johncons

Stikkord: Ellingsrudåsen

  • Senterpartiet lurer på, hva grunnen er, til at regjeringen, ikke vil investere, i Hæren og Heimevernet, (for øyeblikket)

    dagbladet paint politikk

    http://www.dagbladet.no/kultur/norge-risikerer-a-sta-med-den-svakeste-haer-og-heimevern-siden-2-verdenskrig/63983685

    PS.

    Situasjonen i Heimevernet nå, er jo ikke, som den var, under den kalde krigen.

    Vi har nå også fått, disse ‘støtte-områdene’, (eller innsatstyrkene/’fylkes-militsene’), som er, som Hæren, (må man vel si).

    Og meningen med Heimevernet, var i sin tid, at de skulle stagge fienden, til ‘ordinære stridskrefter’, kunne nå fram.

    (Ifølge Wikipedia sin artikkel, om Heimevernet: https://no.wikipedia.org/wiki/Heimevernet).

    Nå er nok mange av de, som ‘oppfant’ Heimevernet døde.

    Men de mente nok ikke, (hvis jeg skulle tippe), at Heimevernet skulle være, som Hæren/infanteriet.

    Det er nok den ‘yngre garde’, som har innført dette.

    Men Heimevernet, er ikke så veldig gammelt, (i sin første versjon).

    Heimevernet dukket opp, etter krigen, (i 1946).

    Mens Hæren, (og infanteriet), har vi hatt, i ‘alle år’.

    Så her er det en ny ‘skøyer’, (nemlig Heimevernet), som nå har kommet, på ‘banen’.

    Og spørsmålet er kanskje, om ikke Heimevernet, har ‘skeiet ut’ litt, når det har blitt, som Hæren.

    Organiseringen av Heimevernet, er helt forskjellig, fra Hæren.

    (Hæren er mer sentralstyrt).

    Ønsker vi virkelig å ha, en ‘haug’ med ‘fylkes-militser’, (som er store nok, til å ta over, nesten et hvilket som helst afrikansk land), rundt omkring, i landet.

    Dette er maktbaser, (må man vel si).

    Samtidig er Hæren, (spesielt i sør-Norge), helt bygget ned.

    Men dette vet kanskje ikke ‘Hvermansen’, som har lest mye, i nyhetene, om Telemark-bataljonen.

    Men den teller bare, noen få hundre mann.

    Og disse er ofte avgitt, til Nato eller FN.

    (Og muligens til EU).

    Så her er det noen nye ting, som har dukket opp, siden jeg avtjente førstegangstjenesten, (jeg var juli 1992-kontingent).

    Det er nedbyggingen av Mob-hæren, det er opprettelsen av ‘fylkes-hærer’/innsatsstyrker i HV, og det er opprettelsen av Telemark-bataljonen.

    Så her er landskapet helt forskjellig, i forhold til hvordan det var, i gamle dager.

    Hvis vi setter alle Heimevernet sine stridskrefter opp mot Hæren sine nå, så er ikke jeg sikker på, hvem som hadde vunnet.

    Hæren hadde vel antagelig vunnet, i Nord-Norge.

    Og Heimevernet i Sør-Norge.

    (Noe sånt).

    Og at Heimevernet skulle bli sterkere, enn Hæren.

    Det lå vel ikke, i kortene, i 1946, da Heimevernet, ble opprettet.

    Så her må kanskje folk sette seg ned, og tenke litt.

    Når Heimevernet er som Hæren.

    Da er noe feil, mener jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Heimevernet var egentlig noe, for vanlige folk, (som ikke var pliktige, til å være, i den da store Hæren/Mob-hæren).

    Mens nå fnyser de bare av ‘tusseladdene’, (som de kaller dem), i Heimevernet.

    Og satser istedet, på noen slags ‘super-soldater’, som muligens skal være, som Rambo.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    tusseladder hv mer om

    http://www.aftenposten.no/norge/Har-fatt-vapen_-men-skal-ikke-bruke-det-215689b.html

    PS 4.

    Disse ‘fylkes-militsene/innsatsstyrkene’, (som Derby, Grebe, osv. osv.), er ikke det, som menes, med ‘ordinære stridskrefter’, (i Wikipedia-artikkelen, som det er linket til, ovenfor).

    Det må antagelig være, et mareritt, (vil jeg tippe på), for en forsvarssjef, å styre, disse ‘fylkes-militsene’/innsatsstyrkene, under en invasjon, fra en fremmed makt, (som for eksempel Russland).

    HV sin organisasjon, er nok ikke laget, med tanke på, å styre, slike ‘fylkes-militser’/innsatsstyrker.

    Her er det nå, et kaos, (må man vel si).

    Man kan kanskje si, at Norge har gått tilbake, til tiden før Harald Hårfagre.

    Og vi har nå delt opp Norge, i mange ‘småkonge-riker’, som hver har, sin egen ‘fylkes-milits’/bondehær/innsatsstyrke.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Min lillesøster Pia, lo av noe, på midten, av 90-tallet.

    Hu sa til meg, (mens vi bodde, i samme Ungbo-bofelleskap, på Ellingsrudåsen), at: ‘Hvorfor vil alle utlendingene bo i Oslo?’.

    (Noe sånt).

    Og så smilte/lo hu.

    Og hu hadde, i årene før dette, pleid å vanke, på det ‘afrikanske’ utestedet Jollys, (i Storgata).

    Så hu visste kanskje om, noe morsomt, da.

    (Som jeg ikke visste om).

    Og så fortalte hu ‘A’, men ikke ‘B’, liksom.

    Men det er vel riktig, at det er en høy konsentrasjon, av fargede/muslimer, i hovedstads-området, (iforhold til, resten av landet).

    Så man kan kanskje forestille seg, at en slik ‘fylkes-milits’/innsatsstyrke, for Oslo og Akershus, (nemlig Derby), vil kunne utvikle seg til å bli, et maktredskap, for islamister, som prøver å styre, kalifatet ‘Oslo-stan’.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her er mer om innsatsstyrken Derby, (ordet ‘innsatsstyrke’, er vel muligens, et såkalt ‘nyord’), fra Forsvaret sitt eget nettsted:

    innsatsstyrke derby

    https://forsvaret.no/hv/org/isty/derby

    PS 7.

    Heimevernet var ment å være vanlige folk, som skulle forsvare hjemstedet sitt, ‘inntil ordinære stridskrefter’, kunne overta:

    vanlige folk forsvare

    https://no.wikipedia.org/wiki/Heimevernet

    PS 8.

    Heimevernet er nok populært, blant folk, som er ‘army-friker’ og ‘gode nordmenn’, osv.

    Men Heimevernet, er ikke bygget opp, for å være, som hæren.

    Hæren/arméen derimot, er som ‘organisasjons-type’, bygget opp, (i de vestlige land), over mange hundre år, for å være, et effektivt middel, til å forsvare, et land.

    Så her burde man kun ha Heimevernet, som det var tenkt til, å være, (mener jeg).

    (Nemlig noen ‘tusseladder’, som skal forsvare heimbygda/hjemstedet sitt).

    Og alt annet ‘fiks-faks’, burde man legge inn, under det ‘ordinære’ Forsvaret, (vil jeg si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Heimevernet har visst søtten innsatsstyrker/’fylkes-militser’, for øyeblikket, (og ingen av disse, kan nok dra, for å øve, i Afrika, for da ville nok lokalbefolkningen, ha trodd, at det var statskupp):

    søtten fylkemilitser

    https://no.wikipedia.org/wiki/Heimevernets_innsatsstyrker

  • Min Bok 10 – Kapittel 19

    Det var også sånn, på Arvato.

    At den første dagen, som jeg jobba der, (var det vel).

    Så hang hu Katarina Murie, (som var svensk-amerikansk vel), seg opp i, at jeg hadde bodd, på Ungbo.

    (Noe jeg nevnte, av en eller annen grunn).

    Hu lurte på, om det var et slags 70-talls-kollektiv.

    (Noe sånt).

    Hu trodde kanskje, at Ungbo var sånn, at man delte på all maten, og at alle hadde sex med alle, liksom.

    (Noe sånt).

    Men sånn var det ikke, på Ungbo, i Skansen Terrasse 23, (på Ellingsrudåsen), da jeg bodde der, ihvertfall.

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok 4).

    Men prøv å forklare, om hva Ungbo er, til ei svensk-amerikansk dame, (som også er litt skrålete, (eller noe i den duren), liksom).

    Nei, det er ikke så lett, (vil jeg si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Katarina Murie hadde en del, til felles, med Marianne Høksaas.

    De var naboer, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    Og de var begge slanke, veldreide, pene og ganske langbeinte damer, (må man vel si), i begynnelsen av 20-åra.

    Men Marianne Høksaas var blond, da.

    Mens Katarina Murie var brunette.

    Og Katarina Murie manglet også Marianne Høksaas sine ‘attributter’, (for å si det sånn).

    For Katarina Murie, hadde ikke, på langt nær, så store pupper, som Marianne Høksaas, (sånn som jeg husker det).

    Katarina Murie var nesten, helt flatbrystet, (sånn som jeg husker det).

    Og det synes jeg nesten, at jeg kan forklare om.

    For ofte, når jeg kom på jobb.

    (Når jeg hadde seinvakt).

    Så ville Katarina Murie, reise seg opp, og begynne å ‘svirre rundt’, foran meg.

    Mens hu smilte til meg og var ‘flørtete’ liksom, da.

    (Av en eller annen grunn).

    Og dette var, mens hu hadde på seg, veldig tynne/trange klær.

    (Det må vel ha vært hennes ‘dress down Friday’-klær.

    Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så det var som, at hu nesten ønsket, å vise fram, at hu var helt flatbrystet, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men det var vel sånn, at Katarina Murie, kledde seg, litt mer elegant muligens, enn Marianne Høksaas.

    (Hvis man skal sammenligne disse to).

    For Marianne Høksaas begynte, (etter at hu ble Team Leader), å kle seg, i noen slags ‘bestemor-kjoler’, (eller hva man skal kalle det).

    Mens hu også pleide å ha, en slags rød strikk, nokså langt bak, i det lyse håret sitt, (av en eller annen grunn).

    (Noe som så, rimelig dumt/rart ut da, (må man vel si).

    Siden at Marianne Høksaas, hadde ganske kort hår, (cirka som Goldie Hawn, med ganske kort hår, i nakken), til å være dame.

    Og hu hadde også, litt krøllete hår, (sånn som jeg husker det).

    Så noen hestehale-frisyre, kan man vel ikke si, at Marianne Høksaas hadde, (på Arvato), da hu gikk, med den røde strikken, i håret sitt.

    Hu hadde bare, en liten hårlokk, (som kanskje var tre-fire centimeter lang), i strikken sin, da.

    (Noe sånt).

    Så det var kanskje verdens rareste hestehale-frisyre, (eller noe i den duren).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Katarina Murie, var muligens, litt lavere, enn Marianne Høksaas.

    For jeg husker, at noen ganger, som jeg gikk hjem, fra Arvato, (om kvelden).

    Så gikk jeg, gjennom Matthew Street.

    (For jeg begynte, å isolere meg litt, på jobben også.

    For jeg syntes at det virka som, at hu Janine England, hadde prøvd, å spionere på meg.

    Etter at jeg var, på den festen, hos de svenske ‘Abba-damene’.

    Så etter det, så isolerte jeg meg, ganske mye, både i Mandeville Street og på jobb, da.

    For jeg var redd for, at de andre nordiske folka, som jeg ble kjent med, kunne få problemer, hvis jeg hang for mye, sammen med dem.

    (Noe sånt).

    På grunn av det, at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, (i Norge, i 2003).

    (Noe jeg ganske ofte, var i kontakt, med politiet om, på den her tida).

    Og også på grunn av, den ‘spioneringa’, til hu Janine England, da.

    Som jeg mistenkte, at muligens jobba, for en lokal gjeng, (eller noe i den duren).

    Noe sånt).

    Og da pleide jeg noen ganger, å komme ut, av Matthew Street, (ved McDonalds der).

    Cirka samtidig, med Katarina Murie.

    (Som da hadde gått, gjennom hovedgaten, (som het Church Street/Lord Street vel)).

    Dette var, mens det var, ganske mørkt, (høsten 2005), sånn som jeg husker det.

    Men jeg forstod likevel, at hu som gikk, like ved meg, foran McDonalds, var Katarina Murie.

    (Hu gikk da ganske elegant kledd, i en mørk jakke, blant annet, vel).

    Og jeg la merke til, at hu var, en god del lavere enn meg.

    (Muligens cirka et halvt hode lavere, eller noe i den duren).

    Og at hu var, en god del tynnere, (eller spinklere), enn meg, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Min første dag, på Arvato, må vel forresten ha vært, en fredag, (tenker jeg nå).

    For jeg husker, at Marianne Høksaas, hadde på seg, en bukse.

    Og viste fram ‘rørlegger-sprekken’ sin, liksom.

    Så det, må ha vært: ‘Dress-down Friday’-klær, (vil jeg tippe på).

    (Noe sånt).

    Og i tida etter, den første dagen min, (på Arvato).

    (Da Marianne Høksaas, Katarina Murie og meg.

    Liksom satt, i en gruppe sammen.

    Mens Marianne Høksaas, dreiv og lærte meg opp, i å svare, på Microsoft-telefonene).

    Så var det sånn, at Marianne Høksaas og Katarina Murie.

    De ville en gang i mellom, liksom spøke, med hverandre, da.

    Og liksom ‘kringkaste’ underfundige kommentarer, (til hverandre), over/mellom skrivebordene, på Arvato, da.

    (Spesielt Marianne Høksaas, var vel fæl, til å tulle/mobbe sånn.

    Hvis jeg forstod det riktig).

    Så det var liksom, som at de to damene, (Marianne Høksaas og Katarina Murie).

    Hadde begynt, noe slags rivaleri, (eller konkurranse), etter den første dagen min der.

    (Da vi tre, satt ganske tett sammen, i en del timer.

    Og dreiv og chatta, om en del forskjellig.

    Mens jeg fikk opplæring der, da).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.      

    PS.

    Det var også sånn, at Marianne Høksaas, (den siste tida, som hu jobba, på Arvato).

    En del ganger, gikk trippende forbi, oss ‘agentene’, (inne i the Cunard Building der).

    Mens hu gikk, med ‘muse-små’ skritt, liksom.

    (Noe sånt).

    Så det var som, at hu hadde blitt omskåret, (eller noe i den duren), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Det kan også muligens ha vært, i Deichmans gate, at min stesøster Christell bodde, fram til sommeren 1993. Jeg husker bare, at det var nederst i Maridalsveien liksom, (ved tidligere Terningen Matcafe), og at hu bodde, (i tredje etasje vel, i en bygård), langs et gatetun. Gatetunet i Iduns gate, går nemlig i et, (må man vel si), med gatetunet, i Deichmans gate. Noe sånt

    IMG_20150926_224713

    PS.

    Det strøket, (Iduns gate og Deichmans gate), som Christell bodde i, skoleåret 1992/93, (var det vel).

    Det strøket, lå omtrent rett over Maridalsveien, for Brenneriveien, (hvor David Hjort dro meg med, (på det techno-utestedet), en rekke ganger, i 1997 og 1998, etter først å ha ‘mast’ på meg, på jobben vår, på Rimi Bjørndal).

    Og en av de første gangene, (dette må vel ha vært, mot slutten av 1997, og det var muligens den gangen, som Hjort falt ned i det kumlokket, som jeg har skrevet om, (blant annet), i den forrige bloggposten).

    Så sa Hjort noe, (som fikk meg til å lure), husker jeg.

    Han sa, (mens vi gikk fra Brenneriveien mot sentrum, var det vel), at han hadde fått seg en bursdaggave, av noen jenter, en gang, i en leilighet, like ved.

    Og da tenkte jeg på Christell, (husker jeg), og om Hjort hadde hatt seg, med henne, (eller hennes venninne Hege, fra Gulskogen).

    Hm.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg lå og tenkte, på dette, når jeg våknet.

    Kan Hjort ha ment, ‘Pont Neuf-episoden’?

    Pont Neuf-episoden, det var jo, sommeren 1993.

    (Og jeg har jo bursdag, 25. juli.

    Så om Hjort liksom ‘spilte’ meg, når han sa dette, at han hadde fått, en ‘bursdaggave’, liksom.

    Hm).

    Da Christell og Pia, ville det, at Pia og meg, skulle låne leiligheten, til Christell og Hege, (i Iduns gate/Deichmans gate-strøket), en helg.

    Og da ville Christell, at Pia og jeg, skulle se en film, som het: ‘De elskende på Pont Neuf’, (av en eller annen grunn), husker jeg.

    Og dette var jo 3-4 år, før Hjort begynte å dra meg med, til det techno-utestedet, i Brenneriveien.

    Men kan Hjort ha visst hvem jeg var, (tenker jeg).

    Og kan han ha søkt seg, til Rimi Bjørndal, for å liksom ‘kødde’ med meg, (lurer jeg).

    (Og kan vår distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, ha vært med, på dette).

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Og skulle det være en bursdaggave, liksom.

    Å se en kjedelig fransk film, sammen med søstera si, i en leilighet, like ved Oslos østkant?

    Jeg vet ikke.

    Jeg hadde jo hatt min tremenning Øystein Andersen, som kamerat, fra 1986 til 1993, (var det vel).

    Og han fikk jo alltid tak i, masse nye filmer, ‘hele tida’.

    Så jeg var vel nesten litt lei av, å se på filmer, på den her tida.

    Så for meg, så ga ikke den ‘Pont Neuf-episoden’ noe mening, (må jeg innrømme).

    (Hva var poenget liksom, med at jeg skulle være der, sammen med søstera mi.

    Når jeg/vi, hadde et helt Ungbo-bofelleskap, for oss selv, på Ellingsrudåsen.

    Jeg hadde skjønt det, hvis det var snakk om, at vi skulle ut på byen, og fikk låne den leiligheten, sånn at vi slapp å ta nattbussen, tilbake til Ellingsrudåsen, liksom.

    Men så mye penger, hadde jeg/vi vel ikke, tror jeg.

    (Jeg hadde vel bare dimme-pengene mine, fra militæret).

    Så noe særlig mening, ga ikke denne ‘Pont Neuf-episoden’, (for meg), må jeg si.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Jeg lurer på om det var i Iduns gate, at Christell bodde, da hu bodde, på Grunerløkka, (eller i Oslo 1, som det het, i gamle dager), fram til sommeren 1993, (var det vel)

    iduns gate

    http://kart.gulesider.no/?q=iduns%20gate%2C%20oslo

    PS.

    Jeg husker det, at da jeg hjalp min søster Pia, med å flytte, fra Christies gate, sommeren 1993.

    Så var det sånn, at storebroren, til Pia sin ‘Christies gate flat-mate’ Monica Lyngstad, kjørte Pia sine ting, til Iduns gate, (hvor Christell bodde, og nesten falt ut av vinduet, da vi dukka opp der, husker jeg).

    (Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 4).

    Og Pia dro meg med, ned til Christell, (i Iduns gate), en god del, sommeren 1993, (husker jeg).

    (Etter at Pia, hadde flytta inn, hos meg, på Ungbo, i Skansen Terrasse 23, på Ellingsrudåsen).

    Og det var sånn, at Pia ville, at hu og jeg, skulle ta over Christell sin leilighet, i Iduns gate, (sommeren/høsten 1993), husker jeg.

    Så Pia og jeg, var på visning der da, (husker jeg).

    Men vi hadde ikke penger, til depositumet.

    Og det har jeg tenkt mer på, seinere.

    At Pia hadde kanskje forestilt seg det, at Christell ville si, (til husverten), at han ikke trengte, å sende tilbake, Christell sitt depositum.

    (Noe sånt.

    Altså, at Christell lot Pia og meg, få låne, sitt depositum, da).

    For Pia pleide å si, at Christell hadde ganske mange tusen, i banken, (mener jeg, å huske), på den her tida.

    Men Christell sa ikke noe sånt, da Pia og jeg var der, på visning, (husker jeg).

    Og det endte med, at noen andre, (som var der, samtidig med Pia, meg og husverten), fikk ta over, den nevnte leiligheten.

    (For jeg mener å huske det, at Christell sa til en ung mann, (som jeg ikke kjente), at han og hans kamerater, kunne få ta over fasttelefon-abonnementet, til Christell, (og dem, for hu bodde vel muligens der, sammen med hu Hege, som seinere fikk etternavnet Snoghøj, da hu gifta seg, med Christell sin eldre halvbror Jan Snoghøj, (i Hallingdal), sommeren år 2000).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Han som tok over leiligheten, til Christell og dem, i Iduns gate.

    (Sommeren 1993).

    Det tenker jeg nå.

    At kan muligens ha vært, lillebroren til Hege, (som ble gift, med Christell sin storebror Jan Snoghøj, i år 2000).

    For jeg husker det, at han lillebroren, holdt tale, i Hege og Jan sitt bryllup, (i Hallingdal), sommeren år 2000.

    Og han som holdt den talen, (som handla en del om Christell vel, men han snakka ikke så høyt), ligna vel litt, på han som tok over leiligheten, til Christell, (i Iduns gate), syv år tidligere, (tenker jeg nå).

    (Noe sånt).

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Så jeg lurer på, om han som tok over, etter Christell, (i Iduns gate), muligens kan ha vært, Morten Lund:

    morten lund hm

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2010/10/jeg-sendte-en-facebook-melding-til-en.html

  • Mer fra Norge

    Studieåret 1991/92.

    Så var det jo sånn, at jeg bodde, (på Ellingsrudåsen), og studerte, (på Helsfyr), i Oslo kommune.

    Men jeg jobba, på OBS! Triaden, i Lørenskog kommune.

    Men det gikk an å få kjøpt månedskort, (husker jeg), som kosta cirka 600-700 kroner vel, og som gjaldt i både Oslo og Lørenskog, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Og i ‘våre dager’.

    Så er det også mulig å kjøpe reisekort, som gjelder, i Oslo og nabokommunene, (for å si det sånn).

    Nå heter det 30 dagers kort, (og ikke månedskort).

    Og disse kortene, skal man ikke ha bilde av seg selv på lenger, (av en eller annen grunn).

    Så disse nye kortene, må kanskje sies, å være upersonlige?

    Hvem vet.

    Da jeg skulle på jobb, i Lørenskog, etter å ha vært på forelesninger, (eller sittet i datasalen), på NHI.

    Så bare viste jeg busskortet mitt, til buss-sjåføren, (da jeg gikk på bussen), husker jeg.

    Men det holder visst ikke lenger, (i våre dager), sånn som jeg har forstått det.

    Man skal visst nå legge reisekortet, oppå en slags ‘elektronisk sone’, i bussen.

    (Noe sånt).

    Så det holder visst ikke, å bare vise fram reisekortet lenger, da.

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Ofte, så er det negre, som er buss-sjåfører, mellom Oslo og Bærum.

    (Har jeg inntrykk av).

    Og de neger-bussjåførene.

    De er ofte dårlig på kundeservice, (er mitt inntrykk).

    Og hva skal man si når man går på bussen?

    ‘Jeg skal til Ikea Slependen, og har 30 dagers kort’?

    Eller skal man ikke si noen ting, og bare prøve å få kortet sitt, til å få grønt lys, i den elektroniske sonen?

    Hva vet jeg.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    ‘Lese av kortet’, er det visst man skal gjøre, (når man går på bussen), i ‘våre dager’:

    lese av kortet

    https://ruter.no/billetter/oslo_og_akershus/30-dagersbillett/

    PS 4.

    Det er kanskje litt rart.

    At man skal lese av billetten, på et bord, som står, like ved sjåføren.

    Det blir litt intimt nesten, (kan man vel si).

    Kanskje kortleseren, (som man skal prøve å få, til å lyse grønt), burde vært plassert, litt lenger unna sjåføren?

    Hvem vet.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.