betale.

    Som hun noen ganger gjorde.

    Kanskje vi hadde leid moviebox, sommeren før?

    Jeg husker ikke helt nøyaktig.

    Men bestemor likte den 'Electric Dreams', eller hva den het.

    Men hu likte ikke 'Youngblood', husker jeg.

    Bestemor hang seg nok litt for mye opp i dette.

    For i videobutikken, så hendte det ofte, at man bare leide en film.

    Som så kanskje litt artig ut på coveret.

    Eller fra en trailer man hadde sett tidligere.

    Det var jo ikke sånn, at man bare leide den samme filmen, hele tiden.

    Det var nesten litt tilfeldig, hvilken film man leide, på 80-tallet, husker

    jeg.

    Sånn var det ihvertfall da jeg bodde på Bergeråsen, husker jeg.

    At jeg og søstra mi og Christell da kanskje, først fikk mast oss til, at vi

    skulle få leie film.

    Og så valgte vi en film, etter hvilken som så mest artig ut da.

    Det var aldri sånn, at vi ville leie 'E.T.', f.eks.

    For da hadde vi nok allerede sett den på kino.

    Enten i Svelvik, eller i Drammen.

    Så det var sånn at vi bare fikk mast oss til å leie en film.

    Og så bestemte vi oss bare for en film, i videobutikken.

    Det lå ikke noe sånn politiske avveielser, eller noe sånt noe, bak hvilken film

    vi leide.

    Vi bare leide en, som kanskje så artig ut, i en trailer, eller noe.

    Men jeg tror at bestemor Ingeborg, la ganske mye opp i hvilken film vi leide.

    Men da skjønte hu kanskje ikke at den filmen var kanskje 50-ende valget.

    I video-butikken.

    Men vi hadde sett de andre 49 tidligere.

    Det tror jeg ikke bestemor Ingeborg skjønte, at vi så gjerne minst en film hver

    helg, hos faren vår på Berger.

    Da ville Christell og Pia, og noen ganger Gry Stenberg, og noen ganger noen av

    mine kamerater, dukke opp hos meg da, i Leirfaret, og se på video.

    Siden faren min lot meg ha VHS-video da, allerede fra 1980 faktisk, da jeg

    bodde i Hellinga.

    Så jeg var nok den første på Bergeråsen, som hadde video.

    Enda jeg bare var ni år.

    For faren min lot meg ha video da.

    Og det var jo han som eide videoen, strengt tatt.

    Men det var jeg som brukte den da.

    Men men.

    Så sånn var det).

    For Ingeborg hadde ikke video da.

    Men fikk det seinere i Nevlunghavn vel).

    Og da trodde video-butikk-mannen, husker jeg, (kanskje merkelig nok), at hu sa

    'Inge Borg'.

    At hu var en mann, (eller dame), som het Inge.

    Så det ble jo først bare tull.

    Så ikke noe Ankerita da ihvertfall.

    Og heller ikke noen andre ganger har jeg hørt at bestemor kalte seg Ankerita.

    Men men.

    Også står det at bestemor var 'blid'.

    Nei, hun var aldri blid.

    Hun kunne være støyete blid kanskje, på det beste.

    Men ihverfall aldri bare vanlig blid.

    Nei, ikke sånn 'blid' blid, som en snill gammel og hyggelig kone.

    Nei, det var hu aldri mener jeg.

    Ikke bare blid, ihvertfall.

    Blid og skrålete kanskje.

    På sitt beste.

    Men ikke bare 'blid'.

    Nei, den kjøper jeg nok ikke.

    Dessverre, Aftenposten.

    Mer da.

    Ja det får være.

    Men likevel.

    Så mye feil!

    Hvem er det som har skrevet det mølet her da?

    Det får jeg prøve å finne ut mer om.

    Vi får se om jeg klarer det.

    Vi får se.

    Mvh

    Erik Ribsskog

    Posted

    by johncons at 02:08






  • Jeg sendte en ny e-post til City Self Storage







    Gmail – Problemer med ting som blir oppbevart i Oslo/Fwd: Påminnelse/Fwd: Bod 168







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Problemer med ting som blir oppbevart i Oslo/Fwd: Påminnelse/Fwd: Bod 168





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Wed, Aug 4, 2010 at 12:43 PM





    To:

    Astrid Holte Østbye <aos@selvaag.no>



    Hei,

    jeg ringte nå, og ble satt over til deg.
    Men jeg fikk bare personsvareren din.
    Jeg vet ikke hva du mener med at 'dette er en gammel sak'.

    Jeg har hele tiden holdt dere oppdatert, og dere har ikke informert meg ordentlig om hva som har foregått.

    Mvh.
    Erik Ribsskog
    2010/8/4 Astrid Holte Østbye <aos@selvaag.no>

    Hei Erik,

    Dette er en gammel sak. Du kan ringe meg på 2313 7000 så tar vi

    en samtale.

    Vennlig hilsen

    Astrid

    This message is for the designated recipient only and may

    contain privileged, proprietary, or otherwise private information. If you have

    received it in error, please notify the sender immediately and delete the

    original. Any other use of the email by you is prohibited.

    From: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sent: 2. august 2010 13:19

    To: Astrid Holte Østbye

    Subject: Problemer med ting som blir oppbevart i Oslo/Fwd:

    Påminnelse/Fwd: Bod 168

    Hei,

    jeg har hatt noen ting hos dere, hos City Self Storage, i

    Oslo, siden 2004.

    (Jeg overhørte i Oslo, i 2003, at jeg var forfulgt av noe de kalte 'mafian'

    der, så jeg syntes det var smartest å dra til utlandet, og kontakte politiet

    osv. fra utlandet, for jeg visste ikke hvilken mafia som de mente, engang).

    Så jeg la også mine ting fra Heimevernet i boden hos dere,

    siden det da ble som min adresse da, i Norge, mer eller mindre.

    Og også verdifulle ting, la jeg der, for jeg tenkte det var

    lettere å ha kontroll på en regning, og så slippe å styre med bankbokser osv.

    Og sentimentale ting da, som gamle brev osv.

    Men verdifulle ting, så er det antikviteter fra danskekongen, (sølvkrus fra

    1700-tallet), og brev fra danskekongen osv.

    Og det er fordi at min mormor var fra fine, danske adelsfamilier, og arvet

    Holger baron Adeler, og hennes oldemor het Maren Gjedde, og hennes oldefar,

    L.C. Nyholm, var danske hofjægermester, og hennes morfar var

    øverstkommanderende general, (Anders Gjedde Nyholm).

    Så jeg syntes ikke jeg kunne ta med det sølvkruset ut av landet, for det var så

    gammelt, og da vet jeg at det kan være ulovlig å ta ut, (selv om det var dansk

    da).

    Og å ta med sånt på fly, det kan jo bli skadet, mener jeg, hvis man har med

    masse annet også.

    Men nå, så er det sånn, at politiet ikke vil hjelpe meg, hverken i Norge eller

    England, av en eller annen grunn.

    Jeg vet ikke om grunnen til at jeg blir forfulgt av noe 'mafian', (og jeg ble

    også forsøkt drept av et slags jaktlag, på min onkels samboer sin gård, i

    Kvelde, i Larvik, i 2005).

    Jeg vet ikke om dette har noe med familien min å gjøre, men man kan vel lure

    kanskje.

    Men jeg får ikke noen av mine rettigheter, og heller ikke

    jobb.

    Jeg overhørt, at jeg har blitt brukt som noe som kalles 'target guy', men jeg

    forstår ikke hva dette betyr.

    Antagelig at jeg har blitt brukt som offer, av politiet, som i menneskeofring.

    Hva vet jeg.

    Men jeg lurer nå på tingene mine i Norge da, som jeg ikke

    har fått betalt regning til dere for.

    Hvordan står det til med tingene mine?

    Er de fortsatt hos dere?

    Jeg har holdt dere fortløpende oppdatert, men nå svarer dere ikke på e-post.

    Jeg har sagt til disse tingene bør ingen andre enn meg røre, fordi det HV-ting

    der, mm.

    Så ikke gi dette til noen i familien min, for de stoler jeg

    ikke på, uansett.

    Min mormor døde ifjor sommer.

    Og hun hadde malerier som har hengt på Højriis slott, i Danmark osv.

    Så jeg regner med å få en god slump penger, hvis mine medarvinger slutter å

    tulle med arven min.

    Så da kan jeg hente de tingene mine, som er hos dere, og betale regningen.

    Jeg har også en grad i IT og har jobbet som butikksjef, så jeg burde få meg

    jobb, men av en eller annen grunn, så skjer ikke dette.

    Det er kanskje politiet som tuller.

    Jeg sender dette til deg, siden de ikke svarer på den vanlige e-post adressen,

    til City Self-storage.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2010/4/4

    Subject: Påminnelse/Fwd: Bod 168

    To: colosseum@cityselfstorage.com

    Hei,

    jeg skulle bare sjekke at dere ikke har gitt bort tingene

    mine til noen.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2010/2/15

    Subject: Bod 168

    To: colosseum@cityselfstorage.com

    Hei,

    jeg bare lurte på om dere kunne forklare nøyaktig hvor tinga

    mine er nå.

    Jeg har leid bod 168 av dere siden september 2004, da jeg

    dro for å studere i England.

    Jeg har ikke brukt den boden etter det, men jeg har betalt leie, for tingene

    som jeg har der.

    Men så ble jeg arbeidsledig for en tid tilbake, så nå

    skylder jeg en del på leia hos dere.

    Det ligger mange ting der, av sentimental verdi for meg, som jeg ikke tok med,

    da jeg skulle studere i England.

    Og også utstyret mitt som heimevernssoldat, ligger der, for det er lov å ha i

    boder, ettersom jeg har skjønt, og dere har jo videooveråking og det hele, så

    jeg anså boden hos dere som sikker.

    Jeg har også antikviteter der, blant annet et sølvkrus fra 1720, (en gave fra

    danskekongen til en i slekta), som jeg fikk av min mormor, i 2004.

    Min mormor døde i sommer, så jeg venter en arv etter henne, som mine

    slektninger i Norge holder tilbake.

    Men hun eide manga andre antikiteter og malerie, siden hun var i en

    adelsfamilie, så det blir nok en god del penger, for min onkel og tante har

    fått mye forskudd på arv, og min mor døde i 1999.

    Jeg er arbeidsledig her i England, men har en grad i IT fra HiO, og mange års

    erfaring som butikksjef, så nå er jeg med i NITO's lederforum, blant annet, så

    jeg må vel sies å være en av eliten nå, så jeg regner med at jeg kan få en

    jobb, med lønn mellom 500.000 og en million i året.

    Det er bare det at arbeidsmarkedet er visst litt tregt for tiden, her i

    Liverpool.

    Og i Norge er jeg en flyktning, jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe som

    blir kalt 'mafian', i Oslo, det var derfor jeg dro til England.

    Men flyktninger fra Norge, det er jo ikke daglig kost, her borte, så jeg har

    litt problemer med myndighetene her og.

    Men i mellomtiden, før jeg får ryddet opp i dette, så lurer jeg på hvordan det

    går med tingene mine, hos dere hos City Self Storage i Oslo, for noen av de

    tingene er ganske viktige for meg, av sentimental verdi da, og HV-tingene burde

    ingen andre enn meg røre, for det er militære ting.

    Mvh.

    Erik Ribsskog






  • Jeg sendte en ny e-post til Aftenposten og PFU







    Gmail – Klage på Aftenposten/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage på mange feil i artikkel om mine besteforeldre, funnet i Aftenpostens arkiv, fra 80-tallet







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Klage på Aftenposten/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage på mange feil i artikkel om mine besteforeldre, funnet i Aftenpostens arkiv, fra 80-tallet





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Wed, Aug 4, 2010 at 11:22 AM





    To:

    PFU Pressens faglige utvalg <pfu@presse.no>



    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>


    Date: 2010/8/4
    Subject: Re: Klage på Aftenposten/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage på mange feil i artikkel om mine besteforeldre, funnet i Aftenpostens arkiv, fra 80-tallet
    To: "Abel, Morten" <morten.abel@aftenposten.no>

    Hei,

    det står at det var et 'lite' hus.
    Men det var på fire stuer og tre-fire soverom pluss bad.
    Så da må man nesten være Rimi-Hagen, tror jeg, hvis man synes at det er et lite hus.

    Er det Rimi-Hagen som har skrevet artikkelen?
    Hvorfor har ikke Aftenposten skrevet at min mormor pratet dansk?
    Synes Aftenposten at dette er så vanlig, at det ikke er verdt å nevne?

    Tror Aftenposten at Norge er under Danmark enda?
    Det er nok dere som lever i fortiden dessverre, og herjer med oss nordmenn.
    Den artikkelen deres var tydelig romantisk i formen.

    Og det skadet min morfar som jeg kan bedømme, dere fremstilte også min morfar i et romantisk lys.
    Min mormor sa etter min morfar døde, at han hadde få venner i Nevlunghavn, at de i Nevlunghavn aldri aksepterte han som en lokal kar.

    Og det er ikke noe rart i det, når dere skriver sånn romantisk piss, og forvrenger på alt mulig.
    Du sier ikke engang hvem journalisten er, så det er tydelig at du ikke har brukt noe særlig tid på det svaret ditt.

    Så den avisa deres synes jeg er 'ræva'.
    Jeg har også hatt en blogg i mange år, hvor jeg skriver om at jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe mafia, i Oslo, og ble forsøkt likvidert på min onkel sin samboer sin gård, i 2005.

    Men dere skriver ikke.
    Så dette er ræva-ræva, vil jeg si.
    Som man sa i militæret.
    Våkn opp Aftenposten, vi lever ikke i dansketida nå.

    Med norsk hilsen
    Erik Ribsskog

    2010/8/4 Abel, Morten <morten.abel@aftenposten.no>

    Vi har mottatt din klage, og har også mottatt kopi av klagen

    din til Pressens Faglige Utvalg. Ettersom den sto i avisen så lenge siden som

    i 1984, er det vanskelig for oss å gå inn i detaljer. Det er synd at du ikke

    synes intervjuet gir et riktig bilde av dine besteforeldre og huset deres, men

    journalisten har vel hatt et annet utgangspunkt for møtet med dem, enn du har

    hatt, og hun har derfor et annet inntrykk. Det er ikke så mye å få gjort med det

    nå, og så vidt jeg kan se, står det ikke noe i intervjuet som kan være

    belastende for deg eller din familie.

    Dette svaret kommer sent på grunn av ferietiden. Det beklager

    jeg.

    Med hilsen

    Morten Abel

    Redaktør

    http://pct.aftenposten.no/gfx/a-logo-61x111.png

    Biskop

    Gunnerus gate 14 A

    Postboks 1, 0051 Oslo, Norway

    T: +4722863330

    F:

    M: +4790601508

    morten.abel@aftenposten.no

    www.aftenposten.no

    Fra: Erik Ribsskog

    [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 21. juli 2010 23:56

    Til: Abel, Morten

    Emne: Klage på Aftenposten/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage på mange feil i

    artikkel om mine besteforeldre, funnet i Aftenpostens arkiv, fra 80-tallet

    Hei,

    jeg har drivi mye å søkt om min mormor slekt, siden hun var

    fra fine, danske adelsfamilier, i sommer.

    Og jeg har også funnet en veldig 'rar' artikkel fra Aftenposten, om min mors

    foreldre.

    Her er det så mye feil, og ting de ikke har forklart om, (som at min mormor er

    dansk, og at hun kaller seg Ingeborg og ikke Ankerita mm., og at huset deres

    var lite, når det var på 8-9 rom pluss kjøkken.

    Så jeg mener dette strider mot Vær Varsom-plakaten paragraf

    2.2, om at pressen må verne om sin integritet og troverdighet.

    (Jeg vet dette er fra 80-tallet, men da var jeg ikke myndig, når dette ble

    skrevet, så da kunne jeg ikke akkurat sende klage til dere).

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2010/7/21

    Subject: Oppdatering/Fwd: Klage på mange feil i artikkel om mine besteforeldre,

    funnet i Aftenpostens arkiv, fra 80-tallet

    To: morten.abel@aftenposten.no

    Hei,

    også var det en ting til, som jeg tenkte på.

    Dere nevner ikke, i artikkelen, at min mormor var fra Danmark, og pratet dansk,

    (eller ihvertfall ikke norsk).

    Er dere så gammeldagse, at dere synes det er vanlig, (og

    ikke verdt å nevne det), at man prater dansk i Norge?

    Jeg er meget bekymret over journalistikken deres.

    Hvorfor, dere er jo bare en avis som andre, vil dere kanskje si.

    Men dere skal jo liksom være Norges mest seriøse avis.

    Og så har dere så slett journalistikk.

    Nei, det hører ingen steder hjemme, mener jeg.

    Her skal liksom Aftenposten være toppen av kransekaka, innen norsk

    journalistikk.

    Også er dere bare bånn i bøtta.

    Nei, her må det være noe lureri.

    Faen ta dere journalister!

    Det er sånn at jeg egentlig har mest lyst til å ikke skrive

    hilsen

    Eirk Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2010/7/20

    Subject: Klage på mange feil i artikkel om mine besteforeldre, funnet i

    Aftenpostens arkiv, fra 80-tallet

    To: "morten.abel@aftenposten.no"

    <morten.abel@aftenposten.no>

    Hei,

    hvem er det som har skrevet det 'mølet' her, hadde jeg nær

    sagt.

    Hadde det vært mulig å fått vite det?

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er mer om dette:

    Tuesday, 20 July 2010

    Jeg irriterer

    meg så mye over Aftensposten

    bestefar johannes bestemor ingeborg

    PS.

    Min farfar, Øivind Olsen, han fortalte en gang, at han hadde blitt intervjua,

    av en avis.

    Men han kunne ikke kjenne igjen, det som han hadde sagt, da han leste intervjuet.

    Så han stolte ikke på journalister.

    (Og han stolte heller ikke på leger, forresten.

    Han gikk aldri til legen, for legekontroll, f.eks.

    Han skydde leger da.

    Antagelig fordi at leger kan ha politiske agendaer, og tulle med pasienter, som

    ikke er på samme side i politikk etc., som de selv, mistenker jeg.

    Antagelig noe sånt, hvis jeg skulle gjette).

    Så sånn var det.

    Det her sa farfaren min, de par første åra, jeg bodde på Bergeråsen, etter at

    jeg flytta til faren min, som ni-åring.

    For farfaren min fikk slag, etter at jeg hadde bodd hos faren min, et år eller

    to.

    Så sånn var det.

    Tilbake til artikkelen ovenfor.

    Først så kaller Aftensposten huset til bestemor Ingeborg og bestefar Johannes,

    for 'lite'.

    Men det var stort.

    Det var fire stuer, kjøkken, toalett, gang, og et veldig lite 'rom' under

    trappa, hvor telefonen var vel, nede, og fire soverom og bad oppe, (selv om det

    ene soverommet ble kalt 'kammers').

    (Og jeg var oppe på loftet der, såvidt en gang, hvor det lå noen russiske

    kamera, som min mormor seinere har sagt var fra den forrige eieren, en

    fyrvokter, som skulle ha vært gal, og stjal blomster og gravde de ned i hagen,

    sa min mormor.

    (Det betydde vel antagelig at han planta stiklinger, på Ingeborg-språk,

    mistenkte jeg da, ihvertfall).

    Og det er mulig at det var kjeller og.

    Hvor de hadde Grans brus og sånn kanskje.

    Men jeg var aldri i noe kjeller der.

    Men om det var noe lem i gulvet der?

    I peisestua/gangen der liksom.

    Var det sånn det var?

    Hm.

    Jeg tørr ikke å si det helt sikkert, men jeg synes å erindre noe sånt vagt da.

    Men men.

    Og to uteboder var det vel de hadde, ute i hagen der.

    Hvis ikke tre.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Også sier dem at haven så ut som 'sommeren selv', (og at det var derfor dem

    banka på hos Ingeborg og Johannes).

    Men man kunne ikke se mer en brøkdel av den hagen, fra veien.

    (Hagen så ikke så uvanlig imponerende ut fra veien, du måtte liksom gå ut

    bakdøra, for å se hagen ordentlig der, med bekken osv. der.

    For også noen trær skygga for innsikten fra veien.

    Både huset og noen trær, (og et ganske høyt, hvitt stakittgjerde), stod i

    veien, for innsynet til den 'beste' delen av hagen).

    Mesteparten av hagen var gjemt bak huset da.

    De skriver så, 'vi gikk inn den åpne porten'.

    Men bestefar Johannes ville vel aldri latt den porten stå åpen, mener jeg.

    Det syntes jeg hørtes rart ut.

    (Bestefar Johannes, var veldig ordentlig.

    Vi bodde et par mil unna, og var på besøk hos bestemor Ingeborg og bestefar

    Johannes, så og si hver, (eller annenhver), søndag, fra jeg var fire-fem år,

    til jeg var syv, åtte, ni år kanskje.

    Noe sånt.

    Og da, så kjørte mora mi f.eks. diverse bobler og Mini-Morris-er.

    Det her var på andre halvdel av 70-tallet.

    Så ville hu f.eks. parkere ved bedehuset, på andre sida av veien da.

    Eller om hu parkerte på sida av veien der.

    Og en gang så kjøpte vi en pakke tyggegummi, for mora mi måtte fylle bensin på

    veien.

    Og mora mi kjøpte sjelden godteri, så det var omtrent som en begivenhet.

    Men, mora mi turte ikke å gå inn hos Ingeborg og Johannes, med tyggegummi i

    kjeften.

    Så hu sa vi måtte spytte ut tyggegummien.

    Så vi måtte spytte ut den, utafor porten da, til huset til Ingeborg og

    Johannes.

    Og etter at vi hadde vært der, en halvtime kanskje.

    Så kom bestefar Johannes, triumferende og sint vel, med en tyggegummi-klyse,

    som han hadde funnet.

    Noen slabbedasker, hadde bare spyttet den ut, rett utafor porten deres!

    Og mora mi ble taus da, og flau da, (og kanskje også litt anspent/nervøs),

    mener jeg at jeg kunne se.

    (Hu fikk nesten sjokk da, og frøys da, for å si det sånn.

    Og hverken jeg eller søstra mi, sa vel heller noe.

    Vi også frøys vel nesten.

    Vi stod vel ihverfall ganske eller helt stille.

    Men mora mi tok det nok værst tror jeg.

    Det var ihvertfall sånn det virka for meg.

    Men men).

    Så mora mi tenkte seg kanskje ikke alltid å helt ordentlig om.

    Men hu hadde litt skam da, vil jeg vel si, at det virka som, ihvertfall.

    Og da kunne nok Johannes se på oss tre, mora mi og meg og søstra mi.

    At det var vi som hadde tygd tyggegummi, og spytta ut, utafor porten.

    (Tror jeg ihvertfall at han kunne).

    Men det var jo fordi at mora mi ville at vi skulle være fine da.

    (Noen ganger ville hu ta spytt i trynet mitt, i bilen, før vi gikk inn der.

    Hvis hu så noen flekker, eller hva det kan ha vært, i trynet mitt da.

    Mens til vanlig, så ga hu vel mer faen, tror jeg.

    Hvis vi ikke skulle noe spesielt da.

    Men men.

    Det syntes jeg ikke var noe artig.

    Da ville jeg klage.

    Så ville mora mi si 'jo', eller noe sånt.

    Og ikke bry seg om at jeg klagde.

    Jeg kan forsatt nesten huske hvordan spyttet hennes lukta da, i trynet mitt,

    etter en sånn ganske ekkel behandlig.

    Ikke så veldig digg/artig.

    Men men).

    For bestefar Johannes da antagelig.

    Mora mi ville at bestefar Johannes skulle like oss da, tror jeg.

    Men mora si, var hu nok ikke så begeistra for alltid.

    For da vi på Østre Halsen skole, lagde en heks, i håndarbeid-timen.

    Like før jul 1977.

    Da jeg gikk i første klasse.

    Da sa mora mi, at den skulle jeg gi til Ingeborg.

    Noe jeg gjorde.

    Og hu prøvde å få meg til å smile osv. da.

    På julaften, (som vi feira nettopp hos bestemor Ingeborg og bestefar Johannes,

    i skipperhuset i Nevlunghavn), og også seinere.

    Mens jeg lot som at jeg ikke skjønte noen ting.

    (Noe jeg måtte gjøre.

    For bestemor Ingeborg, hun kunne være veldig streng, og også veldig myndig.

    Og også ganske sint vel.

    Og hun kunne virkelig såre, noen ganger, hvis hun gikk inn for det.

    På sin sarkastiske, underfundige og spissfindige måte.

    Og på sitt litt nesten uforståelige, (for oss andre i Ribsskog-familien

    ihvertfall), dansk.

    Så jeg var nok nesten litt redd, når bestemor Ingeborg sendte noen replikker

    til meg, gjennom TV-stua, var det vel, mener jeg å huske ihvertfall, (hvis det

    ikke var peisestua), etter å ha åpna gaven min, med heksa i, fra håndarbeidtimene

    på Østre Halsen skole da.

    Ihvertfall ikke langt unna.

    Jeg ville ikke engang turt å skylde på mora mi.

    Jeg måtte bare late som at det ikke lå noen baktanker bak.

    Noe jeg også lata som, ovenfor mora mi.

    Jeg bare ga den heksa til Ingeborg, og lot som at jeg ikke skjønte sarkasmen

    fra mora mi da.

    Som hu sa på kjøkkenet, i huset i Mellomhagen, på Østre Halsen, noen uker før

    jul.

    Mens hu smilte da, når hu så at jeg hadde lagd heks på skolen.

    Og sa at den måtte jeg gi til bestemor Ingeborg, i julegave.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på nå.

    Så sånn var det.).

    For jeg også syntes at bestemor Ingeborg kunne være litt som en heks noen

    ganger.

    Så jeg syntes det var nesten greit, å gi den håndarbeid-heksa til bestemor

    Ingeborg.

    Så da vi var på besøk, en del uker eller måneder seinere.

    Så viste bestemor Ingeborg meg, at den heksa hang i taket, på soverommet

    hennes, ved himmelsengen hennes da.

    Og da gjaldt det for meg å holde ansikt da, og late som at jeg var litt dum.

    Og bare late som at jeg syntes at det var en fin ting å gi til mormora si, en

    heks, som man lagde i håndarbeid-timen.

    (Kanskje dårlig valg av ting å lage før jul, Østre Halsen skole?).

    Men men.

    Så bestefar Johannes, han var nok ikke den som slurva med å lukke porten, tror

    jeg.

    Han hadde nok full kontroll, også på veien utafor huset, vil jeg si.

    Uten at jeg vet hva han gjorde uti veien der da.

    For han hadde jo gjester, (meg og mora og søstra mi).

    Men han hadde kanskje en grunn.

    Han grunna kanskje på noe.

    Hva vet jeg.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se).

    Så skriver de at bestemor Ingeborg sa, 'Jeg heter Ankerita'.

    Men hu kalte seg aldri Ankerita, sånn at jeg hørte det.

    Da vi leide moviebox, i Stavern, ut på 80-tallet, da jeg og søstra mi leide en

    film som het 'Electic Dreams' tror jeg, med den sangen med Georgio Moroder, så

    sa hu Ingeborg, når hu skulle betale.

    (Enda mora mi var med.

    Jeg og søstra mi var vel ikke myndige enda, så det kunne vel ikke stå i vårt

    navn, at vi leide film og moviebox.

    (Eller om bestemor Ingeborg, sa det, at hu skulle betale.

    Som hun noen ganger gjorde.

    Kanskje vi hadde leid moviebox, sommeren før?

    Jeg husker ikke helt nøyaktig.

    Men bestemor likte den 'Electric Dreams', eller hva den het.

    Men hu likte ikke 'Youngblood', husker jeg.

    Bestemor hang seg nok litt for mye opp i dette.

    For i videobutikken, så hendte det ofte, at man bare leide en film.

    Som så kanskje litt artig ut på coveret.

    Eller fra en trailer man hadde sett tidligere.

    Det var jo ikke sånn, at man bare leide den samme filmen, hele tiden.

    Det var nesten litt tilfeldig, hvilken film man leide, på 80-tallet, husker

    jeg.

    Sånn var det ihvertfall da jeg bodde på Bergeråsen, husker jeg.

    At jeg og søstra mi og Christell da kanskje, først fikk mast oss til, at vi

    skulle få leie film.

    Og så valgte vi en film, etter hvilken som så mest artig ut da.

    Det var aldri sånn, at vi ville leie 'E.T.', f.eks.

    For da hadde vi nok allerede sett den på kino.

    Enten i Svelvik, eller i Drammen.

    Så det var sånn at vi bare fikk mast oss til å leie en film.

    Og så bestemte vi oss bare for en film, i videobutikken.

    Det lå ikke noe sånn politiske avveielser, eller noe sånt noe, bak hvilken film

    vi leide.

    Vi bare leide en, som kanskje så artig ut, i en trailer, eller noe.

    Men jeg tror at bestemor Ingeborg, la ganske mye opp i hvilken film vi leide.

    Men da skjønte hu kanskje ikke at den filmen var kanskje 50-ende valget.

    I video-butikken.

    Men vi hadde sett de andre 49 tidligere.

    Det tror jeg ikke bestemor Ingeborg skjønte, at vi så gjerne minst en film hver

    helg, hos faren vår på Berger.

    Da ville Christell og Pia, og noen ganger Gry Stenberg, og noen ganger noen av

    mine kamerater, dukke opp hos meg da, i Leirfaret, og se på video.

    Siden faren min lot meg ha VHS-video da, allerede fra 1980 faktisk, da jeg

    bodde i Hellinga.

    Så jeg var nok den første på Bergeråsen, som hadde video.

    Enda jeg bare var ni år.

    For faren min lot meg ha video da.

    Og det var jo han som eide videoen, strengt tatt.

    Men det var jeg som brukte den da.

    Men men.

    Så sånn var det).

    For Ingeborg hadde ikke video da.

    Men fikk det seinere i Nevlunghavn vel).

    Og da trodde video-butikk-mannen, husker jeg, (kanskje merkelig nok), at hu sa

    'Inge Borg'.

    At hu var en mann, (eller dame), som het Inge.

    Så det ble jo først bare tull.

    Så ikke noe Ankerita da ihvertfall.

    Og heller ikke noen andre ganger har jeg hørt at bestemor kalte seg Ankerita.

    Men men.

    Også står det at bestemor var 'blid'.

    Nei, hun var aldri blid.

    Hun kunne være støyete blid kanskje, på det beste.

    Men ihverfall aldri bare vanlig blid.

    Nei, ikke sånn 'blid' blid, som en snill gammel og hyggelig kone.

    Nei, det var hu aldri mener jeg.

    Ikke bare blid, ihvertfall.

    Blid og skrålete kanskje.

    På sitt beste.

    Men ikke bare 'blid'.

    Nei, den kjøper jeg nok ikke.

    Dessverre, Aftenposten.

    Mer da.

    Ja det får være.

    Men likevel.

    Så mye feil!

    Hvem er det som har skrevet det mølet her da?

    Det får jeg prøve å finne ut mer om.

    Vi får se om jeg klarer det.

    Vi får se.

    Mvh

    Erik Ribsskog

    Posted

    by johncons at 02:08






  • Jeg tror det må være Jehovas Vitner, eller noe, som tuller med meg, når man ser på de syke e-postene jeg får







    Gmail – Er du i slekt med I. Ribsskog?







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Er du i slekt med I. Ribsskog?





    Anniken Husvik

    <talmod_domlat@hotmail.no>





    Tue, Aug 3, 2010 at 6:23 PM





    To:

    eribsskog@gmail.com





    Jeg fant et dikt signert I. Ribsskog – ikke noe fornavn. Er du i slekt med henne?

    Diktet er:

    I Kanaans eldste linjer
    Videre under flaggene
    Løvenes blodslinje;
    Dyrets blod – NULL! NULL! NULL!
    SEKS SEKS SEKS!






  • Jeg ble medlem av en forening, for tidligere studenter, ved University of Sunderland. For de skal ha en sånn reunion-fest, neste måned, var det vel







    Gmail – Welcome to the University of Sunderland's Online Community







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Welcome to the University of Sunderland’s Online Community





    AskAlex@WearUnited.org

    <AskAlex@wearunited.org>





    Tue, Aug 3, 2010 at 3:13 PM





    Reply-To:

    AskAlex@wearunited.org


    To:

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>




    WearUnited


    Welcome to WearUnited!

    Dear Erik,

    Thank you for joining WearUnited

    Your login details are:

    Username:

    johncons

    Password:

    (Sensurert av johncons-blogg)

    Reminder:

    (Sensurert av johncons-blogg)

    These

    details give you exclusive access to content based on your preferences,

    and we therefore request that you do not share your account details

    with anyone else.

    How

    we use your information and the terms and conditions of use of this

    site are covered in our privacy policy. If you would like to

    read

    the policy please follow this link

    Please

    allow up to 48 hours for your registration to be processed. In the

    meantime feel free to browse the website and learn more about our benefits and services.

    If

    you

    have any problems in accessing WearUnited then please e-mail askalex@wearunited.org

    and we will get back to you with a reply as soon as possible.

    We

    look

    forward to seeing you again at www.wearunited.org

    Best Wishes

    The Development & Alumni Team

    Home | Privacy Policy | Email Preferences

    If you would prefer not to receive UoS alumni enews, please use the Email preferences link about to unsubscribe.







    PS.

    Og da kan jeg gjøre ting som å leie overnatting, i Sunderland, for £14, siden jeg er tidligere student.

    Og nå har han husverten surra med leia igjen, så nå har jeg litt penger, hvis jeg kan klare å holde han unna de pengene.

    (For jeg mener at de pengene er mine nå, for han skulle ha henta de igår, men han har ikke ringt engang).

    Så da kan jeg kanskje dra på noe som ligner på sommerferie etterhvert.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en ny e-post til Global Knowledge Network







    Gmail – Påminnelse/Fwd: Kursbevis







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Påminnelse/Fwd: Kursbevis





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Tue, Aug 3, 2010 at 12:07 PM





    To:

    "NO Info (Global Knowledge)" <info@globalknowledge.no>



    Ok,

    dere het Global Knowledge Network, i 1998..
    Dere holdt til på Skullerud.
    Jeg var i en blindvei, i min karriære, i en jobb som assisterende butikksjef, på Rimi.

    Men det var mange datajobber ledige pga. y2k-problemer osv.
    Eller innbilte problemer eventuelt.
    Så jeg fikk låne noen penger av min mor, Karen Ribsskog, som da bodde i Drøbak, for å ta et kurs hos dere, (noe som bekjente Magne Winnem, som jobbet i IT akademiet, anbefalte meg, for å oppdatere mine IT-kunnskaper, (fra NHI), for å få meg jobb, å ta et kurs i Windows NT Server).

    Men da hadde jeg litt slagkraft, i Rimi, når jeg hadde det kurset fra Global Knowledge Network.
    Så da syntes jeg at jeg kunne spørre om jeg kunne bli butikksjef, uten å bli for skuffet, hvis distriktsjefen Skodvin sa nei.

    Men hun sa ja da, jeg hørte hun sa til butikksjef Kvehaugen at det kanskje var på tide at jeg fikk min egen butikk.
    Men Kvehaugen hadde jo ikke lært meg om lønn og svinn, eller noenting egentlig, de to og et halvt årene jeg jobba på Rimi Bjørndal.

    Jeg var bare som slave der, vil jeg si, det eneste hodearbeidet jeg gjorde, var å ta tippeoppgjøret, men da ble Irene Ottesen og Kristian Kvehaugen potte sure, hvis det var noe feil, og jeg brukte mer enn en time, som det første jeg gjorde hver mandag kl. 13, da jeg begynte på seinvakta.

    Men det gikk som oftest greit, for jeg er ganske rask når det gjelder hodearbeid.
    Ellers var det min jobb, å ta omtrent alle bestillingene, og å legge opp alt av kjølevarer inkludert smør og ost, (som er den tyngste jobben i en Rimi-butikk), og å spre alle tørrvarene.

    Begge disse tingene gjorde jeg to ganger i uka.
    Pluss alle bestillingene, og jeg jobba i tillegg enten seint fredag eller hele lørdag.
    På en veldig travel butikk, som Rimi Bjørndal, så jeg var nok litt sliten, når jeg var på kurs hos dere.

    Og hadde veldig appetitt på mat, og lunchen var gratis, (siden kurset kosta 10.000 for fem dager), (jeg sa til Winnem at jeg ikke hadde råd til å betale mer enn 10.000, og plutselig dukka det opp et sånt kurs. Snålt kanskje?), så jeg spiste mye sånne slags baguetter osv., i lunchen hos dere i kantina på Skullerud, husker jeg.

    Men men.
    Har dere forresten e-post adressen til Prometric, var det jeg skulle spørre om.
    Er det Prometric som eier dere, eller hvordan henger det sammen?
    (Jeg bor i England skjønner du, som flyktning, (for jeg overhørte i Oslo, i 2003, at jeg var forfulgt av noe de kalte 'mafian', og ble forsøkt drept på min onkel sin samboer sin gård, i Larvik, i 2005).

    Mvh.
    Erik Ribsskog

    2010/8/3 NO Info (Global Knowledge) <info@globalknowledge.no>

    Vi kan desverre ikke hjelpe deg.

    GKNO var ettablert i 2006. vi har deg ikke i vårt system, vi kan

    ikke se at du har deltatt på kurs hos oss så langt tilbake. Evenutelle vitnemål

    må du henvende deg til prometric for å få.

    Mvh

    Per Helge Devold

    From: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sent: 13. juli 2010 08:48

    To: NO Info (Global Knowledge)

    Subject: Påminnelse/Fwd: Kursbevis

    Hei,

    jeg kan ikke se å ha mottatt noe svar på denne e-posten, så

    jeg sender en påminnelse om dette.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2010/4/14

    Subject: Kursbevis

    To: info@globalknowledge.no

    Hei,

    jeg

    var på kurs hos dere, i NT Server Core-Tech, på Skullerud, på begynnelsen av

    1998, var det vel.

    (Jeg

    jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, og var ganske fastlåst, i

    en slags 'slave'-jobb der, så jeg var nok liten på kurset, dessverre.

    Men min mor, som da bodde i Drøbak, lånte meg 10.000 til dette kurset, for å få

    litt fortgang på karriæren min osv.

    Det var jo oppgang i databransjen, på slutten av 90-tallet.

    Så jeg ble butikksjef i Rimi, etter dette kurset, (som jeg måtte ta av ferien

    min, for å være med på).

    For

    jeg sa til butikksjefen Kristian Kvehaugen og distriktsjefen Anne Katrine

    Skodvin, etter kurset, at jeg ville søke datajobber, og om det var noe mulighet

    til å bli butikksjef, og da fikk jeg bli butikksjef.

    Så dette kurset var ikke bortkastet, (selv om jeg ikke begynte å jobbe med

    data), for det hjalp meg litt å få en bedre forhandlingsposisjon, når det

    gjaldt karriære i Rimi).

    Jeg

    overhørte i 2003, at jeg var forfulgt av noe 'mafian', i Oslo, og har flyktet

    til England.

    Jeg var noen måneder tilbake i Norge, i 2005, og jobba for onkelen min, på en

    gård i Larvik, men der ble jeg forsøkt drept, og jeg måtte flykte til England

    igjen, og alle vitnemål og kursbevis osv., ligger igjen på den gården, (Løvås

    Gård), men familien min i Norge, (Ribsskog), vil ikke sende meg tingene mine.

    Så jeg lurer på om dere kan være så snille å sende meg et kopi av kursbevis.

    For jeg regner ikke med å se de tingene mine igjen, og politiet gjør ingenting,

    av en eller annen grunn.

    Min

    adresse i England er:

    Erik Ribsskog

    Flat

    3

    5

    Leather Lane

    Liverpool

    GB-L2

    2AE

    Storbritannia



    forhånd takk for hjelp!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Dere het Global Knowledge _Network_, i 1998, (hvis jeg ikke tar helt feil), men

    jeg regner med at det er det samme firmaet(?)




    ___________________________________________________

    Global Knowledge Norway AS

    Tel; +47 22 95 66 00

    Org.nr; 988 943 355

    Registrert adresse; Postboks 6256 Etterstad, 0603 Oslo, Norge

    MERK

    Denne epost kan inneholde konfidensiell informasjon beregnet for bestemt mottager. Andre personer har ingen tillatelse til å distribuere, kopiere eller benytte dette i sin helhet, eller deler, uten Global Knowledges tillatelse.

    Om du har mottatt denne informasjonen feilaktig skal den og eventuelle vedlegg makuleres. I tillegg skal avsender informeres umiddelbart ved å besvare mailen.






  • Jeg sendte en oppdatering til Sivilombudsmannen







    Gmail – Oppdatering klage Kunnskapsdepartementet







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Oppdatering klage Kunnskapsdepartementet





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Tue, Aug 3, 2010 at 10:51 AM





    To:

    Postmottak Sivilombudsmannen <postmottak@sivilombudsmannen.no>



    Hei,

    her kan man se det, at Sande VGS., de trakasserer meg, og invaderer min fritid, ved å kontakte meg etter kontortiden.
    Mvh.
    Erik Ribsskog





    etter kontortid.JPG
    208K




    PS.

    Her er vedlegget:

    etter kontortid

    PS 2.

    Noen mener, at det ikke er en invasjon av ens fritid, å få en e-post, fra Sande VGS., om kvelden.

    Men det er akkurat det det er.

    Det blir som å få en telefon eller en SMS, om kvelden, fra noen byråkrater.

    Og det viser også at noe er feil.

    Hvorfor sender byråkraten e-postene som skal til deg, om kvelden?

    Når de andre får e-postene om dagen?

    Nei, da er det noe galt.

    Da er det antagelig noe Stasi-aktige ting, eller lignende, som foregår, vil jeg si.

    Så sånn er nok det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Her kan man se at Sande VGS., de sender meg e-poster, etter kontortiden

    etter kontortid

    PS.

    Noen sier det ikke er invasjon av fritid, å få e-post fra byråkrater, etter kontortiden.

    Men du får et sånt støkk, når du ser at du har fått en sånn formell e-post.

    Derfor er det en invasjon av ens fritid.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og man blir også ‘tatt på senga’.

    På den måten at man ikke er så skjerpet om kvelden.

    Også gjør man kanskje en dum feil da, hvis man svarer på e-posten.

    Men blir jo slitt ut tilslutt, hvis man skal få formelle henvendelser til alle døgnets tider og på alle ukens dager.

    Det er akkurat som at det finnes et illuminati som er ute etter å bryte meg ned, og stresse meg, synes jeg.

    Så sånn er det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Men hovedpoenget, det er jo at det er noe Stasi-aktig som foregår.

    Hvis Sande VGS. sender e-poster etter kontortiden, til meg.

    De skal jo overholde kontortiden.

    Og da er det sånn, at de har noe slags Stasi/rart politi/mob der, som tuller med meg.

    Det skjønner jeg, når jeg får så seine e-poster fra dem.

    Men de som skriver kommentarer på bloggen, de synes visst dette er helt vanlig.

    Så da skjønner jeg at det finnes en underverden, som disse spesielle menneskene lever i.

    Så sånn er det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    Jeg må oppfordre leserne til å slutte å kverulere.

    Hvis man får en e-post om kvelden, så svarer man kanskje ikke så skjerpet.

    Og da glemmer man seg kanskje bort og svarer på en dum, ugjennomtenkt måte.

    Og man får et støkk, når det plutselig dukker opp en formell e-post.

    Så derfor er dette en invasjon av ens privatliv.

    PS 5.

    Jeg prøver å forklare på en annen måte.

    Man blir ‘caught off gard’.

    Man har garden nede, om kvelden.

    Derfor er det dårlig av byråkrater å sende en e-poster om kvelden.

    Men hvorfor henger leserne seg opp i min side av dette, og hva som foregår i mitt hjem, i forbindelse med dette?

    Leserne burde heller prøve å forestille seg hva som foregår på Sande VGS., når de sender e-poster derfra klokken 20.

    Der er det nok et eller annet gæli, som skjer, vil jeg nok si.

    Så sånn er nok det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 6.

    Var for eksempel den e-posten sendt i en pause.

    I en seanse av heftig omgang, som foregikk mellom hun stabsjefen og tidligere rektor der, Sigmund Stige, som dro innom på sitt tidligere territorium, rektorkontoret på Sande VGS?

    Var det dette som foregikk, kan man kanskje lure.

    Eller noe lignende?

    Hm.

    Hvem vet.

    De ligger ganske isolert til, ute i skogen, Sande VGS.

    Så der kan det nok ha foregått litt av hvert.

    Hvis hun ganske unge stabsjefen osv., driver og henger der sent om kveldene, mener jeg.

    Dette lukter det nesten litt horehus av, synes jeg.

    Så sånn er nok det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 7.

    Og nå vil noen at jeg skal få meg en e-post jeg sjekker i kontortiden og en jeg sjekker på fritiden.

    Er det så vanskelig å akseptere at det finnes et begrep som heter ‘kontortid’?

    Leserne er ignorante, når de ignorerer dette begrepet kontortid.

    Også hakker de på meg istedet.

    Jeg har annet å gjøre, enn å oppdatere hele dagen siden ignorante lesere ikke vil forstå.

    Skal jeg få en fasttelefon, som jeg svarer innenfor kontortiden da.

    Og en mobil som jeg svarer innenfor kontortiden?

    Jeg må ha to e-post adresser, to fasttelefoner og to mobiler.

    Våkn opp, verden ble ikke skapt igår, det finnes noe som heter kontortid.

    Ikke skap dere.

    Jeg tror ikke dette er typisk for leserne av johncons-blogg.

    At de skaper seg, og er ignorante, og later som at de ble født igår.

    Dette må være for å plage meg.

    Så jeg oppfordrer de det gjelder, (jeg sier ikke navn), til å prøve å kanskje skjerpe seg litt.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Mer om kontortid. (Igjen!)

    Jeg får prøve å forklare, for nye lesere, hva meningen med kontortid er.

    Kontortid er innført, for å beskytte folks fritid.

    Derfor har offentlige kontorer osv., kun åpent fra ca. 9 – 16, mandag til fredag.

    Og f.eks. ligningskontoret, de ringer f.eks. ikke opp folk, på søndager.

    Heller ikke Sivilombudsmannen gjør dette.

    Og ikke Fylkesmannen.

    Det skal være for alle egentlig.

    Noen sier at jeg forstyrrer rektors fritid, ved å sende e-post seint.

    Men, jeg sender til rektors jobb e-post, som han leser på jobb.

    (Ihvertfall så burde han ha det valget, å kun lese de e-postene på jobb).

    Så det er ikke en invasjon av rektors fritid.

    Hvis jeg hadde ringt han opp hjemme, midt i ferien, så hadde jeg invadert rektors fritid.

    Men det gjorde jeg ikke.

    Men det gjorde f.eks. hun stabsjefen ved Sande VGS., hun sendte meg en e-post kl. 19-20, var det vel.

    Det var en invasjon av _min_ fritid.

    Hun burde sende sånne jobb/formelle e-poster, innenfor kontortiden.

    Noe hun ikke gjorde.

    Det her er kanskje enklere for folk som har gått på handelsskole, å forstå.

    Eller kanskje de som skriver kommentarer på bloggen, bare gjør seg litt vanskelige/dumme?

    Hva vet jeg.

    Vi får se hva som skjer.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Mer om kontortid, eller ‘business hours’, her:

    http://en.wikipedia.org/wiki/Business_hours

    PS 2.

    Noen skriver at jeg har fritid hele tiden.

    Det er riktig at jeg er arbeidsledig og jobb-søker.

    Men det er ikke poenget.

    Poenget er at jeg ønsker å bli behandlet som alle andre.

    Hverken dårligere eller bedre.

    Og byråkrater skal ikke tenke på om den og den personen er f.eks. arbeidsledig.

    De skal behandle alle likt.

    Sande VGS. har inget datasystem, hvor det står at jeg er arbeidsledig.

    Da ville Datatilsynet ha reagert.

    Så Sande VGS. de skal bare ha akkurat så mye informasjon de trenger, på sine datasystemer.

    For å motvirke ‘Storebror ser deg’ og ‘1984’-samfunnet.

    Dette finnes det lover om.

    Som jeg lærte om på nettopp Sande VGS., da jeg gikk på handel og kontor der.

    Så sånn er det.

    Så Sande VGS., de skal behandle meg som om de var Sande VGS., og ikke som om de var det hemmelige politiet Stasi Sande VGS., eller noe.

    Norge er ikke i noe formell krig, og Norge har ikke noe politi ala Stasi, som man hadde i Øst-Tyskland, som tuller med borgerne.

    Ihvertfall ikke meg bekjent.

    Men det kan kanskje tyde på noe sånt nå, synes jeg.

    Som at Norge også, (som Øst-Tyskland hadde), har et slags Stasi, som tuller med borgerne.

    Når f.eks. Sande VGS. sender meg e-poster etter kontortiden.

    Da kan man ihvertfall begynne å lure, mener jeg.

    Så sånn er det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Her kan man se det, at hun stabsjefen ved Sande VGS., hun sender jobb e-poster, kl. 20, norsk tid:







    Gmail – Spørsmål om samarbeidsavtalen mellom Buskerud og Vestfold mm.







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Spørsmål om samarbeidsavtalen mellom Buskerud og Vestfold mm.





    Helle Brynildsen Jahre

    <hellej@vfk.no>





    Mon, Aug 2, 2010 at 7:06 PM





    To:

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>




    Sande videregående skole har aldri hatt noen tannlege.

    Tannhelsetjenesten er i dag under fylkeskommunen, men jeg vet ikke om de var

    det på den tiden. Dersom din fetter ønsker å klage på tannbehandling må han

    selv ta det opp. Han får ta kontakt med tannhelsetjenesten i fylket for å finne

    ut om det er de som er rette vedkommende.

    Med vennlig hilsen

    Helle Brynildsen Jahre

    Fra: Erik Ribsskog

    [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 2. august 2010 15:44

    Til: Helle Brynildsen Jahre

    Emne: Re: Spørsmål om samarbeidsavtalen mellom Buskerud og Vestfold mm.


    Hei,

    ja, men jeg kan ikke kontakte fylkeskommunene med noe sånn

    synsing.

    Jeg må ha noen som helt sikkert husker mer om hvordan det

    var med den avtalten.

    Og hva med fetteren min Tommy, som fikk underbitt pga.

    tannlegen deres.

    Er det ti dagers klagefrist på det og?

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    2010/8/2 Helle Brynildsen Jahre <hellej@vfk.no>

    Samarbeidsavtalen du omtaler har ikke

    Sande videregående skole noe med. Dette var nok en avtale mellom Buskerud

    fylkeskommune og Vestfold fylkeskommune. Vi kan derfor ikke gi noen uttalelse i

    den forbindelse.

    For øvrig er klagefristen for karakterer

    i den videregående skole 10 dager. Det er derfor for sent å klage på nedsatt

    ordenskarakter nå.

    Mvh

    Sande videregående skole

    Fra: Erik

    Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Lagt inn: 27. juli 2010 18:17

    Lagt inn i: VFK-SVS Postmottak

    Diskusjon: Spørsmål om samarbeidsavtalen mellom Buskerud og Vestfold mm.

    Emne: Spørsmål om samarbeidsavtalen mellom Buskerud og Vestfold mm.

    Hei,

    for

    et par år siden, så var jeg i kontakt med dere, ettersom alle mine papirer lå

    på min onkel, Martin Ribsskog, sin samboer sin gård, i Kvelde, i Larvik, hvor

    jeg ble utsatt for et mordforsøk, av et slags jaktlag, i 2005.

    Jeg har fortsatt ikke fått rettighetene mine, fra politiet, i forbindelse med

    dette, (de vil ikke etterforske), eller i forbindelse med at jeg overhørte i

    Oslo, at jeg var forfulgt av noe de kalte 'mafian'.

    Jeg fikk jo gode karakterer, på Sande Videregående, så jeg kom inn på en

    samarbeidsavtale, som fantes da, mellom Sande VGS./Vestfold og

    Drammen/Buskerud, om at de ti beste søkerne, kunne få lov å gå på skole, i

    Drammen.

    (Ettersom

    Sande VGS. f.eks. ikke hadde datalinje, som jeg ville gå på tredje året, på

    Gjerdes VGS., hvor jeg kom inn, skoleåret 1988/89).

    Jeg

    bor jo i England nå, og her er det nesten litt som i USA, så her skal man

    liksom skryte litt av seg selv, på CV-en.

    Så da har jeg prøvd å få dette bekreftet, at jeg kom inn på samarbeidsavtalen,

    mellom Vestfold og Buskerud, i 1988/89.

    Jeg har kontaktet både Vestfold og Buskerud fylkesadministrasjon om dette.

    Men ingen har klart å bekrefte dette for meg, at grunnen til at jeg kunne gå på

    skole i Drammen, var at jeg var blant de ti beste søkerne, fra Sande/Vestfold.

    Noe som jeg vel syntes hadde vært greit å ha dokumentasjon på.

    Men disse fylkeskommunene, de sier de ikke kan finne noe slik.

    Kanskje dere hos Sande VGS., har noe slik dokumentasjon?

    Dessuten

    så vil jeg klage på nå, som jeg er litt mer vant til å klage.

    At jeg fikk nedsatt orden, skoleåret 1986/87.

    Det som skjedde var at vi hadde en mattelærer, som senere fikk sparken.

    Og det var vilt kaos i timene, han mattelæreren løp bl.a. etter Gro-Marit, som

    seinere har jobbet i Svelvik-avisa, sa Cecilie Hyde, min søsters venninne, på

    slutten av 80-tallet/begynnelsen av 90-tallet.

    De

    løp etter hverandre gjennom klasserommet, lærer og elev.

    Gro-Marit foran og mattelæreren, (en kar i 50-årene vel, som hadde gått litt

    konkurs og sånn mener jeg han sa), etter.

    Og

    sånne ting var mer regelen enn unntaket, i hans timer.



    det var jo helt sirkus i timene.

    Så jeg tok opp det her med walkman jeg hadde, med opptaksfunsjon da.

    Og da ble jeg sendt på gangen, enda jeg mente at det måtte være lov, å ta opp

    på en sånn walkman, med diktafon-funksjon.

    Så jeg satt på walkmanen utafor klasserommet, ganske høyt, for jeg ble

    provosert.

    Det var et klasserom ved treningsstudioet der.



    ble jeg sendt til rektor Stige, som klagde på at jeg drakk cola på møtet.

    Men det var jo cola-automat på skolen, og det var lov å drikke cola i timene,

    så jeg trodde det var lov å drikke cola i møte med rektor og.

    Men det var visst fælt da.



    skjedde det, at ei dame fra Svelvik, som var i 20-åra vel, brukte det opptaket

    mitt vel, for å forklare hvordan det var i timene til han læreren.

    Og da fikk han sparken.

    Jeg mener det var sånn det var.

    Og rektor Stige måtte unnskylde seg, på vegne av skolen, foran hele klassen, i

    en time seinere.

    Og

    elvene slapp det, at karakteren, på den siste matteprøven, skulle være

    tellende.

    Men

    min nedsatte ordenskarakter, ble stående.



    det burde jeg ha klagd på før, men jeg fikk litt nok av han rektor Stige.

    Jeg syntes han var litt sånn spesiell, han var liksom ikke som en vanlig

    person, men som en sånn byråkrat som gjorde seg viktig.

    Og damene i resepsjonen, hos dere, de lo av han, før møtet, husker jeg, og

    latterliggjorde han da, seg imellom, mens jeg hørte hva dem sa da.

    Så orka ikke mer av han rektoren.

    Så det ble ikke til at jeg klagde.

    Men jeg kan ta det opp nå, siden jeg alikevel skriver e-post.

    Jeg husker også at ei fille-tante jeg har, på Bergeråsen, Tone Løff Olsen, som

    er gift med min far, Arne Mogan Olsen, sin bror, Håkon Mogan Olsen.

    Hun sa på begynnelsen av 90-tallet, at tannlegen deres, på Sande Videregående.

    At han tulla med kjeften på sønnen hennes, (min fetter), Tommy Andre Løff Olsen.

    Sånn at han fikk underbitt, mener jeg det var hu sa, mens bl.a. han andre

    fetteren min Ove var der, husker jeg.

    Så det vil jeg også klage på, at tannlegen hos dere, tulla med fetteren min,

    (ihvertfall hvis det hu fille-tanta mi sa, var riktig).

    Så på forhånd takk, hvis dere kan svare på dette.

    Spesielt en sånn bekreftelse på at jeg kom inn på den nevnte samarbeidsavtalen,

    mellom Buskerud og Vestfold, for skoleåret 1988/89, hadde vært artig.

    For

    jeg syntes at et år med markedsføring, ble nok.

    Spesielt med han læreren, som visstnok hadde fått jobben, fordi han var sønn av

    en annen lærer, eller noe.

    Han

    ga de peneste jentene, 5-ere, og de fikk 2 på eksamen, både Lene Andersen og ei

    fra parfymeriet i Sande, med mørkt, litt krøllete hår vel.



    han var litt under standard, mistenker jeg.

    Og

    Samland, han satte meg til 4 istedet for 5, i norsk muntlig.

    Fordi Kristin Sola, lo så mye.

    Så jeg ble distrahert.

    Men han Samland, sa etter at jeg hadde lest, at det var hu Kristin Sola sin

    feil, at jeg ikke fikk høyere karakter.

    Så da gjorde Samland en feil, mener jeg, for han visste at jeg egentlig var god

    nok til å få karakter 5.

    Og da burde han fulgt det, mener jeg, å gitt meg karakter 5, når han egentlig

    visste det, at jeg egentlig var god for den karakteren, men at en tilfeldighet,

    tilfeldigvis ødela.

    Så det ble litt dumt.

    Skolen ligger kanskje litt isolert til, inne i skogen, så litt spesielle lærere

    og tannleger, får kanskje holde på å tulle mye i fred?

    Hva vet jeg.



    forhånd takk for eventuelt svar ihvertfall!

    Mvh.

    Erik Ribsskog






  • Jeg sendte en klage til rektor ved Sande Videregående







    Gmail – Oppdatering/Fwd: Klage Sande VGS./Fwd: Spørsmål om samarbeidsavtalen mellom Buskerud og Vestfold mm.







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Oppdatering/Fwd: Klage Sande VGS./Fwd: Spørsmål om samarbeidsavtalen mellom Buskerud og Vestfold mm.





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Mon, Aug 2, 2010 at 10:08 PM





    To:

    gisleb@vfk.no


    Cc:

    Postmottak Sivilombudsmannen <postmottak@sivilombudsmannen.no>



    Hei igjen,

    jeg tenkte forresten igjen på det at jeg fikk nedsatt orden, første året.
    Jeg tenkte det var pga. det med rektor Stige og han matte-læreren som fikk sparken.
    Men det ligger jo mot hans natur.

    Stige likte nok ikke å sette ned karakterer.
    Han het jo ikke 'ned-stige'.
    Det var jo mot hans natur, vil jeg tippe å sette ned karakterer, når navnet hans var Stige.

    Navnet hans var jo ikke 'Synke', mener jeg.
    Så jeg tror at noen må ha tulla med vitnemålet mitt.
    For hvis jeg hadde hatt mange nok anmerkninger, til å få nedsatt orden, så ville jeg huska det, mener jeg.

    Så denne går til Sivilombudsmannen, som har klagene mine til Kunnskapsdep. på utdanningstedene jeg har gått på.
    Mvh.
    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2010/8/2
    Subject: Klage Sande VGS./Fwd: Spørsmål om samarbeidsavtalen mellom Buskerud og Vestfold mm.

    To: gisleb@vfk.no

    Hei,

    jeg syntes det var litt spesielt at hun medarbeideren deres, sender e-poster utenfor kontortiden, så jeg tenkte jeg kunne sende om dette til rektor.

    Selv om det var Sigmund Stige som var rektor, da jeg gikk på Sande videregående.

    Jeg tenker spesielt på dette med samarbeidsavtalen, mellom Vestfold og Buskerud, som jeg kom inn på.
    Vestfold hadde ti plasser i Buskerud, og jeg kom inn siden jeg hadde bra karakterer da.

    Men dette klarer hverken Vestfold eller Buskerud fylkeskommune, å bekrefte idag.
    Og det synes jeg er litt dårlig.
    Så jeg hadde håpet at dere på Sande VGS., kunne klart å hjelpe meg å få dette bekreftet.

    Hvem som kom inn i Drammen, gjennom samarbeidsavtalen med Buskerud, det må da være registrert et eller annen sted.
    Det her er jo helt høl i hue, synes jeg.
    Så her får dere skole-folka skjerpe dere!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2010/8/2
    Subject: Re: Spørsmål om samarbeidsavtalen mellom Buskerud og Vestfold mm.
    To: Helle Brynildsen Jahre <hellej@vfk.no>

    Hei,

    det var mora hans Tone som klagde.

    Jeg vet at dere har hatt skoletannlege på Sande VGS., for en gang, så sendte skoletannlegen ved Svelvik ungdomsskole meg til tannlegen ved Sande VGS.

    Jeg mener dem hadde kontor på skolen, ihvertfall.
    Tror du at buss-selskapet, som ga meg busskort fra Drammen til Berger kan ha noe om dette da?
    Har samordna opptak noe om dette, tror du?

    Du svarte ikke på det, om dere skulle ta vare på forklaringen min.
    Hva het han matte-læreren, som fikk sparken det året jeg fikk nedsatt orden.
    Det var kanskje noe plott, fra noen av Svelvik-jentene i klassen?

    Min fetter Tommy svarer ikke når jeg kontakter han på Facebook, så det var bare noe jeg spurte om for nysgjerrighetens skyld dette.
    Kanskje du kan høre med hu som var klasseforstanderen min i 2. klasse, hu bed-øk lærerinna, om hu husker det, at jeg kom inn på samarbeidsavtalen?

    Mvh.
    Erik Ribsskog
    PS.
    Hvorfor sender dere e-poster utenfor kontortiden?
    2010/8/2 Helle Brynildsen Jahre <hellej@vfk.no>

    Sande videregående skole har aldri hatt noen tannlege.

    Tannhelsetjenesten er i dag under fylkeskommunen, men jeg vet ikke om de var

    det på den tiden. Dersom din fetter ønsker å klage på tannbehandling må han

    selv ta det opp. Han får ta kontakt med tannhelsetjenesten i fylket for å finne

    ut om det er de som er rette vedkommende.

    Med vennlig hilsen

    Helle Brynildsen Jahre

    Fra: Erik Ribsskog

    [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 2. august 2010 15:44

    Til: Helle Brynildsen Jahre

    Emne: Re: Spørsmål om samarbeidsavtalen mellom Buskerud og Vestfold mm.

    Hei,

    ja, men jeg kan ikke kontakte fylkeskommunene med noe sånn

    synsing.

    Jeg må ha noen som helt sikkert husker mer om hvordan det

    var med den avtalten.

    Og hva med fetteren min Tommy, som fikk underbitt pga.

    tannlegen deres.

    Er det ti dagers klagefrist på det og?

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    2010/8/2 Helle Brynildsen Jahre <hellej@vfk.no>

    Samarbeidsavtalen du omtaler har ikke

    Sande videregående skole noe med. Dette var nok en avtale mellom Buskerud

    fylkeskommune og Vestfold fylkeskommune. Vi kan derfor ikke gi noen uttalelse i

    den forbindelse.

    For øvrig er klagefristen for karakterer

    i den videregående skole 10 dager. Det er derfor for sent å klage på nedsatt

    ordenskarakter nå.

    Mvh

    Sande videregående skole

    Fra: Erik

    Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Lagt inn: 27. juli 2010 18:17

    Lagt inn i: VFK-SVS Postmottak

    Diskusjon: Spørsmål om samarbeidsavtalen mellom Buskerud og Vestfold mm.

    Emne: Spørsmål om samarbeidsavtalen mellom Buskerud og Vestfold mm.

    Hei,

    for

    et par år siden, så var jeg i kontakt med dere, ettersom alle mine papirer lå

    på min onkel, Martin Ribsskog, sin samboer sin gård, i Kvelde, i Larvik, hvor

    jeg ble utsatt for et mordforsøk, av et slags jaktlag, i 2005.

    Jeg har fortsatt ikke fått rettighetene mine, fra politiet, i forbindelse med

    dette, (de vil ikke etterforske), eller i forbindelse med at jeg overhørte i

    Oslo, at jeg var forfulgt av noe de kalte 'mafian'.

    Jeg fikk jo gode karakterer, på Sande Videregående, så jeg kom inn på en

    samarbeidsavtale, som fantes da, mellom Sande VGS./Vestfold og

    Drammen/Buskerud, om at de ti beste søkerne, kunne få lov å gå på skole, i

    Drammen.

    (Ettersom

    Sande VGS. f.eks. ikke hadde datalinje, som jeg ville gå på tredje året, på

    Gjerdes VGS., hvor jeg kom inn, skoleåret 1988/89).

    Jeg

    bor jo i England nå, og her er det nesten litt som i USA, så her skal man

    liksom skryte litt av seg selv, på CV-en.

    Så da har jeg prøvd å få dette bekreftet, at jeg kom inn på samarbeidsavtalen,

    mellom Vestfold og Buskerud, i 1988/89.

    Jeg har kontaktet både Vestfold og Buskerud fylkesadministrasjon om dette.

    Men ingen har klart å bekrefte dette for meg, at grunnen til at jeg kunne gå på

    skole i Drammen, var at jeg var blant de ti beste søkerne, fra Sande/Vestfold.

    Noe som jeg vel syntes hadde vært greit å ha dokumentasjon på.

    Men disse fylkeskommunene, de sier de ikke kan finne noe slik.

    Kanskje dere hos Sande VGS., har noe slik dokumentasjon?

    Dessuten

    så vil jeg klage på nå, som jeg er litt mer vant til å klage.

    At jeg fikk nedsatt orden, skoleåret 1986/87.

    Det som skjedde var at vi hadde en mattelærer, som senere fikk sparken.

    Og det var vilt kaos i timene, han mattelæreren løp bl.a. etter Gro-Marit, som

    seinere har jobbet i Svelvik-avisa, sa Cecilie Hyde, min søsters venninne, på

    slutten av 80-tallet/begynnelsen av 90-tallet.

    De

    løp etter hverandre gjennom klasserommet, lærer og elev.

    Gro-Marit foran og mattelæreren, (en kar i 50-årene vel, som hadde gått litt

    konkurs og sånn mener jeg han sa), etter.

    Og

    sånne ting var mer regelen enn unntaket, i hans timer.



    det var jo helt sirkus i timene.

    Så jeg tok opp det her med walkman jeg hadde, med opptaksfunsjon da.

    Og da ble jeg sendt på gangen, enda jeg mente at det måtte være lov, å ta opp

    på en sånn walkman, med diktafon-funksjon.

    Så jeg satt på walkmanen utafor klasserommet, ganske høyt, for jeg ble

    provosert.

    Det var et klasserom ved treningsstudioet der.



    ble jeg sendt til rektor Stige, som klagde på at jeg drakk cola på møtet.

    Men det var jo cola-automat på skolen, og det var lov å drikke cola i timene,

    så jeg trodde det var lov å drikke cola i møte med rektor og.

    Men det var visst fælt da.



    skjedde det, at ei dame fra Svelvik, som var i 20-åra vel, brukte det opptaket

    mitt vel, for å forklare hvordan det var i timene til han læreren.

    Og da fikk han sparken.

    Jeg mener det var sånn det var.

    Og rektor Stige måtte unnskylde seg, på vegne av skolen, foran hele klassen, i

    en time seinere.

    Og

    elvene slapp det, at karakteren, på den siste matteprøven, skulle være

    tellende.

    Men

    min nedsatte ordenskarakter, ble stående.



    det burde jeg ha klagd på før, men jeg fikk litt nok av han rektor Stige.

    Jeg syntes han var litt sånn spesiell, han var liksom ikke som en vanlig

    person, men som en sånn byråkrat som gjorde seg viktig.

    Og damene i resepsjonen, hos dere, de lo av han, før møtet, husker jeg, og

    latterliggjorde han da, seg imellom, mens jeg hørte hva dem sa da.

    Så orka ikke mer av han rektoren.

    Så det ble ikke til at jeg klagde.

    Men jeg kan ta det opp nå, siden jeg alikevel skriver e-post.

    Jeg husker også at ei fille-tante jeg har, på Bergeråsen, Tone Løff Olsen, som

    er gift med min far, Arne Mogan Olsen, sin bror, Håkon Mogan Olsen.

    Hun sa på begynnelsen av 90-tallet, at tannlegen deres, på Sande Videregående.

    At han tulla med kjeften på sønnen hennes, (min fetter), Tommy Andre Løff Olsen.

    Sånn at han fikk underbitt, mener jeg det var hu sa, mens bl.a. han andre

    fetteren min Ove var der, husker jeg.

    Så det vil jeg også klage på, at tannlegen hos dere, tulla med fetteren min,

    (ihvertfall hvis det hu fille-tanta mi sa, var riktig).

    Så på forhånd takk, hvis dere kan svare på dette.

    Spesielt en sånn bekreftelse på at jeg kom inn på den nevnte samarbeidsavtalen,

    mellom Buskerud og Vestfold, for skoleåret 1988/89, hadde vært artig.

    For

    jeg syntes at et år med markedsføring, ble nok.

    Spesielt med han læreren, som visstnok hadde fått jobben, fordi han var sønn av

    en annen lærer, eller noe.

    Han

    ga de peneste jentene, 5-ere, og de fikk 2 på eksamen, både Lene Andersen og ei

    fra parfymeriet i Sande, med mørkt, litt krøllete hår vel.



    han var litt under standard, mistenker jeg.

    Og

    Samland, han satte meg til 4 istedet for 5, i norsk muntlig.

    Fordi Kristin Sola, lo så mye.

    Så jeg ble distrahert.

    Men han Samland, sa etter at jeg hadde lest, at det var hu Kristin Sola sin

    feil, at jeg ikke fikk høyere karakter.

    Så da gjorde Samland en feil, mener jeg, for han visste at jeg egentlig var god

    nok til å få karakter 5.

    Og da burde han fulgt det, mener jeg, å gitt meg karakter 5, når han egentlig

    visste det, at jeg egentlig var god for den karakteren, men at en tilfeldighet,

    tilfeldigvis ødela.

    Så det ble litt dumt.

    Skolen ligger kanskje litt isolert til, inne i skogen, så litt spesielle lærere

    og tannleger, får kanskje holde på å tulle mye i fred?

    Hva vet jeg.



    forhånd takk for eventuelt svar ihvertfall!

    Mvh.

    Erik Ribsskog