Helle gifta seg med en Morten Saugnes, i Jæløy kirke (i 1981) men så flytta hu over Oslofjorden/Drammensfjorden, til min oppvekstkommune Svelvik (hvor hennes Gjøvik-mor fortsatt bor) 3-4 år etter at jeg flytta fra Svelvik/Berger til Oslo (fra DT/BB 12. februar 1993):
Her står det at mora (til Grethe og Helle) flytta til Svelvik i 2010 (men jeg mener å huske, at Martin sa til meg, sommeren 2005, at Grethe sine unger (Andrea, Isa og Risto) skulle være i Svelvik, den sommeren):
Helle (og Grethe) sin mor (Astrid f. Håvelsrud) gifta seg visst på nytt (med Ola Viker) i Villajoyosa (like ved der min morfar døde) i Spania (fra Aftenposten 18. september 1989):
Ola Viker sin mor (Tora Anette Viker f. Høien) var visst fra Søndre Høyen, hvor min farmor hadde hus og min farfar hadde møbelfabrikk (fra Svelviksposten 17. februar 1933):
Han (Christian Bøhmer) som driver/eier gården nå (hvor min farmor sa at jeg kunne stå på ski, på 70/80-tallet) er visst den yngste sønnen, til Maren Bøhmer sitt barnebarn Svein Bøhmer (fra Drammens Tidende 12. februar 2000):
Det var vel sånn, at disse leide ut, til ‘Gøril og de’ (Gøril Mork Kjos) i mange år.
Og Gøril og de hadde ikke frukttrær.
Men de hadde noe slags korn (av noe slag).
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 24.
Som jeg har blogget om tidligere.
Så sa min far (høsten 1979 deromkring) at Jørgensen var en dårlig familie.
Så jeg ble uvenn, med min klassekamerat Geir Arne Jørgensen.
Og han bodde på sørsida, av min farmors hus.
(Hvor jeg var hver dag, etter skolen, for å spise middag.
Og jeg jobba også en del, på min farfars møbelfabrikk.
I nabo-bygget).
Og på grunn av dette, så prøvde jeg å roe det ned, med Gøril og de (og de andre som bodde på nordsida av min farmors hus).
Så jeg gikk bare litt på ski der (på begynnelsen av 80-tallet).
(Og jeg skøyt litt med luftpistol/luftgevær der, på midten av 80-tallet).
Men jeg var aldri nede hos ‘jentene på gården’ (som min farmor kalte de).
(Jeg ville ikke ha krig på to fronter, liksom.
Som Hitler hadde).
Men min Follo-fetter Ove (og hans lillesøster Heidi) pleide vel noen ganger, å gå ned til disse.
(Sånn som jeg husker det).
Når han (og hans far Runar og de) var på helgebesøk, hos Runar sin mor Ågot (min farmor).
(Runar er Ågot (og Øivind) sin yngste sønn, og Ågot hadde tatt vare på Runar sine tegnebøker (fra oppveksten) som lå i spisskamerset der (heter det vel).
Av en eller annen grunn).
Så jeg hadde ikke så bra oversikt, over det som hendte, på nordsida av min farmors hus (ned mot Høyen/Krok der).
Så jeg husker best, hvordan det var på sørsida der (som også var skoleveien min).
(Må jeg innrømme).
Og Gøril og de, hadde fått lov til å dra med skolebussen til Svelvik (mens jeg gikk på Berger skole).
Selv om de vel ikke bodde så mye som tre kilometer (som var grensen for å få busskort) unna Berger skole.
Mente min farfar (på begynnelsen av 80-tallet).
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 25.
Når det gjelder: ‘Jentene på gården’.
(Som min farmor sa).
Så kan det muligens ha vært sånn, at min farmor hadde falt av litt.
For jeg har prøvd å finne ut, hva lillesøstera til Gøril het.
(For Gøril begynte på CC Storkjøp, et snaut år etter meg.
Så jeg pleide noen ganger å sitte med henne (og hennes seinere ektemann) hjem fra jobben.
Og noen ganger var da ‘søstera’ med.
For å si det sånn).
Men det viste seg (jeg søkte på nettet, mens jeg bodde i England) at Gøril visst kun hadde en lillebror.
(Noe sånt).
Så hvis jeg har forstått det riktig, så var det sånn, at Gøril hadde en lillebror, som så ut som ei jente.
(Må man vel si).
Og det var vel også sånn, at Gøril kalte hen for: ‘Søstera’.
Og dagen etter jeg dimma (var det vel) sommeren 1993.
Så hadde min lillesøster Pia flytta inn hos meg, på Ungbo Skansen Terrasse.
Og Pia var hjemløs, arbeidsløs og pengelens.
Så Pia hadde lyst til å bli med meg ut på byen.
(For jeg skulle liksom feire det at jeg hadde dimma, litt mer.
Ettersom at dimmefesten (dagen før) ikke varte så lenge (og var litt kjedelig).
Og jeg hadde også jobba (en lørdagsvakt) på Rimi Munkelia (med den seinere ‘Robinson-rikshurpa’ Ihne Vagmo, som sjef).
For å si det sånn).
Og da dro vi på Manhattan.
(Het det vel).
I første etasje der.
(I gågate-delen av Karl Johan).
Og Pia og jeg satt der, og drakk hver vår øl, vel.
(Noe sånt).
Og så dukka Lars Erik Koritov (fra OBS Triaden) sin underordnede/assistent opp.
(Som et slags troll i eske.
Noe sånt).
Dette var ei pen/ung/slank brunette, som jobba i OBS Triaden sin spesialvare-avdeling (som solgte mye klær osv.).
Og hu gikk bort til meg, og forklarte, at hu hadde forlovet seg.
(Noe sånt).
Og jeg hadde jo vært et år i militæret.
Og de som var i militæret i Nord-Norge (på den tida) de ble visst gærne, bare de så en dame-sykkel.
Nå var jeg i militæret, i Elverum.
Så jeg hadde perm hver helg.
Men det fysiske/harde, ved å være i infanteriet (hvor det var slitsomme økter hver dag) gjorde nok noe, med testosteron-nivået, osv.
(Hvis jeg skulle tippe).
Så jeg fikk meg vel ikke til å gratulere hu brunetta.
(Sånn som jeg husker det).
Jeg ble kanskje litt furten/skuffa.
Siden at hu ene dama var søstera mi og hu andre var nyforlova, liksom.
(For å si det sånn).
Så Pia og jeg, dro heller på Marylin.
(Hvor det seinere het So What.
Så Garage.
Og nå heter det vel Jaeger.
Noe sånt).
Og etter noen øl til, så ville Pia danse.
(Jeg ble litt utslitt av det med hu fra OBS.
For det er også sånn, at jeg har en arbeidssak mot de).
Så jeg sa bare greit.
Pia og jeg dansa sammen, på Bergsjø høyfjellshotell (på 70-tallet) etter at jeg vant den skumle ake-konkurransen (mot langt eldre barn/ungdommer) husker jeg.
Så det var vel bare at Pia kjeda seg.
(Hvis jeg skulle tippe).
Og jeg trodde ikke, at var noen vi kjente der.
Men plutselig så så jeg ei som jeg trodde at var Gøril (som jeg ikke hadde sett på flere år) på dansegulvet (like ved der Pia og jeg var).
Og så sier hen, at hen var: ‘Søstera til Gøril’.
Men det må ha vært broren (tror jeg).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 26.
Da Pia og jeg dansa sammen, på Bergsjø høyfjellshotell, på midten av 70-tallet.
Så var det sånn, at det var min mor, som sa at vi skulle gjøre dette.
(Sånn som jeg husker det).
Min mor mente visst, at Pia og jeg, skulle være noen slags blomsterbarn.
(Dette var helt på slutten av hippie-tida.
Må man vel si).
Så det var også sånn, at min mor (en eller to ganger) fikk Pia og meg, til å gå rundt nakne, på en øy (var det vel) utafor Larvik (min mors samboer Arne Thomassen hadde båt) med blomsterkranser (muligens løvetann eller prestekrager) i håret.
(For å si det sånn).
Jeg har har blogget om, at min lillesøster Pia, er så innmari ‘flyfille-aktig’ (og billig).
Men min mor (og min far/stefar) må muligens ta litt av skylda, for dette.
(Må man vel si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 27.
Som jeg muligens har blogga om.
Så var det sånn, da jeg jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.
(Noe jeg jobba som, fra 1996 til 1998).
At vi hadde ei Spis/Stabburet-konsulent/varestabler-dame.
Som en gang skrøyt av, at hu skulle på Kiss-konsert.
(Og en annen gang, så spurte hu meg, hva som var greia med Biola-melk.
Husker jeg).
Og det har jeg seinere lurt på, om kan ha vært hu ‘nyforlova-brunetta’ fra Manhattan (Lars Erik Koritov sin underordnede fra OBS Triaden).
Og når det gjelder Øystein ‘Koreagutten’ Andersen sitt uforklarlige ‘drama queen-anfall’ (på Ungbo Skansen Terrasse) foran min lillesøster Pia og meg (sommeren 1993).
Så kan det ha vært sånn, at Øystein (som da var klar på, at han ikke ønsket noe mer med meg å gjøre, men var vag når det gjaldt grunnen, osv.).
At Øystein prøvde å ape Christell (som noen ganger kan være en olm kjeftesmelle).
Hm.
Øystein hadde forresten tre personligheter (minst).
Han var som en slitsom ‘brat’, fram til sommeren 1993.
Og så var han som ‘Ungbo-Rune’ den første gangen han besøkte Pia og meg (på Ungbo Skansen Terrasse) i juli 1993.
Og så var han som ‘Ungbo-Hildegunn’ (eller Christell) den neste gangen han besøkte Pia og meg (på Ungbo Skansen Terrasse).
Kanskje en uke seinere.
(Da han hadde det nevnte ‘drama queen-anfallet’ sitt.
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Tore på sporet/Fwd: Hei igjen, Erik Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 9. oktober 2025 kl. 05:43 Til: impster dude <impstero@gmail.com> Kopi: NRK <info@nrk.no>, post <post@finkn.no>, Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, postmottak@sivilombudet.no, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, report@phishing.gov.uk, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, 200018144 <epost@nito.no>, post@unio.no, post@hk.no, Post <post@forbrukerradet.no>, lisa.eian@elden.no, Postmottak <postmottak@forbrukertilsynet.no>, postmottak@dfd.dep.no, mail@retshjaelpen.dk, h.bleken@haavind.no, goa@gjeld.org, Postkasse <postkasse@datatilsynet.no>, post@rettferdnorge.no Hei,
hvorfor skriver du på engelsk?
Gjør du narr av meg, siden at jeg har bodd i England?
Jeg har søkt på Google (angående de ordene du bruker).
Mener du at jeg skal fortrenge deg?
At jeg skal fortrenge det at du har kontaktet meg?
Ok.
Jeg har tenkt mer.
Og det virka som, at din mor Inger ønsket (i Tommy sitt bryllup i 2002) at du skulle jobbe for meg.
(For Inger ble helt forskrekka (virka det som) når hu hørte at jeg skulle slutte som butikksjef.
For hu lurte da på hvordan det skulle gå med deg.
Men jeg tenkte ikke på det sånn.
For du hadde jo dine faste vakter.
Og du kunne jo bare ha bitt tenna sammen, og fortsatt å jobbe, på Rimi Langhus.
Men du ble kanskje fryst ut der?
Du fikk jo et bein innafor i Rimi.
Så du kanskje begynt å jobbe, på Rimi, i Son (eller Moss).
Var det sånn at du bare slutta, å dra på jobb, når jeg begynte å studere igjen (høsten 2002) samtidig med at jeg ble låseansvarlig på Rimi Bjørndal.
For jeg avtalte med distriktsjefen (Anne Kathrine Skodvin) at jeg kunne beholde min Rimi-leilighet (på St. Hanshaugen) hvis jeg jobba to vakter i uka (for å dekke husleia) i den Rimi-butikken, som hu ville at jeg skulle jobbe.
Du lå over i den leiligheten, etter julebordet i 2001.
Så du husker kanskje den hybel-leiligheten.
Din eldre bror Ove, var forresten på besøk der, kanskje 5-10 ganger (de 8-9 årene jeg bodde der).
Noe sånt).
Nå er det sånn, at min lillesøster Pia, er sekretær.
Men det var sånn, at Ove kalte henne, en hønsehjerne (hos min/din farmor Ågot på Sand) på begynnelsen av 80-tallet.
Og Pia er også veldig svikefull.
Hu gadd ikke å hjelpe meg, i 2015, da jeg rømte fra en uregelmessig tvangsinnleggelse.
Og da måtte jeg jobbe, i cirka tre måneder, som flaskesamler i København (siden at Pia svek meg).
Så Pia orker jeg ikke mer av.
Men hvis du skal jobbe for meg (som i 2001 og 2002).
Så kan du kanskje være sekretær (istedet for hu ubrukelige Pia) har jeg tenkt.
Men jeg vente til at jeg får noen rettighetssak-erstatninger, før jeg kan betale noe lønn.
Men du kan jo se, på mitt nettsted (https://johncons.net/rettighetssaker.html).
Om du skjønner deg, på noen av disse sakene.
Og så prøve å få byråkratene (eller fleskekjærringene, som jeg har kalt de) til å sende meg penger.
(Det er også sånn, at NRK prata dritt om meg, i TV-programmet Tweet 4 Tweet, i 2012.
Kanskje du klarer å få de til å sende meg erstatning.
De bare tuller med meg.
Av en eller annen grunn).
Da blir kanskje Inger litt mer happy.
For hu ville visst at du skulle jobbe for meg (sånn som jeg forstod det).
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Det er også sånn, at Ove jo har kalt meg 'person non gratia' (rundt 2009).
Så han har kutta meg ut.
Og dine søstre (Heidi, Susanne og Benedicte) svarer meg ikke.
Og min bonus-søster Christell bare legger på, når jeg ringer.
Og min/din fetter Tommy (onkel Håkon sin sønn) han jobber jo i forsikring (før han ble sykmeldt).
Men han gidder ikke å hjelpe meg, i en sak jeg har mot Tryg (som er nevnt i nettsiden, om omsorgsvikt-saken mot min far).
Men Tommy har visst fått en hjerneskade.
Så det er kanskje derfor.
Og vår felles kusine Lene (onkel Håkon sin datter) hu er jo døv.
Så hu er det vel ikke noe vits å mase på, om hjelp, med sekretær-arbeid, osv.
Så bra hvis du kan slutte å være så innadvendt og dramatisk.
Du kontakte meg (for noen uker/måneder siden) og hyllet fetterskapet, osv.
Men så får du plutselig kjempemye angst.
Og du vet at jeg har holdt på et nød/rettighetsprosjekt (johncons-blogg/johncons-web) siden 2007.
Men du later visst som, at jeg har drevet med dette.
Og du skal bare 'jazze', om noen klamme fetter-greier.
(Kan det virke som).
Det er kanskje din far Runar, eller din mor Inger, som har bedt deg om, å kontakte meg, tenker jeg da.
Din far har jo ranet meg for arv (kan det virke som).
Våre grandonkler Idar Sandersen, Gunnar Bergstø og Otto Bergstø.
De bodde jo, midt i kunstnerkolonien i Holmsbu.
Og kjente kunstnere som Henrik Sørensen og Oluf Wold-Thorne var Gunnar sine læremestre.
Så det fantes vel mye verdifull kunst, i boet, kan jeg tenke meg.
Og Runar minsket min eier-prosent (etter at min far frasa seg arv, noe som ble sagt til meg, gjennom Pia, så jeg vet ikke hvorfor min far gjorde dette).
Så jeg fikk kanskje 50.000 for lite, da Runar solgte Bergstø.
Men jeg er eldste sønn av eldste sønn, etter min farfar (som også var din farfar) Øivind.
Så jeg er den grommeste i slekta (ihvertfall når min far har meldt seg ut, han har vel blitt Arne Humblen, må man vel si (når han flytta ned til Haldis Humblen, i Havnehagen 32, i 1980) og han har også frasagt seg arv).
Så jeg burde blitt utnevnt til bobestyrer, av Drammen tingrett.
Men dette skjedde ikke.
Og jeg prøvde også (fordi at jeg dreiv med johncons-blogg osv.) å få Drammen tingrett til å oppløse det sameiet, i mange år, mens jeg bodde i England (hvor jeg bodde fra 2004 til 2014).
Men dette nektet Drammen tingrett å gjøre.
Så jeg er litt forbanna.
(Det er også jeg som født først i Drammen, av de i slekta.
Så Drammen tingrett har vært som Judas.
Må jeg si).
Og hva med arv etter den siste (og rikeste) grandonkelen (Idar Sandersen).
Da har din far Runar ranet meg.
For min far hadde jo frasagt seg arv.
Og jeg har ikke fått et øre etter Idar Sandersen.
Og heller ikke etter min fars kusine Marit Olsen (som døde barnløs, noen år etter Idar, som også døde barnløs).
Det må nok være en million, som jeg har blitt ranet for, etter de nevnte grandonklene og Marit Olsen (hvis jeg skulle tippe).
Og jeg hadde også, en slags bruksrett, for eiendommen Roksvold (der jeg lærte deg å spille fotball, i sin tid) på Sand, sør for Svelvik.
Det er jeg som har/hadde odelen der, liksom.
Og min farmor Ågot sa, at en eiendomslapp som het 'Jordet til Lersbryggen' også var vår.
Og en eiendomslapp som het 'Saga'.
Osv., osv.
Og på disse eiendomslappene, så har Jensen Møbler bygget.
Og de er nå eiet av svenske Hilding Anders.
Så det er egentlig på mitt 'gromgutt-territorium' (som jeg har kalt det, på bloggen, osv.).
Så her blir jeg (som har odelen, og egentlig kunne gjort som etterkommerne av Øivind sin fetter, nemlig at han bare tok over et av nabo-husene, i Holmsbu) blir kjempemye ranet.
Så dette må jeg klage på.
Om dette er noe sleipt, som Runar driver med, for å sleipe dere unna, det som dere har ranet fra meg.
Jeg husker da Gunnar Bergstø (vår grandonkel) skulle begraves (i Holmsbu) i april 2002 (ifølge min MyHeritage-konto)
Da sa Pia, at jeg måtte være med, for å hjelpe å bære båra.
Men da vi kom fram,så viste det seg etterhvert, at jeg _ikke_ skulle bære båra.
Du skulle bære båra.
(Var det vel).
Så her var det mye tull.
Og det samme da min farmor Ågot døde, i februar 2001.
Da hadde ingen sagt til meg, at jeg skulle bære båra.
Men plutselig så fikk jeg høre (uten forvarsel) at jeg skulle bære båra.
Så her er det bare tull og dårlig kommunikasjon.
Pia er for tøsete, til at man kan kommunisere via henne.
Jeg husker på din tida du ble født.
Da satt Pia, min far, Ove og meg, på med din far Runar.
Vi hadde tatt Horten-Moss-ferja.
(Husker jeg).
Og i Moss, så flasha Pia puppene sine (som knapt kunne nevnes) husker jeg, bak i bilen.
(Hu ville kanskje at Runar skulle se de, i speilet).
Så Pia jobber kanskje for din far Runar (må man vel si).
Meg sviker hu ihvertfall, som om hu var djevelen eller Judas.
(Må jeg si).
Så hva dette skal bety, at du kontakter meg, og sier noen klamme 'fetter-gloser'.
Det lurer jeg på.
Det er vel noe lureri.
Som alt det andre som har skjedd.
Og at du skriver på noe slags jålete engelsk.
Det synes jeg at virker rart.
Din fars foreldre (Ågot og Øvivind) var begge norske (bortsett fra at Øivind vel var kvart svensk, etter sin mor).
(Og Ågot babla noe om Canada (høsten 1979, var det kanskje).
Men det ga ikke så mye mening.
Det kunne kanskje tolkes som, at hennes mor stammet fra vikingene på Grønland, men at de ble kidnappa av indianere, og ført til Canada (og så ble Ågot sin mor Bergit, funnet av noen Rollag-folk, i USA, for drøye 100 år siden).
Hm).
Og din mor Inger sin far var vel halvt dansk/preusisk (etter sin Aabenraa-mor) og ellers norsk.
Og din mormor var vel norsk.
Så denne engelsk din virker litt rar.
Hvis du ikke hinter om det 'Canada-greiene' til Ågot da.
Din far sa (da du var kanskje to-tre år gammel) at han var leder for en guttegjeng (på Berger/Sand) som ble kalt: 'Pruppen-indianerne' på 60-tallet (må det vel ha vært).
Så det var kanskje et hint, om det Ågot sa, om Canada.
Men jeg skjønner at det vanskelig for deg/dere, å si noe annet enn vage ting, om dette (og annet).
Så det må jeg klage på.
At jeg tar opp mange ting.
Og du kommer bare, med noen mer eller mindre troverdige angst-historier, osv.
(For å si det sånn).
Så dette må jeg klage på.
Skjerpings!
tor. 9. okt. 2025 kl. 03:02 skrev impster dude <impstero@gmail.com>: I know you mean well, and I am easily overloaded. I have the chaos of my mind to deal with. If you could compartmentalize, I would surely appreciate it. Thank you, in advance.
Your cousin, Øystein
Virus-free.www.avast.com
On Tue, Oct 7, 2025 at 8:49 PM Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> wrote: Hei,
jeg har en elleve år yngre fetter (Øystein Olsen) som jeg ikke har sett, siden 2002.
Og så har jeg nå nylig, fått en haug av mailer, fra en som sier han er Øystein.
Og det er sånn, at jeg husker nicket, til Øystein sin eldre bror Ove.
(Det er vel Ove Dean.
Sånn som jeg husker det).
Men jeg har ikke hatt så mye med Øystein å gjøre.
Så jeg husker ikke hans nick.
Men det var sånn, at min lillesøster Pia (som jeg ikke har noe kontakt med lenger).
Hu fortalte meg, i 2001 eller 2002, at Øystein trengte en jobb.
Og jeg var da butikksjef på Rimi Langhus, og hadde for få folk, en sommer (var det vel).
Og derfor ringte jeg Øystein.
Men han bor i Son.
(For sine foreldre.
Min fars yngre bror Runar, er tannlege, i Ås.
Og mora heter Inger).
Så det var lang vei å kjøre (eller ta toget) husker jeg (for jeg kjørte Øystein hjem fra jobb, noen ganger).
Det var vel en bortimot en time å kjøre (ihvertfall mer enn en halvtime) fra Langhus til Son.
(Sånn som jeg husker det).
Og så var det sånn, at jeg slutta som Rimi-butikksjef (på grunn av noen problemer med Rimi sine 'hovedkontor-sjefer' mens jeg var butikksjef, på Rimi Kalbakken, fra 2000 til 2001).
Og sommeren 2002, så var jeg i min yngre fetter Tommy sitt bryllup i Fredrikstad (der var også Ove (blant annet) for Tommy er også Ove sin fetter).
Og da sa Ove og Øystein sin mor Inger (som hadde en mormor fra Preussen/Abenraa og som er i Jehovas Vitner) at hva nå med Øystein, nå som jeg skulle slutte, som butikksjef.
Og da svarte jeg ikke noe.
For jeg tenkte, at Øystein hadde jo fått seg et bein innafor Rimi.
Så han kunne kanskje bli butikksjef (som meg).
Uansett, så hadde Øystein noen faste vakter (i kassa, på Rimi Langhus) hver uke.
Og de vaktene var jo hans.
Han mista jo ikke de, selv om jeg slutta.
(For å si det sånn).
Det trodde jeg at var selvsagt.
Men uansett så har jeg også, en omsorgssvikt-sak, mot min raggar/Berger-far (som tvang meg til å bo aleine, fra jeg var ni år, etter at jeg flytta fra min mor (RIP) i Larvik, som visst fikk kjempemye LSD, av en lege i slekta (hennes kusine sin ektemann sin fetter) ved navn Robak).
Så det blir litt klamt, å kontakte mine slektninger på farssiden (og Ove har også kutta meg ut, han kalte meg 'person non gratia', rundt 2008 deromkring).
Så om Tore på Sporet kunna ha funnet ut, om det virkelig er Øystein (som jeg ikke har sett på 20-30 år) som sender disse mailene.
Eller om det er noe tull.
Og dere (NRK) må også sende meg en fet erstatning, etter å ha tulla med meg (og kom med æreskrenkelser osv.) i TV-programmet Tweet 4 Tweet (med Jenny Skavlan og Thomas Seltzer) i 2012.
(Dette er kanskje den tiende gangen, at jeg purrer om dette.
Noe sånt).
Skjerpings!
Erik Ribsskog
---------- Forwarded message --------- Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Date: fre. 15. aug. 2025 kl. 22:45 Subject: Re: Hei igjen, Erik To: impster dude <impstero@gmail.com> Cc: post <post@finkn.no>, Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, <postmottak@sivilombudet.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, <report@phishing.gov.uk>, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, 200018144 <epost@nito.no>, <post@unio.no>, <post@hk.no>, Post <post@forbrukerradet.no>, inger.lise.blyverket <inger.lise.blyverket@forbrukerradet.no>, <lisa.eian@elden.no>, Postmottak <postmottak@forbrukertilsynet.no>, <postmottak@dfd.dep.no>, <mail@retshjaelpen.dk>, <h.bleken@haavind.no>, <goa@gjeld.org>, Postkasse <postkasse@datatilsynet.no>
Hei,
artig med bilder fra begynnelsen av 80-tallet (tror jeg at det må være).
Jeg mener at det må være snakk om min fars andre amerikaner ('flak').
Så dette er muligens vinteren 1980 eller vinteren 1981.
Noe sånt.
Jeg mener det må være snakk om den bilen, som Håkon vraka, på Mosseveien, da de skulle jobbe på huset deres (i Son).
Det var vel muligens i 1982, eller noe.
Noe sånt.
Når det gjelder den musikken du sendte, så må jeg si at jeg har hørt værre.
Da jeg jobba på Rimi Bjørndal (hvor jeg jobba fra 1996 til 1998 og fra 2002 til 2003) så var jeg med å ansette en DJ der (Thor Arild 'DJ Toro' Ødegaard).
(Det var jeg og Irene Ottesen som ansatte han (i 1996 eller 1997).
Butikksjefen stakk på ferje, så Irene og jeg måtte ha jobb-intervjuet sammen).
Og Toro ba meg (i 2002 eller 2003) om å hilse på hans lillebror.
Og jeg syntes at det virka litt rart.
Men han ønsket kanskje å ha jobb der (har jeg tenkt seinere).
Men jeg studerte jo da heltid, på HiO IU (og jobbet også som låseansvarlig på Rimi Langhus).
Så jeg dreiv ikke med ansettelser (på Rimi Bjørndal) selv om jeg var med å ansette hans storebror Toro (men det var bare et unntakstilfelle).
Han lillebroren til Toro, er musiker.
Han heter Tom-Atle Ødegaard.
Jeg har prøvd å kontakte han på Facebook (om det i 2002/2003) men han har ikke svart.
Men jeg kjenner også en musiker som heter Dag Anders 'Dagga' Rougseth (som jeg studerte sammen med, på HiO IU, fra 2002 til 2004).
Jeg kan hørte med han, om han er interessert i musiker-samarbeid, hvis jeg prater mer med han (noe jeg ikke gjør så ofte lenger forresten).
Bare noe jeg tenkte på.
Han Christian Frisell (fra militæret) som jeg nevnte, er visst fra Vestby (og ikke fra Son).
Det kan kanskje ha vært han, som var han 'sværingen', som Ove kjente, på Underwater Pub.
Hm.
Jeg husker forresten, at Ove skrøyt av (rundt årtusenskiftet) at han hadde fått Gudefaren-filmene-gavesett, i gave, fra hu Lene fra Kristiansand.
(Noe sånt).
Jeg husker også at Ove en gang sa, at han hadde møtt ei ballerina-dame, i Sverige.
Og det var vel etter at jeg ble kjent med ei finsk ballerina-dame (Sari Arokivi) i Brighton, sommeren 1989.
(Noe sånt).
Men det var antagelig snakk om to forskjellige ballerinaer.
Hm.
Det var ikke helt riktig (som det kanskje kunne virke som, fra den forrige mailen) at jeg aldri ser film.
Jeg så filmen 'Team Havnaa' nylig.
Og da jeg jobba for Arvato Liverpool (hvor jeg jobba fra 2005 til 2006).
Så var det ei sørlending-dame der, som het Marianne Høksaas.
Og en dag så nevnte hu Nikoline Havnaa (datteren til Sleggemannen, fra Nokas-ranet).
Nikoline var venninna til Marianne Høksaas (som er fra Risør).
Og da Sleggemannen ble tatt, så sa han at han gjorde der, for å ha noe å fortelle barnebarna.
Og da hadde Nikoline blitt sur (sa Marianne).
(Muligens fordi at Nikoline er lesbisk.
Noe sånt).
Bare noe jeg tenkte på.
Hun Marianne Høksaas var forresten sammen med (de er vel nå gift) en musiker ved navn Kjeld Ove Knutsen.
Han jobba etterhvert på Arvato, han og.
(Han gikk på LIPA (Paul McCartney sin skole) i Liverpool).
Og han har seinere vært med på the Voice.
Marianne og Kjell svarer meg ikke på Facebook de heller.
Ellers kunne jeg hørt om de ville være med på noe musiker-greier/samarbeid.
Det jobba også fler LIPA-folk på Arvato (hvor jeg jobba med å aktivere Windows, for folk som ringte fra Norge, Sverige, Danmark, Finland, Island og også Israel (da måtte vi snakke engelsk)).
Det var en som heter Erik Okstad.
Og han dro en dag med ei britisk synge-dame på jobb.
Hu satt og sang, mens jeg svarte telefoner.
Og det lurer jeg på om kan ha vært hu Sandy Thom, som hadde en hit-singel ('I wish I was a punk-rocker') noen måneder/år seinere.
Men hu har heller ikke svart på Facebook.
Men hvis jeg får noen svar fra noen av musiker-folka, så kan jeg nevne at jeg har en fetter som er musiker/lager musikk.
Når det gjaldt Rimi Gullårer.
Så var det ikke bare jeg som vant den konkurransen.
Men det var hele butikken (Rimi Langhus).
Så du var også med på å vinne Rimi Gullårer.
(For å si det sånn).
Og vi skulle egentlig få 30.000 cirka, i premie, til å bruke på sosiale formål (som det het).
Men de pengene fikk vi vel ikke.
Jeg var med på en varetelling på Rimi Langhus (som distriktssjef Anne Kathrine Skodvin sin assistent) høsten 2002 (var det vel).
Og da ville Sølvi, at jeg skulle purre på Anne-Kathrine, på de pengene.
Men Anne-Kathrine misforstod.
Hu trodde at jeg tagg om de pengene, for meg selv (og ikke for butikken Rimi Langhus).
For hu huska vel hvordan min tidligere klassekamerat Magne Winnem var, da han jobba som Rimi-butikksjef.
(Ove skulle egentlig bli med å møte Magne Winnem (som jeg var forlover for i 1993) en gang.
Men Magne dukka ikke opp.
Og vi hadde avtalt at jeg skulle låne penger av han (til byturen) til at jeg fikk studielånet, eller hva det var.
Så byturen måtte avlyses (og Ove tok toget hjem).
Og det som hadde skjedd, var visst at Magne hadde mista jomfrudommen sin (eller noe).
Han hadde liggi og pult (hele kvelden) sammen med ei Elin (fra Skarnes) som nå er hans kone.
Og han mente (sa han seinere) at det var viktigere, enn å møte Ove og meg.
Men det fikk jo meg til å se dum ut (ovenfor Ove).
For på den tida så var det ingen som hadde mobiler (dette var vel sommeren/høsten 1991, eller noe).
Så vi fant jo ikke ut hva som foregikk (hvor Magne Winnem ikke møtte oss utafor Oslo S., hvor vi satt og venta) før lenge etter.
Husker du forresten han butikksjefen på Rimi sitt julebord (Keneth Kristiansen) som stakk av med ei ung blondine (jobba hu i butikken hans).
(Dette var på slutten av julebordet.
Mens vi gikk ut derfra).
Artig med bilder fra begynnelsen av 80-tallet.
De skal jeg publisere på bloggen min.
Jeg har noen gamle bilder av meg, i et fotoalbum, hos City Self-Storage.
Men disse bildene (til Inger) har jeg ikke sett før.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Jeg må fortsatt klage på, at jeg synes at dere tusker, med de arve-oppgjørene.
Min far frasa seg arv (etter sine grandonkler) rundt 2005.
Og jeg har ikke fått noe arv etter min fars grandonkel Idar.
Og heller ikke etter min fars kusine Marit.
(Og heller ikke etter min onde stemor Haldis, som døde for et par år siden).
Skjerpings!
fre. 15. aug. 2025 kl. 21:11 skrev impster dude <impstero@gmail.com>: Beklager at denne mailen blir kort. Jeg har hatt kraftig angst i det siste, over diverse ting. Muttern kom forøvrig med noen bilder av deg, som jeg ville sende deg. Jeg tenkte å få scannet dem inn etterhvert og sende de utgavene av bildene, til deg. Jeg tenkte uansett jeg kunne sende deg bildene jeg tok av bildene, først og fremst. Jeg sender bedre utgaver senere.
Og det var sånn at jeg kjeda meg litt på tilbakereisen.
(Jeg skulle egentlig fått 300 fra Nettbonus.no (som visst er drevet av en sørlending).
Men de pengene dukka ikke opp.
Av en eller annen grunn).
Og så tenkte jeg på noe som skjedde i Larvik, på 70-tallet.
Det var sånn (som jeg har skrevet om tidligere) at jeg bodde på Berger, til jeg var tre år.
Og så skilte min mor seg fra min far.
Og hu dro med min lillesøster Pia og meg til Vestmarka (utafor Larvik).
Og så møtte min mor en nordlending ved navn Arne Thomassen.
Og mye på grunn av han, så flytta vi så til Østre Halsen, Brunlanes og Mellomhagen/Gloppe.
(Og vi bodde også noen måneder i Skreppestad-blokkene.
Mens Arne Thomassen pussa opp i Mellomhagen.
For å si det sånn).
Og så var det sånn, at Arne Thomassen vel gikk konkurs.
Ihvertfall så kjøpte min morfar Johannes, et gammelt hus (med hage) i Larvik sentrum (Jegersborggate 16) til min mor.
Og vi flytta inn der våren 1978.
Og så sa min mor, at jeg skulle lære min lillesøster Pia å sykle.
(Midt i Larvik sentrum).
Og vi endte opp (den andre dagen) oppe ved Larvik sykehus/sykehjem.
Og noen gutter (som også hadde sykler) flokka seg rundt oss.
Og vi ble (mer eller mindre motvillig) kjent med disse gateguttene (eller hva man skal kalle de).
Og jeg begynte å henge med disse.
(Noe Pia også noen ganger gjorde).
Og disse gateguttene (eller hva man skal kalle de) pleide å spille fotball, på en liten hage/park-flekk, som lå, utafor en lang blokk (Greveveien 9A-C) som lå ovenfor sykehuset/sykehjemmet.
(Ett steinkast unna der Pia og jeg først møtte disse.
For å si det sånn).
Og en gang så var det sånn.
(Noe jeg muligens har skrevet om i ‘Min Bok’).
At midt i fotballsparkinga, så var det sånn, at en kar (som muligens kan ha vært kameraten til Ambjørnsen, for alt hva jeg vet) plutselig begynte å rope, ned til oss, fra en balkong (eller om det var en veranda).
‘Masse tomflaskær hær guttær’, ropte han.
(Noe sånt).
Og guttane gikk opp i blokka to og to.
(Var det vel).
Men jeg hadde en slags radar, som sa til meg, at jeg kanskje burde være litt skeptisk.
For dette virka litt svett.
For det første, å gå inn i leiligheten til en fremmed kar (som tydeligvis drakk mye øl/brus).
Det var kanskje ikke det lureste.
Og jeg hadde bare bodd i Larvik sentrum noen måneder.
Så jeg hadde vel ikke akkurat førsteretten liksom, til disse tomflaskene.
(Man måtte vel si at dette var tomflaskene til de som hadde bodd der hele livet.
Noe sånt).
Jeg så ihvertfall for meg, at det kunne bli krangling om hvem som skulle få de og de tomflaskene.
Så dette orka/gadd jeg ikke.
(Må jeg innrømme).
Men etterhvert, så ble det sånn.
At det var for det meste Frode Kølner, Jarle Kristiansen og meg, som spilte fotball der.
Og på den tida, så ble det til, at jeg stod mye i mål.
(Husker jeg).
Og vi spilte bare mot ett mål.
(Sånn som jeg husker det).
Så det er mulig, at cirka halve gategutt-gjengen (inkludert Egil ‘Tin-Tin’ Hansen) ble med i en slags pedo-gjeng.
(Eller hva det kan ha vært).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Her (eller i en av nabo-leilighetene) bodde kameraten til Ambjørnsen (sånn som jeg husker det):
PS 2.
Han som bodde her (må det vel ha vært) hadde noe sånt som ti fotballer i boden (for jeg drista meg til å spørre om jeg kunne få fotballen min (en bursdaggave som jeg fikk i Kristiansand sommeren 1979) tilbake, husker jeg):
PS 3.
Mer om det med Nettbonus.no:
PS 4.
Da jeg var på Vippetangen (på tirsdag).
Så sjekka jeg noe på mobilen.
Så stod det: ‘Fikk ikke plass i pakkeboks’.
Og det var en pakke fra IKEA, som veide ganske mange kilo.
(For jeg fikk en mail fra IKEA om.
At jeg fikk 200 i rabatt, hvis jeg handla for mer enn 1000 kroner).
Og da bestilte jeg blant annet et _lite_ Lack-bord.
Nettopp fordi at pakken skulle få plass i pakkeboksen.
(For da jeg prøvde å bestille et _vanlig_ Lack-bord (som jeg fikk min far til å kjøpe to av (han ville absolutt til IKEA Slependen, to ganger) til leiligheten ‘min’ i Leirfaret (på Bergeråsen) på 80-tallet).
Så kom ikke ‘pakkeboks’ opp som leverings-alternativ).
Så når jeg kom hjem fra Danmark.
Så måtte jeg gå ned på Rema Signaturgården (som har post i butikk) for å hente pakka.
Og jeg prøvde å klage til hu vietnamesiske i posten der (etter å ha blitt gått ned av en skjeggete Rema-ansatt).
Men hu sa bare at pakke var for stor.
Jeg sa at den skulle få plass i pakkeboks ifølge IKEA.
Men da svarte hu ikke noe.
Og da jeg gikk inn på Rema, så var det ingen i posten.
Det var ei kjærring som stod og fikla med mobilen, på sida av post-luka.
Så jeg trykte på en ringe-knapp de har der.
Og da gikk han skjeggete Rema-lederen meg rett ned (eller snitta meg) må jeg si.
Så det ble som en ‘nær homo-opplevelse’ (som folk sa før).
Så det var ekkelt (må jeg si).
Og Posten tuller ofte sånn.
Sist var det en pakke fra AliXpress som jeg bestilte sånn og sånn, for at den skulle få plass i postkassa.
Men da satt postmannen pakka utafor døra.
Og det vare bare flaks at jeg så det, før noen rappa den pakka.
(Må jeg si).
Så jeg har nå også begynt å bestille fra Shein.
(Når jeg handler tannbørste-hoder, osv.).
For Shein har ikke inngått en like ‘åndssvak’ avtale med Posten.
AliXpress har visst inngått en avtale om, at ‘dritten’ dems _aldri_ skal til post i butikk.
Den skal enten i postkassa eller utafor døra.
Mens når det gjelder Shein, så kan man velge (i Posten sin app) å få varene på Rema istedet.
(For det er uting, at varene står (som fristelser for kriminelle) utafor døra ens, vil jeg si.
Hvis kriminelle begynner å se sånt (at det står pakker utafor døra) så tenker de kanskje også på andre kriminelle ting, rundt min bolig.
Har jeg tenkt).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Nå kom pengene fra Nettbonus.no (cirka en uke forsinka):
PS 6.
Det med Nettbonus.no er egentlig litt lugubert.
(Må man vel si).
Noen ganger er det sånn, at man kan kjøpe gratis-abonnement (på lydbøker for eksempel) og så får man likevel bonus.
Men mye av de pengene jeg har fått i bonus-utbetalinger.
Det har vært på grunn av, at jeg har prøvd å kvitte meg med Pluss Mobil (etter at de tukla med data-bruk-statistikken, mens jeg var på et København-cruise (noe jeg har blogga om)).
Og når jeg da prøver å bytte, til for eksempel One Call.
Så kommer det en velkomst-mail.
Og så en ny mail, om at kredittsjekken gikk dårlig (på grunn av at Nav tuller når de skal betale mine strøm-regninger (noe jeg også har blogga om)).
Og så får ikke jeg ikke bytta mobil-abonnement.
Men jeg får likevel bonus-poeng/penger.
(Ihvertfall som regel).
Og siden at jeg må ha på kredittsperre (til vanlig).
(Siden at noen nett-troll bestiller masse ‘dritt’ i mitt navn (på nettet) fra firmaer med dårlige rutiner.
Noe jeg har blogget om).
Så tester jeg da som regel, å bestille, en gang til, med kredittsperrene (hos Dun & Bradstreet og Experian) slått av.
(Noe som er litt heft.
For jeg må da logge meg inn både hos Experian og Dun & Bradstreet.
Og så vente en times tid.
Før jeg prøver å bestille på nytt).
Og da skjer som regel det samme.
(At jeg først får en velkomst-mail.
Og så en avslag-mail).
Og da får jeg også bonus-poeng/penger, for bestilling #2 (som regel).
Og disse pengene kommer kanskje fra firmaene sine markedsførings-budsjetter.
Så de er kanskje ikke så nøye med (hvis de har mye igjen på budsjettet) om de betaler ut for mye bonus, til noen.
(Hva vet jeg).
Men litt lugubert blir det likevel (må man vel si).
At jeg noen ganger får bonus, selv om jeg ikke får lov å kjøpe de aktuelle tjenestene/abonnementene.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Det var vel forresten sånn.
At de nevnte gateguttene (Jarle og Frode og de).
(Som jeg tidligere har kalt: ‘Rønningen-gjengen’.
På bloggen).
De redda (mer eller mindre) Pia og meg, fra en gutt (som muligens het Olav eller noe) som var et par år eldre, enn meg.
Olav (eller hva han het) ‘elga’ nemlig på meg/oss, før de andre folka.
(Sånn som jeg husker det).
Og han Olav (eller hva han het) bodde opp mot Nanset (på den andre sida av Nansetgata).
Og min mor mente etterhvert (når han Olav dukka opp på døra vår, selv om jeg egentlig ikke kjente han).
At jeg måtte være med han Olav (eller hva han het) på noe som het Triangelguttene (eller noe lignende).
Som var en gutteklubb, som holdt til, i et bedehus, som ligger, nederst i Herregårdsbakken.
Og der var det sånn, at noen tenåringer (som var ledere) talte i tunger, osv.
Så det var sånn, at jeg bare ble med dit, når han Olav kom på døra vår (og min mor sa at jeg måtte bli med).
Olav og Frode Kølner hadde forresten like sykler.
(Sånn som jeg husker det).
Blå DBS-sykler (eller om de het Diamant-sykler, eller noe lignende) som var litt mer gammeldagse, enn den Apache-sykkelen, som jeg fikk av min morfar (jeg var ikke med i butikken) på den tida vi flytta til Larvik sentrum (våren 1978).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Det at min mor fikk et hus i Larvik sentrum, av min morfar Johannes, våren 1978.
Og at jeg (på den samme tida) fikk en Apache-sykkel.
(Også av min morfar).
Og at det var min morfar, som henta min mor på sykehuset (i Sandefjord, selv om min morfar mente at det var i Tønsberg) etter at hu hadde født min yngre halvbror Axel Nicolai Johannes (i november 1978).
Det kan kanskje tyde på, at det var min morfar, som var far til Axel.
Vi var på en hyttetur (til Telemark) sammen med min mors foreldre, i påsken (eller om det var i vinterferien) i 1978.
(Noe sånt).
Og da var ikke Arne Thomassen med.
(Husker jeg).
Og etter at vi hadde kjørt en par timer, på veien hjem igjen.
Så stoppa vi på den bensinstasjonen, som ligger mellom herregården og togstasjonen, i Larvik.
Og da måtte jeg på do.
Og så fikk jeg en femtiøring (var det vel) av min mor.
Og når jeg la på den, og åpna døra.
Så var det sånn, at min mormor Ingeborg satt på doen der.
(Hu hadde ikke låst døra.
For å si det sånn).
Så når hu tulla sånn,
(Eller hva man skal kalle det).
Så var det kanskje noe som hadde skjedd.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Etter at de ble kjent med han ‘kameraten til Ambjørnsen’.
Så var det vel sånn, at Tin-Tin og de ofte heller ville leke politi og røver.
Eller cowboy og indianer.
(Enn å spille fotball).
Og jeg mener sånn halvveis å huske, at det noen ganger ble litt rart, når de kidnappa Pia.
(Nede i kjelleren.
Under den lange Greveveien-blokka).
Så det er mulig at Tin-Tin og de, ble sodomert (eller noe lignende) av han ‘kameraten til Ambjørnsen’.
Og så prøvde de muligens å tåkelegge dette.
Ved å gjøre noe lignende mot Pia.
Og min mor var veldig gammeldags.
Så å prate om noe sånt.
Det kunne man bare glemme.
(For å si det sånn).
Så jeg var ikke helt med (men kun opptatt av å ikke bli fanget selv) når dette skjedde.
Disse bygningene var visst eiet av Thorleif og Ingeborg (og jeg husker at min tremenning Anita (fra Lørenskog) en gang (på slutten av 80-tallet) hang rundt døråpningen, til et av de bakerste husene, så det var tydelig at hu liksom hørte til der):
PS 3.
Det kan virke som at disse også eier tomta, til forsamlingshuset Snippen (blant annet):
PS 4.
Anita sine foreldre bor visst nå i det gamle huset til Thorleif og Ingeborg (selv om Anita sine foreldre, bodde i Lørenskog (de var naboene til min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ og dem) på 80/90-tallet):
PS 5.
Både Anita og de og Øystein og de har visst flytta fra Marcus Thranes vei (på Hanaborg, i Lørenskog):
PS 6.
Her er mer om dette:
PS 7.
Det her er fra gammel grunnbok:
PS 8.
Sandsveien (hvor min spionjeger-grandonkel bodde).
Det er forresten den samme veien, hvor han Helge Høvik (het han vel) som drepte hele familien sin (under pandemien) bodde.
Disse bodde et par hundre meter nærmere fylkesveien (eller riksveien som den ble kalt i PS2).
Og min fars vel siste nybygg-prosjekt (noen rekkehus, som lå rett over veien for huset til Høvik-familien).
Det var også i Sandsveien.
(Min fars første nybygg-prosjekt var vel huset til hans yngste bror Runar, i Son (på 80-tallet).
Så min far har vel bare hatt to nybygg-prosjekt (i tillegg til oppussings-prosjekt i vannsengbutikk-bygget i Tordenskioldsgate, i Drammen).
Såvidt meg bekjent).
Og min far tvang meg, mer eller mindre (på sin ordknappe måte) til å være med, å bygge, i Sandsveien (det var snakk om å spikre panel, på stue-veggene, i en av boligene).
Dette var sommeren 1991.
Da jeg egentlig skulle ha sommerferie, fra jobbing, på Matland/OBS Triaden.
(Jeg dro med min yngre ‘Oslo-halvbror’ Axel, til mitt ‘gromgutt-sted’ Roksvold (på Sand) hvor min farmor (og lillesøster Pia) bodde, på den tida.
Det var sånn, at min far (av en eller annen grunn) frasa seg arv, etter et par onkler (Gunnar og Otto Bergstø) i Holmsbu, i 2005.
Og derfor arvet jeg kontanter og eiendom, til en verdi, av cirka 300.000.
Men problemet var, at jeg bare fikk utbetalt (først av en advokat og seinere av min fars yngste bror Runar, som var bobestyrer) tilsammen cirka 250.000.
Så jeg ble lurt for såpass mye, i forbindelse med det salget (til Bejer-Engh sine foreldre).
At jeg prøvde (i 2017) å tinglyse en strand (Arnestø-stranden) som var del av salget, og som var taksert til cirka det samme, som jeg ble snytt for.
Men Kartverket (i Hønefoss) svarte ikke.
Så det er en konflikt der enda, med hu politidama sine foreldre, da.
