(Som Marius ‘Bombadil’ Helga henger seg opp i, i mailen overfor).
Det er egentlig noe med VGD.
(Vil jeg si).
For VGD hadde en debatt-tråd som het: ‘Hva er galt i Norge’.
(Og de hadde også en debatt-tråd som het: ‘Norge er ikke som du tror’.
Og det er mulig at jeg blanda disse debatt-trådene litt.
For jeg dreiv egentlig med ‘research’-arbeidsoppgaver (om nordiske firmaer i emballasje-bransjen) for Packaging Europe.
På dagtid.
På den her tida.
Men uansett om jeg dreiv med Packaging Europe-jobbing.
Eller om jeg leste på VGD.
Så satt jeg jo foran min Fujitsu Simens-laptop (som jeg kjøpte på PC World i Aintree, på nyttårsaften i 2005, mens jeg fremdeles jobba for Arvato Liverpool sin Microsoft-produktaktivering).
For å si det sånn).
Og jeg jobba på den tida hjemmefra (for Packaging Europe, i Norwich).
Mens jeg bodde i Liverpool sentrum (Leather Lane).
(Hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).
Og i en pause fra arbeidet, så la jeg merke til, at VGD skrev om hva som var galt i Norge.
Og da våkna jeg litt.
For jeg hadde tenkt å skrive (på nettet) om det som hadde skjedd (min arbeidssak) da jeg var butikksjef i Rimi (noe jeg var fra 1998 til 2002).
Men så ble den debatt-tråden (‘Hva er galt i Norge’) slettet.
Og da tenkte jeg, at jeg har jo en blogg (johncons-blogg).
(Som jeg starta i 2007).
Og det var sånn, at jeg hadde tatt backup, av mine VGD-innlegg (fra den tida) på bloggen.
(Noe jeg begynte med.
Etter at noe lignende sletting (av mine debatt-innlegg) hadde skjedd, på Daily Post sitt debattforum (om problemene på Lifestyles Gym (drevet av Liverpool City Council) i Victoria Street).
I 2007).
Så jeg kunne fortsette med dette temaet.
(‘Hva er galt i Norge’).
På bloggen min.
(Uten at noen ‘Hitler-folk’ hos VGD.
Kunne gjøre noe med det.
For å si det sånn).
Så jeg begynte da med brainstorming.
(Som vi lærte om, i faget markedsføring.
På økonomi-linja, på Sande videregående.
Skoleåret 1987/88).
Og så tenkte jeg på, hva er galt i Norge.
Og det jeg kom da.
Det var Mette-Marit-videoen.
Og at Trond Giske hadde vært full på Stortinget.
Og at faren til Jens Stoltenberg hadde sagt: ‘De er alle serbere’ om folka som kriget på Balkan.
Osv., osv.
Og jeg kom også på, noe jeg hadde lest, i et gratis-magasin, på McDonalds Østbanehallen, rundt årtusenskiftet.
Nemlig at det var noe galt, med kjøttet, i Grandisa-fyllet.
Så det var sånn, at jeg da (de neste ukene/månedene) tok for meg, disse temaene (som jeg fant ved å drive med brainstorming).
Jeg tok for meg disse temaene, en etter en.
Og da jeg dreiv med Pizza Grandiosa-saken.
Så fant jeg ut, at det var tull, fra Stabburet, når det gjaldt hva innholdet i kjøtt-blandingen, på Pizza Grandiosa var.
Så jeg skrev om det jeg hadde funnet ut, på Wikipedia.
(I tillegg til at jeg blogget).
Og da trodde visst de hos Wikipedia, at jeg kun var opptatt av Pizza Grandiosa.
Men Pizza Grandisa-saken var bare en liten del av ‘Hva er galt i Norge’/VGD-prosjektet.
Og ‘Hva er galt i Norge’/VGD-prosjektet, er bare en liten av del av johncons-blogg (som egentlig er om _mine_ rettighetssaker/arbeidssaker, osv.).
(Johncons-blogg er en nød/varsel-blogg.
Hvor jeg varsler om at politiet nekter å etterforske et mordforsøk mot meg, på Løvås gård i Kvelde, sommeren 2005.
Disse har jeg blogget om tidligere, (i forbindelse med at Rema har sånne rare ‘dato-etiketter’ som de klistrer på EMV-kjøttdeig osv., en stund etter at varen er produsert, sånn at de ikke får målt hele kjølekjeden, som Rimi kalte det):
PS 4.
Jeg har jo jobba i ti år, som Rimi-leder, (fra 1994 til 2004).
Og det første ansvaret jeg fikk, ute i butikken.
Det var å være ‘oste-sjef’, (som jeg kaller det litt for skøy), på Rimi Nylænde, fra rundt årsskiftet 1993/1994, (kan det vel ha vært).
(Noe sånt).
Så dette produktet, (som viser om varen har ligget for varmt), tenkte jeg, at virka interessant.
(Et gjentagende tema, ute i butikkene.
Det er angående varer, som kundene har satt fra seg, (i en handlevogn/handlekurv), ute i butikken, (muligens fordi at de har glemt lommeboka, eller fordi at de syntes at kassakøen var for lang).
Og så er temaet da, (blant de ansatte i butikken), om kjøle/fryse-varene, (oppi den nevnte handlevogna/handlekurven), har ligget så lenge, i romtemperatur, at de ikke kan selges.
Og med en sånn ‘timestrip’, så kan jo da butikkfolka, bare se på den måleren.
For å se om varen fortsatt er en salgsvare.
For å si det sånn).
Men etter å ha sett disse temperatur-måler-etikettene, på Rema sine varer.
Så tenker jeg, at det kanskje blir litt ‘russisk’, med to dato-måle-systemer.
Det står jo holdbarhetsdato, på pakken, fra før.
Så det blir kanskje litt ‘russisk’, med denne temperatur-måleren, (som visst kalles timestrip), i tillegg.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 5.
Den emballasje-jobben var ikke så bra betalt, forresten.
Jeg fikk vel 10-15 kroner, per firma.
Og i begynnelsen så pleide jeg å ringe firmaene.
Og da ble jeg sendt til den og den, som så skulle svare, på hva firmaet produserte.
Og dette var jo en slags katalog, (directory).
Og katalog-markedet, har kanskje blitt litt ødelagt i Norge, av lurendreiere/svindlere.
(Mener jeg å ha lest om, i avisene.
På 90/00-tallet.
For å si det sånn).
Så det er mulig at jeg bare ble sendt rundt, noen ganger.
Og så tok det kanskje en time, før hu på sentralbordet svarte, (så godt hu kunne), liksom.
(Noe sånt).
Og da tjente jeg jo ti kroner i timen, liksom.
(Den første tida).
Og etterhvert, (etter at jeg hadde lært litt mer om emballasjebransjen, sånn at arbeidet gikk litt raskere), så begynte jeg med arbeidssak (mot Bertelsmann/Microsoft), nettsted-utvikling (johncons.com/Kampen mot den siste Sovjetstat/johncons.org/johncons-web osv.), blogging (johncons-blogg) og rettighetssaker.
Så jeg fikk jo ikke brukt så mye tid, på jobben.
Så jeg ble ganske mager, mens jeg hadde, denne jobben.
(Og jeg fikk også gjeld, til husvert-firma og strøm-firmaer, osv.
For å si det sånn).
Og jeg måtte gå til en pantelåner, en gang, (i London Road), med den slanke Sony Ericsson-mobilen, (som jeg blogget om her om dagen).
Og så fikk jeg kanskje ti pund for den.
Som jeg så gikk og handla mat for, (på Tesco).
(For jeg var blakk.
Og min arbeidsgiver Packaging Europe/Positive Publications somla alltid med å sende sjekkene.
De sa alltid at de skulle sende sjekkene samme dag, (eller dagen etter).
Men det var nok heller sånn, at de sendte sjekkene, hver fredag, (eller noe i den duren).
(Og så sa de bare noe tull til meg, i mellomtiden.
Noe sånt).
Eller, de sendte kanskje sjekkene, sånn at folk fikk de, på fredagen.
For de trodde kanskje, at folk begynte å feste, (istedet for å jobbe), hvis de fikk sjekkene, tidligere i uka.
Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Det var også sånn, at jeg aldri møtte Irina (som var min kontaktperson/overordnede/kollega), og Tim Sykes (som var lederen for katalog-prosjektet).
Disse holdt til i Norwich, (på østkysten), mens jeg bodde i Liverpool, (på vestkysten).
Og jeg har aldri vært i Norwich engang, (for å si det sånn).
Men Packaging Europe/Postive Publications, hadde avertert, på the Jobcenter sitt nettsted.
Så jeg søkte på den jobben, (siden at de trengte en som snakka norsk/’skandinavisk’).
Og svar-mailen deres havnet i papirkurven, (på Gmail).
(Av en eller annen grunn).
Men jeg sjekka tilfeldigvis papirkurven.
Og så så jeg mailen fra hu Irina da, (var det vel).
Så det var kanskje litt lugubert/tull, at jeg jobbet som selvstendig næringsdrivende.
(Packaging Europe averterte etter folk, (gjennom the Jobcenter), som kunne jobbe for dem, (eller på vegne av dem), som selvstendig næringsdrivende, da.
Så det var ikke sånn at de kontaktet folk som var selvstendig næringsdrivende, fra før.
Noe som vel er det vanlige, (at folk for eksempel kontakter en konsulent, (som jobber som selvstendig næringsdrivende), som har avertert i avisa, eller noe lignende).
Noe sånt).
Og Packaging Europe hjalp meg med å starte min virksomhet.
På den måten at de sendte meg faktura-maler, osv.
Som jeg så fylte ut, hver uke, (eller om det var annenhver uke).
Og så kom det sjekker tilbake, (ettersom hvor mange firmaer jeg hadde punchet inn, på nettstedet, til Packaging Europe), da.
(For å si det sånn).
Og Packaing Europe informerte meg vel også om skatteregler, (for selvstendig næringsdrivende).
(Sånn som jeg husker det).
Så det var mer som at jeg jobbet for Packaging Europe, (enn at jeg var selvstendig næringsdrivende).
(Vil jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Hver gang jeg ringte Postive Publications/Packaging Europe, (i Norwich).
Så spilte de en sang, som het: ‘Reasons to be cheerful’, (gjennom sentralbordet).
(Husker jeg).
Så jeg ble kanskje litt frika ut, av denne jobben.
For jeg var kanskje litt preget, (og i sjokk), av at politiet, nektet å tjene meg, (og etterforske), i forbindelse med mord-forsøk mot meg osv., i Norge.
(Som jeg hadde flykta fra).
Så jeg var kanskje litt dyster, på den her tida.
Og når jeg da fikk den: ‘Reasons to be cheerful’, i trynet liksom, hver gang jeg ringte min arbeidsgiver/oppdragsgiver.
Så lurte jeg på om det var noe tull, (husker jeg).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Her er mer om dette:
PS 9.
Jeg burde kanskje ha sendt kopi-e-poster, til Tim og/eller Irina, angående de kundene, som klagde, (øverst i bloggposten).
Men da jeg jobba på Arvato, (hvor jeg jobba fra 2005 til 2006).
Så sa Team Leader Marianne Høksaas, at vi ikke skulle nevne for kundene, (dette var Microsoft-kunder som skulle aktivere Windows osv.), at vi holdt til i Liverpool.
(Av en eller annen grunn).
Så dette satt kanskje litt i meg enda.
(At jeg ikke skulle opplyse overfor kundene, at jeg holdt til i utlandet.
For å si det sånn).
Og jeg hadde allerede klaget, (i førsten da jeg jobba for Packaging Europe), til Tim Sykes.
Om at det norske flagget, på nettstedet til Packaging Europe, var feil proposjonert, (eller akkurat hvordan det var igjen).
(Packaging Europe hadde alle de europeiske flaggene, på nettstedet sitt, på den tida.
Det var vel sånn at man kunne trykke på ens hjemlands flagg.
Og så fikk man kanskje nyheter på for eksempel norsk, da.
Noe sånt).
Så var nok litt var for, at jeg muligens hadde klaget nok, (for en stund), på Packaging Europe sitt nettsted.
Så derfor drøyde jeg det kanskje litt, med å klage, på andre ting, når det gjaldt Packaging Europe sitt nettsted.
(Som at de burde hatt egne valg for RFID-etiketter og ‘timestip/KeepIt-etiketter’, osv.
For å si det sånn).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Her kan man se at Packaging Europe, hadde ‘zoomet’ mer, på det norske flagget, enn på de andre nordiske flaggene, (noe som jeg syntes at så dumt/uprofesjonelt ut, og som jeg klagde over, til redaktør Tim Sykes, i en telefonsamtale, (som også var om andre ting angående arbeidet)):
Når det gjelder Smiths Venner, så er det vel sånn, at min tidligere klassekamerat Ove Reiersrud, (som var utvekslingselev fra Drammen, på Sande videregående), har en eller annen forbindelse, med dem.
Og de tannpirkene jeg kjøpte, (fra Colgate), siden at Jordan hadde blitt ‘homo’, når det gjaldt fargen på flosserne.
De hadde dårlig emballasje.
Så de lå plutselig strødd, i min toalettmappe, (som jeg kjøpte, på M&S, i Liverpool, i fjor sommer/høst).
Så jeg skulle kjøpe nye tannpirkere, da.
For det er noe som heter hygiene, liksom.
Og sånne tannpirkere som havner her og der, er vel ikke så reinslige, (å bruke), antagelig.
(For å si det sånn).
Og mens jeg stod og kikka, i hygiene-hylla, på Bunnpris Buran.
Så var det, ei slags same-dame, (eller noe lignende), som var middelaldrende, (og som hadde med seg, en sønn, som kan ha vært tilbakestående).
Som gikk rett på meg.
Så jeg måtte flykte, liksom.
(Fra den trange midtgangen).
Så hva hendte med folkeskikk, liksom.
Var dette noe gateteater.
Hm.
Og hu ‘same-dama’ begynte også å mase på kassadama, (som også ble mast på av en i posten), om at hu ikke hadde fått tilbake en hundrelapp.
(Noe sånt).
Så det kan ha vært ‘gateteater-bonanza’, på Bunnpris Buran.
(Noe sånt).
Bunnpris har jo ikke integrert grossist-ledd.
(De får varene sine av Norgesgruppen).
Så Bunnpris-butikkene burde vel klare å fokusere på å drive butikk, liksom.
Men likevel var denne butikken utsolgt for cola-bokser, (i flere uker), når Bunnpris hadde disse på tilbud.
Men denne butikken har postkontor.
Så det blir kanskje litt mye for de, (noen ganger).
(For å si det sånn).
For denne butikken tok heller ikke ned tilbudsplakaten, (hvor det stod om billige cola-bokser), da de var utsolgt for billige cola-bokser, (husker jeg).
(Dette var en plakat som stod på fasaden til butikken.
Husker jeg).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Jeg gikk så mot ‘kondis-bakken’.
(Denne bakken er nesten umulig å gå ned, (om vinteren, når det er ‘strøing-streik’).
Men oppover er den grei å gå.
Må man vel si).
Og jeg lurte fælt på hvorfor to damer, (en mor og en datter kledd i rosa vel), drei og lagde propp, på det fortauet, som var nærmest ‘kondis-bakken’.
For da kunne jeg ikke gå over dit.
Og da jeg kom ‘borti der’.
Så kjørte mora sånn at hu brukte hele veien, (for hu tok en u-sving liksom, fra der bybilen hennes stod parkert).
Så jeg kunne ikke gå ut i veien engang.
Og en kar kom gående mot meg.
Så jeg stilte meg og ventet, til denne trønderen, hadde passert.
(For fortauet hadde brøyte-kanter, liksom.
Så det var trangere enn vanlig.
For å si det sånn).
Og plutselig så satt jeg ned foten.
Og det var noe kjempeglatt under snøen.
Så jeg lå plutselig bare der, på fortauet.
For de ‘geniale’ trønderene, hadde visst en slags glatt ‘felle-plate’, (på fortauet), like ved Rema Møllenberg, (hvor de forresten også pleier å ha krøllete ‘snuble-teppe’, ved inngangsdøren).
Så dette var nok noe slags ‘gateteater’/gangland-greier.
Hvis jeg skulle tippe.
Og det var bare flaks at jeg ikke også ødela for eksempel høyrebeinet mitt, (i tillegg til venstrebeinet, som jeg først røyk korsbåndet i, i 1995, og så skadet igjen, i 2002).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
På Rema Rosenborg, så var det liksom påskeaften igjen.
Med en gladiator, ei blondinne, og tre ‘homser’, som liksom dreiv, og egla seg innpå meg, (må jeg si).
Hvorfor skal de ha disse handlevognene med hjul på.
Det merket jeg da jeg skulle i kassa.
En kunde!, (var det vel), tok bort handlekurv-stabelen.
Og da må man plutselig løfte og holde ‘trille-kurven’.
Nei, få tilbake de gamle ‘handlevogn-butikkene’, (vil jeg si).
Disse trille-kurvene er djevelens verk, (må man vel si).
Og kundene kommer da mye nærmere hverandre, i butikken.
Og det blir mer som å være en gladiator, i romernes sirkus.
(Enn å handle i butikken).
Når man går på Rema.
Og denne butikken har også ‘russisk’ løsning, for utgangsdør.
De har en ‘ekstra-utgangsdør’, som ser nesten ut, som en dør, til et bakrom, (for medarbeiderne).
Og her gikk to ‘filurer’ ut, da jeg skulle gå inn i butikken.
Og en annen vei, (mellom to ‘kampanje-frukt-bord’ vel), var sperret, ved å gjemme esker, (eller noe lignende), på gulvet.
Så de gjorde det trangt og jævlig der, Rema og gateteater-folka, (må jeg si).
(Jeg vet ikke om man heller skal si russisk mafia.
Hm).
Og en tidligere gang jeg handla der, så kom det en ung mann, i bokser-shorts.
Som hadde lagt seksten Pepsi-flasker i en ‘plast-handlevogn’.
(Rema hadde tilbud på åtte flasker Pepsi.
Muligens for at folk skulle bære seg ihjel.
Hva vet jeg).
Og ‘pervoen’ tok med seg handlevogna ut ‘spiserom-døra’, (etter å ha først avtalt med kassereren at han skulle returnere denne).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Denne døra gikk ‘pervoen’ ut av, (hvis jeg ikke blander):
PS 5.
Buksa mi var fortsatt våt, cirka en halv time etter at jeg sklei, på ‘felle-plata’:
PS 6.
På veien fra Rema Rosenborg til hotellet.
Så gikk jeg forbi to gærne søsken.
En tenåringsgutt på ski.
Og hans lillesøster som skreik ‘bø’, hele tida, (som gal).
Så dette var nok noe gateteater, (hvis jeg skulle tippe).
