Stikkord: Elisabeth Falkenberg. Butikksjef Rimi.
-
Min Bok 10 – Kapittel 5
Det var også sånn, (husker jeg), at jeg snakket, med Melissa sin kusine og hennes venninne, på søndagen, (før de dro tilbake igjen, til London).
Og da, så var det sånn, at jeg hadde vært, på byen, (i Liverpool sentrum), kvelden før, (husker jeg).
Og jeg hadde tatt en taxi hjem, (for mine siste penger), husker jeg.
(For jeg gikk antagelig til Hannahs, for å drikke.
Og så gikk jeg nok, (i fylla), til den plenen ‘min’, (som jeg hadde funnet, mens jeg bodde, på hostellet).
Og like ved den plenen, så møtte jeg, ei gate-hore, (eller om hu bare var ei dame, (dette var ei ung og slank blondinne), som var på vei, hjem fra byen), som skulle ha 10-20 pund, for både det ene og det andre, (og som var veldig trang), hadde jeg nær sagt.
Og derfor, så hadde jeg ikke noen kontanter, på søndagen, (husker jeg).
Men jeg skulle på jobb, på Arvato, klokka 12, (var det vel).
Og da, så spurte jeg, de to afrikanske tenåringsjentene, om de, kunne spørre Melissa, (som var på rommet sitt), om jeg kunne få låne, et pund, (var det vel), av henne, til bussen, (ned til sentrum).
(For jeg visste vel ikke, hvor den nærmeste minibanken var, da).
Og det fikk jeg lov til, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da jeg ba de afrikanske tenåringsjentene, om å spørre Melissa, om jeg kunne få låne penger, til bussen.
Så spurte hu ene meg, (dette var vel venninna til Melissa sin kusine), om hvorfor jeg ikke hadde penger.
Og da sa jeg bare, (jeg var vel litt fyllesyk), at jeg hadde gitt pengene mine, til ei dame.
(Noe sånt).
Og hu venninna til kusina, begynte vel også, å prate om, (til de to andre afrikanske damene), at den og den hvite gutten, (i London), var så kul, siden at han var: ‘Easy’, (mener jeg å huske).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at en gang, den første tida, som jeg bodde, i Mandeville Street.
Så hadde Melissa og/eller Steven, en hel gjeng, på besøk der.
(Noe som skjedde flere ganger.
Men dette var vel den første gangen, som det liksom ‘plutselig’, dukka opp en gjeng, i bofelleskapet der).
Og jeg var vant til, (fra St. Hanshaugen), å liksom være vert, for David Hjort, (og hans bekjente), når de ønsket, å feste, hos meg.
(For David Hjort, var en Rimi-kollega, (som hadde distriktsjef Anne-Kathrine Skodvin sin støtte, virka det som), som jeg hadde fått, litt vel nærme, da.
Noe sånt).
Og derfor, så tenkte jeg.
(Jeg hadde vel muligens drukket litt).
At jeg måtte kjøpe, noe pizza.
(For noe sånt ville jeg vel ha gjort, hvis jeg hadde hatt fest, i Rimi-leiligheten min, på St. Hanshaugen.
Hvor jeg bodde, fram til høsten 2004.
Og jeg flyttet inn, i Mandeville Street, høsten 2005.
Så dette var bare, cirka et år, etter at jeg flytta, fra St. Hanshaugen, da
For å si det sånn).
Og da, så gikk jeg, gjennom County Road, (som var ‘hoved-gata’, i Walton).
(Jeg gikk vel, i en drøy kilometer, kanskje.
Noe sånt).
Til jeg fant noen pizza-restauranter, (som jeg vel tidligere hadde sett, fra bussen).
Og da, så var det vel 2 for 1-tilbud, (som det ofte er, i England, i matbutikker osv.).
Så jeg fikk to pizzaer, for prisen av en, da.
(Mener jeg å huske).
Og så gikk jeg tilbake, i retning av Mandeville Street.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da jeg nesten var framme, i Mandeville Street.
(Som er en sidegate, til County Road).
Så møtte jeg, (like ved en Sommerfields-matbutikk, som nå heter Tesco Walton), ei slank dame, (i 30-årene vel), som liksom prata, med ‘alle’, som hu møtte, (på veien), da.
(Dette var vel en lørdagskveld.
Noe sånt).
Og hu dama, spurte meg, om jeg hadde fyr, (husker jeg).
Og det hadde jeg vel, (for dette var, noen måneder før, at jeg slutta, å røyke).
(Noe jeg vel gjorde, på slutten av 2005/begynnelsen av 2006.
Noe sånt).
Og hu dama, fortalte meg, at hu skulle ned til sentrum, for å selge seg.
(Noe sånt).
Og det ble til, at hu sugde meg, (for 5-10 pund), utafor Sommerfields/Tesco-butikken.
(Der hvor det nå er minibank, cirka.
Noe sånt).
Og så spurte hu, om hu kunne få, et pizzastykke.
Og det sa jeg, at var greit.
(Siden at jeg hadde to pizza-er, da.
Og siden at jeg vel ikke hadde gitt henne, så mye penger.
Noe sånt).
Og hu dama, (som var ei brunette vel), sa også, at hu bodde, (som meg), i/ved Mandeville Street.
Og at hu hadde vært involvert, i en krangel, (i Mandeville Street), tidligere den dagen.
(En krangel, som hu lurte på, om jeg, hadde fått med meg.
Og det hadde jeg, for jeg hadde sitti, i TV-stua, (som hadde vindu ut mot gata), og vel fulgt med, på noe sport, (muligens ‘the Ashes’), tidligere den dagen.
Siden at jeg vel hadde, en fridag, (fra Arvato), da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da jeg skulle låse meg inn, i 72 Mandeville Street.
Så ble jeg overfalt, av en guttegjeng, (husker jeg).
(Noen gutter, som jeg hadde sett, (en tid før), at luska, rundt søppelkassa, (og en gang osv.), utafor huset).
Og de gutta, dytta på meg, sånn at jeg falt.
(Jeg var rimelig full, da.
For å si det sånn).
Men i fallet, så tok jeg tak i, den ene pizza-esken, (husker jeg).
(For jeg huska, hvordan min tidligere Rimi-butikksjef Elisabeth Falkenberg, (fra Rimi Nylænde), pleide å reagere, hvis noen prøvde, å stjele, fra butikken.
Da pleide hu bare, å liksom gripe hardt, etter varene, (som butikktyven holdt), mens hu krangla, med butikktyven, (sånn som jeg husker jeg).
Noe sånt).
Mens disse gutta, rappa de tre gjenværende pizza-bitene, (fra den pizzaen, som hu hora, hadde fått, en bit av), da.
(Noe sånt).
Så da jeg kom tilbake, til festen, så hadde jeg bare en pizza igjen da, (husker jeg).
Og den ble raskt spist opp, (mener jeg å huske).
Og ei lokal tenåringsjente, (må hu vel ha vært), ga meg, en klem, (husker jeg).
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Mer fra Norge
I dag, (tirsdag kveld), så var jeg inne, i Oslo, for å handle mat.
Jeg gikk opp Ullevålsveien, (fra St. Olavs plass), for jeg prøver å bedre kondisen litt, (som har sett bedre dager, for å si det sånn).
Og så handla jeg, på Kiwi Waldemar Thranes gate.
(Hvor Tom fra Tom-gjengen, (som jeg har skrevet om, i Min Bok-bøkene), pleide å jobbe, som butikksjef, rundt årtusenskiftet).
Butikken stengte, klokka 23, og jeg var i kassa, cirka en halvtime, før de stengte.
Og jeg ba om to bæreposer.
Og hu mørkhåra kassadama, (eller om man skal si: ‘Kassa-heksa’), forsvant ut av butikken, for å ta inn noen reklameskilt, (en halvtime før stengetid(!)), eller noe sånt.
Og så la jeg merke til, at jeg bare hadde fått en bærepose, (av hu ‘kassa-heksa’), enda jeg hadde bedt om to poser, (og jeg hadde også betalt for to poser, så jeg, på kvitteringa).
Hu kassa-heksa kom inn i butikken igjen, og jeg sa fra om, at jeg bare hadde fått, en bærepose.
Og hu sa da, at hu trodde, at det kunne ha vært fordi, at hu hadde kommet borti bærepose-knappen, en gang for mye.
(Noe sånt).
Så hu var jo helt åndsfraværende.
For jeg hadde jo bedt om to bæreposer.
Så det var jo ikke sånn, at jeg klagde, på feilslag.
Til slutt så fikk jeg en pose til.
Og jeg klagde, (jeg har jo jobba som kasserer selv, så jeg husker hva kundene pleide å si, i butikken), og sa det, at hu fikk drikke litt mer kaffe, sånn at hu våkna opp.
Og jeg sa også, at påskeferien kanskje hadde vært litt vel lang.
(Noe sånt).
Hu ‘kassa-heksa’, sa ikke beklager, men hadde en ekkel tone, (vil jeg si), og en slags slepen talemåte, (så det hørtes ut som, at hu hadde fått sleika f*tta si, hele påskeferien, eller noe i den duren).
Og hu ‘kassa-heksa’, var heller ikke blid, og sa, at: ‘Ja, jeg får drikke litt kaffe, kanskje’.
Og hu sa heller ikke noe sånt som, at: ‘Ja, jeg har vært på hytta, på Geilo, i påsken’.
Nei, det ville vel vært for mye forlangt, at noen på Kiwi, skulle være høflige eller hyggelige.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Da jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Lambertseter.
(Hvor jeg jobba, som butikksjef, fra 1998 til 2000).
Så hadde vi også, en plakatbukk, stående utafor butikken.
(Noe butikksjef Elisabeth Falkenberg, hadde begynt med der, på den tida, som jeg jobba, som aspirant/assisterende butikksjef der.
Noe sånt).
Men der var ikke sånn, at den som satt i kassa, plutselig stakk ut av butikken, for å hente, den plakatbukken.
Nei, det hadde nok blitt for ‘harry’, vil jeg si.
(Ihvertfall på Lambertseter).
Der var det istedet sånn, at enten skift-lederen eller ‘andre-mann’ i kassa, (eller en lagerhjelp), gikk og henta, den plakatbutikken, (når den skulle inn, (i butikken), om kvelden).
(Og ikke ‘første-mann’, i kassa, liksom.
For å si det sånn).
Så Kiwi er tydeligvis litt harry, (og glemmer kundeservicen), da.
(Når ‘førstemann’, i kassa, ‘plutselig’ stikker ut, av butikken, for å ‘surre’, med noen plakatbukker).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Jeg rakk også, å gå innom Rema Ila, før den butikken stengte.
(De stenger også, klokka 23).
Og jeg gikk også en tur, opp på selve St. Hanshaugen.
Og så tok jeg bussen, til Jernbanetorget.
Og en ny buss, til Bærum.
(Fra Bussterminalen.
Hvor to vektere, hilste på ‘amerikansk’, (med noen ‘high five-aktige’ hilsener), til en boms, (virka det som).
Noe sånt).
Men mellom Bussterminalen og Lysaker.
Så gikk buss-sjåføren, (en middelaldrende/eldre pakistaner), bak i bussen.
Og han så liksom gjennom bussen da, og dreiv og ‘kvema’, med søppelkassa.
Så jeg gikk av bussen, på Lysaker, (siden at buss-sjåføren, oppførte seg, så spesielt).
Og så tok jeg toget, (som også ‘kvema’, siden at de bytta plattform, (fra plattform 1, til plattform 3), til plattformen for motgående kjøreretning, (så jeg måtte omtrent løpe ned en trapp og opp en trapp da, for å si det sånn), noe som bare ble opplyst om, over høytalerne, (et minutt, før toget dukka opp, eller noe i den duren), og ikke på informasjons-skiltene).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Mer fra Bærum, (og Oslo)
I dag, så var jeg og handla mat, i Sandvika.
Og jeg gikk inn, på Ultra-butikken, på Sandvika Storsenter.
Men der hadde de ikke, det billige kneip-brødet.
(Som kjedene vel selger, for å ha i annonse-bladene sine.
Eller om det kan være, for å vinne, VG sine matkurv-konkurranser, (eller noe i den duren).
Hva vet jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Når jeg skriver, ‘det billige kneipbrødet’.
Så mener jeg en type kneipbrød, som finnes, både på Kiwi, Rema og Coop, (vil jeg si).
Det er en type billig kneipbrød.
Som er nesten likt, i disse nevnte butikkene, vel.
(Selv om jeg vel aldri, har rukket, å få kjøpt med meg, Rema sitt billigste kneipbrød.
For det er ‘alltid’ utsolgt, vil jeg si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Dette billige kneipbrødet, (som jeg har skrevet om, ovenfor).
Det kan jeg kalle ‘billig-brød’.
Og ‘billig-brød’, det koster cirka 6-7 kroner, per brød, hos Kiwi, Rema og Coop.
(Noe sånt).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Før jeg flytta til England.
Så var det sånn.
At, på Rimi, så kunne man kjøpe kneip til 5-6 kroner.
Eller Rimi-brød, til 8-9 kroner.
Eller Ladegårdens kneipbrød, til 12-13 kroner.
(Noe sånt).
Men nå, i ‘våre dager’, så er det enten ‘billig-brød’, eller ikke noe, for meg, (vil jeg si).
Og grunnen til det.
Er: Hvor er Rimi-brødet og Ladegårdens kneipbrød blitt av?
Jeg skjønner at Rema og Coop og Kiwi ikke selger Rimi-brød.
Men disse kjedene, (eller ihvertfall noen av dem), hadde vel for eksempel Birkebeinerbrød, (eller noen lignende brød, fra en konkurrent, av Bakers).
Som kosta 10-12 kroner, kanskje.
(Noe sånt).
Hvor er Birkebeinerbrødet, til 12 kroner, blitt av nå, liksom?
Nei, det er forsvunnet, i et sort hull, (i universet), eller noe i den duren, (virker det som).
Nå er det enten billig-brød, (til 6-7 kroner).
Ellers, så må man kjøpe et ‘luksus-brød’, til kanskje 25-40 kroner.
Så brød i mellompris-klassen, (må man vel kalle det, altså brød som koster 10-15 kroner), har visst forsvunnet, fra hele Norge, (kan det virke som).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Og så var jeg innom den Kiwi-butikken, som er like ved kinoen, i Sandvika.
Men der hadde de heller ikke ‘billig-brød’.
Så jeg kjøpte bare noe snacks osv., (mens jeg var der, liksom).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Så gikk jeg innom den Kiwi-butikken, som ligger like ved ‘Sheraton-hotellet’, (som det ble kalt tidligere, det ‘buse-grønne’ hotellet, som kan sees, fra motorveien, mellom Oslo og Drammen).
(Dette var et hotell, som vel ble bygget, på den tida, som jeg pleide å hjelpe faren min, med å levere køyesenger, (og vannsenger), inne i Oslo.
(Noe jeg gjorde, (kanskje to-tre ettermiddager, hver måned), fra slutten av 70-tallet og fram til cirka midten av 80-tallet.
Noe sånt).
Og faren min pleide ofte, å peke på dette hotellet, (når vi kjørte forbi, på vei hjem, til Drammen/Berger), av en eller annen grunn).
Og der, så hadde de heller ikke igjen, mer ‘billig-brød’.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Når jeg gikk til kassa, (etter å ha plukket med meg noe pære-brus osv., mens jeg var der, liksom).
Så var ikke betjeningen helt organisert, (i kassa-området), vil jeg si.
Så jeg tok meg en ekstra sving, (inne i butikken der), da.
Og da stod det plutselig en vekter, og liksom fleksa, i en midtgang, foran meg, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Jeg tenkte, er dette noe med hu Gulestø-Securitas-dama, (hu kusina til Christell), som ødela vannsenga mi, mot slutten, av 80-tallet?
(Eller, er dette noe med hu Line Nilsen, som gikk i klassen min, på Svelvik ungdomsskole og Sande videregående.
Og som nå, er gift, med en kar, (ved navn Refsdal vel), som er en slags ‘høy leder’, i Securitas, vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Jeg gikk så til kassa.
Og så igjen hu svenske kassadama.
Som hadde et plaster over nesa.
(Noe jeg også hadde lagt merke til, i butikken, like før jeg så han vekteren.
For hu kassadama, gikk litt rundt der, (i kassaområdet), og prata, med en kollega, da).
Og jeg så det, at hu svenske kassadama, også hadde en del sår, (i tillegg til plasteret), i trynet.
Og jeg spurte henne, om hun hadde falt av, sykkelen sin.
Og det sa hu, at hu hadde gjort, da.
Hu sa at det, at det hadde vært ‘halt’.
Og jeg sa da det, (på veien ut, av butikken), at da jeg bodde i England.
Så var det en kar, (som var ekspeditør, i en databutikk, i Walton), som også hadde hatt noen lignende sår, i trynet.
(Og at det var derfor, at jeg tippa, at hu hadde falt av sykkelen sin, da.
For det hadde han ‘data-butikk-karen’ gjort.
Husker jeg, at han sa, (rundt nyåret, i år, var det vel).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Da jeg jobbet, som butikksjef, i Rimi.
(Noe jeg jobba som, fra høsten 1998 til sommeren 2002).
Så hadde jeg for det meste, ei distriksjef-dame, som het Anne-Katrine Skodvin, (over meg).
Og hu pleide å si det, (husker jeg), når det gjaldt, det billigste kneipbrødet.
At dette, var en vare, som ofte ble markedsført, i Rimi sine kundeblader, osv.
Så Anne-Katrine, hu ville ikke, at Rimi Lambertseter, (som var den første butikken, som jeg jobba, som butikksjef for), skulle bli utsolgt, for dette brød-slaget, (husker jeg).
(For da ble kundene sure, mente hu.
Noe sånt).
Men jeg hadde jo blitt lært opp, i ‘Rimi-systemet’, av Elisabeth Falkenberg, (som var min butikksjef, (på Rimi Lambertseter), fra 1993 til 1996, vel).
Og hu hadde kanskje sagt noe sånt, som at disse billige kneipbrødene, (med rød og hvit emballasje), var varer, som butikken, tapte penger på.
Så disse brødene, holdt det, å bestille kanskje 20 av, hver dag da, (ifølge Falkenberg).
(Noe sånt).
Og så kunne vi heller holde av et brød, (og legge det i trappa, opp til kontoret), om morgenen.
Hvis det var en kunde, som absolutt ville ha, dette billig-brødet, (en dag), da.
(Pleide Falkenberg å si.
Noe sånt).
Mens etter at Anne-Katrine Skodvin ‘kjefta’.
Så bestilte jeg kanskje 40 om dagen, (altså cirka dobbelt så mange), av de ‘røde’ billig-kneip-brøda, (til Bakers), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Så Norgesgruppen, (som eier Kiwi).
Eller Rema.
De burde kanskje ha ansatt Anne-Katrine Skodvin, da.
Siden at disse kjedene, så ofte er utsolgt, for det billigste brød-slaget.
(Må man vel si).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Men i Oslo, så er det enda verre, (må jeg si).
Før jeg flytta til England.
Så jobba jeg ganske mye, (i forskjellige Rimi-butikker, i Oslo Øst og Follo).
Men det hendte noen ganger, at jeg gikk og så litt, i butikkene, i Oslo sentrum.
Blant annet, så ligger det en Rema-butikk, i Torggata.
Og hvis jeg, for eksempel var, for å kikke litt, i Claes Ohlson-butikken, i Torggata.
Så hendte det, at jeg kikka litt, i den Rema-butikken, (som lå i kjelleren, i det samme bygget vel), i ‘samme slengen’.
Og den butikken, har blitt veldig uoversiktlig, iløpet av de ti årene, (fra 2004 til 2014), som jeg har bodd, i England, (vil jeg si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
I går, (tirsdag), så var jeg for eksempel, i denne butikken, (Rema i Torgata).
Og det var en helt forferdelig opplevelse, (må jeg si).
Da jeg kom ned trappa, så stod det ei pakistansk kone der.
(Ved flaskeautomaten).
Jeg hørte på walkman.
Og tok en handlekurv.
(Den ‘vanlige’ typen handlekurv, (uten hjul).
Var det vel).
Og disse handlekurvene, stod stablet, ved det jeg trodde, at var inngangen.
Men det viste seg, å være, der kassene var.
Så jeg gikk da forbi hu kona, (som stod ved flaskeautomaten).
Og hu sa noe til meg, (syntes jeg, at det virka som).
Så jeg tok ut øre-proppene, og spurte henne, hva hu sa.
Hu sa det, at neste gang, så måtte jeg legge Kiwi-posen, (med varer), i kassa.
Jeg svarte litt utydelig, at det blir ikke noe neste gang.
(Etter at jeg hadde gått et stykke, inn i butikken.
For det, (at jeg må legge andre poser i kassa), det er det første gangen, som jeg har fått høre, i en butikk, (må jeg si).
Noe sånt).
Og hu ‘pakkis-kona’, hu hadde et navnskilt, på sin Rema-blazer, (eller hva det var), hvor det stod, ‘Mamma’.
Så hu het visst ‘Mamma’, da.
(Noe sånt).
Noe som firka meg ut litt, (må jeg innrømme).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Og grunnen til at jeg gikk, til denne Rema-butikken.
Det var fordi, at jeg ønsket å kjøpe, en ‘vanlig’ en-liter-kartong, med appelsin-juice.
(Noe de ikke lenger selger, på Kiwi, virker det som).
Der selger de bare større kartonger.
(Når det gjelder varer, som har ‘vanlig’ pris, (og ikke ‘luksus-pris’), da.
For å si det sånn).
Og de to-liter-kartongene, (til Kiwi/Norgesgruppen), er vanskelige, å helle fra.
(Det blir en del søl, liksom.
For å si det sånn).
Og jeg liker ikke, å sette halv-tomme juice-kartonger, tilbake i kjøleskapet.
For en gang, som jeg gjorde det, (på Bergeråsen, på 80-tallet).
Og min stesøster Christell, kom på besøk, for å drikke, av en ‘fontene-dispenser’, (en kopi av ‘Manneken Pis’ vel), som jeg hadde kjøpt, på postordre, (som guttunge, må jeg vel si, at jeg fortsatt var).
Så var det sånn, at det lå noe grønt mugg, oppi en av de halv-tomme juice-kartongene, (i kjøleskapet ‘mitt’), som jeg lot Christell få drikke appelsin-juice fra, (gjennom dispenseren).
(Noe sånt).
Så etter dette, så har jeg vært litt forsiktig, med å sette tilbake, halvtomme forpakninger igjen, i kjøleskapet.
(Noe sånt).
Dessuten, så koster disse en liter-kartongene, med appelsin-juice, (hos Rema), kun litt over seks kroner, per pakke.
Og den appelsin-juice-en, (i disse oransje en-liter-kartongene), smaker også godt, (synes jeg).
Min ‘lokale’ Rema, (her på Slependen), har kanskje 10-12 ‘faceing-er’, av denne appelsin-juicen, (og er aldri utsolgt, for denne varen, vil jeg si).
Mens Rema i Torggata, kun har en ‘facing’, (eller noe i den duren), av denne billige juicen.
(Og det er også et lignende problem, i denne butikken.
Når det gjelder det billiger dopapiret, (til Rema), mener jeg å huske).
Så de var utsolgt i går, for denne appelsinjuice-en, da.
Men jeg plukket med meg noe annet, (mens jeg var der), liksom.
Og betalte i kassa.
Og de har fått en ny kassa-type der.
(Iløpet av den tida, som jeg har bodd, i England.
Nemlig fra 2004 til 2014).
Nå står de i kassa der.
Og de nye kassene, har ikke ‘skille-vegger’.
(Der hvor kassererne dytter varene).
Så man får mindre tid, (som kunde), til å pakke, (vil jeg si).
(Noe jeg vel har klaget på, til Tesco, i England.
For i England, så bruker de også ofte, sånne kasser.
Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Jeg kan også ta med, noe om Nasjonalbiblioteket.
For det første, så står det ‘Universitetsbiblioteket’, (med store bokstaver), hugget inn, i fasaden, på bygget.
(Noe som er dumt, mener jeg.
Det er nesten, som at det står et Rema-skilt, på en Rimi-butikk, (vil jeg si).
Noe sånt).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Jeg var på Nasjonalbiblioteket, for første gang, i september, (må det vel ha vært).
Og da var det ikke så kaldt enda, så jeg hadde ikke på meg jakke.
Men neste gang jeg gikk dit.
Så fikk jeg kjeft, av en ‘Securitas-neger’.
Fordi at jeg ville gå opp trappa der, med jakke, på meg.
For det var ikke lov, sa han ‘Securitas-negeren’.
(Enda det var andre lånekunder, som hadde jakke på seg, i andre etasje der, den samme dagen, la jeg merke til).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 16.
Og ‘garderobe-greiene’, på Nasjonalbiblioteket, er et kapittel, for seg.
‘Securitas-negeren’, ba meg om, å henge jakka mi, på en knagg der, (mener jeg å huske).
Men hvem i Oslo, vil henge fra seg jakka si, på noen knagger.
Og så gå langt fra jakka?
Dette gjorde meg stressa.
(For jeg tenkte på, at jakka mi, kunne bli stjålet.
Mens jeg satt og leste i noen bygdebøker, for Svelvik og/eller Strømm, (var det vel), i lese-salen, (i andre etasje), på Nasjonalbiblioteket der).
Så jeg var ikke lenge, på Nasjonalbiblioteket, denne dagen.
Og jeg klagde, i andre etasje der.
På at man måtte ha en tier, for å bruke, på garderobe-skapene.
(For jeg hadde vel bare sedler, (eller Visa-kort), denne dagen, vel.
Noe sånt).
Og da sa ei ‘bibliotek-dame’, at man kunne få låne en polett, i resepsjonen.
Og da klagde jeg igjen, over at dette ikke var skiltet.
(For ‘Securitas-negeren’, han pekte ikke, på garderoben, (for meg).
Han pekte bare på noen ‘skrot-skap’, (må jeg si), som de har stående der, ved knaggene, (istedet for å kaste disse ‘skrot-skapene’, eller hive de inn, på et lager).
(Noe sånt).
Og disse ‘skrot-skapene’, har ikke skilt, (på seg), om hvordan man får tak i polett).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
Så Nasjonalbiblioteket, de er veldig dårlige, på skilting, da.
De burde ha store skilt, som forklarer, at man må ta av seg jakka si, (for å gå opp, i andre etasje).
Og angående hvordan man får tak i poletter, da.
(Og det er latterlig, (vil jeg si), at det står ‘Universitetsbiblioteket’, på bygningen.
Men men).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 18.
Det er også sånn, (på Nasjonalbiblioteket).
At cirka ti minutter, før de stenger.
Så går det en Securitas-vakt rundt der.
Og sier til alle, som sitter og leser mikrofilm, (eller som sitter ved lånekunde-PC-ene).
At: ‘Nå stenger vi’.
(Noe sånt).
Men det er dårlig kundeservice, (mener jeg).
Her burde de ha sagt dette, over høytaler-anlegget, (mener jeg).
Securitas-vakter, har sikkerhet, som arbeidsfelt, (og ikke kundeservice), mener jeg.
Så på Nasjonalbiblioteket.
Så blir man altså til, en ‘sikkerhets-sak’.
Om man ikke tar av seg jakka si, (når man går opp en trapp).
(Noe som er normen, (å ha på seg jakka si), på Hoved-Deichman, for eksempel).
Eller hvis man er der, (på Nasjonalbiblioteket), til like før de stenger.
Så vanlig bruk, (må man vel kalle det), av Nasjonalbiblioteket.
Gjør, at en får oppmerksomhet, fra vektere, da.
Noe som er feil, mener jeg.
Vanlig kontakt, mellom Nasjonalbiblioteket og lånekundene.
Burde vært foretatt, av de bibliotek-utdannede, (og ikke av de sikkerhets-utdannede), mener jeg.
(For de bibliotek-utdannede, burde vel få opplæring, (på studiestedet sitt og/eller av sin arbeidsgiver), når det gjelder, hvordan de skal behandle kundene, vil jeg nok tippe på).
Så det er sånn, at man blir trakassert, (av Securitas-vakter), når man går på Nasjonalbiblioteket, (vil jeg si).
Er dette fordi at Securitas er et svensk firma, (som ikke er så glade i, at Norge, har sine egne nasjonale institusjoner, (for forskjellige ting), osv.).
Dette kan man lure på, (mener jeg).
Det er greit, at Nasjonalbiblioteket, har mange gamle, (og verdifulle), bøker.
(Som de ikke ønsker, at skal bli stjålet).
Men det er ikke riktig, at ‘vanlige’ nordmenn, skal bli trakassert, (av den grunn).
(Mener jeg).
Bare fordi, at man vil gå på, et ‘vanlig’ besøk, på Nasjonalbiblioteket.
Hva er poenget, med Nasjonalbiblioteket, da?
Da er dette, (med at de har så fine bøker der), bare en unnskyldning, (vil jeg si), som brukes, for å trakassere folk, (fra det samme landet, som har samlet disse fine bøkene).
(Da blir det nesten, som i ordtaket, om å hive ut babyen, med badevannet, (vil jeg si).
Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 19.
Den dagen, (i oktober, var det vel antagelig).
Som jeg klagde, på manglende polett-skilting, (på Nasjonalbiblioteket).
(Jeg klagde, til en bibliotek-dame, i andre etasje der).
Så klagde jeg også på, at det var rimelig kaldt, å sitte, i lesesalen der, (husker jeg).
(Det er som at de ønsker, at de som sitter i lesesalen der.
Skal bli sjuke, (eller noe i den duren), vil jeg nesten si.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 20.
Og på mandag, (må det vel ha vært).
Så hadde jeg ikke noen tier, (til garderobe-skapet).
Og da spurte jeg, hu dama, i resepsjonen.
Om å få låne, en polett.
Men da hadde de ikke noen poletter, (svarte hu).
(Og akkurat da, når hu sa det, så dukka det opp, ei ung dame der, med et nøkkelknippe, med en polett i).
Og da tok bibliotek-dama ut poletten, av nøkkel-knippet, og lånte meg den.
Samtidig, mens at hu forklarte, at de hadde en veksle-automat der, (for sedler), ‘rett rundt hjørnet’, (som det vel heller ikke, er skiltet om).
Så jeg gikk bort, for å se, om veksleautomaten virket.
(Jeg prøvde, med en tohundre-lapp, som jeg hadde, i lommeboka).
Og da den virket, så ga jeg hu resepsjons-dama, poletten sin, tilbake.
Men at de kan skilte, (og svare), at de har poletter, i resepsjonen.
Og så først ikke ha det!
Det er jo bare at de tuller med meg.
At det er Securitas, som tuller med meg, (eller noe i den duren), vil jeg si.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 21.
Når jeg tenker på poletter, så er det forresten, noe man får.
Hvis man vinner, på enarmede banditter, i Danmark.
(For både min mor og min far, (som var skilte), pleide cirka en gang i året kanskje, å dra meg med, på forskjellige typer ferie-reiser, til Danmark, (de årene, som jeg bodde hos dem), under oppveksten.
Noe sånt).
Så at de skal ‘mase’, om disse polettene, på Nasjonalbiblioteket, i Norge.
Er det Nasjonalbiblioteket, på Grønland, eller?
(Det virker nesten sånn.
Med disse polettene, de fargede sikkerhetsvaktene, den idiotiske skiltingen, ‘skrot-skapene’ og den kalde lesesalen, osv.
Noe sånt).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 22.
På den tida, som jeg flytta tilbake igjen, til Liverpool, (fra Sunderland), i 2012.
Så var jeg en del, i World Museum-bygningen, (eller hva det bygget heter), i Liverpool sentrum.
Og det var fordi, at City Library, (hoved-biblioteket), for Liverpool, holdt til, i World Museum-bygningen, mens de bygde om.
(Noe sånt).
Og der, (hos museumet), så var det sånn.
At man måtte legge bag-er, i en ‘locker’.
Men da trengte man hverken poletter eller mynter.
(Sånn som jeg husker det).
For å bruke dette skapet.
Så kanskje disse ‘tomsingene’, hos Nasjonalbiblioteket.
Burde ta seg en tur, til for eksempel Liverpool, og se hvordan de løser dette problemet, (med bag-er osv.), der.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 23.
Og selv i Liverpool, så var det vel lov, å ha på seg jakke, på museumer osv., (mener jeg å huske).
Så dette.
(At det ikke er lov, å ha på seg jakke, på Nasjonalbiblioteket).
Det må vel kalles ‘hysteri’, (mistenker jeg).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Får ikke håpe, at det er Magne Winnem, som har stryki med. Han hadde jo MC-lappen, allerede russeåret, da vi gikk i samme klasse, på Gjerdes videregående
http://www.dt.no/nyheter/mc-forer-dode-i-ulykke-i-lier-1.8562335
PS.
Lederne i Rimi, (hvor jeg jobbet meg oppover, som butikkleder, på 90-tallet), det var forresten mye MC-folk.
Rimi hadde en svær MC-klubb, som het Hakon Raiders, (husker jeg, fra Rimi sine nyhetsskriv).
Det var Hakon Raiders ditt, og Hakon Raiders datt, husker jeg, fra når jeg leste posten, som Rimi sitt hovedkontor sendte, til Rimi Lambertseter, da.
Og min tidligere butikksjef, i den butikken, (da jeg var butikkmedarbeider, aspirant og assisterende butikksjef der), Elisabeth Falkenberg.
Hu var med i Hakon Raiders, (mener jeg å huske).
Men om Magne Winnem var med der, det husker jeg ikke.
Men hans kone Elin Winnem, (som jobbet som Rimi-assistent), sin sjef, Betina, (het hu vel), var også med i Hakon Raiders, (mener jeg å huske).
Men om Rimi-Hagen var med i Hakon Raiders, det husker jeg ikke.
Men Johannes Hagen var vel med, mener jeg å huske.
(Noe sånt).
Så Rimi hadde kanskje mer MC-folk enn forretningsfolk, kan man vel kanskje si.
Så at det har gått så dårlig med Rimi, (og at jeg har arbeidssak), det er vel kanskje ikke en tilfeldighet.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Mer fra Facebook
PS.
Her er mer om dette:
(Samme link som ovenfor).
-
Mer fra England
Jeg var og handlet, på Tesco, i dag.
De var utsolgt for chips, (den budsjett-typen, som jeg pleier å kjøpe), så jeg dro til Sainsbury’s.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
På Tesco, så pratet forresten ikke kassadama med med omtrent.
For det stod ei ung, sminka brunette, mellom de to bemannede kassene, og hadde noe slags ‘fremføring’, (på engelsk), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
På Sainsbury’s så hadde den afikanske vakten plutselig blitt til ei som ligna på Liv Undheim, i LO, (min tidligere Rimi-butikksjef Elisabeth Falkenberg sin samboer).
Og hu gikk og så på meg, (i butikken).
Så jeg lurte på om det var stengetid.
Men klokka var bare ti på ti.
Så det var vel for tidlig, å stenge butikken, tenkte jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Jeg gikk bort til selvbetjenings-kassene, (cirka klokka ti på ti), for å betale, på Sainsbury’s.
Men ei lyshåra dame, (i 30-40-åra vel), sa til meg det, at selvbetjenings-kassene var stengt.
Og jeg gikk derfor bort til en betjent kassa, (med en flaske budsjett-cola og en pakke budsjett-chips).
Jeg forklarte det, (til kassadama), at de var utsolgt for chips, på Tesco.
(Og jeg prøvde også å forklare noe om selvbetjenings-kassene).
Mens hu ‘Liv Undheim’ og hu ‘gamla’ i selvbetjenings-kassene, stod like ved.
(Og det stod også ei dame, i tobakk/ukeblad-kiosken).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Jeg gikk så, bort til en disk, som het: ‘Customer Service’.
(Noe sånt).
Og den var ubetjent.
Jeg stod der litt, (og trommet med fingrene, oppå disken, liksom), mens hu ‘Liv Undheim’, gikk frem og tilbake, (må man vel si), like bak meg, da.
Til slutt, så dukka det opp ei høy tenåringsdame, med en del sminke, (og vel også tyggis i kjeften), i den avdelingen.
Jeg klagde på at selvbetjenings-kassene ikke alltid lyste grønt, når de var ledige.
Hu sa at det var fordi at de var i bruk.
Men jeg sa at de var sånn, også når de var ledige, da.
‘Ok’, sa hu tenåringsdama, da.
Jeg syntes jeg måtte klovne litt mer.
(Siden jeg hadde klovna så mye der, forrige gang.
Og også fordi at hu ‘Liv Undheim’, spurte hu ‘selvbetjenings-gamla’, om et eller annet, om meg, virka det som.
Mens jeg stod i kassa, da).
Og jeg syntes godt at hu i kundeservice-avdelingen, kunne ha sagt det, at hu skulle si dette videre, til en sjef.
Men hu sa bare ‘ok’, da.
Så jeg så på navnskiltet hennes.
(Hvor det stod Nicola).
Og jeg leste opp navnet hennes høyt, da.
(Og da så hu ut, som at hu hadde blitt ‘stukket’, liksom).
Og så gjentok jeg det hu sa.
(Nemlig ‘ok’).
Og så syntes jeg at jeg måtte klovne litt mer.
Siden at det var så mye rart, som foregikk, i butikken der, (med tyggis i kjeften i kundeservice-avdelingen og ‘Liv Undheim’-lesbe-vakt), da.
Så jeg tenkte jeg måtte være litt morsom, da.
Så jeg la om til en sånn ‘funny walks’, når jeg gikk ut, av butikken, da.
(For å prøve å være litt artig, da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Her er mer om dette:
PS 6.
Enda mer om dette:
-
Mer fra Posegodt
En gang i året, cirka.
Så spør noen om kvantumsrabatt, fra Posegodt.
Men Posegodt er en detaljist, for forbrukere, liksom.
(Sånn som jeg har tenkt det, ihvertfall).
Men jeg husker at det finnes et alternativ.
Man kan kontakte Fox’s Confectionary.
Og få adressen til en grossist, som sender hele paller, med Glacier Mints, til Norge og andre land i Europa, (var det vel).
Så da får man kvantumsrabatt, (for å si det sånn).
Jeg har fri frakt, fra før.
(Og har også slått av en krone, i goodwill, siden Posegodt fra starten av var en Glacier Mints-butikk).
Så jeg har liksom gått ganske langt fra før, mener jeg.
Det er jo ikke veldedighet, som jeg driver med, heller.
(For å si det sånn).Jeg prøver liksom å frigjøre meg fra arbeidsledighetstrygden.
Og klare å forsørge meg selv.
Så derfor driver jeg Posegodt.
Det er for å tjene penger, (må jeg innrømme), sånn at jeg etterhvert forhåpentligvis kan klare meg selv.
Og ikke for moro skyld, liksom.(Dessverre.
Eller hva man skal si).
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Og da jeg jobbet som leder, i Rimi.
(Fra 1994 til 2004).
Så hendte det ganske ofte.
(En gang i uka, kanskje.
Eller noe lignende).
At andre Rimi-butikker kontaktet oss.
For å kjøpe ditt eller datt, som de var utsolgt for, da.
Og da fikk ikke de kvantumsrabatt.
De måtte betale vanlig kunde-pris.
(Som forbrukerne måtte betale).
Vi fylte ut et sånt internt overføringsskjema.
Og der skrev vi på prisene som kundene måtte betale.
En gang, da jeg kjøpte mel, for Rimi Bjørndal, hos butikksjef Cille, på Rimi Karlsrud.
(Siden butikksjef Kristian Kvehaugen klagde på at vi bare hadde en kilos-pakker med mel.
Etter at jeg hadde bestilt.
Og ikke to-kilos.
Noe min butikksjef, på den forrige butikken jeg jobbet, (Elisabeth Falkenberg på Rimi Lambertseter), ikke var så nøye på.
Hvetemel var hvetemel liksom, mente hu da).
Og da måtte jeg betale stk-pris, for 4 x 2 kilos pakker, med hvetemel.
(På internt overførings-skjema).
Enda kundene da ville fått den pakka billigere, i kassa.
Siden den pakka da ville blitt scannet, som en stor-pakning.
(Og ikke som fire løse to-kilos-pakker).
Så hos Rimi, så fikk stor-kunder, (altså andre Rimi-butikker), ikke kvantumsrabatt.
De fikk heller det motsatte, må jeg vel nesten si.
De fikk ikke kvantumsrabatt, selv om vanlige forbrukere fikk det.
Så stor-kunder fikk pris-påslag i Rimi, (må man vel nesten si).
(Ihvertfall hvis det var snakk om andre Rimi-butikker som handla av butikksjef Cille, på Rimi Karlsrud, rundt 1996 eller 1997, var det vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
