I anledning det kongelige bryllupet, her i Storbritannia, i dag.
Så er det mye folk som fester ute i gatene her i Liverpool, nå i kveld, mens jeg skriver, hører jeg.
Det er litt mer liv enn på en vanlig fredag vel, vil jeg si.
Og techno/disco-musikken har også begynt mye tidligere, på utestedene her, rundt Leather Lane, (det vil si diskotekene i Eberle St. da).
Men men.
Og da kom jeg til og tenke på det forrige skikkelig store bryllupet, (må man vel kalle det), i kongefamilien, her i England.
Og det må vel sies å være, bryllupet mellom Charles og Diana, for cirka 30 år siden vel.
Da husker jeg at jeg satt eller lå på et av teppene, på gulvet vel, i Ågot-huset, (for farmora mi holdt det alltid veldig reint der), og kikka såvidt på TV-en kanskje, innimellom noe fotballsparking, med søskenbarna mine kanskje, i hagen til Ågot da.
(Hvis jeg ikke satt i sofaen da, det er mulig jeg blander med noe fotball-VM, eller noe sånt.
Dette var ihvertfall, mens TV-en til Ågot og dem, stod foran sentralfyringa/pipa, midt i huset, husker jeg, og ennå ikke var flyttet, til hjørnet ved vinduene ut mot Høyen-dalen, eller hva man skal kalle det).
Og da, så ble det diskutert, om hva brullupsgjestene, i kirken gjorde, hvis de måtte på do.
(For det var en ganske langtrekkelig bryllupsfeiring da, sånn som jeg husker det).
Men men.
Og da kom det fra onkel Runar, at da gikk det nok rett i buksa.
(Hvis det satt noen der i kirken, som måtte på do).
Men det veit jeg ikke helt.
Jeg leste et sted, at Nils Boer, (eller om det var en annen kjent dansk vitenskapsmann), hadde fått sprengt blæra, i et selskap, hos de danske kongelige.
Da er det kanskje bedre å la det gå i buksa?
Ikke vet jeg.
Hva hvis kameraene fanger det opp?
Dette kan vel ikke akkurat sies å være en ‘win/win’-situasjon.
Her må nok bryllupsgjestene planlegge nøye, og ikke drikke noe særlig, før sermonien.
Eller hva vet jeg.
Nei, dette er det nok andre som vet mer om.
Hadde onkel Runar rett?
Gikk dobesøket rett i buksa for gjestene i det kongelige bryllupet til Charles og Diana?
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Jeg husker også, fra diskusjoner, på begynnelsen av 80-tallet vel, i Olsen-slekta.
At onkel Runar, han er sosialist, og i SV-leieren, vel.
Og han har det til felles, (tenker jeg nå), med søstera mi Pia, at han er kanskje litt hatsk også, når det kommer til politikken.
Han var ihvertfall nedlatende, mot meg og faren min, husker jeg.
Dette var vel fra før jeg ble tenåring, at Runar sa til meg, utafor huset til Ågot, en sommer da.
At ‘dere holder med de politiske partiene som gjør det værre for dere’, eller noe sånn.
(Faren min og jeg var i den borgerlige leieren da, og sympatiserte med Fremskrittspartiet, for faren min sin del, og Fremskrittskpartiet og Høyre, for min del da vel. Men men).
Så Runar var litt nedlatende der, husker jeg.
Hva han mente med ‘dere’, det veit jeg ikke.
Men det var nok ikke noe positivt.
Så det var en splittelse her, ifølge Runar, mellom han selv, og meg og faren min da.
At vi liksom ikke var så fine som han da, eller noe.
PS 2.
Så onkel Runar og søstera mi, Pia, dem har det til felles, at de begge er, mer eller mindre, hatske sosialister da.
Uten at jeg vet om de er i noen slags organisasjoner sammen, eller noe.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Jeg har også hørt, at onkel Runar, har prata noe om religion, (og om Jehovas Vitner).
Dette var i Follo, i bilen til faren min vel.
Vi skulle se på noen materialer som stod avertert i Follos avis, eller noe, da.
(I forbindelse med at faren min, og onkel Håkon, skulle bygge huset til lillebroren sin, onkel Runar, i Son da, på begynnelsen av 80-tallet vel).
Og det kunne ikke brukes, sa faren min.
Det var bare som noe skrot for han, skjønte jeg.
Det kunne ikke brukes til forskaling engang.
For det var noen brukte planker da, som en kar, hadde revet av et gammelt uthus, eller noe, kanskje.
Men men.
Og da husker jeg det.
At mens vi kjørte tilbake til huset til Runar da, eller til tannlegekontoret hans i Ås da, eller noe.
Så sa også Runar det, at han trodde det kunne være en del i det Jehovas Vitner-greiene.
Til kona hans Inger, som er aktivt med i en sånn Jehovas Vitner-sekt/menighet, ute i Follo da.
Og det får jeg ikke til å passe med, at Runar er sosialist.
For, (ettersom jeg veit, ihvertfall), så pleier ikke sosialister å være religiøse.
(Ihverfall ikke kommunister).
Så onkel Runar, han er litt som en gåte for meg.
Han er også veldig rik, og har et veldig stort hus, i Son, og flere eiendommer i Ås vel.
(Blant annet eier han halve Åstunet vel).
Så han er vel kanskje ikke en vanlig sosialist heller.
Men det er kanskje som i Orwells ‘Animal Farm’.
At noen dyr er likere enn andre?
Er onkel Runar ‘likere’ enn oss andre i Olsen-familien.
(Siden han er nedlatende mot for eksempel faren min og meg, (sånn som jeg husker det), mener jeg).
Hvem vet.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
Det har også vært litt vanskelig for meg, å bryte med onkel Runar, og min fars familie.
For jeg har ikke hatt noe særlig god råd.
Og tannlegetjenester, er ikke gratis i Norge.
Så det har blitt sånn, at jeg har havna, hos onkel Runar, i Ås, for å få fiksa på tenna mine, et par ganger, på 90-tallet vel.
Men det var også derfor, at jeg måtte trekke en tann, her i Liverpool, i 2005 eller 2006, vel.
Og det var fordi, at da var det mange år, siden jeg hadde vært hos onkelen min, Runar, for å få sett over tenna mine da.
Runar er en litt sånn brå, tøff og litt ubehøvla og røff type kanskje da.
Litt som faren sin, Øivind, kanskje.
Men Øivind var vel oftest rund, vil jeg si.
Mens Runar er vel kanskje skarp, mer av tida.
Noe sånt.
Og liksom, når man må fikse på tenna, (hvis man får tannpine, for eksempel), så er det ofte ikke, på det tidspunktet, som det passer best, med økonomien og jobbsituasjon, og det hele.
Så det er vanskelig å bryte helt, med slekta ens.
Om onkelen din er tannlege.
Det er helt sikkert.
Men nå bor jeg jo i England, så nå har jeg ikke dette problemet lengre.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
