![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Arvato
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sun, Feb 6, 2011 at 12:40 PM | |||||
|
To: Charlotte Liljegren <charlotte@gymtrana.se> | ||||||
| ||||||
PS.
Her er vedlegget:
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Arvato
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sun, Feb 6, 2011 at 12:40 PM | |||||
|
To: Charlotte Liljegren <charlotte@gymtrana.se> | ||||||
| ||||||
PS.
Her er vedlegget:
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Arvato
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sat, Nov 27, 2010 at 2:30 PM | |
|
To: charlotte@gymtrana.se | ||
| ||
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Arvato
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Fri, Nov 5, 2010 at 1:53 PM | |
|
To: Charlotte Liljegren <charlotte@gymtrana.se> | ||
| ||
http://www.gymtrana.se/instruktorer.html
PS.
De her hadde visst også bodd i Leeds, mener jeg venninna deres Malin sa.
Det var hu Ellinor, som spilte den der baladen om frøken Cecilia Lind, på gitar, og sang, på den festen.
(Jeg synes forresten ikke at det bildet der yter henne rettferdighet, for jeg syntes hun var minst like pen som søstrene sine osv., ihvertfall fra da jeg så henne på den festen. Men men).
Hu Elisabeth, satt bordet så trangt ved siden av sofaene, (da jeg og hu Ellinor og hu Elisabeth, var noen av de siste igjen på den festen omtrent vel).
Men men.
Ellinor og Elisabeth, de spilte på puber i Walton osv., og hadde Abba-show, fortalte de.
Det var Charlotte og Elisabeth, som begynte å jobbe på Arvato, i 2006.
(Men det var i 2005, som jeg ble dratt med dit på fest).
Det ble bestilt mer øl hele tiden, (eller ihvertfall et par ganger vel, med bil da, fra et slags leveringsfirma), av en gjeng briter som var der.
Og jeg ble ganske full da.
(Og Margrethe Augestad, og venninna fra Gulskogen, de dro på noe nachspiel, eller noe, sammen med en brite som het James vel.
Uten å engang spørre om jeg skulle være med.
Enda de dro med meg på festen dit.
Vi tok taxi fra ovenfor ‘Bombed out Church’ der.
Etter at jeg møtte dem, i en slags gågate, ikke langt unna, hvor hu Margrethe ville møtes da.
Så sånn var det).
Seinere, så dukka det også opp en gjeng til.
Og da ble det litt anspent der, syntes jeg.
Når jeg dro hjem, (seint om natta), så var det ingen som hjalp meg med porten.
Så jeg måtte klatre over et sånt skummelt gjerde.
De som leste i nettavisene, i forrige uke, så kanskje at søsteren til en stjerne, i London vel, hadde blitt spidda på et sånt gjerde.
Men jeg måtte altså klatre over det gjerdet, i fylla.
For ingen forklarte meg hvordan jeg skulle komme ut, fra gårdsplassen, som hørte til bygningen de leide leilighet da.
Sammen med en ung mørkhudet jente og, husker jeg.
Fra Asia et sted vel.
Som sa en gang, på Arvato, at den katolske katedralen så ut som en UFO, husker jeg.
(På en nedlatende måte da).
Men men.
Jeg er ikke religiøs, men jeg synes den katedralen er litt morsom.
Men men.
Mer da.
Jo, det var også en sånn rulle, på det gjerdet.
Så det var jo kjempevanskelig, å komme seg over da.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Jeg sendte e-post til hun Charlotte Liljegren, fra Arvato:
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Arvato
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Fri, Nov 5, 2010 at 1:58 AM | |
|
To: charlotte@gymtrana.se | ||
| ||
|
VISITOR ANALYSIS |
|
|
Referring Link |
http://www.google.com/search? |
|
Host Name |
1508886238.seas-nve.dbnet.dk |
|
IP Address |
89.239.198.222 [Label IP Address] |
|
Country |
Denmark |
|
Region |
– |
|
City |
– |
|
ISP |
Dhcp Customers Of Danish Broadband A/s |
|
Returning Visits |
0 |
|
Visit Length |
1 min 13 secs |
|
VISITOR SYSTEM SPECS |
|
|
Browser |
MSIE 7.0 |
|
Operating System |
Windows Vista |
|
Resolution |
1024×768 |
|
Javascript |
Enabled |
PS.
Så disse ‘Abba-jentene’, som opptrådte på puber i Walton osv., og kjørte med en bil de hadde her i Liverpool, de var nok ikke så geniunt svenske akkurat, når den eneste sangen de sang og spilte på gitar, på en fest de hadde, det var en sang oversatt til svensk da, balladen om Cecilia Lind, som egentlig er en folksang, antagelig engelsk da, så jeg nå, kjent fra gruppen Peter, Paul and Mary, blant annet.
Og Cornelius Vreeswijk selv, han var heller ikke svensk, han var nederlansk, visste det seg, men god til å synge på svensk da, kan man lese, på nettet.
Så de her ‘tøytene’, (Liljegren-søstrene), som også to av de jobba på Arvatos Skandinaviske Microsoft-aktivering, (Charlotte og Elisabeth, men det var Ellinor, som spilte og sang, denne svensk-gjendiktede sangen av Cornelius Vresswijk), de kan ikke jeg akkurat gå god for altså.
Jeg synes de burde ha synget en svensk eller nordisk sang, når de bare skulle spille en sang, på gitar osv., så det her syntes jeg var litt dårlig.
Så sånn var det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er den svenske versjonen igjen:
PS 3.
Da synes jeg nesten Norge er flinkere enn Sverige, vi har ihvertfall folkesangen Bendik og Årolilja, i flere versjoner:
PS.
Cornelius Wreesjwik er også favoritt-artisten til broren min Axel, sa han en gang.
Hvis det var sant da.
For det var også David Bowie.
Så Axel hadde variert smak.
Så sånn er det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er en annen versjon av denne sangen, (som visstnok er en kjent, svensk sang. Jeg kan ikke si at jeg hadde hørt den før jeg hørte hun Agneta-dama spilte den, men hun sang og spilte den fint, det skal hun ha, selv om det virka kanskje litt ‘sermonielt’?):
PS 3.
Hvis jeg skulle gjette da, så er vel kanskje broren min Axel, og hu Margrethe Augestad, fra Gulskogen i Drammen og de her tre Liljeblad-søsterne, fra Sverige, Charlotte, Ellinor og Elisabeth vel.
Hvis jeg skulle gjette, så er vel kanskje de i noe albansk mafia, eller noe.
Også når Axel da sier at jeg må brenne noen cd-er med Cornelius Wreswik, så mener han at jeg er pedofil, siden han synger om en Fredrik Åkare som kyssa med en 16 år gammel jente.
Også med Bowie, så mener han at jeg er homo eller femi da, siden Bowie brukte sminke og så ut nesten som ei dame, på 70-tallet.
Dette er nok sånne ‘mafia-koder’ da, hvis jeg skal gjette.
Noe sånt.
Så her er det den albanske mafiaen, eller en annen mafia, som de her er i, vil jeg nok gjette på.
Så sånn er nok det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 4.
For det som var plottet på den her festen da.
Det var å få meg til å bli skikkelig full.
De startet allerede i bofelleskapet i Walton, Melissa og Steven og sjekket at jeg drakk.
(Hvis de var med på det da).
Så passa hun Augestad, på at jeg kjøpte øl.
Også bestilte de mer øl, som de fikk levert til leiligheten.
Og jeg satt der hele kvelden da, og utover natta, og prata mest med hu Ellinor, men jeg kjente også ei som het Malin der, og vel hu Charlotte da.
Hu lillesøstra, Elisabeth, skulle ta bordet så nærme osv., mens jeg prata med hu Ellinor.
Så det var veldig merkelig egentlig.
Hu Elisabeth, skulle liksom sitte oppå vårs nesten, mens vi prata.
Så etterhvert så dukka det opp en bøling med engelske folk der da.
Og plottet var nok den porten, da jeg skulle gå hjem.
For da slapp de meg ikke ordentlig ut, så jeg måtte hoppe over et sånt gjerde, med en rulle på, for å klatrere, til å miste balansen.
For de kan være litt inhumane her i Storbritannia, når det gjelder å bygge gjerder.
Så den rulla var nesten laget sånn, at man skulle miste balansen, og spidde sine mest private eiendeler, på noen sånne ståltagger, som stakk opp fra gjerdet.
Så det her var en felle for å gjøre meg til tante, vil jeg si.
En kar stod også og så på, at jeg klatra, på utsida av gjerdet.
Så her mener jeg at nok hu Margrethe Augestad og de Liljeblad-søsterne, blant annet, hadde noe plott for å gjøre meg til tante, vil jeg si.
Det var også en jente som het Hege, tror jeg, fra Gulskogen, som var venninna til hun Augestad der.
Ei høy ei med brunt hår vel.
Men hun ble taus, når jeg nevnte at stesønnen til faren min, det vil si Jan Snoghøj, bodde i Rødgata på Gulskogen.
Så sånn var det med disse ‘plottistene’, sånn det virker for meg.
Så sånn var det.
PS 5.
Her er en versjon til av den sangen:
PS 6.
Omtrent sånn her så favoritt-albumet til Axel ut, da han bodde sammen med han danske Peter, i en leilighet på Majorstua, rundt 1999 vel, (for Axel la fram den CD-en på salongbordet, når jeg var der og vi skulle på byen da):
Men jeg mener at det Bowie-albumet til Axel, hadde Ziggy Stardust-sangen på.
Men det var litt rart, for jeg satt på Ziggy Stardust, (mens Axel var ute på kjøkkenet), men da digga ikke Axel i det hele tatt, han bare sukka, når kom tilbake til stua, og jeg sa at Ziggy Stardust var en kul sang.
Så det her var nok noe sånn mafia-‘mobbings’, fra Axel, for han mente at jeg så like femi ut som han Bowie gjorde da, på album-coveret.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Sånn er det med familie, man kan ikke velge de.
Men men.
PS 7.
Her er favorittsangen, eller ‘favorittsangen’, til Axel:
PS 8.
Og siden jeg klarte å klatre over det gjerdet i fylla, uten å spidde balla og det som var, så fant dem i den albanske mafiaen, eller hva det var, at jeg ikke var så gammel alikevel da.
Så var det kanskje sånn at dem sendte over hu Emelie Wallin da, fra Sverige, som kunne være som hun Cecilia Lind, i den sangen da.
Selv om hun sikkert var et par år eldre enn 17, ihvertfall.
Men da ble hun nok snappet opp av den lokale moben, eller noe.
For jeg så hu ble angrepet av en svær og kraftig kar, pluss at hu fra Bergen, hva het hu da, Vivian Steinsland, fulgte med på henne.
Kanskje de folka også var i den albanske mafiaen?
Hva vet jeg.
Så hun var nok noe sånn albansk mafiahore, hun Emelie Wallin, selv om faren var purk, sa hun ihvertfall, og også mora.
(Selv om det kanskje skjedde noe med mora, mens hu jobba på Arvato, for seinere så sa hu bare at faren var purk).
Hva vet jeg.
Men det viser vel hvor god kontroll de har i Sverige, når de bruker de peneste svenske damene som horer, enda foreldrene er i politiet osv.
Så sånn er nok det, hvis jeg skulle gjette.
For hun hadde også veldig bra albansk uttale, hun Emelie Wallin.
Hvis jeg spurte henne om hvem hennes favorittspiller, på det svenske landslaget var, siden det var fotball-VM, i 2006, så svarte hun ‘Zlatan’, på omtrent perfekt albansk, vil jeg gjette.
Hun sa ikke ‘Ibrahimovich’, hun sa ‘Zlatan’ da, men det er kanskje vanlig i Sverige.
Hva vet jeg.
PS 8.
Så har hun Emelie Wallin kommet seg unna da, og havnet opp hos noe lokal mob, eller noe.
Også har politiet snappet opp, at ‘Cecilia Lind’, som den albanske mafiaen, bruker som kodenavn, på Emelie Wallin, har kommet seg unna.
Også er det derfor politiet har kalt meg ‘Miss Erik Ribsskog’.
For de tror at Cecilia Lind er kodenavnet på meg.
Og at det er jeg som har kommet meg unna, som aldri har hatt noe med noe ‘mafian’ å gjøre.
Men jeg blir fortsatt jaktet på av den albanske mafiaen, mistenker jeg, for jeg ser at det er noen albanere som følger med meg på treningsstudioet jeg går osv.
Det glimter i øya dems, når jeg løfter i benken, og han som det glimta i øya til, stakk hånda si nedi shortsen i dampbadet.
Og han karen så albansk ut, så de kara tror jeg må ha vært noe albansk mafia, muligens.
Og det er derfor politiet nekter å gi meg rettighetene mine.
Og det er også derfor at politiet skvatt til, når de så meg gå med en svart genser, over en tennisskjorte, for et eller to år siden.
For da syntes de vel at jeg så for maskulin ut, til å bli kalt ‘Cecilia Lind’.
Jeg skal se om jeg finner den bloggposten, fra da tre politifolk skvatt til da de så meg.
Det skal jeg se om jeg klarer.
Vi får se.
PS 9.
Her kan man se det, at i januar 2008, så så politiet her i Liverpool på meg, med ‘tormented faces’, altså med ansikter som så ut som de skvatt til og som så ut som om de ble torturert nesten.
Det var tre politifolk, to menn og en dame, i hovedgata, husker jeg.
Jeg lurte på om det var fordi jeg gikk med en sånn svart genser over en tennisskjorte, og så jakke over der igjen.
For da hadde jeg to krager på meg da, selv om vel ikke den kraga på jakka er helt sånn klassisk.
Så da syntes de ikke at jeg passet til å ha kodenavn ‘Cecilia Lind’ da, så da skvatt de til gitt.
Sånn er det å være ‘polititutt’ og gjøre for mye hokus-pokus, istedet for å bry seg om folks rettigheter og torturere og pine uskyldige folk i årevis.
Hipp hurra for Grunnloven og onkel politi!
Her er mer om dette:
https://johncons-blogg.net/2008/01/police.html
PS 10.
Det her har nok politiet gjort med vilje.
For han Sgt. Camel, som jeg hadde møte med, på St. Ann’s politistasjon, i januar 2007, var det vel.
Han likte nok ikke at jeg hadde blondt hår, når han så det, for da hadde jeg ikke nyvaska hår, og da er det lett å se at det er blondt.
(For han var sikkert illuminist, eller noe).
Så gikk han for å ringe, midt i møtet.
Så har han sikkert sagt til kollegaene eller sjefen sine, at ‘let’s just say he’s Cecilia Lind’, for å slippe å gi noe ære eller rettigheter til en med lyst hår da, etter at de kanskje hadde avslørt den her ‘mafian’ da.
Så sånn var nok det.
Så det er en urettferdig verden vi lever i, og de fittene i myndighetene i Norge, som ikke gir meg rettighetene mine, de gjør det ikke noe enklere de heller.
Vent til jeg får tak i dere, sier jeg.
Jeg hadde sånn halvveis venta sånn her dritt fra britene, men ikke fra myndighetene i Norge, mot sine egne statsborgere.
Men vi får se hva som skjer.
PS 11.
Politiet prøver nok å dekke over det, at en svensk politimanns datter, har jobbet for den albanske mafiaen.
Også skylder de på meg, og sier all mulig dritt om meg da.
Og torturerer meg, og får resten av verden til å torturere meg, i år etter år da.
Det er nok derfor at hun Emelie Wallin, begynte å grine, da jeg ringte henne.
Fordi hun har dårlig samvittighet, fordi hun jobba for noe ‘mafian’ og de prøver å dekke over dette, ved å legge skylden på meg da, fra politiet.
Så sånn er nok dette.
PS 12.
Også har politiet sikkert trodd at jeg var albansk mafia, siden de sendte hun Cecilia Lind/Emelie Wallin.
Og hun skjønte sikkert ikke hvorfor hun ble sendt.
Så har politiet, (illuminati-politiet, det vil sikkert si Vivian Steinsland & Co.), snappet henne, på Arvato, og brukt henne som noe hore, eller noe.
Og da, så har de trodd at jeg var albansk mafia, fordi broren min har hørt på løgner fra søstra mi, som er en kabalist/tysk orden/moderne heks, og er flink til å programmere Axel, (som nok er albansk mafia, eller lignende).
Og så har Axel syntes det har vært artig, å kødde med meg, også dreit han seg ut, så måtte de sende hun Emelie Wallin, pga. noe mafia-kodeks.
Og da trodde politiet at jeg var med i noe ‘mafian’, og har kødda med meg siden.
En uskyldig person har blitt terrorristert av de jævla fascistiske illuminati-politiet.
Og pressen spiller på lag.
Så sånn er nok det her.
For da sier politiet at jeg har samarbeida med kriminelle, til ambassaden i London og pressen, og derfor vil ikke ambassaden hjelpe meg, og derfor skriver ikke pressen.
Men det er bare tull, jeg har aldri hatt noe med noe ‘mafian’ e.l. å gjøre, jeg er en helt vanlig og lovlydig person, som bare passer min egen business, og derfor regner jeg også med, at jeg skal få mine grunnlovsfestede rettigheter, når jeg trenger de.
Men det har ikke skjedd her, og hvis politiet nekter meg mine grunnlovsfestede rettigheter, så er det landssvik, mener jeg.
Det er sikkert derfor de kaller meg ‘Miss’, og sånn, fordi de tror jeg samarbeider med noe ‘mafian’, og tror at jeg skal ta meg nær av sånne mafia-aktig æreskodekser da.
Mens jeg er en vanlig nordmann, som har vanlige norske verdier og ikke ønsker å ha noe personlig forhold til politiet, f.eks.
Så sånn er nok det, dessverre.

Som jeg skrev om, tidligere i dag, i et PS, fra et post fra i går, på bloggen.
Så var jeg jo på fest hos noen svenske Abba-damer, som hadde Abba-show på puber osv, i oktober/november 2005.
Margrethe Augestad, fra Arvato, spurte om jeg skulle være med.
Og han australieren, som bodde i huset i Walton, hva het han da.
Steven, tror jeg.
Han spurte om jeg skulle på festen, og jeg tror også muligens Melissa, gjorde det.
Margrethe og Sophie, fra Arvato.
De ba med meg ut på byen, noen uker før det her.
Sammen med typen til Sophie og hun Charlotte Liljegren, og en dame som het Malin, også fra Sverige.
Margrethe Augestad, ringte de jentene, Charlotte og Malin, da vi satt på Queens pub, på Williamsons Sq., i september/oktober, eller noe, i 2005.
Charlotte og Malin, klagde på at det var mye bedre i Leeds, enn i Liverpool.
Så hvorfor de flytta hit da, det vet ikke jeg.
Og Sophie, klagde på at han britiske typen hennes, ikke var noe snill/hyggelig hjemme.
Charlotte Liljegren, hun prata seinere, på Arvato, med en danske jente, som het Deicha, og som Emelie Walin sa, tidligere i år, eller i desember i fjor, at jobba på Lufthansa, outsourcet kundeservice, i the Cotton House, tror jeg det er.
Så sånn var det.
Anna Riski jobba vel der og.
Men men.
Men Charlotte og Deicha da.
De pratet sammen om å bytte jobber, omtrent som å bytte undertøy.
Ikke langt unna.
Så hvorfor begge de hadde hatt så mange jobber.
Det vet ikke jeg, men det kan man lure på.
(Om jobben dems egentlig var noe annet).
Ikke vet jeg.
Siden de bytta så ofte jobber, mener jeg.
De samtalte om referanser og sånn.
Hva pleier du å gjøre da og da.
Da brukar jag bare gjøre sånn og sånn da, sa hun Charlotte Liljegren, til hun danske Deicha da.
Så de her to jentene, var eksperter i å bytte og få nye jobber, virka det som for meg.
Jeg ble imponert, og følte meg dum, når jeg hørte dem prata om det her.
For dem var mye flinkere enn meg, til sånne ting.
Så sånn var det.
Men, etter den her dagen, da hun ‘house-mate’-en Janine England, vekket meg, og dro meg med, for å spise frokost, på en kro, i County RD. da.
Da tenkte jeg, at jeg måtte vel bli med.
For å bevare husfreden.
Ellers så ville dem kanskje sagt, at Erik var usosial og klagd og sånn da.
Det orka jeg ikke.
Hu maste så fælt, og jeg tenkte at det var kanskje noe house-mate ting, som hun ville ha med meg på da.
Jeg hadde jo ikke bodd der så lenge, så jeg visste ikke hvordan dem pleide å ha det der.
Men da spurte så direkte spørsmål, om hvilke jenter jeg hadde prata med osv., på den kroa.
Så da skjønte jeg, at hun spionerte for noen.
Og jeg bekymra for hun svenske Abba-dama da, hun Ellinor Liljegren da, at hun skulle få problemer, med noe ‘mob’, eller noe.
Jeg skjønte at det var noe problemer, med noe ‘mafian’, i Norge.
Men etter den episoden, da hun Janine England, dro meg med, på resturant for å spise frokost, en søndag formiddag.
Da skjønte jeg, at det var noen lignende greier, i England og.
Men jeg har ikke fått noe hjelp av politiet i hverken Norge eller England.
Så en liten advarsel om at politiet har mista litt kontrollen, og ikke tørr å gjøre jobben sin.
Noe sånt.
Videre da.
Jo, så da ble jeg bekymra for, at de nordiske damene, på jobben.
At de skulle bli blanda inn, inn noe ‘mafian’, eller ‘mob’-opplegg.
Så da, så slutta jeg å gå på byen med damene fra jobben.
Og slutta å prate med de, mer enn nødvendig på jobben.
For jeg tenkte at da kunne de bli utsatt for noe risiko da, fra noe mob/mafia, hvis jeg prata for mye med dem.
Så etter den her episoden, med hun Janine England, i oktober/november 2005, så prata jeg ikke om annet enn jobb, stort sett, på Arvato.
Men i de to første månedene der, da prata jeg med alle damene som jobba der omtrent, om løst og fast, og var sosial.
Men jeg slutta med det, for jeg visste ikke hva det her ‘mafian’-greiene, eller ‘mob’-greiene, som foregikk var.
Så sånn var det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Jeg gikk på Tesco, for å handle i stad, og da gikk jeg forbi den Queens-puben, hvor Sophie fra Arvato, og Margrethe Augestad også fra Arvato, men også fra Rimi faktisk.
Da jeg dro til Sunderland, for å studere, i 2004, så var jeg ikke sikker på om det var greit å legge nøkla til leiligheten min, postkassa til vaktmesteren.
Så jeg dro med nøkla til Sunderland.
Og da ringte jeg Hakon-gruppen, eller ICA-gruppen, på 23055000, er det vel.
Og da ble jeg satt over til, gjett hvem, joda, Margrethe Augestad.
Hun jobbet da i Hakon eiendom, eller ICA eiendom, eller hva det het da.
Og hun kjente distriktsjef Anne Neteland, sa hun, og ville jeg skulle oppgi henne som referanse, til Randstad, vikarbyret hvor jeg var ansatt, de første 9-10 månedene jeg jobbet på Arvato.
Så jeg pratet med Augestad, på telefon, fra Sunderland, i september 2004.
Og da jeg fikk jobb på Microsoft sin produktaktivering, i Liverpool, i august 2005, så var pluteselig Augestad der.
Det var vel litt rart.
Og ikke nok med det.
Da jeg flytta til et hus i Walton, hvor Taru Olaja, fra Finland bodde.
Jeg fikk ta over rommet hennes, for hun skulle begynne å jobbe i Irland.
Da var Margrethe Augestad der og, og drakk en flaske vin sammen med Taru.
Og ikke nok med det.
Margrethe Augestad, er fra Drammen, og jeg tror også Gullskogen.
Hvor familien min har vannsengbutikk, i Drammen, eller sengebutikk er det nå.
Vannsengene var på 80-tallet det.
Men jeg har ikke vært så mye i Drammen siden 80-tallet.
Og de har også et lager, og en leilighet, i det gamle bedehuset, i Rødgata, på Gullskogen.
Så det var litt rart at det skulle være så mye linker til hun Augestad.
– Jobb i Liverpool.
– Jobb i Oslo, i Rimi/ICA-gruppen.
– Hun kjente Taru, som bodde i huset jeg flytta inn i, og også Janine England og Melissa og Steven, kjente hun.
Hun likte han Steven.
Men advarte mot Janine.
Men men.
– Og hun var fra Gullskogen, hvor jeg var og festa en del, i 88/89, det skoleåret jeg gikk på Gjerde VGS., i Drammen, og da jeg også jobba på CC Storkjøp, i Drammen.
Da hendte det at jeg var hos sønnen til Haldis, Jan Snoghøj, og lå over der, i det gamle bedehuset der, i Rødgata, hvis jeg skulle tidlig på jobb, på CC, på lørdagene.
Og stesøstra mi Christell, pleide også å være mye der.
Og også Eirik Thorhaldsson, og en gjeng fra Berger.
Som søstra mi Pia, sa at hadde en slags venninne i Sande som de ikke var så snille mot.
Og jeg hørte også de prata om at de likte å pule henne i rompa.
Jeg husker ikke hvem av dem som sa det, men dem prata om det.
Det var i 1989.
Så en prata om at det var tabu å pule damer i rompa.
Mens en annen av vennene til Jan, sa at det var noe av det beste han visste å pule damer i rompa jo, osv.
Jeg var ikke så barsk av meg, på den her tida.
Jeg hadde vel bare tulla litt med Nina Monsen, som nå har tatt selvmord, og det var ikke i rompa.
Men men.
Christell påstod da, at hun var jomfru.
Hun sa at jeg også var det, så kanskje hun ikke visste om den seansen med Nina Monsen, det er mulig.
Men men.
De var bestevenninner nemlig.
Men men.
Men de kameratene til Jan, de var sånn, at Jan skulle på ferie, i to måneder, eller noe, på starten av 1989.
For han tjente mye penger som fotsone-healer.
Så sa de gutta, til Jan, at da kunne det nok tenkes at en av dem tok møydommen på Christell, mens han var på ferie.
Siden hun da nettopp hadde fyllt 16 år.
Og fleipa og tulla med Jan da.
Men hva som skjedde det veit jeg ikke.
Men Jan ga de gutta, 20-30.000.
Så skulle badet være bygd om, da han kom tilbake.
Så da fikk han flott badekar og sånn da.
Men det var i 89, så jeg tror ikke det var boblebad.
Det er mulig, det husker jeg ikke.
Men men.
Men hvorfor skrev jeg om det her.
Hm.
Jo Gullskogen ja.
Så da hang jeg mye på Gullskogen-senteret, noen lørdager, da vi gikk for å kjøpe øl osv.
Disse kameratene til Jan, de var fra Berger, samme stedet jeg var fra.
Men, jeg kjente dem nesten ikke, for Jan var sånn 7-8 år eldre enn meg, og de kameratene hans, var også eldre enn meg.
Men jeg bare var der liksom, og festa litt da.
Uten at jeg helt skjønte hvordan jeg ble akseptert der.
Det blei bare sånn.
For jeg skulle på russekro, oppi dalom et sted.
Med Magne Winnem i klassen, og noen andre.
Og den bussen i Rødgata, den går annenhver vei, hver time.
Noe sånt.
Så tilslutt så blei jeg så forrvirra av den bussen.
Jeg hadde drukket litt da.
Så da bare gikk jeg tilbake, og festa med Jan og dem istedet.
Og dem hadde ikke mobiler på den tida, så jeg fikk ikke sagt fra til Magne Winnem.
Men sånn er det.
Så da hang jeg der i noen helger da.
Jeg lå kanskje over der 5-10 ganger eller noe da, i det skoleåret.
Det var kanskje egentlig fattern og Haldis, som eide det huset.
Det var i hvertfall godtatt at jeg fikk være der noen ganger.
Og søstra mi, Pia, og mange av vennene hennes, fra Drammen.
Og Christell, var også der, selv om jeg ikke så noen av venninnene hennes der.
Men ettersom jeg skjønte, i bryllupet til Jan og Hege, fra Rødgata.
Så hadde Jan begynt å kysse med hun Hege, der, da hun var venninna til Christell.
Og Christell og Hege var 15 år.
Da må vel Jan ha vært 25 år, eller noe.
Så Jan er nok ti år eldre, enn hun Hege.
Men om det var mer enn kyssing dem dreiv med, det er mulig.
Det virka nesten sånn på fliringa, i bryllupet dems, i Geilo, i år 2000.
Men men.
Så det var nok litt barnerov, som vi sa på Berger osv., det Jan dreiv med, med hun venninna til Christell, Hege.
Og sånn dreiv visst ofte Jan, med venninnene til Christell.
En jul, som jeg var invitert, til Bergeråsen.
Da skulle egentlig en venninne, av Christell, som var frøken Norge, eller noe.
Hun skulle egentlig komme, og feire jul der.
Og det syntes jo jeg hørtes spennende ut da, med noe sånn miss, eller noe.
Men, da hadde Jan tulla med henne, en uke før, eller noe.
Og tulla så mye, at hun frøken Norge dama, ikke ville komme på julefeiring på Bergeråsen, likevel.
Siden Jan skulle være der.
Og jeg hadde på meg dress.
Og Christell gikk i joggebukse, på julaften.
Ikke veit jeg hvorfor.
Men det var kanskje 2-3 julaftener, som jeg feira jul, med fattern og Haldis og dem.
Fordi jeg hadde ikke noe fast sted å være, på julaften.
Så det var noen ganger hos bestemor Ågot, men hun var litt gammel da.
Og noen ganger hos familien til halvbroren min Axel, i Oslo.
Og noen ganger på Bergeråsen, eller i sengebutikken i Drammen, med fattern og Haldis.
Og på slutten av 90-tallet, og begynnelsen av 2000-tallet, så var jeg hos søstra mi, i Tromsøgata, i Oslo.
Og i 2004, så kom søstra mi, og venninna hennes Siv, over til Sunderland, for å feire jul der.
Så det var ikke noe fast julefeiring.
De siste tre årene i Liverpool, så har jeg bare sitti aleine på julaften.
For jeg har hørt i Oslo, i 2003, at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’ osv.
Så jeg kan nesten ikke ha vanlig kontakt med noen, og jeg vet ikke hva som foregår, og hvem jeg kan stole på.
Så ikke regn med at politiet skal forklare en noe, hvis en overhører, at en er forfulgt av noe ‘mafian’.
Nei, det politiet kan man få billig av meg!
Så sånn er det.
Men men.
Så Christell, gikk vel på skole i Holmestrand, det året, for hun kom ikke inn i Sande vel, første året Almenn, var det vel.
Men hun tok ikke med noen venninner dit, fra Holmestrand, tror jeg.
Hun var nok redd for at Jan skulle slå kloa i de, og tulle med de, sånn som han gjorde med hun frøken Norge-dama, tre-fire år seinere, på 90-tallet, ettersom jeg skjønte.
Så sånn var nok det.
Så det var litt mye linker til hun Margrethe Augestad-dama ja.
Men men.
Det var i den Queens-puben, at hun Malin og hun Charlotte Liljegren, sa at det var mye bedre i Leeds, enn i Liverpool.
Og at hun Sophie Linvall Johnsson vel, sa at han britiske typen hennes, som var litt kontrollerende vel, at han var ikke så snill og hyggelig hjemme osv.
Men men.
Bare noe jeg kom på, da jeg gikk til Tesco i stad.
For da gikk jeg forbi den puben jeg skreiv om tidligere i dag da.
Så sånn var det.