Stikkord: ef-net

Da jeg fikk meg internett, så begynte jeg å chatte på noen lignende web-chatter, av de web-chattene, som jeg hadde sett, i datasalen, på BI der, da.

Jeg brukte nicket Frodo, (fra Tolkien-bøkene, som jeg hadde prøvd å lese en av, (nemlig ‘To tårn’), på stranda, i Løkken der, osv., da.

Og jeg hadde også lest den første boken, i Ringenes Herre-triologien, noen måneder før det her da, husker jeg).

(Selv om for eksempel Kjetil Holshagen, var mye tidligere ute, med å lese Tolkien-bøker, enn meg, da.

Han leste disse bøkene, mer enn ti år før meg, (på engelsk vel), på Bergeråsen da, (mener jeg å huske).

Og søstera mi Pia, hadde vel også lest Ringenes Herre-bøkene, før meg, mener jeg å huske.

Men jeg pleide å lese bøker, for å få sovne, om kveldene, da.

Og jeg hadde liksom lest ‘halve biblioteket’, på Hoved-Deichman da, for å overdrive litt.

Så til slutt så kom jeg meg til Ringenes Herre-bøkene, jeg og, da.

Hvis jeg ikke fikk låne de av Pia da, (eller noe sånt).

Noe sånt).

Men jeg syntes at det var litt vanskelig, å få noe særlig kontakt, med de amerikanerne, som chattet, på de her web-chatt-ene, da.

De mente at nicket mitt var ‘dorky’, osv., (husker jeg).

Så jeg ble nesten trakassert, syntes jeg, (muligens siden jeg var fra Norge), da.

Men ei dame, som jeg chatta med der, som var fra Canada, (eller noe sånt), vel.

Hu syntes at jeg var kul, fordi at jeg kalte meg Frodo, fra Lord of the Rings-bøkene, (som ikke var så utrolig kjente enda, på den her tida), da.

Og fordi at hu hadde cirka den samme musikk-smaken, som meg, da, (var det vel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Med den internett-pakken, fra Schibsted Nett.

Så fulgte det med en slags internett-manual, da.

Og der stod det informasjon om blant annet ‘nettikette’, da.

(Altså om hvordan man burde oppføre seg på nettet, osv., da).

Og dette leste jeg om før jeg begynte å chatte på nettet da, (husker jeg).

Det stod for eksempel at man ikke burde skrive med store bokstaver, (når man chattet), da.

For da mente folk at man ropte, da.

(Og flere lignende ting, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

I den manualen, (fra Schibsted Nett), så stod det også beskrevet, om hvordan man kunne chatte, på noe som het irc da, (husker jeg).

IRC, det var et data-nettverk, hvor man kunne chatte med folk, på mange forskjellige chatte-kanaler, (med blant annet et program som het mirc), da.

Så jeg fulgte det som stod i den Schibsted Nett-manualen, da.

Men første gang jeg prøvde meg på irc.

Så tenkte jeg det, at jeg burde kanskje finne meg et nytt nick.

Siden jeg hadde fått så mye kritikk, for å ha et ‘dorky’ nick, på de amerikanske web-chattene, som jeg først fant fram til, (ved å søke på Yahoo eller Lycos kanskje), da jeg fikk meg internett, da.

Så jeg tenkte meg litt om, mens jeg dreiv og prøvde å få mirc til å virke, da.

Og så bestemte jeg meg for å velge nicket Sandman, som var fra et tegneserie-blad, (for voksne, het det vel), som jeg begynte å lese, mens jeg var, i militæret, da.

(Eller om det var like etter militæret).

For da jeg var i militæret, så var det så mye dødtid, om kveldene.

Og vi hadde ikke TV eller stereoanlegg, på rommet vår der, (på lag 2).

Så det ble til at jeg leste mye aviser og magasiner av forskjellige slag, (som ofte lå å fløt, rundt omkring, på de forskjellige rommene, på brakka der, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da jeg prøvde å velge nicket Sandman, på EF-net, på irc.

Så viste det seg det, at det nicket, var opptatt, da.

Så jeg tenkte meg litt mer om, da.

Og jeg husket det, at i en Sandman-epsiode, så var det en figur, med navn John Constantine, som var med, da.

Så jeg prøvde å skrive inn det navnet, istedet, da.

Men nickene på EF-net, de kunne bare ha ni tegn, da.

Så det ble til john_cons da, (husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da jeg logget meg på EF-net, (på homelien-serveren, må det vel ha vært).

Så fulgte jeg fortsatt den internett-manualen, til Schibsted Nett, da.

Og så fant jeg ut hvordan jeg fikk listet opp alle chatte-kanalene, som var på det nettverket, da.

Og da, så fant jeg blant annet en norsk kanal, som het #quiz-show da, (husker jeg).

Også dukka jeg opp der.

Og der var det kanskje 30-40 folk, (eller noe sånt), som hang, da.

Og de dreiv og quizza, da.

(Omtrent som i Trivial Pursuit, nesten.

Som Øystein Andersen, Glenn Hesler og meg, pleide å spille en del, når vi nesten var som en gjeng da, helt på begynnelsen av 90-tallet).

Og jeg skjønte jo ikke så mye av den her quizzinga, da.

Men jeg våget til slutt å skrive, ‘kan jeg få være med’, (eller noe sånt), husker jeg.

Og da svarte vel noen ‘nei’, vel.

Men da regna jeg med at det bare var kødd da, (husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Av de folka, som hang på #quiz-show, da jeg begynte å quizze der, (rundt årsskiftet 96/97, må det vel ha vært, hvis jeg skulle tippe).

Så husker jeg godt Empen og Krystad, som var to kamerater, fra Bergen, vel.

Og så var det mester-quizzeren Chetil, fra Trondheim og NTNU, vel.

Jeg husker også SirSirSir, som var en kar, adoptert fra Korea vel, som bodde bare noen få kvartaler unna meg, (i samme gate som Shell der), på St. Hanshaugen, da.

Og jeg husker også ei dame, som han dreiv og chatta med der, (på den tida, som jeg var ny der).

Men jeg husker ikke helt navnet på henne nå.

(Hvis det ikke var Liz, (eller noe sånt), da).

Det er vel de jeg husker best.

Pluss en kar, fra Oslo Vest, som kalte seg Frogster, (som i likhet med meg, hørte mye på britpop osv., på den her tida, da).

(Og som het Bernhardsen, eller noe, i RL, (Real Life), vel).

Og en annen, (også fra Oslo vel), som kalte seg SurfSmurf.

(Og en regel på #quiz-show, som SirSirSir hadde laget vel.

Det var at det ikke var lov å ha et nick, som het noe med ‘smurf’.

Det eneste unntaket fra den regelen, det var nicket SurfSmurf da, (mener jeg å huske).

Av en eller annen grunn).

Og en fra Vestlandet, (eller noe), som kalte seg DumDumBoy, (og som digga Hellbillies, mener jeg at han sa), vel.

(Og som seinere fortalte meg det, at han var ‘fiskar’.

Noe jeg lurte på om betydde at han var homo.

Og at det var det, som han prøvde å fortelle meg, da han sa noe sånt som at, ‘eg er fiskar’, da.

Hvem vet).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker også Bombadil med sine vannvittig vanskelig Tolkien-spørsmål.

Som jeg faktisk klarte et av, en gang, (husker jeg).

Og da måtte jeg styrte bort til bokhylla mi.

Og bla febrilsk i den første Ringenes Herre-boka, da.

Og da fant jeg ut at svaret var ‘Fredegard’, da.

Og det var bare flaks, (husker jeg), at jeg klarte å finne det svaret, mens jeg skumleste raskt, i den Tolkien-boka, da.

(Rett før Bombadil kuttet fristen for å svare på spørsmålet, da).

For Bombadil, han nesten terroriserte #quiz-show, med sine ekstremt vanskelige Tolkien-spørsmål, da.

(Som nesten aldri noen klarte).

Så jeg syntes det ble som en sport nesten, (husker jeg), å prøve å klare å svare riktig, på et sånt mega-vanskelig Tolkien-spørsmål, (som jeg vel var litt lei av), for en gangs skyld, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker også Slaktern.

Som var en kar, fra Nord-Norge vel.

Som etterhvert begynte å studere ved NTNU, tror jeg.

Og plutselig en dag, et stykke ut i 1997, (må det vel ha vært).

Så hadde Slaktern tatt med seg en bot, (altså et dataprogram), som het Paramann, inn på #quiz-show, husker jeg.

Og Paramann, han klarte å spørre smørsmål, fra en database.

Og etter det, så ble #quiz-show aldri det samme, (vil jeg si).

For før Paramann, så var det quizzerne som fant på spørsmålene.

Mens etter Paramann, så ble det mye Paramann, (og seinere Quizzie, som var et annet data-program, som holdt styr på hvem som hadde flest poeng), som stilte spørsmålene.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og etter at jeg hadde hengt på #quiz-show, i en del måneder.

Så ble han Empen, fra Bergen, valgt til ny sjef, for quizzen.

Og noe det første han gjorde, som sjef, det var å spørre meg, om jeg ville bli op, (altså en slags ‘sersjant’, eller leder), på quizzen der da, (husker jeg).

Og det syntes jeg at hørtes litt gildt ut da, (må jeg innrømme).

Så jeg slo til på det, da.

For #quiz-show, det var en av de mest populære norske irc-kanalene, på den her tida, (husker jeg).

Så å bli op der, det så jeg på nesten som en ære da, (må jeg innrømme).

Selv om jeg jo også jobbet som leder, i Rimi.

Så var det også litt stas, å bli valgt ut til å være en slags leder, (eller administrator), på #quiz-show da, (husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.