Stikkord: Emballasje
-
Nå fant jeg tilfeldigvis en avis-artikkel som handler om min far og farfar. (Fra Fremtiden 12. januar 1963)
PS.
Her er mer om dette:
(Samme link som overfor)
PS 2.
Enda mer om dette:
(Samme link som overfor)
PS 3.
Jeg flyttet jo fra min mor i Larvik, til min far på Berger, høsten 1979 (mens jeg gikk i tredje klasse).
Og min far pleide da også, å jobbe litt, på fritiden.
Og jeg pleide å spise middag, på Sand, etter skolen.
(Pluss at jeg pakka skruer osv., for Strømm Trevare.
Og jeg gjorde forefallent fabrikkarbeid.
Og var med på levering av køye/vann-senger, som de dreiv med på den tida).
Og mens min far jobba overtid, så pleide jeg å chatte litt, med min farfar.
Og en gang (i 1980 deromkring) så sa han, at han hadde blitt intervjuet av en journalist en gang.
Men at han ikke kjente igjen, det han hadde sagt.
Jeg tror ikke det var sånn, at de jobba fra 7 til 20 (hver dag).
Min far gjorde kanskje det (noen ganger).
Men da jeg bodde der, så jobba min far (som regel) fra 9 til 17/18.
(Før han ble stjålet av Humblen-familien.
Og begynte med vannseng-butikk i Drammen).Og min farfar (og onkel Håkon) jobba fra 9 til 16 (sånn som jeg husker det).
(Dette var forresten på den nye fabrikken.
Dette var en mye større fabrikk (på tomten nevnt i artikkelen) som var i full drift, på den tida jeg ble født (i 1970)).
Så den båten lagde nok min far, etter at min farfar gikk hjem (klokka 16).
(Hvis jeg skulle tippe).
Min farfar hadde jobba for Jebsen.
Og de var visst i front (ihvertfall på deres svenske fabrikk) når det gjaldt å gi lørdagsfri til arbeiderne.
Så min farfar var nok vant til å ha fri lørdag og søndag.
Og da satt han nok og løste kryssord, osv.
(Som på den tida jeg bodde der).
Og så jobbet min far, på båten osv., på kvelden og i helgene, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 4.
Det står også i artikkelen, at min farfar hadde _to_ sønner.
Men han hadde egentlig tre.
Min far er den eldste (født i 1944).
Og så er det Håkon (som visst nå kaller seg Haakon) som er født i 1946.
Og så er det Runar (som har jobbet som tannlege i Ås, i bortimot 50 år) som er født rundt 1952.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Når det gjelder de nevnte sovesofaene (som ble stoppet i Svelvik).
Så var det nok Jensen Møbler (som seinere har blitt veldig kjent, for sine madrasser) som skulle ha disse.
(Hvis jeg skulle tippe).
Og de tok etterhvert over på Sand (må man vel nesten si) og bygde en svær fabrikk, der min farfars første fabrikk (den i artikkelen overfor) var.
Og så har de utvidet mange ganger.
Sånn at den idyllen, som jeg mer eller mindre vokste opp i der (på Sand/Roksvold) med gresshoppe-spill og markjordbær (om sommeren) er borte.
(For det var litt som at min fars foreldre bodde, i huset på prærien.
Det var bare skog og jorder/humlehager, på nabotomtene.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.PS 6.
Det står i artikkelen overfor, at min farmor hjalp til, med produksjonen.
Men jeg bodde på Berger, i bortimot 20 år.
(Selv om jeg bodde hos min mor (etter at hu flytta til Larvik) fra 1973 til 1979.
Men også i den perioden, så var jeg en del på Sand/Roksvold, i ferier.
For å si det sånn).
Og jeg kan ikke huske, å ha sett, min farmor, nede på verkstedet, en eneste gang.
Men hu var veldig flittig, i min fars foreldre sitt bolighus (som lå like ved fabrikken/fabrikkene).
Min farmor vaska gulvene minst en gang hver dag, osv.
Og alt var alltid helt strøkent der.
(Må man vel si).
Og min farmor var visst noen ganger på hvilehjem (og seinere dro hu aleine, på buss-ferie-turer, til Mellom-Europa, osv.).
Så hu hadde nok med matlaging og husstell (som hu tok veldig nøye).
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.PS 7.
Det står at min farfar jobbet for Jebsen, i 37 år.
Min ifølge min farfars yngre bror Idar Sandersen.
(Som min far mente at jeg burde ringe (og snakke med om slektsforskning osv.) da jeg bodde i England (hvor jeg bodde fra 2004 til 2014)).
Så jobbet min farfar først for en hotell-eier ved navn Kristian Andresen.
(Selv om han Andresen (fra Hole) vel også var smed (for Jebsen).
Så det er mulig at min farfar da ble med Andresen på jobb, på tekstilfabrikken.
Men at Idar (som døde for bortimot ti år siden) ikke klarte å forklare dette.
Noe sånt).
Andresen sin sønn (som var heste-transport-sjåfør, for Jebsen, og kjørte ullteppene ned til Berger havn).
Han var gift, med min farfars mor (som forresten var halvt svensk) sin søster Ragnhild.
Og da Øivind og dem sitt hus brant ned (de var fiskere, og delte hus med Øivind sin onkel sin familie) på Arnestø/Holmsbu.
Så fikk visst Øivind lov til å flytte, til Berger (og sin tante der).
(Det er mulig at dette var straff, fordi at det var min farfar som starta brannen.
Det kan man kanskje lure på.
Det var mange ting, som min fars foreldre ikke prata så mye om (selv om jeg besøkte dem hver dag etter skolen (for å få i meg noe middagsmat og noen ganger jobbe litt) i flere år).For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.PS 8.
Det stod i artikkelen, av min farfar først prøvde å starte verksted, i lag med en ‘venn’.
Men det var sånn, at min farfar etterhvert også ble sløydlærer vel, for Jebsen/Berger sin skole.
Så min far (og hans brødre) vokste opp, i samme hus, som lærer-paret (og deres datter Ingeliv) på Berger.
Og over veien (i Fjellsbyen, som det heter) så bodde det en brite.
Nemlig Eastwood.
For det var sånn, at når de på Berger fikk tekstil-maskiner fra England.
Så fulgte det som regel med en brite (Eastwood og Bullen) som trengtes, for å montere sammen disse maskinene.
Og det var vel sånn, at Jebsen/Berger da ikke uten videre, kunne sende disse britene tilbake igjen (til England).
Så Eastwood fikk bli stampe-mester (ved den ene tekstilfabrikken) var det vel.
Og når min farfar etterhvert ble snekker for Jebsen.
(Min farfar og de (i Holmsbu) pleide visst å snekre tønner, til å ha sild i (som de fisket selv, som nevnt).
Så å snekre stamper (til å ha tekstil-varer i) ble muligens mer eller mindre det samme.
Noe sånt).
Så jobbet muligens min farfar, med han nevnte Eastwood (fra Stalybridge utenfor Manchester) som overordnet.
(Noe sånt).
Og så var det vel sånn, at min farfar og en Eastwood-sønn (Philip) skulle starte fabrikk.
(Dette var for å lage tre-kasser, til Sand/Strømm sine bønder.
Sa min far en gang (på telefonen).
Mens jeg bodde i England).
Og så døde muligens han Philip, før de fikk lov til å importere maskiner (av myndighetene).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.PS 9.
Det første snekkerverkstedet lå visst, i det mørke bygget ved siden av Systua (hvor min far en gang (etter å ha først diskutert litt med onkel Håkon) henta en haug med gamle Donald-blader (på loftet) noen dager/uker etter at jeg flytta tilbake til Berger, høsten 1979):
PS 10.
Det var også sånn.
At i tillegg til sovesofaene, køyesengene og vannsengene.
Så hadde min farfar eneretten, til å produsere elementer, til Jensen Møbler sine madrasser.
Men det var sånn (husker jeg) på 80-tallet.
At min far heller ville lage vannsenger, osv.
(Og han ble også stjålet av Haldis Humblen (og hennes sønn Jan Snoghøj).
Og drev derfor etterhvert mest med en vannseng-butikk i Drammen).
Men den retten, til å produsere elementer (eller ‘skjeletter’ som avis-artikkelen kaller det).
Den er kanskje verdt mye penger (som min far da vel må sies, å ha kasta bort).
Ettersom at Jensen-madrassene har blitt så kjent, over hele verden.
(Det er visst sånn, at til og med det kjente varemagasinet Harrods, i London, selger/solgte Jensen-madrasser.
Og at rike folk, over hele Europa (må man vel si) sover i disse madrassene/sengene, til Jensen (som nå har blitt kjøpt opp av det svenske firmaet Hilding Anders (som har fortsatt å bruke varemerket: ‘Jensen’).
Så man kan kanskje si at min far da dummet seg ut.
(Når han ikke ville lage disse ‘madrass-skjelettene’/elementene).
Men det er mulig, at Jensen Møbler ville ha tynet min far/oss.
Og min far sa ganske tidlig (mens han/vi satt i huset til min fars foreldre, og chatta med min farfar, i en pause fra arbeidet nede på verkstedet).
At jeg skulle jobbe i næringslivet, i Oslo-gryta.
(Istedet for å jobbe, som selvstendig næringsdrivende.
For det var et slit/herk, mente min far.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.PS 11.
Mer om at min farfar muligens må sies, å ha skutt gullfuglen, siden at han hadde eneretten til å produsere treverket/’skjelettene’, til Jensen-madrassene (som seinere har blitt kjempe-populære) med mer (fra DT/BB 5. juli 1968):
PS 12.
Det her må man vel kalle skulk, fra min onde stemor Haldis, som min far flytta ned til, våren 1980 (fra Fremtiden 4. jul 1984):
PS 13.
Når det gjelder min fars båter.
Så husker jeg en slags cabin cruiser, som han hadde, på midten av 70-tallet.
Som jeg har blogget om tidligere.
Så bodde min mor, min stefar Arne Thomassen, min lillesøster Pia og jeg, i Mellomhagen (på Østre Halsen) fra 1976 til 1978.
Og en dag, så jagde min mor Pia og meg ut, for å leke (mens Arne Thomassen var på jobb).
Og da vi gikk rundt hus-hjørnet (for å gå ut innkjørselen vår, og ut i sjølve Mellomhagen).
Så sprang plutselig min far og onkel Runar mot oss.(Som lyn fra klar himmel).
Og Runar løftet opp meg, og min far løftet opp Pia.Og så heiv de oss inn i en Mercedes (som min mor visst ikke hadde sett) i oppkjørselen vår.
Og der (i et barnesete, i midten av baksetet) så satt Runars eldste datter Heidi (som var født i 1975, og som da var cirka to år gammel, eller noe i den duren).
Og så kjørte vi avgårde til Strømm/Roksvold/Sand, da.
Og dagen etter (var det vel muligens) så kjørte min far, i båten (med Pia og meg ombord) til Båtfestivalen i Holmestand.
(Ihvertfall var det til Holmestrand.
Dette var muligens før båtfestivalen sin tid.
Selv om det var mye båter på fjorden, den dagen/helgen (husker jeg).Men det kan muligens ha vært fordi at det var fellesferie.
Noe sånt).
Og så drakk min far seg full, på en pub (eller hvor det kan ha vært).
Og en ‘random’ kar (som kanskje minnet litt om min ungdomsskole-klasseforstander Aakvåg) hang seg opp i, at Pia og jeg var aleine på båten.
Og han karen henta min far.
Og min far spurte Pia og meg, om vi syntes at han var dum.
(Han var da full).
Men vi roet det ned, og sa at det ikke var sånn ment.
(Vi var bare urolige/redde (og kjedet oss litt, i båten).
Vi hadde ikke vært noe særlig i Holmestrand før.
Og vi var aleine på en båt (som lå ved en gjestehavn) etter å ha blitt kidnappa, da.
For å si det sånn).
Og dagen etter, så kjørte vi lenger sør i Vestfold (med båten).
Og møtte min fars kamerat/tidligere nabo Ernest Eastwood (og hans unger Frank og Anne) ved Tjøme (var det vel).
Det var forresten sånn.
At da vi kom til Holmestrand, så havnet min far nesten i en diskusjon, med et par tenåringsjenter, om hvem som hadde kjørt raskest, fra Drammensfjorden til Holmestrand.
(Husker jeg).
Min far skrøyt til marina-mannen.
Og de to tenåringsjentene begynte å furte (må man vel nesten si).
For de mente at båten de hadde vært i, hadde kjørt minst like raskt, da.
(Var det vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men. -
Mer fra Bekkestua
I dag så gikk jeg ned, til Bekkestua sentrum, for å handle mat.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Jeg spiste forresten taco, før jeg gikk for å handle.
Og siden at de har hatt blodpris på kjøttdeig, (må man vel si), i Norge, de siste årene.
Så lager jeg taco av biff-burgere.
Disse koster 40 kroner pakka, (for 300 gram), på Extra.
Men de har tilbud, 2 for 3.
Så det blir 80 kroner cirka, for tre pakker.Så det blir 27 kroner cirka, for en pakke burgere, (300 gram).
Mens 300 gram angus-karbonadedeig koster cirka 70 kroner, på Meny.
Og vanlig kjøttdeig (av oksekjøtt) er ikke noe særlig billigere.
(Selv om man kunne få kjøpt frossen kjøttdeig, til 10-15 kroner snabben.
På den tida som Lidl opererte i landet.
Har jeg sett i et avis-arkiv.
Så her er det snakk om hyperinflasjon, (må man vel si).
Når det gjelder kjøttdeig-prisen.
Og for folk som meg, som har jernmangel, så er ikke det det helt store.
Siden at oksekjøtt innholder dobbelt så mye jern som svinekjøtt.Og kyllingkjøtt inneholder visst knapt jern, i det hele tatt.
Så selv om kylling-kjøttdeig er billig, så er ikke det det helt store.
Må jeg si).
Så sånn er det.Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Siden at vanlige kjøttdeig-pakker er på 400 gram.
Så blir kanskje 300 gram hakkebiff litt lite.
Så jeg pleier å spe på, med en eske chilibønner (til en drøy ti-kroning).
Og noen av disse eskene (som Coop visst kjøper fra Italia) er kjempelette å åpne.
Men hvis man er uheldig, så er disse helt umulige å åpne.
Noen esker har tulle-emballasje (kan det nesten virke som).
(Noe sånt).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.Her er mer om dette:
PS 4.
Enda mer om dette:
PS 5.
Og enda mer om dette:
PS 6.
Jeg pleier som oftest å handle om kvelden.Men siden at det var pinse.
Så handla jeg tidligere på dagen.
(For å si det sånn).
Og i avisene så stod det, at butikkene stengte klokka 16.
Men Extra Bekkestua Nord stengte visst klokka 21.
(Noe sånt).
Men nettstedet deres var litt ‘sovjetisk’.
De klarte ikke å stille dagene, pent under hverandre.
Men de hadde noe tørt, som het: ‘Avvikende åpningstid’.
(Som stod helt nederst).
Og disse Extra-butikkene har forresten, en liten søndagsbutikk.
Og de later som, at den lille søndagsbutikken og hoved-butikken er en butikk, på åpningstider-nettsiden.
Så jeg lurte nesten på, om det var søndagsbutikken som var åpen til 21, (eller hoved-butikken).
Hm.
De burde kanskje heller latt søndags-butikkene ligge litt for seg selv (og latt de ha åpent hver dag) som i England.
Sånn at folk skjønner hvilken butikk som menes, når de ser på åpningstider-nettsiden til Coop.
For hvis det kun er søndagsbutikken som er åpen.
Så er ikke det det helt store.
Siden at disse søndagsbutikkene har mye mindre utvalg.
Og hvor ofte vasker de disse søndagsbutikkene?
Er det bare en gang i uka, (siden at de bare har åpent en gang i uka), liksom.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Siden at Extra har to butikker, som heter Extra Bekkestua (Nord), så kan det fort bli til, at man sjekker åpningstidene, for feil butikk, (hvis man er litt trøtt, for eksempel), og i tillegg så har minst en av butikkene en egen søndagsbutikk, (også kalt ‘Brustad-bu’):
https://coop.no/butikker/extra/bekkestua-4249/PS 8.
Det står også at søndag 5. juni har avvikende åpningstid.
Men hvis man ser lenger opp, så er det visst snakk om vanlig åpningstid (på søndager).
Og Coop har visst også diktet opp, sitt eget fylke, som heter Vestviken.
(Noe sånt).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Da jeg gikk ut døra, så måtte jeg gå spisrotgang liksom, mellom ungene til neger-naboen, som lekte i veien, (og som ikke gadd å flytte på seg).
(Og det var også sånn at neger-naboen klipte plenen, (noen dager før kommune-gartneren dukka opp).
Og da gikk han flere meter inn i min hage, (som i fjor), når han klipte.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Coop har tilbud på to pakker frossenpizza, for 45 kroner.
Men jeg skulle ha to med pepperoni-pizza.
(For som jeg har blogget om tidligere så smaker hot nacho-varianten ‘gift’, (som min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen pleide å si).
Kjøttdeigen på den pizzaen smaker som, at den er fra selvdøde dyr, (noe også den vanlige kjøttdeigen til Coop noen ganger smaker som, må jeg si).
Og de andre variantene frister heller ikke.
Vegetar-pizza er ikke det helt store.
Og pizza med hvit saus.
Da sier vel pakkisen i kassa noe stygt, hvis man tester den varianten.
For å si det sånn).
Men de hadde bare en pakke igjen, (av pepperoni-pizza).
Og man må kjøpe to pakker, for at det skal bli tilbuds-pris.
Så det var litt dårlig.
(Må jeg si).
Da ble det jo ikke noe bra kjøp.
Så da ble det som noe kjedelig.
(Må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Her er mer om dette:
PS 12.
Det var forresten sånn, at jeg ble gått ned, av en sigøyner-familie, (eller om de var rumenere), inne på Extra Bekkestua Nord.
(Det var en flokk på fem sigøynere.
Og vesle-jenta gikk helt berserk der, (hu løp rundt mens hu skreik), og de andre delte seg opp, (og svirra rundt der), kunne det virke som.
Og det var også en gammel gubbe der, som hadde krykker i handlevogna, og som var så treig/handicapet/gammel.
At jeg lurte på, om det var noe tull, at han handla der, (og ikke hadde hjemmehjelp).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Det var som at Coop spilte mine tidligere ‘Beavis og Butthead-kamerater’ Glenn og Øystein.
Butikklederen var en sprek/nærgående tater, (som kunne minne om Glenn Hesler, på 90-tallet, (hvis han hadde fått kjempestort gavekort til barberer/spa/treningsstudio/fot-operasjon)).
Og asiater/pakistaner-kassamannen, (som satt og teksta, på en 90-talls-mobil), kunne minne om en karikatur-utgave av min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen, (på 90-tallet).
(Noe sånt).
Og tateren stod i kassa, (istedet for å sitte).
(Når det var kø).
Og når jeg handla.
Så stilte tateren seg rett bak pakkisen, i tippe-kassa.
Selv om det ikke var tipping.
(Og tateren tiska også med pakkisen, (muligens om meg).
Rett før jeg skulle i kassa.
Kunne det virke som).Og mens jeg pakka varene, så ble jeg gått ned, av en skalla gubbe, i Extra-uniform.
(Den samme gubben, som elga på meg, i selvbetjeningskassene.De forrige gangen som jeg handla der, (for en måneds tid siden).
Var det vel).
Jeg lurte på om han gubben, kunne være en jeg hadde jobba sammen med, på OBS Triaden, (for 30 år siden), for eksempel.
Der hadde de en Glenn #2, (en liten spjæling), på gølvet.
Han hadde langt hår.
Men det er mulig, at han kan ha forandra seg, til en skalla gubbe liksom, (som er umulig å kjenne igjen), etter disse 30 årene.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Her ser man butikkleder-tateren (nærmest) og gubben:
PS 15.
Mens jeg la noen varer ned i bagen, (utafor butikken), for å fordele vekta litt, (sånn at det skulle bli lettere å bære maten hjem, siden at jeg blant annet handla øl, og de har ikke de små six-packene (6 x 0.33 liters-flasker) lenger, så de billigste six-packene er tyngre/dyrere enn før, så de kunne kanskje gjort som i England, hvor det går mest i fire-pakninger, eller som i Danmark, hvor det går mest i 0.33 liters bokse-six-packer).
Så dukka ‘Glenn og Øystein’ opp utafor butikken, og begynte å elge/spionere/patruljere, (kunne det virke som).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 16.
Her er mer om dette:
PS 17.I Bekkestua sentrum, så har det vært det vært bygge/veiarbeid-kaos, i 2-3 år nå, (på grunn inkompetente politikere, må man vel si):
PS 18.
Det var forresten sånn, da jeg la varene, på båndet, til han nevnte ‘tekste-pakkisen’.At jeg ikke kunne legge varene normalt.
For det var noen små vann-dammer her og der, (på fram-båndet).Så istedet for å sitte å tekste.
Så skulle han pakkisen ha brukt tørkepapir, og tørka bort dette griseriet.
(Må man vel si).Så man kan kanskje lure på, hvordan opplæring, de som jobber der, har fått.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 19.
Det var også sånn, at jeg brukte tæpping, når jeg skulle betale.
Men da fikk kort-automaten mensen, liksom.
(Mens ‘Beavis og Butthead’ stod og liksom overvåka, da.
For å si det sånn).
Og så ba kort-automaten om kode, selv om jeg hadde tæppa.
Så hva som foregikk inni huet på ‘Beavis og Butthead’ da.
Det kan man kanskje lure på.
(For å si det sånn).
Dette tæppe-greiene er lunefullt, og som noe tullball, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Mer fra Bekkestua
I går så gikk jeg ned til Bekkestua sentrum, for å handle mat.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.Meny Bekkestua har så dårlig økonomi, at de har solgt handlevognene sine, til de andre Meny-butikkene, (for å få råd til å betale lønn):
PS 2.
Russiske erter, (hva nå det er), har dem nok av, men det er nesten helt tomt for hakkede tomater, (av det vanlige/billige slaget), på den nederste hylla:
PS 3.
De hadde visst ikke solgt handlevognene likevel, det var nok bare det, at han homsen der, (som svirra rundt som en gal forrige gang jeg var der), var sliten, så han orka ikke å rydde handlevognene ordentlig:
PS 4.
Meny kunne godt ha tømt søpla si hver dag, (ved flaskeautomaten osv.):
PS 5.
Nesten utsolgt for rosiner hos Extra, (selv om det vel er en vare, som selger jevnt og trutt):
PS 6.
Mye godteri på gulvet, som ingen plukker opp, (selv om vaskerne, (som ofte kommer rett fra jungelen i Afrika liksom), kanskje legger det tilbake igjen, på riktig plass):
PS 7.
Det var også en scene, i selvbetjenings-jungelen.
Det lå en mobil, i nabo-kassa.
Og på Rema, så ligger det ofte noen slags mobiler, (og slenger), her og der.
Som Rema visst bruker til å bestille.
(For å si det sånn).Så jeg måtte tenke litt.
Jeg så meg rundt i butikken, og jeg så bare to pakistanske Extra-ansatte, (en ung og en gammel), med munnbind.
Så jeg fikk meg ikke til å si noe.
Men jeg så det an litt.
Og ei negerdame-kunde, (muligens hu samme som tidligere har oppført seg teatralskt der, (noe jeg har blogget om)).
Hu begynte å svirre, fra den innerste selvbetjeningskassa, og så bak ryggen min, og så tilbake igjen til der hu først stod.
(Som om hu snudde, når hu så mobilen.
Noe sånt).
Og så fikk hu hjelp med noe, (som forrige gang), av han yngste pakistaneren.
Og ei ung blondine dukka opp, og tok med seg mobilen, (som hu visst hadde glemt igjen, noen minutter tidligere).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Som jeg har blogget om tidligere.
Så har denne Extra-butikken to pose-displayer.
En hylle under selvbetjenings-kassa.
Og et stativ, (med poser), der man setter varene.Og i går, så hadde noen skjøvet, det nevnte stativet, sånn at man ikke hadde noe plass liksom, til å sette varene.
Så før jeg scannet varene, så måtte jeg skyve dette stativet, noen desimeter til høyre.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
På Extra Pilestredet Park, så henger visst posene i bakkant, (istedet for å ha den klønete løsningen, (må man vel kalle den), som Extra Bekkestua har):
-
Mer om emballasje
Multi Total vitaminer, (fra Stein Erik Hagen sitt Orkla-konsern), har bytta emballasje, to ganger, siden 2018.
(Hvis jeg ikke tar helt feil).
Vanligvis så pleier vel ikke varer, å bytte emballasje, noe særlig ofte.
(Det kan vel gå tiår mellom hver gang).
Så her kan man lure på hva Stein Erik Hagen/Orkla/Collett driver med.
(For å si det sånn).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.Her er mer om dette:
PS 2.
Ettersom jeg har forstått det.
Så er det dyrt å utvikle nye emballasjer.
Så man kan kanskje si, at Rimi-Hagen tuller, (og endrer på forpakningene unødvendig ofte).
Sånn at forbrukerne må betale mer, for maten/dagligvarene.
(Den forrige emballasjen var forresten en rund boks, med skru-lokk, (den nye har ‘klips-lokk’).
Og den forrige der igjen.
Da var vitamin-pillene, på noen brett, (hvor hver vitamin-pille liksom var ‘single-wrapped’).
Og det var i 2018, (etter jeg gikk tom for Tesco-vitaminer, (‘Multivitamins & Iron’), som jeg begynte med, siden at jeg syntes, at Hemojern, (som jeg importere fra Danmark til England, i 2017), ikke funka, som på 90/00-tallet).
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Her er mer om dette, (jeg hadde ‘fot-gikt’ osv., på grunn av jernmangel/blodfattighet, rundt 2017, og kun de billige Tesco-vitaminene hjalp litt, sånn som jeg husker det):
https://johncons-blogg.net/2017/09/mer-fra-liverpool_16.html
PS 4.
Da jeg studerte ved University of Sunderland.
(Hvor jeg studerte/bodde fra september 2005 til januar 2006.
Var det vel).
Så bestilte jeg også Hemojern, på nettet, (husker jeg).
(Jeg fikk anbefalt Hemojern, av en kvinnelig lege på Ellingsrudåsen.
Etter at jeg forsov meg til en eksamen, på Norges Høyskole for Informasjonteknologi (NHI).
Studieåret 1991/92.
Var det vel).
Men det var da fra en annen dansk nettbutikk, (som egentlig ikke eksporterte, men som ga seg når jeg klagde).
(Husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Mer om da jeg jobbet i emballasjebransjen
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
PS 3.
Disse har jeg blogget om tidligere, (i forbindelse med at Rema har sånne rare ‘dato-etiketter’ som de klistrer på EMV-kjøttdeig osv., en stund etter at varen er produsert, sånn at de ikke får målt hele kjølekjeden, som Rimi kalte det):
PS 4.
Jeg har jo jobba i ti år, som Rimi-leder, (fra 1994 til 2004).
Og det første ansvaret jeg fikk, ute i butikken.
Det var å være ‘oste-sjef’, (som jeg kaller det litt for skøy), på Rimi Nylænde, fra rundt årsskiftet 1993/1994, (kan det vel ha vært).
(Noe sånt).
Så dette produktet, (som viser om varen har ligget for varmt), tenkte jeg, at virka interessant.
(Et gjentagende tema, ute i butikkene.
Det er angående varer, som kundene har satt fra seg, (i en handlevogn/handlekurv), ute i butikken, (muligens fordi at de har glemt lommeboka, eller fordi at de syntes at kassakøen var for lang).
Og så er temaet da, (blant de ansatte i butikken), om kjøle/fryse-varene, (oppi den nevnte handlevogna/handlekurven), har ligget så lenge, i romtemperatur, at de ikke kan selges.
Og med en sånn ‘timestrip’, så kan jo da butikkfolka, bare se på den måleren.
For å se om varen fortsatt er en salgsvare.
For å si det sånn).
Men etter å ha sett disse temperatur-måler-etikettene, på Rema sine varer.
Så tenker jeg, at det kanskje blir litt ‘russisk’, med to dato-måle-systemer.
Det står jo holdbarhetsdato, på pakken, fra før.
Så det blir kanskje litt ‘russisk’, med denne temperatur-måleren, (som visst kalles timestrip), i tillegg.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 5.
Den emballasje-jobben var ikke så bra betalt, forresten.
Jeg fikk vel 10-15 kroner, per firma.
Og i begynnelsen så pleide jeg å ringe firmaene.
Og da ble jeg sendt til den og den, som så skulle svare, på hva firmaet produserte.
Og dette var jo en slags katalog, (directory).
Og katalog-markedet, har kanskje blitt litt ødelagt i Norge, av lurendreiere/svindlere.
(Mener jeg å ha lest om, i avisene.
På 90/00-tallet.
For å si det sånn).
Så det er mulig at jeg bare ble sendt rundt, noen ganger.
Og så tok det kanskje en time, før hu på sentralbordet svarte, (så godt hu kunne), liksom.
(Noe sånt).
Og da tjente jeg jo ti kroner i timen, liksom.
(Den første tida).
Og etterhvert, (etter at jeg hadde lært litt mer om emballasjebransjen, sånn at arbeidet gikk litt raskere), så begynte jeg med arbeidssak (mot Bertelsmann/Microsoft), nettsted-utvikling (johncons.com/Kampen mot den siste Sovjetstat/johncons.org/johncons-web osv.), blogging (johncons-blogg) og rettighetssaker.
Så jeg fikk jo ikke brukt så mye tid, på jobben.
Så jeg ble ganske mager, mens jeg hadde, denne jobben.
(Og jeg fikk også gjeld, til husvert-firma og strøm-firmaer, osv.
For å si det sånn).
Og jeg måtte gå til en pantelåner, en gang, (i London Road), med den slanke Sony Ericsson-mobilen, (som jeg blogget om her om dagen).
Og så fikk jeg kanskje ti pund for den.
Som jeg så gikk og handla mat for, (på Tesco).
(For jeg var blakk.
Og min arbeidsgiver Packaging Europe/Positive Publications somla alltid med å sende sjekkene.
De sa alltid at de skulle sende sjekkene samme dag, (eller dagen etter).
Men det var nok heller sånn, at de sendte sjekkene, hver fredag, (eller noe i den duren).
(Og så sa de bare noe tull til meg, i mellomtiden.
Noe sånt).
Eller, de sendte kanskje sjekkene, sånn at folk fikk de, på fredagen.
For de trodde kanskje, at folk begynte å feste, (istedet for å jobbe), hvis de fikk sjekkene, tidligere i uka.
Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Det var også sånn, at jeg aldri møtte Irina (som var min kontaktperson/overordnede/kollega), og Tim Sykes (som var lederen for katalog-prosjektet).
Disse holdt til i Norwich, (på østkysten), mens jeg bodde i Liverpool, (på vestkysten).
Og jeg har aldri vært i Norwich engang, (for å si det sånn).
Men Packaging Europe/Postive Publications, hadde avertert, på the Jobcenter sitt nettsted.
Så jeg søkte på den jobben, (siden at de trengte en som snakka norsk/’skandinavisk’).
Og svar-mailen deres havnet i papirkurven, (på Gmail).
(Av en eller annen grunn).
Men jeg sjekka tilfeldigvis papirkurven.
Og så så jeg mailen fra hu Irina da, (var det vel).
Så det var kanskje litt lugubert/tull, at jeg jobbet som selvstendig næringsdrivende.
(Packaging Europe averterte etter folk, (gjennom the Jobcenter), som kunne jobbe for dem, (eller på vegne av dem), som selvstendig næringsdrivende, da.
Så det var ikke sånn at de kontaktet folk som var selvstendig næringsdrivende, fra før.
Noe som vel er det vanlige, (at folk for eksempel kontakter en konsulent, (som jobber som selvstendig næringsdrivende), som har avertert i avisa, eller noe lignende).
Noe sånt).
Og Packaging Europe hjalp meg med å starte min virksomhet.
På den måten at de sendte meg faktura-maler, osv.
Som jeg så fylte ut, hver uke, (eller om det var annenhver uke).
Og så kom det sjekker tilbake, (ettersom hvor mange firmaer jeg hadde punchet inn, på nettstedet, til Packaging Europe), da.
(For å si det sånn).
Og Packaing Europe informerte meg vel også om skatteregler, (for selvstendig næringsdrivende).
(Sånn som jeg husker det).
Så det var mer som at jeg jobbet for Packaging Europe, (enn at jeg var selvstendig næringsdrivende).
(Vil jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Hver gang jeg ringte Postive Publications/Packaging Europe, (i Norwich).
Så spilte de en sang, som het: ‘Reasons to be cheerful’, (gjennom sentralbordet).
(Husker jeg).
Så jeg ble kanskje litt frika ut, av denne jobben.
For jeg var kanskje litt preget, (og i sjokk), av at politiet, nektet å tjene meg, (og etterforske), i forbindelse med mord-forsøk mot meg osv., i Norge.(Som jeg hadde flykta fra).
Så jeg var kanskje litt dyster, på den her tida.
Og når jeg da fikk den: ‘Reasons to be cheerful’, i trynet liksom, hver gang jeg ringte min arbeidsgiver/oppdragsgiver.
Så lurte jeg på om det var noe tull, (husker jeg).
(Noe sånt).Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Her er mer om dette:
PS 9.
Jeg burde kanskje ha sendt kopi-e-poster, til Tim og/eller Irina, angående de kundene, som klagde, (øverst i bloggposten).
Men da jeg jobba på Arvato, (hvor jeg jobba fra 2005 til 2006).
Så sa Team Leader Marianne Høksaas, at vi ikke skulle nevne for kundene, (dette var Microsoft-kunder som skulle aktivere Windows osv.), at vi holdt til i Liverpool.
(Av en eller annen grunn).
Så dette satt kanskje litt i meg enda.
(At jeg ikke skulle opplyse overfor kundene, at jeg holdt til i utlandet.
For å si det sånn).
Og jeg hadde allerede klaget, (i førsten da jeg jobba for Packaging Europe), til Tim Sykes.
Om at det norske flagget, på nettstedet til Packaging Europe, var feil proposjonert, (eller akkurat hvordan det var igjen).
(Packaging Europe hadde alle de europeiske flaggene, på nettstedet sitt, på den tida.
Det var vel sånn at man kunne trykke på ens hjemlands flagg.
Og så fikk man kanskje nyheter på for eksempel norsk, da.
Noe sånt).Så var nok litt var for, at jeg muligens hadde klaget nok, (for en stund), på Packaging Europe sitt nettsted.
Så derfor drøyde jeg det kanskje litt, med å klage, på andre ting, når det gjaldt Packaging Europe sitt nettsted.
(Som at de burde hatt egne valg for RFID-etiketter og ‘timestip/KeepIt-etiketter’, osv.
For å si det sånn).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Her kan man se at Packaging Europe, hadde ‘zoomet’ mer, på det norske flagget, enn på de andre nordiske flaggene, (noe som jeg syntes at så dumt/uprofesjonelt ut, og som jeg klagde over, til redaktør Tim Sykes, i en telefonsamtale, (som også var om andre ting angående arbeidet)):
-
Mer fra Trondheim
I går var jeg på Bunnpris Buran, og handla mat.
Og de tannpirkene jeg kjøpte, (fra Colgate), siden at Jordan hadde blitt ‘homo’, når det gjaldt fargen på flosserne.
De hadde dårlig emballasje.
Så de lå plutselig strødd, i min toalettmappe, (som jeg kjøpte, på M&S, i Liverpool, i fjor sommer/høst).
Så jeg skulle kjøpe nye tannpirkere, da.
For det er noe som heter hygiene, liksom.
Og sånne tannpirkere som havner her og der, er vel ikke så reinslige, (å bruke), antagelig.
(For å si det sånn).
Og mens jeg stod og kikka, i hygiene-hylla, på Bunnpris Buran.
Så var det, ei slags same-dame, (eller noe lignende), som var middelaldrende, (og som hadde med seg, en sønn, som kan ha vært tilbakestående).
Som gikk rett på meg.
Så jeg måtte flykte, liksom.
(Fra den trange midtgangen).
Så hva hendte med folkeskikk, liksom.
Var dette noe gateteater.
Hm.
Og hu ‘same-dama’ begynte også å mase på kassadama, (som også ble mast på av en i posten), om at hu ikke hadde fått tilbake en hundrelapp.
(Noe sånt).
Så det kan ha vært ‘gateteater-bonanza’, på Bunnpris Buran.
(Noe sånt).
Bunnpris har jo ikke integrert grossist-ledd.
(De får varene sine av Norgesgruppen).
Så Bunnpris-butikkene burde vel klare å fokusere på å drive butikk, liksom.
Men likevel var denne butikken utsolgt for cola-bokser, (i flere uker), når Bunnpris hadde disse på tilbud.
Men denne butikken har postkontor.
Så det blir kanskje litt mye for de, (noen ganger).
(For å si det sånn).
For denne butikken tok heller ikke ned tilbudsplakaten, (hvor det stod om billige cola-bokser), da de var utsolgt for billige cola-bokser, (husker jeg).
(Dette var en plakat som stod på fasaden til butikken.
Husker jeg).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Jeg gikk så mot ‘kondis-bakken’.
(Denne bakken er nesten umulig å gå ned, (om vinteren, når det er ‘strøing-streik’).
Men oppover er den grei å gå.
Må man vel si).
Og jeg lurte fælt på hvorfor to damer, (en mor og en datter kledd i rosa vel), drei og lagde propp, på det fortauet, som var nærmest ‘kondis-bakken’.
For da kunne jeg ikke gå over dit.
Og da jeg kom ‘borti der’.
Så kjørte mora sånn at hu brukte hele veien, (for hu tok en u-sving liksom, fra der bybilen hennes stod parkert).
Så jeg kunne ikke gå ut i veien engang.
Og en kar kom gående mot meg.
Så jeg stilte meg og ventet, til denne trønderen, hadde passert.
(For fortauet hadde brøyte-kanter, liksom.
Så det var trangere enn vanlig.
For å si det sånn).
Og plutselig så satt jeg ned foten.
Og det var noe kjempeglatt under snøen.
Så jeg lå plutselig bare der, på fortauet.
For de ‘geniale’ trønderene, hadde visst en slags glatt ‘felle-plate’, (på fortauet), like ved Rema Møllenberg, (hvor de forresten også pleier å ha krøllete ‘snuble-teppe’, ved inngangsdøren).
Så dette var nok noe slags ‘gateteater’/gangland-greier.
Hvis jeg skulle tippe.
Og det var bare flaks at jeg ikke også ødela for eksempel høyrebeinet mitt, (i tillegg til venstrebeinet, som jeg først røyk korsbåndet i, i 1995, og så skadet igjen, i 2002).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
På Rema Rosenborg, så var det liksom påskeaften igjen.
Med en gladiator, ei blondinne, og tre ‘homser’, som liksom dreiv, og egla seg innpå meg, (må jeg si).
Hvorfor skal de ha disse handlevognene med hjul på.
Det merket jeg da jeg skulle i kassa.
En kunde!, (var det vel), tok bort handlekurv-stabelen.
Og da må man plutselig løfte og holde ‘trille-kurven’.
Nei, få tilbake de gamle ‘handlevogn-butikkene’, (vil jeg si).
Disse trille-kurvene er djevelens verk, (må man vel si).
Og kundene kommer da mye nærmere hverandre, i butikken.
Og det blir mer som å være en gladiator, i romernes sirkus.
(Enn å handle i butikken).
Når man går på Rema.
Og denne butikken har også ‘russisk’ løsning, for utgangsdør.
De har en ‘ekstra-utgangsdør’, som ser nesten ut, som en dør, til et bakrom, (for medarbeiderne).
Og her gikk to ‘filurer’ ut, da jeg skulle gå inn i butikken.
Og en annen vei, (mellom to ‘kampanje-frukt-bord’ vel), var sperret, ved å gjemme esker, (eller noe lignende), på gulvet.
Så de gjorde det trangt og jævlig der, Rema og gateteater-folka, (må jeg si).
(Jeg vet ikke om man heller skal si russisk mafia.
Hm).
Og en tidligere gang jeg handla der, så kom det en ung mann, i bokser-shorts.
Som hadde lagt seksten Pepsi-flasker i en ‘plast-handlevogn’.
(Rema hadde tilbud på åtte flasker Pepsi.
Muligens for at folk skulle bære seg ihjel.
Hva vet jeg).
Og ‘pervoen’ tok med seg handlevogna ut ‘spiserom-døra’, (etter å ha først avtalt med kassereren at han skulle returnere denne).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Denne døra gikk ‘pervoen’ ut av, (hvis jeg ikke blander):
PS 5.
Buksa mi var fortsatt våt, cirka en halv time etter at jeg sklei, på ‘felle-plata’:
PS 6.
På veien fra Rema Rosenborg til hotellet.
Så gikk jeg forbi to gærne søsken.
En tenåringsgutt på ski.
Og hans lillesøster som skreik ‘bø’, hele tida, (som gal).
Så dette var nok noe gateteater, (hvis jeg skulle tippe).
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Aftenposten skriver om holdbarhetsindikatoren Keep-it. Denne har jeg blogget om tidligere. Denne er ikke integrert i emballasjen, (virker det som). Så hvor er den satt på? Er den satt på av produsenten, (på pakke-datoen). Eller er den satt på av Rema, (på grossistlageret). Hm. Her måles muligens ikke hele kjølekjeden. Her må emballasjen ha litt ikoner for eksempel, sånn at folk skjønner mer om dette. Noe sånt
PS.
Dette var som da jeg tok t-banen, til Haslum, for et par år siden.
Jeg så ‘plutselig’ en USB-kontakt, i veggen foran meg.
(På en slags dør, inn til et slags lite rom).
Men var denne USB-kontakten for Ruter sine kunder?
Det var ikke forklart.
Og så så jeg noe lignende, i England, (for noen måneder siden).
(På en buss).
Og der var det store ikoner/klistremerker, hvor det stod noe sånt som at: ‘Værsågod lad mobilen’.
(Noe sånt).
Så britene klarer dette.
Men her sliter vi nordmenn litt, (både når det gjelder Keep-it og USB-kontakter), vil jeg si.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Laksefilet-pakkene til Rema, har visst fått litt ‘Keep-it’-informasjon nå.
Men ‘Keep it-dingsen’ er fortsatt ikke særlig integrert i emballasjen, (virker det som).
Hvorfor ikke ha den dingsen, som en integrert del, av ‘varenavn-klistremerket’.
Er det først en maskin som setter på ‘varenavn-klistremerket’?
Og så en annen maskin som setter på ‘Keep it-dingsen’?
Eller blir ‘Keep it-dingsen’ satt på, på Rema sitt grossist-lager?
(Av noen ungdomsskole-elever, for eksempel).
Her er ikke det klart, (vil jeg si).
Hvorfor ikke bare integrere ‘Keep it-dingsen’ i selve ‘varenavn-klistremerket’.
Da ville det vært mer åpenbart når ‘Keep it-dingsen’ ble satt på varen.
(Vil jeg si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Her er mer om dette:
https://www.rema.no/artikler/nyheter/tradisjonell-datostempling-har-gatt-ut-pa-dato/
PS 4.
Det kan vel også være sånn.
At det blir forvirrende for kundene, med to datoer.
(Både holdbarhetsdato og Keep-it).
Så dette er kanskje en lur ide.
Men det blir kanskje vanskelig, å forklare, for kundene, hva denne dingsen egentlig skal bety.
Rema har jo problemer med omsetningen.
Og når Olga på 90 år, (som de brukte som ‘eksempel-kunde’, på Rimi Kalbakken), skal handle på Rema.
Så skjønner hu muligens ikke så mye, av Keep-it, (hvis jeg skulle tippe).
(Noe sånt).
Så da handler hu kanskje heller, på Samvirkelaget/Prix.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Ordet _kjølekjede_.
Det var et ord jeg lærte, av distriktsjef Anne Kathrine Skodvin, i Rimi.
(Høsten 1998, vel).
I forbindelse med at hu informerte meg om, noen nye ‘HMS-greier’, (med temperatur-målinger av kjøle/fryse-disker osv.), som Rimi på den tida, starta opp med.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Det med Keep-it.
Det var noe jeg hørte om, da jeg jobba, i emballasje-bransjen, (på vegne av Packaging Europe, i England), i 2008 og 2009.
(Dette var mens jeg gjorde ‘research’, om norske/skandinaviske firma, (i emballasje-bransjen).
Og så ringte jeg disse, for å høre om, hva de drev med, da.
Og så markerte jeg for det firmaene drev med, i en (britisk) database, da).
Men hvorfor har ikke noen andre enn Rema begynt med disse dingsene?
Har amerikanerne begynt med de, (for eksempel).
(Jeg har vært i Sverige, Tyskland, Danmark og England, iløpet av de siste månedene.
Og jeg kan ikke huske, å ha sett, en eneste ‘Keep it-dings’, i noen av disse landene.
For å si det sånn).
Så her kan man kanskje lure på, om disse ‘Keep it-dingsene’, har noe for seg.
(For å si det sånn).
Hvorfor vil ikke utlendingene ha de, liksom.
Hm.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Keep it er visst ment å settes på, på fabrikken:
PS 8.
Nå står det forresten i Rema-artikkelen.
At Rema har spart mange millioner, på Keep-it.
Men det tar jeg ikke for høytidelig.
Rema har tidligere sagt, i media, (for et par år tilbake), at de _ikke har svinn_.
(Noe sånt).
Så Rema har null troverdighet, når de ytrer seg, om svinn, (vil jeg si).
Så det at Keep-it fører til mindre svinn, det er nesten ikke verdt å kommentere, (synes jeg).
Det må vel heller være omvendt.
At Keep-it viser, at kjølevaren har stått for varmt, (og må kastes).
Og at butikken derfor får _mer_ svinn, og ikke _mindre_.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Dette, (at Rema har sagt i media, at de ikke har svinn), blogget jeg forresten om, i 2016:
http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/07/rema-har-jo-mindre-lagre-siden-at-de.html
PS 10.
Det kan kanskje ha vært sånn.
At Rema trodde at det var Matsentralen som ringte.
Og spurte om de hadde svinn.
(Når pressen ringte om dette).
Og så sa Rema at de ikke hadde noe svinn.
For å slippe å ha noe med sigøynere og sånn, å gjøre, da.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Mer fra Liverpool
I går tok jeg bussen, ned til Liverpool sentrum, for å gjøre noen ærend.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Jeg var litt lei av, å ‘alltid’ ende opp, i luka, til den samme trøtte gubben liksom, på postkontoret, (i Liverpool One).
Så jeg tenkte, at jeg kunne jo gå til postkontoret i India Building, (hvor jeg pleide å gå, med noen av de første pakkene, til min nettbutikk Posegodt, i sin tid).
Og da jeg skulle gå inn der, så var det, noe gate-teater.
Jeg hørte på walkman, på bussen.
Og også mens jeg gikk til postkontoret.
Og en svær/middelaldrende pakkis, begynte å trakassere meg, utafor postkontoret.
For jeg hørte jo på walkman.
Noe vedkommende måtte ha sett, for jeg hadde walkmannen/smart-telefonen i bukselomma.
Og ledningen utapå jakka.
Så dette var snakk om kveming/gate-teater, fra den innpåslitne ‘jihadisten’, vil jeg si.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Jeg prøvde å ta et ‘trick-shot-bilde’, (bak ryggen), av den innpåslitne ‘pakkisen’, (som fulgte etter meg, inn på postkontoret), men ‘skuddet’ gikk litt for høyt:
PS 3.
Jeg mistenkte, at det ville være ‘f*tting’ der, for russerne hadde formet gaten, som en slags trakt, liksom:
PS 4.
Etter dette, så gikk jeg, til en ny McDonalds.
(Som ligger, ‘i Clayton Square-enden’, av ‘the high street’, (altså Lord Street/Church Street).
For å si det sånn).
Og der var det, for mange kunder, (syntes jeg).
Det var vanskelig å se, om min ordre, begynte å bli ferdig, (på grunn av at det stod masse folk, som sild i tønne, foran meg).
Hva med større skjermer, (for eksempel).
Hm.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Her er mer om dette:
PS 6.
Jeg gikk og satt meg, oppe i andre etasje.
Men der var det ikke mange ledige bord.
Noen ‘felles-bord’ midt i lokalet, syntes jeg, at det ble rart, å sette seg ved.
Men i hjørnet, så var det, et ledig bord.
(Og helt innerst i hjørnet.
Så var det, et ledig ‘mini-bord’).
Og mens jeg satt og åt, nesten innerst i hjørnet.
Så dukka det opp to unge karer, som jeg først trodde, at var pakkiser.
(Men det var muligens en pakkis og en brite.
Noe sånt).
Og disse åt ikke noe, men skulle bare henge der, (i kose-kroken liksom), kunne det virke som.
(Han ene satt vel også, oppå en avis, som noen hadde lagt igjen, (for han satt med beina sine, som en dame liksom, for han hadde ikke beina under bordet, men de lå halvveis oppå benken liksom).
Noe som visst er skikken, i England, at folk legger igjen avisa si, når de har lest den, på toget, for eksempel.
Noe sånt).
Før de flytta seg, når et større bord, ble ledig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Her er mer om dette:
PS 8.
Jeg var innom Matalan-butikken i Liverpool sentrum, i forrige uke.
Men jeg synes, at den butikken, er trang og j*vlig.
Og at de hadde dårlig utvalg.
Derfor tok jeg toget, til Edge Hill.
Og så gikk jeg, noen hundre meter, til Matalan-butikken der.
(En Matalan-butikk, som jeg pleide å handle på, mens jeg bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011).
For på den tida, så hadde de ikke Matalan, i Liverpool sentrum.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Her er mer om dette:
PS 10.
Da jeg gikk fra McDonalds til togstasjonen, så gikk et eldre russisk par, i veien for meg.
Disse stoppet opp, og gikk etterhvert videre.
(Mens jeg gikk bak de, på fortauet).
Og folk kom også i mot.
Så jeg ble liksom fanget der.
For jeg kunne jo ikke lese tankene, til dette eldre paret.
Så jeg visste ikke hvordan de etterhvert, ville snu og vende på seg, liksom.
(For å si det sånn).
Og sånn kunne de ikke, ha kjørt, på en vei, (vil jeg si).
Så dette var nok gate-teater, (vil jeg si).
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
PS 12.
Da jeg gikk, fra postkontoret til McDonalds.
Så var det også, et eldre par, som somla, (antagelig med vilje), foran meg.
Jeg er jo vant til å jobbe, som butikksjef.
Og da må man liksom se an folk litt.
(For man har liksom som jobb, å passe på butikken.
Og passe på at det ikke bli tyveri, osv.).
Og jeg tenkte, at i Norge, så ville ikke, et eldre par, ha gått på gata, på denne tida, av døgnet.
(Klokka var cirka halv seks, vel).
For de spiser middag, klokka fire, liksom.
Og så ser de på TV, resten av kvelden.
(Noe sånt).
Så hva skulle dette bety, liksom.
Er dette noen russere, som driver, med gateteater, (for å slite meg ut), liksom.
(Og som derfor går i veien for meg, med vilje).
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Her er mer om dette:
PS 14.
Og da jeg skulle gå inn, på McDonalds.
Så var det, ei ung negerdame, som tulla, med to unge briter, (da jeg skulle gå inn, i vindfanget der).
(Disse kom ut fra McDonalds).
Det var vel sånn, at negerdama dytta, han ene briten.
Sånn at han liksom, gikk i veien for meg, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Og da jeg skulle kjøpe togbillett, (inne på Lime Street togstasjon).
(Fra en maskin).
Så måtte jeg bytte maskin.
For den ene maskinen.
(Disse maskinene stod veldig nærme hverandre, i en klynge).
Den ville ikke lese visakortet mitt, da.
(For å si det sånn).
Og disse maskinene, godtok visst ikke kontanter.
(Noe som er uvanlig, i England.
For både selvbetjeningskasser og billett-maskinene på Metro-stasjonene tar som regel kontanter.
Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 16.
Det var også sånn, at russerne, dreiv og ‘kødda’, ved billett-kontroll-rotasjonsportene.
For en ung mann, lagde kaos der.
For han stod, like ved rotasjonsportene.
Og lot som, at han leita, etter sin billett.
(Så han lot som, at han var på vei ut, av stasjonen, må man vel si).
Og når ville han finne den billetten, liksom.
Nei, det var umulig å vite.
Så det var umulig, å gå ordentlig, gjennom disse portene, da.
(For å si det sånn).
Og en eldre gubbe, kvema også, og lot som, at han ikke forstod, hvordan han skulle bruke rotasjonsporten, (var det vel).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenke på.
Men men.
PS 17.
Og jeg var også innom ‘dossen’, i Liverpool One.
(Før jeg gikk, til McDonalds).
Og da jeg skulle gå inn, gjennom ‘rotasjonsportene’ der.
Så kvema, ei ung dame.
For hu lot som, at hu ikke forstod mekanismen der.
Og stod lenge, og lagde propp.
Mens ei venninne, (var det vel muligens), gaula til henne, forskjellige råd, om hvordan hu skulle få ‘science fiction-portene’, til å åpne seg, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 18.
På det senteret, (Wavertree Retail Park), hvor Matalan Edge Lane ligger, så var det kaos.
(Må man vel si).
Noen gutter prøvde å lage, en slags menneskelig pyramide, bak senterets ‘logo-skilt’, (var det vel muligens).
(Noe sånt).
Men ingen senter-vakter jagde de.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 19.
Denne butikken hadde ikke, (som Matalan St. Johns-senter), t-skjorter og tennis-skjorter, i min størrelse, i fargen svart.
Og det har de ‘alltid’ pleid å ha før, (vil jeg si).
Så her mistenker jeg sabotasje, fra russerne, (for å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 20.
De hadde heller ikke, en sånn stor plast-søppelbøtte, (med vippelokk), som jeg kjøpte der, da jeg bodde, i Leather Lane.
(Hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011).
Så jeg ‘måtte’ istedet kjøpe, en ‘jern-søppelkasse’, (med pedal-lokk), som var mye dyrere.
(For å si det sånn).
Men jeg tenkte vel.
(‘Debenhams-jakka’ mi, er litt varm, siden at den er foret, så den sliter meg litt ut, må man vel kanskje si, og den er også, for kort, noe som er plagsomt, vil jeg si, for den får tennis-skjortene osv., til å skli opp, (må man vel si), så jeg må muligens kjøpe tennis-skjorter, i størrelse XXXL, for å bruke de, med den jakka.
Noe sånt).
At siden at det er mus, der jeg bor.
Så er det kanskje greit å ha en søppelkasse, med pedal-lokk.
For det nevnte vippe-lokket pleide jeg ikke å bruke, (i Leather Lane).
For da må man liksom vaske seg på henda, etter hver gang, som man kaster, noe søppel.
(Var vel muligens grunnen).
Og jeg er vant til å jobbe med søppel/svinn, som butikksjef, i Rimi.
(Så hva jeg kaster, er gjennomtenkt da, vil jeg si.
Og jeg pleier også å drikker opp en liter juice, når jeg først har åpna kartongen, liksom.
Og det samme med mye av den andre maten jeg spiser.
Så det er veldig sjelden, at jeg kaster mat, (som lukter), liksom.
For å si det sånn.
Som butikksjef så er jeg vant til, å følge med på maten, i butikken.
Så derfor følger jeg kanskje mer med på maten, i kjøleskapet, (uten å tenke meg om), enn det andre folk gjør, da.
Noe sånt.
For min ‘Rimi-drifts-opplæring’, begynte jo med, at jeg ble ‘oste-sjef’, på Rimi 3164 Lambertseter.
I 1993 eller om det var 1994.
Noe sånt.
Og da jeg flytta inn på Ungbo, i 1991.
Så la jeg bare brød, i en bærepose, i ‘mitt’ skap.
Og brukte ikke ‘felles-brødboksen’.
For jeg er ikke vant til å ha brødboks, (på Bergeråsen osv.).
Og da sa Ungbo-Wenche, (var det vel), at da måtte det ikke bli mugg på brødet.
(Noe sånt).
Så jeg er vant til, å ha, masse ‘Ungbo-flat-mates’, som følger med på, hva jeg har i kjøkkenskap-hyllene og kjøleskap-hyllene mine liksom, da.
For å si det sånn).
Og på grunn av det, (blant annet), så lukter det uansett ikke noe, av søpla mi, vil jeg si.
(For jeg pleier også å tømme søpla hver dag.
For å si det sånn).
Så hva skulle jeg da, med vippe-lokk liksom, i Leather Lane.
Nei, da ble det enklere, å bare droppe det, (vil jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 21.
Av søppelkasser, så var det tre slag.
Billige, (som kostet 25 pund), i hvit farge.
Billige, (som kostet 25 pund), i sort farge.
Og dyre, (som kostet 35 pund), i grå farge.
(Noe sånt).
De dyre var i esker.
Men de billige stod uten esker.
Og av de billige hvite.
Så var det en med ødelagt pedal, (som likevel stod utstilt).
Og en hadde riper/bulker.
Og en hadde en risp, på ‘jern-lokket’.
Jeg ville ikke ha svart søppelkasse, (for den ble litt ‘outert’ muligens).
Og de grå hadde eske, så de var ikke så lette, å bære.
(For de billige hadde en jern-ring, som man kunne løfte de i, da.
For å si det sånn).
Så jeg kjøpte den med risp i jern-lokket.
Selv om den ikke var helt ny/perfekt, liksom.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 22.
I kassa, så var det kaos.
En pipe-alarm ulte.
(Av ukjent/uforståelig grunn).
Og kassadama ‘klikka’.
Og begynte å skrike/klage, (til vakter og ansatte rundt seg), om denne ulyden.
(For å si det sånn).
Og en vakt var nærgående.
(Må man vel si).
For han rydda bort handlekurven min, (som jeg hadde plassert, ved den lange kassadisken), mens jeg stod der.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 23.
Det var også sånn, at Matalan-dama spurte, om jeg hadde Matalan-kort.
Og første gang, som jeg var på Matalan.
(I Sunderland, høsten 2004).
Så trodde jeg, at man måtte ha Matalan-kort, (etter å ha blitt spurt om jeg hadde det), for å handle, hos denne kjeden.
(Som på Tybring-Gjedde-butikkene, (på 80-tallet), liksom).
Og jeg har fortsatt juryen ute, når det gjelder bonus-kort, liksom.
(For å si det sånn).
Så derfor svarte jeg bare, at jeg hadde Matalan-kortet hjemme.
(Matalan lurte meg, med et tilbud, da jeg bodde, i Keith Court, (hvor jeg bodde fra 2012 til 2014).
Mener jeg vagt å huske.
Og det var for folk med Matalan-kort, da.
Så Matalan-kort ‘suger’, (som de sier), da.
For å si det sånn).
Men Matalan-dama, var ikke fornøyd, med dette.
Hun ville da vite etternavnet mitt.
Hvorfor det, lurte jeg.
(For det ble som noe fra Nazi-Tyskland eller Øst-Tyskland, vil jeg si.
Noe sånt).
For da ville hu finne meg, i Matalan-kort-registeret, mente hu.
(Noe sånt).
Nei, det var ikke så farlig, (prøvde jeg å si).
Og hva hvis jeg hadde hett Smith, for eksempel.
Da ville det vel vært tusenvis av navn, å liksom bla i.
(For å si det sånn).
Nei, dette hørtes rart ut, vil jeg si.
Og hva med personvernet?
Hm.
Så dette var en klam og ekkel opplevelse, (på flere måter), å handle på Matalan, (vil jeg si).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 24.
Da jeg gikk ut av butikken.
Så så jeg, etter ledige drosjer.
(Siden at jeg bar på en stor pose med klær og en stor søppelkasse).
Men jeg fant ingen ledige drosjer.
Jeg hadde kjøpt tur-retur-billett, på Lime Street togstasjon.
For den var bare noen få pence dyrere, (enn enkelt-billett).
Så jeg kjøpte tur-retur-billett.
I ’tilfelle rottefelle’, liksom.
(Som de sier).
Og det var smart.
For dette var visst en slags ‘taxi-fri’ del, av Liverpool.
(Kunne det virke som).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 25.
Her er mer om dette:
PS 26.
På veien tilbake til togstasjonen, så møtte jeg, en gjeng, med tenåringer.
Og da jeg kom ned til togstasjonen, så hørte jeg masse skrik og skrål.
Og det var visst sånn, at gutta, i denne gjengen, dreiv og banka opp, en tenåringsjente, (med slag og/eller spark).
(Noe sånt).
Men de ansatte på tog-stasjonen, gjorde ingenting.
Så det ble ikke til, at jeg gjorde noe heller.
(Annet enn å ta et bilde.
For å si det sånn).
For dette var vel antagelig, noe slags gateteater, (mistenkte jeg).
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 27.
Her er mer om dette:
PS 28.
Mens jeg tok bildet i PS 27.
Så kjørte toget.
Og det stod vel ‘Liverpool’ på det toget.
Og så kom det etterhvert et nytt tog.
Og det kjørte vel andre veien.
Men over høyttalerne, så sa de, at dette var et tog, til Liverpool.
Så jeg gikk på toget.
Og endte opp, på Mossley Hill, (hvor jeg ikke har vært før).
For dette toget kjørte motsatt vei.
(Fra feil plattform, vel.
Noe sånt).
Og så tok jeg etterhvert, et nytt tog, til Liverpool Lime Street togstasjon, da.
(Hvor det var ‘ørten’ drosjer).
Men jeg kjøpte ny togbillett.
For jeg orka ikke, å krangle, med noen ‘russere’ eller ‘pakkiser’ om dette, liksom.
For ingen ville vel trodd på det.
(Hvis jeg skulle tippe).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 29.
Her er mer om dette:
PS 30.
Da jeg skulle ta toget tilbake, til Liverpool, (fra Mossley Hill).
Så trykka jeg flere ganger, på tog-knapp-døra.
(Den døra man kan se, på det nederste bildet, i PS 29).
Men døra åpna seg ikke.
Så jeg måtte stresse, bort til en annen dør.
(Så det var som at de ville, at jeg skulle få hjerteattakk, liksom.
Noe sånt).
Og det var ‘klam-døra’, liksom.
For der satt det, noen unge damer, som hadde tatt av seg på beina, osv.
(La jeg merke til, da jeg gikk av toget).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 31.
Da toget kom til Lime Street stasjon.
Så fulgte jeg skiltene til drosjene.
Og en ‘klamming’ stilte seg da, i en dør.
Og det var som, at han var en klam drone, styrt av russisk mafia, (eller noe sånt), vil jeg nesten si.
For hvorfor skulle han plassere seg, på ‘klam-plassen’, liksom.
Hm.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 32.
Her er mer om dette:
PS 33.
Søppelbøtta som jeg endte opp med.
Det er nok en Matalan EMV, (altså en egen merkevare), hvis jeg skulle tippe.
Og det kan man se på, at emballasjen, er ‘idiotisk’.
Nå hadde ikke denne søppelbøtta, noen eske.
Men klistremerket på den, (som man vel må kalle en del av emballasjen), var ‘umulig’, å pelle av, (viste det seg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 34.
Her er mer om dette:
PS 35.
Det var også en episode, på Matalan, da jeg kikka, på de forskjellige søppelbøttene.
En ekkel gubbe, gikk inn på dassen der, og starta ‘dass-alarmen’.
(Noe sånt).
Og denne gubben og følget hans, dreiv også, og egla seg innpå meg, (mens jeg så på klær), vil jeg si.
(Som om de dreiv med noe gate-teater.
Eller noe lignende).
Noe også en neger der, dreiv og gjorde, et par ganger, (muligens for å prøve å rappe Debenhams-jakka mi), vil jeg si.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Istedet for disse ‘vage’ greiene, (må man vel kalle det), så kunne kanskje NorgesGruppen ha begynt, å merket varene sine, med de nye etikettene, som måler kulde, (som Rema bruker, (litt feil, må man vel si). Det hadde gitt mer mening, enn dette, (som vel vil gi mer kaos), vil jeg si
PS.
Her er mer om dette:
https://www.rema.no/artikler/nyheter/tradisjonell-datostempling-har-gatt-ut-pa-dato/
PS 2.
Disse ‘kulde-etikettene’, (som vel heter ‘Keep it’), lærte jeg om, da jeg jobbet, i emballasje-bransjen, i England, (på vegne av firmaet Packaging Europe), fra 2007 til 2008.
Og de er det vel smartest, å sette på, hos produsenten, (i forbindelse med at varene pakkes).
(Sånn at hele kulde-kjeden, (heter det vel), fra produsent til forbruker, blir målt).
Men Rema setter muligens på disse, i butikkene, (ser det ut som, for meg, for den ‘indikator-dingsen’, er liksom ikke, en ‘integrert’ del, av original-emballasjen, men den er klistret på seinere, kan det virke som).
Og da registreres ikke, varm oppbevaring, av varene, på veien, fra produsent, til butikk.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 3.
Nå så jeg, på det bildet, i det første PS-et igjen.
Og den ‘Keep it-dingsen’ er visst nå, mer integrert, i original-emballasjen, (virker det som).
For det står en sånn pil, på pakken, og noe tekst, hvor det står: ‘Sjekk riktig holdbarhet’, (eller noe i den duren).
Og da må man vel regne med, at den ‘dingsen’, blir satt på, hos produsenten, (i forbindelse med pakkingen).
(For jeg har tidligere kjøpt noe Nordfjord-kjøttdeig, på Rema, på Billingstadsletta.
Og da var det ikke, noen sånn pil og tekst, på emballasjen.
Så det var ikke klart, om det var Rema-butikken, eller produsenten, som hadde satt på, disse ‘Keep it-dingsene’, (vil jeg si).
For de ‘Keep it-dingsene’, var da ikke, på alle kjøttdeig-pakkene, (sånn som jeg husker det).
Noe sånt.
Så da kunne det virke som, at det var butikken, som hadde satt på disse, (for å si det sånn).
Noe som vel ikke, gir like mye mening, som det å sette på disse ‘Keep it-dingsene’, hos produsenten, vil jeg si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Så disse ‘Keep it-dingsene’, burde vært satt på, av de samme, som merker emballasjen/varen, med holdbarhets-dato.
(I samme slengen, liksom).
Ellers blir det meningsløst, (vil jeg nesten si).
Og det bør fremgå, av emballasjen, at disse ‘Keep it-dingsene’, blir satt på, på denne måten, (vil jeg si).
(Hvis ikke, så blir kundene fremmedgjort, må man vel si).
Så disse ‘dingsene’, bør være, enda mer integrert, i emballasjen, (enn på bildet ovenfor), vil jeg si.
Sånn at det ikke ser ut som, at disse, kan ha vært satt på, i butikk.
(For da jeg jobbet, som butikksjef, i Rimi, (fra 1998 til 2002).
Så satt vi på ‘alarm-klistremerker’, på en del varer, som var spesielt sårbare, for butikk-tyveri.
Så butikkene er vant med, å sette på klistremerker, på enkelte varer, liksom.
Men da har det stokket seg, for Rema, (vil jeg si), hvis de setter på ‘Keep it-dingser’, på samme måte, (nemlig i butikk), som ‘alarm-klistremerker’.
For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Man kan også se, (på bildet ovenfor), at Rema kaller, den ‘dingsen’, en nyhet, (nå i 2017).
Men disse ‘dingsene’, var i bruk, på Rema Billingstadsletta, i 2014/2015, (husker jeg).
(Dette var, mens jeg bodde, på Slependen.
Hvor jeg bodde, fra høsten 2014 til våren 2015).
Så er dette da, en nyhet, (kan man vel lure på).
Hva var det, som de drev på med, på Rema Billingstadsletta, i 2014/2015, (kan man vel kanskje lure på).
Var det, et slags prøve-prosjekt, (eller noe i den duren), kan man vel kanskje lure på.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Her er mer om dette:
http://johncons-mirror.blogspot.no/2015/01/jeg-sendte-en-e-post-til-mattilsynet.html