PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
Stikkord: Elin (Fra OBS Triaden)
-
Jeg fikk et brev fra Nasjonalbiblioteket
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
PS 3.
Jeg lurer forresten på, om det kan ha vært bestefar Johannes, som skrev det avisinnlegget om ærfugl, (med signaturen ‘Iakttager’), i PS-et ovenfor.
Hvem vet.
Hm.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 4.
Dette er vel de eneste bildet, som jeg har, av mora mi, (hvis jeg husker det riktig).
(Selv om jeg har, ihvertfall et til, hos City Self-Storage, vel).
Så jeg tenkte det, at jeg fikk prøve, å scanne dette bildet, i en litt høyere oppløsning.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Her er mer om dette:
PS 6.
Mora mi, (Karen Ribsskog), og hu som står ved siden av henne, (Liv Nymoen).
De ligner forresten, (vil jeg si), ganske mye, (ihvertfall på dette bildet), på de to trønder-søstrene Brit og Elin.
Som jeg jobba sammen med, på Matland/OBS Triaden, fra 1990 til 1992, (var det vel).
(Mora mi ligner på hu Brit.
Og hu som står ved siden av henne, ligner på hu Elin.
Vil jeg si.
Noe sånt).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min Bok 2 – Kapittel 85: Enda mer fra OBS Triaden, mm.
Da jeg jobba i ferskvareavdelingen, så var det spesielt en episode, når det gjaldt kundene, som jeg husker godt.
Jeg fikk vel noe slags opplæring, i å pakke inn fisk, fra han med det mørke håret, som var cirka på min alder, (jeg var altså 21 år på den her tida).
Men jeg hadde hørt det, at hu eldre dama, som jobba i ferskvaredisken, det første året jeg jobba der.
Hu hadde jeg hørt at sa, en gang, som jeg gikk forbi, for å spise lunsj, eller noe.
Når hu ikke var så fornøyd, med den pakka hu hadde lagd da.
At, ‘men dere skal jo ikke spise papiret’.
(Noe sånt).
Og da lo kundene da, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så når et eldre par, skulle kjøpe en hel fisk, en lørdag.
Det var vel laks eller torsk kanskje.
Så prøvde jeg å pakke inn den her fisken da.
Som var på flere kilo da.
Men jeg tok kanskje for mange lag, med papir, rundt fisken.
Siden den var litt fuktig da sikkert, der den lå i fiskedisken da.
For pakken ble liksom veldig bulkete og firkanta da.
Og da beklagde jeg det, husker jeg.
Og prøvde å være høflig da.
Også tenkte jeg, at jeg kunne jo tulle litt, og si det samme, som hu eldre dama, som hadde jobba der, pleide å si.
(Som jeg hadde hørt en gang, ihvertfall).
At, ‘men dere skal jo ikke spise papiret så’.
Men da blei det kunde-paret helt stille, husker jeg.
Så da lurte jeg på om jeg hadde sagt noe galt, husker jeg.
Så dette var ikke bare en enkel jobb.
De fleste av kundene, de kjente meg nok igjen fra kassa.
Og å pakke inn kjøttpålegget, det gikk greit.
Men de største fiskene, de sleit jeg litt med da, for å si det sånn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vi solgte forresten også mye grilla kylling, i ferskvareavdelingen, på OBS Triaden, på lørdagene.
Og jeg lærte vel etterhvert, å ta ut sånne grillspyd, som kyllingen var tredd på, ut av grillen, (eller om det var grillene), da.
Og jeg lærte også å klippe disse kyllingene i to, (husker jeg).
Når noen bare skulle ha en halv kylling da.
Dette gikk greit, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Men det var det å pakke inn fisken, som var det store problemet mitt, i ferskvareavdelingen der, vil jeg si.
Det var ikke så enkelt da, syntes jeg.
Men nå jobba jeg bare lørdager der da.
Og lørdag er vel kanskje ikke den store fiskedagen, i Lørenskog og Oslo.
Så det var kanskje derfor at jeg aldri fikk helt teken, på den her fiskeinnpakkinga da.
Siden det ikke ble solgt så utrolig mye fisk, rett og slett.
Jeg pakka vel kanskje bare inn en 10-20-30 fisker, den tida jeg jobba der.
Hvis jeg skulle gjette.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Når man jobba i ferskvareavdelingen.
Så var det forresten vanskelig å få veid opp akkurat for eksempel et hekto servelat da.
(Eller hva det kunne være, som kundene ville ha da).
Og vi skulle helst veie opp litt over da, (ihvertfall istedet for å veie opp for lite).
(Sa han med det mørke håret vel).
Og så skulle vi spørre kundene, om det var greit, at det for eksempel var åtte gram over da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men jeg var litt klønete, i begynnelsen der da.
For jeg pleide visst å holde hånda mi litt oppå vekta, (noen ganger ihvertfall), sa han med det mørke håret der, en gang, en av de første gangene, som jeg jobba der da.
Mens jeg veide kjøttpålegg og sånn, for kundene da.
Men dette var ikke noe jeg gjorde med vilje.
Men det var nok fordi at jeg var stressa og ikke tenkte på hvor jeg gjorde av hånda mi da.
Mens jeg leita etter riktig kode, (og sånn), på vekta da, sånn at pris-etiketten skulle bli printa ut.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På lageret, så jobba det en kar, i 30-40-åra, med helskjegg, som var lagersjef vel.
Og jeg tror det var broren, til hu lyse, som jobba i frukta, i helgene, som sa til meg det, (utenfor sammenhengen vel), at han lagersjefen, han likte sånn og sånn musikk.
(Av en eller annen grunn).
Men dette var ikke den samme musikken, som jeg likte, (mener jeg å huske).
Så hva dette var om, det veit jeg ikke, (for å være ærlig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Når noen av kundene, ble bråkete der.
(Noe som ikke skjedde så utrolig ofte der, for å være ærlig).
Så var det ikke meg, som de ansvarlige i kassaområdet, ropte på.
Nei, jeg var nok for tynn, til det.
Jeg var jo bare 20-21 år, og veide vel bare såvidt over 60 kilo vel, de cirka to årene, som jeg jobba der.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så når ei dame, i 20-åra, (som virka som at hu var narkoman, eller noe, må man vel si).
Når hu begynte å rope og skrike og kanskje slå litt rundt seg, (eller hva det var), i kassa-området der da.
Så var det ingen som ba meg, om å hive henne ut derfra.
Men de damene i kassa, (Liss og Fanney og/eller Marit vel), de diskuterte hvem de skulle rope på da, (var det vel, sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Meg ville de ikke be om å rydde opp, (overhørte jeg).
Men de ropte på lagersjefen, på callinga da.
Og så måtte vel han faktisk, (mer eller mindre ihvertfall), slåss med hu narko-dama da.
For å få henne ut av butikken.
I noe som virka som en scene fra en film nesten, må man vel si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu Elin, fra Trøndelag.
(Som jobba fast i kassa.
Og som ble gravid, mens jeg jobba der, og som mente at hu skulle kalle opp sønnen sin, etter meg).
Hu hadde noe rart for seg, en gang, på jobb, i kassa der, husker jeg.
Hu kom med en pantelapp, i kassa mi, husker jeg.
Noe som kanskje virka litt rart.
Men det var ikke noe forbud akkurat, for de ansatte, å bruke panteautomaten heller der vel.
Og jeg regna ikke med, at det var noe tull, med de som jobba der.
Så jeg tenkte ikke så langt, (for å være ærlig), som at dette skulle være noe mistenkelig da.
Så jeg slo bare inn den pantelappen, til hu Elin da, uten å tenke så mye over det.
Også kjøpte hu vel noe tyggegummi eller pastiller, samtidig vel.
Også kom hu tilbake til kassa mi igjen da, litt seinere.
Også spurte hu meg, ‘vil du ha?’.
(Eller noe sånt).
Også fikk jeg vel en tyggegummi eller en pastill da.
Jeg svarte vel ja nærmest for høflighets skyld vel.
Men plutselig, så smalt det fra hu Elin da.
At, ‘nå har du vært med på det’.
(Eller noe sånt).
Og da skjønte jeg det, at hu Elin, hu hadde sikkert tatt en pantelapp, fra sitt skrin da.
Og så vekslet den pantelappen inn, hos meg, i min kasse da.
Sånn at den pantelappen, den ble nok vekslet inn to ganger da.
Først av en kunde, som gikk i kassa til Elin da.
Og så av Elin selv, (i min kasse), da.
Men dette kunne jo ikke jeg vite, må jeg si.
Jeg regna vel med at dette var noen brusflasker hu hadde kjøpt selv, eller noe.
(Eller jeg tenkte sikkert ikke så langt engang).
Så jeg kvakk jo til, og syntes at hu Elin var rar da, siden hu sa det greiene, om at jeg hadde vært med på den her stjælinga hennes da.
For dette hadde jo foregått helt over hue på meg, (for å si det sånn).
Det var ikke sånn, at jeg var noe tankeleser, eller noe, (for å si det sånn).
Så hu Elin, (som var storesøstera, til hu Brit, som seinere ble kassaleder der vel), hu stjal altså på jobben, og skyldte på meg da.
Så hu må jeg nesten advare litt mot, mens jeg driver og skriver om den tida her, mener jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
For å ta med om det og.
Så var det faktisk lov å ta godteri der, på OBS Triaden.
Men det var bare etter stengetid.
Og det var bare et smågodt da, (eller kanskje maks to).
For det stod et ganske stort smågodt-stativ, på veien, bort til kontorene og garderobene der, fra kassene da.
Og der var det lov å ta et smågodt da, (var det vel), når butikken hadde stengt da.
Husker jeg at hu Helene, (kassalederen fra Finland, som snakka svensk), sa en gang da, rett etter stengetid, (en travel dag vel).
Så jeg pleide vel å gjøre det, noen ganger jeg og, at jeg tok litt godteri der da, etter at butikken hadde stengt.
Etter en lang dag da.
Men jeg gjorde visst dette på feil måte da.
For jeg tok alt for mange godt, i kjeften, på en gang da, (fikk jeg høre).
For det var bare lov å ta et eller to godt da.
Og ikke fire-fem, (eller hvor mange det kan ha vært), som jeg visst hadde tatt da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så dette var en litt rar regel, må man vel si.
For jeg har lest i avisa, om en kar, som jobba på et lager vel, og som fikk sparken, for å ha spist noen få smågodt, på jobben.
Men på Matland/OBS Triaden, så var dette faktisk lov da.
Men bare like etter at butikken hadde stengt.
Og bare et godteri hver dag da, (eller kanskje maks to), tror jeg.
Men hvem som fant på den regelen, det veit jeg ikke.
Det regelen, den var vel ikke så lett å sjekke, at ble overholdt.
Da måtte nok de kassalederne ha fulgt nøye med på meg, tror jeg.
Siden de kunne se hvor mange smågodt det var, som jeg heiv inn i kjeften, ved dagens slutt da.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så denne regelen, den sklei vel kanskje litt ut da.
Jeg tenkte vel kanskje sånn, at hvis det var en dag, som jeg hadde jobba skikkelig bra, så kunne jeg ta meg lov, til å spise mange smågodt, (istedet for bare et eller to), da.
Siden jeg liksom hadde vært så flink, og fortjente det da.
Men det var tydeligvis ikke sånn, som kassalederne, tenkte seg det her da.
Det var visst på en annen måte, som dem tenkte seg dette da.
Men her måtte man igjen nesten være tankeleser, (vil jeg nesten si), for å skjønne helt hvordan dem tenkte seg det her da.
For dette var vel en regel, som ble laget, før jeg begynte der, tror jeg.
Og som hu Helene bare forklarte om, en dag, etter at det hadde vært mye å gjøre på jobben vel).
Og hva hu Helene sa på sitt svensk, (mens hu hadde noe godteri i kjeften), det var kanskje ikke så lett å skjønne heller vel.
Og det her var jo noe som ble sagt på slutten av en travel dag og.
Og jeg visste jo ikke det, at det var så nøye, om man tok et eller to eller tre eller fire godteri liksom.
Men jeg slutta vel sikkert å ta godteri der, etter at jeg fikk kjeft for det her, (av kassaleder Helene vel, mens alle de andre i kassa hørte det da), hvis jeg skulle tippe.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mer som hendte, det andre og tredje året, som jeg bodde, i Oslo.
Og det tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 2 – Kapittel 65: Enda mer fra det andre året jeg bodde i Oslo
I desember 1990, så var det jo mye å gjøre, på OBS Triaden.
OBS Triaden hadde nemlig veldig gode tilbud, i forbindelse med at butikken ble omprofilert, fra Matland til OBS Triaden da.
(Selv om jeg ikke husker hva disse tilbudene var nå).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
I forbindelse med at jeg jobba mye overtid på OBS Triaden, før jul, i 1990 da.
Så fikk jeg også ganske høye lønninger, selv om timelønnen min vel bare var såvidt over minstelønn vel.
Noe sånt.
Og da ble Mette Holter og Arne Thomassen bitt av noe slags sjalusi da.
De glemte alt om det, at jeg egentlig skulle spare penger dette året.
Til videre studier.
Og at dette var grunnen til at jeg ble med på å leie et rom hos dem, for tusen kroner måneden.
For jeg husker det, at jeg overhørte det, at Mette og Arne, de sladra til Svein Martinsen da, om at jeg fikk mye mer penger enn dem.
Og de ble svartsjuke da, (som det vel heter).
(Ihvertfall sånn som jeg skjønte det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På OBS Triaden, så var forresten pris-plakatene som hang i taket, nesten kunstnerisk utført da.
Det var en vietnameser, (eller noe), som jobba der, som var veldig flink, til å tegne sånne plakater da.
Men når ei kunde-dama dukka opp der, og klagde på, at det var en stavefeil, på en av plakatene.
Så svarte vel ikke hu kassadama omtrent, som hu klagde til, (hvis det ikke var Kassaleder Liss da), sånn som jeg husker det.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mette Holter, hu var forresten ikke bare ‘fan’ av Prince Mild-sigaretter, (var det vel).
Hu var også fan av grønn Dent, som hu ‘alltid’ spiste da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, like etter at jeg flytta inn, hos Arne og Mette og dem.
Så hadde Mette kjøpt noe Minde Sjokolade, som hu lagde et stort nummer av, at hadde blitt hvit.
Så jeg ba om å få den posen da.
(For jeg hadde nemlig sett en film, som het Breakfast Club, noen år før det her da).
Også sendte jeg inn den sjokolade-posen, til Mette Holter, inn til Minde Sjokolade, i Bergen da.
Også gikk det noen uker.
Også dukka det opp en lapp, i posten, fra Minde Sjokolade da.
Som jeg tok med til Posten vel.
Også var det en eske, med 10-20 godteposer i da.
Som Axel og jeg begynte å spise av da.
Men så kom Mette Holter hjem, og da fikk ikke jeg, (og Axel), lov til å spise mer av den sjokoladen da.
Enda det var jeg som hadde klaget da, (og betalt porto, osv.), sånn at ‘vi’ fikk masse sjokolade da.
Og vel uten å oppgi noen grunn, for hvorfor Axel og jeg ikke fikk spise opp all den sjokoladen da.
Og vel uten at jeg veit hvem som spiste opp resten av de sjokoladeposene, som dukka opp i posten, fra Minde Sjokolade der da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
De første månedene, som jeg jobba, på OBS Triaden.
Så jobba jeg skift da.
Tidlig-vakter en uke, og sein-vakter uka etter.
Men noen ganger, så var det sånn, at det var vaktbytter, osv.
Og dette kunne gjøre det litt mer komplisert da, når man skulle huske, hvilken vakt man hadde, osv.
Uansett hva det kom av, så klarte jeg ihvertfall en gang, å dukke opp tidlig, på jobb, på OBS Triaden der.
Når jeg egentlig skulle ha jobba seint.
Men det var sånn der, at dem bare lot folk jobbe nærmest.
Dem bare sa at vi kan godt ha en til på jobb.
For da blir det mindre kø, for kundene.
Så da ble jeg ikke sendt hjem.
Men jeg bare ble der, og jobba dobbelt skift da.
Så sånn var det.
(Selv om jeg følte meg rimelig dum da, må jeg innrømme.
Og vel kanskje fikk noen stygge blikk, fra kollegene).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Under hele skole og studie-tida, og også mens jeg jobba på CC Storkjøp og hos Hageselskapet.
Så hadde jeg jo hatt problemer med det, at jeg var rimelig b-menneske, og innimellom forsov meg da.
Og det skjedde også, mens jeg jobba på OBS Triaden, på det vikariatet der, husker jeg.
Dette skjedde vel 3-4 ganger ihvertfall.
Og det var stille om morgenene der, på OBS Triaden.
Så det var vel ikke noe krise akkurat.
Og hver gang jeg kom for seint, (omtrent), så ville hu Elin, fra Trøndelag, spørre meg, om jeg hadde hatt ‘damebesøk’, da.
Så det er mulig at det gikk noen rykter der, om at jeg hadde vært sammen med hu Ragnhild fra Stovner da.
Det er mulig.
Så sånn var kanskje det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, i begynnelsen, da jeg bodde hos Arne og Mette og dem.
Så ringte plutselig min tremenning Øystein, en kveld, husker jeg.
Dette var vel kanskje en fredagskveld, eller noe, da.
Øystein hadde drikki, (noe han sjelden gjorde), husker jeg.
Øystein ville at jeg skulle gå, bort til Lørenskog, hvor han var på hjemme-alene-fest, hos en kar der da.
Som sagt så gjort.
Jeg gikk i et par drøye kilometer vel, gjennom ‘Suburbia’ da, (som var en Pet Shop Boys-sang, som Øystein og jeg digga, selv om Øystein vel digga ‘It’s a Sin’ mer).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hos han som hadde festen, så var det bare Øystein som var på besøk da.
(Bortsett fra meg da).
Øystein var full da.
Og jeg skjønte ikke helt hvem han som hadde festen var.
Men det var i en villa, like før Lørenskog Togstasjon der, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg gikk vel tilbake til Furuset og, etterhvert, mener jeg å huske.
Etter en ganske intetsigende kveld, må man vel si.
Med en full Øystein, blant annet da.
Og også en full huseier-sønn vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
På veien tilbake, (hvis dette ikke var en annen gang, som jeg gikk tilbake, til Høybråtenveien, fra Lørenskog der, siden Høybråten og Lørenskog var nabosteder da).
Så husker jeg at jeg stod og prata litt med en bikkje en gang, som var i en hage da, på veien, tilbake til Høybråten/Furuset igjen da.
Og da dukka det plutselig opp noen ungdommer, (husker jeg), som gikk forbi meg der, mens jeg liksom stod og prata til den hunden da, husker jeg.
Så da ble jeg rimelig flau, husker jeg.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
En gang, mens jeg bodde hos Arne og Mette og dem.
Så ble jeg bedt på innflyttingsfest, (var det vel), hos Magne Winnem, som da hadde fått seg Rimi-leilighet, i Waldemar Thranes gate, (våren/sommeren 1991 vel).
(I den samme bygningen, som jeg selv, fikk meg Rimi-leilighet, i 1996, fem år seinere).
Winnem jobba vel også etterhvert, som Assisterende Butikksjef, mener jeg å huske, på den Rimi-butikken, som lå i samme bygg der, i Waldemar Thranes gate.
For Winnem sa det, (husker jeg), at vanligvis, så fikk ikke Rimi-folk lov til å bo på det samme stedet, som butikken, som de hadde nøkler til, holdt til.
Men i hans tilfelle, så hadde Rimi-sjefen, (som muligens var Knut Mørk vel, hvis jeg husker det riktig), sagt at det var greit da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Magnes butikksjef, (altså hans nærmeste overordnede), da han selv jobbet som Assisterende Butikksjef, på Rimi Waldemar Thranes gate.
Det var den samme Steinar, som seinere ble min Regionsjef, (nemlig Steinar Ohr vel), da jeg jobba som Butikksjef, på Rimi Kalbakken, i år 2000 og 2001.
(Hvis jeg har skjønt det riktig, ihvertfall).
Og jeg husker at Magne Winnem en gang dro meg med hjem til han Steinar, (som bodde noen hundre meter nærmere Bislett der vel, en gang), for å se på en film, som dem leide på videosjappa, like ved Rimi Waldemar Thranes gate der, som het ‘Bad Company’, med Rob Lowe vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den samme Rob Lowe som Cecilie Hyde en gang prata om at hu kjente noen norske damer i USA, som kjente, husker jeg, at jeg overhørte at Hyde sa til søstera mi og meg, en gang, på begynnelsen av 90-tallet vel.
(Hyde sa at disse norske damene nærmest lekte seg med Rob Lowe, (eller snurret han rundt fingeren, eller hva man skal kalle det), og bare kalte han ‘Rob-ern’, eller noe sånt vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Winnem skulle ha grillfest, husker jeg.
Og han hadde fått overtalt meg, til å kjøpe en grill til han, i innflyttingsgave da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg husker at jeg ringte, til Statoil Kiellands Plass, for å høre om de solgte griller da.
Noe de gjorde.
Også kjøpte jeg med en grill der, og dro rimelig tidlig da, på festen til Magne.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
De fleste andre på den festen, det var vel Rimi-folk mye vel.
En del nord-norske damer, bodde i samme etasje, som Winnem, husker jeg.
Og dem gikk på besøk til hverandre, hele tida, og sånn, husker jeg.
Og det var visst ganske vanlig, på de her festene, å krabbe over på hverandres terrasser, husker jeg.
(Noe som var ganske enkelt da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Winnem kjøpte vel også et dart-spill, mener jeg, som han hadde der, i Waldemar Thranes gate.
Og da jeg flytta inn, i det samme bygget, i 1996.
Så var det merker etter dart-piler, på veggen, husker jeg.
Så det er mulig at jeg hadde samme leilighet/hybel som Winnem der.
Hvem vet.
Så sånn var kanskje det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, så var jeg på besøk hos Winnem, i Waldemar Thranes gate der, husker jeg.
Dette var høsten 1991 da.
Og Winnem dro meg med ned til Spikersuppa husker jeg.
For det skulle være valgkampåpning der, med Høyre.
Og underholdningen til Høyre, det var bandet Teddybears, husker jeg.
Og de kara som hadde holdt igjen Winnem og meg, på det Unge Høyre-møtet, noen måneder tidligere.
(For å jobbe med å finpusse valgkampprogrammet, til Unge Høyre da.
Som jeg har skrevet om tidligere, i Min Bok 2).
Han ene av de ihvertfall.
(Han som ligna litt på Fritjof Arngren, syntes jeg).
Han tok meg i hånda da, og takka for hjelpen, med valgkampprogrammet, noen uker/måneder tidligere da.
Og sa noe sånt som at, ‘det ble bra det’.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så det er mulig at Winnem og jeg var spesialinvitert, (eller noe), til åpningen av Høyres valgkamp, i Spikersuppa, det året da, (altså i 1991).
Det er mulig.
Det var Winnem som visste hvordan dette egentlig hang sammen da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var forsatt mer som hendte, det andre og tredje året, som jeg bodde, i Oslo.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 2 – Kapittel 51: Enda mer fra det andre året jeg bodde i Oslo
I romjula 1990, (var det vel), så dro Arne, Mette og Axel, på biltur, opp for å besøke mora til Arne Thomassen, oppe i Nord-Norge.
(Var det vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dette ble noen ensomme dager for meg, husker jeg, som da var vant til å ha folk rundt meg.
Jeg dro ikke ut på nyttårsaften, (husker jeg), kanskje fordi jeg hadde jobba mye, på OBS Triaden, som nettopp hadde skifta navn, fra Matland, og som hadde veldig mange kunder, i desember 1990, og jeg ble bedt om å jobbe mye overtid, så jeg jobba vel cirka 200 timer kanskje, i desember 1990, (hvis jeg husker det riktig).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at jeg såvidt klarte å få tatt på meg jappe/’party’-dressen min, for å se, om det var noe liv, på Furuset der, ved midnatt, på nyttårsaften.
Da jeg bodde på Bergeråsen, så hadde jeg pleid, på 80-tallet, å se på rakettene, på nyttårsaften.
(Og dessuten skyte opp min del av raketter da).
Men jeg syntes ikke at det var så mange nyttårsraketter, (som jeg kunne se ihvertfall), i Groruddalen.
(Selv om det var en god del da).
Og en av naboene, (som bodde like ved der Obi og Orji bodde vel), sa ‘godt nyttår’ til meg, da jeg gikk en runde rundt, for å se på raketter osv. der, (husker jeg).
Men Høybråten/Furuset var ikke akkurat noe særlig ‘fest-sted’, syntes jeg.
Så dette var en veldig kjedelig nyttårsaften, for å si det sånn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var vel mens Mette, Arne og Axel, var i Nord-Norge, at jeg kjeda meg så mye, at jeg ringte til hu Ragnhild fra Stovner, igjen.
Hu sa det var greit, at jeg kom på besøk.
Men dette var ikke noe hyggelig besøk, sånn som jeg husker det.
Hu Ragnhild fra Stovner, hu hadde siden sist, fått seg en leieboer, som hadde cerebral parese, (heter det vel).
Så han hadde sånne spasmer, (heter det vel), når han gikk rundt i stua der da.
Og han og Ragnhild, de gikk også bra sammen, og liksom lo litt av meg da, (som var litt nedfor og overarbeidet vel).
Så jeg følte meg litt fryst ut og da.
Så dette var den siste gangen, som jeg dro for å besøke hu Ragnhild fra Stovner, for å si det sånn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så etter det, så har jeg aldri sett hu Ragnhild fra Stovner igjen, for å si det sånn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Matland/OBS Triaden, det var vel en av de største og beste matbutikkene, i Norge, på den tiden som jeg begynte å jobbe der.
(Må man vel si).
Jeg mener å huske å ha sett en sånn liste, over omsetningen, for de største supermarkedene i Norge, i et bransjeblad, som lå på spiserommet, (mener jeg), på OBS Triaden der, (en gang).
Og da mener jeg å huske det, at OBS Triaden, var blant de 10-20 matbutikkene, med størst omsetning, i Norge, et av de første årene, på 90-tallet.
(Såvidt slått av Maxi på Skårer vel.
Som lå noen få hundre meter i retning av Lørenskog, fra der Triaden lå da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg satt jo i kassa der, siden det var den jobben som var ledig, når jeg søkte om jobb der.
Og siden jeg hadde sitti mest i kassa, da jeg jobba på CC Storkjøp, ved siden av skolen, det året jeg var russ, i Drammen, skoleåret 1988/89.
Det var vel cirka 15-20 kasser der, på Matland/OBS Triaden, da jeg begynte å jobbe der.
Matland hadde vært en rimelig kjent butikk.
Som ble åpnet under jappetida vel.
Gulvet var visst av marmor.
Og seinere, da jeg jobba i Rimi vel, så ble jeg mobba, av noen fra en annen Rimi vel, siden marmorgulvet hadde en tendens til å sprekke, når man kjørte med jekketralle over det.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Det var vel cirka 10-12 personer, som jobba heltid, i kassa der, på OBS Triaden.
De jeg jobba på skift med.
Det var Elin og Brit, som var to mørkhårede søstre, fra Trøndelag, og som begge var rundt 20 år gamle vel.
(Elin var vel et år eller to eldre enn Brit vel).
Også var det Knut Hauge, fra Vestlandet, (som jeg nevnte i det forrige kapittelet av Min Bok 2), og hans samboer, Lene, som var fra Rælingen.
Dette paret hadde også bodd i Drammen faktisk, et år eller to tidligere.
De hadde studert media, (var det vel), på Danvik Folkehøgskole, (tror jeg at den skolen heter), en skole som ligger ikke så langt unna Drammenshallen vel, (hvis jeg husker det riktig).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Matland/OBS Triaden og Maxi Skårer, (og vel også et supermarked på Metro-senteret, som lå mellom Triaden og Maxi Skårer), disse supermarkedene, (på Lørenskog da), det var forresten de samme butikkene, som hu Førstedama, på CC Storkjøp, som bodde på Bergeråsen, og som kjørte så sakte på Drammensveien, (som jeg har skrevet om i Min Bok), dro på en slags studietur til, og skrøyt fælt av da, en gang jeg jobba på samme skift som henne, på CC Storkjøp, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En historie, fra Matland sin storhetstid, (på slutten av 80-tallet vel), den gikk forresten ut på det, at dem hadde et kjempebra tilbud, på klementiner.
Og da hadde dem vært utradisjonelle.
Også hadde dem visst bare helt klementinene ut på gulvet.
For de hadde sikkert villet ha en veldig stor eksponering da, for da selger man også mer frukt, (har jeg lært seinere).
Men dette var en litt ‘cowboy-aktig’ måte, å selge mat på da.
(Selv om det er skall på klementinene da).
For da jeg jobba som butikksjef i Rimi, så lærte jeg det, at det ikke var lov, å selge mat, som bare stod plassert rett på gulvet.
Det måtte være en disk, (eller i det minste noen tomkasser), under varer som for eksempel potetsekker, osv.
I tilfelle noen sølte på gulvet.
Og i tilfelle dette var kjemikalier, eller noe.
Da kunne disse kjemikaliene, (eller hva det nå kunne være), forurense matvarene da.
Så det var ikke lov da, å selge mat som bare stod plassert på gulvet, (i butikken), lærte jeg, da jeg jobba som leder i Rimi.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg tror forresten også at han Kenneth, (som var i slutten av tenårene vel), fra Høybråten, (som seinere fikk sparken, på grunn av underslag), også jobba på samme skift, som Elin, Brit, Knut Hauge, Lene og meg, (hvis jeg husker det riktig).
Han Kenneth, han begynte plutselig å prate om, at han pleide å gå mye på bingo, osv.
Og han fikk sparken etterhvert.
(Hørte jeg vel av Lene og Knut Hauge).
Fordi han hadde putta for lite penger, oppi oppgjørsposene.
Han hadde sagt at han skrev feil, på oppgjørslappen.
Også hadde han bedt om ny lapp.
Også hadde han skrevet forskjellig da, på den lappen som banken fikk, og den lappen som butikken fikk.
Så det tok vel noen uker da, før OBS Triaden merka det, at han Kenneth tulla med underslag da.
Så Kenneth fikk dratt mye på bingo, i noen uker, (var det vel), før han fikk sparken da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var rimelig kjipt for meg, forresten, når han Kenneth fikk sparken.
For siden at de andre folka, på skiftet vårt.
(Nemlig Brit og Elin, og Knut Hauge og Lene).
Siden de liksom var som to ‘radar-par’.
Så ble det sånn, at det hendte, at Kenneth og jeg, hadde spisepause samtidig, osv.
Så for de folka som jobba på gulvet og i ferskvaren, osv., på Matland/OBS Triaden.
Så virka det kanskje sånn, som at Kenneth og jeg, var kamerater, og kjente hverandre, fra før vi begynte å jobbe der.
Siden vi begge begynte å jobbe der, på cirka den samme tida.
Og siden vi begge jobba på samme skift, og pleide å ha sitte å preike sammen der, i matpausene osv. da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Kassasjefene på OBS Triaden, det var ei finsk dame, ved navn Helene, som snakka svensk da.
Hu hendte det ganske ofte at jeg satt på med hjem, etter jobben, etterhvert, når jeg flytta til Ungbo, på Ellingsrudåsen, (husker jeg).
Ei annen av kassalederne, det var ei dame i begynnelsen av 40-åra vel, fra Romerike vel.
Og hu sleit litt med, at hu hadde mista sønnen sin, skjønte jeg, fra hva jeg hørte der, ihvertfall.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ei tredje kassaleder, (som vel muligens begynte der, etter at hu i 30/40-åra slutta), det var Carmen, som var fra Korea eller Thailand, (eller noe), tror jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at jeg hadde jobba på OBS Triaden, i et drøyt års tid vel.
Så skjedde det, at Carmen og Helene, de begynte begge å jobbe, for sin tidligere sjef Paulsen, på Rema, på Furuset Senter.
Men der ble ble de litt degraderte da forresten, (husker jeg), for der måtte de sitte i kassa selv, istedet for å være kassaledere da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ei fjerde kassaleder, det var ei som het Liss.
Hu jobba bare som kassaleder, på deltid vel.
Og hu pleide noen ganger å ta samme buss som meg, hjem fra jobb, husker jeg.
Liss bodde på Karihaugen, i noen høyblokker der, mener jeg.
Og Karihaugen lå et par stoppesteder, før mitt stopp, som var Furuset da.
Og et stopp før mitt nye stopp, etter at jeg flytta til Ungbo, på Ellingsrudåsen, (hvis jeg husker det riktig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var stadig noen som fant på et eller annet ‘krumspring’, når det gjaldt fester eller sammenkomster, når jeg jobba på OBS Triaden der, husker jeg.
Jeg husker at jeg ble invitert, til hu finske Helene, sin 30-års dag, som hu hadde i et leid lokale, på Grorud vel.
(Ved T-banen på Grorud der, (et eller annet sted), mener jeg at det var).
Selskapslekene der, de var litt drøye vel.
Man skulle gå med en kinakål, (eller noe), mellom beina, i en slags stafett vel.
(Noe sånt).
Og jeg mener at Liss og Fanney, (fra Island, som jobba deltid, i kassa, på OBS Triaden, og som seinere ble min nabo, og bodde i samme oppgang som meg, da jeg bodde på Ungbo, i Skansen Terrasse 23, og som også kjente min lagfører, i Geværkompaniet, nemlig Marvin Bricen, fant jeg ut seinere, da jeg avtjente førstegangstjenesten da).
Liss og Fanney, de gjorde et poeng av, (mener jeg å huske), at jeg hadde vært for ivrig, når jeg skulle gi kinakålen videre, til hu eldste kassalederen der, for den måtte jeg plassere mellom beina på henne da, (var det vel).
(Noe sånt).
Så de lo av meg da, siden jeg var dum i fylla da, (hvis jeg husker det riktig).
Helene var forresten sammen med en Matland/OBS Triaden-kunde, som hu hadde blitt kjent med, mens hu satt i kassa selv, (husker jeg, at hu fortalte en gang).
Jeg chatta såvidt litt med han, (på den festen til hu Helene vel), og han var fra Abildsø, (mener jeg å huske), hvor jeg jo selv hadde bodd, det første året, som jeg bodde i Oslo.
Jeg tulla litt med Helene, da jeg hørte om det her forholdet, forresten.
Og spurte henne om hu fikk lov til å sitte i kassa, av han typen sin da.
(I tilfelle hu ville møtt en ny ‘kavaler’ da).
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Det ble forresten ganske skandale, på Helene sin 30-årsdag, oppe på Grorud der, husker jeg.
Mora hennes, hu var jo den gamle hora, (mener jeg at det ble sagt noe lignende av, ihvertfall).
Og hu dansa jo sånn veldig våget, ute på dansegulvet der da, (husker jeg), mens hu løfta skjørtet sitt veldig høyt da, kjempelenge, sånn at alle kunne glane, så mye de ville, på trusa hennes da.
Og da husker jeg at Knut Hauge og Lene, de syntes synd på hu Helene da, som fikk ødelagt 30-års dagen sin, av hu fæle mora si da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Knut Hauge og Lene de fant en gang ut, vinteren 1990/91 vel, at vi folka på OBS Triaden, vi skulle dra på slalomtur da.
Jeg var jo fra et sted med slalombakke, (nemlig Berger).
Men jeg hadde jo aldri stått på slalom før.
For jeg hadde ikke slalomski, og jeg hadde ikke noe interesse for å stå på slalom heller liksom.
Jeg hadde nok med å spille fotball, for Berger IL, og å kjempe mot mine ‘demoner’, altså problemene jeg hadde, med å være nedfor, osv., siden faren min lot meg bo alene, fra jeg var ni år da.
Så selv om søstera mi og Christell, (og vel også Jan og Viggo Snoghøy), alle stod på slalom vel.
Så hadde ikke jeg selv engang prøvd å stå på slalom.
Så her kan man se det, at Pia og jeg, (for eksempel), ikke var i den samme familien da.
Jeg var på en måte min egen familie da.
Og faren min, Haldis, Pia, Christell, Jan og Viggo, de var egentlig en annen familie da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at jeg pleide å være litt trøtt, om morgenene, på den her tida.
Så Knut Hauge var redd for at jeg skulle forsove meg, husker jeg.
Så vi hadde avtalt det, at han skulle ringe og vekke meg da, den her ‘slalom-søndagen’.
(For jeg hadde egentlig ikke så lyst til å være med da.
Så jeg prøvde nok å ro meg litt unna da.
Men Knut Hauge og Lene, de begynte nok da å si sånne ting, som at jeg kunne leie slalomski, og at de kunne ringe og vekke meg da, når jeg fant på unnskyldninger, for å slippe å være med da).
Så når Knut Hauge ringte meg, en søndag morgen/formiddag, hos Arne og Mette.
Så sa han til meg, da jeg svarte telefonen, at ‘hvis du ikke står opp nå, så dreper jeg deg’.
Så den var rimelig drøy, husker jeg, at jeg syntes.
Jeg prøvde å spørre Knut Hauge, på bussen, (som han og Lene hadde leid vel), opp til Norefjell, (eller om det var Hemsedal), om hva han hadde ment med denne ‘draps-snakkinga’.
Men da sa han ikke noe mer i detalj om hva han hadde ment med det her da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg måtte leie slalomski, oppe på Hemsedal/Norefjell der, husker jeg.
Og jeg hadde heller ikke lue.
Så jeg kjøpte meg et pannebånd der , til å ha over ørene, husker jeg.
(Etter å ha fått råd om det vel).
Jeg tok en skiheis opp, sammen med Knut Hauge der, husker jeg.
Men oppå toppen der, (var det vel), så tok det så ikke lang tid, før jeg falt.
På en vond måte, på ei glatt slette der da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg klarte såvidt å komme meg ned de letteste løypene der.
Etter mye knall og fall da.
Det var nesten at jeg bomma, og havna ut en svart-merket, (var det vel), løype der og.
Men jeg så faren da, for å være ærlig.
For den løypa var skikkelig bratt, for å si det sånn.
(Og det stod skilt/kart, med ganske bra merking, av de forskjellige løypene der da).
Så jeg vet ikke om jeg hadde overlevd å kjøre ned den løypa.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg brukte flere timer, på å komme meg helskinnet, ned det fjellet der da.
Knut Hauge hadde liksom ikke stått så mye på slalom før heller.
Men han hadde kanskje stått mer på langrenn-ski, enn meg.
Det er mulig.
Men de siste hundre meterne, av løypa, der stod jeg ganske bra faktisk, husker jeg.
Jeg kjørte slalom, ikke mellom noen porter, men mellom flere andre slalomkjørere, som kjørte nedover den siste bakken der, samtidig med meg, husker jeg.
Også klarte jeg å skrense, helt til slutt, nederst i bakken, sånn at jeg fikk snø i håret, husker jeg.
Og akkurat da jeg klarte å stoppe, (like før jeg kjørte ut av løype-området der), så stod hu Beate der, husker jeg, (som jeg hadde klint med, på julebordet da).
‘Nå så du kul ut’, husker jeg at hu sa til meg, når jeg hadde masse snø i håret da.
(Uten at jeg skjønte helt hvorfor hu sa det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Knut Hauge prøvde å få meg med, på å kjøre ned den lange slalomløypa, enda en gang.
Men jeg orka ikke.
Jeg hadde vært gjennom nok knall og fall og spenning, etter en sånn gjennomføring, husker jeg at jeg syntes.
Jeg bare ble i kafeteriaen der, og så litt dum ut vel, i noen timer, til vi skulle dra tilbake, til Oslo/Romerike igjen da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg var som sagt ikke vant, til å stå på slalom.
Og jeg hadde bare hatt på meg en olabukse, (og jeg hadde vel også på meg den rød-lilla høst/allværs-jakka, som jeg hadde kjøpt, på Oslo City, etter at jeg hadde jobba, på Forsvarets Overkommando der, den gangen), uten noen lange underbukser, under.
(For jeg pleide aldri å bruke lange underbukser, (siden jeg syntes det klødde fælt, å gå med stil-longs, osv., som jeg har skrevet om, i Min Bok)).
Så det som skjedde, det var vel det, at jeg hadde detti mye, når jeg stod ned, de par kilometerne, (var det kanskje), med forskjellige slalombakker da.
Så olabuksa mi, den var rimelig våt da, (hvis jeg husker det riktig).
Så da vi kom på bussen igjen, så babla hu Fanney, fra Island, (men som snakka norsk da), om at jeg burde ta på meg en tørr bukse.
Jeg hadde jo aldri stått på slalom før, så jeg var kanskje litt usikker da, på den her slalomturen.
Han Knut Hauge hadde jo vekket meg, ved å si at han skulle drepe meg også.
Så jeg sa at det var greit da, da hu Fanney, ville låne meg et par hvite stretch-bukser, (var det vel), som hu hadde da.
Og jeg var så tynn, (husker jeg), at de buksene, (som nok satt stramt på hu Fanney, som ikke var kjent for å være tjukk, men heller var kjent for å være ganske deilig vel), de satt slakt på meg, for å si det sånn.
Så jeg husker at jeg overhørte det, at hu Fanney, sa til hu Liss, (var det vel), at de buksene satt stramt på henne selv da, (var det vel).
Så jeg var nok en veldig tynn ung mann, på den her tiden, før jeg havna i infanteriet, under førstegangstjenesten da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da, så sa jeg til hu Fanney, (når vi begynte å nærme oss Oslo/Romerike igjen), at jeg skulle få vaska den buksa hennes, før jeg ga den tilbake.
Og jeg hadde jo aldri vaska en sånn stretch-bukse før.
Så da måtte jeg spørre hu Mette Holter om råd, husker jeg.
Og en dag, en ukes tid, (eller noe), seinere da.
Så fikk jeg tilbake den hvite stretchbuksa, (til hu Fanney), ferdigvasket, og tørket, (i en bærepose), av Mette Holter da.
Og så tok jeg med den, på jobben, (på OBS Triaden), og sa takk for lånet, til hu Fanney da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som skjedde, dette andre året, som jeg bodde i Oslo.
Så dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i det neste kapittelet, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Det her er John Ellingsen, som var butikksjef, da jeg jobbet på OBS Triaden. De hadde også en disponent, men han måtte slutte, da det ble ny eier
http://www.byen-var.no/filarkiv/kongsvingerguiden-desember-2010-web.pdf
PS.
Han John Ellingsen, han var det noe krøll med, da jeg jobba på OBS Triaden.
Jeg fikk jo et halvt års vikariat der, det året jeg hadde et friår fra studier, ved NHI, siden jeg prøvde å spare opp, til 2. året, på NHI, siden det var en privat høgskole, hvor det kostet 15.000 mer i halvåret, å studere, enn f.eks. på universitetet.
Så sånn var det.
Så var det et julebord.
Det må vel ha vært det julebordet, som var jula 1991, tenker jeg.
Så sa hu Brit, fra Trøndelag, (ei med mørkt, vel nesten helt svart hår), som også hadde vært kollega av meg, den tida jeg jobba heltid der, sammen med sin storesøster Elin, (som også var litt ‘på’ meg, vil jeg vel si, og som ville kalle opp sønnen sin etter meg, husker jeg at hu sa, en eller to ganger. Det syntes jeg at ble litt vel mye, selv om vi vel hadde en ganske god/hyggelig tone, på jobben. Men men).
(Alle oss tre, (Brit, Elin og meg), jobba som heltidsmedarbeidere i kassa.
Jeg fikk jobben på OBS Triaden, siden jeg hadde jobbet som kassamedarbeider, på CC Storkjøp, i Drammen, det året jeg var russ, på Gjerdes VGS).
Hu Brit sa, til meg, mens også noen av dem som jobba på gølvet i den butikken, OBS Triaden, (som fortsatt het Matland, de første månedene jeg jobba der, når butikken var eiet av en som het Paulsen, som jeg vel aldri prata med, men som ofte ble nevnt, og som seinere startet Rema Furuset).
Hu Brit sa det, (mens hu satt og hadde spisepause, en av dagene før julebordet), at på det julebordet, så skulle jeg og henne bare sitte i et hjørne av festlokalet og kline.
(For på julebordet, året før, så hadde jeg nemlig klint ganske mye, med ei som het Beate, fra Rasta, som var borddama mi, på det julebordet.
Så kanskje det var derfor det var, at hu Brit ble så ‘kaut’, (eller hva man skal kalle det), og skulle kline hu og, på julebordet året etter.
Hvem vet).
Jeg svarte ikke noe, for jeg syntes kanskje det ble litt spesielt, siden vi var ganske kjente kolleger.
(Hu Beate, hu visste jeg ikke hvem var engang, når jeg klinte med hu i fylla, på julebordet året før.
For det var en stor butikk, med veldig mange ansatte, og hu Beate, fra Rasta, jobba bare deltid i kassa der, og hverken hu eller jeg, hadde jobba mer enn en måned eller to, på Matland, (som det fortsatt het da), når den klininga her skjedde, sånn som jeg husker det).
Men, kanskje, kanskje, hvis jeg hadde vært veldig drita.
Hvem vet.
Men etter det julebordet, så fikk jeg høre, fra Knut Hauge, fra Haugesund, (mannen bak serien Mille i Pondus), og Lene fra Rælingen vel, (som var et par, som også jobba i kassa, sånn som meg og Brit og Elin og vel Fanney og en som het Kenneth fra Høybråten vel, som seinere fikk sparken, for å ha tulla med pengeposene, og stjålet penger da, sånn som jeg husker det).
Etter det julebordet, så fikk jeg høre det, av Knut og Lene, at Brit og butikksjef John Ellingsen hadde knulla.
Så hu Brit, hu gikk bort fra det hu sa, på spiserommet, noen dager tidligere, om at hu skulle råkline med meg, i et hjørne, på julebordet.
Istedet så hadde hu visst liggi med butikksjef John Ellingsen.
Så det syntes ikke jeg var så gildt, husker jeg.
Og de ble vel som et par, etter dette, sånn som jeg husker det.
Og Brit ble senere kassaleder der, mens John Ellingsen fremdeles var butikksjef der, noen år senere, husker jeg, for jeg var tilfeldigvis innom der, mens jeg jobba på Rimi, og så at hu Brit stod ved kassene der, og da nevnte jeg tilfeldigvis det at jeg ikke fikk noen ‘ordentlig’ attest, fra John Ellingsen. Og da svarte hu Brit, at han John var på kontoret, hvis jeg ville “ta’n”. Men da ville ikke jeg gå mellom han John Ellingsen og hu Brit liksom. Det ble nesten litt ‘klamt’, syntes jeg, så da gikk jeg bare videre ut av butikken, OBS Triaden, husker jeg, uten å vel si noe særlig mer. Men men.
Og noe annet som skjedde der, på omtrent samme tiden.
Det var at han disponenten, Skjalg, som var kanskje i begynnelsen av 40-åra da.
Han ble sammen med ei slank og sexy lyshåra dame, som satt i kassa der, var det vel, som var på min alder, (altså rundt 20 år vel).
Så både disponenten og butikksjefen der, var sammen med damer som var halvparten så gamle som dem cirka, og som de også var sjefer for.
Så det ble litt spesielt og ‘klamt’ å jobbe der på slutten, (på vareopptellinger osv.), husker jeg, på OBS Triaden.
Så det kan man kanskje si at var en medvirkende årsak, til at jeg slutta der.
Men men.
Hu Elin, (Brits storesøster), kom også bort til meg en gang, og spurte meg: ‘Jobber du her enda’.
Uten at jeg skjønte akkurat hvorfor hu sa det.
Men jeg må si at hu Elin fryste meg ut da.
Og det var den helomvendingen, fra at hu noen måneder tidligere, sa at hu skulle kalle opp sønnen sin etter meg, osv.
Så de trønderdamene der, Brit og Elin, og de sjefene der, Skjalg og John Ellingsen, de var veldig useriøse, syntes jeg.
De var ikke sånn, at de ikke blandet ‘business and pleasure’.
De blandet og tullet og stod i, alle de fire.
Så det gikk nok litt ut over arbeidsmiljøet for oss andre der.
Det var greit at jeg klinte med hu Beate, fra Rasta, på julebordet, i 1990.
Men det var noe som bare skjedde.
Og jeg bare lot henne være ifred, etter dette.
For hu hadde visst spydd på dassen der og sånn, og det ble visst noe dramatikk der, siden vi hadde klina.
Jeg ble dratt med i en bil, av Knut Hauge, og noen andre, og jeg måtte be han som kjørte, om å stoppe bilen, for jeg var ganske drita, og måtte spy på et jorde da, av den bilkjøringa.
Så hvorfor jeg ble dratt med i en bil av Knut Hauge, det kan man lure på.
Jeg var så full da, så jeg tenkte ikke så mye på det.
Men nå lurer jeg ihvertfall.
Det julebordet i 1990, det var skikkelig bra.
Det var gratis drinker og sigaretter, til og med.
De fra ferskvaren, de hadde kanskje sitt eget julebord, vil jeg tippe på.
Så de jobba som bartendere, og så videre, på vårt julebord.
Så vi kunne bare gå i en bar de hadde lagd der, og bestille ‘Tom Collins’-drinker, og sånn, som han Kenneth og/eller hu Beate, likte vel.
Men vi var jo unge, og skulle egentlig studere og sånn, så det ble ikke det samme, som at to høye butikkleder fant seg så unge butikkdamer, som de råflørta med på jobben osv.
Skjalg og hu unge blonde, hadde visst blitt tatt på fersken, mens han tok henne på rumpa, på spiserommet, og han hadde visst sagt noen erotiske, eller opphissede/desperate ord, eller noe, samtidig, sa ei i ferskvaren vel.
Så det var ikke bare jobb som folk tenkte på, når dem jobba i den butikken der, OBS Triaden, det er helt sikkert.
Men jeg har vel kanskje prøvd å lære litt fra det som skjedde der, når jeg selv jobba som butikksjef i Rimi, seinere, og har prøvd å holde meg unna de unge damene, som jeg har jobba i samme butikk som.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og han John Ellingsen, han har ikke akkurat gått oppover i gradene.
Fordi, at OBS Triaden, er en større butikk og kjede, enn Mega på Kongsvinger, vil jeg si.
Så han har heller gått nedover, karriæremessing, (kan det virke som for meg), enn oppover, i Forbrukersamvirket, siden jeg jobba på OBS Triaden, på begynnelsen av 90-tallet, (altså for snart 20 år siden).
Enda OBS Triaden, hadde veldig bra rykte, for å være en veldig profesjonelt drevet butikk.
De var en veldig bra arbeidsmoral der, vil jeg si.
Og det var bra sosialt der, vil jeg si.
Det var nesten sånn at de som jobba der, hadde det som livsstil, ihvertfall de som jobba på gølvet.
Det var nesten bare unge folk som jobba der.
Men det var nok noen uærlige sjeler der, som henta røyk i kassa, (noen fra ferskvaren), og skulle betale seinere, men glemte det.
Men det var så hektisk der, så dem kunne komme seg unna med det, noen ganger.
Før jeg ble litt brysk mot dem, (og ropte ut når jeg så dem på spiserommet da. Et spiserom, hvor det kunne være opp til kanskje ti ansatte, som spiste samtidig, siden det var mange ansatte som jobba der, opp til 15 folk bare i kassene vel, noen ganger, på de travleste dagene).
Jeg var jo bare 20 år, da jeg jobba der og, og kunne ikke alle triksene i boka, når det gjaldt å gjennomskue uærlige medarbeidere heller.
Men men.
Og det var høy omsetning der.
Det var ikke sjelden av jeg hadde over 100.000 i kassa der.
Det skjedde kanskje en 5-6 ganger, eller noe.
Den butikken var vel inne på lista over Norges 10-20 største matbutikker, vil jeg tro, ihvertfall på begynnelsen av 90-tallet, da jeg jobba der.
Så sånn var vel det.
Så John Ellingsen har vel ikke akkurat gått oppover i gradene, siden han var min butikksjef, på begynnelsen av 90-tallet.
Hvis han ikke har blitt franchise-tager nå da, det er kanskje mulig.
Hvem vet.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Og annet lureri, som skjedde der, som jeg også har skrevet om før.
Det var Jon Ole, het han vel, som stod på flaskerommet.
Han kom ganske ofte i kassa, med pantelapper, som var skrevet på OBS Triaden, manuelt.
Det var litt på kanten, husker jeg.
Så det nevnte jeg høyt en gang, husker jeg.
Men det var ikke så lett for meg, som var fra Berger.
For alle de andre folka var fra Lørenskog.
Men jeg kjente jo tremenningen min da, Øystein Andersen, som jeg hang mye med, på Biljardhallen, til Bengt Rune og dem, rett ovenfor Triaden-senteret, etter jobben.
Så jeg følte meg ganske hjemme der da, på Skårer, men men.
Og de i ferskvareavdelingen, de kunne komme, rundt stengetid, (en som trente mye, og spiste mye Cottage Cheese), og kjøpe en grillpose med lever, eller hva det stod.
Men jeg tipper det nok heller var indrefilet og sånn, i de posene.
Men men.
De hadde visst gjort det samme trikset, og fått sparken for det, på kjøpesenteret Metro, var det vel.
Hvis det ikke var Maxi.
Var det ei som jobba på OBS Triaden der som sa.
Men jeg husker ikke alle navna, for det her begynner å bli 20 år sida nå vel.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
PS 4.
Nei, nå så jeg det, at han John Ellingsen, har gått ut av Forbrukersamvirket, og nå jobber i Meny.
Meny er vel i Norgesgruppen.
En kjede som jeg aldri har jobbet i, så den kjenner jeg ikke så bra.
Men vi hadde en Meny nesten vegg i vegg, da jeg jobbet som butikksjef, på Rimi Kalbakken, i fra høsten 2000 til våren 2001.
Så det er mulig at John Ellingsen ikke har gått ned i gradene da.
For Meny, de har vel ganske bra rykte.
Det er vel noen av de beste butikkene i Norge, når det gjelder å presentere varene og ha fine ferskvaredisker osv.
Men jeg syntes det stod Mega, på den jakka til John Ellingsen, på bildet ovenfor, med en gang.
Men Meny, de har nok en mye høyere kvalitetsprofil, (heter det kanskje), enn Mega.
Så John Ellingsen har altså gått over fra Forbrukersamvirket, til Norgesgruppen, kan det virke som.
Så beklager at jeg skrev feil om det, i PS-et ovenfor.
Og hvis Meny Kongsvinger er den beste butikken i Kongsvinger, så er det kanskje ikke sånn, at han har gått ned i gradene likevel.
Kongsvinger er jo også nærme Sverige, så da må de vel ha dyktige butikksjefer der, for å klare å konkurrere mot svenske butikker, like ved, som har mye lavere priser.
Så sånn er nok det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 5.
Men jeg ble også satt til å jobbe en del, i ferskvaren, på lørdager, og så videre, på OBS Triaden.
Og da husker jeg det, at han som trente mye, han sa til en annen der, med mørkt hår.
Han snitta opp et snitt, i noe kjøtt.
Også sa han det, at det blei som ei fitte.
(Så spurte jeg hva dem drei med.
Så bare gliste han med mørkt hår, og sa at jeg ikke måtte blande meg opp i det her.
Jeg var ny i ferskvaren, og jobba vanligvis i kassa, så jeg var ikke helt hjemme i ferskvaren.
Men men).
Så det kan også ha vært sånn, han med de grillposene, rundt stengetid.
At det kan godt å ha vært noe lever.
Som han dreiv og snitta i, når han kom hjem, (sånn som han viste, til han kollegaen min, i ferskvaren der).
Og som han da brukte som noe sånn kopi av fitte, eller noe, som noe slags sex-leketøy da, tenkte jeg på nå.
Så sånn kan det også ha vært.
For jeg bare slo inn de grillposene, og tenkte ikke noe mer på det, akkurat da, for det var på slutten av en hektisk dag, når jeg var sliten.
Men hu kassaleder Helene, hu husker jeg, at lurte på noe rundt det der.
(Ei fra Finland som snakka svensk vel).
Men jeg skjønte ikke helt hvor hu ville hen.
Og jeg syntes ikke han virka nervøs han som kjøpte de grillposene med lever heller.
Så det kan også ha vært sånn, at han bare skulle kjøpe noe lever for å ha rundt pikken når han kom hjem fra jobben, det er mulig.
Og at det ikke var sånn, at det var indrefilet, som han ville rappe, i de lever-, eller ‘lever’-, grillposene.
Det er mulig.
Det skal ikke jeg si noe helt sikkert om.
Men det var vel kanskje sånn at han ikke stjal da.
For det virka ikke som om han var nervøs.
Men men.
Selv om hu Helene, kassalederen, lurte fælt på hva som skjedde, husker jeg.
Hu begynte forresten ikke lenge etterpå, på Rema Furuset, for å jobbe for han Paulsen, som tidligere hadde drevet/eiet Matland da.
Og hu ble sur på meg, en gang hu satt i kassa der.
For jeg hadde jo ikke så bra råd, etter militæret, osv.
Så jeg handla mye på Rema og Rimi osv.
Men Helene ble sur, fordi jeg bare kjøpte grandisa og cola og tortilla-chips hver dag.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 5.
Ja, jeg så nå på Google, at han John Ellingsen, han er visst 50 år.
Så han er ti år eldre enn meg og også cirka ti år eldre enn hu Brit da, fra Trøndelag, som jobba på OBS Triaden.
Så det var ikke sånn, at han var dobbelt så gammel som hu Brit, fra Trøndelag, (som jeg skreiv ovenfor), men han var visst 10-12 år eldre da.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 6.
Her er mer om dette:
PS 7.
Jeg sendte en tilbakemelding til Meny:
-
Jeg kontakta OBS, om referanser osv., fra da jeg jobba på OBS Triaden, på begynnelsen av 90-tallet
Google Mail – Referanse fra OBS Triaden
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Referanse fra OBS Triaden
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Tue, Dec 8, 2009 at 2:56 PM
To:
info@coop.no
Hei,jeg jobba på OBS Triaden, på begynnelsen av 90-tallet, fra høsten 1990 til høsten 1992, først heltid, vikariat, (ansatt av Klara), og jeg jobbet der med John Ellingsen, som butikksjef, (han som ble sammen med hu Brit fra Trøndelag, som satt i kassa, som kollega av meg, men som senere ble kassaleder der vel).Jeg fikk jobben, for jeg hadde jobba på CC Storkjøp, i Drammen, ved siden av videregående, i skoleåret 1988/89.Så sånn var det.Så slutta kassaleder Helene, og begynte på Rema Furuset, (hos en som het Paulsen vel).Så begynte det ei ny kassaleder der, fra OBS Lillestrøm vel, da de kjøpte opp OBS Triaden.Men hu nye kassalederen der, hu tulla med meg, da jeg var i militæret, og ville knapt gi meg vakter, når jeg hadde høstperm, enda vi hadde en avtale om dette.Så da begynte jeg i Rimi, hvor jeg jobba i 12 år, blant annet fire år som butikksjef, (for jeg kjente en fra skolen i Drammen, da jeg jobba på CC, som var butikksjef i Rimi, Magne Winnem, som var sjef på Rimi Munkelia).For jeg var i infanteriet, i militæret, og da gikk det mye penger, til myggservietter, og sjokolade og røyk og varmeposer og det som var, på øvelsene.For jeg var så tynn, for jeg bodde alene fra jeg var ni år nemlig, for faren min Arne M. Olsen, tulla med meg, så det var slitsomt for meg i infanteriet, siden jeg var så tynn.Så da trengte jeg penger, sånn at jeg skulle holde humøret oppe, med sjokolade og røyk og varmeposer osv., på øvelser.For militæret betalte ikke så mye, så derfor ville jeg gjerne jobbe når jeg hadde ferie fra militæret.Og det hadde jeg en muntlig avtalte med hu kassalederen der om.Men når jeg kom for å få vakter, så avviste hun meg.Så ringte ei og sa hu var syk, mens jeg stod der.Så da fikk jeg jobbe likevel.Men det var jo egentlig et løftebrudd, sånn som jeg så det, for det var jo bare fordi ei ringte og var syk det, ellers måtte jeg gått hjem, uten å få jobbe.Så etter den høstferien, så fikk jeg jobb på Rimi Munkelia, i Oslo, hvor jeg begynte å jobbe, juleferien 1992.Jeg sendte brev fra militæret, i Elverum, til John Ellingsen, butikksjef, OBS Triaden, om referanse, men han skrev ikke noe ordentlig brev til meg, enda jeg purret, jeg fikk bare et enkelt skjema.Og en gang, noen år seinere på 90-tallet, så var jeg innom OBS Triaden, og da var hu Brit, som ble dama til Ellingsen, mens jeg jobba der, da var hu noe slags sjef der.Så klagde jeg, på at jeg ikke fikk ordentlig referanse, fra Ellingsen, og da sa hu Brit, at jeg kunne gå inn og 'ta'n', hvis jeg ville.Men det syntes jeg ble for dumt, at kona sendte meg inn på kontoret for å ta nærmest 'ektemannen', så det droppa jeg.Så dere burde ikke ha ektefolk som ledere, eller samboere, det blir tull på arbeidsplassen, mener jeg!Men men.Og hu Helene, fra Finland vel, hu var ikke hyggelig mot meg, når jeg handla på REMA Furuset, da jeg var i militæret og seinere, kanskje fordi hu satt i kassa.Hu mobba meg fordi jeg alltid spiste det samme, (pizza grandiosa, cola og tortilla chips).Men militæret var jo tøft for meg, så jeg trøstespiste litt da, og ble mobbet av hu Helene i kassa, på REMA Furuset.(For jeg bodde i Skansen Terrasse, på Ellingsrudåsen, så jeg bare gikk i ti minutter, fra Furuset, langs Gamle Strømsveien vel, så var jeg på Ellingsrudåsen, for jeg bodde helt Øst på Ellingsrudåsen, mot grensa til Furuset nesten).Så sånn var det.Men kanskje hu Liss, som var kassaleder, deltid, kunne vært referanse, lurte jeg.For jeg har en arbeidssak mot Rimi, i Norge, og mot Bertelsmann/Microsoft i England, så jeg må gå langt tilbake.Og Ellingsen og hu Helene har jeg ikke så bra inntrykk av lengre.Men jeg kan ikke huske at hu Liss gjorde noe galt vel.Og hu fra Østen, hu begynte også å jobbe på Rema Furuset, så hu blir som å ha Helene som referanse nesten, synes jeg.Men men.Men kanskje han høye fra Spesialvaren, hva het han da, Lars-Erik(?), for jeg jobba i de fleste avdelingene, og hadde ansvaret for sommer-spesialvareavdelingen, på noen vakter, sommeren 91 eller 92.Kanskje han kunne vært referanse?Enten han, eller hu Liss, vil jeg si.Noe sånt.Men ikke Claus, for han var litt sånn useriøs, og bare ga konfektesker til kunder, uten å føre de opp som svinn osv., noe som sikkert kundene var glad for, hvis de klagde, så kundene ble jo fornøyde da.Men jeg vet ikke om det var riktig å gjøre det sånn.Vi får se.Jeg har prøvd å kontakte Knut Hauge, som også jobba i kassa heltid, på OBS Triaden, det året jeg jobba heltid.Det er fordi at han var sammen med hu Lene fra Rælingen, som også jobba heltid der.Så det var mye par, vil jeg klage på, på OBS Triaden.Det var Knut Hauge og hu Lene, i kassa.Det var søstrene Britt og Elin, fra Trøndelag, i kassa.
Det var John Ellingsen og hu Britt, som ble et par, og jobba der i mange år, vel som et par, tror jeg.Og til og med han som var disponent der, før OBS Lillestrøm tok over, han fant seg ei kassadame, på knapt 20 år vel, og de hadde visst hatt hete omfavnelser på spiserommet, noe personalet prata om.Så det var ikke helt bra det som foregikk på OBS Triaden.Men men.Jeg prøver å få tak i hu Lene fra Rælingen, (som seinere begynte i Se og Hør), for han Knut Hauge, ville ikke si hva hu het til etternavn, (de er ikke sammen lengre nå), enda de var samboere, i Groruddalen, på Ammerud, eller noe sånt.Det husker jeg, for jeg pleide å sitte på med de hjem fra jobben, og noen ganger ble jeg med på omveier da.Men men.Mer da.Jo, så dro hu Lene oss andre i kassa, med til LO, i Oslo, av en eller annen grunn, i 1991 eller 92.I Storgata, i Oslo, var vel det.Og nå har jeg en sak, som jeg nevnte, mot Rimi og Bertelsmann/Microsoft, som jeg tar bl.a. med LO.Og da skulle jeg likt å visst hva det LO-møte var igjen som hu Lene dro oss med på.For jeg husker ikke hva det var om, for jeg var ikke sånn da, som 20-22 åring, at jeg var veldig engasjert i sånne LO-saker og sånn.Dette var bare en jobb jeg hadde, til jeg fikk utdannelsen min ferdig, jobben min på OBS, for jeg tok meg et friår, etter at jeg hadde gått et år på NHI, en datahøyskole, for å spare opp litt penger, og få pause fra kjedelige studier, siden jeg hadde gått på skole i 13 år, og det var en privat høyskole, så vanlig studielån strakk ikke til, så jeg kunne ikke ha tatt det på to år, uten jobb.Jeg måtte bedre økonomien min, for jeg helt på bånn økonomisk, så derfor hadde jeg et jobbeår, i skoleåret 1990/91, og fikk et halvt års vikariat av Klara, på OBS Triaden, (som het Matland de første månedene jeg jobba der).Så jobba jeg også mye det neste et og et halvt året, etter at vikariatet utløp, også etter at jeg begynte å studere heltid, høsten 1991.Så jeg prøver å få tak i referanse, og jeg prøver å finne ut om det LO-greiene, så jeg håper dere kan hjelpe meg med ihverfall etternavna på Liss og Lene, og han høye, som var leder for Spesialvareavdelinga, på OBS Triaden, i 1991 og 92, ihvertfall.På forhånd takk for eventuell hjelp!Mvh.
Erik Ribsskog