johncons

Stikkord: Eirik Thorhaldsson (Fra Berger)

  • Noen sa det var en russekro her, i 88 vel. Hege Rønjom spanderte halvliter. Jeg ble invitert inn i tårnet, hvor Line Nilsen og Erik Thorhaldsson satt

    russekro

    PS.

    Og det skoleåret her, så bodde jeg på Bergeråsen.

    (Men jeg hadde kommet inn på et sånn program, mellom Buskerud og Vestfold, for elever med gode karakterer. De 10 beste i Nordre Vestfold, fikk lov til å gå på skole i Drammen da, hvor det var bedre utvalg, av studielinjer.

    Hvis jeg hadde fortsatt på Sande VGS., så måtte jeg ha gått på Markedsføring, i enda et år.

    Mens i Drammen, så kom jeg inn på Informasjonsbehandling).

    Og det gikk ikke nattbuss, til Bergeråsen.

    Så da fikk jeg den natta, (som kanskje cirka ti andre netter det skoleåret), lov av min far, Arne Mogan Olsen, til å ligge over, hos hans stesønn Jan Snoghøj, i Rødgata, på Gulskogen.

    (I det tidligere menighetshuset, i Rødgata, som jeg har hatt med bilde av på bloggen).

    Og da jeg våkna dagen etter, så var blant annet Jans lillesøster Christell Humblen der.

    Og Erik Thorhallsson, (som jobba en del for faren min, blant annet da han bygde huset til sin bror Runar, i Son).

    Og Erik Thorhallsson, kunne fortelle det, at han hadde fått nøkkelen til Hege Rønjom, kvelden før.

    Så måtte jeg fortelle det da, at jeg hadde fått en halvliter.

    Også av Hege Rønjom.

    (Som gikk for å være den peneste jenta, (eller dama som Karl Fredrik Fallan sa), i klassen, da hu gikk i klassen til meg og Fallan, før hu flytta til Svelvik, før vi begynte på ungdomsskolen).

    Og hu Hege Rønjom var en veldig pen dame.

    Hu satt oss ned ved et sånt rundt bord.

    Og begynte å si det, at en gang så kom nok jeg til å få en veldig pen dame, osv.

    Noe sånt.

    Jeg var litt uvant, med å gå på kro alene osv., men jeg måtte nesten prate med henne, syntes jeg.

    Jeg hadde ikke prata med henne, på mange år.

    Siden Ole Christian Skjellsbekk, fra Øvre, på Bergeråsen, dro med Hege Rønjom og meg, inn til Svelvik, for å selge noen slags lodd, for Berger skole, i 3. eller 4. klasse vel.

    Men da måtte jeg nesten prate med henne og takke ja til halvliteren hennes, syntes jeg.

    Siden vi var tidligere kjente, osv.

    Jeg burde kanskje kjøpt en ny øl til henne.

    Men jeg var ikke så vant til å gå ut på byen, på den her tida.

    Men men.

    Og hu forsvant vel av seg selv.

    En annen ting som skjedde der, var at ei jente fra Drammen vel, prøvde å få beskyttelse av vakta, mot en kar, som hadde tulla med henne, på do, eller noe.

    Jeg prøvde å hjelpe henne litt, og ei av venninnene hennes, gratulerte henne med ny type, eller noe vel.

    Men jeg kjente henne egentlig ikke.

    Men jeg var bare vant til å følge med litt kanskje, fra Bergeråsen, osv.

    Det er mulig.

    Det var vel Erik Thorhallsson, som dro meg med inn i det tårnrommet der.

    (Men det var ikke på toppen av tårnet, så jeg skjønte ikke helt før nå, når jeg så det bildet fra Google Maps, at det var et tårn-rom, som han dro meg med inn i).

    Han sa at alle Svelvik og Berger-folka satt der.

    Så jeg satt der i ti minutter kanskje, for å være høflig da.

    Men ingen sa noe der.

    Så det ble litt kjedelig.

    Det var Line Nilsen, og 3-4 andre jenter vel, som mest bare satt der som noen pyntedokker cirka.

    Så det var litt unaturlig der, syntes jeg.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • En gang jeg var med faren min, Arne Mogan Olsen, da han bygde på huset til onkelen min i Son, så spilte Eirik Thoraldsson denne sangen i bilen

    PS.

    Det minner meg om da jeg jobba som aspirant og assisterende butikksjef, på Rimi Nylænde, fra 1994 til 1996 vel.

    Da var det ei i kassa, som het Solveig, som ble mobba av assistent Hilde og butikksjef Elisabeth.

    Så hu Solveig slutta tilslutt i jobben, og flytta tilbake til Sogndal vel.

    Eller der hvor Jostein Flo var fra.

    Så sånn var det.

    Men Solveig hadde ei ung datter, ved navn Belinda da, som i Prima Vera-sangen.

    Men Elisabeth, (Falkenberg), kalte henne for ‘Bellona’.

    Så Elisabeth avskydde eller likte ikke den unge tenåringsdatteren til hu Solveig da.

    Av en eller annen grunn.

    Bare noe jeg tilfeldigvis kom på.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Han Eirik Thorhaldsson, eller Thoraldsson, han er visst død, han klarer jeg ikke å finne noen steder på nettet.

    Kanskje faren min tok hevn?

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Det kan jo være at jeg staver navnet hans feil, eller noe, det er nok mulig.

    Vi får se.

    PS 3.

    Denne sangen får jeg dedikere til familien min i Drammen, (selv om Drammen ikke er så ille da. Jeg likte egentlig Drammen bedre enn Oslo. Familien min derimot. Men men):

    PS 4.

    Jeg glemte at jeg er født i Drammen selv.

    Så nå var jeg litt dum.

    Men men.

  • Det her er Monica Nebell, fra Svelvik, og Gjerdes VGS., i Drammen, som jeg også kjenner gjennom søstrene mine, tror jeg

    monica nebel

    PS.

    Ole Skistad, i klassen i Drammen, han pleide å være litt sånn ‘mobbete’, ovenfor meg.

    Men han var så imponert over det, at jeg kjente hu her.

    Vi pleide noen ganger å røyke sammen, i friminuttene, i Drammen.

    Og hu pleide å klage på engelsklærerinna, ei gammel kone, i 60-åra vel, som pleide å gå med gjennomsiktig bluse.

    Hu Monica Nebell var ganske sprek og pen, så hu var ganske lett å si seg enig med, når hu klagde på engelsklærerinna.

    Hu her var sammen med Eirik Thorhaldsson, som jobba for faren min, og blant annet var med å bygde huset til onkel Runar i Son.

    Hu var også en gang i Sandvika, (en strand på Berger), da jeg og søstra mi og fetteren min Ove og kusina vår Heidi var der.

    (Og Ove fikk meg med å dukke, (dette var etter at jeg hadde flytta til Oslo).

    Og da fikk jeg noe slim i trynet, fra dykkinga, eller hoppinga, tenker jeg vi sier, for jeg er noe flink til å dukke, akkurat, (fra å ha fått saltvann inn i nesa, eller noe).

    Og Ove var veldig grei, og venta til etter at Monica Nebell, hadde kommet bort til oss, for å si hei, og gått tilbake igjen, for å sole seg med venninnene sine, før han sa fra at jeg hadde noe slim i trynet.

    Veldig grei fetter.

    Hu her fikk også underlivsbetennelse, muligens fra å være sammen med Eirik Thorhaldsson, og måtte sitte på en pute, på Cafe Risto, i Drammen.

    For jeg og Fred Bing, vi pleide å gå å kjøpe noe mat og sånn, i storefri i Drammen, på de kafeteriaene, i gågata i Drammen, siden det ikke var kantine på skolen vår, for den lå midt i sentrum.

    Og Eirik Thorhaldsson, fra Berger, han måtte også gå til legen, i Drammen, husker jeg, fra da jeg satt på med faren min en gang, for han hadde fått noe vridning i pungen, eller noe, visstnok.

    Så her må det nok ha skjedd et eller annet, mellom Monica Nebell og Eirik Thorhaldsson, vil jeg si, for de var sammen på den her tida da, ettersom jeg skjønte.

    Så her var det nok noe greier som foregikk.

    Så sånn var nok det.

    Så det er mye rart, det er helt.

    Så sånn er det.

    Så vi får se om det dukker opp noe svar.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    En gang, like etter at søstra mi hadde flytta inn til meg, i leiligheten min, på Bergeråsen.

    Så var hu her med søstra mi på besøk hos meg, etter skolen en dag, av en eller annen grunn.

    Og hu sa at jeg hadde samme stereoanlegg som dem.

    (Et jeg hadde kjøpt i Oslo, samme året, eller året før vel).

    Men at dem hadde radioen underst og ikke øverst, eller noe sånt.

    Så gikk hu og søstra mi ned for å besøke Christell vel.

    Så hva hu gjorde hos meg, det veit jeg ikke.

    Men det veit kanskje hu eller søstra mi.

    Det er mulig.

    Så sånn er vel det.

    Hu skal visst også ha hatt noe skjønnhetskonkurranse, eller noe slags konkurranse, ihvertfall, (som en eller annen jente sa var ‘sinnsykt’ mener jeg å huske), med stesøstra mi Christell, det her skoleåret, 1989/90, mener jeg at jeg hørte at noen sa.

    Av en eller annen grunn.

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 3.

    Så det var egentlig sånn, at jeg kjente så mange pene jenter, gjennom søstra mi og stesøstra mi osv.

    Så da jeg flytta til Oslo, i 1989, så var det litt sånn, at jeg lurte på hvor alle de pene og hyggelige jentene hadde blitt av.

    Det er synd å si det.

    Men hvis jeg skal være helt ærlig, så må jeg vel si, at det var vel nesten litt sånn.

    Så sånn var vel det.

    Men men.

  • Jan drev også og skrev opp setninger, og tok opp på kassett. Så fant folk fra Berger kassettspilleren, det året jeg gikk på skole i Drammen

    setninger skriver opp

    PS.

    Dette skjedde i det nedlagte bedehuset, i Rødgata, i Drammen, hvor Jan bodde, i 2. etasje, sikkert der presten hadde pleid å bo.

    Dette var skoleåret 1988/89.

    Setningene var sånn, at ‘Jan skal være snill mot kameratene sine’, osv.

    Kassettspilleren lå ved senga, så dette var noe han hørte på, før han sovna da.

    Så sånn var det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog