Stikkord: Elverum
-
Her er mer om Oppland regiment, (Geværkompaniet), i Elverum, hvor jeg avtjente førstegangstjenesten, i 1992/93. Dette var en stående styrke
Oppland regiment er historie– De seks forrige gangene jeg har lagt ned en avdeling har det vært med blandede følelser og vemod. Det er ikke det samme denne gangen, sa sjef for Distriktskommando Østlandet, gnerelmajor Johan Brun, i sin tale til de fremmøte på Terningmoen fredag 6. september.
Av kaptein Bjørn Myrseth, presse- og informasjonsoffiser i Kamp UKS
Elverumske skiløberkompani viste seg fram i "ny drakt" for de skuelystne på Terningmoen. Foto: Kamp UKS
DK-sjefen hadde det formelle ansvaret for selve nedleggelsen, og avsatte i samme anledning, brigader Ove Strømberg, formelt som Regimentsjef og Infanteriinspektør.
Historisk
Regimentets stabsjef, oberstløynt Tore Røstad, fortalte regimentets nesten 350-årige historie i både ord, musikk og bilder til de fremmøte. Regimentsjefer, tidligere infanteriinspektører og samarbeidspartnere, i tillegg til representanter fra interesseorganisasjoner, stat og kommune, var på plass på Terningmoen.Men dette var ikke anledningen til bare å se på fortiden, fremtiden stod også i fokus.
Oberst Brænd fra Prosjektgruppen Østerdal garnison, fortalte om planene for garnisonen. Terningmoen vil i løpet av de to neste årene få en betydelig ansiktsløftning, noe de ansatte i garnisonen så ut til å like.– Festens dag
– Jeg lurte en stund på hvilket flagg jeg skulle heise på en slik dag som dette. Jeg var en stund inne på tanken å heise stormflagget, men falt ned på å heise festflagget, sa regimentsjef Strømberg, i sin avskjedshilsen til mannskapene og de ansatte. – Det er nemlig en festens dag. Vi skal inn i en ny æra for Infanteriet og Terningmoen, og jeg ønsker dere alle lykke til med fremtiden her på Terningmoen, sa Strømberg som går inn i pensjonistenes rekker til høsten.
Sjef for Distriktskommando Østlandet, generalmajor Johan Brun, stod for nedleggelsen av Oppland regiment. For det fikk han blomster av MP'en på Terningmoen.
KampUKS er fremtiden
Brigader Robert Mood har formelt overtatt det operative ansvaret for Østerdal garnison tidligere denne sommeren da troppeartene ble samlet inn i det nye Kampvåpenet. Avdelingen heter Kamp UKS, eller Utdannnings- og kompetansesenteret for Kampvåpenet. Dog er det praktiske arbeidet med en kontrollert nedlegging av en slik avdeling krevende og det tar enda et par måneder før han har overtatt det administrative ansvaret for Artilleriregimentet og Ingeniørregimentet, som inngår i det nye Kampvåpenet, i tillegg til Infanteriregimentet og Kavaleriregimentet.
http://www.mil.no/start/article.jhtml?articleID=24878
PS.
Da jeg avtjente verneplikten, på Terningmoen, fra juli 1992 til juni/juli 1993 vel.
Så var Terningmoen spesiell, på den måten, at man ikke hadde MP-er, (altså militærpoliti), der.
Men, i artikkelen ovenfor, (fra Forsvarets nettsider), så kan man jo se det, at militærpoliti, det har man da startet med, etter det, at jeg hadde førstegangstjenesten der, i 1992 og 93 da.
Så Geværkompaniet, det var ihvertfall ganske spesielt, på den måten at det var en stående styrke.
Vi ble regnet som en stående styrke, i Nato.
Som kunne brukes i krig da.
(Hvis svenskene skulle angripe, kanskje.
Vi var ganske tøft trent, så vi hadde nok antagelig stagga de ganske lenge.
Vi var tre tropper da, med infanterisoldater, (med kanonlag, i hver tropp).
Og også en jegertropp, som også var ganske tøffe da).
Så det var nesten som Garden kanskje.
Bare med mindre marsjering, osv.
Men kanskje vi hadde mer skyting?
Vi fikk ihvertfall høre det, (av løytnant Sverre Frøshaug, tror jeg det var, en ganske kjent skytter, som har vunnet flere mesterskap osv., så jeg på nettet vel), at alle vi som var der, også kunne ha vært i Garden da.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Men det nye KampUKS, det har jeg ikke hørt noe om, skal jeg være ærlig.
Men det er bra at de ikke har lagt ned alt innen Forsvaret, rundt Elverum, er mitt første inntrykk.
At ikke alt bare er Telemark-bataljonen, liksom.
Selv om jeg ikke kjenner til det KampUKS, så særlig, må jeg ærlig talt innrømme.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om KampUKS.
Det at man ikke legger ned Terningmoen leir, på tross av at Forsvaret har blitt kraftig redusert, også i Sør-Norge.
Det tyder vel kanskje på at Terningmoen, (og Oppland regiment/Geværkompaniet), var der hvor man hadde best militære tradisjoner, i Sør-Norge?
Hva vet jeg.
Bare noe jeg tenkte på nå, ihvertfall.
At kanskje det er sånn dette hang sammen.
Det er mulig.
Hvem vet.
Vi får se.
Her er mer om dette:
PS 3.
Geværkompaniet, Terningmoen, hvor jeg avtjente verneplikten, som Geværmann, i infanteriet da, (med mye gåing og skigåing osv.), det var visst også del av en kuppberedskap, som man hadde, på, (eller like før), den tiden da jeg avtjente førstegangstjenesten der da.
Her er mer om dette:
http://www.milforum.net/forum/viewtopic.php?f=51&t=10133&p=244689
PS 4.
Når jeg tenker på dette nå.
Så kan det stemme det, at vi var i en kuppberedskapsstyrke, vi som avtjente førstegangstjenesten i infanteriet, på Terningmoen.
For, det hendte, en gang iblant, at det kom noen forskjellige offiserer da.
(Antagelig daghavende offiser).
Og det han gjorde da, det var å telle, nøyaktig hvor mange soldater, som var på brakka, etter tjenestetiden.
Altså på kvelden da.
Sånn at de visste nøyaktig hvor mange folk, de kunne disponere, til enhver tid.
Det var vel fordi, at mange soldater, på Terningmoen, de bodde i, eller ved, Elverum.
Så det var ikke sånn, at alle soldatene, sov på brakkene.
Noen kjørte også hjem hver kveld.
Men det ble litt langt, for oss som bodde i Oslo.
Men vi dro hjem hver helg da.
Det fikk vi lov til.
(Hvis det ikke var øvelser osv. da.
Noe det var en god del av.
Vi hadde vel 30-40 døgn i knappetelt, eller noe sånt.
Og det var ganske jevnt fordelt, på årstidene.
Vi var på øvelse om høsten, vinteren, våren og sommeren.
Og vi var også reserver, for Garden.
For en av deres jobber, var å være disponible for rep-befal/offiserer, ved Kongsberg.
Og der var vi en eller to ganger mener jeg, (ihvertfall en gang), når noen rep-offiserer, gikk omveier med oss, på en ganske kjedelig øvelse, som vi var på der.
Ved et fjell som han rep-offiseren sa het Barmen, mener jeg å huske.
Men men).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Og kunne også hende, at det gikk alarm, midt på natta.
Og da måtte vi ta på oss uniform og GRU, (feltspade, magasintasker og bajonett, osv)., og ta med AG3-en osv.
Og da ble det sjekket hvor raskt alle var ute på troppens faste stillinger da.
Som vi hadde, rundt ved Terningmoen.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 5.
Og Østerdals-depoet, var også på Terningmoen da.
Så en av våre mange jobber, var nok også å beskytte Østerdalen da, under en eventuell krig.
For Østerdalen, den er viktig, fordi den og Gudbrandsdalen, mener jeg.
De to dalene, de forbinder Sør-Norge med Trøndelag.
Så derfor er det viktig, å ha militæret i Elverums-området.
Så det er mulig at svenskene ikke liker det, at det står soldater, ganske nærme svenskegrensen, i Elverums-traktene.
Men, det tror jeg er viktig, av flere grunner.
Oppland regiment, hadde jo en 350 år lang historie.
Og det å ha en militærbase ved den sørlige inngangen til Østerdalen, det tror jeg er viktig.
Selv om jeg ikke er noe ekspert på det her.
Men det er jo en del av selvråderetten til Norge det, at vi kan ha styrker hvor vi vil ha dem.
Og det er greit å ha en styrke rundt Elverum, også i tilfelle det skjer noe spesielt i Oslo, (eller andre steder på Østlandet).
For da kan den styrken i Elverum, raskt komme seg ned til Oslo, og rydde opp da.
(For vi fikk ganske tøff trening, så det hadde vi nok klart.
Men men).
Men jeg håper ikke det er sånn, at jeg blir tulla med, av EU, fordi EU, dvs. svenskene og tyskerne, ikke liker at Oppland regiment, har vært i krig mot både svenskene og tyskerne, opp gjennom historien.
Mine rettigheter, som EØS-borger, skal jo ikke bli begrenset noe, av hvor jeg avtjente førstegangstjenesten, mener jeg.
Men men.
Men det er nok mye sykt i verden.
Kanskje spesielt i Sverige og i Tyskland?
(Bare tuller).
Men jeg får ihvertfall ikke håpe, at det er noe sånt, som er tilfelle.
Men men.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Dagbladet skriver at Norge produserer barbariske våpen, fordi at oljefondet eier aksjer i et amerikansk våpenfirma
http://www.dagbladet.no/2010/09/01/kultur/debatt/kronikk/vapen/vapeneksport/13212751/
PS.
Men det som er, er at da jeg var inne til førstegangstjeneste, i infanteriet, på Terningmoen, i Elverum, i 1992/93, så lærte vi å bruke et anti-panser våpen som het M-72.
Og M-72, det våpenet er utviklet og produseres i Norge, av enten Raufoss Våpenfabrikk eller Kongsberg Våpenfabrikk.
(Jeg skal sjekke opp dette, på Wikipedia etc., for å finne helt sikkert, hvilken våpenfabrikk det er snakk om).
Og hvordan dreper M-72?
Jo, det dreper mye på den samme måten, som det amerikanske våpenet, som Dagbladet skriver om, ovenfor.
M-72, er en rakett, som skal skytes mot tanks eller stormpanservogner.
(Og Rambo brukte dette våpenet, i First Blood II, mot en russer vel.
Mener jeg vi fikk høre av en sersjant, eller noe, i militæret, under undervisning, om M-72 da.
Og et lignende våpen var det nok ihvertfall, for jeg mener jeg husker den scenen enda, ganske på slutten av First Blood II, nede i Vietnam der, var det vel.
Så det var vel da snakk om en russisk militær rådgiver, antagelig, mener jeg det må ha vært.
Så sånn var nok det).
Den raketten, har et hode, som består av flere deler.
Først, så sprenger noe TNT, eller noe annet slags sprengstoff, et ganske lite hull i tanksen.
Og så, så sprayer raketten inn en slags brennende væske/guffe, inn i tanksen, og den væsken/guffen, vil så brenne opp alle som er inni tanksen.
Altså, så får jeg dette til å bli på den samme måten, som det amerikanske våpenet, i Dagbladet-artikkelen virker.
Bare at det amerikanske våpenet, det må skyte to raketter.
Mens med M-72, så behøver man bare skyte en rakett, som har både sprengladning og som også siden brenner opp menneskene, som er inni det kjøretøyet, som raketten treffer.
Så jeg tror nesten dette må være snakk om den samme teknologien.
Fra sånn jeg skjønner det i hue nå, ihvertfall.
Men jeg skal prøve å finne mer om dette på nettet.
Jeg skøyt selv med en sånn M-72 forresten, og traff en tanks da, som var ødelagt fra før.
Man så ikke noe forskjell på den tanksen, på Terningmoen, på lang avstand, etter å ha skutt på den, med en M-72, eller femti.
For den hadde nok blitt truffet mange tusen, (eller ihvertfall mange hundre), ganger tidligere, av M-72.
Men, de våpnene lager bare et ganske lite hull, som våpenet så sprøyter brennende væske gjennom.
Så alle inni tanksen blir grillet.
Så at det norske M-72 våpenet, skal være mindre barbarisk, enn det amerikanske, i artikkelen ovenfor, det skjønner ikke jeg.
Selv om det amerikanske våpenet ovenfor, er ment å brukes på hus da.
Sånn at fler sivile sikkert vil dø på grunn av bruken av det våpenet, enn fra M-72.
Men for de som sitter inni en sånn tanks, som blir truffet av M-72, så er nok den døden like grusom, vil jeg tippe på.
Så sånn er nok det.
Så vi får se om jeg klarer å finne ut mer om dette.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her kan man se, at M72, blir produsert av våpenfabrikken Nammo, i Raufoss, (Men det ble utviklet i USA, og ikke i Norge, som jeg skrev ovenfor):
http://no.wikipedia.org/wiki/M72
PS 3.
Merkelig nok, så stod det ikke noe på Wikipedia, angående hvordan M72 dreper.
Dette blir kanskje dysset ned?
For, på bakgrunn av det vi lærte i militæret, så vil ihvertfall jeg tippe på, at også M-72, er et ‘termobarisk’ våpen, (eller ihvertfall et brannstiftende våpen), som Dagbladet kaller det, altså et våpen som dreper, ved å brenne opp, uten at de som dør, mister bevisstheten.
Noe som blir kalt barbarisk, i artikkelen ovenfor.
Så dette blir vel kanskje forsøkt dysset ned, av det norske og amerikanske militæret og NATO da, tipper jeg litt på nå.
Hvem vet.
Vi får se om det er mulig å finne ut mer om dette.
Vi får se.
-
En gang da jeg var i militæret, så banka jeg opp instruktøren, da vi hadde om nærkamp. Kanskje det er derfor jeg blir tulla med?
Eller jeg banka ikke opp instruktøren da.
Men han skulle vise et sånt triks på meg da.
Så slåss jeg imot da, så fikk jeg overtaket, også virka ikke trikset til instruktøren.
Men jeg fikk kontroll i slåsskampen da, og kunne ha banka han opp, hvis jeg ville.
Men det gjorde jeg ikke, for det var jo bare undervisning.
Men det var foran masse folk da, mye i en annen tropp vel.
Og han instruktøren var sersjant, tror jeg, i en annen tropp.
En med lyst hår, tror jeg.
Så kanskje det er derfor jeg blir tulla med, fordi jeg vant over instruktøren i nærkamp?
Hvem vet.
Det er mye rart, så hvem vet.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Troppen vår, (tropp 1), fikk klage fra tropp 2, var det vel, etter vinterøvelsen, på fjellet ved Lillehammer, i 1993
Og det var fordi, at når vi ble satt til å gå opp et veldig bratt terreng på ski, med pulk og sekk, og det hele.
Så begynte hele troppen vår å synge Jon Blund, fra Jul i Skomakergata.
‘Hvem er denne karen med sekk og lue på?
Han ligner litt på nissen igrunn.
Det er ikke han, det er Jon Blund.
Han besøker store og små’.
(Også sa Nybø, ‘Alle barn har rett til’, tror jeg det var).
Som på signal.
Enda dette ikke var noe slags tropps-sang, eller lignende.
Så hva dette skyldes, det vet ikke jeg.
Men jeg håper ikke det har noe med farmora mi og noe ‘mafian’ å gjøre, fordi jeg pleide å se Jul i Skomakergata, hos farmora mi, da jeg var snørris, etter skolen, i desember da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Så det er mye rart.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Det norske forsvaret, lar amerikanerne få lov til å tulle med nordmenn
Da jeg var på Terningmoen, i Elverum, under førstegangstjenesten, så ble vi en dag, uformelt, inspisert av en amerikansk offiser.
Alle smilte og lo, av amerikaneren, som sa ‘What’s the spirit of the bayonet’?
Og det betyr, ‘hva er bajonettens ånd’.
Og svaret var: ‘To kill!!!!’.
Så da skulle den vernepliktige da, gå i nærkamps-angrepsposisjon med AG3-en, da og stikke den ut i lufta, med bajonetten på da, og late som at han drepte en inbilt fiende, ved å stikke bajonetten, med hard kraft, inn i magen, på ‘fienden’ da.
Så sånn var det.
Og dette hadde jo aldri vår tropp hørt om, og alle syntes at det var artig, at en kul, eller ‘kul’, amerikansk offiser, lagde show og underholdning, for oss menige da, som hadde en til tider kjedelig førstegangstjeneste.
Så sånn var det.
Det var Bækklund, forresten, hvis jeg husker riktig, en kar fra Hedmark-traktene, med lyst hår, og tynn, (den eneste der, som var like tynn som meg, tror jeg, men han var en tøffing, han røyka vel ikke og sånn, så han var i bedre form enn meg, vil jeg si).
Så sånn var det.
Så kom amerikaneren bort til meg da, og spurte om det var 80 skudd vi hadde i magasinene våre.
Men det er en drill, i Norge, at vi har 100 skudd, for vi regner med magasinet som er i AG-en også.
Så da svarte jeg ‘one hundred’, da.
For jeg svarte det vi hadde lært å si, men på engelsk da.
Så spurte han igjen, om det var åtti.
Og jeg svarte vel hundre igjen, for det var det vi hadde lært.
Jeg syntes jo ikke at det var så artig, med en sånn amerikansk offiser, som ‘klovna’ da, med mine medsoldater i troppen, for jeg hadde jo vært i England, sommeren 1985, sommeren 1986, sommeren 1988, sommeren 1989 og sommeren 1990.
Så jeg var vant med briter, og folk som snakka engelsk, da.
Og der i Shoreham, ved Brighton, hvor jeg og tremenningen min, Øystein Andersen, var, sommeren 1988 og sommeren 1990, og jeg dro alene sommeren 1989, det var hos Hudson-familien, i Shoreham-by-Sea, ved Brighton.
Og de var veldig kule og morsomme da, og vi satt og drakk sammen med faren i huset, om kvelden da, og så på fotball-VM osv., ihvertfall gjorde jeg det, Øysten mest bare satt der.
Så jeg var ganske vant med folk som prata engelsk.
Så jeg syntes ikke amerikanske offiseren, på Terningmoen, var så artig, så jeg våkna ikke helt, av han.
Men han tror jeg ble sur på meg, fordi jeg retta på han, og sa hundre og ikke åtti skudd.
For en dag eller to senere, så så jeg han og en annen amerikaner, assistenten hans, eller noe, at de luska på meg, ved brakkene våre.
Så hørte jeg at han sa til assistenten sin da, på amerikansk-engelsk, at jeg var han som hadde retta på han da, om antallet skudd, som norske soldater hadde.
Så de amerikanerne, fra CIA, eller hva de var, de dreiv og hang rundt brakkene våre da, (til oss vanlige, vernepliktige infanterisoldatene), i en dag eller to kanskje, etter tjenestetiden, for å spionere på meg, når jeg gikk for å spise middag da, etter dagens slutt, en eller to dager etter at den episoden med den uformelle inspeksjonen fra han amerikanske offiseren var.
Så sånn var det.
Men jeg tenkte jo sånn, at vi var jo i Norge, så da fikk jeg si det på den måten vi hadde lært i Norge, at det var hundre skudd, som hver soldat hadde kapasitet, til å ha med seg, fire magasiner av tjue skudd, i magasintaskene, dvs. åtti skudd.
Også tjue i det siste magasinet, som gjerne var i AG-en da, eller i lomma.
(Men man kunne jo ha flere patroner i lommene og sånn og da, men det var ikke egentlig ‘lov’, eller det ville vel ha vært litt på kanten da, for man skulle vel ikke legge skarpe skudd i lomma, og vi fylte vel aldri opp med så mange skudd, tror jeg.
Ikke som jeg kan huske ihvertfall.
Hvem vet.
Men, noen syntes det var artig å si 101 skudd da, for du kunne faktisk ha et skudd i kammeret på AG-en og.
Når du hadde lada AG-en, og spent avtrekkerfjæra da.
Så kunne du ta ut magasinet, og sette i enda et skudd, i teorien.
Så da kunne man ha 101 skudd i våpen og magasintasker.
Men det var mest for morro skyld, tror jeg, at de sa det.
Vi kunne jo fylt opp stridssekken med skudd og sikkert, hvis det hadde vært krig.
Men i norske soldaters standardutrustning, så kunne man ha hundre skudd da.
Det var derfor jeg svarte amerikaneren det, for det var vi så godt drillet, i å svare.
Så jeg tenkte meg ikke om engang, jeg svarte det automatisk, for vi var jo drilla og nesten hjernevaska, til å svare et hundre da.
Så begynte kanskje amerikanerne å tulle med meg, etter militæret, siden han CIA-offiseren, eller hva han var, antagelig ble sur på meg.
Sånn var nok det.
Så derfor fikk ikke jeg en jobb på kontor, f.eks., som jeg gjerne ville ha, sånn at jeg kunne drive med systemutvikling, som selvstendig næringsdrivende, på fritiden.
Men jeg måtte få meg en jobb i Rimi, hvor jeg måtte stå på skikkelig, for å få fler arbeidstimer og for å få en karriære, så det ble ikke sånn at jeg hadde mye ekstra ‘ork’, som jeg kunne bruke til å lage dataprogrammer på fritiden, osv.
Nei, det orka jeg ikke ved siden av Rimi, gitt.
Så her var det nok noe CIA som tulla med norske folk, og det forsvaret lot CIA uoffisielt, inspisere og evaluere/granske de norske vernepliktssoldatene, som jeg forstår det.
Så her er det mye møkk, i Norge, vil jeg si.
Det er verneplikt, så folk har ikke noe valg, de _må_ avtjene verneplikten.
Og så tuller forsvaret med folka i et år.
Og ikke nok med det, de lar amerikanerne gå inn og, og finne folk de kan tulle med, resten av livene deres, mens de avtjener den ufrivillige verneplikten, da.
Så Norge er råttent på rot, når det gjelder hvordan norske folk, (les blonde/lyshårede), blir behandlet i Norge.
Her har nok egypterne kontrollen vil jeg si.
(Les New World Order, som har pyramiden som symbol, dvs. de egyptiske faraoenes symbol).
Så sånn er nok det.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Her er en kommentar, hvor jeg skrev litt om hva som foregikk i norsktimene på Gjerdes Videregående. Så jeg tenkte at jeg kunne skrive en post om det
Hei,
ja, jeg mener Ragnhildsløkken bodde ganske i sentrum av Elverum jeg.
Men det skal jeg ikke si helt sikkert.
Han dreiv å spilte håndball ihvertfall, så han var vel ikke så gammeldags.
Og han prata ‘brett’ da.
Men jeg husker at han sa også det, at mange på hans alder prata ‘Oslo-mål’.
Så det kan jo være at ungdommene i Hamar, har sett så mye på MTV, at de ikke skjønner dialekta i Elverum.
Selv om jeg synes det høres rart ut.
Jeg bodde på Berger, som var 3-4 mil unna Drammen, men det var jo ikke sånn, at vi ikke skjønte hva dem sa i Drammen, eller omvendt.
Jeg sa ‘daua’, (uttales ‘dævva’), istedet for ‘døde’, og da ble jeg mobba av Kongsberg-folka i klassen, Helge og dem vel.
(Det var da jeg gikk på skole i Drammen, siste året på videregående).
Kongsberg-folka lo høylytt av meg, fra radene bak meg, midt i norsk-timen, så norsk-lærerinna, Høstmælingen måtte begynne å forklare dem at det også kunne hete ‘daua’.
Så jeg lurer på om Kongsberg-folka, nesten er danske, etter han forfaren min, Ove Gjedde, fra dansk Skåne, som mer eller mindre grunnla Kongsberg.
Sånn at Kongsberg-folk er så fine på det, så de tåler ikke østlandsdialekt, som er annet enn bokmål/riksmål?
Men det var ikke sånn at Kongsberg-folka ikke skjønte hva jeg sa.
Enda Kongsberg er vel 7-8 mil fra Berger kanskje.
Så at folka i Hamar ikke skjønner hva folk i Elverum sier, det syntes jeg var rart.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
https://johncons-blogg.net/2009/06/jeg-sendte-en-anmeldelse-til-politiet-i.html
-
Spioner på dataavdelingen på Terningmoen? (In Norwegian)
Nå tenkte jeg tilbake til førstegangstjenesten min, på Terningmoen, i Elverum, i skoleåret 1992/93, siden jeg skrev litt om hva som skjedde der, i e-posten jeg sendte til Dagbladet idag, angående problemene der osv.
Og jeg hadde et jobbintervju, med dataoffiserene på Terningmoen.
For jeg søkte en programmeringsjobb der, var det vel, for hele året.
Men jeg fikk tilbud om den litt kjedeligere jobben, som assistent på et tre-måneders kurs, i noe data-program, for høyere offiserer.
Men den jobben mistet jeg etter en dag, for en offiser der sa at de heller ville bruke en som ikke var stridende.
Jeg kunne brukes som soldat da, mente de, i infanteriet.
Men en annen i troppen, en lav kar fra Hedmark vel, han fikk jobben istedet da, for han var vel ikke stridsdyktig, eller noe sånt.
Noe sånt.
Men, det som var, var at en i en annen tropp.
Hvor de ikke hadde Oslo-folk.
Oslo-folka var i tropp 1, og jeg hadde Oslo-adresse, siden jeg ville ha min egen adresse, da jeg studerte i Oslo, siden den adressen jeg da var registrert under, i folkeregisteret, hos Haldis, ikke var min adresse, jeg var ikke velkommen der.
Mer da.
Jo, en i tropp 2 eller 3.
Fra Hedmark sikkert.
Han forklarte meg, at det var bare surr i dataavdelinga der.
De hadde et sånt sportsprogram, tror jeg det var, som dem dreiv og programmerte på.
Som var veldig forsinka.
Og det var skikkelig dårlig ledet, fikk jeg høre av han i tropp 2 eller 3.
Det som var, var at de som hadde jobbet på programmet.
De hadde vært inne til førstegangstjeneste da sikkert.
Og så hadde de utviklet programmet helt forskjellig alle sammen da.
Så det programmet var helt uoversiktlig og bare kaos da, sa han fra tropp 2 eller 3.
Så her hadde ikke disse dataoffiserene, som jeg var i jobbintervju hos, styringa.
Så hva dreiv de med, lurer jeg.
De snakka pent om det idrettsprogrammet, i presentasjoner osv.
Men det var jo bare tull og kaos.
Hva dreiv dataoffiserene med på Terningmoen?
De jeg var i jobbintervju med der.
Var det spioner, lurer jeg.
Det kom jeg på nå, at jeg tror de må ha vært spioner.
Hvordan kan de ha tillatt det idretts-dataprogrammet å skeie ut så mye?
Jo, fordi de dreit kanskje i dataprogrammet, fordi de var flinkere på spionting, og datajobben var bare noe skalkeskjul.
Var det sånn det hang sammen, lurer jeg.
Uansett så var dataavdelingen der utrolig dårlig drevet, utifra det han i tropp 2 eller 3 sa.
Så her var det nok noe ugler i mosen, eller en utrolig grad av inkompetanse i forsvaret, vil jeg si.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
-
StatCounter: Noen i Hamar ønsker ‘godt nyttår, erik ribsskog’, på Google. (In Norwegian).
PS.
Nå kjenner jeg ikke så mange i Hamar.
Untatt han Dagga, Dag Anders Roughseth, fra HiO, ingeniørutdanningen, i 2002-2004.
Men han har jeg jo skrevet en del dritt om på nettet, siden jeg lurte på om det var noe Illuminati-greier, eller lignende, med han.
Så at han ønsker meg godt nyttår, det er vel kanskje litt tvilsomt.
Og jeg var jo i militæret i Elverum, som liksom er nabobyen til Hamar, og kanskje har noe rivaleri med Hamar.
Så jeg har vel ikke akkurat noe nært forhold til Hamar heller.
Jeg husker en gang jeg skulle til Terningmoen, i Elverum, for å jobbe som vaktsoldat, 16. og 17 mai, i 1993.
For å få fri, sånn at jeg kunne være med Rimi Munkelia på Osloløpet, i 1993.
For jeg satt bare alene hjemme på 17. mai, så jeg bytta med Paulsen på laget, fra Kløfta vel.
Men vaktbytte ble ikke godtkjent, men vi dreit i det og bytta vakt likevel.
Så sånn var det.
For det eneste sosiale jeg hadde på den tida nesten, det var med Rimi da, så sånn var det.
Og da, når jeg haika til Elverum fra Hamar, for det var en stund å vente på toget.
Da var det noen lokale folk som skulte stygt på meg, der jeg gikk i permuniformen for å haike til Elverum osv.
Så etter det, så har jeg ikke hatt så bra minner knyttet til Hamar da.
Uten at jeg har vært så særlig mye i byen.
Men jeg får vel ikke dømme alle i Hamar, pga. han Dagga og pga. ungdommene som stod ved togstasjonen i 93 osv.
Så jeg får vel ønske godt nyttår tilbake til Hamar da!
Hvem det nå er som søker på Google sånn at jeg kan se det her på tracking-cookie programmet.
Jeg hadde nok gått ut og tatt en halvliter i Liverpool idag, siden det er nyttårsaften osv.
Men jeg har sliti litt med noe feber osv., i de siste dagene, så jeg får nok heller bli hjemme og prøve å bli kvitt de siste restene av feberen.
Vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
