johncons

Stikkord: Ellen Ribsskog

  • Mora til Diderik Beichmann var visst fra Stokke

    PS.

    Ekskona, (mora til hans sønn Joakim Nikolai), heter visst Nirvåg:

    PS 2.

    Norvåg skal det visst være:

    PS 3.

    Det var visst også feil, det riktige skal visst være Marit Nørvåg, (og hu døde visst i 2004):

    https://www.myheritage.no/search-records?action=person&siteId=163977261&indId=4046200&origin=profile

    PS 4.

    Diderik Beichmann sin sønn Joakim Nicolai, er visst oppkalt etter sin morfar, (noe som kanskje er litt rart, siden at Beichmann vel, er en kjent general-slekt):

    https://www.myheritage.com/names/joakim_nørvåg

    PS 5.

    Tante Ellen har/hadde jo også en sønn, som heter Joakim.

    (Som var født, i 1969.

    Og som var mongolid, (som min mor vel sa, på 70-tallet)).

    Så det ble kanskje litt forviklinger.

    Men Joakim var visst død, sa tante Ellen, (da jeg spurte), rundt årtusenskiftet.

    Og Joakim bodde forresten, på institusjon, i Sveits.

    (Sånn som jeg husker det, fra sommeren 1987.

    Da min lillesøster Pia og jeg, besøkte tante Ellen og dem, i Sveits).

    Men de sa kanskje Joakim, (om Ellen sin sønn), og Joakim Nikolai, (om Diderik sin sønn).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 6.

    Mer om Beichmann-slekten:

    https://snl.no/Beichmann

    PS 7.

    Når det gjelder hvordan man skal forklare Ellen sin sønn Joakim, (min et år eldre fetter).

    Så husker jeg han, fra den første ferie-dagen, (var det vel), i Sveits, sommeren 1987.

    (De hadde Joakim der, den første dagen.

    Men dagen etter, så var han visst tilbake på institusjonen igjen, (sa Ellen noe lignende av).

    Noe sånt).

    Og Joakim kunne gå.

    (Han løp rundt, som en villmann, inne i stua.

    Sammen med Rahel og Pia.

    Husker jeg).

    Men Joakim kunne ikke snakke.

    (For han var så hjerneskadet/tilbakestående, da.

    For å si det sånn).

    Så Joakim var på et års-stadiet, (og knapt nok det), hele livet.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Men fysisk sett, så var Joakim, (sommeren 1987), som en voksen mann nesten.

    Han kunne minne litt, om onkel Martin, (eller sin far Reto Savoldelli), med sitt halvlange, brune/svarte hår.

    (Joakim hadde vel pasjeklipp, (det vil vel si en slags dame-frisyre), mener jeg å huske.

    Noe sånt).

    Men Joakim kunne ikke snakke, (og heller ikke så mye annet), for å si det sånn.

    Så man kan tenke seg, en baby, som nettopp har lært seg å gå/løpe.

    Men i kroppen til en voksen/halvvoksen mann, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Det var vel sånn, (i Sveits).

    At Pia og Rahel, liksom skulle passe Joakim.

    (Eller om de lekte med han).

    Men de hadde skikkelig problemer, med å styre Joakim, (husker jeg).

    Og Pia skrålte og smilte, (hun frydet seg), av nærkontakten med Joakim/det motsatte kjønn, (kunne det virke som).

    Pia strålte.

    Og Joakim var mye kraftigere, enn Pia og Rahel.

    Så de hadde en slags vill kamp, (i stua til Ellen), da.

    (Noe sånt).

    Og jeg var ikke så glad, i fysisk kontakt, (med gutter/menn/’mongoer’), som Pia og Rahel.

    Så jeg trakk meg litt unna, denne ‘seansen’, da.

    (Husker jeg).

    Og jeg holdt meg litt, i døråpninga til stua.

    Og så på Pia, Rahel og Joakim, (som fløy rundt som gærne der).

    (Og så gikk jeg vel i en av butikkene, i Aesch, og kjøpte Pepsi osv., (noe Ellen seinere ble fornærma av).

    Noe sånt.

    Eller om det var sånn, at jeg var i butikken.

    Og så kom jeg tilbake.

    Og så hadde institusjonen vært der med Joakim.

    Og så drev Joakim, Pia og Rahel, med noe slags ville/’kaute’ leker.

    Som de hadde holdt på med, en stund, da jeg kom tilbake fra butikken.

    Noe sånt.

    Og Ellen ville visst, at det skulle være, som en slags ‘all inclusive-ferie’, å besøke henne.

    Så hu nekta meg, å handle mer, i butikkene, i Aesch, (av mat og drikke).

    Og så kjøpte hu først en kasse store kildevann, til Rahel, Pia og meg, (som delte et rom, på loftet).

    Og så kjøpte hu noen dager seinere, en kasse store selters, til oss.

    Og Ellen fortalte, at det var viktig, å drikke mye vann, (i Sør/Mellom-Europa).

    Og hu fortalte, at vi ikke burde drikke vann fra springen.

    (Var det vel).

    Men vi kunne ta hver vår store flaske kildevann/selters, hver dag, (og drasse rundt på den), da.

    Noe sånt).

    For Joakim, (som fylte atten, dette året), var mye kraftigere enn meg.

    Og han virka også litt vill, (husker jeg, at jeg syntes).

    Så jeg tenkte, at det var best, å holde seg litt på avstand, (fra denne ‘mongoen’), da.

    (For å si det sånn).

    For å få ‘mongo-lus’, det var liksom ikke, det helt store.

    (For å si det sånn).

    Selv om Pia og Rahel, tilsynelatende nøt, å få disse ‘mongo-lusene’, (kunne det virke som).

    Og dagen etter, så sa Ellen, (da jeg spurte), at Joakim ikke skulle være der, den dagen, (eller fler dager).

    Og jeg kan ikke si, at jeg ble lei meg da.

    (For det var jo som et mareritt, når Joakim var der.

    Må man vel si).

    Men meningen var vel først, at Joakim skulle der, i flere dager.

    Så jeg husker at jeg tenkte, at det kanskje hadde skjedd noe.

    (Med Pia eller Rahel.

    For eksempel).

    Siden at Joakim måtte så raskt tilbake, til institusjonen sin.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Når det gjelder Joakim.

    Så var det også sånn.

    At tante Ellen fikk sin datter Rahel, (med Reto Savoldelli), for hun håpet, at da ville Joakim bli normal.

    Joakim var jo på et års-stadiet, (som jeg har skrevet ovenfor), hele livet.

    Og Ellen trodde da, (ifølge min fars slekt, i 1979), at Joakim, (som egentlig var ni år eldre enn Rahel), da ville bli som en to-åring, når Rahel ble to år.

    Osv., osv.

    Så når Rahel ble myndig, så ville også Joakim være voksen, da.

    Men det skjedde ikke, (som man kanskje kunne mistenke).

    Og jeg husker at min farfar Øivind, var skeptisk til dette opplegget, (med et barn #2, som skulle brukes for å få barn #1 til å bli normalt).

    Øivind mente, at dette ikke var etisk greit.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Man kan kanskje si, at Joakim, var som en grønnsak, som kunne gå.

    (Eller at han var nesten som en grønnsak).

    Min farfar Øivind, fortalte meg vel, (mener jeg vagt å huske).

    (I 1979 eller 1980.

    Like etter at jeg flytta tilbake til min far på Berger).

    At søskenbarn ikke kunne/burde få barn.

    For da kunne de få sykdommer, (som hadde med genene å gjøre).

    (Noe sånt).

    Og man kan kanskje forestille seg, at hvis Ellen fikk en sønn, enten med sin yngre bror Martin eller med sin far Johannes.

    Så ville den ungen, kanskje blitt, som Joakim.

    For Ellen giftet seg visst ikke, med Reto Savoldelli, før cirka tre år etter at Joakim ble født.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Her er mer om dette, (oversatt fra tysk Wikipedia):

    PS 13.

    Det står også, på tysk Wikipedia, (https://de.wikipedia.org/wiki/Reto_Andrea_Savoldelli).

    At Ellen og Reto skilte seg, i 1986.

    (Noe som stemmer, med det jeg husker.

    For Reto bodde, på en slags middelalder-borg, (med mange koner/venner), sommeren 1987.

    Dette var et sted, en halvtime cirka, med buss, (Rahel visste veien), fra Aech.

    Og Ellen bodde i lag, med en afrikaner/neger, som het Dieter, sommeren 1987.

    Husker jeg).

    Så Ellen bodde, i Sveits, i mer enn 30 år.

    Først fra 1972 til 1986, (i fjorten år), som kona til Reto Savoldelli.

    Og så bodde hu der, som ungkarskvinne/’divorcee’, fra 1986 til 2007.

    (Noe sånt).

    Så hu bodde i Sveits.

    (Hu bodde i den tysktalende delen av Sveits.

    Rett utafor Basel).

    Fra 1972 til cirka 2007.

    Det vil si, i cirka 35 år, da.

    Så Ellen kan man kanskje si om, at har blitt tysk, etter at alle disse årene, i/ved Basel.

    (Hennes datter Rahel, trives visst, som plomma i egget, i Berlin, (hvor hu har bodd, i mer enn 20 år nå vel).

    Så det kan tyde på, at disse, (Rahel og Ellen), liksom er tyske, (mer enn sveitsiske/norske).

    Og Rahel har ikke norsk som førstespråk.

    Hun snakker knapt norsk, (sånn som jeg husker det).

    Men hu snakker sveitsertysk, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Basel ligger visst, nesten på grensa, mellom Frankrike, Tyskland og Sveits.

    (Ifølge Wikipedia).

    Og Rahel snakka ikke reint sveitsertysk, (sånn som jeg husker det).

    Hu brukte også franske ord, (som ‘salute’), når hu hilste på naboene, (om kvelden), på nasjonaldagen, (etter at Ellen og dem hadde henta Pia og meg på flyplassen), sommeren 1987.

    Og Basel sin flyplass, ligger i Frankrike.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Det står også, i artikkelen, fra tysk Wikipedia.

    At Reto sine foreldre, var italienske immigranter, (i Sveits).

    Men jeg trodde, at Reto, også var litt sveitsisk.

    Men det er mulig, at jeg blander, med noe jeg lærte, på Berger skole, (av klasseforstander Allum vel), på begynnelsen av 80-tallet.

    Nemlig at språket i Sveits, (et av fire offisielle språk), heter reto-romansk.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Jeg sendte en e-post til Diderik Beichmann sin søster

    Erik Ribsskog

    Kondolerer

    Erik Ribsskog  3. mai 2019 kl. 21:53
    Til: monaengvig@earthlink.net
    Hei,

    er det søstera til Diderik Beichmann?

    Min mormor Ingeborg Ribsskog skrev til meg, et par år før hu døde, at
    din bror hadde giftet seg, (hippie-bryllup), men tante Ellen, (Ellen
    Ribsskog/Savoldelli), i Ingeborg sitt 90 års-selskap, i 2007.

    Det er det siste jeg hørte.

    Jeg ble snytt for arv etter min mormor Ingeborg, da hu døde, i 2009.

    Og Ellen hadde ansvaret for å fordele arven, (min mor Karen døde i
    1999), sammen med sin bror Martin.

    Men jeg fikk ikke noe arv.

    Så lurte på om du/dere visste noe om dette.

    Og når ble Ellen og Diderik skilt?

    (Jeg regner med at de er skilt, siden at Ellen ikke er nevnt i Diderik
    sin dødsannonse).

    Diderik og Ellen bodde i et snaut år på Løvås gård, og der bodde jeg
    selv, i noen måneder, i 2005.

    Og mine viktige papirer, (attester og vitnemål), ligger igjen der.

    Men ingen vil sende disse papirene til meg.

    Sa Diderik noe om dette?

    Min yngre søster Pia dro meg med på en fest, i Ellen sin vennekrets,
    på Grunerløkka, høsten 1992.

    Var det hos Diderik Beichmann?

    (Ellen og hennes datter Rahel, samt min yngre halvbror Axel, var også der).

    Jeg dro forresten til Amerika, våren 2005, (Detroit), men jeg fikk
    ikke lov å feriere i Amerika.

    (Selv om min far pleide å dra på ferie til Amerika, flere ganger, på 80-tallet.

    Og jeg hadde et amerikansk flagg på et av rommene mine, (har
    omsorgssviktsak), under oppveksten).

    De hadde egentlig ikke noen god grunn.

    De, (flyplass-politiet), hadde bare ‘mensen’ liksom, kunne det virke som.

    Papirene fra forhør osv., på Detroit flyplass, lå også på Løvås.

    Bare lurte på om din bror nevnte noe om disse sakene.

    På forhånd takk for eventuelt svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Var ikke din bror Dylan-fan?

    (Han vant Dagbladet sin Dylan-oversettelse-konkurranse, for noen år
    tilbake, så jeg tilfeldigvis, da jeg leste Dagbladet.no).

    Men det var visst ikke noen Dylan-låter i hans begravelse, (så det ut som).

    Bare noe jeg tenkte på.

    På forhånd takk for eventuelt svar!

  • Tante Ellen sin ‘hippie-ektemann’ Diderik Beichmann er visst død. Noe sånt

    https://jolstad.vareminnesider.no/memorial_page/memorial_page_ads.php?order_id=3638765&set_site_id=75&cat=ads&sign=5e2d18c8a372a3c0b598bfe43dc7509d

    PS.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2010/02/dette-var-vel-det-siste-brevet-jeg-fikk.html

    PS 2.

    Det var vel sånn, (hvis jeg husker riktig), at bestemor Ingeborg kalte det et ‘hippie-bryllup’, det som tante Ellen og Diderik Beichmann hadde, (i bestemor Ingeborg sitt 90 års-selskap), i 2007.

    Men det har muligens også vært, en slags ‘hippie-skilsmisse’, etter at bestemor Ingeborg, (som døde i 2009), skrev brevet ovenfor, (i 2008).

    For tante Ellen nevnes ikke, i (Johan) Didrik Beichmann sin dødsannonse, øverst i bloggposten.

    (For å si det sånn).

    Og da er de vel ‘hippie-skilt’, (må man vel gå ut fra).

    Så om tante Ellen er ‘hippie-enke’, (eller ikke).

    Det kan man kanskje lure på.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Når det gjelder Diderik Beichmann.

    Så snakket jeg muligens litt med han, på telefonen.

    Etter at bestemor Ingeborg døde, (i 2009).

    (Dette var mens jeg bodde, i Leather Lane, i Liverpool.

    Hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).

    For da var jeg i skikkelig ‘kladdeføre-forhold’, i England, (for å si det sånn).

    Og jeg lurte vel på, hvor det ble av, min del av arven, etter bestemor Ingeborg, (siden at min mor døde i 1999).

    (Noe sånt).

    En morsarv, som jeg fortsatt ikke har fått.

    Og det var tante Ellen og onkel Martin som hadde fått i oppdrag, av Larvik tingrett, å fordele arven.

    (For å si det sånn).

    Og da snakka jeg muligens litt, med Diderik Beichmann, på telefonen, (fra England).

    (Mener jeg vagt å huske).

    Men det var vel bare noen slags formaliteter, (mens vi venta på at tante Ellen skulle dukke opp ved telefonen), sånn som jeg husker det.

    (Noe sånt).

    Og jeg møtte vel aldri Diderik Beichmann.

    Hvis ikke det var sånn, at det var Diderik Becihmann, som hadde, en fest, (i forbindelse med at tante Ellen var på Norgesbesøk), på Grunerløkka, høsten 1992.

    (Mens jeg avtjente førstegangstjenesten i infanteriet).

    Hm.

    Og Diderik Beichmann likte isåfall blant annet Aldeous Huxley sine bøker, (‘Vidunderlige nye verden’ osv.), sånn som jeg husker det.

    Eller, han ble skremt av disse bøkene.

    (Han ville ikke ha det på seg, at han likte denne fremtidsverdenen til Huxley.

    Mener jeg å huske.

    Da jeg tok opp dette temaet.

    Siden at jeg hadde lånt, denne samme boka selv, på Hoved-Deichmann, noen år tidligere.

    Var det vel).

    Men ellers har jeg ikke hatt noe med Diderik Beichmann å gjøre.

    Selv om det var sånn, sommeren 1989.

    At tante Ellen, (som var på et av sine cirka årlige Norgesbesøk), hos bestemor Ingeborg, (som da bodde i Stavern), ga meg telefonnummeret, til en av sine ‘hippe-venner’, i Oslo.

    (Av en eller annen grunn).

    Og det kan muligens ha vært Diderik Beichmann, som hu ga meg telefonnummeret til.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Men dette, (å oppsøke tante Ellen sine ‘hippie-venner’).

    Det droppa jeg.

    (Jeg dro heller på sosialen.

    For å si det sånn.

    Da jeg sleit, siden at NHI/Lånekassa hadde dårlig studiefinansiering).

    Og det var fordi at blant annet onkel Håkon, (som er min fars yngre bror).

    Han fortalte om, (på 70/80-tallet), at tante Ellen hadde hatt mye narkotika-problemer, (og vært i et belastet miljø), da hu gikk på forsøksgym, i Oslo, på 60-tallet.

    Og å oppsøke et belastet miljø.

    Hvem ønsker å gjøre det, liksom.

    Nei, det ønsket ikke jeg ihvertfall.

    (For å si det sånn).

    Selv om min søster Pia klarte å lure meg med, på en fest, hos tante Ellen sin venn, (på Grunerløkka), mens jeg var i militæret.

    Men da skulle også min yngre halvbror Axel, (og min yngre kusine Rahel), være med.

    (For å si det sånn).

    Så da var det litt vanskelig, å ikke være med, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Mer om begravelsen til Diderik Beichmann:

    https://jolstad.vareminnesider.no/memorial_page/document_list.php?order_id=3638765&set_site_id=75&cat=program_booklet&sign=e9f9c1c8022f973d5c2ffab432097033#program_gallery

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    (Samme link som ovenfor).

    PS 6.

    Enda mer om dette:

    (Samme link som ovenfor).

    PS 7.

    Diderik Beichmann var jo litt kjent, for å ha vunnet Dagbladet sin Dylan-oversettelses-konkurranse.

    (En litt sær/søkt konkurranse.

    Kan man vel kanskje si).

    For noen år tilbake.

    Men det var visst kjemisk fritt, for Dylan-låter, i hans begravelse, (kan det se ut som, fra bildene ovenfor).

    Og det var istedet en Leonard Cohen-sang.

    Og da må jeg nesten si Cohen meg her og Cohen meg der.

    For Leonard Cohen var jo samboer, i mange år, med Marianne Ihlen.

    (Noe jeg ganske nylig har blogget om).

    Og hu hadde jo samme etternavn, som statsråd Ihlen.

    Og han hadde min oldefar Johan Ribsskog, en skattesak mot, (som herredskasserer i Skedsmo).

    For drøye hundre år siden, (var det vel).

    Så: ‘Small world’, (er det vel man si da).

    (Noe sånt).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Mer om søstera til Diderik Beichmann:

    https://www.engvig.com/index.shtml

  • Mora til Håkon Bleken var min morfars kusine Brynhild Ribsskog

    https://tv.nrk.no/serie/mitt-liv/sesong/2/episode/7/avspiller

    PS.

    Her er mer om dette:

    https://www.myheritage.no/site-family-tree-67419522/ribsskog#!profile-1500843-info

    PS 2.

    Min morfars kusine var visst veldig interessert i kunst:

    (Samme link som ovenfor).

    PS 3.

    Mer om min morfars kusine, (og hennes arkitekt-ektemann):

    (Samme link som ovenfor).

    PS 4.

    Min morfars kusine hadde visst tatt over all oppdragelsen, (av min mors tremenninger):

    PS 5.

    Håkon Bleken sier i TV-programmet, at hans far var veldig streng/gammeldags.

    Til forskjell fra hans mor, (min morfars kusine Brynhild Ribsskog).

    Og min morfar Johannes var også veldig mild, (må man vel si).

    Han sa en gang til meg, (i Nevlunghavn, rundt midten av 70-tallet): ‘Du din tater, du din røver’.

    Men jeg tok det bare som noe morsomt/skøy, (min morfar kunne bli oppfattet som en tøysekopp).

    Og tok det ikke, som kjefting.

    Men det var kanskje fordi, at min morfar, var mye mildere, (og mer avrundet), enn min mormor, (og min mor), for eksempel.

    Så jeg tok det ikke til meg.

    Men det er mulig, at min morfar, var så mild, at han ikke klarte, å kjefte, (sånn at jeg våkna av det).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 6.

    Min morfar prata aldri med meg, om sin slekt.

    Annet en da hans datter Ellen, fikk en datter, i Sveits.

    Da fortalte Ingeborg og Johannes, at tante Ellen hadde fått en datter, som het Rakel Maria.

    (Dette må ha vært i 1978).

    Og det viste seg etterhvert, at det var feil.

    De hadde lest tante Ellen sin kråketær feil.

    Det riktige navnet, (på min yngre kusine), var Rahel Maria.

    (For å si det sånn).

    Og det var også Ingeborg som sa dette ‘Rakel Maria’.

    (Sånn som jeg husker det).

    Det var ikke min morfar.

    (Selv om han kanskje stod ved siden av, og nikket, (eller hørte på).

    For å si det sånn).

    Etter at jeg flytta til min far, som niåring, i 1979.

    Så hadde jeg ikke så mye med min morfar å gjøre.

    Men han lærte min lillesøster Pia og meg, å spille sjakk, (først kinasjakk).

    Dette var i Blombakken, i Nevlunghavn.

    Og jeg var vel 6-7 år gammel, da min morfar lærte meg å spille sjakk.

    (Jeg husker at min lillesøster Pia og jeg, spilte sjakk, (mot hverandre), på biblioteket i Larvik, (da det lå i samme bygg som Munken kino), våren/sommeren 1978.

    Og vi hadde da ganske nylig lært å spille sjakk, (i Nevlunghavn).

    Men vi spilte litt feil.

    For vi glemte, (eller om det var Pia som hadde glemt det), at bonden slo på skrått.

    Så vi spilte med, at bøndene, slo rett fram.

    Eller, Pia spilte vel sånn.

    Og så prøvde jeg, å lære Pia, at bøndene slo på skrått, (og ikke rett fram).

    Eller om det var sånn, at bestefar Johannes, lærte oss dette, neste gang vi var i Nevlunghavn.

    Noe sånt).

    Og så var jeg kanskje 5-6 år gammel, da han lærte meg å spille kinasjakk.

    (Noe sånt).

    Og min morfar, (og min mor), lærte meg også å spille Ludo.

    På en hytteferie, til Telemark, påsken 1978.

    (Kan det kanskje ha vært).

    Og moren min var også der, da jeg lærte å spille kinasjakk, (vi spilte ofte på gulvet, i TV-stua, i Nevlunghavn, mener jeg å huske).

    Men da Pia og jeg lærte å spille sjakk, (av bestefar Johannes), så var ikke min mor der.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og ellers så pleide min morfar å vise, (det kan vel ha vært sommeren 1975), hvor mye arbeid, han hadde fått gjort, i hagen, (han bygget en bro over en bekk osv.), i Nevlunghavn.

    Og han leste, (for Pia og meg), fra en barnebok, (en slags eventyrbok, med handling fra de norske skoger), som het: ‘Mannen i skogen’.

    (Det kan vel ha vært sommeren 1976.

    Noe sånt).

    Og den boka skrev min morfar, i Nevlunghavn.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og etter at min morfar døde, på midten av 80-tallet.

    Så fikk min mormor meg, (som da gikk på handel og kontor), til å skrive inn den boka, på skrivemaskin, (fra min morfars ‘kladd’).

    Og så kopierte jeg opp boka, (på min fars firma sin kopimaskin, som stod i min farmors hus), i 4-5 eksemplarer.

    (Etter befaling av bestemor Ingeborg.

    For å si det sånn

    Dette var som en blanding, av plikt og en dårlig betalt deltidsjobb.

    Sånn som jeg husker det).

    Og jeg fikk beholde et eksemplar selv.

    (Som muligens ligger, sammen med mine andre ting, (fra de årene jeg bodde i Oslo, fra 1989 til 2004), hos City Selv-Storage.

    Hvis ikke faren min kasta den boka, da han solgte leiligheten ‘min’, (på Bergeråsen), våren 1989.

    Hm).

    Og min morfar, (eller de var vel mest min mor og mormor), lærte også Pia og meg bordskikk.

    (For vi var ofte i Nevlunghavn på søndager.

    Og da lagde bestemor Ingeborg alltid, en slags tradisjonell søndagsmiddag, (i ‘overklasse-stil’ muligens).

    Noe sånt).

    Min mor var også nøye på bordskikk.

    Så Pia og jeg, (eller ihvertfall jeg), syntes at noen av de andre barna, i barnehagen på Halsen, (like ved der Larvik spiller dame-håndballkamper), var noen griser, (i spise-pausene), husker jeg.

    Og vi gikk alltid søndagstur, (gjerne i flere timer), etter maten.

    (I Nevlunghavn).

    Og da pleide bestefar Johannes å forklare om, at det bodde, en kattemann, der og der, (ikke så langt fra der Odd Nerdrum seinere kjøpte hus, (noe min mor fortalte/viste meg, sommeren 1997), ved Omrestranda).

    Og bestefar Johannes forklarte oss, (ikke så langt unna kattemannens hus/gård), at de og de gule blomstene, var fredet.

    (Og på neste søndagstur.

    Så hadde min mor og lillesøster Pia, plukket disse blomstene, (noe de viste meg, bak min morfars rygg).

    For å være jævlige, (eller som et slags opprør mot bestefar Johannes), muligens.

    Noe sånt.

    Dette var mens vi bodde i Mellomhagen, (på Østre Halsen).

    Hvor vi bodde fra våren 1976 til våren 1978.

    Hvis jeg ikke husker helt feil).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Mer om navnet til min sveitsiske kusine Rahel:

    PS 8.

    Hvis ikke det var sånn her:

    PS 9.

    Det var kanskje derfor, at tante Ellen, inviterte Pia og meg, ned til Sveits, sommeren 1987.

    For hvis ikke, så kunne vi kanskje ha tulla, og sagt, at tante Ellen har to tvillinger, som heter Rahel og Rakel.

    (Noe sånt).

    I tillegg til sin mongolide sønn Joakim.

    Som er/var et år eldre enn meg.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Tante Ellen, (som snøyt meg for arv etter min mor/mormor), bor visst oppi ‘Gokk’

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10154227153856620&set=bc.Abpafl36fJgtkjlCP8zDWvul6MGB_LgvQJs1t2hmYxTVkJLwEIw06XffeeA_HkRGCwB3lXn4JQiS6VM48ACn4CN8CfKS0wLfD5gD7tRLQXMx_tkMMk_WeFbXG-tuKlsUQ2z8F-EpRIO4iakR5yzgV-ia&type=1&opaqueCursor=AbrcWIXTxUfqIELaPwTWN9niWU_6OZw3qCboZK1VwBOyht_2Z2PhUOwonpRF2uZaBkN24WTzsXSrzOpgH5FD4FjVezf5tRagUjRmFsqpauWtrLPv2xiONE_nfp0bbkura0V650ebM1yh95JzESqwkq_aG05pxR3aD-4SXLrRJRZMYpO2031Eklg3LgrKNLlMVOzDdXRfVWYaMlzulYTDOe6eofMTX5MgeTt_gfVWZu0rEpR58sC32QE89c-PR9OUD6MelMyU44d_wrtM8ZR5aA67vtk3k2LMlquKN7WA9UJllzPB3FRH_hIrw0ajPyzoR6h8bg_qBYjo9y4YdQkFq_8rA-6RUjnZ137ToF3WcFQ4Ab8zGvBJbo-60Mv0avVcbCPG0lV9FSm2Ex9NY1zGahhLoQHoD110CiTImU_z6skhZ9FisjNWX1MECf97Eu2Q0Y8LoZsKWfxNmObNjayoufVQNAn9PqgYO2X5TQeHCsDGylEJse9pKXf3HolEyM2YrBSK-guWUeSOEewuXVRkmJYE&theater

    PS.

    Her er mer om dette:

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10154504359147155&set=bc.AbqsIyzibsJ4uUfI27rHvixh-JvBRlt_cjFjvXBziSN4vZqH0gw5LE1adHILqqf8-ako9k0c5W4klKkYvb-2pOHzj7vJ3Rr26s2X0Q6bsbKxp3AgbuCOLU_yEn0Gib8Xb7knn7mO9qJVldcB7UmiXkgV&type=1&opaqueCursor=AbreC766RjXk1QTXLENp5FoIaLPlcpDAd9nPzjKb5vsqF0RUJywC6T8_49AhlbhjuL8gxxHUDfNm_Wwt7SEQG5p81Vuop0Kqs3jXoeXQ4oQ_7U7QmCdUVVyxeZLkp0r7NpG-JYn9KlNYzhJuNqPa5XPcUi1JPoXUhxVckQ88gbTrxdC3Wl4Rav1k4TxgEEtu3fUfBuwyn0N68SXVqTY6J4MgedA0LQ43NhydU0JMwAxzg9zuwAHfsnmQ9JUBbwkHF0m3fRNowfevGNopad1XlBQkiy-FEjZuq8z4WtgQwS4r6y0QcLJut4sVcEqDh-1BZq0zFaWhN6UhKpqrnw0dSQNNvrPm_2a3zLB53yuyZ3FsfjL7N4QZ_WKR8S2ZBBuuYwmA8RzfRXDqhA0yqGizbws0SSZ9sp-kbw9H5a7YATfEuHRLN3XC4vTDK0K3QRKYxUYYZpS6HGn794lavFNKuz13eG1tYWPynqcoQq5wnBH6eQ&theater

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    http://johncons.angelfire.com/arvettermormorsak.html

  • Flashback til 70-tallet

    Min klasseforstander på Svelvik ungdomsskole Jan Aakvåg.

    (Eller Askvåg som han visst også kalte seg, i en forlovelses-annonse i Aftenposten, på 60-tallet).

    Han sa en gang, (muligens i en klassens time), at når folk blir eldre, så får de flashbacks.

    (Han brukte det engelske ordet.

    Sånn som jeg husker det.

    Flashback har kanskje ikke noen bra synonymer på norsk.

    Det var ihvertfall ikke sånn at Aakvåg prøvde seg, med det norske ordet ‘åtgløyme’, (eller ‘atterglimt’), eller noe lignende.

    For å si det sånn).

    Og nå fikk jeg nettopp, et sånt flashback, til 70-tallet.

    For det var noe litt rart, som hendte.

    Min mor Karen og jeg, var på danskebåten Petter Wessel, (som gikk mellom Larvik og Frederikshavn), selv om vi ikke skulle til Danmark.

    Min mor sa nemlig, til de ansatte, (på danskebåten), at vi skulle si hadet, til tante Ellen.

    (Noe sånt).

    Enda vi vel hadde hatt, ganske mye, å gjøre, med tante Ellen, på hennes Norgesbesøk.

    (Tante Ellen besøkte oss vel, i Jegersborggate 16, i Larvik sentrum.

    Og hu hadde med sin da ganske nyfødte datter Rahel, (som ikke hadde lært å snakke eller gå ennå).

    Og Rahel er vel født, en gang, i 1978.

    Hvis jeg ikke tar helt feil.

    Og dette var vel før min halvbror Axel ble født.

    Og han ble født i november 1978, (så han fyller 40 år neste måned).

    Så dette var nok sommeren 1978.

    Hvis jeg skulle tippe.

    Og tante Ellen, min mor, min lillesøster Pia og jeg.

    Vi sykla vel også sammen, til badeplassen Tollerodden, under dette Norgesbesøket til tante Ellen.

    (Hvis ikke det bare var Ellen som sykla.

    Hm).

    Sånn som jeg husker det).

    Tante Ellen bodde nemlig i Sveits, fra begynnelsen/midten av 70-tallet til midten/slutten av 00-tallet.

    (Noe sånt).

    Så hu bodde i utlandet, (og var gift med en sveitser, ved navn Reto Savoldelli), i nesten 40 år.

    (Var det vel).

    Men min mor og jeg, surra rundt, på Petter Wessel, i 10-15 minutter, (eller hva det kan ha vært).

    Og vi stod vel på dekk, (sammen med tante Ellen), og så på de, som vinka fra kaia.

    (Noe sånt).

    Så hvorfor min mor absolutt skulle ombord på danskebåten, det kan man kanskje lure på.

    (For å si det sånn).

    Vi kunne vel ha stått der, (på bygga), og vinka vi og, (som de ‘normale’ folka), må man vel si.

    Istedet for å risikere, å bli med danskebåten, helt til Frederikshavn, liksom.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Min kusine Rahel er visst nå en kjent person, (ifølge MyHeritage):

  • Islendingene skjønner visst ikke, at min kusine Rahel, er halvt norsk, (kan det virke som). Hm

    islendingene skjønner ikke

    http://www.mbl.is/greinasafn/grein/1035536/

    PS.

    Her er mer om dette:

    betyr sveitsisk

    PS 2.

    Nå er det kanskje feil, å si, at min kusine Rahel, er halvt norsk, forresten.

    Hennes mor Ellen, (som også er min tante), er halvt norsk, (etter sin far Johannes), og halvt dansk, (etter sin mor Ingeborg).

    Så Rahel er altså kvart norsk og kvart dansk, (etter sin mor).

    Og så er Rahel sin far Reto vel en blanding, av sveitsisk/reto-romansk og italiensk.

    (Noe sånt).

    Så Rahel er vel også kvart reto-romansk og kvart italiensk, (etter sin far), hvis jeg husker riktig.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Rahel har forresten bodd, de siste 20 årene, (eller noe i den duren), i Berlin.

    Så det er kanskje mest riktig, å si, at hu er tysk.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 8 – Kapittel 32: Og enda mer fra Løvås

    Det var også sånn, (da jeg bodde, på Løvås), at onkel Martin, noen ganger pleide å klage.

    (Når vi hadde de nevnte ‘øl-drikking-seansene’, (som jeg som oftest ‘sponset’), på gården).

    Over det, at tante Ellen, hadde kjøpt seg eiendom, i Finnmark.

    (Av en eller annen grunn.

    For tante Ellen bodde jo, i Sveits, på den her tida.

    Og avstanden fra Sveits til Finnmark, må vel ha vært lenger, enn avstanden fra Sveits til Afrika, hvis jeg skulle tippe.

    Noe sånt).

    Onkel Martin, syntes nemlig det, (sa han), at tante Ellen, heller burde ha kjøpt eiendom, i Nordland.

    (Hvor Ellen, Martin, min mor Karen, og deres foreldre Ingeborg og Johannes bodde, på 50/60-tallet.

    Da min morfar Johannes, jobbet som rådmann, i Hadsel kommune, i Vesterålen).

    Når hu først, skulle kjøpe eiendom, ‘oppi der’, (av en eller annen grunn), liksom.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at onkel Martin, en gang sa til sin stesønn, (må man vel kalle han), Risto.

    (Ved matbordet, var det vel).

    At han syntes, at Risto, (som vel fortsatt gikk på barneskolen, på den her tida), hadde vært så mye borte, fra gården.

    (Noe sånt).

    Og da svarte Risto det, (hvis jeg husker riktig), at han pleide å være, på besøk, hos nabogutten.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Foreldrene til nabogutten, (sånn som jeg forstod det ihvertfall), var ihvertfall en gang, på besøk, på Løvås, (mens jeg bodde der), husker jeg.

    Og det var et fortsatt ganske ungt par, vil jeg si.

    Det var en kraftig bonde, (må man vel si), og ei kone, da.

    Og disse satt, på en ‘ute-plass’, (på Løvås), uten å gjøre så mye vesen av seg, (sånn som jeg husker det).

    (Noe sånt).

    Og de satt vel muligens der, en stund, uten å bli vartet opp, hele tida og.

    Hvis jeg ikke tar helt feil.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og dette naboparet, (som jeg skrev om ovenfor), det var de, som var de nærmeste naboene, til den skytebanen, (Løvås leirduebane), som det var drama rundt, den første tida, som jeg bodde, på Løvås, da.

    (Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Det virker her, (teksten er fra tysk Wikipedia, og så har jeg ‘pastet’ den, inn i Google Translate), som at tante Ellen og Reto Savoldelli, var gift, mellom 1972 og 1986. (Min søster Pia og jeg, besøkte tante Ellen, i Sveits, sommeren 1987, og da var tante Ellen samboer, med en neger, som het Dieter). Dette kan tyde på, at min mongolide fetter Joakim, (som Ellen fødte, i 1969), var sønn, av en eller annen nordmann, (kanskje for eksempel av Johan Diderik Beichmann, som Ellen inngikk ‘hippie-ekteskap’ med, et par år, før bestemor Ingeborg døde, i 2009, (men etter at min fetter Joakim var død, for han døde visstnok på 90-tallet, en gang, sa tante Ellen til meg, rundt årtusenskiftet, da jeg spurte, om Joakim fortsatt levde). Hm

    reto ellen 2

    https://de.wikipedia.org/wiki/Reto_Andrea_Savoldelli

    PS.

    Eller, forresten.

    Ellens sønn, (Joakim, som var mongolid), han ligna forresten, en del, på onkel Martin.

    Så om min mors to yngre søsken, (Ellen og Martin), har fått en sønn.

    (For Martin sa, i 2005, at bestefar Johannes, var nære ved å ta selvmord, fordi at Martin var på småjentene, eller noe sånt).

    Og så har den sønnen blitt mongolid, (noe som vel er ganske vanlig, for barn, av to søsken, og det er vel også forbudt, (hvis jeg ikke tar helt feil), for søsken, å få barn).

    (Noe sånt).

    Dette er som et mysterium, (må jeg si), hvem som var far, til Ellens sønn.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog