https://www.facebook.com/groups/holmsbubilder/
PS.
Her er mer om dette:
(Samme link som overfor).
Stikkord: Eiendom
-
Jeg har trodd at den leiligheten som min lillesøster Pia fikk, (i Tromsøgata), da hu flytta fra Ungbo Skansen Terrasse, (hvor hu den første tida bodde på mitt rom), lå i Olsenbandenhuset. Men det var visst feil
PS.
Her er mer om dette:
https://e24.no/naeringsliv/i/qLwq7o/olsenbanden-huset-til-salgs-for-115-millioner-kroner
-
De rekkehusene er min fars livsverk nesten, (må man vel si). Og han dro meg med, for å hjelpe til, med å spikre panel, (med spikerpistol), på veggene, i stua, i et av husene, (muligens det minste), uten lønn, sommeren 1991
PS.
Jeg bodde jo i Oslo, (for å studere osv.), fra høsten 1989.
Så jeg hadde ikke så mye oversikt, over min fars byggeprosjekt, i Sandsveien.
(Som visst gikk konkurs, ifølge min søster Pia).
Når jeg var ‘hjemme’, (på Roksvollhøgda/Sand), i helger/ferier, fra Oslo.
Så var det mer sånn, at jeg måtte ta meg av, min farmor Ågot, min lillesøster Pia og min fetter Ove.
(Må man vel nesten si).
Og min far hadde jo tvunget meg, til å bo aleine, fra jeg var ni år, (våren 1980).
(Jeg har omsorgssvikt-sak).
Så derfor var det ikke sånn, at jeg var så opptatt, av dette byggeprosjektet.
(Unntatt at jeg prøvde å finne tingene mine, fra Leirfaret/Bergeråsen.
Som visstnok skulle befinne seg, (våren/sommeren 1989), i en rønne, som stod på byggetomta, før min far begynte å bygge der.
Men disse tingene, (som var uerstattelige ‘minne/hobby/scrap-book-ting’, fra 70/80-tallet), fant jeg aldri.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Vanligvis så hadde min far, sin arbeider Erik Thorhallsson, (som var et par år eldre enn meg), til å hjelpe seg.
Men Erik Thorhallsson var kanskje på ferie, sommeren 1991, da.
(Siden at min far dro med meg).
Eller så var det kanskje sånn, at min far var blakk, og ikke hadde penger til å betale lønn til Erik Thorhallsson.
(Hvem vet).
Men planen min, var egentlig, å ha ferie, (og forklare min yngre halvbror Axel, om Roksvollhøgda, trevarefabrikken til min farfar og Berger).
(Jeg hadde en eller to uker ferie, fra min jobb, på OBS Triaden, i Lørenskog.
For å si det sånn).
Men siden at jeg måtte jobbe hele tida.
(Noe jeg ikke hadde planlagt).
Så var det sånn, at min yngre søster Pia, tok seg Axel.
Og han ble da litt ‘fordervet’, (må man vel muligens si).
For han begynte da å tigge til seg, (kommandert av Pia), en myntsamling, som jeg hadde fått av min farmor Ågot, 10-12 år tidligere, (og som lå i en ‘leke-safe’, fra Thors Bokhandel, i Svelvik, i en av ‘mine’ skuffer, i stuereolen).
Og da ble min farmor lei seg, (husker jeg).
(Selv om jeg tenkte, at da ville kanskje Axel bli snill og grei.
Hvis han fikk alle de utgåtte/gamle myntene, til min farmor.
Som hu hadde samla på, (noe som hu kanskje fikk hjelp av nærbutikk-damene med), på 60/70-tallet.
Må det vel ha vært).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Den ‘leke-safen’, (fra Thors Bokhandel), var forresten rød.
(Jeg fikk en rød og en svart.
Den svarte lå kanskje blant tingene mine, som ble borte, da min far og Erik Thorhallsson, gjorde leiligheten ‘min’, (i Leirfaret 4B), klar til å bli solgt.
Våren 1989).
De ‘leke-safene’ var noe av de første tingene, som jeg fikk, (av min far), da jeg flytta tilbake til Berger, (høsten 1979), husker jeg.
Og jeg fikk også seinere, (av min far), en safe, som ikke var et leketøy.
(Og som lå, i reol-skuffene ‘mine’, på Roksvollhøgda, i alle år).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Like etter at jeg fikk den myntsamlingen, av min farmor.
(Det må vel ha vært høsten 1979).
Så pleide jeg å spørre, i butikken, på Sand.
(Når jeg handla godteri.
Jeg fikk litt penger, (akkord som min far kalte det), for å pakke skruer, til sengene, som min farfars møbelfabrikk produserte).
Om de hadde noen penger med høl i, (eller om jeg sa mynter med høl i), når jeg skulle få tilbake vekslepenger.
(Dette var det vel min farmor og farfar, som hadde rådet meg til, å begynne å spørre om.
Noe sånt).
For på den tida, så var det fortsatt, en del, av de gamle myntene, med høl i, (fra mellomkrigstiden/etterkrigstiden), i sirkulasjon.
(Før vi vel fikk kronestykker, (og femmere), med hull i igjen.
Rundt årtusenskiftet).
Så det var også sånn, at jeg selv hadde bidratt en del, (med hjelp av butikken til Oddmund Larsen, på Sand), til den myntsamlingen, som min yngre halvbror Axel fikk/tagg til seg, (sommeren 1991).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Monica Nebell, (hu fra Min Bok, som måtte sitte på en pute, (på Cafe Risto i Drammen), fordi at hu hadde pult for mye, med min fars arbeider Erik Thorhallsson), er visst samboer, med en Lippert
PS.
Denne John Otto Lippert, (som muligens er i slekt, med min tidligere klassekamerat Irene Lippert, fra Svelvik Ungdomsskole og Sande Videregående), er visst en vellykket forretningsmann/konsernsjef:
https://www.dt.no/nyheter/bygde-opp-egen-bedrift/s/2-2.1748-1.3404168
PS 2.
Min klassekamerat Fred Bing, pleide å dra meg med, på Cafe Risto, et par ganger, på slutten av utvekslingselev-året, (skoleåret 1988/89), i Drammen.
(Da jeg var blåruss/dataruss.
For å si det sånn).
Og jeg husker at jeg fikk litt bakoversveis, av det, at Monica Nebell, (som var min søster Pia og stesøster Christell sin venninne), måtte sitte, på en pute.
(Hun satt der sammen med noen venninner/klassekamerater.
Hu gikk også på Gjerdes videregående, det skoleåret.
Men en eller to klasser under meg.
For å si det sånn).
Fordi at hu hadde underlivsbetennelse.
(Var det vel, at hu sa).
Og jeg fortalte vel til Fred Bing, (mens jeg muligens hadde litt bakoversveis).
At Monica Nebell sin kjæreste Erik Thorhallsson, (som var min fars arbeider, på 80-tallet).
Han hadde gått ut, av min fars bil, (en gang jeg tilfeldigvis satt på), utafor et legekontor, (på Bragernes-sida), i Drammen sentrum.
For han hadde ‘balle-slyng’, (eller noe lignende), sa vel noen, (antagelig noen av min ‘bonus-bror’ Jan Snoghøj sine kamerater, som hang i Jan sin leilighet, på Gulskogen).
Så jeg trodde, at Erik Thorhallsson og Monica Nebell, måtte ha pult, som besatt.
(Noe jeg vel prøvde å forklare om, til Fred Bing.
For det var litt komisk.
Må man vel si).
Siden at begge, fikk problemer, med sine forplantningorganer, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Jeg lurer på om dette er min fars tidligere kamerat Atle, (og dem). Fra Aftenposten 20. november 1968
PS.
Jeg huska at Atle, (og hans unge samboer-dame), kjøpte køyesenger, (cirka ti senger av gangen vel), av min far, (og vår slektsbedrift Strømm Trevare), rundt 1979/1980.
Og Atle og de hadde også en bygård, (som de solgte, mot rett til å få bo der gratis mm.), på indre vestkant, (i Oslo).
Og det telefonnummeret, (46 13 46), har også drevet med køyesenger, (og caravaner).
Noe som stemmer med Atle.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette, (fra Aftenposten 11. januar 1979):
PS 3.
Enda mer om dette, (fra Aftenposten 4. mars 1987):
PS 4.
Min far og onkel Håkon.
De prata en gang om Atle, i en pause, fra verkstedet, (Strømm Trevare).
Og da sa de, at Atle hadde rappa strøm, fra en bensinstasjon.
En gang, som de dro, med campingvogner, (var det vel muligens), til Vestlandet, (eller noe lignende), på 60/70-tallet.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
I PS 3, så finner man telefonnummeret 32 36 96.
Og når man søker på det nummeret, så finner man også telefonnummeret 84 79 38.
Og når man søker på det nummeret, så finner man blant annet Neptun Trading, (som min far eide sammen med tre kompanjonger, (muligens Atle og to til da)).
Og det ser også ut som, at Atle sitt caravan-firma, het Autocaravan A/S.
(Noe sånt).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Her er mer om dette:
PS 7.
Det kan kanskje ha vært sånn.
At Carry, (som jeg blogga om, i en av de forrige bloggpostene), bare var tull.
Og at det egentlig var Atle, som satt der, (med helskjegg), i stua i Uelands gate.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Atle var visst litt surrete som gutt, (fra Aftenposten 7. august 1954):
PS 9.
Min far, (eller om det var en av hans brødre).
Sa forresten til meg, (på begynnelsen av 80-tallet).
At Atle pleide å ligge, under bilen sin, om kveldene, i helgene, og late som at han mekka bilen, mens han egentlig så oppunder skjørtene, til kvinnfolka, som gikk forbi.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Mora til Atle var visst også litt surrete, (fra Aftenposten 9. februar 1951):
PS 11.
Atle satt visst inn, noe sånt som hundre annonser, for køyesenger, (lignende av den i PS 2), i løpet av et par år.
Men Atle hadde bare en leilighet, (i den nevnte bygården).
(Og ikke noe butikk).
Atle bodde i den ene oppgangen, (med sin Priscilla Presley-aktige samboer/partner/kone).
Og mora bodde i den andre oppgangen, (sånn som jeg husker det).
(Jeg pleide å være med min far, til Atle og ‘Priscilla’, noe sånt som 5-10 ganger, (rundt 1979/1980).
Og da jeg besøkte min far, (mens jeg fortsatt bodde hos min mor), på midten av 70-tallet.
Så lå jeg noen ganger i en sofa, (ved TV-en), i min fars stue i Hellinga 7B, (mens min far lå på det eneste soverommet, muligens sammen med min lillesøster Pia).
Og Atle og ‘Priscilla’, lå da på en annen sofa, (ved kjøkkenet), og lagde ‘koselyder’, (som Atle kalte det, koselyder var noe alle hadde, sa Atle).
Og noen ganger, når Atle ikke var hjemme.
Så venta vi, hos mora.
Som kanskje var flinkere med gjester, enn når ‘Priscilla’ var aleine hjemme, (mens vi venta på Atle).
For jeg tok da en gang et lakrisdrops, (fra Taveners vel), fra en skål eller åpnet boks, (på salongbordet), noe jeg kanskje var vant til, nede hos Haldis.
For jeg var sulten, og vi bare satt der, (rundt stuebordet), uten at noe skjedde.
(Atle lå kanskje og purka.
Noe sånt).
Og da skjente ‘Priscilla’ på meg.
Og sa at de dropsene kun var for gjester.
(Noe sånt).
Så ‘Priscilla’ trodde at hu var mora mi, da.
Noe sånt).
Så det er mulig, at Atle, bare hadde køyeseng-eskene, i bilen.
Og når folk kom for å hente de, så henta han en køyeseng-eske, i bilen, da.
(Noe som kanskje virka litt lugubert/rart.
Og Atle skrev jo, (i annonsene), at sengene var direkte fra produsent.
Men de lå kanskje, en uke eller måned, i bilen, da.
For å si det sånn.
Hvis han ikke hadde, et rom i leiligheten, hvor han oppbevarte sengene midlertidig, da.
Hm.
For hvis sengene lå i bilen, (jeg lurer på om det kan ha vært en Chevy Van, men jeg det kan kanskje også ha vært en lignende japansk/europeisk bil).
Så kunne de kanskje slå seg, hvis det ble kaldt.
Men min far lagret materialene utafor verkstedet, (under grønne presenninger).
Så plankene hadde kanskje slått seg, fra før.
For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Det som skjedde, var at Atle klagde på, at det mangla en skrue, i en av skrue-posene, til køyesengene.
(Det var min arbeidsoppgave å pakke skruer.
En arbeidsoppgave jeg overtok, etter onkel Håkon, vel.
Da jeg flytta fra min mor til min far.
Høsten 1979).
Og det kan ha vært, at ‘Priscilla’, tok ut en skrue.
Siden at jeg hadde tatt et drops.
(Tenker jeg nå).
Og jeg mente da, at det muligens var en skrue-pakke, som Håkon hadde pakka.
(For Håkon pleide å bruke tre stifter, for å lukke skrue-posene.
Mens jeg brukte fire stifter.
Man satt på ‘verksted-kontoret’ og pakka skruer, ved et gammelt/slitt skrivebord.
For å si det sånn).
Og etter det, så slutta Atle, å kjøpe senger, fra min far.
Og min far begynte å levere sengene selv, (og sette inn annonser selv, i avisene).
(For å si det sånn).
Jeg tenkte ikke over da, at Atle hadde satt inn annonser, (som min far gjorde, på første halvdel av 80-tallet).
(Det tenkte jeg først på, i går).
Og om min far og Atle konkurrerte mot hverandre, en stund.
(Ved at begge satt inn lignende annonser).
Det kan man kanskje lure på.
Det kan vel ha vært sånn.
Men det er kanskje mer sannsynlig, at min far, i disse årene, (fra 1978 til 1980), fokuserte på å lage sengene.
Og så måtte han i tillegg annonsere og levere senger, (noe Atle tidligere hadde gjort), fra 1980 deromkring.
(Og før 1978 cirka, så lagde de ikke køyesenger.
Men da drev min farfar Øivind og lagde elementer for Jensen-madrasser, osv.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Jeg husker at min far, (rundt 1980), viste meg, (i et regnskap, som lå på kontoret, i ‘Ågot-huset’), at han og onkel Håkon, tok ut 800 kroner hver, i lønn, i uka.
(Dette økte til 1000 kroner etterhvert.
Viste min far meg).
Og det stod ikke noe om, at Atle også fikk lønn.
(Sånn som jeg husker det).
Så Atle hadde sin egen geskjeft, (vil jeg si).
Så når Atle skrev i annonsene sine, at sengene var direkte fra produsent.
Så var det muligens litt misvisende, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Det var også sånn en gang.
(På begynnelsen av 80-tallet).
At min fars kusine Marit, (må det vel ha vært), på Rosenhoff/Carl Berner.
Hu sa til meg, at hu hadde vært kontordame, (eller om hu sa telefondame), for min far.
Og at hu hadde tatt imot bestillinger.
(Antagelig på køyesenger).
Og det må vel ha vært, at hu tulla.
For det var åpenbart Atle, som solgte disse køyesengene, (fra et Oslo-telefonnummer).
Så det er mulig, at Atle bare fylte bilen, (med køyesenger), noen få ganger.
(Blant annet den gangen jeg husker, (da jeg tilfeldigvis var nede på verkstedet), i 1980 deromkring).
Og at han ellers bare tok imot bestillinger, per telefon.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Det kan også ha vært sånn, at det var mora til Atle, (på Skarpsno).
Som sa til meg, at hu hadde vært telefondame, for min far.
(Det stemmer vel bedre.
Med køyeseng-annonsene, (som den i PS 2), osv.).
Min far var ofte innom, 5-10 forskjellige steder, på disse kjøreturene sine/våre, inn til Oslo.
Så man kunne nesten bli surrete, av mindre.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 16.
Grunnen til at min far, (var det vel), fikk mora til Atle, til å ta imot bestillinger, (på køyesenger).
Det kan ha vært, at min far, ikke ville, at kundene, skulle prata, med min farfar Øivind.
Min farfar fikk raseriutbrudd, hvis noen ringte, mens vi åt middag, (klokka 13).
(‘Skjønner dem ikke at vi eter klokka et’, (eller noe i duren).
Pleide min farfar å si/rope da.
Før han gikk fra bordet for å svare telefonen).
Så det hadde kanskje vært lurere, å spist middag, klokka 16.
Og så heller tatt lunsjpause, (en eller to av gangen), klokka 12/13.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
Den gangen, (i 1980 deromkring), som jeg var nede på verkstedet, (for å pakke skruer, eller noe lignende).
Og Atle kom, (sammen med ‘Priscilla’), for å fylle opp bilen, med køyesenger.
Så hadde Atle med seg, en liste, med 8-10 klager, på sengene.
Så Atle, (som var min fars mangeårige kamerat), begynte plutselig å lage helvete, (kunne det virke som).
Så Atle hadde muligens blitt forbanna, (på grunn av et eller annet), da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 18.
Hvis det hadde vært sånn, at Atle pleide å dukke opp, (på Strømm Trevare), en gang i uka cirka.
For å fylle opp bilen med køyesenger.
(Som han kjøpte av min far og de).
Så ville jeg nok ha visst det, (vil jeg si).
(For min farmor Ågot, pleide å ‘kringkaste’ om.
Hvis noen dukka opp der).
Så det er mulig at dette, (at Atle var på verkstedet for å kjøpe senger), bare var noe tull, (som han kun gjorde noen få ganger).
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 19.
Hvis mora til Atle, gikk rundt med noe sånt her rundt halsen, utafor ymse adresser, på sine yngre dager, (noe man kan se mer om i PS 10), så kan man kanskje lure på, hva hu egentlig jobba med, (før hu ble min fars telefondame):
PS 20.
Det var forresten sånn.
At en gang, da jeg var 9-10 år gammel.
Så dro min far meg med, til Atle, (på Skarpsno).
Og der var også min fars brødre Runar og Håkon.
(Eller om det bare var en av de).
Og vel også ‘Priscilla’, da.
(For å si det sånn).
Og de voksne ville, at jeg skulle høre på Stompa.
(På Atle sitt stereoanlegg, (han er vel hifi-entusiast, som min far og hans yngre bror Håkon).
Med noen høretelefoner, som minna om de hørselverna, som min far og de brukte, nede på snekkerverkstedet/Strømm Trevare).
Og da satt jeg, ved ‘lakrisdrops-bordet’.
Og hørte på Stompa.
(På kassett eller lydbånd).
I en time, kanskje.
Mens de voksne snakka og lo, (rundt meg), da.
Noe som var en litt merkelig opplevelse, (må jeg si).
(For jeg så bare noen tryner som lo/prata.
Og jeg kunne ikke høre hva som ble sagt, da.
For å si det sånn).
Og det er også mulig, at det var sånn, at jeg ble satt til å høre på Stompa, også en annen gang, som jeg ble dratt med til Atle.
(Mener jeg sånn halvveis å huske).
Så det er mulig, at min far og Atle og de, skulle snakke, om noen seriøse/hemmelige greier, da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 21.
Det var også sånn.
At den første personen, som jeg visste om, som hadde digitalt armbåndsur.
Det var Atle.
Og dette var i min fars leilighet, (i Hellinga 7B), rundt midten av 70-tallet, (muligens i 1976 eller 1977).
(Noe sånt).
Det armbåndsuret hadde kun timer og minutter, (sånn som jeg husker det).
(Og hadde sølvfarget reim osv., vel).
Og jeg hadde vel ikke engang hørt om quartz-ur, da jeg så at Atle hadde sånn klokke.
Så dette var som noe artig/morsomt, (det med klokka til Atle).
(Vil jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 22.
Det var også sånn.
At min mor, i perioder, på 70-tallet, nekta meg, (og min lillesøster Pia), å besøke min far.
(For min far skyldte min mor penger.
Det var snakk om penger, som min far skulle betale min mor, siden at Pia og jeg bodde, hos vår mor.
Og det var vel, en slags lovbestemt støtte, som det var snakk om.
Barnebidrag, heter det kanskje.
Noe sånt).
Og så var det sånn, at da jeg, (og Pia), endelig fikk besøke vår far igjen.
(Etter X antall måneder/år).
Så sa Atle unnskyld for, at han og min far, hadde slitt ut bilbanen min.
(Noe sånt).
Og jeg visste ikke at jeg hadde noen bilbane engang.
Men den hadde visst min far kjøpt til meg, i julegave, på et tidspunkt, som min mor nekta meg, å besøke min far.
(Noe sånt).
Og jeg brydde meg ikke så mye om, at bilbanen var ødelagt.
Jeg var bare glad for, å være tilbake igjen, på Berger.
For det var nesten noen slags fronter, mellom min mor og meg.
(Mye på grunn av skilsmissen kanskje.
Jeg ønsket ikke å flytte fra Berger.
Men min mor hørte ikke på meg.
For jeg var bare tre år.
Var det vel).
Men etterhvert, (etter at jeg flytta tilbake til min far/Berger, høsten 1979).
Så dro min far og jeg innom Lyche varemagasin, i Drammen.
Og kjøpte nye deler, (‘metall/kontakt-tråd’, som var utslitt, til å ha under bilene, osv.).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min stesøster Christell, (eller om man skal si min fars stedatter), har visst flytta, fra Konnerud til Konnerud. Noe sånt
https://www.finn.no/realestate/homes/ad.html?finnkode=131464108
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Christell eier visst også en leilighet, bak slottet, (som det virker som, at hu leier ut):
https://johncons-blogg.net/2015/02/christell-eier-visst-en-stor-leilighet.html
PS 3.
Her er mer om huset, (også på Konnerud), som Christell solgte, for noen måneder siden:
https://johncons-blogg.net/2019/02/min-stesster-christell-har-visst-solgt.html
PS 4.
Jeg har ikke sett noe sted, om det er Christell som eier den nye eneboligen.
(Jeg har bare sett at hu bor der.
På en online telefonkatalog).
Men man må vel regne med, at det er hu, som eier det nye huset.
Og hu har også, en svensk ektemann, ved navn Erik Mattias Lindblom, (er det vel).
Og han eier vel også minst en leilighet, (på Konnerud), og muligens også noe i Sverige, (hvis jeg skulle tippe).
(Noe sånt).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Min mors foreldre, hadde visst hytte i Nittedal, (hvor min morfar jobba som kontorsjef, før han ble rådmann i Hadsel)
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.Det er visst Kjelsåsspeiderne, som eier denne hytta, i våre dager:
PS 3.
Her har muligens min mor bodd, (i ferier), da hu var liten:
PS 4.Det står ikke noe om min mormor i gammel grunnbok:
PS 5.
Her er mer om dette:
-
Min stesøster Christell har visst solgt huset sitt, (som jeg forresten aldri har vært i)
PS.
Her er mer om dette:
(Samme link som ovenfor).
PS 2.
Enda mer om dette:
(Samme link som ovenfor).
PS 3.
Og enda mer om dette:
(Samme link som ovenfor).
PS 4.
Og enda enda mer om dette:
(Samme link som ovenfor).
PS 5.
Det står visst ikke noe om Christell sin svenske ektemann i grunnboken, (jeg så Christell sist sommeren 2000, og da var hu i lag med han Mattias Lindblom, (heter han vel), og de har jo også ‘produsert’ en del unger):
PS 6.
Jeg har bare vært på Konnerud en gang.
Og det var i russetida.
(Jeg var russ 89).
Og Tim Jonassen i klassen min, hadde ordna det sånn, at jeg skulle være på samme russebuss litt, (jeg var utvekslingselev fra Nordre Vestfold), som noen russedamer, (fra vår klasse blant annet).
Og jeg tenkte at jeg skulle prøve å få noen knuter i russelua.
(For det hørte liksom med).
Og da prøvde jeg på å få ølkork, i russelua.
Og da måtte man drikke en kasse øl, på 24 timer.
(Jeg drakk mye halvlitere på Rockefeller istedet.
Og noen prakka ei blondine på meg.
Som jeg begynte å kline med.
Noe sånt).
Og så gadd ikke sjåføren, (ei blondine i parallell-klassen min vel), å kjøre meg hjem, (til Bergeråsen).
Men ei i klassen min, som het Giske, ordna det sånn, at jeg fikk ligge over hos dem, på Konnerud.
Og hu Giske snakka vestlandsdialekt.
Og mora snakka nordlandsdialekt.
(Sånn som jeg husker det).
Og jeg fikk frokost av dem osv., (husker jeg).
Og jeg måtte da drikke øl på bussen hjem, for å klare knute-kravet.
Men det droppa jeg, (må jeg innrømme).
Det var dessuten sånn at vi kun hadde på oss russeluene natt til 17. mai, (og på 17. mai).
Men da var jeg på en annen russebuss/bil, og Magne Winnem gadd heller ikke å kjøre innom Bergeråsen.
(Sånn som jeg husker det).
Så den russelua fikk jeg vel aldri brukt.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
