johncons

Stikkord: Eivind Danielsen (fra Rimi Langhus)

  • Morten Saksgård, (muligens verdens yngste verneombud, på den tida jeg begynte på Rimi Langhus), var visst også ute og handla, sammen med Eivind. (fra Østlandets Blad 3. januar 2004)

    yngste

    https://www.nb.no/items/2205bb89fade6507cbe244b8d3a68cb4?page=17&searchText=”morten%20saksgård”~1

    PS.

    Assisterende butikksjef Sølvi Berget sin yngste sønn Trond, (som også jobba i butikken), var visst en kløpper i håndball, (fra Østlandets Blad 2. januar 1999):

    håndball

    https://www.nb.no/items/3e26cc0a986748c6d5787baf5c1ab9fb?page=11&searchText=”trond%20berget”~1

    PS 2.

    På bildet overfor.

    Så kan man også se.

    At Fredrik Karlsen, (som også etterhvert begynte å jobbe på Rimi Langhus), var kaptein, på Trond sitt håndball-lag.

    (Noe sånt).

    Så sånn var visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Kjetil Furuseth var låseansvarlig, på Rimi Langhus, (og det var også sånn, at jeg dro han med, på Magne Winnem sin fotballsparking, med IT Akademiet, og han fikk meg også til å starte et eget fotball-lag, for Rimi Langhus). Fra Østlandets Blad 2. oktober 2001

    låseansvarlig

    https://www.nb.no/items/453169dc3cb3b626f6fdeff24570c268?page=23&searchText=”kjetil%20furuseth”~1

    PS.

    Eivind var også låseansvarlig, (fra Østlandets Blad 3. januar 2004):

    også låseansvarlig

    https://www.nb.no/items/2205bb89fade6507cbe244b8d3a68cb4?page=17&searchText=”eivind%20danielsen”~1

    PS 2.

    Både Anders Berle og Eivind jobba på Rimi Langhus, og var med på butikken sitt bedriftsfotball-lag, (fra Østlandets Blad 19. februar 2003):

    berle og co

    https://www.nb.no/items/30a2fb30d2f6f38175f0d19e3b280937?page=21&searchText=”eivind%20danielsen”~1

    PS 3.

    Anders Karlsson var også låseansvarlig der, (fra Østlandets Blad 31. oktober 2000):

    karlsson

    https://www.nb.no/items/018ceec729187a67344a539f712a184e?page=31&searchText=”anders%20karlsson”~1

    PS 4.

    Det var også sånn, at jeg lærte opp Simen som låseansvarlig der, før jeg slutta som butikksjef, (fra Østlandets Blad 16. januar 2002):

    simen

    https://www.nb.no/items/7cdf4818be23bc437472ea4a2e8e8e58?page=45&searchText=”Simen%20Wetrhus%20Stordahl”

    PS 5.

    På 11. september i 2001, så jobba jeg, på Rimi Langhus.

    (Husker jeg).

    Og da var det plutselig sånn, at Kjetil Furuseth dukka opp, i butikken, (selv om han hadde fri).

    (Dette var etter at ettermiddagsrushet var ferdig, vel.

    Noe sånt).

    Og så hørte jeg, at han babla om noe, til kassadama, (Ingunn Sørlie).

    Det hadde skjedd noe helt sinnsykt/rart, i USA.

    (Noe sånt).

    Og så satt jeg på radioen litt, nede på spiserommet.

    (Husker jeg).

    Og så fikk jeg med meg litt om hva som hadde skjedd, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Min Bok 5 – Kapittel 120: Enda mer fra Rimi Langhus

    Jula 2001 så måtte jeg ta alle Hakon, brød og melke-bestillingene selv, (husker jeg), på Rimi Langhus.

    For jeg var den eneste erfarne butikkmedarbeideren der da, (må man vel si).

    Så jeg ble litt surrete til slutt, og glemte å ta en Hakon-bestilling, i romjula da, (var det vel).

    (For det var andre frister, for bestillingene, i jula.

    Så det ble litt mye å ha i hue, da).

    Så låseansvarlig Eivind Danielsen, han ringte meg om dette, da.

    (For Hakon hadde ringt til låseansvarlig Eivind Danielsen, da).

    Så jeg måtte kjøre tilbake til jobben en dag, og ta en Hakon-bestilling, da.

    Men jeg hadde bestilt så bra med varer, til jula.

    Så det var ikke noen krise, da.

    For butikken var full av varer liksom, da.

    Og kundene er vant med at det er litt ‘harry’, i butikkene, like etter jula.

    Men de som var på jobb, da jeg kom tilbake igjen, til Rimi Langhus, den dagen.

    De satt bare en hel gjeng, nede på røykerommet, da.

    Så jeg kan forestille meg hvordan det vanligvis var der, på fredags-ettermiddagene.

    For Eivind Danielsen han var en ny låseansvarlig, (dette året), da.

    Så han trengte to kasserere og en lagerhjelp, (var det vel).

    For å være låseansvarlig, på seinvaktene der, på fredagene, da.

    Mens da jeg selv ble låseansvarlig, på Rimi Langhus, et par år seinere.

    (Mens jeg studerte på HiO IU).

    Så jobbet jeg selv fredags-ettermiddagene der, da.

    Og jeg fikk bare ha en kasserer, på den samme vakta.

    Så jeg ble liksom utnyttet i Rimi, vil jeg si.

    Jeg fikk liksom minde bemanning enn andre, da.

    Sånn at jeg måtte jobbe livet av meg omtrent.

    Mens andre bare satt på røykerommet, da.

    Så dette må jeg si at var urettferdig.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, på Rimi Langhus.

    At kassadama Tove, hu forlangte å ha juletre, på spiserommet der.

    For å komme tilbake fra sykmelding, da.

    (Eller noe sånt).

    Så jeg, (som butikksjef), jeg måtte jo drive å pynte juletreet der, da.

    Jula 2001, da.

    For de hadde julepynt, i en eske der.

    Så det var kanskje vanlig at de hadde juletre der, da.

    (Og det var også noen folk som dreiv og solgte juletrær, utafor butikken, vel.

    Så det var enkelt å få tak i et juletre, da.

    Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

    Men det var visst ingen andre som kunne ta på seg denne jobben, (å pyne juletreet), da.

    For jeg, (som butikksjef), jeg hadde jo egentlig nok andre ting å gjøre, i butikken der.

    Enn å pynte juletre, liksom.

    Og juletre-stjerne, det hadde de heller ikke der, (husker jeg).

    Av en eller annen grunn.

    (Selv om de hadde mye glitter og annen julepynt der da, husker jeg).

    For jeg spurte vel assistent Sølvi Berget om de hadde juletrestjerne, (mener jeg å huske).

    Men det bruker de kanskje ikke på Langhus, (av en eller annen grunn).

    (Hvem vet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg sa til distriksjef Anne-Katrine Skodvin, dette året, (nemlig i 2001).

    At jeg ikke hadde noe lyst til å bli med på det årlige helge-seminaret på Storefjell, (på grunn av problemene som hadde vært, på Rimi Kalbakken osv.), da.

    Men jeg sa at hu kunne heller forklare meg hva som ble sagt, (av viktige ting), der oppe, etter seminaret, da.

    Så jeg dro ikke på Storefjell, høsten 2001, da.

    Og jeg hørte ikke noe særlig derfra vel, da distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, kom tilbake.

    Annet enn at hu fortalte at butikksjef Stian Eriksen, fra Rimi Jernbaneveien, hadde laget en slags ‘Jackass’-video der, (eller noe sånt).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det var også sånn, på lille julaften, på Rimi Langhus.

    At jeg ikke hadde lyst til å møte driftsdirektør Rune Hestenes og/eller regionsjef Steinar Ohr, igjen.

    (Etter at de ikke hadde villet hjelpe meg, å ta opp problemene, på Rimi Kalbakken.

    Da de var innom der, like før 17. mai, tidligere i 2001).

    I tilfelle de skulle inspisere butikken, på lille julaften, som vel skikken var, i Rimi.

    Så jeg tok meg bare avspasering, på lille julaften, i 2001, da.

    Men jeg hadde to-tre låseansvarlige, som dreiv og styrte, i butikken, da.

    Og alle bestillinger var tatt, og alt i orden, da.

    Men det var nok veldig uvanlig, at butikksjefen tok seg avspasering, på lille julaften.

    Men jeg hadde låseansvarlig Anders Karlsson og låseansvarlig Kjetil Furuset, i butikken vel.

    Og jeg hadde bestilt masse kremfløte, til bittelille julaften, vel.

    Så det gikk greit, regner jeg med.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og i januar, i 2002.

    Så tok jeg meg en uke ferie, igjen.

    Siden jeg var overarbeida, da.

    Og siden låseansvarlig Anders Karlsson, (var det vel), kunne jobbe noen vakter for meg, da.

    Og det hadde jo også blitt fem ferieuker, på den her tida.

    Så jeg syntes at jeg kunne ta meg den femte ferieuka liksom.

    Når jeg trengte den, da.

    Men en av de siste dagene, før jeg tok den her ferien.

    Så husker jeg at assistent Sølvi Berget og verneombud Morten Saksgård.

    De gikk ned på spiserommet, for å ha noe møte, vel.

    Og de så stygt på meg da, (sånn som jeg husker det).

    Så da syntes jeg at det ble så mye.

    Når de her problemene, (som jeg ikke visste hva var).

    Kom på toppen, av de problemene som hadde vært, på Rimi Kalbakken, osv.

    Så da orka jeg ikke å dra tilbake, på jobben igjen, etter den her ferieuka, da.

    Så jeg dro til fastlegen min, da.

    I Bentsebrugata Legesenter.

    Og fikk sykemelding i en måneds tid, på grunn av utbrenthet, da.

    Og jeg prata litt med søster mi Pia om det her.

    Og hu sa at noen venninner av henne hadde fått ny utdannelse på attføring, når de hadde blitt utbrente, da.

    Men noe sånt, det begynte aldri min fastlege å ‘bable’ om, da.

    Så jeg måtte foreslå det selv, at jeg skulle ta en bachelor-grad, i IT, ved HiO IU, da.

    Så jeg ringte Lånekassa, da.

    Og spurte om jeg kunne få studielån til det.

    Noe jeg tenkte at jeg burde sjekke ut først, siden jeg jo hadde studert informasjonsbehandling, ved NHI, cirka ti år tidligere.

    Og da svarte hu på Lånekassa, at dette var et annet studie, så det var ikke noe problem, da.

    Jeg kunne få studielån til å ta en bachelor-grad i IT, selv om jeg hadde fått studielån, til å studere informasjonsbehandling tidligere.

    For det var forskjellige studier, da.

    Og jeg vurderte også å studere informatikk, ved UIO.

    Men da måtte jeg også ha tatt forberedende.

    Så det studiet ville ha vært på tre og et halvt år.

    Og på begynnelsen av 2002, så var jeg jo allerede 31 år.

    Så å ta en alt for lang utdannelse, det syntes jeg at ble litt dumt, da.

    Så derfor, så valgte jeg heller å begynne på et bachelor IT-studie, ved HiO IU.

    For det studiet, det var også sånn, at hvis jeg falt av lasset, liksom.

    (Siden jeg jo var utbrent, på den her tiden.

    Før jeg begynte, på det studiet).

    Så kunne man få en høgskolekandidatgrad, i IT, etter to år, da.

    Ved å gå på dette studiet, da.

    Siden man ikke ble ingeniør, på det studiet som jeg gikk på.

    (Sånn som man vanligvis ble, når man studerte, ved HiO IU).

    Men de som gikk et treårig ingeniør-studie.

    De kunne ikke bli høgskolekandidat, etter to år, da.

    Så derfor valgte jeg å ta det bachelor IT-studiet, ved HiO IU, da.

    Framfor bachelor informatikk, ved UIO, (siden jeg da måtte ha studert et halvt år lenger, på grunn av forberedende).

    Og  jeg valgte heller bachelor IT, (ved HiO IU), framfor et ingeniør-studie, (ved det samme fakultetet).

    Fordi at jeg da etter to år kunne få en høgskolekandidat-grad, hvis jeg gikk på et bachelor-studie, ved HiO IU, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 113: Rimi Langhus sitt bedriftsfotball-lag

    Etter at jeg hadde jobbet som butikksjef, på Rimi Langhus, i et par måneder, vel.

    (Noe sånt).

    Så dukka det opp en hel ‘bøling’, av Rimi Langhus-gutter, og spurte meg, mens jeg satt på kontoret, og regna lønninger, (eller noe sånt),  vel.

    Om vi på Rimi Langhus kunne ha vårt eget bedriftsfotball-lag, da.

    Og jeg hadde jo vært med, å spille, en kamp, for et Rimi bedriftsfotball-lag, i Vollsløkka-hallen, (eller om det heter Skeid-hallen), i 1993, (var det vel), som jeg har skrevet om, i Min Bok 4.

    Og jeg var jo også med Magne Winnem, og spilte bedriftsfotball, for IT Akademiet, (hvor jeg jo også hadde dratt med låseansvarlig Kjetil Furuseth, fra Rimi Langhus), som jeg har skrevet om tidligere, i denne boken.

    Så jeg var ikke helt avvisende, til den her ideen, da.

    Hvis Rimi Langhus-gutta så gjerne ville ha et bedriftsfotball-lag, så kunne jeg vel høre om det var mulig å få til, liksom.

    Men, jeg var jo overarbeidet, fra Rimi Kalbakken-tida.

    Og jeg hadde jo egentlig nok å gjøre, fra før, på Rimi Langhus, (og ellers), syntes jeg.

    (Jeg var jo også op på #quiz-show, (på irc), og sånn, da.

    Og jeg hadde jo også min egen chattekanal, (på irc), som het #blablabla, da.

    Som jeg har skrevet om tidligere, i denne boken).

    Så jeg sa det, at jeg kunne ringe Rimi’s hovedkontor, (på Sinsen), og høre, om vi kunne få ha et bedriftsfotball-lag, da.

    Hvis en av Rimi Langhus-gutta, tok på seg det ansvaret, å drive den her fotball-klubben, (eller hva man skal kalle det), da.

    Og da sa Jokke det, at han kunne ta på seg det her ansvaret, da.

    Og han var vel bare søtten år gammel, på den her tida, vel.

    Men, på Rimi Langhus, så jobba jo også, (blant annet), Morten Saksgård, som hadde fått lov til å bli verneombud, da han bare var femten år gammel, av trainee-butikksjef Thomas, et par år, før jeg begynte å jobbe der, da.

    Så jeg syntes ikke at jeg kunne nekte Jokke å være fotball-ansvarlig.

    Selv om han var under atten år, da.

    Siden det jo var en tradisjon, på Rimi Langhus, (startet av trainee-butikksjef Thomas).

    Å la tenåringene der få ha ansvar, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så jeg tok en telefon, inn til Hakon sitt hovedkontor da, (på Sinsen).

    Og fikk snakke med en eller annen der, (som jeg ikke husker navnet på nå), da.

    Men som var Hakon sin ansvarlige, for idrett da, (må det vel ha vært).

    Og jeg forklarte vel først det, at jeg hadde vært med å spille en kamp, for det bedriftsfotball-laget, som Rimi hadde, i Oslo, rundt 1993, da.

    Så jeg lurte på om vi kunne få ha et sånt bedriftsfotball-lag, ute i Langhus også, da.

    Og han idrettsansvarlige, han sa at det var greit, at vi starta opp et sånt fotball-lag, da.

    Og vi fikk vel også noen drakter, (som jeg ikke husker helt fargen på nå), sendt i posten, fra Rimi sitt hovedkontor, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det ble også sånn, at Rimi Langhus, sponset en halvliter brus, på hver spiller, som var med, og spilte, de her kampene, da.

    (Hadde jeg vel gått med på, da).

    Og da var det sånn, at de som jobba, på Rimi Langhus.

    De var så glade, i iste, da.

    (Av merke Lipton, vel).

    Så de tok med seg bare iste da, på de her kampene, som vi spilte.

    (Av en eller annen grunn).

    Så det skeia ut litt, da.

    For de halvliterne med iste, de var mye dyrere, enn halvlitere med brus, da.

    Og det var jo liksom et stress, når vi skulle dra, på de her kampene, da.

    Og det var jo sånn på varetellinger, i Rimi, at de ansatte fikk ihvertfall en brus hver, da.

    Men om man skulle skille mellom brus og iste, (som var en ny vare vel, på den her tida).

    Det var ikke noe jeg begynte å liksom ‘arrestere’ folk for da, (for å si det sånn).

    For det hadde nemlig stått i Rimi-nytt, (husker jeg), på den tida, som jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Langhus.

    At butikksjefene liksom ikke skulle være som politi, rundt om i butikkene, da.

    Noe som jeg vel ikke hadde hørt før.

    Men som jeg vel begynte å tenkte litt over, (etter at jeg hadde lest om det her i Rimi-nytt), da.

    For det var vel ikke vanlig, at sånne befalinger, dukka opp, i Rimi-nytt, vel.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det var vel ikke så lett, for meg, (som butikksjef), å hanskes, med den her bølingen, da.

    I det maset som var, før vi skulle kjøre, til kampene, da.

    Og Jokke, han befant seg, så godt som alltid, i par, med Trond Berget, (på jobben), da.

    Og disse to kara, de satt som oftest nede på spiserommet, da.

    Så det var ikke sånn at jeg fikk snakka noe med Jokke, om det her fotball-laget, da.

    Så hvordan han gjorde ditt og datt, det veit jeg ikke.

    Men det var jo også avtalen, at Jokke skulle ordne med alt det her selv, da.

    (Siden jeg egentlig hadde nok å gjøre, fra før, da).

    Så Jokke holdt sin del av den avtalen da, (må jeg si).

    (Om at han skulle ta på seg ansvaret for det her bedriftsfotball-laget, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det ble også sånn.

    At jeg ble med å spille, på mange av de her kampene, (det året jeg jobba som butikksjef der), da.

    Selv om jeg var reserve en god del, (må jeg innrømme).

    For mange av de som spilte på Rimi Langhus sitt bedriftsfotball-lag.

    (Det vil si spillere som Kjetil Furuset, Eivind Danielsen, Anders Berle, Espen Kristiansen og David Ulriksen).

    De spilte også fotball, på ‘vanlige’ fotball-lag, da.

    (Espen Kristiansen spilte vel for eksempel på Follo sitt A-lag eller junior-lag, tror jeg.

    Hvis jeg ikke husker helt feil, da).

    Så det var mulig at de da ikke samtidig hadde lov til å spille, på et bedriftsfotball-lag, da.

    Men det kunne nesten ikke jeg drive å surre med, (syntes jeg).

    For jeg hadde egentlig nok med å drive butikken, da.

    Og de reglene, for bedriftsfotball-lag, de har jeg egentlig aldri lært, da.

    Selv om jeg må innrømme det, at jeg overhørte noe av det som Kjetil Furuseth og andre på laget, prata om, når det gjaldt den her fotballen, da.

    Og utifra det, så virka det sånn for meg, at de som spilte på Follo osv., ikke samtidig hadde ‘lov’ til å spille, på Rimi Langhus, da.

    Men vi hadde jo så få folk, på Rimi Langhus.

    Så det er mulig at de hadde lov likevel, da.

    Det er mulig.

    Og dette her var jo bare bedriftsfotball, (tenkte vel jeg).

    (Hvis jeg skal være ærlig).

    Så jeg tok ikke det her så alvorlig, da.

    For det her var jo ikke fotball-VM liksom da, (for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det var jo Jokke som var ansvarlig, for det her fotball-laget, så.

    Så det var egentlig ikke min jobb, å blande meg opp i, hvordan han dreiv det her fotball-laget.

    (Må jeg vel si).

    På samme måte som at det ikke var min jobb, å blande meg opp i, hvordan verneombud Morten Saksgård, gjorde jobben sin, (som verneombud), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Når det gjelder fotballkampene, så husker jeg at jeg kjørte Sierra-en min, til den første av de, vel.

    Og det var i Ski, (eller noe sånt), vel.

    Jeg lurer på om det var kampen, mot Follo Taxi.

    Jeg spilte forsvar en del, (når jeg ikke var reserve da), i kampen mot Follo Taxi, (husker jeg).

    Og jeg husker at jeg var høyre-back.

    Og på vår venstre side, så kom en taxisjåfør dundrende, (aleine), da.

    Som må ha sluppet forbi en Rimi Langhus-forsvarer, da

    Og jeg stilte meg da bak keeperen, (som var David Ulriksen muligens), da.

    For å liksom prøve å stoppe skuddet, som jeg forsto at nok ville komme, da.

    Og skuddet, det var hardt, så keeperen nådde ikke fram, til ballen, da.

    Men jeg rakk såvidt å få opp beinet mitt, sånn at ballen gikk i tverrliggeren, da.

    Og så heada jeg ballen over tverrliggeren, når ballen falt ned igjen, da.

    (I tilfelle noen drosjesjåfører kom stormende, bak ryggen min, da).

    Så jeg redda et mål ihvertfall da, som spiller, på Rimi Langhus.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En annen gang, så skulle vi spille, ute i Greverud, (eller ihvertfall et sted, som ligger ved en togstasjon, cirka midt mellom Oslo og Ski), da.

    Og da, så hadde jeg vaska joggebuksa mi, nede i vaskekjelleren, i Rimi-bygget der da, (husker jeg).

    For jeg spilte jo kamper for IT-akademiet også, på den her tida.

    Så jeg måtte nok vaske fotballtøyet mitt ganske ofte, da.

    Og da jeg skulle dra, for å spille fotball, på Greverud der, (eller hvor det var igjen).

    Så så jeg at noen hadde tatt ut den grå joggebuksa mi, av tørketrommelen, (eller noe sånt), da.

    Og lagt den oppå en vaskemaskin, (eller noe sånt), i vaskekjelleren, da.

    Og jeg måtte vel ta toget, til det her stedet, (mener jeg å huske).

    For det var ofte noe feil med bilen min, (på den her tida også), da.

    Og da jeg tok på meg, den her joggebuksa, da.

    Så merka jeg det, at det ikke var min joggebukse, da.

    For noen hadde lurt meg, (må jeg vel si), nede i vaskekjelleren der, da.

    Så den joggabuksa, den var alt for trang, da.

    Så jeg kunne nesten ikke bevege meg, ute på banen der, da.

    Så jeg ble byttet ut, etter bare noen få minutter, da.

    Og jeg satt så det meste av kampen der, og chatta med hu Christina Brynteson, (som var ei ‘håndball-venninne’ av Anders Karlsson og Ingvill Storø), som jeg hadde ansatt, som deltidsmedarbeider i kassa, like etter at jeg hadde begynt, som butikksjef, på Rimi Langhus der, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker også en bortekamp, mot Ås Landbrukshøyskole.

    De hadde så fint gress der, så man kunne nesten merke det, at vi spilte mot Landbrukshøyskolen, (husker jeg).

    Og der, så løp jeg over cirka halve banen, (mot slutten av kampen), og redda en målsjanse, (husker jeg).

    Og Espen Karlsson, (han som kanskje kunne minne litt om Eric Cartman, i South Park), han scorte et mål da, (husker jeg).

    Noe som var litt overraskende, vel.

    For han spilte vel ikke akkurat på A-laget til Follo, (for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og dette laget, de hadde visst dratt ned på en fotballturnering, på Sørlandet, ikke så lenge etter at jeg slutta, som butikksjef, på Rimi Langhus.

    (For jeg begynte å studere, på en Bachelor IT-grad, ved HiO IU, høsten 2002).

    Og da vant de visst hele turneringen, da.

    (Eller om de kom på andre plass).

    Husker jeg, at jeg fikk høre, en god stund etter det her, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Til og fra den kampen, mot Landbrukshøyskolen, i Ås.

    (Må det vel ha vært).

    Så satt jeg vel på med Eivind Danielsen, (mener jeg å huske).

    (Hvis ikke det var til en annen kamp, da).

    Og han kjørte som et svin, (husker jeg).

    Og det overrasket meg, husker jeg.

    For han hadde vel ikke hatt lappen så lenge, (tror jeg).

    (Siden han bare var 18-19 år, på den her tida, vel).

    Men han kjørte skikkelig rått, da.

    Men han hadde kanskje en bil, som hadde bra forstilling, (eller noe sånt).

    Det er mulig.

    Og etter denne kampen, (må det vel ha vært).

    Så slapp Eivind Danielsen, (var det vel), meg av, ved togstasjonen, i Ski der, da.

    Og da syntes jeg faktisk at jeg så hu Aziza, (heltidsmedarbeider i kassa), fra Rimi Kalbakken, der.

    På Ski togstasjon.

    Men det er mulig at jeg så syner, da.

    Hvem vet.

    Så sånn var kanskje det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.