Jeg dukket opp, i Edinburgh, etter å ha dratt dit, med det toget, som jeg nevnte, i det forrige kapittelet.
(Dette toget, var forresten, en privat tog, (mener jeg å huske).
Jeg lurer på, om det kan ha vært et tog, fra Virgin sitt togselskap.
Hm.
Det var ihvertfall ikke, et tog, fra noe statlig togselskap, (lignende av NSB), sånn som jeg husker det.
De har vel forresten, bare private togselskap, i England/Storbritannia, (ser jeg, etter å ha søkt litt, om dette, på Google og Wikipedia nå).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var kveld, da jeg kom fram, til Edinburgh.
Og selv om jeg bare var, en natt, i Edinburgh.
Så kommer jeg nok ikke, til å glemme, denne byen.
For da jeg kom ut, av togstasjonen, (må det vel ha vært).
Så så jeg, et syn, som det var vanskelig, å ta øynene bort fra, (vil jeg si).
I en ås, i/ved byen, så kunne man se, en kjempestor og imponerende middelalderborg, (husker jeg).
Borgen lå ikke, nede ved fjorden/havet, (som for eksempel Akershus festning gjør).
Så jeg må si, at denne borgen, var mer som Eiffeltårnet, (eller som noe, fra Ringenes Herre), å se på, enn som Akershus festning.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter å ha søkt litt, på nettet nå.
Så har jeg funnet ut, at denne borgen, heter Edinburgh Castle:
https://no.wikipedia.org/wiki/Edinburgh_Castle
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg tok ut, kanskje 80 eller 100 pund, i en minibank.
Og jeg la merke til, at de skotske 20 pund-sedlene, så litt annerledes ut, enn de engelske.
(Av en eller annen grunn).
Det var vel sånn, at de hadde byttet ut, bildet av dronningen, på de skotske sedlene, (mener jeg å huske).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg tok en drosje, fra togstasjonen, og ba drosjen om å kjøre, til et hotell.
(Noe sånt).
Det var ihvertfall sånn, at jeg havnet, hos en indisk familie, (eller om de var pakistanere), som hadde Bed & Breakfast, (husker jeg).
Jeg betalte vel, for rommet, for natten.
Og jeg var, i rommet mitt, (i andre etasje vel), en stund.
Men jeg var litt i sjokk.
(På grunn av det jeg hadde overhørt, på Metroen, på vei til Sunderland.
Som jeg har skrevet om, i det forrige kapittelet).
Så jeg turte ikke å bo, hos denne fremmedkulturelle familien, husker jeg.
Så jeg gikk ut av rommet, og ned trappa, (må det vel ha vært).
Og jeg møtte sønnen i huset, (en gutt/ung mann, i slutten av tenårene, kanskje).
Og jeg sa det, at jeg bare skulle, på jernbanestasjonen, for å hente kofferten min.
(Noe sånt).
Og det var jo tull, (for kofferten min, lå jo igjen etter meg, på Løvås).
Men jeg måtte liksom finne på noe, å si, (syntes jeg), for det var visst ikke bare-bare liksom, å gå ut, fra dette huset, (om kvelden/natten), da.
(Kunne det virke som).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter dette, så gikk jeg litt, bortover noen gater.
Og jeg var litt i sjokk, og tenkte, at jeg kunne bare gjemme meg, i en hage.
(Av en eller annen grunn.
Jeg turte vel ikke, å finne meg, noen fler Bed & Breakfast-rom.
Noe sånt).
Så jeg hoppa over, et tilfeldig gjerde, (til en ganske stor og fin hage, må man vel si), og bare gjemte meg, i denne hagen, i en halv time eller en time, (eller noe sånt).
Jeg overhørte, at en dame og en mann, pratet sammen, inne i huset.
(Det var et stor hus, (sånn som jeg husker det), så dette var muligens noen overklasse-folk, eller noe i den duren).
Mannen ville ikke ha politiet der, (mener jeg å huske, at han sa, da dama spurte, om de skulle ringe, til politiet).
Og etterhvert, så fant jeg ut, at jeg burde komme meg ut, av denne hagen.
Og tok tak, i en grein, på et frukttre, (kan det vel ha vært), for å prøve, å komme over gjerdet, på nytt, (via treet), da.
Men greina knakk, og jeg falt rett ned, (på en gressplen).
Det var et fall, på cirka halvannen meter, (eller noe i den duren).
Jeg landet på ryggen, og var helt grei, (fant jeg ganske raskt ut).
Så jeg bare prøvde en gang til, og da klarte jeg, (på en eller annen måte), å klatre over gjerde, (via det nevnte treet), da.
(Og Adidas-bagen min, (fra Schipol), den hadde jeg hengt, over en gjerdestolpe, (eller noe i den duren), før jeg hoppet, over gjerdet.
Så den var det bare, å ta med seg, (fra utsiden av gjerdet), da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg gikk så, litt lenger ‘bortover’, noen gater, (i retning bort, fra Bed & Breakfast-huset, liksom).
Og jeg kom fram, til et boligkompleks, som det var noe busker osv., utafor.
Det var ganske mørkt, så jeg tenkte, at jeg kunne gjemme meg, i disse buskene, til det ble lyst.
Men jeg ble avslørt, av noen studenter, (eller noe lignende), som bodde like ved.
For jeg overhørte, at disse.
(Som ‘plutselig’, stod like ved meg, etter en tur, på byen, muligens)
Dreiv og prata, om meg, da.
(Noe sånt).
Så etter å ha dummet meg ut, der og, (må man nok si).
Så gikk jeg bortover, til en slags ‘hei’, (som lå, like ved).
Så Edinburgh ligger liksom, midt ute, i ‘ingensteder’, (kunne det virke som).
(Som min halvbror Axel sa, om Bergeråsen, (mitt hjemsted, må man vel kalle det), en gang, på 90-tallet.
Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 4).
For fra denne åssiden, som jeg liksom fant meg.
(Og som jeg bare satt og venta i, må jeg si.
Til det begynte, å bli lyst.
Mens jeg prøvde å roe meg ned, og finne ut, hva jeg skulle gjøre.
Siden at ‘Sunderland-planen’ min, liksom hadde gått, i vasken, da.
For å si det sånn).
Så kunne jeg se, et flott turlandskap.
Det var åshauger, (eller hva man skal si), dekket av gress og busker, (må man vel si).
Og jeg så også, noen folk, som gikk tur, i denne ‘marka’, når det begynte, å bli lyst.
(Hvis jeg husker det riktig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det lå en ganske trafikkert vei, mellom den åssiden, som jeg venta i, og det nevnte turlandskapet.
Og der, så dukka det etterhvert opp, en drosje.
(Og da var klokka, noe sånt, som 6-7, om morgenen, (eller noe i den duren).
Noe sånt).
Og jeg stoppet drosjen, og ba den unge sjaføren, (som hadde mørkt hår, og som så ut som, at han kunne ha vært rockemusiker, muligens).
Om å kjøre meg, til Newcastle.
(For jeg var litt lei, av Edinburgh da, for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg sovnet litt, på veien, til Newcastle.
Eller, jeg halvsov.
Og jeg hørte det, at drosjesjåføren prata med noen, om å kjøre meg, til litt utafor byen.
(Av en eller annen grunn).
Og det ønsket jeg ikke.
Jeg ba derimot drosjesjåføren, om å kjøre meg, til en Barclays-bank.
For denne drosjeturen, kostet cirka 200 pund.
Og så mye kontanter, hadde jeg ikke, på meg.
Så jeg måtte i en Barclays-filial, i Newcastle, for å ta ut, disse pengene.
Og hu ‘bank-kona’, som ordnet, med dette uttaket, for meg.
Hu prata da, med ei kollega.
(Sånn som jeg husker det).
Og ei av disse to, sa da, (til hu andre), noe sånt som, at: ‘You know they don’t want him to have much money’.
(Noe sånt).
Jeg sa ingenting, (da jeg hørte, denne ‘rare snakkinga’ dems, som vel var, om meg, (sånn som jeg forstod det)).
Men jeg undret meg, over denne ‘rare snakkinga’ dems, da.
(Og det gjør jeg fortsatt, (må jeg innrømme)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg kom ut igjen, til drosjen.
Så ga jeg han, en bunke, med 20 pund-sedler, da.
Og drosjen hadde parkert, et stykke unna banken, vel.
For jeg hadde, på vei tilbake til drosjen.
Rukket å gjemme, en skotsk 20 pund-seddel, inniblant de engelske, (for å liksom bli ‘kvitt’, den skotske seddelen, da), husker jeg.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg visste ikke nøyaktig, hvor i Newcastle, som jeg var.
Så jeg satt meg inn, i en ny drosje, (med pakistansk drosjesjåfør vel), husker jeg.
Og så ba jeg denne drosjesjåføren, om å kjøre meg, til flyplassen, (husker jeg).
Men jeg ombestemte meg, (av en eller annen grunn).
Og så ba jeg drosjesjåføren, om å istedet kjøre meg, til togstasjonen.
Men sånt er nok ikke bare-bare, med pakistansk drosjesjåfør, tenkte jeg.
Så jeg sa noe tull, om at mandag var flyplassen og tirsdag var togstasjonen, (eller noe i den duren).
Og at jeg liksom hadde blanda, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter dette, så kjøpte jeg en billett, til Liverpool, (på togstasjonen, i Newcastle).
Og jeg reiste tilbake, til Liverpool, via York, (var det vel).
Og på togstasjonen, i York.
Så var det sånn, at de hadde uniformert politi, med maskingevær, som holdt vakt, (husker jeg).
(Noe som fikk meg til, å lure litt på, hva det var, som foregikk, må jeg si.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, i tida etter at jeg flykta, fra Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 9.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Det er visst egentlig ikke sånn, at Edinburgh ligger, midt ute i ‘ingensteder’, det bare så sånn ut, for meg, fra det stedet, hvor jeg tilfeldigvis havnet, da jeg var, i byen:
PS 2.
Jeg skrev litt, om denne Edinburgh-turen, på Facebook, i 2007:
PS 3.
Her er mer om dette:
(Samme link som ovenfor).
