Stikkord: E-post

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Hafnia hotel i Thorshavn

PS.

Her er bilde av Torshavn og Hafnia-hotellet, (legg merke Illuminati-pyramiden, må man vel si det er, malt på under hotellnavnet på latin, påmalt i, mer eller mindre, gigantiske proposjoner på bygningen):

PS 2.

En annen episode jeg kom på.

Det var da jeg tok et friår, fra studiene ved NHI, skoleåret 1990/91.

Da tenkte jeg at jeg skulle jobbe, for jeg fant ut at studielånet ikke holdt så lenge, siden NHI var en privat høyskole, og det kostet mer å studere der, enn på universitetet f.eks.

Så gikk jeg på arbeidsformidlingen, på Grünerløkka, for å registrere meg som arbeidsledig.

Og da ble jeg vist inn på et kontor, og fikk jobb hos det Norske Hageselskap.

En praksisplass.

Som skulle vare i tre måneder da.

Jeg fikk bare 4000 i måneden, i lønn, men jeg bodde billig, hos halvbroren min Axel, og faren hans og hans stemor, på Furuset.

Jeg betalte bare 1000 kroner i måneden.

Men jeg fikk en butikkjobb, på OBS Triaden, etter noen uker, så jeg jobbet ikke på Hageselskapet, i hele perioden på tre måneder.

Det var vel i underkant av to måneder, som jeg jobbet der, i deres bygg på Grønland.

Noe sånt.

Jeg jobbet i Norsk Hagetidend, sammen med redaktør Knut Lønø, hun som er redaktør der nå, som heter Bergljot Gundersen vel, og også ei som het Bjerregård, som var svensk, hvis jeg husker riktig.

Det som var rart, var at Bjerregård, hun spurte meg hvilken politiker de skulle velge, for å åpne landbruksdagene, eller hva det heter, på Hellerudsletta, i Skedsmo, tror jeg det ligger, høsten 1990, var det vel.

Og da sa jeg bare Kaci Kullmann Five, for jeg var høyremann, og det var vel på den tida her, at jeg var på et eller to møter, med Unge Høyre, i Høyres Hus, i Stortingsgata.

Sammen med Magne Winnem, fra skolen i Drammen, som dro meg dit.

Mer da.

Jo, så sa jeg bare Kaci Kullmann Five da, til hun Bjerregård, bare sånn i løse lufta liksom.

Så tror du søren meg ikke at Kaci Kullmann Five måtte åpne landbruksuka da?

Eller hva det heter der.

Enda hun er den politikeren kanskje, som forbindes minst med landbruk, en fin frue fra Bærum.

Men hun kom å åpna landbruks-greiene, hvor Hageselskapet hadde stand, som jeg hjalp å sette opp.

Jeg var altmulig-mann nesten, i Hageselskapet.

Eller ‘slave’, kan man kanskje kalle det.

Så jeg gjorde mye rart på de få ukene jeg jobbet i Hageselskapet.

Jeg gikk på Stortinget, og henta statsbudsjettet, før det kom i avisa, og satt med statsbudsjettet på T-banen.

Og måtte kjefte på kontordamene på Stortinget.

Så det her med Hageselskapet var noe ‘mafian’, tror jeg.

Noe rart ihvertfall, siden de fikk statsbudsjettet før avisene osv.

Uten at jeg vet hvordan sånt er ment å fungere.

Men man kan ikke vite alt.

Jeg ble også sent til Botanisk hage, for å hente noe kameraer, som var lagt igjen der, og da trodde sikkert alle at jeg var en kjent fotograf da, av folk jeg møtte på vei tilbake til Hageselskapets lokaler på Grønland, eller Vaterland, som det også kalles der.

(Sa stemora til Axel, at det kaltes der).

Bare noe jeg kom på.

Så sånn var det.

Og noen ganger, så var det ikke noe kontorarbeid, å gjøre, hos Norsk Hagetidend, så da ble jeg satt til å hjelpe en eldre kar fra Fredrikstad, med å sende masse greier i posten, fra Hageselskapets lager, på Tøyen.

Og da hadde noen på Færøyene kjøpt abonnement.

Og de ville ha drivhuset, som var premie da, hvis man kjøpte et veldig dyrt abonnement, eller hva det var.

Men den bestillingen, den hadde han fra Fredrikstad, den hadde han bare latt ligge, i et år eller noe.

Han visste ikke hva han skulle gjøre med den bestillingen fra Færøyene, så han bare ignorerte det, istedet for å spørre den sjefen han rapporterte til da.

Hvem nå det var.

Men det var nok ganske kjedelig der.

Og han var samvittighetsfull.

Vi dreit oss ut en dag.

Frankeringsmaskinen virka ikke.

Og jeg var litt sløv, for jeg var ikke så vant til å jobbe med så mye forskjellig.

Den ene dagen jobba jeg med kontorarbeid, så på lager, så var jeg på stortinget, så var jeg i foto-butikken på Grønland, så var jeg og kjøpte noe greier for å fikse noe greier til telefonen til Bjerregård, en sånn automatisk oppringe-maskin, som jeg kjøpte ny transformator til, i en elbutikk på Bislett tror jeg, (jeg hadde månedskort vel, så jeg bare dro dit), og fikset den automatiske oppringingsmaskinen da, som var litt av en maskin nesten, i 1990.

Det var en boks som var like stor som telefonen omtrent.

Men men.

Jo, så slutta frankeringsmaskinen, var det vel, å virke.

Og jeg var helt surrete i hue, etter å ha stått opp tidlig, og så pakka hageselskap-bøker, hele dagen.

Og jeg kjente ikke den frankeringsmaskinen så bra.

Så den slutta å virke, så da klagde jeg da, til han fra Fredrikstad.

Og da, så skjedde det, at han ringte til Frankeringsmaskin-service-firma.

Så kom de da, så var det bare kontakten som hadde falt ut, fra maskina.

Så da var vi rimelige flaue, for da hadde vi sløst med Hageselskapets penger, og driti vårs ut da.

Så sånn var det.

Så det var rimelig flaut.

Bare noe jeg kom på.

Mer da.

Jo, så hadde jeg hatt kontorfag, på handel og kontorlinja, på Sande videregående, noen år før det her.

Så jeg sa til han fra Fredrikstad da, at det gikk båt til Færøyene, fra Bergen.

For vi hadde som oppgaver, i det kontorfag-faget, å slå opp i rutetabeller og alt mulig sånt.

For jeg huska at vi hadde hatt en oppgave hvor noen skulle dra til Færøyene.

Men det var ikke så enkelt å sende ting med den båten da.

Men jeg synes det var litt dårlig service.

Her får Hageselskapet en morsom bestilling fra Færøyene.

Og hva skjer?

Jo, den bestillingen ble bare lagt i en boks.

Og for alt hva jeg vet, så ligger den lappen sikkert i den boksen ennå.

Så det syntes jeg var litt dårlig.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.