johncons

Stikkord: Ellingsrudåsen

  • Flashback til 90-tallet. (In Norwegian)

    Da jeg bodde på Ungbo, i Skansen Terrasse 23, på Ellingsrudåsen, fra 1991 til 1996, så fikk jeg engang et postkort, til en Ståle Ribsskog, tror jeg.

    Et julekort.

    Veldig pent skrevet, med løkkeskrift.

    Dette var da søstra mi bodde der, mener jeg å huske.

    Så det må ha vært jula 1993 eller 1994 vel.

    (Muligens 1995, men da tror jeg ikke søstra mi bodde der, så 93 eller 94 da).

    Men men.

    Så, jeg studerte jo på NHI, på Fyrstikktorget, på Helsfyr, skoleåret 1991/92.

    Og da hadde jeg konto i Kreditkassen.

    Og en gang jeg gikk dit, så begynte kassereren å granske bankkortet mitt.

    Og det var fordi at der jobba det ei dame som jeg tror het Siri Ribsskog.

    Og hun tror jeg var kona til han Ståle Ribsskog, som hadde bodd på Ellingsrudåsen, før jeg flytta dit.

    Eller hva dem het.

    Hun hadde jeg vel prata med en gang før tror jeg, da hun satt i kassa i banken, hun Siri Ribsskog, eller hva hun het igjen.

    Så sånn er det.

    Jeg så også i en nettavis, da jeg jobba for Arvato sin Microsoft-aktivering, her i Liverpool, i 2005 eller 2006, at en gren av Ribsskog-familien, som bodde oppi Flatanger, eller deromkring vel.

    De fikk problemer med at huset nesten havna i en lakseelv, som gikk forbi huset.

    Pga. noe skred eller noe.

    Så det er vel kanskje en tredje gren igjen av Ribsskog-familien.

    Det er mulig.

    Så det er mye rart.

    Bare noe jeg kom på nå.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Da det huset som nesten falt i elva, var på forsiden av VG nett, var det vel.

    Så sa hun Margrethe Augestad, fra Drammen, at, se der da.

    Så det var kanskje litt rart.

    Så forklarte jeg at det var en annen del av familien, som bodde oppi der.

    Så sånn var det.

    Jeg skal ikke si at det var noe i det, men hun agerte litt bemerkelsesverdig noen ganger kanskje hun Augestad, det er mulig, hun hadde også jobba på Rimis hovedkontor.

    Men men.

  • Flashback til 90-tallet. (In Norwegian)

    Da jeg våkna idag, så lurte jeg på om det som foregår nå, at jeg blir tulla med av politiet og alle slags mulige myndigheter.

    Om det kan ha noe med, det som skjedde på midten av 90-tallet, da jeg bodde på Ungbo, i Skansen Terrasse, på Ellingsrudåsen.

    Så var det noen som rappa barbermaskinen min.

    (Jeg mistenker nå at det kan ha evt. også vært naboen f.eks).

    Så dro jeg til politistasjonen på Stovner, (siden Ellingsrudåsen hører under den politistasjonen), og anmeldte det her da.

    Jeg jobba som leder på Rimi, på den her tida, på Rimi Nylænde.

    Og det var en dårlig betalt jobb.

    Men jeg var ambisiøs da, og ville bli assisterende butikksjef og butikksjef, så jeg jobba veldig hardt og effektivt, og jobba også mye ekstra.

    Dvs. at jeg dukka opp på jobben, en time eller to, før jeg egentlig begynte, når jeg jobba seinvakt.

    Og at jeg gjerne jobba en time eller to ekstra, på ettermiddagene, når jeg jobba tidligvakt.

    Alt for å få butikken til å gå bra, sånn at jeg hadde sjanse til å få en karriere innen Rimi da, som jeg satsa på.

    For jeg hadde egentlig bare den jobben, og ikke så mye familie og venner, som jeg kunne stole så mye på.

    Så jeg tenkte det var smart å legge ned litt innsats, i å få et bra rykte innen Rimi og lære meg butikkyrke, fra grunnen, osv.

    Så sånn var det.

    Og jeg lærte ganske bra de forskjellige bestillingene, og å legge opp disken sånn at den så velfylt og fin ut og jeg var fruktkurs og sånne ting da.

    Det var jo litt artig å være leder i butikk, og ha ansvar, dvs. at man åpnet og stengte butikken, og hjalp de andre medarbeiderne hvis de hadde problemer osv.

    Så sånn var det.

    Og søstra mi, Pia Ribsskog, og kameraten min, Glenn Hesler, de hadde flytta fra Ungbo.

    Mens jeg stod på venteliste, på Rimis leiligheter i Waldemar Thranes gate.

    Så bodde det noen ungdommer, på Ungbo.

    Da jeg flytta inn på Ungbo, i 1991, så var jeg jo yngst av de som bodde der.

    Jeg hadde bodd et år hos familien til halvbroren min, Axel Thomassen, men stemoren hans, Mette Holter, hun sa at jeg måtte finne meg et annet sted å bo.

    Så hang det plakater om Ungbo, på T-banen, så det var derfor jeg havna i Ungbo, for jeg måtte flytte fra Axel og dem.

    Det var bare meninga at jeg skulle bo der et år og.

    Så sånn var det.

    Men da jeg fortsatt bodde på Ungbo, i 1995, fire år seinere, så var jeg eldst der da, for da hadde alle de andre flytta i mellomtida.

    Men Rimi-jobben var ganske dårlig betalt, så jeg hadde ikke råd til å leie en leilighet nede i byen, til 5000-6000 f.eks., det hadde jeg ikke råd til, jeg hadde en årslønn på 130-140.000 før skatt, rundt 1994.

    Men Rimi-leilighetene i Waldemar Thranes gt., de kosta bare rundt 2500 kroner i måneden, så der hadde jeg råd til å bo da, selv om de leilighetene var i minste laget.

    Men men.

    Men det var nedgangstider, da jeg var ferdig i militæret.

    Så jeg fant meg ikke noe annen jobb, selv om jeg hadde bra karakterer fra videregående og høyskoleutdannelse, som jeg bare manglet noen få vekttall på.

    Jeg burde kanskje ha fullført høyskoleutdannelsen, men søstra mi, hun flytta inn på rommet mitt, på Ungbo, for hun hadde ikke noe sted å bo.

    Så jeg måtte nesten satse på å få meg en jobb, syntes jeg, istedet for å studere, for det var nesten som at jeg forsørga søstra mi, syntes jeg.

    At jeg var nesten som en foreldre for henne da, de første månedene etter at jeg var ferdig med militæret.

    På den måten at hun bodde på rommet mitt, og fikk mat osv., selv om hun fikk arbeidsledighetspenger etterhvert.

    Så sånn var det.

    Og jeg var litt skeptisk til å ha for mye gjeld og.

    For det hadde folk sagt, da jeg studerte på NHI, at man var ikke sikret jobb, med to år fra NHI, så derfor var jeg litt skeptisk til å ta opp mer studielån etter militæret, siden det var nedgangstider osv.

    (Noe som kanskje ikke var så smart, sett på i etterpåklokkskapens navn).

    Men men.

    Så om politiet har begynt å kødde med meg, lurer jeg på.

    Om det kan ha vært i forbindelse med den barbermaskinen min, som ble stjælt.

    For da var det mye rart, med naboen osv., som foregikk.

    De vaska ikke gulvet, og skyldte på Ungbo.

    Og ei jente som bodde på Ungbo, fra Lindeberg, eller noe, Maylinn, eller noe, hun ble med naboen, til leiligheten deres.

    Jeg likte ikke de folka, så jeg gadd ikke å bli med.

    Seinere sa hun jenta at en gutt som bodde på Ungbo hadde stjålet en lommebok, eller no.

    Og ei bukse jeg hadde til tørk, den forsvant også.

    Så jeg mistenkte at det var han gutten som hadde stjålet barbermaskina mi, siden de jentene sa at han hadde stjålet ei lommebok, eller noe.

    Og da flytta han gutten ut igjen.

    Og han hadde lånt den gamle PC-en min.

    Så fikk jeg tilbake den da.

    For jeg hadde to PC-er, som ikke var så nye noen av de, men som jeg hadde kjøpt brukt for 1000 kroner osv. da.

    Så sånn var det.

    Så jeg levde egentlig et ganske kjedelig og rutinepreget liv, på den tida der.

    For jeg prøvde å jobbe meg opp og få kontroll da.

    For jeg hadde egentlig bare den jobben, og ikke noe særlig venner og familie, som jeg var på bølgelengde med og kunne stole på.

    Så sånn var det.

    Og det søket jeg snappet opp, med tracking-cookie programmet mitt.

    Om ‘Erik Ribsskog – Fatwa’.

    Jeg lurer på om det kan ha vært fra Stovner Politistasjon?

    Jeg skal se om jeg finner det søket:

    https://johncons-blogg.net/2009/02/statcounter-noen-pa-stovner-sker-pa.html

    Og også på arbeidsformidlinga, på Stovner, etter at jeg var ferdig med militæret.

    Da ble jeg tulla med, av saksbehandler på arbeidsformidlinga.

    Som begynte å kalle meg ‘fersking på arbeidsmarkedet’ osv., altså han mobba meg.

    Enda jeg hadde jobbet i flere år i dagligvarebransjen allerede da.

    Og han registrerte meg som søker på ADB-jobber, og ikke EDB-jobber, siden jeg hadde gått på NHI.

    Og ADB-jobber, det var det nesten ingen av, det var nok ingen som kom til å finne meg når de så etter folk med datakunnskap, på arbeidsformidlingens systemer da.

    Så det stedet der, Stovner, det virker litt råttent for meg.

    Ihvertfall når det gjelder politi og arbeidsformidling.

    Jeg kjente jo ei dame på Stovner, på begynnelsen av 90-tallet, som het Ragnhild, som jeg traff på Radio 1 Club, het det vel da.

    Men hun var kanskje ikke helt med hun heller, det er mulig.

    Kanskje hun har spredd noe løgner hos meg hos de lokale offentlige kontorene osv.

    Hvem vet.

    Noe er det vel ihvertfall med det stedet.

    Det kan det virke som.

    Men jeg får vel være forsiktig med å klage på folka der.

    For dem kjenner jeg vel egentlig ikke.

    Men politiet og arbeidsformidlingen der, på Stovner, dem lurer jeg litt på.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • StatCounter: Noen søker på ‘erik ribsskog er tater’, på Google. (In Norwegian).

    StatCounter: Noen søker på ‘erik ribsskog er tater’, på Google. (In Norwegian).

    http://www.google.no/search?hl=no&q=erik%20ribsskog%20er%20tater&btnG=S%C3%B8k&meta=

    Nei, jeg er nok norsk og ikke tater.

    Men jeg hadde en morfar, som het bestefar Johannes.

    Og som bodde ute i Nevlunghavn, fra ca. midten av 70-tallet.

    Og da, da vi var på besøk der, når jeg var sånn 4-5 år, så kunne han si sånn, for morro skyld da, som ‘du din røver’ og ‘du din tater’, til meg.

    Men det var nok fordi at bestefar Johannes vokste opp 1920-tallet, og da var det nok mer vanlig å si sånne ting, som å kalle noen tater, enn det er nå.

    Så sånn er det.

    Bestefar Johannes skrev også en bok, som het ‘Mannen i skogen’.

    Og bestefar Johannes døde i Spania, i 1984, eller noe, tror jeg det var.

    Han og bestemor Ingeborg bodde i Spania om vinteren, noen år på 80-tallet.

    Men men.

    Men da jeg var sånn 16-17 år, i 1986 ca., var det kanskje.

    Da gikk jeg på handel og kontor på videregående.

    Og da måtte vi ha skrivemaskin hjemme.

    Så da kjøpte jeg en ganske nerdete Casio skrivemaskin, med innebygd minne, på Lauritzen bokhandel i Drammen, da jeg fikk stipend fra lånekassa, til å dekke skolemateriell osv.

    For det var med innebygd minne osv., på den skrivemaskinen, så man kunne faktisk skrive ut den samme stilen flere ganger, for eksempel.

    Og det syntes jeg var litt artig på 80-tallet da, for det her var før PC ble vanlig, for eksempel.

    Men men.

    Men da fikk jeg i oppdrag, av bestemor Ingeborg, å skrive bestefar Johannes’ bok, ‘Mannen i skogen’, inn på maskin da.

    For bestefar Johannes hadde skrevet den boka med håndskrift da, i noen sånne hefter da.

    Så da satt jeg om kveldene, etter skolen, og skreiv kanskje noen sider hver dag da, i noen måneder, da jeg var sånn 16-17 år.

    Så jeg ikke noen vanlig ungdom som hadde moped f.eks.

    Men men.

    Men jeg pleide å kjøre en del båt om sommeren da, det syntes jeg var artig.

    Jeg likte bedre å kjøre båt enn bil og ihvertfall bedre enn å kjøre moped, for jeg syntes fjorden var så digg om sommeren.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, da ble den boken refusert av forlagene, fordi bestefar Johannes, hadde skrevet om en som het ‘Sorte mand’, i boka.

    Altså en neger.

    Men det er vel ikke lov å si.

    Så en afrikaner da, fra sør for Sahara.

    Men men.

    Så da ble boken refusert fra forlagene, som bestemor Ingeborg sendte dem til, for det var ikke lov å ha folk i boka som het ‘Sorte Mand’.

    Men men

    Og den boka, den leste bestefar Johannes opp for meg og søstra mi, da vi var sånn 4-5 år.

    Så det var veldig artig husker jeg.

    Det var på samme tida at han kallte meg masse rare ting som ‘røver’ og ‘tater’ da.

    Så jeg husker jeg syntes bestefar Johannes var ganske artig.

    Noen ganger så løp han etter meg i hagen i Nevlunghavn, som om vi lekte sisten nesten.

    Bestemor Ingeborg, hun var mer alvorlig, men hun kunne kanskje lese ‘Den grimme ælling’, eller hva den boka heter på dansk, ‘den stygge andungen’, av H.C. Andersen, siden hun var dansk.

    Men det var nok det lengste hun kunne gå.

    Så jeg må si jeg ble ganske trist da jeg tilfeldigvis møtte Pia og Christell, en gang jeg skulle til skolen.

    Og da sa søstra mi at bestefar Johannes var død.

    Så det var på Bergeråsen på 80-tallet.

    Da hadde dem ikke giddi å gå opp til meg i leiligheten jeg bodde aleine i, i Leirfaret, kvelden før, for å fortelle det her, men neida, de fortalte det på veien til skolen, så det var jo artig.

    Det hadde vært bedre å vite sånt om kvelden, så hadde man noen timer før man måtte på skolen, men det gikk altså ikke.

    Så sånn var det.

    Moren min skulle også ha meg til å skrive inn en bok, på PC, det første året jeg bodde på St. Hanshaugen, i Rimi-leilighetene der, på 90-tallet.

    Og Christell skulle en gang ha meg til å skrive inn særoppgaven hennes om Australia, da hun gikk i 9. klasse vel, på 80-tallet.

    Da tror jeg til og med Haldis var en tur oppe i leiligheten hvor jeg bodde, for hun passet nok på at Christell fikk orden på skolearbeidet da.

    Men jeg prøvde meg ikke noe på Christell, for jeg visste ikke hvordan slekta ville reagert, hvis jeg hadde gjort det, siden moren hennes var sammen med faren min.

    Og jeg tror ikke jeg krevde noe betaling engang for å føre inn den særoppgaven.

    Det er mulig.

    Jeg mener Christell fikk M, eller M-, på særoppgaven om Australia, det er mulig.

    Noe sånt.

    På 90-tallet, så var Christell på jorden rundt reise, sammen med en venninne.

    Og da hadde hun visst jobbet på strippebar, i Australia.

    Men bare med å servere, mener jeg hun sa.

    Men hun virka så blasert, eller hva det heter.

    Litt sånn at hun hadde fått en overdose av inntrykk osv.

    Noe sånt.

    Den gangen jeg prata med henne, etter at hun hadde vært på jorden rundt-reise.

    Hun fortalte at det var ikke noe fint i New York, det var skuffende, det var omtrent som i Europa.

    Hun fortalte at da de hadde sittet på kameler, gjennom ørkenen, eller hva det var.

    Da hadde de brukt venstrehånda, som toaletthånd.

    Og det hadde Christell fortsatt med, selv etter at de bodde på hotell i Østen.

    Så hun ble så vant til det systemet fra ørkenen.

    Så sånn var det.

    Så jeg vet ikke hvor smart det er å sende damer aleine på sånne turer.

    Hun hadde også sittet på med en bil som var i videoen til den svenske fotball-VM sangen.

    Til fotball-VM i USA, i 1994.

    Og bodd sammen med de svenske folka som eide den bilen, i California, under fotball-VM, mener jeg det var.

    Så det var i 1994 det her, da Christell var sånn 21-22 år.

    Men men.

    Og hun hadde sitti i en bar, fortalte hun, da Norge spillte 0-0 mot Irland, og røk ut av VM.

    Og hun var så flau over å være norsk da, for Norge spillte så kjedelig.

    Jeg var vel ikke helt enig i det da.

    Men jeg gadd ikke å krangle.

    Jeg var enig i at Norge spilte dårlig.

    Men, jeg syntes det var bra av Norge, med Drillo som trener, å komme seg til VM.

    Som et lite land, langt mot nord, med bare fire millioner innbyggere.

    Så var det en prestasjon i seg selv, mente jeg.

    For Norge hadde ikke vært i fotball-VM, på veldig mange år.

    Hvis de hadde vært i fotball-VM i det hele tatt, før 1994.

    Så jeg syntes ikke det var noe å skamme seg over, å være norsk.

    Jeg var enig i at Norge spilte dårlig mot Irland.

    Så det kunne man kanskje skamme seg over.

    Men, man burde egentlig, totalt sett, ikke skamme seg over å være norsk, pga. av fotballlaget, i 94.

    For det var egentlig veldig bra av Norge, med fire millioner, ganske langt nord i Europa, å komme til Fotball-VM i det hele tatt.

    Det er vel omtrent som om et land fra Afrika hadde kommet med blant de beste i stafetten i Ski-VM.

    Noe sånt.

    Og så hadde afrikanerne begynt å skamme seg, fordi de ikke vant?

    Nei, det er bare dumt.

    Så da syntes jeg Christell var litt dum.

    Men jeg sa ikke noe, for jeg orka ikke å krangle, og jeg tenkte på alt det andre greiene hun hadde sagt fra den reisen.

    Så sånn var det.

    Så det var nok anderledes i gamle dager, i Norge, som på f.eks. 1910 og 1920-tallet, da bestefar Johannes vokste opp.

    Da kunne folk si både ‘sorte mand’ og ‘tater’ uten at dem fikk kjeft av noen sosialister.

    Og jeg skjønner egentlig ikke det så bra selv.

    Hvis man har lært at det heter ‘neger’, f.eks, på norsk.

    Da må man vel få lov å si det.

    Men jeg husker søstra mi, på 90-tallet, da vi bodde på Ellingsrudåsen.

    Hun er sosialist.

    Og hun sa plutselig en dag, at det ikke var lov å si neger.

    ‘For det liker de ikke å bli kallt’.

    Men hvem skal bestemme hvilke ord vi har i Norge da?

    Jeg husker jeg fikk bakoversveis, av å høre, at det ikke lenger var lov å si neger.

    Hva skulle man si da liksom?

    Det er helt håpløst mener jeg.

    Altså hvis man lærer på 1970-tallet, at det heter ‘neger’.

    Også får man høre på 1990-tallet, at det ikke er lov å si neger.

    Også sier ikke sosialistene hva det er lov å si istedet.

    Nei, det er helt håpløst.

    Altså, folk i Norge, som lærer at i Norge, så heter det neger, de burde få lov å si neger og, i resten av livet sitt.

    Uten at noen sosialister skal få lov å sette seg over oss vanlige folk, og fortelle oss vanlige folka, hvilke ord det er lov å bruke.

    Det er helt teit.

    Altså, jeg hadde skjønt det hvis det var negerne som sa, ‘vi liker ikke å bli kallt negre’.

    Men neida, det er ikke negerne som sier det.

    Neida.

    Det er sosialistene som sier at ‘de (negerne) liker ikke å bli kallt negre’.

    Det er helt bakvendt, spørr du meg.

    Hvor blander sosialistene seg inn i det?

    Folk blir jo nervøse, hvis de må tenke seg om, før hvert ord de sier, i tilfelle det skal komme en sosialist med rød penn, og rette orda man sier.

    Nei, det er et overgrep fra sosialistene, vil jeg si.

    Jeg mener det er på høy tid, å ta livet sitt tilbake fra sosialistene, og be de pelle seg visst sted, hvis de begynner å sette seg over deg, og begynner å rette på hva du sier.

    Det har dem ingen rett til, å leke gud, å sette seg over deg.

    Så da kan sosialistene pelle seg tilbake til Kreml, eller hvor dem kom fra, og holde kjeften sin.

    Det er min mening.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Forklare til bestemor Ingeborg. (In Norwegian).

    Nå lurer jeg på, hvordan jeg skal forklare dette, til bestemor Ingeborg, at jeg har anmeldt Pia for barnedrap osv.

    Bestemor Ingeborg, tror jo at Pia er en uskyldig jente, som ikke vet hva gigolo betyr osv.

    Hun vet ikke at Pia hadde en abort eller barnefødsel, at Daniel hadde en storebror eller storesøster, allerede på 80-tallet.

    At hun var oldemor allerede på 80-tallet, og så i nesten ti år, før Daniel ble født, uten at hun visste om det.

    Så det var nok litt rart, vil jeg tro.

    Bestemor Ingeborg, hun klandrer jo også meg, for at Pia fikk barn utenfor ekteskap.

    I 95, da hun fikk Daniel da.

    Fordi jeg lot Pia flytte inn hos meg, på Ungbo, i 93, da hun var hjemløs, i Oslo, og bestemor Ågot, på Sand, ville ikke ha Pia boendes der lengre, for hun fløy så fælt.

    Men jeg tror ikke bestemor Ågot, fortalte bestemor Ingeborg dette, om problemet med den her flyinga til Pia.

    Jeg tror Pia må ha jugi til bestemor Ingeborg, om sånne her ting, siden jeg blir klandra for dette nå da, at Pia fikk en løsunge, som de sa i gamle dager.

    Så det synes jeg er urettferdig.

    For jeg kunne da ikke ventes å kontrollere Pia.

    Man så jo hvordan hun var, allerede 5-6 år tidligere, på Bergeråsen, da hun bodde hos Haldis.

    Så det var ikke som om jeg var faren hennes, eller noe.

    Jeg var broren hennes, omtrent på samme alder, som bare lot henne bo hos meg, på Ungbo, sånn at hun skulle slippe å bo på gata.

    Sånn var det jeg så dette.

    Men jeg kunne ikke begynne å bestemme over Pia, at hun fikk ikke lov å møte Keyton lengre, f.eks.

    Da ville nok Pia bare forsvunnet, og blitt boende hos de somalierne f.eks., som hun forsvant til, og var borte hos, i dagvis, vinteren 93/94.

    Eller et annet sted.

    Så jeg kunne liksom ikke begynne å sjefe over eller oppdra søstra mi da, når hun var i 20-åra, i 1993.

    Nei.

    Det måtte jo fattern og Haldis ha gjort.

    Dem måtte jo ha oppdratt Pia, i 80-åra, på Bergeråsen.

    Så at jeg skal få skylda for det her, at Pia ikke har fått noe oppdragelse og sånn, hvis det var det bestemor mente, det synes jeg er rart.

    Det var ikke jeg som bestemte at Pia skulle ha en unge.

    Jeg sa hun burde ta abort, for hun hadde ikke noe hus eller ektemann, eller noe.

    Men det var jo masse støtteordninger, for alenemødre, som jeg ikke kjente så mye til.

    Men men.

    Så jeg er litt irritert, for jeg synes ikke jeg kunne forventes å oppdra søstra mi, som 20-åring osv.

    Det er helt dustete synes jeg, å si.

    Så jeg lurer på hvordan jeg skal forklare bestemor Ingeborg hvordan det her egentlig var.

    For dette her er en sånn slags skamplett, som jeg har fått av henne, uten at jeg har gjort noe galt da, mener jeg.

    Og sånt liker jeg ikke.

    Så det må jeg prøve å finne på en måte å ordne opp i.

    Vi får se.

    Hvorfor skal jeg måtte ta skyld og skam for det som skjedde der liksom.

    Nei, det synes jeg høres rart ut.

    Så her må jeg prøve å finne ut hva som har foregått, siden bestemor Ingeborg bebreider meg.

    Vi får se hva som skjer.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Dagens StatCounter II: Noen med internett fra Kvinnherad Breiband AS søker på ‘karihaugens krigere’ på ABC Søk. (In Norwegian).

    Dagens StatCounter II: Noen med internett fra Kvinnherad Breiband AS søker på ‘karihaugens krigere’ på ABC Søk. (In Norwegian).

    http://abcsok.no/index.html?q=karihaugens%20krigere&lr=

    PS.

    Som jeg har skrevet før, så flytta jeg jo inn til Oslo, fra Bergeråsen, for å studere, i 1989.

    Det første året, så leide jeg en hybelleilighet, privat, etter å satt inn annonse i Aftenposten, hos et middelaldrene par, hvor ungene hadde flytta ut, på Abildsø.

    Jeg husker ikke hva dem het igjen, nå, men det var vel et ganske vanlig etternavn, tror jeg.

    Og adressen var vel Enebakkveien 239 B, eller noe sånt vel.

    Noe sånt.

    Men men.

    Det var litt dyrt å gå på privat høyskole (NHI, Norges Høyskole for Informasjonsteknologi), fant jeg ut, når jeg måtte betale husleie og alt mulig selv.

    Og jeg fikk høye utgifter til mat der, for jeg fikk ikke lov å lage mat, på kjøkkenet der, for frua i huset, hu tålte ikke matlukt.

    Så det ble mye penger til burgere osv., på Burger King, McDonalds, Maliks osv.

    Så sånn var det.

    Jeg lurer på om de het Hansen jeg.

    Noe sånt.

    Han het vel Gunnar, mener jeg å huske, han litt eldre karen i huset, av de jeg leide hos, i Enebakkveien.

    Men jeg tok et friår, fra NHI, for å spare opp noen penger, før jeg begynte på 2. året.

    Og da flytta jeg inn hos familien til halvbroren min, Axel Thomassen, på Furuset.

    For der kunne jeg få leie et rom, for 1000 kroner måneden.

    Og da kunne jeg spare opp en del penger, til studiene.

    Jeg fikk etterhvert heltidsjobb, på OBS Triaden, og jobba der, heltid, i nesten et år, før jeg begynte på NHI igjen, på 2. året.

    Men jeg fortsatte å jobbe på OBS, 2-3 vakter i uka.

    Jeg leide altså et rom, hos Arne Thormod Thomassen, som var sammen med muttern i Larvik, på 70-tallet.

    Så han var stefaren til meg og søstra mi, i Larvik, i noen år på 70-tallet.

    Så jeg kjente han fra før.

    Vi så alltid på han som streng.

    Men da jeg flytta til Oslo, så var jeg jo nitten år, så da var det ikke sånn, at jeg var redd for at noen skulle begynne å hersje med meg osv.

    Det var ikke sånn som det var i Larvik, på 70-tallet, at jeg måtte høre på Arne Thormod.

    Han holdt seg litt i bakgrunnen, i Larvik, fordi muttern bestemte mest.

    Og jeg familie på Berger og, som jeg var på mer talefot med, enn muttern og Arne-Thormod, så det var ikke sånn at de kunne hersje alt for mye med meg og søstra mi.

    Da kunne jeg si fra, neste gang jeg var på Berger eller Sand hos farmora og farfaren min.

    Så de turte ikke å tulle alt for mye med meg.

    Men det var ganske anspent da.

    Det var nesten som en slags krig, å bo sammen med muttern og dem i Larvik.

    Men men.

    Arne Thormod, han bodde der sammen med Mette Holter, stemora da, til halvbroren min Axel Thomassen.

    Han var bare 12 år, eller noe, på den tida der.

    Og jeg hadde litt av ansvaret for han, noen ganger.

    Mens Mette og Arne var på bingo eller travbane.

    Men Axel han har MBD og var rimelig hyperaktiv.

    Så til slutt så måtte jeg gi opp.

    For rammer på malerier til mange tusen kroner, og sofaen og sånn, ble ødelagt.

    For Axel var veldig vanskelig å kontrollere.

    Han var så villstyrlig.

    Så etterhvert så måtte jeg gi opp å kontrollere han.

    Fordi hele huset ble jo ødelagt.

    Fordi appelsiner fløy gjennom lufta osv.

    Han Axel er omtrent umulig å bremse når han begynner med sånn appelsinkasting osv.

    Man må nesten hive han ut av leiligheten da.

    Det er omtrent det eneste som hjelper.

    Eller hjalp da.

    Nå har han jo trent karate og kung-fu, i mange år, så jeg vet ikke helt hva man skal gjøre med han nå, hvis han begynner å hive appelsiner.

    Men det er det kanskje noen andre som vet.

    Det er mulig.

    Men stemora hans da, Mette Holter, hun hadde tre barn.

    Bjørn, eller noe, og Erik (som var et par år eldre enn meg vel, og Axel sa var sinnsyk), og Kirsten.

    Kirsten, var sammen med Lars.

    Axel, sa at Lars, hadde vært med i Karihaugens Krigere.

    Jeg mener det var Lars, som Axel sa hadde vært med der.

    Karihaugen er jo ikke så langt fra Furuset.

    Vi bodde i Høybråtenveien på Furuset.

    Mette pleide å si at det lå på Høybråten, men det var i hvertfall sånn at vi tok T-banen fra Furuset senter ned til byen.

    Så jeg vil si det hørte til Furuset.

    Det lå mellom Furuset og Haugenstua osv.

    Så sånn var det.

    En jul, jeg tror det må ha vært jula 1990.

    Eller muligens 89.

    For jeg og søstra mi, Pia, vi var hos Axel og dem, i jula, i 1989, mener jeg å huske.

    Og det var året før jeg flytta dit selv.

    Og da fikk jeg og Pia låne leiligheten dems, på Furuset, i romjula, mens Axel og Arne og Mette, var i Nord-Norge, eller noe.

    Så sånn var det.

    Og den jula, eller neste jul, da var Lars også der.

    Og da sa Mette, at se på Erik og Pia, de har klart seg bra.

    Fordi Lars var kriminell osv. da.

    Det var antagelig derfor Mette prata om det her da.

    Så svarte Lars, at jeg og søstra mi, vi hadde ikke klart vårs bra.

    Så det var jo hyggelig å høre, på julemiddagen.

    Så han Lars, som var i Karihaugens Krigere, han var en trivelig kar, må man vel si.

    Jeg kjente ikke han så bra, men han var vel full da.

    Men det var ihvertfall det han sa.

    Så sånn var det.

    PS 2.

    Etterhvert, så ville Mette ha meg ut derfra, av en eller annen grunn.

    Så dro til Ungbo, etter å ha sett en plakat på t-banen.

    Så leide jeg rom, i bofelleskap, hos Ungbo, i Skansen Terrasse 23, på Ellingsrudåsen.

    Der bodde jeg, fra høsten 91, til januar 96, mener jeg det var.

    Da jeg flytta inn i Rimi-leilighetene, i W. Thr. gt, på St. Hanshaugen.

    For da begynte Ungbo å mase, om at jeg var for gammel til å bo der.

    Så da søkte jeg på leilighet hos Rimi osv., og var på venteliste der, et år eller noe sånt.

    Så sånn var det.

    Jeg kikka i en av de linkene, som dukka opp i det ABC-søket, ovenfor, og da var det noe greier fra Ellingsrudåsen, hvor jeg bodde i nesten fem år da.

    Men jeg var ikke sånn, at jeg hang mye på senteret der osv.

    Neida, jeg var opptatt av jobbing på OBS, studier på NHI, førstegangstjeneste i infanteriet, i Elverum, og jobbing på Rimi, og også Norsk Idrettshjelp, som ekstrajobb, i 1995.

    Så det var ikke sånn, at jeg pleide å henge mye på senteret der.

    Jeg hadde noen kamerater i Lørenskog og på Skjetten.

    Tremenningen min Øystein, og kameraten hans Glenn.

    Og vi hang en del, i Ungbo-leiligheten der, og spilte poker og black jack og sånn, noen ganger.

    Men mest hang vi på biljardhallen på Skårer, og hjemme hos Øystein osv.

    I påsken 92, da fikk jeg låne pc-en til Glenn, og pleide å dra til han, og sitte og programmere, på kryssordprogrammet, som jeg lagde som semesteroppgave, på NHI.

    For jeg hadde ikke PC, for det var ganske dyrt på den tida.

    Og jeg var vant til å sitte på skolen, i Drammen, og programmere, så jeg prøvde å gjøre det i Oslo og, selv om jeg ikke følte meg like hjemme i datasalene på NHI, og seinere på HiO.

    Det må jeg innrømme.

    Men men.

    Man kan ikke føle seg hjemme overalt.

    Men nå skreiv jeg meg bort litt.

    Jeg fant noe rappe-tekster, fra Ellingsrudåsen.

    Men jeg ble altså ikke kjent med noen folk på Ellingsrudåsen.

    Jeg var bare noen få ganger, på senteret der, og spilte Terminator 2 flipperet.

    Jeg hadde også et flipper stående i Ungbo-leiligheten.

    Twilight Zone-flipperet.

    Fordi Glenn og Øystein drev automatfirma.

    Og Glenn bodde også på Ungbo, fra 93 eller 94, eller noe.

    Og også søstra mi.

    Så jeg trodde det kom til å bli kult å bo der, etter militæret, når Glenn og søstra mi flytta inn.

    Og Axel, var også mye oppe hos vårs, på Ellingsrudåsen, for det var kort vei å gå, fra Furuset og Vestre Haugen, hvor han bodde da.

    Så ofte så var det kult å bo der, de første åra.

    Men det som skjedde, var at Pia en gang ba hjem tre afrikanere samtidig.

    Så lå det to afrikanere, og sov i stua der, en søndag, da jeg og Axel og Glenn, skulle ut og spille fotball.

    Og dem hadde rappa juice i kjøleskapet, og røyk på rommet mitt.

    Og Pia skulle egentlig ha sagt fra, at folk kom til å sove i stua.

    Men hun brøt husreglene da, for det var ikke lov å ta mat fra andre og sånne ting.

    Og hu hadde også lista seg inn på rommet mitt, og tatt to pakker med røyk.

    Så etter det, så begynte jeg å låse døra, om natta.

    Og søstra mi, begynte å si ting, som at de kan ikke ha tatt juicen, for ‘vi har jo ikke noen saks’.

    Også gliste hun, og gikk inn på rommet sitt.

    Enda juicen kan du jo åpne med kniv.

    (Jeg åpna juicen med fingra, for jeg har ganske sterke fingre).

    Men men.

    De burde kanskje perforere åpningene på de juice-kartongene.

    Det var de billigste på Rimi.

    Fra Nora eller Stabburet.

    (Det er egentlig samme firma).

    Men men.

    Så etter det saks-greiene, så ble det ikke så hyggelig der.

    Det som skjedde, var at jeg ble litt forbanna.

    For søndager var liksom fotball-dagen, og trene dagen til meg og Glenn og Axel.

    Og Ungbo plutselig var okkupert av afrikanere, som vi fant når vi våkna, så syntes ikke jeg, at det var så artig.

    Så jeg bare sparka fotballen i veggen, siden de hadde rappa ting i kjøpeskapet, og det lukta ikke så godt der, og ingen hadde sagt til oss, at det skulle være folk som skulle ligge over i stua der.

    Og etter det, så rappa Keyton, faren til ungen til søstra mi, han rappa joggeskoa mine, en søndag, som vi skulle spille fotball, nede på Ellingsrud der.

    Så jeg måtte bruke noen sko jeg fikk gnagsår av.

    Jeg spurte Pia hvorfor Keyton hadde bare lånt skoa mine.

    Men det visste ikke Pia.

    Keyton var en underlig skrue.

    En gang, da jeg og Glenn og Øystein, og jeg tror noen fler folk vi kjente, fra biljardhallen osv.

    Kanskje Bengt-Rune og en kamerat av han, som har jobba i fiskebutikken i Nansetgata i Larvik, mener jeg å huske at han prata om.

    Men men.

    Da dukka plutselig Keyton opp, fra rommet til Pia.

    Og da skulle han også spille amerikaner.

    Men han kunne ikke reglene, så det ble litt dumt.

    Og han smatta også når han spiste med vårs.

    Så Glenn ble litt irritert på han Keyton, siden han smatta så fælt.

    Han snakka ikke så bra norsk heller, han Keyton, så jeg ble aldri så bra kjent med han.

    Pia sa, at Keyton likte å sitte å se på en film jeg hadde på video.

    For jeg lot TV-en og stereoen og videoen min, stå i stua der, de første årene, etter at Pia og Glenn flytta inn.

    Så da hadde vi det ganske kult egentlig.

    Før den her episoden med at vi ikke hadde noe saks osv.

    Men men.

    Keyton likte å se en film om noen idioter, som dro på bytur, eller noe.

    Hva het den filmen da.

    Det var en komedie.

    Og alle idiotene gikk aleine rundt i byen, for lederen ble borte og sånn da.

    Men jeg husker ikke hva den filmen heter.

    Men men.

    Jeg skal finne de rap-tekstene, fra Ellingsrud osv:

    SOULTHEORY OH!

    KEEM-ONE

    Straight outta Fjellstad! La meg spole littegrann tilbake i tid/
    det er bynelsen av nittitallet som vi skal tilbake til/
    Var lenge før det bynte å komme dop inn i miljø’a å/
    vi trodde hvertfall ikke det var noe vi kunne dø’a/
    Alle tagga på den tida og skulle vær’ best i bøffing (hey!)/
    Vidar og Ejaz var begge venn med Espen Dufey/
    Kunne sitte i Dufey kåken, no’n ganger opp til 12 timer/
    bare spille Super Nintendo og se på voldsfilmer (oooooh)/
    Fast forward littegrann, et par år fram/
    men fortsatt før broren til Truls valgte å stå fram/
    Beste tida i livet mitt, og min mest fucka tid/
    så jeg har finni et bedre sted å vokse opp for dattera mi/

    ROMA:
    Ellingsrud Part 2, vi tar det hær’e videre /
    Representerer stedet her som Karihaugens Krigere /
    Og Young guns, gjorde tilbake på 80 tallet /
    Kom hit og bli slått i skallen, som han karen som bråka med Yngve /
    Å komme til Ellingrud for å bråke, bør’u vente med /
    maddafakkas blir rana som post-kontoret på senteret /
    Sloss mot noen, og de henter fler karer og du blir dengt av dem /
    For gutta holder sammen, du kan trygt si at jeg lengter hjem /
    Så vi repper E-RUD på denne hær’e låten /
    Stedet fullt av våpen som kåken til robert bråthen /
    Det er kanskje ikke New York City, men det er Hardt her /
    Med andre ord så kan du si at vi har vært i Hardt vær /

    DOTTEN REFRENG:
    ERUD ER STEDET VÅRT, SÅ VI GLEDER FOLK/
    MED EN NY HEDERSLÅT/
    SE Å FÅ NEVEN OPP, FÅ SE DEN E’EN NÅ/
    FOR DET ER ERUD SÅ LENGE VI LEVER (OOOOOOH)/
    OM DU MENER AT STEDET FORTJENER PROPS/
    SETT PÅ CD’EN, LAG LEVEN, OG SE PÅ FOLKS…/
    (REAKSJON) ER’U EN AV DE FRA ERUD SÅÅÅÅ/
    SLENGER DU OPP HØYRE HÅND MED E’EN PÅÅÅÅ/

    HOSEA:
    I´m from! Where everybody got a graffiti name/
    I´m from! Where 90% take trees to the brain/
    We share simular pain/ We need it to keep us sane/
    Some parents didin´t have money they would drink it away/
    So we steal the beers we drink/ We don´t care what people think/
    Blaze it up and put the weed in air (let it stink)/
    These E-guys/ Might seem nice/ But speak lies/
    Get beaten senile/ With black around each eye/
    Grow´n up, cops harrassed us (Bastards!)/
    And now you want us to respect the law? man that´s nuts!/
    You can put me in handcuffs (what!)/
    But we´ll always be looking for that fast buck/ Stackin´ that cash up/

    ANDRÉ:
    Wussap? You better have respect for this kids/
    Everybody is welcome, exept for the pigs!/
    Cause they harraz us ain’t lett’n us live/
    So maybe that’s the reason why we treath’n them still/
    We reppin for real, it’s that e-style, you fuckin with mean guys/
    who rockin’em three stripes and buss ya lipp!/
    And i ain’t playin (NO!) it’s not a game/
    That E-blood, i know it forever stay in my veins/
    The fellas stay the same, when i think of it now/
    we gettin weeded while we drinkin outside!/
    Some people think that it’s wild, but it’s just how our style is/
    So if you’re with me get live, and put your spliff in the sky/
    and put three fingers up sideways/

    DOTTEN REFRENG:
    ERUD ER STEDET VÅRT, SÅ VI GLEDER FOLK/
    MED EN NY HEDERSLÅT/
    SE Å FÅ NEVEN OPP, FÅ SE DEN E’EN NÅ/
    FOR DET ER ERUD SÅ LENGE VI LEVER (OOOOOOH)/
    OM DU MENER AT STEDET FORTJENER PROPS/
    SETT PÅ CD’EN, LAG LEVEN, OG SE PÅ FOLKS…/
    (REAKSJON) ER’U EN AV DE FRA ERUD SÅÅÅÅ/
    SLENGER DU OPP HØYRE HÅND MED E’EN PÅÅÅÅ/

    RAYMOND:
    Sentret, banen, Frivilighetssentralen/
    Sjekk vi gir faen i, sivil eller vanlig/
    Jekke en kald en, sitte å chille sammen/
    JEPP! det skal vi, mens vi spiller sangen/
    Drekke, feste (HEEEEY!) Tømme poser/
    for leske, yes det! (HEEEEY!) er Erud god på/
    Vi mestrer å bælme, (HOOOOO!) og med en godlåt/
    er esset i ermet, sjekk de blir gærne!/

    NAHOM:
    På Erud der har vi tre fingre, så sjekk det er:/
    1 FUCK DEG, 2 ER LINJA 3 FOR ERUD’S HÆR/
    Du finner oss på toppen av haugen her i øst/
    Svimeslått på potten, hver helg er en fest (HEEEEY!)/
    Masse damer og karer, med uvanlige vaner/
    Som å skade t-baner, før dem drar ned på barer/
    Så vi lager en slager, som forklarer om det duuuu/
    Lurer på… Vi har svara om E-rud/

    DOTTEN REFRENG:
    ERUD ER STEDET VÅRT, SÅ VI GLEDER FOLK/
    MED EN NY HEDERSLÅT/
    SE Å FÅ NEVEN OPP, FÅ SE DEN E’EN NÅ/
    FOR DET ER ERUD SÅ LENGE VI LEVER (OOOOOOH)/
    OM DU MENER AT STEDET FORTJENER PROPS/
    SETT PÅ CD’EN, LAG LEVEN, OG SE PÅ FOLKS…/
    (REAKSJON) ER’U EN AV DE FRA ERUD SÅÅÅÅ/
    SLENGER DU OPP HØYRE HÅND MED E’EN PÅÅÅÅ/

    WILLYO:
    Velkommen til Erud, tre fingre ser’u/
    Det blir party hele helga, du finner ingen edru/
    Når vi heller ned på øl og sprit, gin og tonic/
    og mekker brunt med chronic, til det går rundt som sonic/
    Men det ække sunt med sånn holdning, vi lever med på E/
    Baker’n har ØL, der good shit leveres a G/
    Vi lager Erud nummer 2 og vi skal hedres for det/
    Så hvis du føler dette, gi meg tre fingre for E (WHAT!)

    BELLY:
    Ellingsrud er stedet vi er født og oppvokst/
    Vokser du opp her, så er du dømt til å fucke opp/
    Planen den var lagt opp, det sier seg selv/
    Når gutta starta dagen med å lime en L/
    Tok ikke lange tida, før vi bøffa en bil/
    Bumpa N.W.A. og skreik FUCK THE POLICE/
    Vi robba hele prix, de må ha sliti, kun’ke fatte’re/
    Men skjønte’re til slutt, og trua med å rive sjappa ned/
    Ellingsrud kara æ’kke dem du burde fucke med/
    For lukter vi beef, du vi’kke vite hva vi slakter med/
    En lighter opp for Olsen som forlot oss i en pol’tijakt/
    klar til å knuse en soper i en pol’tidrakt/

    INTRO TIL DYK:
    ERUD ER STEDET VÅRT…

    DYK:
    … en liten verden i miniatyr/
    her haru alt i fra en dop dealer fyr/… til den skole fliti fyr/
    og du har fjortisser som drikker, ti de ligger og spyr/
    du har fjærne folk/ gærne folk/ fremtidi ræp stjærne folk/
    og de som ikke lenger er no folk/ du har tæggere med spray og pensler/
    du har harde mennsker/ som vi skaffe penger/ litt for kjapt å ender/ bak bars i fengsler/
    du har fallne engler/ som stadi lengter/ men aldri kommer seg ut a knarkets lenker/
    du har mange skjebner/ men alle har de sikkert vært barndoms venner/

    JONS1:
    Til alle dere på E, som holder stedet med shit/
    til alle dere som er med, og holdt det nede på Prix/
    Til hele Ellingsrud, stedet der vi kommer fra/
    stedet der vi holder’e nede til det blir Dommedag/
    Kommer opp hit, men kan’ke takle’re, hva tror’u mann?/
    Dette er Ellingsrud Bitch! Det er madderfakkerne fra Groruddarn/
    Sist men ikke minst til alle de som har vært, men ikke er her lenger/
    det er ingen her som glemmer (REST IN PEACE)

    DOTTEN:
    om folk spør meg hva jeg mener om, det stedet, erud lever/
    med i sjelen og den gleden deler jeg med flere sjeler som/
    er med på det, få se nå dere, se å hev en hånd (hånd)/
    en e er stedets, enestående emblem, et bånd (bånd)/
    vi alle har til felles, kall det erud’s egen ånd (ånd)/
    vi samla alltid gjengen, lagde leven, ser’e sånn (sånn) /
    at selvom, mediene sendte det, de mente om (om)/
    stedet, vil vi hedre det med heva e, på hånd (ONE!)/

    DOTTEN REFRENG:
    ERUD ER STEDET VÅRT, SÅ VI GLEDER FOLK/
    MED EN NY HEDERSLÅT/
    SE Å FÅ NEVEN OPP, FÅ SE DEN E’EN NÅ/
    FOR DET ER ERUD SÅ LENGE VI LEVER (OOOOOOH)/
    OM DU MENER AT STEDET FORTJENER PROPS/
    SETT PÅ CD’EN, LAG LEVEN, OG SE PÅ FOLKS…/
    (REAKSJON) ER’U EN AV DE FRA ERUD SÅÅÅÅ/
    SLENGER DU OPP HØYRE HÅND MED E’EN PÅÅÅÅ/

    http://www11.nrk.no/urort/user/trackreviews.aspx?mmmid=162293&id=76083

    PS 3.

    Jeg kom på noe annet, om han Lars, som var sammen med Kirsten, dattra til Mette Holter, som var sammen med faren til halvbroren min, Axel Thomassen da.

    Det var, at Mette sa, at faren til Lars, han var i en slags ledende stilling, ved slottet, i mange år.

    Som hoffsjef, eller noe sånn.

    Noe sånt, noe ganske fint og ganske jålete noe da.

    Noe sånt.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 4.

    Og Mette Holter, stemora til halvbroren min.

    Hun kjente også Gro H. Brundtland.

    Jeg var mest på høyresida, i tenårene, og gikk på et par møter, hos Oslo Unge Høyre osv., sammen med en kamerat fra VGS. i Drammen, Magne Winnem, det første året jeg bodde i Oslo.

    Så jeg kom med noen sleivete meldinger om Brundtland da.

    Og da fikk jeg høre det fra Mette.

    At Gro, hun skulle man ikke si noe negativt om.

    For Mette hadde gått på skole sammen med henne, eller kjent henne, da Mette og de bodde nede i Parkveien osv.

    Da hadde de også en gammel kar som bodde hos dem.

    Uten at jeg husker hvem han var, eller kan huske å ha sett han.

    Men noen har sagt det i ettertid i hvertfall.

    Bare noe jeg kom på nå, da jeg tenkte på den julemiddagen osv.

    Så sånn var det.

    PS 5.

    Og Mette, hun har også vært hos en mafia-familie i USA, som heter Ancona.

    Så når Axel fikk noen av anfallene sine, i Høybråtenveien, da han var sånn 12 år osv.

    Da fikk han sånn anfall, og sa sånn, Erik Ancona.

    Da var han sur på Erik, yngste sønnen til Mette da.

    Så sånn var det.

    Mens jeg husker tilbake til de julemiddagene osv.

    Så sånn var det.

    PS 6.

    Og da Mette var hos Ancona-familien, i USA, så var hun der sammen med Victoria, eller Vicky, fra Trondheim.

    (Mette sa ta de hadde gått i hot-pants osv., da de var hos den familien, en del år før det her da).

    Først så refererte Mette til henne som Vicky, og senere som Victoria.

    Så hun ble nok sur på meg, hun Victoria.

    Siden hun skifta til det formelle navnet.

    Så sånn var det.

    Hun var en litt lubben dame, som var glad i ‘cheesecake’, og hadde med dattra si en gang.

    Men dattra hadde type.

    Og alikevel, så spurte Victoria, om jeg kunne ta med dattra hennes med ut på byen en dag.

    Men jeg trodde det bare var sånn sleivete prating, av noe slag.

    Nesten som fylleprat.

    For hu dattra hadde jo forlovede, eller hva det var.

    Men jeg fikk høre det av Axel, etter at de dro tilbake til Trondheim.

    At jeg ikke hadde tatt med hu dattra til Victoria med ut på byen da.

    Men hun var egentlig pen hun dattra.

    Men hun var like gammel som meg, tror jeg, dvs. 20 år, eller noe.

    Så jeg regna med at mora ikke prata for henne.

    For det er i hvertfall sånn jeg er vant til, fra Bergeråsen osv., at hvis du har tenkt å gå ut med ei jente, så spørr du jenta i Norge, og ikke mora.

    Men det er mulig det er jeg som har misforstått.

    Det er mulig.

    Vi får se.

    PS 7.

    Og jeg skrev ovenfor, at jeg var nærmere familien på Berger og Sand, altså fatterns familie, enn muttern og Arne Thormod var.

    Det var vel rett, når det gjaldt besteforeldrene mine på Sand, i hvertfall.

    Men når det gjaldt fattern og muttern, så var det sånn, at muttern, en gang, da Arne Thormod jobba i Oslo, eller noe, og fattern leverte meg og Pia, i Larvik da.

    Da ba muttern, fattern, å være over i Larvik, til dagen etter da.

    Så da ble fattern faktisk med i butikkene i Larvik osv.

    Lekeforretningene og sånn.

    Men jeg tror ikke han likte seg så bra i Larvik.

    Men men.

    Så det var ikke sånn, at fattern og muttern, ikke var på talefot, i det hele tatt.

    Selv om det var noe kidnapping, fra fatterns side, av meg og søstra mi.

    Og at muttern, dytta farmora mi ned fra trappa, i Brunlandnes, når farmora mi kom og spurte om jeg og søstra mi, kunne få komme til Sand, siden vi ikke hadde sett fattern og dem, på et år eller to da.

    Noe sånt.

    Men da dytta muttern, bestemor Ågot, ned trappa, fra hytta, sånn at bestemor Ågot brakk armen da.

    Så kanskje forholdet mellom besteforeldrene mine og muttern, var kjøligere, enn mellom fattern og muttern.

    Det er nok mulig.

    Hvis ikke, så varierte det litt da.

    Det var ikke sånn at de var fiender heller.

    For fattern, sendte med penger, og spanderte tur med Petter Wessel til Danmark, og billett også på muttern, mener jeg å huske.

    Og fattern kom også i begravelsen til muttern.

    Så sånn var det.

  • Søstra mi flytta til Oslo. (In Norwegian).

    Søstra mi har bodd mange steder.

    Jeg tror jeg husker de fleste.

    Det var på 70-tallet:

    Bergeråsen, i Vestfold.

    Vestmarka i Larvik.

    Storgata, Østre Halsen, Larvik.

    Brunlandnes, Larvik.

    Mellomhagen, Østre Halsen, Larvik.

    Jegersborggate, Larvik.

    80-tallet:

    Stenseth Terrasse, Solbergelva, Drammen.

    Jegersborggate, Larvik.

    Tagtvedt, Larvik. (Hos muttern).

    Havnehagen, Bergeråsen, Svelvik. (Hos fattern og Haldis).

    Leirfaret, Bergeråsen, Svelvik. (Hos meg, i 89).

    Sand, Svelvik. (Hos farmora vår, Ågot, fra 89 til 91 da, når hu var ferdig på VGS).

    90 tallet:

    Gamlebyen, Oslo. (Pia bodde i bokollektiv, sammen med en gjeng fra Røyken. Jeg bodde da på Ellingsrudåsen, tre kvarter eller noe derfra, med t-bane og buss, var det vel. Så jeg hang ikke så mye sammen med henne, jeg hadde jobb og høyskole, NHI.

    Og når jeg dro dit, så ble jeg ofte stående i gangen, i 10-15 minutter, før de slapp meg inn.

    Så hva de dreiv med der da, det veit ikke jeg).

    Christies Gate, Øvre Grunerløkka, Oslo. (Bokolletktiv, sammen med Monica og Siw, fra Røyken).

    De jentene pleide å gå på Jollys, hele tida, de hadde en tegning, hvor de tre gikk på byen, så stod det skilt til Jollys.

    Jollys var et sted, hvor det nesten ikke var noen norske.

    Det var nesten bare afrikanere, og gjerne av den litt tøffe typen.

    Jollys lå i Storgata, ikke så langt fra Gunerius og Sentrum Scene osv.

    Så sånn var det.

    Ellingsrudåsen, Oslo. (Søstra mi flytta opp til meg, sommeren 93, fordi Monica og Siw flytta tilbake til Røyken, så da hadde ikke søstra mi noe sted å bo.

    Så lot jeg henne flytte inn på rommet mitt på Ungbo.

    Fordi, farmora mi, Ågot, hu klagde på Pia, da Pia bodde på Sand.

    Og fattern, fikk hu jo ikke bo hos.

    Eller hun ville ikke bo hos fattern.

    For hun flytta jo fra Havnehagen, og opp til meg, i Leirfaret.

    Så jeg og Pia bodde der, i 89, da fattern solgte den leiligheten.

    Så måtte Pia flytte til bestemor Ågot, på Sand.

    Og jeg flytta til Oslo, for å studere etter videregående, som planlagt, i noen år da.

    Det var liksom meninga det, at jeg skulle dra til Oslo for å studere, som f.eks. onkelen min Runar hadde gjort.

    Han flytta til Kolbotn osv., og gikk på tannlegehøyskolen, i Oslo.

    Så sånn var det).

    Så søstra mi, hadde ikke noe sted hu kunne dra, i 93, som jeg skjønte det.

    Så jeg måtte nesten la hu bo hos meg, på Ellingsrudåsen.

    Men hun fortsatte å gå på Jollys, selv om Siw og Monica hadde flytta tilbake til Røyken.

    Det var liksom ikke så mye jeg kunne bestemme over hva søstra mi skulle gjøre, syntes jeg.

    Dette her var høsten og vinteren 93.

    Og jeg var arbeidsledig, etter militæret, og begynte å jobbe mer og mer på Rimi.

    Så jeg hadde nok å stri med, med å få meg jobb osv.

    Så søstra mi fortsatte å henge med Keyton og vennene sine på Jollys, i helger osv.

    Det har liksom aldri vært sånn, at jeg har fortalt Pia hvem hun kan ha som venner osv.

    Hun bodde jo hos fattern, i Havnehagen, frem til 89, da hun var 17 år.

    Så jeg hadde jo ikke bodd sammen med søstra mi, fra hun var 7-8 år, i 1979, i Larvik og til hun var 17 år, i 1989, på Bergeråsen.

    Så jeg hadde ikke noe kontroll på søstra mi jeg.

    Det var vel fattern, som måtte ha kontroll på henne da.

    Siden hun bodde i Havnehagen, hos han, fra 82 eller noe, til 89.

    Så sånn var det.

    Så flytta Pia til Tromsøgata, også under Ungbo, i 95 vel.

    Og så til et nytt sted i Tromsøgata, på Rodeløkka, i 97 kanskje.

    Så flytta hu til Helsfyr, tror jeg, for et par år siden.

    Så sånn var det.

    Men bestemor Ingeborg, i Nevnlunghavn, hun bebreider meg, for at Pia fikk barn med Keyton fra Somalia, som ikke er så flink far da.

    Pia bor jo sammen med Negib, fra Etiopia, og ikke Keyton.

    Men Pia flytta jo til Oslo for seg selv, i 91.

    Og hadde egne venner, da hun flytta til meg, på Ellingsrudåsen, i 93.

    Så hva skulle jeg gjort da.

    Skulle jeg latt Pia bo på gata da?

    Jeg kunne jo ikke bestemme hvem Pia skulle ha som venner, når hun var 21 år, i 93.

    Det gikk jo ikke ann.

    Da var hun jo voksen.

    Man kan jo ikke fortelle 21 år gamle søstre, hvor de får lov å gå, og hvem de får lov å møte.

    Og man kan jo nesten ikke la 21 år gamle søstre, bo på gata heller.

    Så jeg skjønner ikke at jeg gjorde noe galt jeg, som bestemor Ingeborg, vil ha det til.

    Så det blir jeg litt irritert på, når jeg tenker på det.

    For jeg fikk en overhøvling av bestemor Ingeborg, på grunn av det her, for noen år siden.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • E-post til Henning Holstad. (In Norwegian).







    Google Mail – Forsvaret og Nord-Trøndelag fylkeskommune sløser med skattepenger, for å søke om øyet ditt osv.







    Google Mail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Forsvaret og Nord-Trøndelag fylkeskommune sløser med skattepenger, for å søke om øyet ditt osv.




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Wed, Oct 15, 2008 at 8:55 AM





    To:

    Henning Holstad <henning@holstad.com>



    Hei,

    jeg husker søstra mi prata om det, at du var sjefen hennes.

    Kan det ha vært en annen barnehage da.

    Pia Ribsskog, heter søstra mi.

    Men jeg har ikke så mye kontakt med henne nå.

    Men jeg lot henne bo hos meg, på Ellingsrudåsen, på Ungbo der, i 93,

    var det vel.

    Det var vel etter at hun bodde i barnehagen der.

    Så om hun ble kasta ut derfra, eller hvordan det var.

    Hun bodde også med noen venninner, fra Røyken, i Christies gate, på den tida.

    Så det er mulig hun bare bodde i barnehagen noen uker da, eller hvordan det kan

    ha vært.

    Men hun nevnte i hvertfall det, husker jeg, etter at hu flytta til

    meg, på Ellingsrudåsen,

    at du var sjefen hennes.

    Hun nevnte en Fremskrittspartiet-politiker med lapp foran øyet osv.

    Så jeg tror ikke det kan ha vært noen andre.

    Dette var rundt 1993 eller 94, som sagt.

    Men det kan være at jeg blander, og at det var en annen jobb som Pia hadde.

    Det er mulig.

    Men du har sikkert nok å gjøre i bystyret osv., så jeg skal ikke bruke

    mer av tida di,

    på å skrive om søstra mi fikk sparken eller ikke osv.

    Jeg bare huska det hu nevnte fra 90-tallet.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    2008/10/15 Henning Holstad <henning@holstad.com>:

    > Jeg er ikke kjent med noen barnehage som heter Tussebo.

    >

    > Mvh

    >

    > Henning Holstad

    >

    >

    >

    > —–Opprinnelig melding—–

    > Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    > Sendt: 14. oktober 2008 18:34

    > Til: Henning Holstad

    > Emne: Re: Forsvaret og Nord-Trøndelag fylkeskommune sløser med skattepenger, for å søke om øyet ditt osv.

    >

    > Hei,

    >

    > ja det er mulig.

    >

    > Fikk Pia sparken fra Tussebo forresten, eller hvorfor var det hun slutta?

    >

    > (Jeg skjønner det hvis du ikke husker dette da men).

    >

    > Med vennlig hilsen

    >

    > Erik Ribsskog

    >

    > 2008/10/14 Henning Holstad <henning@holstad.com>:

    >> Hei

    >>

    >> Takk for informasjon.   Det kan jo hende noen i forsvaret mener at mitt ene øye utgjør en sikkerhetsrisiko, eller at noen i Trøndelag har behov for flere enøyde politikere.  🙂

    >>

    >>

    >> Mvh

    >>

    >> Henning holstad

    >>

    >> ________________________________

    >>

    >> Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    >> Sendt: ti 14.10.2008 12:42

    >> Til: Henning Holstad

    >> Emne: Forsvaret og Nord-Trøndelag fylkeskommune sløser med skattepenger, for å søke om øyet ditt osv.

    >>

    >>

    >>

    >> Hei,

    >>

    >> jeg driver og skriver en blogg.

    >>

    >> Og jeg har noe problemer med søstra mi, så jeg har kutta ut henne.

    >>

    >> Men hun jobba for deg, tror jeg, så jeg har skrevet om henne, Pia

    >> Ribsskog, og typen hennes Negib.

    >>

    >> Pia jobba for deg på Tussebo Barnehage, eller noe, mener jeg at det

    >> het, og Negib jobba/jobber i Tiny

    >> Budbilservice.

    >>

    >> Men jeg har ikke noe med dem å gjøre nå, for det har skjært seg litt,

    >> kan man trygt si.

    >>

    >> Men jeg har skrevet om noen av problemene på blogg.

    >>

    >> Og på bloggen har jeg også et tracking-cookie program, som heter StatCounter.

    >>

    >> Og da ser jeg hva folk søker på, som havner på bloggen, når de søker på Google.

    >>

    >> Og nå i dag, så dukka det opp, at Forsvarets Regnskapsadministrasjon,

    >> var det vel, og Nord-Trøndelag

    >> Fylkeskommune, dem dreiv å søkte på Google, på ditt navn og om øye ditt.

    >>

    >> Jeg tenkte at du som er i Fremskrittspartiet, kanskje ikke liker at

    >> staten og fylkene skal sløse med

    >> skattebetalernes penger, ved å bruke tid på sånn søking, som ikke har

    >> med jobben deres å gjøre.

    >>

    >> Så jeg tenkte jeg kunne sende en link, siden jeg selv synes det, at

    >> dette er unødvendig sløsing,

    >> med skattebetalernes penger.

    >>

    >> Med vennlig hilsen

    >>

    >> Erik Ribsskog

    >>

    >> PS.

    >>

    >> Her er den linken, til en blogg jeg har, hvor jeg har skrevet om denne

    >> søkingen, fra Forsvaret og

    >> Nord-Trøndelag fylke:

    >>

    >> http://johncons-mirror.blogspot.com/2008/10/dagen-statcounter-ekstra-utgave.html

    >>

    >> No virus found in this incoming message.

    >> Checked by AVG – http://www.avg.com <http://www.avg.com/>

    >> Version: 8.0.173 / Virus Database: 270.7.6/1710 – Release Date: 14.10.2008 02:02

    >>

    >>

    >>

    >

    > No virus found in this incoming message.

    > Checked by AVG – http://www.avg.com

    > Version: 8.0.173 / Virus Database: 270.7.6/1710 – Release Date: 14.10.2008 02:02

    >






  • Bergeråsen 1980 til 88. (In Norwegian).

    Bergeråsen 1980 til 88. (In Norwegian).

    Vår familie, var veldig spesiell, så jeg tenkte jeg kunne prøve å lage en bloggpost, for å prøve å forklare mer om hvordan forholdene var i vår familie osv.

    Jeg flytta jo fra muttern, i Larvik, til fattern, på Bergeråsen, høsten 1979.

    Fattern, fant seg en dame, Haldis, og flytta ned til henne, i Havnehagen, i 1980.

    De bodde som sagt i Havnehagen, mens jeg ble boende i Hellinga 7B, og seinere i Leirfaret 4B, fra sommeren 1981.

    Men jeg bodde aldri i Havnehagen, med Haldis og dem, så hvilket nummer i Havnehagen, som det huset er, det vet jeg ikke, men det ligger ganske langt nede i Havnehagen, kanskje 200 meter ovenfor huset til teskjekjærringa, til de som husker hvor hun bor/bodde.

    Så sånn er det.

    I det huset, så bodde fattern, Haldis, Jan, Viggo og Christell.

    De tre siste, er barna til Haldis, fra to tidligere ekteskap/forhold.

    Viggo, flytta til Danmark, til Køge, på Sjælland, rundt 81-82 kanskje, og giftet seg med en dansk flyvertinne der, Greta.

    Pia, søsteren min, som hadde bodd sammen med meg og fattern, og muttern, på Toppen 4, fram til 73.

    Og sammen med meg og muttern og stefaren vår Arne-Thormod, og halvbroren vår Axel (født 78), i Larvik, fra 73 til 79.

    Og sammen med muttern og Arne Thormod og Axel, i Drammen og Larvik, fra ca. 79 til 82.

    Pia flytta, fra muttern, til fattern, rundt 82.

    På samme måte som jeg gjorde, ca. tre år tidligere, i 79.

    Jeg trodde, at Pia, skulle flytte opp i Leirfaret, der jeg bodde.

    Siden jeg og Pia, bodde sammen, fra 1971 til 79, da jeg flytta til Bergeråsen.

    Men nei, Pia, endte opp, å bli boende, sammen med Haldis og fattern, og Jan og Christell, i Havnehagen.

    Så Pia, var egentlig mer søsteren til Jan og Christell, vil jeg si.

    Enn søsteren min.

    Mens jeg, holdt ikke til i Havnehagen, i det hele tatt.

    Haldis, godtok ikke meg.

    Men fattern flytta til Haldis.

    Så jeg vil si, at jeg mista faren min, og også søsteren min.

    At faren min, var faren til Christell og Jan, mer enn han var faren min, egentlig.

    Og at søstra mi, Pia, var mer søsteren til Christell og Jan, enn hun var søsteren min, egentlig.

    Fra 1980 med fattern, og 1982 med søstra mi.

    Så flytta søstra mi, opp til meg, i Leirfaret, i 1988, så da ble hun vel omtrent søsteren min igjen.

    Men da var hun 17 år vel, og inne i noe slags ungdomsopprør, tror jeg man må si, at det var derfor hun flytta opp til meg, antagelig, for hun hadde kanskje gjort opprør, eller noe, mot Haldis og fattern.

    Christell sa at Pia hadde en abort, og nesten blødde ihjel, i 1987, eller noe.

    Så det var kanskje derfor hun måtte flytte.

    Og jeg vet ikke hvem som kan ha vært faren, det aner jeg ikke.

    Men men.

    Jeg spurte fattern hvorfor Pia måtte flytte, men han sa det tok for lang tid å forklare.

    Så jeg er egentlig ikke broren til Pia og Christell.

    Ettersom jeg flytta fra Larvik, i 1979.

    Så jeg var broren til Pia, frem til 1979.

    Men etter at Pia flytta til Haldis og dem, i 1982, så har vel egentlig Pia mer vært søsteren til Christell, vil jeg nesten si.

    I hvertfall, så var vi ikke som søsken på 80-tallet.

    Så vi var som søsken på 70-tallet, vil jeg si.

    Men jeg synes ikke jeg kan si at vi var som søsken på 80-tallet.

    Untatt det halve året, som Pia bodde i Leirfaret.

    Og på 90-tallet, så lot jeg Pia flytte inn på rommet mitt, på Ungbo-leiligheten min, på Ellingsrudåsen, i Oslo.

    Og i noen måneder, så gikk vi greit overens.

    Men Pia, bodde også et par år, hos bestemor Ågot, på Sand, fra 1989 til 1991 ca., mens hun fullførte videregående, i Sande og Drammen.

    Og da klagde Ågot, til meg, på at Pia alltid var fæl med den flyinga si, så Ågot orka ikke at Pia skulle bo der særlig lengre.

    Og den flyinga, til Pia, den merka også jeg, da jeg lot Pia, flytte inn hos meg, på Ellingsrudåsen, i Oslo, i 1993, da jeg var ferdig med militæret.

    Da hadde ikke Pia noe sted å bo, og i 1991 eller 92, like etter at Pia hadde flytta til Oslo, i et kollektiv i Gamlebyen, med noen venner fra Røyken.

    Da så jeg, da jeg var på bursdagfest med Magne Winnem, i Januar 1992, kan det vel ha vært, at vi i bursdagselskapet, traff en jente, som ‘slavedrivde’ en lyshåret gutt fra Røyken, rundt i Karl Johansgate i Oslo, for å tigge mynter, fra oss, og andre forbipasserende.

    Og den jenta, var Pia, søstra mi.

    Hele selskapet, bare stakk.

    Mens jeg prata noen ord med de her, som tigde, i Karl Johan da, en lørdagskveld, eller hva det var.

    Så jeg var litt bekymret for hva søstra mi egentlig drev med.

    Og søstra mi, fikk ikke lov å bo med fattern og Haldis, i Havnehagen, etter det her abort-greiene osv., ettersom jeg skjønte.

    Og bestemor Ågot, på Sand, orka heller ikke mer av Pia, ettersom jeg skjønte.

    Så jeg lot Pia, flytte inn, på det lille rommet jeg hadde, på Ellingsrudåsen, fra høsten 1993, nesten fram til jul, eller noe, da Pia fikk sitt eget rom der.

    Men Pia drev også med flyinga si da, da hu bodde på Ellingsrudåsen.

    Hun kjente mange i det afrikanske miljøet, som vanket på Jollys, i Storgata.

    Og en gang, så var Pia borte, i kanskje fire-fem dager, eller noe, uten å si fra hvor hun var.

    Det var den vinteren, 1993/94, like etter Pia flytta til Ellingsrudåsen.

    Og da måtte jeg ta t-banen ned til Oslo sentrum, en kald januardag, eller noe, og lete etter Pia, på Jollys, og hos ei venninne som het Siv eller Catrine, eller noe.

    Men jeg fant henne ikke.

    Men hun dukka opp, et par dager seinere.

    Men hun forklarte ikke hvor hun hadde vært, og hva som hadde skjedd.

    Men jeg vil si, at jeg var nesten mer i familie, med bestemor Ågot, enn med fattern og Haldis og Pia og Christell og Jan og Viggo.

    For de siste der, de bodde jo i huset i Havnehagen.

    Men det huset var aldri hjemmet mitt.

    Jeg ble aldri godtatt av Haldis.

    Og det var en slags psykisk krigføring, må man vel si, hver gang jeg var der.

    For jeg likte ikke, som 9-10-åring, å bo aleine, i Hellinga, så jeg var sur på det greiene her.

    Spesiellt etter at fattern ikke kom hjem, en dag vinteren 1980, og han hadde ikke sagt fra, at han ikke kom hjem.

    Da var jeg ni år, og var ikke vant til å sove aleine i huset.

    Så det var litt rart husker jeg, at klokka ble ni, klokka ble ti, klokka ble elleve osv. og tolv kanskje.

    Før jeg skjønte at fattern ikke kom hjem da.

    Og det var litt rart.

    Så da fikk jeg nesten litt sjokk.

    Men hvis han hadde forklart det på forhånd da.

    F.eks. hvis vi hadde hatt telefon, i Hellinga, så kunne jo fattern bare ha ringt å sagt fra da.

    Så hadde jeg skjønt hva som foregikk.

    Så hadde jeg ikke fått noe sånt her sjokk.

    Men jeg fikk nå sånn her sjokk da.

    Og da fattern, et par-tre dager seinere, dro meg med ned til Haldis og Christell og dem, i Havnehagen.

    Da var jeg fremdeles prega av det her sjokket da, kan man si.

    Og jeg var ikke noe særlig blid, jeg likte ikke det her greine med Haldis osv.

    Selv om hun hadde en datter, Christell, som var et par år yngre enn meg, og hun hadde også en venninne, Nina, som gikk i samme klasse vel.

    Så det var jo litt morsomt, for de jentene var jo bare et par år yngre enn meg, så de kunne jeg bli kjent med, tenkte jeg.

    Så da begynte jeg og Christell og løpe og herje, inne i huset dems, i Havnehagen, etterhvert.

    Og vi spiste sånne smørbukk-karameller osv., som Haldis kjøpte på CC Storkjøp, sånn svære poser, på den tiden.

    Og jeg var veldig glad i godteri, så jeg spiste vel min del, og vel så det.

    Hun pleide også å kjøpe poser med spesiall-sjokolade, fra Nidar, der, på CC Storkjøp.

    Så da gikk det nok en del godteri.

    Men Haldis klagde på meg, for jeg var litt sjenert da.

    Og da var det sånn, at jeg sa takk.

    Men jeg sa det ikke så høyt, at Haldis hørte det.

    Så hun hadde vel sagt til fattern, at jeg var uhøflig, eller noe da.

    Men fattern fortalte meg det, seinere, at han hadde hørt det, at jeg sa faktisk takk osv.

    Men Haldis hadde kanskje dårlig hørsel da.

    Det er mulig.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Hvordan fattern traff Haldis?

    Fattern begynte å trene sykling.

    Han kjøpte en proff Peugot-sykkel, var det vel, uten felger osv.

    Og traff Jan Snoghøj, sønnen til Haldis, som kanskje var 16-17 år da, i 1980 deromkring.

    Det må vel ha vært ut på våren 1980, da kanskje.

    Noe sånt.

    Siden de sykla.

    Og da hadde Jan, invitert fattern ned til dem da, i Havnehagen, siden moren hans var singel.

    Jan, var også med, i Kristiansand, i 1989, da vi var på et bryllup der.

    Da Jan og Pia og Chirstell, dro meg med på resturant, for å spise middag, kvelden, fredagen vi dro ned dit.

    Det var den helgen enten Heysel eller Hillsborogh-tragedien var, i 1989.

    Vi var i noe bryllup der.

    Etter at vi hadde spist, så forklarte Christell og Pia, at fattern hadde misbrukt, og fingra Pia osv.

    Noen år tilbake i tid fra 1989 da, uten at de sa nøyaktig når.

    Men de spurte meg, hva jeg ville gjøre.

    Jeg måtte nesten svare, at jeg ville kutte ut fattern, pga. at jeg syntes at jeg måtte ta avstand fra det her misbruket selvfølgelig.

    Jan spurte meg vel, hva jeg ville gjøre.

    Men ingen av de tre sa noe da.

    Jeg foreslo, at vi skulle kutte ut fattern, pga. det her misbruket.

    Eller i det minste bli enige om hva vi skulle gjøre.

    Men det var stille som i graven nesten.

    Hverken Pia, Christell eller Jan, sa noe tilbake.

    Og det ble ikke snakket noe mer om dette, den helgen, eller seinere.

    Så jeg mistenker at det her kan ha vært noe plot, for å få meg og fattern, enda mer fra hverandre, sånn at vi ikke skulle ha kontakt, eller noe.

    Noe sånt.

    PS 2.

    Hvis noen leser det her, så lurer dem kanskje på, hvorfor jeg begynte å jage Christell rundt i leiligheten til Haldis, første gangen fattern dro meg med ned til Haldis, våren 1980, var det vel.

    Det var fordi, at jeg var litt nedfor på den her tida, jeg var ikke vant til å være aleine i leiligheten i Hellinga, om kveldene og om natta.

    Så da fattern begynte å prate om, at jeg skulle være med ned til Haldis, så skjønte jeg vel, at jeg måtte vel det.

    Men jeg var nedfor da, så jeg begynte å klage da, for jeg ville egentlig ikke gå ned dit, jeg visste ikke hvem hun Haldis var.

    Så begynte fattern å lokke med da, at det var to jenter som nesten var på min alder der, og som seinere fant ut het Christell og Nina da.

    Og jeg skjønte jo det, at når fattern sa at jeg måtte bli med, så måtte jeg vel det.

    Og jeg ble kanskje litt hyperaktiv, av alle smørbukk-karamellene og spesial sjokoladen som Haldis nok hadde kjøpt på CC Storkjøp, vil jeg tippe.

    Og etterhvert, så gikk vel hun Nina hjem da.

    Og Haldis og fattern, forsvant inn på rommet sitt, eller noe.

    Jeg hadde bare sitti i sofaen der, sånn halveis i sjokk, eller nedfor da, for jeg var litt nedfor, for jeg var ikke vant til å være aleine i Hellinga, og jeg visste ikke hvem Haldis var, så jeg snakka ikke noe, jeg bare satt der i sofaen og så på TV da antagelig, og hørte på hva de andre sa osv.

    Men så dro vel Nina hjem da, og Haldis og fattern forsvant inn på rommet dems, eller noe.

    Og jeg ble vel litt hyperaktiv av alt godteriet til Haldis.

    Og fattern hadde jo lokka meg, med at det var to jenter der osv., så da tenkte jeg, at jeg kunne kanskje jage hun ene litt da, jeg synes kanskje det var litt dumt å bare sitte der i sofaen, når det bare var hun jenta der.

    Noe sånt.