Det var også sånn, (på Arvato MSPA), at det jobba, en svensk kar der, ( i 20-åra vel), i 2006.
Og en gang, våren/sommeren 2006.
Så sa han svensken, til noen andre svenske agenter, (muligens Charlotte Liljegren, (som satt, ved samme bord, som meg), osv.), på kampanjen, (mens han var, på gråten nesten, vel).
(Dette var, en gang, som MSPA holdt til, i femte etasje, (hvor agentene satt, rundt noen slags runde bord), i the Cunard Building, mener jeg å huske.
Noe sånt).
At han, hadde fått sparken.
(Av en eller annen grunn, som jeg ikke fikk med meg).
Og at han da heller, muligens skulle begynne, å jobbe, for noen bekjente, (av han), som eide, en bar, (eller noe i den duren), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tnekte på.
Men men.
En gang, (våren/sommeren 2006), som jeg satt aleine vel, (ved den ‘vanlige’ plassen min), ved et sånt rundt bord, (i femte etasje, i the Cunard Building).
Så dukket ‘plutselig’ Christine Hansen opp, (på jobb), husker jeg.
Og Christine Hansen satt seg, rett ved siden av meg, (ved ‘mitt’ runde bord), da.
Selv om det var, mange andre ledige bord og plasser der.
(For å si det sånn).
Og det som jeg syntes, at var, rimelig spesielt.
Det var, at Christine Hansen, hadde på seg, en nesten gjennomsiktig sommerkjole, (husker jeg).
Så det så jo ut som, at hu unge Christine Hansen satt, og var helt naken, (på underkroppen), bare noen få centimeter, unna meg, (i the Cunard Building), da.
Så da lurte jeg på, hva som foregikk, (husker jeg).
Men ‘pluteslig’, så reiste Christine Hansen seg, (husker jeg).
Og så prata hu litt, med Michael O’Shaugnessy, som satt, ved bordet bak meg.
Før hu så flytta seg, til et bord, som stod, en del meter, unna meg, (på den andre sida, av en slags gang/passasje, (i femte etasje der, i the Cunard Building), vel).
(Noe sånt).
Men hvorfor hu Christine Hansen, flytta seg sånn, (uten å si fra, til meg, for eksempel).
Det veit jeg ikke.
(Må jeg innrømme).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at Emelie Wallin, (fra Sverige), pleide å sitte, ved samme runde bordet, som meg, (da Arvato MSPA holdt til, i femte etasje, i the Cunard Building der).
(Må man vel si).
Men Emilie Wallin, hu ville ‘hele tida’, liksom ‘svirre rundt’, i Arvato-kontorfelleskapet der, (må man vel si).
(Noe sånt).
Hu gikk vel, (sånn som jeg husker det), av en eller annen grunn, på en rekke små turer, (ut til trappeoppgang/heis-området muligens), sammen med, noen unge briter, som jobba, på en E-Bay-kampanje, som holdt til, (ved et bord), like bak, det bordet, som jeg pleide å sitte ved, da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Han svensken, som fikk sparken, (som jeg skrev om, i kapittelet ovenfor), het visst Stefan Svensson, (ifølge et dokument, fra min arbeidssak):
http://johncons-mirror.blogspot.no/2010/12/jeg-sendte-en-ny-e-post-til-julian.html
