Som sykepleier-vennene til Rune og Hildegunn, har fått tak i, mistenker jeg nå.
Som et slags ærestap mot meg.
At Rune/Johanitterordenen, mente jeg ikke var karslig, siden jeg vaska badet osv., når det var min tur.
Hva vet jeg.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Det var ihvertfall sånn, at det var jeg som måtte leie vaskemaskin fra Thorn, sånn at vi slapp å bruke vaskekjelleren, som var upraktisk.
Og da falt med en gang avløpslednigen til vaskemaskinen ut.
På vaskerommet, ved siden av kjøkkenet, (sånn at det ble oversvømmelse der).
(Det var nok sabotasje fra ‘Runegunn’, mistenker jeg).
Men så ville Rune, at jeg også skulle leie oppvaskmaskin også, fra Thorn.
Men jeg hadde jo en ordning med Pia, om at hu tok oppvasken for meg.
Og jeg vaska gulv for henne.
Så jeg sa til Rune, at da fikk noen andre leie oppvaskmaskin.
Jeg ville ikke ha alt ansvaret for å leie masse ting hos Thorn.
Det neste hadde vel blitt video og parabolantenne og det som var.
Han Rune var som en skurk, mener jeg.
(Som jeg vel også har skrevet om tidligere på bloggen.
Han hadde rappa Pia sin giro, og lurt til seg hennes legitimasjon, og sagt på postkontoret på Ellingsrudåsen, at Pia var dama hans, og tatt noe trygd av henne da, eller noe.
Enda han var homo og sammen med Hildegunn og enda Pia ikke ville det.
(Selv om Pia var veldig tafatt, når det gjaldt legitimasjonen sin.
Rune spurte henne om han fikk låne bankkortet hennes.
Og da sa Pia bare ‘ja’.
Men Pia spurte ikke hva han skulle med det, eller noe.
Jeg mener, det er jo ikke vanlig det, at folk bare uten videre, spørr om man kan få låne andre folks bankkort.
Her burde det ringt en alarmklokke, hos Pia, om at her var det noe galt.
Når Rune ville låne bankkortet hennes.
Men Pia lider tydeligvis av et eller annet.
Kan det ihvertfall virke som.
For hu var veldig naiv, spesielt i den situasjonen, da Rune ville låne bankkortet hennes, vil jeg si.
Det var nesten som at det var bokollektiv for tilbakestående da, vil jeg nesten si.
Hvis man skal vurdere den situasjonen, utifra hvordan søstera mi, Pia, oppførte seg.
Men kvinnen er lunefull, sies det.
Så det kan ha vært noe luner, kanskje, som lå bak og.
Og ikke bare naivitet/hjernedødhet.
Muligens.
Hvem vet.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se).
Noe hu også tok opp med Ungbo-dama.
Men men.
Og en gang jeg skulle i Torgbua, så sendte han Rune med meg en film, som han hadde lånt for lenge, uten å si fra om at filmen var lånt for lenge.
Da tok jeg bare med filmen tilbake og sa at han fikk levere den selv, siden det var gebyr for å levere den.
Og han hadde ikke nevnt det, og hadde heller ikke sendt med meg penger, f.eks.
her ser du det, at jeg forklarer til faren vår, at jeg fikk mitt eget familienummer, i 1990, og ikke har regnet meg som i familie med vår far, Arne Mogan Olsen, og hans nye familie, (dvs., Haldis, Christell, Jan og Viggo), siden 1990.
Jeg vil også kutte ut deg nå.
For jeg stoler ikke mer på deg.
For du tulla med de smålånene mine, i 2005, som du sa du ville ordne opp i for meg.
Du ville ikke være venn med meg på Facebook, i 2008.
Og nå har du slutta å svare på e-poster.
Så nå har jeg fått nok av deg, så dette er bare for å si at jeg kutter deg ut.
Sånn som vår tremenning Øystein Andersen gjorde, ovenfor meg, i 1993, hvis du husker det, på Ellingsrudåsen, hos Ungbo, hvor jeg lot deg flytte inn da.
På noen få disse e-postene, som blir sendt til meg, så kan man se ip-adressen, til de som har meldt meg på.
Jeg skal finne et par eksempler.
Vi får se om jeg klarer det.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her kan man se det, at på noen av disse, (som er anmeldt, og som jeg har publisert om på johncons-blogg), så kan man se en ip-adresse, for de som har meldt meg på:
PS 3.
Hvor er i verden er så den ip-adressen fra, lurer jeg.
Vi får se om jeg klarer å finne det.
Vi får se.
PS 4.
Man kan se at det sitter noen i Woodstock(!), (i hippienes ‘hjemby’), i USA, og hater meg, som skriver en blogg på norsk:
Men slike bredbåndsleverandører, de oppgir nok kun navn og adresse og slik, for en ip-adresse, til politiet.
Men, politiet er jo ikke kjent for å være så smarte.
Jeg husker jeg prata med ei jente fra Ellingsrudåsen, på kontakttelefon, fra halvbroren min og dem sin leilighet, på Furuset/Høybråten, for ca. 20 år siden vel.
Og hu sa det, at ‘snuten er ikke kjent for å være Einstein’.
(Dette var ei som jobba med å være DJ osv., og som hadde anmeldt noen kriminelle.
Også hadde politiet latt de kriminelle forstå hvor de ungdommene som anmeldte dem holdt til).
Så sånn var det.
Så hvis jeg sender dette til politiet, så sier nok antagelig de, at dette bare er ‘spam’.
Noe det ikke er, for spam, det er sendt av dataprogrammer.
Men dette er mennesker som hater meg, og vil meg til livs, som har sendt ut, mener jeg.
Som del av noe verdensomspennende illuminati-nettverk, eller lignende, vil jeg si.
Men politiet spiller på lag med illuminati, og ignorerer sånne anmeldelser.
Fordi, politiet og illuminati osv., de har en krig mot nordiske/norrøne/blonde, virker det som for meg.
Men hva gjør folk i Norge?
Jo, de sitter i tusentall og leser på bloggen min, i år etter år.
Men de sitter bare på ræva, virker det som for meg.
Så jeg blir jo drit irritert av å skrive om sånne her ting.
For ingen gjør et kvekk.
Alle oppfører seg som om de er degenererte og innavla og det som er.
Som noen tafatte fjøsnisser, vil jeg si.
Helt hjernedøde idioter.
Jeg skriver i år etter år om at jeg blir tulla meg.
Og ikke en eneste evneveik nordmann evner å gi meg noe hjelp.
Da er det som at den norske kulturen er død og begravet mener jeg.
Fy faen for noen tafatte idioter dere er.
Det er derfor jeg skulle jeg var eskimo, for da hadde noen kanskje hjulpet meg mot denne her illuminati-dritten, eller hva det er.
I Norge har dem visst full kontroll.
Det er sånn at jeg skammer meg for å være norsk.
Jævla dasser altså.
Sånn, da er jeg på bølgelengde med leserne av bloggen, håper jeg.
Men søstera mi, Pia Ribsskog, hu var veldig oppmerksom på den serien her.
(En serie som het ‘Lille Lørdag’).
Hu var stor fan av 70-talls kameratene.
Og spesielt ‘Gjedda’, nevnte hu ofte.
Kanskje litt rart, når jeg tenker tilbake på dette.
At søstera mi prata så mye om ‘Gjedda’, på 90-tallet, på Ungbo, på Ellingsrudåsen, i Oslo.
Når vår mormor Ingeborg Ribsskog, var etter Maren Gjedde osv., en dansk adelsslekt, (eller eventuelt ‘tulle-adelsslekt’, som jeg mistenker at den slekten var).
Hva er det med søstera mi, Pia Ribsskog?
Hm.
Jeg vet ikke, men jeg tror ikke hun er en vanlig person, sånn som folk flest var på 70-tallet, ihvertfall, mistenker jeg.
Jeg vet ikke helt, men her er det nok noe nettverk på nettverk, eller noe, som spinner og spinner sikkert.
En gang på midten av 90-tallet, så satt jeg og søstra mi, og Monica Lyngstad, fra Røyken, og så på video, hos Ungbo, på Ellingsrudåsen.
Det var min TV og min video vel, som jeg hadde satt ut i stua.
For de soveromma der var ganske små.
På kassetten vi tilfeldigvis så på, så var det noen musikkvideoer, som jeg hadde tatt opp mye før jeg flyttet til Ungbo.
Men så kjøpte jeg meg to nye VHS-videospillere, like godt, (to ganske billige), når den videospilleren, som jeg lånte bort, til Magne Winnem, mens jeg var i militæret, slutta å virke, (for han hadde brukt den så mye, virka det som, mens jeg var i militæret. Så den ga dårlig bilde, etter at jeg fikk den tilbake, av Magne Winnem. Den var som et vrak nærmest, vil jeg si. Så advarsel mot å låne bort ting til han. Men men).
Så kopierte jeg masse videoer etter hverandre da, på en ny kassett.
Og da satt jeg vel og så på musikkvideoer da.
Så dukka søstra mi og Monica Lyngstad opp der.
De var kanskje pussa av rødvin, som de pleide å drikke.
Og tjall da.
Monica Lyngstad, sov over på sofaen, i stua på Ungbo, en gang, og da måtte hu røyke sånn ‘natta-hasj’, eller hva de kaller det, før hu skulle legge seg.
Så sånn var det.
Men men.
Så så vi på den kassetten.
Og da hadde jeg tatt opp et U2-program, fra svensk TV.
Og de viste bare ca. halve den U2-musikkvideoen ovenfor, ‘Gloria’.
Så hele den videoen var ikke på video-kassetten, som vi så på.
Men hun Monica Lyngstad var så glad i den sangen da.
(Hvis det ikke var Cecilie Hyde, som var der.
Det går ann å blande de, for begge dem gikk alltid med svarte klær, for eksempel.
Og begge var i den samme gjengen, (Depeche Mode/Lyche-gjengen), i Drammen.
Selv om søstra mi, hu hadde vel kutta ut Cecilie Hyde, på den her tida, mener jeg.
Så det var nok hu Monica Lyngstad, som det her er om.
Men men).
Så skreik hu Monica Lyngstad ut da.
Og klagde og hylte, fordi jeg ikke hadde tatt opp hele den U2 musikkvideoen da.
Men det her var jo musikk jeg tok opp mange år tidligere.
(Mens jeg bodde på Abildsø, var det vel.
For det var vel ikke helt tilbake til da jeg bodde på Bergeråsen?
Hm.
Eller var den Utah Saints-videoen f.eks., fra da jeg bodde på Bergeråsen tro.
Hm.
Vi får se).
Før jeg hadde jobba på OBS Triaden i Lørenskog, og før jeg hadde vært i militæret i Elverum osv.
Så jeg syntes bare at hu der Monica Lyngstad, var ganske dum og litt plagsom.
Så jeg gadd ikke å si noe i det hele tatt.
Men jeg kom på det her da, når jeg tilfeldigvis så at den U2-videoen, var på YouTube nå, mens jeg egentlig så gjennom noen Coldplay-videoer, (med noen sanger, som jeg pleide å høre på, da jeg studerte i Sunderland, osv).
Men men.
Bare noe jeg tilfeldigvis kom på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og nå kom jeg på noe mer og.
Og det var at Monica Lyngstad, hu var ikke så snill, når hu var på besøk hos søstra mi, på Ellingsrudåsen.
Vi tre gikk ned til Torgbua.
Og der stjal Monica Lyngstad, en gauda-ost, var det vel.
Norvegia-ost, da sikkert, til 30-40 kroner sikkert.
Det er greit at det var dyrt der, på Torgbua.
Men da kunne dem kanskje heller ha gått på Prix eller Rema da.
Istedet for å stjæle.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så en advarsel for hu Monica Lyngstad.
Ihvertfall hvis dere har hvit-ost, (som mora mi kalte det), i kjøleskapet.
Gmail – Møtereferater fra Ungbo-møter, Skansen Terrasse 23
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Møtereferater fra Ungbo-møter, Skansen Terrasse 23
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Fri, Jul 9, 2010 at 2:46 PM
To:
ann.bakke@sby.oslo.kommune.no
Hei,
var det ikke du som var 'Ungbo-dama', da jeg og Glenn (Hesler) og søstra mi Pia (Ribsskog), bodde på Ungbo, i Skansen Terrasse?
Jeg tenkte på det, at det var jo en sånn kriminell person som bodde der, (må man vel si), Rune.
Og søstra mi har også vært veldig spesiell til tider, med mye konflikter og kalabalik og tull.
Og det samme til tider med Glenn Hesler.
Så jeg lurte på om det hadde vært mulig å være så snill å fått kopi av møtereferater, fra Ungbo-møtene, for Skansen Terrasse 23, fra jeg flytta inn der, høsten 1991, til jeg flytta til Rimi-leilighet, på St. Hanshaugen, på begynnelsen av 1996.
Etter at jeg var ferdig med militæret, sommeren 1993, så hadde jeg en hel Ungbo-leilighet, for meg selv.
Søstra mi hadde ikke noe sted å bo, og måtte sove på gulvet, på rommet mitt, i noen måneder, før hun fikk seg eget rom der.
Ei som het Hildegunn flytta inn, fra Stovner vel.
Og min tremenning, Øystein Andersen, sin kamerat, Glenn Hesler, flytta inn.
Uten at han sa akkurat hvorfor han flytta inn.
Men han var jo min kamerat og, nesten ihvertfall.
Så jeg syntes det virka som noe artig, at det ble nesten som Norges svar på Friends.
Så sånn var det.
Men jeg hadde ikke fått smaken for Seinfeldt, enda, jeg likte bedre Våre Værste År, så jeg var ikke helt på bølgelengde, med søstra mi og Glenn.
Så skulle plutselig søstra mi og Hildegunn, ha inn Hildegunns nye kjæreste, i det siste rommet der.
Men han Rune, han var visst homo, skjønte jeg.
Men de hadde rotta seg sammen, som et par plutselig, søstra mi, (Pia Ribsskog), og Hildegunn.
Så jeg måtte nesten gi meg, for det var et overraskelsesangrep.
Som lyn fra klar himmel.
Så jeg sa, ‘greit, så lenge det ikke går ut over meg (at Rune er homo)’.
For jeg var fra Berger, ved Drammensfjorden, og jeg hadde aldri sett en homo før da, engang, tror jeg.
Men men.
Så skulle søstra mi, eller hvem det var, ha middagsselskap der.
Så ble jeg invitert da.
Søstra mi ba vel noen venninner dit, Monica Lyngstad, eller noe vel.
Og da, like før middagen.
Så satt han Rune, på den sangen, DeLillos, ‘Kokken Tor’.
På full guffe, fra rommet til Hildegunn, som var det nærmest stua.
Jeg hadde ikke hørt den sangen før.
Jeg hørte ‘du skulle hatt deg en på trynet’, så jeg tolka det nesten som en trussel.
Men nå hørte jeg på den sangen igjen, tilfeldigvis nå.
Og i den sangen, så synger jo han Lars Lillo Stenberg, heter han vel.
Blant annet at ‘min kjæreste hadde visst litt dårlige instinkter’.
Noe sånt.
Og det menes vel da, at Lars Lillo Stenberg, er skap-homo.
Eller bifil.
Og at hans kjæreste ikke skjønte at han var homo.
Så den sangen, ‘Kokken Tor’, den er vel veldig homo-erotisk, må man vel kalle det.
Men det skjønte jeg ikke da, i 1993 eller 1994, eller når det var.
Men det syntes jeg det virka som nå.
Da tenkte jeg mest på jobb i Rimi, osv.
Og hadde et år i infanteriet, fortsatt ganske nærme.
Så jeg var vel litt prega av Rimi og infanteriet, vil jeg tippe på, samt av å være arbeidsledig, etter militæret.
Og dårlig karakter på kryssordprogram, fra NHI.
(Noe jeg mener må ha vært et plott, fra Johanitterordenen, eller noe.
For det programmet var bra, mener jeg.
Det har jeg klagd på til Kunnskapsdepartementet.
Men men).
Men da brøt vel Rune og søstra mi og Hildegunn, det løftet de ga meg.
Jeg sa det var greit, at homoen Rune.
(Eller bifil må han vel ha vært, siden de kalte han for kjæresten til Hildegunn).
Og de hadde et rom som soverom, og et rom som stue.
Jeg sa det var greit, at homoen Rune, bodde der.
Så lenge det homo-greiene ikke gikk ut over meg.
Men, den sangen som Rune satt på høyt.
‘Kokken Tor’.
Det var vel en måte å prøve å sjekke opp meg på?
Det var vel noe homo-sjekking, eller homo sex-press, mot meg, sånn som jeg tenker på det nå.
Sånn ‘sexuelt ufredande’, som de kaller det i Sverige.
Og sånt er visst kriminelt der.
At jeg ble gjort til et sex-objekt, av homoen Rune, ved den middagen, ved at han spilte den homo-erotiske sangen ‘Kokken Tor’, av DeLillos, høyt, mens vi satt ved spisestuebordet, og skulle spise.
Det var jo akkurat sånt jeg tenkte på, at jeg ikke ikke ville ha noe av, når jeg sa til søstra mi og Hildegunn, at det var greit, bare det ikke gikk ut over meg.
Men der brøyt søstra mi og Hildegunn dette.
De hadde vel ikke noen kontroll, kanskje.
Men jeg var sky for homoer.
For jeg var fra Berger i Vestfold, og da kunne man nesten ikke prate til, eller ha noe med homoer å gjøre.
Det ble bare feil liksom.
Jeg vet ikke hvordan ellers jeg skal forklare det.
Jeg hadde jo aldri sett en homo engang før.
Så jeg var veldig keitete, eller hva man skal kalle det, i forbindelse med det, at en homo bodde sammen med oss, på Ungbo.
Jeg vet ikke hva man skal sammenligne det med.
Men at en gutt, (som Rune), var homo, det var skikkelig tabu, på 80-tallet, og også i 1993 litt, vil jeg si.
Ihvertfall for meg, som ikke var fra Oslo.
Så det tabuet, det gjorde at jeg kom på avstand da, fra Hildegunn og Rune, og også søstra mi.
Jeg brydde meg ikke noe om, hvordan de gjorde de femi/homo-greiene sine.
For å si det sånn.
Så det er mulig at han Rune, gjorde mye dritt, under dekke av tabuet, rundt hans homofilitet.
En gang hadde han spurt søstra mi, Pia, om å få låne bankkortet hennes.
Så hadde han prøvd å ta ut penger på det, på postkontoret på Ellingsrudåsen.
Sa søstra mi, i et Ungbo-møte, hvor bare jeg og søstra mi, og Ungbo-rådgiver-dama var.
Så spurte jeg, i det møte, søstra mi.
Om hvorfor hun ga han Rune bankkortet sitt.
Sånn uten videre.
Og da svarte ikke søstra mi.
Jeg mener, det er jo helt evneveikt.
Hvorfor vil du gi noen bankkortet ditt, sånn uten videre.
Det er jo sånn som ikke engang en som har downs, ville ha gjort.
Så han Rune, han var helt klart ikke bare homo, men også kriminell, vil jeg si.
Det er mulig at han bare skrøyt på seg, å være homo, eller hva man skal kalle det.
At han lata som at han var homo, for å få spillerom, på Ungbo, for å gjemme seg bak det tabuet, som det vel ennå var rundt homofilitet, rundt 1993/94.
Så han kan ha tulla mye.
Men søstra mi, hu bare oppførte seg som et viljeløst vesen, når han Rune ba om bankkortet hennes, i Postbanken, var det vel.
Så jenter, de tørr nok ikke å stå opp, mot kriminelle.
For de mangler testosteron, er det vel kanskje på grunn av.
Hva vet jeg.
Så jeg tror nok at de fleste damene i Oslo, er under kontroll, av slike folk som Rune, som er i noe mafia-nettverk da, eller hva man skal kalle det.
Hvis man tok nattbussen, til Ellingsrudåsen, en natt til søndag.
Så sang ofte alle gutta fra Ellingsrudåsen, på bussen:
‘Og alle damer er horer, og alle damer er horer, og alle damer er hooorer, det er derfor vi er her’.
Så jeg vet ikke om de mente, at de var der, for at de ikke fikk seg noe dame, fordi alle damene var horer?
Hva vet jeg.
Men alle damene i Oslo, er nok horer, vil jeg si, mer eller mindre.
Kontrollert av sånne som Rune da.
Siden de ikke tørr eller vill, stå opp mot sånne ‘mobstere’, eller hva man skal kalle de.
Så for vanlige, norske folk, (som meg), så var det vel så godt som umulig, å finne en ok dame, som så ok ut, og oppførte seg ok.
De var nok ‘mobstere’, de fleste.
Kanskje hvis man bevegde seg, til Oslo Vest.
Men der, så var det jo så snobbete.
Så da måtte man ha penger i banken, og toppjobb vel.
Så det var ikke så enkelt alltid, i Oslo.
Det var ikke så mange vanlige damer der, akkurat, som jeg kunne finne, ihvertfall.
Og sånn er det nok her i Liverpool også, vil jeg si.
At mange av damene, er med i noe ‘mob’, vil jeg tippe på.
Frivillig eller ufrivillig, det aner jeg ikke.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og da hadde visst han Rune sagt, sa søstra mi.
For Postkontoret, eller politiet, hadde sagt det til henne.
At da hadde Rune sagt det, at han skulle hente noen penger, for kjæresten sin.
At søstra mi var kjæresten hans, (hadde han jugi om, sa søstra mi, til Ungbo-dama).
(Enda han Rune jo var sammen med Hildegunn, som alle visste).
For han hadde da rappa en giro, noen dager før.
For alle vi fem fikk jo posten i samme postkasse.
En giro fra Arbeidsformidlingen kanskje, om at Pia fikk noen dagpenger da.
Eller noe sånt.
Så prøvde han å heve de pengene.
Men ble stoppa av en våken ansatt der.
På Postkontoret på Ellingsrudåsen.
Men da lurer jeg på, om de hadde andre regler, for å være kjærester, i Oslo, enn på Berger eller i Larvik.
For kanskje i Oslo, så er det sånn, at man blir kjærester, hvis man låner bankkortet.
Mens på Berger, og vel også Larvik, så var det sånn, at for å bli kjærester, så måtte begge si at de ‘var sammen’.
Så det er mulig at det er andre regler i Oslo.
Det vet jeg ikke.
Jeg vet ikke hvorfor søstra mi ga han Rune bankkortet.
Kanskje hun tenkte på det som en kul ting å gjøre.
For å hjelpe han å snyte noen andre?
Kanskje hun trodde at Rune skulle gå ut på byen, i drag, og trengte et jente-leg?
Hva vet jeg.
Men på Berger, så ville det kanskje vært greit, å lure seg inn med falsk leg, på kinoen i Drammen.
Men ikke å bruke falsk leg, for å heve en kamerat sin bankgiro.
Mens det kanskje var greit i Oslo?
Hva vet jeg.
Det var litt kulturforskjeller, må man vel kanskje si, tror jeg, mellom Larvik/Berger og Oslo.
Og kanskje også mellom Larvik og Berger og Østre Halsen også da.
Selv om kanskje ikke det var så klart.
Det er mulig.
Det virker nesten sånn for meg nå, ihvertfall.
Enda alle de fire stedene er i Norge.
Så er det nok kulturforskjeller mellom by og land, og Østlandet og Sørlandet kanskje?
Hva vet jeg.
Det er nok ikke umulig ihvertfall.
Så derfor synes jeg det er viktig, at folk får rettighetene sine, når de trenger de, fra politiet osv.
Og at disse ikke dømmer folk, pga. noe forkvaklet moralisme.
For moralen og kulturen, er forskjellig, på de forskjellige stedene i Norge.
Men jeg lurer på om politiet i Oslo, eller andre steder i Norge, har gått i noe moralisme eller kultur-felle, og glemmer å tenke rettigheter her.
Jeg tror at søsteren min prøvde å få dette gjennomført, da jeg ble operert for en fotballskade på et korsbånd i venstre kne, på Aker sykehus, i 1996, som jeg har skrevet om på bloggen.
Trusselen kom etter at søstra mi hadde med tre somaliere vel hjem, til bofelleskapet på Ungbo, i Skansen Terrasse 23, på Ellingsrudåsen.
(Hvor jeg først lot henne på mitt rom, i noen måneder, og så hjalp henne få eget rom.
Siden søstra mi ikke hadde noe sted å bo, på den tiden jeg var ferdig i militæret, sommeren 1993).
Så vekte Glenn Hesler, og broren min Axel Nicolai Thomassen.
De vekte meg på søndag morgen.
For vi skulle spille fotball.
Så skulle jeg ta med cola, eller noe annen drikke, for å ha med på fotballen.
Så så jeg at noen hadde stjålet juice av meg, i kjøleskapet.
Og det var så dårlig, innsovet luft, på Ungbo, siden to afrikanere lå og sov på to sofaer der.
Og stua og kjøkkenet var i ett.
Så jeg ble irritert og sparka fotballen i veggen.
Og så ble det sirkus der da, for da våkna alle.
Og så, en eller to dager etterpå, så sa søstra mi det, at hennes afrikanske venner, umulig kunne ha stjålet juice fra meg, for ‘vi har jo ikke noen saks’.
Men man kunne jo bruke kniv, for å åpne juicen.
Så dette med ‘saks’, det var bare tull, og det var nok en skjult tante-trussel, vil jeg si.
Dessuten, så viser dette at min søster ikke er huslig.
Hun burde jo ha gått til innkjøp av en saks, på vegne av husholdningen, hvis vi manglet det, og hun var huslig.
Men men.
Så søsteren min er farlig og forferdelig, vil jeg si.
Jeg tror at hun er i johnitterordenen, og at de er illuminister.
Noe sånt.
Så hun vil jeg ikke ha noe mer med å gjøre, etter at jeg har hatt litt tid å tenke på hva som egentlig har foregått i familien osv., i de årene jeg bodde i Norge.
