johncons

Stikkord: Emelie Wallin

  • Hva som skjedde på Arvato. (In Norwegian)

    Jeg tror det som har skjedd på Arvato, da jeg jobbet der, var muligens et slags Illuminati-plott, for å gjøre hun unge, norske dama, fra Sørlandet, Marianne Hoeksaas, til hore.

    Noe Illuminati-hore.

    For hun hadde en type, men han slutta der. (Kjell).

    Og hun begynte å gå med sånn pynt i håret, som hun ikke hadde før, sånne røde strikker.

    Og hun begynte å subbe, når hun hadde seinvakt, og dukket opp på jobben, som om hun nettopp hadde fått seg en omgang.

    Og så prøvde de, (Illuminati), å få meg til å miste interessen for henne, hun Marianne da.

    Og da sendte Illuminati inn hun Emelie Wallin, fra Sverige, som er datteren av en purk, sa hun.

    Og som er nesten enda penere enn hun Marianne.

    I ansiktet kanskje, og hun er litt yngre, selv om hun Marianne er høyere og har litt mer former kanskje.

    Men begge er veldige fine da.

    Så dette var et plott av Illuminati for å gjøre hun Marianne Hoeksaas (eller hvordan det staves), fra Grimstad, til hore, vil jeg si.

    Hvor mye hun Wallin visste, det veit jeg ikke.

    Men hun svenske team-leaderen, Jill, hun hadde nok oversikten her.

    Og hun andre svenske, svensk-amerikanerinnen, hva het hun da, Katarina.

    Hun var med og manipulerte hun Marianne, husker jeg, på Valentines-dagen, i 2006.

    At jeg skulle gi henne noe papirer da. (Som en slags Valentines-gave).

    For å få Marianne til å bli forelska og bli i Liverpool lengre, i en slags hore-felle.

    Sånn tolker jeg det som foregikk på Arvato nå.

    Det var et eller annet alvorlig galt der, så jeg driver å tenker litt på det her.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Tvilsomt politi i Liverpool. (In Norwegian)

    Nå lurer jeg på om det som skjedde på Arvato, var at det var politi som jobba der, for eksempel, mange av dem.

    For eksempel han Chris Baines.

    Også trodde de at hun Emelie Wallin, var noe ‘mob’, eller noe, også har politiet brukt henne som noe hore da, antagelig, også derfor prøver de å dekke over det som har foregått der, og derfor tuller de med saken jeg har mot Arvato/Microsoft da.

    Noe sånt.

    Jeg husker at jeg jo tulla med monumentet utenfor Arvato, og da sa han advokaten jeg fikk, om de var ‘clowns’, men jeg sa vel ‘mobs’, eller noe sånn.

    Så det kan tyde på at det var politi på Arvato, som var dumme som klovner da.

    En på Walton politistasjon, Sgt. Smythe, han pratet også om Copperass Hill og Baines.

    Så det kan tydes som at Chris Baines var en copper-ass, altså et rasshøl av en purk.

    Like etter at jeg konfronterte han Baines, etter at han fulgte etter meg hjem fra jobben, så kom det en politibil kjørende i full fart opp på siden av meg, i Victoria St., så det her kan nok ha noe link.

    Bilen bremsa, men jeg gikk bare videre, uten å se inn i bilen.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, nå gikk jeg ut for å få litt frisk luft, for jeg blir litt daff av å sitte hjemme og skrive blogg hele tida.

    Og når jeg gikk tur nå, så skjønte jeg det, at horestrøket her i Liverpool, det ligger i og rundt Smithdown Rd., der hvor politistasjonen ligger.

    Så her tyder det på at det er noe med politiet her i byen, vil jeg si.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Noe ‘mob’ hadde kontroll på Microsoft-aktiveringa i Liverpool og presset de nordiske jentene til å bli deres horer. (In Norwegian)

    Sånn ser jeg det nå, som foregikk på Bertelsmann Arvato sin Microsoft-aktivering, i Liverpool, da jeg jobbet der, i 2005 og 2006.

    At nordiske jenter, i 18-års alderen (og noen enda yngre, f.eks. hun fra Nord-Norge, Kristine Hansen, var vel bare 16-17).

    De ble presset av noe ‘mob’ e.l., som hadde kontrollen der, fordi de som jobbet for Microsoft i skandinavia, de satt midt inne blant flere hundre briter som jobbet for mobilselskapet ‘3’ osv.

    Så har de nok også brukt hun team-leaderen fra Berger, Vivian Steinsland, som hore, mistenker jeg.

    Og hun Emelie Wallin fra Sverige, hun ble nok presset til å være hore, og var nok hora til han Michael O’Shaughnessy, mistenker jeg. Ihvertfall så var hun under kontroll av han.

    Og da hun Wallin var hjemme fra jobben, de siste ukene jeg jobbet på Arvato, så virket det som for meg, at han O’Shaugnessy, ble sterkere og sterkere og mer og mer uthvilt.

    Så om det kan ha vært noe sammenheng der.

    Det er mulig.

    Og også hun team-leaderen fra Sørlandet, Marianne Hoeksås, (eller hvordan det navnet staves), hun ble nok også brukt som hore, enda hun var team-leader.

    Jeg husker jeg så at hun Emelie Wallin, ble liksom truet, av en stor og sterk brite, som stod og nistirret på henne.

    Men jeg var ikke helt meg selv, for jeg ble tullet med der jeg bodde, i et bofelleskap i Walton, hvor de hadde ‘plott’ mot meg, hele tiden, og de fjernet varmovnen på rommet mitt mm.

    Så jeg var veldig redusert, og jeg hadde blitt jaget av noe mafian eller noe, fra Norge, og hadde overhørt at jeg var forfulgt, men fikk ikke noe hjelp fra Kripos, eller politiet, så jeg visste ikke hva som foregikk.

    Og det vet jeg fortsatt ikke.

    Så jeg ville ikke utsette noen for fare der, så jeg prata ikke med noen da jeg jobbet der, jeg bare gjorde jobben min.

    Mer da.

    Jo, han Michael O’Shaughnessy, han gikk alltid å delte ut kaker og godteri, fra the Swedish Chrurch.

    Men han var egentlig stor og sterk.

    Han var i 50-årene kanskje.

    Og snakket svensk, og dro på turer til Malmö.

    Så jeg så på han som svensk.

    Han ga meg også en brosjyre for the Swedish Church, første dagen på Arvato, og hun svenske team-leaderen Jill, hun sa at hun hadde bodd der.

    Så hun var nok i nettverket dems.

    Og dem hadde nok kontroll på kirken og.

    Den samme moben.

    Og på bofelleskapet der jeg bodde, vil jeg tippe.

    Gjennom hun Janine England, for eksempel.

    Hvem vet.

    Mer da.

    Jo, jeg så at en kar stod å nistirret på hun Emelie Wallin, men jeg trodde det var typen hennes, og at hun hadde ringt han.

    Men da ble hun borte noen dager.

    Og når hun kom tilbake, så var hun nedfor.

    Da trodde jeg nesten hun var en annen ung dame.

    For da var hun mer stille, og knytt.

    Så noe må ha skjedd da.

    Det var den dagen Tyskland slo Sverige i fotball-VM 2006, som han ‘branden’ stod og nistirra på henne.

    Før hun ble borte noen dager vel, og jeg spurte om hun skulle søke team-leader.

    Og hun sa bare nei.

    Så sånn var det.

    Og da hadde hun satt seg rett overfor meg.

    Og det sa også han O’Shaugnessy, at hun skulle gjøre, overhørte jeg, sitte ovenfor meg.

    Så om en ‘mob’ brukte henne som hore, og befalte henne til sitte ovenfor meg, for å utnytte meg, til å få henne roet ned, mellom ‘hore-øktene’.

    Noe sånt kanskje.

    Hva vet jeg.

    Det var ihvertfall noe sånt som foregikk.

    Og team-leaderne de var nok ihvertfall horer.

    Men om hun Emelie Wallin var hore, eller bare under kontroll av det nettverket, det vet jeg ikke egentlig.

    Men det er det kanskje noen andre som veit, det er mulig.

    Noen som jobbet der, de overhørte jeg sa, at nå var det så mye som skjedde i Liverpool, så de måtte dra.

    Det var det hun Karinne som sa.

    Og da begynte hun og hun Margrethe Augestad, (som var fra samme gruppering, vil jeg tro), å jobbe i Manchester.

    Eller hun Karianne flytta vel tilbake til Norge.

    Og de svenske søstrene Liljeblad, eller hva de het, de flytta også.

    Margrethe Augestad var på fest der, så de kan ha vært samme ‘gruppering’, eller hva det var.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Flashback til 2006: Svensk dame på Arvato hore? (In Norwegian).

    Jeg husker hun Emelie Wallin, som begynte på Bertelsmann Arvatos Microsoft-aktivering, våren 2006, var det vel.

    Hun så ganske ung ut, men hun fortalte at hun hadde ‘jobbet i Sverige’.

    ‘Jag har jobbat’, eller noe.

    Så om hun har jobbet som noe hore i Sverige.

    Det kunne nesten virke sånn.

    Og hun var så horete, på telefonen ovenfor menna som ringte for å aktiver Windows og Office, og hun pratet også veldig horete og søtt ovenfor han engelske team-leaderen i 50-åra vel, Ian Wormwood, eller hva han het.

    Så jeg lurer på om hun Emelie Wallin var noe Illuminati-hore, eller noen annen type hore.

    Hun ble jo borte fra jobben i månedsvis, og skulle plutselig på ferie, og kom tilbake og så ut som at hun hadde vært i noe fengsel omtrent.

    Så hun har nok vært hore for noen briter i Liverpool og, vil jeg tippe.

    Så svenskene burde passe litt bedre på damene, for de oppfører seg skikkelig horete både i utlandet og Sverige, virker det som.

    Og det gjelder også noen av de norske, hun der Marianne Høksaas, f.eks.

    Og også de finske damene.

    Så nordiske damer drar nok over til Storbritannia for å være horer.

    Jeg lurer på om det er det som det norske juletreet på Trafalgar Square symboliserer.

    At Norge sender britene pen norsk natur, som juletre på Trafalgar Square.

    At det betyr at britene får lov å bruke de norske damene, (‘pen norsk natur’ liksom det og, på samme måte som juletreet), som horer, pga. noe greier etter 2. verdenskrig.

    Jeg lurer på om det er det som det norske juletreet på Trafalgar Square symboliserer, så jeg synes de burde slutte å sende det juletreet, så ikke de norske damene og andre skal få feil inntrykk.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Purring sendt til statsminister-kontoret i Sverige. (In Norwegian).







    Google Mail – Purring på manglende svar/Fwd: Ang. Re: Vb: Ang. Vb: Fwd: Fw: Til: ambassadøren/Fwd: Fw: Svensk dame i problemer i Liverpool?







    Google Mail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Purring på manglende svar/Fwd: Ang. Re: Vb: Ang. Vb: Fwd: Fw: Til: ambassadøren/Fwd: Fw: Svensk dame i problemer i Liverpool?




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Sun, Oct 26, 2008 at 5:59 PM





    To:

    registrator@primeminister.ministry.se



    Hei,

    jeg kan ikke se at jeg har mottatt noe svar på denne e-posten ennå, så

    jeg prøver å sende den igjen.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2008/10/19

    Subject: Fwd: Ang. Re: Vb: Ang. Vb: Fwd: Fw: Til: ambassadøren/Fwd:

    Fw: Svensk dame i problemer i Liverpool?

    To: registrator@primeminister.ministry.se

    Hei,

    jeg har tenkt på hva som skjedde igjen nå, så jeg sender en ny oppdatering.

    Jeg jobbet sammen med hun Emelie Wallin, på Arvato/Microsoft i

    Liverpool, hvor hun plutselig forsvant,

    i 2006.

    Det var mye mobbing fra ledere i firma m.m., så jeg startet en

    arbeidssak mot Arvato/Microsoft:

    http://www.scribd.com/groups/view/14830-arvato-services-ltd-s-microsoft-scandinavian-product-activation

    Og jeg kontaktet politiet og pressen om disse problemene, blant annet

    fordi jeg var bekymret for hun

    Wallin, som forsvant fra jobben, i nærmere to måneder, uten noen åpenbar grunn.

    Jeg har prøvd å ta den arbeidssaken, med den norske ambassaden i

    London, med politiet

    i Liverpool, og med flere engelske advokatfirma, gjennom ‘legal aid’-programmet.

    Men jeg kommer ingen vei, enda den arbeidsaken, burde være ganske

    grei, siden mobbingen og at jeg

    ble konstruktivt oppsagt, er bra dokumentert.

    På jobben, så ble jeg litt bekymret for hun kollegaen min der, Emelie

    Wallin, at hun var blitt bortført,

    eller noe, siden hun plutselig forsvant fra jobben.

    Politiet her i byen, har bare ‘tullet’ med meg, når jeg har prøvd å få

    hjelp av de, i forbindelse med at

    jeg har overhørt, at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’, i Norge.

    Så jeg trodde ikke det var noe smart å gå til de, å si at en jente på

    jobben, var syk.

    For da ville de nok ikke ha gjort noe.

    Og hvis jeg hadde sagt at hun var kidnappet, av noe ‘mob’, så ville de

    vel antagelig trodd at jeg var

    sinnsyk.

    Og det trodde onkelen min og, så han fikk meg til å gå til psykolog, i

    Norge, i 2005, noe jeg gikk

    med på, for å prøve å roe han.

    Så da ville de kanskje trodd at jeg var sinnsyk, hvis jeg gikk til

    politiet og sa at noen var bortført

    av noe ‘mob’, e.l.

    Så jeg valgte heller, å prøve å få fokus på problemene i firma,

    gjennom å gå til en arbeidssak mot

    firma.

    Og kontakte presse og politi angående de problemene jeg visste om i

    firma, som var alvorlig nok.

    For jeg visste ikke sikkert hva som foregikk med hun Wallin.

    Men det endte med at jeg ble konstruktivt oppsagt, i det firmaet, på

    slutten av 2006.

    Jeg har prøvd å gå videre med den arbeidssaken, i rettsystemet her i

    Storbritannia, men jeg har

    ikke klart å få noe hjelp, selv om saken burde være klar.

    Men jeg meldte meg på Facebook i fjor, og da fant jeg hun Emelie Wallin der.

    Og da fikk jeg telefonnummeret hennes.

    Grunnen til at jeg kontaktet ambassaden deres.

    (Jeg har også vært i kontakt med den norske ambassaden i

    Storbritannia, om dette, men de har

    trenert denne saken, og unngått å svare på mine henvendelser, selv

    etter at UD har blitt koblet

    inn i saken, gjennom Sivilombudsmannen).

    Grunnen til at jeg kontaktet den svenske ambassaden, det er fordi, at

    når jeg ringte hun Wallin.

    For jeg har vært bekymret for henne, og har prøvd å få til et møte med

    henne, for å høre hvorfor

    hun forsvant fra jobben osv.

    Men det har jeg ikke klart å få til.

    Men sist jeg ringte, så begynte hun å gråte.

    Det var en lørdag, for et par måneder siden.

    Hun sa, at hun var på jobb.

    Men jeg trodde hun jobbet mandag til fredag, på Lufthansas

    kundeservice, out-soucet og drevet av et

    annet firma, i the Cotton House, her i Liverpool, mener jeg det er.

    Så jeg syntes det var rart at hun jobba på lørdag.

    Men hun sa jeg skulle ringe tilbake en time senere, og jeg ringte

    tilbake seinere samme dag.

    Og da begynte hun å snakke norsk, men hun hørtes trist ut.

    Så jeg vet ikke hva som var galt.

    Så sa hun at jeg ikke måtte spørre henne noe om jobben,

    Arvato/Microsoft, og ble urolig fordi jeg

    ville spørre om det.

    Jeg måtte love at jeg ikke skulle prate om Arvato, neste gang, som jeg

    ringte for å be henne med

    ut på noe ‘trävligt’, som hun sa.

    Men jeg tenkte litt på det her, i dagene etterpå.

    Jeg har jo hatt nok annet å tenke på og, egentlig.

    Men, da kom jeg på, at en av de første gangene jeg ringte henne, så

    gråt hun også.

    Men jeg har fokusert på å prøve å møte henne, i tilfelle hun er under

    kontroll av noe ‘mob’, eller

    lignende, siden hun ble borte fra jobben osv.

    Noe er i hvertfall galt, siden hun gråter når man ringer.

    Og siden hun ikke vil prate om Arvato.

    Og jeg vil ikke ringe hele tiden, for hun svarte ikke på den forrige

    tekstmeldingen osv.

    Så jeg har ikke lyst å drive med noe telefonsjikane, eller noe.

    Men jeg tenkte, at jeg kunne jo si fra til dere.

    Så kan kanskje dere finne ut om alt er i orden, for når folk bare

    begynner å gråte, når man

    ringer, da er noe galt, mener jeg.

    For hvis hun ikke vil snakke med meg, så behøvde hun vel ikke svare.

    Eller begynne å snakke norsk, for eksempel.

    Så da er det noe galt her, vil jeg si.

    Og hun svarer ikke på Facebook, eller på tekstmeldinger, kun hvis man ringer.

    Og har ikke tilgang på Facebook, hver dag, sier hun.

    Så jeg lurer på om hun er under kontroll av noe ‘mob’.

    Så jeg syntes dere burde prøve å finne ut av det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2008/10/12

    Subject: Fwd: Ang. Re: Vb: Ang. Vb: Fwd: Fw: Til: ambassadøren/Fwd:

    Fw: Svensk dame i problemer i Liverpool?

    To: registrator@primeminister.ministry.se

    Hei,

    jeg får sende dette til Hr. Statsminsteren, siden Hr.

    Utenriksministeren ikke svarer.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2008/10/5

    Subject: Fwd: Ang. Re: Vb: Ang. Vb: Fwd: Fw: Til: ambassadøren/Fwd:

    Fw: Svensk dame i problemer i Liverpool?

    To: carl.bildt@foreign.ministry.se

    Hei,

    jeg kan ikke se at jeg har mottatt noe svar på denne e-posten ennå, så

    jeg sender den igjen.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2008/9/29

    Subject: Fwd: Ang. Re: Vb: Ang. Vb: Fwd: Fw: Til: ambassadøren/Fwd:

    Fw: Svensk dame i problemer i Liverpool?

    To: carl.bildt@foreign.ministry.se

    Kjære Carl Bildt,

    du er også en kjent og respektert politiker i Norge, tror jeg at jeg tørr å si.

    Jeg så på internett nå, at du var fra en adelsslekt, og da kom jeg på,

    at jeg også er i en adelsslekt faktisk,

    på morsiden da, så det er kanskje ikke så fint, det mormoren min, som

    hadde en oldemor, som het

    Maren Gjedde, som er etter Ove Gjedde, som var fra noe adelsslekt i Skåne.

    Jeg har litt problemer å få hjelp fra departementet ditt, skjønner du.

    Så jeg tenkte at det kanskje var mulig å få hjelp hvis mormoren ens,

    var fra dansk-skånsk adelsslekt.

    Fra spøk til alvor.

    En svensk statsborger, Emelie Wallin, gråter når man ringer henne.

    Hun var under kontroll av en statsborger fra Irland, da hun jobbet på

    Microsoft sin Arvato-drevne produkt-

    aktivering, i Liverpool, i 2006.

    Jeg er redd for at hun fortsatt er under kontroll av noe kriminellt

    nettverk her i byen.

    Jeg har kontaktet politiet, men de bare mobber med, og kaller meg

    ‘Miss Erik Ribsskog’, på brev de

    sender, og lyver og sier at CAB er ‘government’ når det er en

    ‘charity’, og bruker ‘phoney’-e e-post

    adresser.

    Og den norske ambassaden, i London, har blitt instruert av norsk UD,

    til å hjelpe til å svare på

    henvendelsene mine, men de nekter å gjøre som norsk UD sier.

    Og en dame hos deres svenske ambassade i London. (Hun som svarer telefonene).

    Hun brøt nesten sammen da jeg ringte.

    Så noe er nok galt.

    Alle sier at jeg skal kontakte politiet, og det har jeg gjort.

    Men de gjør ingenting.

    Jeg har kontaktet IPCC, men de svarer ikke på e-poster.

    Jeg har nå sendt det til the Home Office, som IPCC sorterer under.

    Men dette tar tid, og jeg er bekymret for at noe skal skje med

    vedkommende i mellomtiden.

    Så jeg ber deg kjære Carl Bildt å være så snill å hjelpe deres

    statsborger, som er i problemer

    i Liverpool, før det skjer noe galt.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2008/9/29

    Subject: Re: Ang. Re: Vb: Ang. Vb: Fwd: Fw: Til: ambassadøren/Fwd: Fw:

    Svensk dame i problemer i Liverpool?

    To: lena.broman@foreign.ministry.se

    Hei,

    nå vet man jo hvordan politiet på Merseyside er.

    Har du hørt om hun polske dama, som gikk til politiet her i Liverpool,

    og ikke fikk hjelp,

    i fjor var det vel, og endte opp som ‘fireball’-victim, Monika Szmetch.

    Så politet her i byen, er ikke så mye å stole på.

    Den klagesaken, jeg sendte på politiet her i byen, hvor jeg blant

    annet refererte til hun

    Emelie Wallin osv., ble ‘tullet’ med av IPCC, og ligger nå hos the Home Office.

    Og behandlingen av slike saker, tar jo tid.

    Og dette var jo nylig, at hun statsborgeren deres, gråt på telefonen.

    Så at man skal vente på at britiske myndigheter blir ferdig med en

    sånn papirmølle,

    som de driver å trenerer, det synes jeg er uansvarlig.

    Og jeg synes også det virker som at utenlandske statsborgere blir

    ‘stemoderlig’ behandlet,

    av britiske myndigheter.

    Den norske ambassaden i London, nekter å følge norsk UDs ordre, og svare meg.

    På den svenske ambassaden, så bryter nesten medarbeideren deres

    sammen, over telefonen,

    når man ringer.

    Her er noe feil.

    Dere kan ikke bare sitte å se på det her.

    Hvis det er snakk om en svensk statsborger, så er det fullt lov for

    ambassaden eller svenske

    myndigheter å kontakte denne.

    Det er vel snakk om at dere ikke ønsker å hjelpe, tenker jeg.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    2008/9/29  <lena.broman@foreign.ministry.se>:

    >

    > Hej igen Erik,

    >

    > Jag förstår att Du är orolig, men varken svenska UD eller våra

    > utlandsmyndigheter kan gå in och utreda frågor som dessa, utan det är

    > Polisen som är rätt instans för det.

    >

    > Eftersom Du redan har varit i kontakt med Polisen är ju de informerade om

    > ärendet och har då säkert också gjort en bedöming över om och vad som kan

    > göras i det här fallet. Det är tyvärr inte mer än så vi kan göra i nuläget.

    >

    > Med vänliga hälsningar,

    > Lena Broman

    >

    >

    >

    >

    > "Erik Ribsskog" <eribsskog@gmail.com>

    >

    > 2008-09-29 12:06

    >

    >         Till:        lena.broman@foreign.ministry.se

    >         Kopia:

    >

    >         Ärende:        Re: Vb: Ang. Vb: Fwd: Fw: Til: ambassadøren/Fwd: Fw:

    > Svensk dame i problemer i Liverpool?

    >

    >

    > Hei,

    >

    > jeg har som sagt allerede kontaktet politiet i England, etter råd fra

    > den norske ambassaden, angående

    > disse problemene.

    >

    > Men dessverre, så har det vært så mye løgn og trakassering osv., og

    > bruk av falske e-post adresser osv.,

    > fra det britiske politiet, så jeg måtte kontakte den norske ambassaden

    > igjen.

    >

    > Men de har da ikke svart, på tross av UD i Norge, har instruert de om dette.

    >

    > Så jeg mistenker at noe må være galt.

    >

    > Jeg husker jo at hun Emelie Wallin, var under kontroll, av en

    > statsborger fra Irland, da hun jobbet for

    > Arvatos Microsoft-aktivering.

    >

    > Så jeg er bekymret, for at hun fremdeles er under kontroll, av noe

    > krimelle netterk, eller noe.

    >

    > Siden hun gråter når man ringer.

    >

    > Da er det noe galt, mener jeg.

    >

    > Og man kan jo se hvordan den norske ambassden og det britiske politiet

    > ‘tuller’, i denne saken,

    > kanskje siden Microsoft osv. er innblandet.

    >

    > Og jeg synes også at det var litt merkelig, at hun medarbeideren

    > deres, på den svenske ambassden

    > i London.

    >

    > Hun som svarer telefonene.

    >

    > Hun ble pluteslig så rar i stemmen, som om hun nesten brøt sammen,

    > sist gang jeg ringte.

    >

    > Så her synes jeg dere burde gjøre noe aktivt, for å sjekke at alt er i

    > orden.

    >

    > Med vennlig hilsen

    >

    > Erik Ribsskog

    >

    > 2008/9/29  <lena.broman@foreign.ministry.se>:

    >>

    >> —– Vidarebefordrat av Lena Broman/FOREIGN/MINISTRY   2008-09-29 11:31

    >> —–

    >> Lena Broman

    >>

    >> 2008-09-29 11:32

    >>

    >>         Till:        UD-KC/FOREIGN/MINISTRY

    >>

    >>                 Annika Schofield/FOREIGN/MINISTRY@RK

    >> Charlotte Wrangberg/FOREIGN/MINISTRY@RK

    >> Fredrik Jörgensen/FOREIGN/MINISTRY@RK

    >> Katarina Biörnstad/FOREIGN/MINISTRY@RK

    >>         Ärende:        Ang. Vb: Fwd: Fw: Til: ambassadøren/Fwd: Fw: Svensk

    >> dame i problemer i Liverpool?

    >>

    >> Bäste Erik,

    >> Tack för Ditt elektroniska brev angående svenska medborgaren Emelie

    >> Wallin.

    >>

    >> Liksom den svenska ambassaden i London tidigare har sagt bör ni i första

    >> hand vända er till Polisen om det är så att Emelie känner sig hotad av

    >> någon

    >> eller om ni misstänker att det föreligger något brott.

    >>

    >> I det fall Emelie har problem och själv vill komma i kontakt med svenska

    >> myndigheter för råd och eventuell hjälp kan hon alltid som svensk

    >> medborgare

    >> kontakta närmaste svenska ambassad, i det här fallet London.

    >>

    >> Med vänliga hälsningar,

    >> Lena Broman

    >> Enheten för konsulära och civilrättsliga ärenden

    >> Utrikesdepartementet, Stockholm

    >>

    >>

    >>

    >>

    >> UD-KC

    >> Sänt av: Annika Schofield/FOREIGN/MINISTRY

    >>

    >> 2008-09-26 15:36

    >>

    >>         Till:        Lena Broman/FOREIGN/MINISTRY@RK

    >>

    >>                 Katarina Biörnstad/FOREIGN/MINISTRY@RK

    >> Fredrik Jörgensen/FOREIGN/MINISTRY@RK

    >> Charlotte Wrangberg/FOREIGN/MINISTRY@RK

    >>

    >>         Ärende:        Vb: Fwd: Fw: Til: ambassadøren/Fwd: Fw: Svensk dame

    >> i

    >> problemer i Liverpool?

    >>

    >>

    >> —– Vidarebefordrat av Annika Schofield/FOREIGN/MINISTRY   2008-09-26

    >> 15:34 —–

    >> UD Registrator

    >> Sänt av: Eva Wahlström/ADM/MINISTRY

    >>

    >> 2008-09-26 13:58

    >> UD A ARK

    >>

    >>         Till:        UD-KC/FOREIGN/MINISTRY@RK

    >>         Kopia:

    >>  UD-A-ARK-Kvartersarkiv-Brunkhuvudet/FOREIGN/MINISTRY@RK

    >>

    >>         Ärende:        Vb: Fwd: Fw: Til: ambassadøren/Fwd: Fw: Svensk dame

    >> i

    >> problemer i Liverpool?

    >>

    >>

    >> —– Vidarebefordrat av Eva Wahlström/ADM/MINISTRY   2008-09-26 13:56

    >> —–

    >> "Erik Ribsskog" <eribsskog@gmail.com>

    >>

    >> 2008-09-26 12:48

    >>

    >>         Till:        registrator@foreign.ministry.se

    >>         Kopia:

    >>

    >>         Ärende:        Fwd: Fw: Til: ambassadøren/Fwd: Fw: Svensk dame i

    >> problemer i Liverpool?

    >>

    >>

    >> Hei,

    >>

    >> nå fikk jeg et brev fra Sivilombudsmannen, i Norge, i dag.

    >>

    >> Og det de skrev, var at den norske ambassden i London, de gjør ikke

    >> som norsk UD sier, nemlig å svare meg

    >> på korresponanse, om problemene med hun Emelie Wallin, og andre

    >> nordiske statsborgere, at disse virket

    >> som å være under kontroll av noe kriminellt nettverk da de jobbet for

    >> Microsoft sin produktaktivering (drevet

    >> av Arvato).

    >>

    >> Og jeg vet fortsatt ikke hva som foregår, med disse nordiske

    >> statsborgerne.

    >>

    >> Det var også noen finske jenter der, som jeg er bekymret for.

    >>

    >> Og hvorfor den norske ambassaden i London ikke gjør jobben sin, kan

    >> det være at de også blir tullet med,

    >> eller har blitt påvirket av noe ‘mob’?

    >>

    >> Ikke vet jeg, men det virker nok som, synes jeg, at noe er galt.

    >>

    >> Bare for å oppdatere om dette.

    >>

    >> Med vennlig hilsen

    >>

    >> Erik Ribsskog

    >>

    >>

    >> ———- Forwarded message ———-

    >> From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    >> Date: 2008/9/24

    >> Subject: Fwd: Fw: Til: ambassadøren/Fwd: Fw: Svensk dame i problemer i

    >> Liverpool?

    >> To: registrator@foreign.ministry.se

    >>

    >>

    >> Hei,

    >>

    >> jeg er en norsk statsborger, som bor i Storbritannia.

    >>

    >> Jeg kjenner en svensk statsborger, som heter Emelie Wallin, fra jobb,

    >> i Liverpool.

    >>

    >> Nå virker det som om hun er i noe problemer, hun gråter når man ringer

    >> osv.

    >>

    >> Men det virker ikke som om den svenske ambassaden er interessert i å

    >> hjelpe.

    >>

    >> Så da tenkte jeg, at jeg kunne sende det til dere i Sverige, siden jeg

    >> frykter at noe kan være alvorlig galt her.

    >>

    >> Med vennlig hilsen

    >>

    >> Erik Ribsskog

    >>

    >>

    >> ———- Forwarded message ———-

    >> From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    >> Date: 2008/9/23

    >> Subject: Re: Fw: Til: ambassadøren/Fwd: Fw: Svensk dame i problemer i

    >> Liverpool?

    >> To: magnus.engstrom@foreign.ministry.se

    >>

    >>

    >> Hei,

    >>

    >> politiet har ikke gitt noe beskjed i det hele tatt.

    >>

    >> Politiet benyttet seg av ‘phoney’-e e-postadresser, og kallte meg

    >> ‘Miss Erik Ribsskog’ osv., og løy og sa at CAB, var ‘Govenment’, når

    >> det er en ‘charity’.

    >>

    >> Så jeg klagde politiet inn til IPCC.

    >>

    >> Men IPCC, svarte ikke på e-poster.

    >>

    >> Så jeg har sendt det videre, til the Home Office.

    >>

    >> Så der ligger saken nå.

    >>

    >> Men politiet har ikke sagt noen ting i det hele tatt, og IPCC og

    >> Ministry of Justice, har trenert denne saken,

    >> vil jeg si.

    >>

    >> Så jeg synes det kan virke som at det er en ‘cover-up’, fra

    >> myndighetene i Storbritannia.

    >>

    >> Man husker jo at britiske myndigheter, skøyt en brasilsk statsborger,

    >> i London, for et par år siden.

    >>

    >> Så politiet i England, gjør litt mye rart noen ganger tror jeg.

    >>

    >> De har ihvertfall ikke gjort noe, for å hjelpe hun svenske

    >> statsborgeren deres, Emelie Wallin.

    >>

    >> Jeg synes ikke det er riktig, å slå seg til ro, med at ingenting blir

    >> gjort.

    >>

    >> Det er mulig at utenlandske statsborgere blir litt stemoderlig

    >> behandlet her i Storbritannia da, av myndighetene.

    >>

    >> Det er mulig, så jeg synes dere burde ta litt ansvar å prøve å finne

    >> ut hva som foregår.

    >>

    >> For jeg sitter her nå, og skjønner at noe er galt, og jeg har kontakt

    >> britiske myndigheter, og de har ikke gjort noe.

    >>

    >> Man kan da ikke bare sitte å se på, at noe er galt.

    >>

    >> Man har da et ansvar, å gjøre noe, hvis man skjønner det, at noe er galt.

    >>

    >> Med vennlig hilsen

    >>

    >> Erik Ribsskog

    >>

    >> 2008/9/23  <magnus.engstrom@foreign.ministry.se>:

    >>>

    >>> Ambassadens uppdrag är inte att utreda försvinnanden och ev. brott.

    >>> I en rättsstat som Storbritannien kan ambassaderna lita på att polisen

    >>> tar

    >>> information om ev. brott på allvar. Om polisen har lämnat besked att det

    >>> inte finns anledning tro att något er galt, fortsätter inte ambassaden

    >>> med

    >>> en egen utredning.

    >>> Vänliga hälsningar

    >>> Magnus Engström

    >>>

    >>> Magnus Engström

    >>> Counsellor

    >>> (Administration, Legal, Migration and Consular Affairs)

    >>> Embassy of Sweden in London

    >>> ph: +44 (0)20 7917 6431

    >>>

    >>>

    >>> "Erik Ribsskog" <eribsskog@gmail.com>

    >>>

    >>> 2008-09-22 15:22

    >>>

    >>>         To:        magnus.engstrom@foreign.ministry.se

    >>>         cc:

    >>>

    >>>         Subject:        Re: Fw: Til: ambassadøren/Fwd: Fw: Svensk dame i

    >>> problemer i Liverpool?

    >>>

    >>>

    >>> Hei,

    >>>

    >>> takk for svar!

    >>>

    >>> Det er mulig at det er noe kommunikasjonsproblemer eller lignende, ute

    >>> og går, siden jeg skriver

    >>> på norsk.

    >>>

    >>> Du skriver at jeg burde kontakte britsk politi.

    >>>

    >>> Men jeg har kontaktet britisk politi, om dette, at jeg er bekymret for

    >>> hun Emelie Wallin, i februar

    >>> og november, i fjor.

    >>>

    >>> Men britisk politi, har ikke gjort noe som helst.

    >>>

    >>> Og dette ble del av en klagesak, som jeg sendte til IPCC, og de har

    >>> unnlatt å svare på e-poster osv., så

    >>> nå er det hos the Home Office.

    >>>

    >>> Jeg har også kontaktet den norske ambassaden, som jeg nevnte, om

    >>> problemene hos Arvato/Microsoft,

    >>> hvor Wallin og flere andre nordiske statsborgere jobbet.

    >>>

    >>> Men den norske ambassaden, sluttet å svare på henvendelser.

    >>>

    >>> Det norske utenriksdepartementet, svarte heller ikke på e-poster.

    >>>

    >>> Så dette er nå en klagesak, hos Sivilombudsmannen, i Norge.

    >>>

    >>> Så dette problemet, med at jeg er bekymret for hun svenske

    >>> statsborgeren, Emelie Wallin, som jobbet

    >>> på Microsofts Arvato-drevne produktaktivering, frem til hun forsvant

    >>> derfra i 2006.

    >>>

    >>> Dette blir neglisjert av norske og britiske myndigheter.

    >>>

    >>> Og da er det nesten bare svenske myndigheter, som kan gjøre noe.

    >>>

    >>> Og jeg skjønner ikke annet, enn at det er den svenske ambassadens

    >>> jobb, å sørge for at deres statsborgere,

    >>> er i god behold, i det landet, som ambassaden har som ansvarsområde.

    >>>

    >>> Dette er helt klart uansvarlig, av ambassaden, å ikke hjelpe sine egne

    >>> statsborgere, når britiske myndigheter

    >>> ikke vil hjelpe.

    >>>

    >>> Det er helt klart for meg, at noe er galt, når vedkommende svenske

    >>> statsborger, Emelie Wallin, uten noen

    >>> forklaring, bare begynner å gråte, når man ringer henne.

    >>>

    >>> Det betyr at noe er galt, er min mening.

    >>>

    >>> Og hun var også under kontroll av en irsk statsborger, Michael

    >>> O’Shaughnessy, har jeg forstått, når jeg har

    >>> tenkt igjenom hva som foregikk der, i ettertid, på

    >>> Microsoft-aktiveringen.

    >>>

    >>> Hun Emelie, sluttet også brått, eller forsvant, fra

    >>> Microsoft-aktiveringen.

    >>>

    >>> Så jeg mistenker at hun kan ha blitt kidnappet da, eller vært under

    >>> kontroll av noe ‘mob’.

    >>>

    >>> Noe er uansett galt, når hun begynner å gråte, over telefonen.

    >>>

    >>> Da betyr det, at noe er galt, mener jeg.

    >>>

    >>> Så at ambassaden ikke gjør noe, når noe er galt, det synes jeg er helt

    >>> uansvarlig.

    >>>

    >>> Så jeg håper jeg har klart å forklare dette bedre nå, på tross av at

    >>> jeg skriver på et annet språk enn svensk.

    >>>

    >>> Med vennlig hilsen

    >>>

    >>> Erik Ribsskog

    >>>

    >>> 2008/9/22  <magnus.engstrom@foreign.ministry.se>:

    >>>>

    >>>> Bäste Erik Ribskog, de omständigheter som Ni tar upp i era emails är

    >>>> inte

    >>>> något som denna ambassad kan eller skall ta sig an. Om Ni misstänker

    >>>> brott,

    >>>> bör Ni i stället kontakta brittisk polis.

    >>>>

    >>>> Vänliga hälsningar

    >>>> Magnus Engström

    >>>> Counsellor

    >>>> (Administration, Legal, Migration and Consular Affairs)

    >>>> Embassy of Sweden in London

    >>>> ph: +44 (0)20 7917 6431

    >>>> —– Forwarded by Magnus Engström/FOREIGN/MINISTRY on 2008-09-22 14:00

    >>>> —–

    >>>> Ambassaden London

    >>>> Sent by: Filippa Briggs/FOREIGN/MINISTRY

    >>>>

    >>>> 2008-09-22 10:29

    >>>>

    >>>>                 Ann Kask/FOREIGN/MINISTRY@RK

    >>>> Magnus Engström/FOREIGN/MINISTRY@RK

    >>>>         cc:

    >>>>

    >>>>         Subject:        Fw: Til: ambassadøren/Fwd: Fw: Svensk dame i

    >>>> problemer i Liverpool?

    >>>>

    >>>>

    >>>> —– Forwarded by Filippa Briggs/FOREIGN/MINISTRY on 2008-09-22 10:29

    >>>> —–

    >>>> "Erik Ribsskog" <eribsskog@gmail.com>

    >>>>

    >>>> 2008-09-22 09:26

    >>>>

    >>>>         To:        ambassaden.london@foreign.ministry.se

    >>>>         cc:

    >>>>

    >>>>         Subject:        Til: ambassadøren/Fwd: Fw: Svensk dame i

    >>>> problemer

    >>>> i

    >>>> Liverpool?

    >>>>

    >>>>

    >>>> Hei,

    >>>>

    >>>> jeg har ikke fått noe svar fra ambassaderåden, så jeg forsøker å

    >>>> eskalere denne henvendelsen.

    >>>>

    >>>> Med vennlig hilsen

    >>>>

    >>>> Erik Ribsskog

    >>>>

    >>>>

    >>>> ———- Forwarded message ———-

    >>>> From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    >>>> Date: 2008/9/12

    >>>> Subject: Fwd: Fw: Svensk dame i problemer i Liverpool?

    >>>> To: magnus.engstrom@foreign.ministry.se

    >>>>

    >>>>

    >>>> Hei,

    >>>>

    >>>> jeg beklager hvis jeg ble litt irritert, og klagde litt vel mye i den

    >>>> forrige e-posten.

    >>>> Men jeg synes nå, at jeg burde prøve å gjøre det jeg kan, for å hjelpe

    >>>> en tidligere

    >>>> kollega, så jeg prøver å sende e-posten på nytt.

    >>>> Håper dette er i orden!

    >>>>

    >>>> Med vennlig hilsen

    >>>>

    >>>> Erik Ribsskog

    >>>>

    >>>> ———- Forwarded message ———-

    >>>> From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    >>>> Date: 2008/8/30

    >>>> Subject: Fwd: Fw: Svensk dame i problemer i Liverpool?

    >>>> To: magnus.engstrom@foreign.ministry.se

    >>>>

    >>>>

    >>>> Hei,

    >>>>

    >>>> jeg kan ikke se at jeg har fått svar på denne e-posten ennå.

    >>>>

    >>>> Men mens jeg har det i hodet, så husker jeg jo det, at hun Eva Sack

    >>>> hos dere, hun brøt nesten sammen,

    >>>> da jeg ringte nå sist.

    >>>> Så jeg skjønner jo det, at det kan være slik, at det er noe som har

    >>>> skjedd, som dere ikke vil ut med, og at

    >>>> dette var årsaken til at medarbeideren deres nesten brøt sammen, over

    >>>> telefonen, da jeg ringte nå sist.

    >>>>

    >>>> Men da har jeg i hvertfall tatt opp dette.

    >>>>

    >>>> Jeg begynner jo å bli vant med dette, at vi vel ikke lever i en

    >>>> verden, men i to verden, og at den verden

    >>>> som blir presantert for folk, nok ikke er den virkelige verdenen, men

    >>>> jeg tar i hvertfall opp dette, mens

    >>>> jeg husker det.

    >>>>

    >>>> Hvis det er slik at vi lever i to forskjellige verdener, så er vel det

    >>>> vel greit å ha ting klart, for å unngå

    >>>> ytterligere misforståelser, som vel en slik delt verden lett kan skape.

    >>>>

    >>>> Med vennlig hilsen

    >>>> Erik Ribsskog

    >>>>

    >>>> ———- Forwarded message ———-

    >>>> From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    >>>> Date: Aug 29, 2008 2:35 AM

    >>>> Subject: Re: Fw: Svensk dame i problemer i Liverpool?

    >>>> To: "magnus.engstrom@foreign.ministry.se"

    >>>> <magnus.engstrom@foreign.ministry.se>

    >>>>

    >>>>

    >>>> Hei,

    >>>>

    >>>> takk for svar!

    >>>>

    >>>> Jeg har allerede kontaktet politiet i Liverpool, men de gjør ikke noe.

    >>>> De har løyet, og trakassert meg, de har kallt meg ‘Miss Erik

    >>>> Ribsskog’, blant annet, og de har

    >>>> sendt meg til Citizens Advice Bureaux, som de har påstått er

    >>>> ‘Government’, når det er en ‘charity’.

    >>>>

    >>>> Merseyside-politiet har også brukt ‘phoney-e’ e-mail adresser.

    >>>> Jeg har klaget de inn til IPCC, men de svarer ikke engang på e-poster

    >>>> nå.

    >>>>

    >>>> Så nå ligger det hos Minsitry of Justice, men de påstår at IPCC og

    >>>> politiet ikke sorterer under dem.

    >>>> Jeg har også vært i kontakt med den norske ambassaden om problemene i

    >>>> firma generellt, og de

    >>>> henviste meg til det britiske politiet og Citiziens Advice Bureau.

    >>>>

    >>>> Da problemene hopet seg opp, med løgner og trakassering, fra disse, så

    >>>> kontaktet jeg den norske

    >>>> ambassaden i London igjen, men da svarte de ikke på e-postene jeg

    >>>> sendte.

    >>>> Heller ikke utenriksdepartementet i Norge svarte.

    >>>>

    >>>> Og Statsministerens kontor, i Norge, sa at det ikke sorterte under dem.

    >>>> Så nå ligger det hos Sivilombudsmannen, i Norge.

    >>>>

    >>>> Men de virker lojale mot myndighetene, og trenerer dette, må man nok si.

    >>>>

    >>>> Og det treneres også, her i Storbritannia, hos Minstry of Justice, som

    >>>> prøver å si fra seg ansvaret.

    >>>> Så dette har stoppet opp, både i Norge og Storbritannia.

    >>>> Jeg skjønner at dere ikke har hørt noe om de nevnte problemene, på den

    >>>> svenske ambassaden.

    >>>>

    >>>> Men jeg har altså mislykkes, med å ta opp dette, med britiske og

    >>>> norske myndigheter, må man si,

    >>>> så det er derfor jeg har sagt fra til dere, fordi det virker for meg

    >>>> som at noe er galt, og de nevnte

    >>>> myndighetene gjør ingenting.

    >>>>

    >>>> Så det er derfor jeg kontakter dere nå.

    >>>> Med vennlig hilsen

    >>>> Erik Ribsskog

    >>>>

    >>>>

    >>>> On 8/28/08, magnus.engstrom@foreign.ministry.se

    >>>> <magnus.engstrom@foreign.ministry.se> wrote:

    >>>>>

    >>>>> Erik, ambassaden har ingen kännedom om någon svensk kvinna som skulle

    >>>>> saknas eller vara hotad i Liverpool-området. Icke desto mindre kan det

    >>>>> ju

    >>>>> vara så.

    >>>>> Jag tycker du själv borde kontakta polisen i Liverpool. Om de finner

    >>>>> anledning att undersöka brottsmisstankar, kommer de säkert att göra

    >>>>> det.

    >>>>>

    >>>>> Vänliga hälsningar

    >>>>> Magnus Engström

    >>>>> Counsellor

    >>>>> (Administration, Legal, Migration and Consular Affairs)

    >>>>> Embassy of Sweden in London

    >>>>> ph: +44 (0)20 7917 6431

    >>>>> —– Forwarded by Magnus Engström/FOREIGN/MINISTRY on 2008-08-28 15:29

    >>>>> —–

    >>>>> Ambassaden London

    >>>>> Sent by: Filippa Briggs/FOREIGN/MINISTRY

    >>>>>

    >>>>> 2008-08-28 13:44

    >>>>>

    >>>>>         To:        Magnus Engström/FOREIGN/MINISTRY@RK

    >>>>>         cc:

    >>>>>

    >>>>>         Subject:        Fw: Svensk dame i problemer i Liverpool?

    >>>>>

    >>>>>

    >>>>> —– Forwarded by Filippa Briggs/FOREIGN/MINISTRY on 2008-08-28 13:44

    >>>>> —–

    >>>>> "Erik Ribsskog" <eribsskog@gmail.com>

    >>>>>

    >>>>> 2008-08-28 11:59

    >>>>>

    >>>>>         To:        ambassaden.london@foreign.ministry.se

    >>>>>         cc:

    >>>>>

    >>>>>         Subject:        Fwd: Fwd: Svensk dame i problemer i Liverpool?

    >>>>>

    >>>>>

    >>>>> Hei,

    >>>>>

    >>>>> jeg ringte ambassaden deres i dag, og snakket med Eva Sack.

    >>>>>

    >>>>> Og da ble vi enige om at jeg skulle prøve å sende denne e-posten på

    >>>>> nytt,

    >>>>> til ambassadens generelle

    >>>>> e-postaddresse, for at e-posten så eventuellt kunne bli videresendt,

    >>>>> til

    >>>>> et ambassaderåd, hos dere.

    >>>>>

    >>>>> Ettersom jeg tror noe ikke er som det burde, og jeg gjerne ville gjøre

    >>>>> mitt, for at dette ble håndtert

    >>>>> på så ansvarlig måte som mulig.

    >>>>>

    >>>>> Håper dette er i orden!

    >>>>>

    >>>>> Med vennlig hilsen

    >>>>>

    >>>>> Erik Ribsskog

    >>>>>

    >>>>>

    >>>>> On 8/27/08, eva.sack@foreign.ministry.se <eva.sack@foreign.ministry.se>

    >>>>> wrote:

    >>>>>

    >>>>> Hej Erik,

    >>>>>

    >>>>> Tack för e mail. Tyvärr kan jag inte öppna –  the attachement. Tyvärr

    >>>>> kan

    >>>>> inte ambassaden hjälpa dig. Svenska medborgare kan kontakta ambassaden

    >>>>> direkt för råd och eventuell hjälp.

    >>>>>

    >>>>> Med vänlig hälsning

    >>>>>

    >>>>>

    >>>>> Eva Sack

    >>>>> Embassy of Sweden

    >>>>> Information

    >>>>> 11 Montagu Place

    >>>>> London W1H 2AL

    >>>>> Phone 44 (0) 20 7917 6400

    >>>>> Direct 44(0) 20 7917 6424/6406

    >>>>>

    >>>>> Would you like to receive the Swedish Embassy monthly newsletter?

    >>>>> Please

    >>>>> send an e-mail to swedishculture@foreign.ministry.se

    >>>>>

    >>>>>

    >>>>>

    >>>>>

    >>>>> "Erik Ribsskog" <eribsskog@gmail.com>

    >>>>>

    >>>>> 2008-08-27 14:47

    >>>>>

    >>>>>         To:        eva.sack@foreign.ministry.se

    >>>>>        cc:

    >>>>>

    >>>>>        Subject:        Fwd: Svensk dame i problemer i Liverpool?

    >>>>>

    >>>>>

    >>>>> Hei,

    >>>>>

    >>>>> jeg viser til telefonsamtale nå nettopp, og håper jeg har klart å

    >>>>> skrive

    >>>>> e-post adressen riktig nå.

    >>>>>

    >>>>> Med vennlig hilsen

    >>>>>

    >>>>> Erik Ribsskog

    >>>>>

    >>>>> ———- Forwarded message ———-

    >>>>> From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    >>>>> Date: Aug 16, 2008 2:32 PM

    >>>>> Subject: Fwd: Svensk dame i problemer i Liverpool?

    >>>>> To: ambassaden.london@foreign.ministry.se

    >>>>>

    >>>>>

    >>>>> Hei,

    >>>>>

    >>>>> jeg kan ikke se at jeg har mottat noe svar på denne e-posten, så jeg

    >>>>> prøver å sende den igjen.

    >>>>>

    >>>>> Håper dette er i orden!

    >>>>>

    >>>>> Med vennlig hilsen

    >>>>>

    >>>>> Erik Ribsskog

    >>>>>

    >>>>>

    >>>>> ———- Forwarded message ———-

    >>>>> From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    >>>>> Date: Aug 8, 2008 5:02 PM

    >>>>> Subject: Svensk dame i problemer i Liverpool?

    >>>>> To: ambassaden.london@foreign.ministry.se

    >>>>>

    >>>>>

    >>>>> Hei,

    >>>>>

    >>>>> jeg pleide å jobbe på Arvato Services Ltd’s skandinaviske

    >>>>> Microsoft-produktaktivering i Liverpool.

    >>>>>

    >>>>> Det var det mye problemer, jeg kan legge ved en link.

    >>>>>

    >>>>> Jeg hadde mistanke om at det var noe ‘mob’ i firma, og har kontaktet

    >>>>> norsk

    >>>>> og engelsk politi, og

    >>>>> også den norske ambassaden, i London.

    >>>>>

    >>>>> Men ingen har gjort noe.

    >>>>>

    >>>>> Jeg er litt bekymret for hva som foregikk der, og hva som foregår med

    >>>>> de

    >>>>> nordiske kollegaene mine

    >>>>> derfra.

    >>>>>

    >>>>> Det var mange svenske og finske medarbeidere der, og norske og også

    >>>>> danske

    >>>>> da.

    >>>>>

    >>>>> Nå i det siste, så møtte jeg en britisk dame på byen, for noen måneder

    >>>>> siden, og da fikk jeg noen

    >>>>> nye opplysninger, som gjorde at jeg skjønte, at en svensk dame, som

    >>>>> heter

    >>>>> Emelie Wallin, og

    >>>>> en norsk jente, som heter Kristine Hansen, som jobbet på Arvato

    >>>>> Services

    >>>>> Ltd./Microsoft Scandinavian

    >>>>> Product Activation, var under kontroll, av en Ire, (som også snakker

    >>>>> svensk), og som heter

    >>>>> Michael O’Shaughnessy, som fortalte disse nevnte jentene, hvor de

    >>>>> skulle

    >>>>> sitte, altså han befalte

    >>>>> de dette, enda han ikke jobbet som leder på kampanjen, men var en

    >>>>> vanlig

    >>>>> medarbeider.

    >>>>>

    >>>>> Hun britiske jenta jeg traff på byen, fortalte meg, at hun Kristine,

    >>>>> ikke

    >>>>> var med familien sin,

    >>>>> da hun studerte i Liverpool, som jeg trodde, og da tenkte jeg mer på

    >>>>> dette, og da husket

    >>>>> jeg, at han O’Shaughnessy, hadde fortalt hun svenske Emelie Wallin,

    >>>>> hvor

    >>>>> hun skulle sitte

    >>>>> osv., og vært nesten som faren hennes da, og det samme med hun norske

    >>>>> Kristine Hansen.

    >>>>>

    >>>>> Enda jeg ikke tror at hun Emelie, kjente han O’Shaughnessy, da hun

    >>>>> begynte

    >>>>> i jobben.

    >>>>>

    >>>>> Men men.

    >>>>>

    >>>>> Hun Emelie Wallin, ble forresten plutselig borte fra jobben, ‘home

    >>>>> sick’,

    >>>>> de siste en og en halv

    >>>>> månedene, som jeg jobbet der.

    >>>>>

    >>>>> Så jeg var litt bekymret for henne, for hun er en veldig pen jente, og

    >>>>> hun

    >>>>> var en god kollaga,

    >>>>> må jeg vel si, for hun hjalp meg med alle de danske samtalene, som jeg

    >>>>> fikk overført fra

    >>>>> lederne, enda svensk-språkelige egentlig ikke skulle svare danske

    >>>>> samtaler.

    >>>>>

    >>>>> Så da hun plutselig ble borte fra jobben, så mistenkte jeg at noe kunne

    >>>>> være galt.

    >>>>>

    >>>>> Jeg mistenkte at det var noe ‘mob’, i firma, og rapporte om dette til

    >>>>> pressen og Arvato i

    >>>>> Tyskland osv., etter at en team-leader, på en annen avdeling der, hadde

    >>>>> fulgt etter meg

    >>>>> hjem fra jobben.

    >>>>>

    >>>>> Men ingen har gjort noe med dette, jeg har ikke klart å få noe hjelp

    >>>>> med

    >>>>> den saken jeg har,

    >>>>> angående problemene i firma, hverken av norske eller britiske

    >>>>> myndigheter.

    >>>>>

    >>>>> Da jeg meldte meg på Facebook, tidligere i år, så søkte jeg på noen av

    >>>>> kollegaene mine

    >>>>> i firma, og da fant jeg hun Emelie Wallin der, og da fikk jeg

    >>>>> telefonnummerne hennes.

    >>>>>

    >>>>> Så jeg har prøvd å ringe henne, for å få prate med henne, om problemene

    >>>>> i

    >>>>> firma, og

    >>>>> hva som egentlig foregikk, det var også en leder, som het Ian Womald,

    >>>>> som

    >>>>> også

    >>>>> drev og kontrollerte henne, virker det som.

    >>>>>

    >>>>> Så jeg har prøvd å ringe henne, for å møte henne, og prate om

    >>>>> problemene

    >>>>> i

    >>>>> firma,

    >>>>> men det ville hun ikke.

    >>>>>

    >>>>> Hun sier at hun ikke hadde det noe bra da, at hun hadde en del

    >>>>> personlige

    >>>>> problemer

    >>>>> osv., men at hun hadde det bedre nå.

    >>>>>

    >>>>> Men jeg mistenker at noe kan være galt fremdeles, fordi et par ganger

    >>>>> jeg

    >>>>> har ringt henne,

    >>>>> så har hun begynt å gråte.

    >>>>>

    >>>>> Nå sist når jeg ringte henne for ca. en måned siden.

    >>>>>

    >>>>> Jeg har prøvd å ringe henne, for å møte henne, for å prate om dette,

    >>>>> vanlig, og ikke over

    >>>>> telefon da, for å se om hun har det bra osv., siden jeg har mistenkt at

    >>>>> noe er galt, men jeg

    >>>>> har ikke klart å få til det.

    >>>>>

    >>>>> Og sist jeg ringte, så svarte hun ikke, og hun svarte heller ikke på

    >>>>> tekstmelding, når jeg

    >>>>> spurte henne hvorfor hun gråt.

    >>>>>

    >>>>> Så jeg lurer på om hun kan være under kontroll, av noe ‘mob’, eller

    >>>>> noe,

    >>>>> fremdeles.

    >>>>>

    >>>>> Hun sa hun jobbet for Lufthansa nå, med å svare på e-poster osv., i the

    >>>>> Cotton House, i

    >>>>> sentrum av Liverpool, for noen måneder siden i hvertfall, men hun har

    >>>>> også

    >>>>> jobbet i mange

    >>>>> andre firma, også i andre byer, i nærheten av Liverpool, så jeg lurer

    >>>>> på

    >>>>> om det er noe ‘mob’,

    >>>>> som driver å sender henne rundt.

    >>>>>

    >>>>> Noe sånt.

    >>>>>

    >>>>> Og for Lufthansa, så jobbet også mange av de samme nordiske damene, som

    >>>>> jobbet for

    >>>>> Microsoft-aktiveringen, drevet av Arvato, i the Cunard Building.

    >>>>>

    >>>>> Så jeg tror dette må være noe med noe ‘mob’, eller noe slikt, at de

    >>>>> kontrollere disse damene da,

    >>>>> synes jeg det virker som.

    >>>>>

    >>>>> Og jeg tror ikke alt er bra, med hun Emelie Wallin, hverken da hun

    >>>>> jobbet

    >>>>> på Arvato, da dukket

    >>>>> hun pluteslig opp gråtende i heisen, og når gråter hun på telefonen når

    >>>>> jeg ringer, og siden

    >>>>> jeg har tatt dette med norske og britiske myndigheter, uten at de gjør

    >>>>> noe, så tenkte jeg at

    >>>>> jeg kunne kontakte den svenske ambassaden i London, siden jeg bor i

    >>>>> Storbritannia selv,

    >>>>> så regnet jeg med at det var et sted jeg kunne kontakte da.

    >>>>>

    >>>>> Så håper jeg det var i orden, og jeg skal legge ved den nevnte linken.

    >>>>>

    >>>>> Med vennlig hilsen

    >>>>>

    >>>>> Erik Ribsskog

    >>>>>

    >>>>> PS.

    >>>>>

    >>>>> Her er den nevnte linken, med noen møtereferater osv., fra hva som

    >>>>> foregikk hos Aravato/Microsoft,

    >>>>> her i Liverpool:

    >>>>>

    >>>>> http://johncons-mirror.blogspot.com/search/label/Arvato-case

    >>>>>

    >>>>>

    >>>>>

    >>>>>

    >>>>>

    >>>>>

    >>>>>

    >>>>>

    >>>>

    >>>

    >>>

    >> [bilagan "scan0038.jpg" är borttagen av Lena Broman/FOREIGN/MINISTRY]

    >> [bilagan "scan0039.jpg" är borttagen av Lena Broman/FOREIGN/MINISTRY]

    >> [bilagan "scan0040.jpg" är borttagen av Lena Broman/FOREIGN/MINISTRY]

    >>

    >

    >






  • Oppdatering til statsministerens kontor, i Sverige. (In Norwegian).







    Google Mail – Ang. Re: Vb: Ang. Vb: Fwd: Fw: Til: ambassadøren/Fwd: Fw: Svensk dame i problemer i Liverpool?







    Google Mail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Ang. Re: Vb: Ang. Vb: Fwd: Fw: Til: ambassadøren/Fwd: Fw: Svensk dame i problemer i Liverpool?




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Sun, Oct 19, 2008 at 2:12 AM





    To:

    registrator@primeminister.ministry.se



    Hei,

    jeg har tenkt på hva som skjedde igjen nå, så jeg sender en ny oppdatering.

    Jeg jobbet sammen med hun Emelie Wallin, på Arvato/Microsoft i

    Liverpool, hvor hun plutselig forsvant,

    i 2006.

    Det var mye mobbing fra ledere i firma m.m., så jeg startet en

    arbeidssak mot Arvato/Microsoft:

    http://www.scribd.com/groups/view/14830-arvato-services-ltd-s-microsoft-scandinavian-product-activation

    Og jeg kontaktet politiet og pressen om disse problemene, blant annet

    fordi jeg var bekymret for hun

    Wallin, som forsvant fra jobben, i nærmere to måneder, uten noen åpenbar grunn.

    Jeg har prøvd å ta den arbeidssaken, med den norske ambassaden i

    London, med politiet

    i Liverpool, og med flere engelske advokatfirma, gjennom ‘legal aid’-programmet.

    Men jeg kommer ingen vei, enda den arbeidsaken, burde være ganske

    grei, siden mobbingen og at jeg

    ble konstruktivt oppsagt, er bra dokumentert.

    På jobben, så ble jeg litt bekymret for hun kollegaen min der, Emelie

    Wallin, at hun var blitt bortført,

    eller noe, siden hun plutselig forsvant fra jobben.

    Politiet her i byen, har bare ‘tullet’ med meg, når jeg har prøvd å få

    hjelp av de, i forbindelse med at

    jeg har overhørt, at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’, i Norge.

    Så jeg trodde ikke det var noe smart å gå til de, å si at en jente på

    jobben, var syk.

    For da ville de nok ikke ha gjort noe.

    Og hvis jeg hadde sagt at hun var kidnappet, av noe ‘mob’, så ville de

    vel antagelig trodd at jeg var

    sinnsyk.

    Og det trodde onkelen min og, så han fikk meg til å gå til psykolog, i

    Norge, i 2005, noe jeg gikk

    med på, for å prøve å roe han.

    Så da ville de kanskje trodd at jeg var sinnsyk, hvis jeg gikk til

    politiet og sa at noen var bortført

    av noe ‘mob’, e.l.

    Så jeg valgte heller, å prøve å få fokus på problemene i firma,

    gjennom å gå til en arbeidssak mot

    firma.

    Og kontakte presse og politi angående de problemene jeg visste om i

    firma, som var alvorlig nok.

    For jeg visste ikke sikkert hva som foregikk med hun Wallin.

    Men det endte med at jeg ble konstruktivt oppsagt, i det firmaet, på

    slutten av 2006.

    Jeg har prøvd å gå videre med den arbeidssaken, i rettsystemet her i

    Storbritannia, men jeg har

    ikke klart å få noe hjelp, selv om saken burde være klar.

    Men jeg meldte meg på Facebook i fjor, og da fant jeg hun Emelie Wallin der.

    Og da fikk jeg telefonnummeret hennes.

    Grunnen til at jeg kontaktet ambassaden deres.

    (Jeg har også vært i kontakt med den norske ambassaden i

    Storbritannia, om dette, men de har

    trenert denne saken, og unngått å svare på mine henvendelser, selv

    etter at UD har blitt koblet

    inn i saken, gjennom Sivilombudsmannen).

    Grunnen til at jeg kontaktet den svenske ambassaden, det er fordi, at

    når jeg ringte hun Wallin.

    For jeg har vært bekymret for henne, og har prøvd å få til et møte med

    henne, for å høre hvorfor

    hun forsvant fra jobben osv.

    Men det har jeg ikke klart å få til.

    Men sist jeg ringte, så begynte hun å gråte.

    Det var en lørdag, for et par måneder siden.

    Hun sa, at hun var på jobb.

    Men jeg trodde hun jobbet mandag til fredag, på Lufthansas

    kundeservice, out-soucet og drevet av et

    annet firma, i the Cotton House, her i Liverpool, mener jeg det er.

    Så jeg syntes det var rart at hun jobba på lørdag.

    Men hun sa jeg skulle ringe tilbake en time senere, og jeg ringte

    tilbake seinere samme dag.

    Og da begynte hun å snakke norsk, men hun hørtes trist ut.

    Så jeg vet ikke hva som var galt.

    Så sa hun at jeg ikke måtte spørre henne noe om jobben,

    Arvato/Microsoft, og ble urolig fordi jeg

    ville spørre om det.

    Jeg måtte love at jeg ikke skulle prate om Arvato, neste gang, som jeg

    ringte for å be henne med

    ut på noe ‘trävligt’, som hun sa.

    Men jeg tenkte litt på det her, i dagene etterpå.

    Jeg har jo hatt nok annet å tenke på og, egentlig.

    Men, da kom jeg på, at en av de første gangene jeg ringte henne, så

    gråt hun også.

    Men jeg har fokusert på å prøve å møte henne, i tilfelle hun er under

    kontroll av noe ‘mob’, eller

    lignende, siden hun ble borte fra jobben osv.

    Noe er i hvertfall galt, siden hun gråter når man ringer.

    Og siden hun ikke vil prate om Arvato.

    Og jeg vil ikke ringe hele tiden, for hun svarte ikke på den forrige

    tekstmeldingen osv.

    Så jeg har ikke lyst å drive med noe telefonsjikane, eller noe.

    Men jeg tenkte, at jeg kunne jo si fra til dere.

    Så kan kanskje dere finne ut om alt er i orden, for når folk bare

    begynner å gråte, når man

    ringer, da er noe galt, mener jeg.

    For hvis hun ikke vil snakke med meg, så behøvde hun vel ikke svare.

    Eller begynne å snakke norsk, for eksempel.

    Så da er det noe galt her, vil jeg si.

    Og hun svarer ikke på Facebook, eller på tekstmeldinger, kun hvis man ringer.

    Og har ikke tilgang på Facebook, hver dag, sier hun.

    Så jeg lurer på om hun er under kontroll av noe ‘mob’.

    Så jeg syntes dere burde prøve å finne ut av det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2008/10/12

    Subject: Fwd: Ang. Re: Vb: Ang. Vb: Fwd: Fw: Til: ambassadøren/Fwd:

    Fw: Svensk dame i problemer i Liverpool?

    To: registrator@primeminister.ministry.se

    Hei,

    jeg får sende dette til Hr. Statsminsteren, siden Hr.

    Utenriksministeren ikke svarer.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2008/10/5

    Subject: Fwd: Ang. Re: Vb: Ang. Vb: Fwd: Fw: Til: ambassadøren/Fwd:

    Fw: Svensk dame i problemer i Liverpool?

    To: carl.bildt@foreign.ministry.se

    Hei,

    jeg kan ikke se at jeg har mottatt noe svar på denne e-posten ennå, så

    jeg sender den igjen.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2008/9/29

    Subject: Fwd: Ang. Re: Vb: Ang. Vb: Fwd: Fw: Til: ambassadøren/Fwd:

    Fw: Svensk dame i problemer i Liverpool?

    To: carl.bildt@foreign.ministry.se

    Kjære Carl Bildt,

    du er også en kjent og respektert politiker i Norge, tror jeg at jeg tørr å si.

    Jeg så på internett nå, at du var fra en adelsslekt, og da kom jeg på,

    at jeg også er i en adelsslekt faktisk,

    på morsiden da, så det er kanskje ikke så fint, det mormoren min, som

    hadde en oldemor, som het

    Maren Gjedde, som er etter Ove Gjedde, som var fra noe adelsslekt i Skåne.

    Jeg har litt problemer å få hjelp fra departementet ditt, skjønner du.

    Så jeg tenkte at det kanskje var mulig å få hjelp hvis mormoren ens,

    var fra dansk-skånsk adelsslekt.

    Fra spøk til alvor.

    En svensk statsborger, Emelie Wallin, gråter når man ringer henne.

    Hun var under kontroll av en statsborger fra Irland, da hun jobbet på

    Microsoft sin Arvato-drevne produkt-

    aktivering, i Liverpool, i 2006.

    Jeg er redd for at hun fortsatt er under kontroll av noe kriminellt

    nettverk her i byen.

    Jeg har kontaktet politiet, men de bare mobber med, og kaller meg

    ‘Miss Erik Ribsskog’, på brev de

    sender, og lyver og sier at CAB er ‘government’ når det er en

    ‘charity’, og bruker ‘phoney’-e e-post

    adresser.

    Og den norske ambassaden, i London, har blitt instruert av norsk UD,

    til å hjelpe til å svare på

    henvendelsene mine, men de nekter å gjøre som norsk UD sier.

    Og en dame hos deres svenske ambassade i London. (Hun som svarer telefonene).

    Hun brøt nesten sammen da jeg ringte.

    Så noe er nok galt.

    Alle sier at jeg skal kontakte politiet, og det har jeg gjort.

    Men de gjør ingenting.

    Jeg har kontaktet IPCC, men de svarer ikke på e-poster.

    Jeg har nå sendt det til the Home Office, som IPCC sorterer under.

    Men dette tar tid, og jeg er bekymret for at noe skal skje med

    vedkommende i mellomtiden.

    Så jeg ber deg kjære Carl Bildt å være så snill å hjelpe deres

    statsborger, som er i problemer

    i Liverpool, før det skjer noe galt.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2008/9/29

    Subject: Re: Ang. Re: Vb: Ang. Vb: Fwd: Fw: Til: ambassadøren/Fwd: Fw:

    Svensk dame i problemer i Liverpool?

    To: lena.broman@foreign.ministry.se

    Hei,

    nå vet man jo hvordan politiet på Merseyside er.

    Har du hørt om hun polske dama, som gikk til politiet her i Liverpool,

    og ikke fikk hjelp,

    i fjor var det vel, og endte opp som ‘fireball’-victim, Monika Szmetch.

    Så politet her i byen, er ikke så mye å stole på.

    Den klagesaken, jeg sendte på politiet her i byen, hvor jeg blant

    annet refererte til hun

    Emelie Wallin osv., ble ‘tullet’ med av IPCC, og ligger nå hos the Home Office.

    Og behandlingen av slike saker, tar jo tid.

    Og dette var jo nylig, at hun statsborgeren deres, gråt på telefonen.

    Så at man skal vente på at britiske myndigheter blir ferdig med en

    sånn papirmølle,

    som de driver å trenerer, det synes jeg er uansvarlig.

    Og jeg synes også det virker som at utenlandske statsborgere blir

    ‘stemoderlig’ behandlet,

    av britiske myndigheter.

    Den norske ambassaden i London, nekter å følge norsk UDs ordre, og svare meg.

    På den svenske ambassaden, så bryter nesten medarbeideren deres

    sammen, over telefonen,

    når man ringer.

    Her er noe feil.

    Dere kan ikke bare sitte å se på det her.

    Hvis det er snakk om en svensk statsborger, så er det fullt lov for

    ambassaden eller svenske

    myndigheter å kontakte denne.

    Det er vel snakk om at dere ikke ønsker å hjelpe, tenker jeg.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    2008/9/29  <lena.broman@foreign.ministry.se>:

    >

    > Hej igen Erik,

    >

    > Jag förstår att Du är orolig, men varken svenska UD eller våra

    > utlandsmyndigheter kan gå in och utreda frågor som dessa, utan det är

    > Polisen som är rätt instans för det.

    >

    > Eftersom Du redan har varit i kontakt med Polisen är ju de informerade om

    > ärendet och har då säkert också gjort en bedöming över om och vad som kan

    > göras i det här fallet. Det är tyvärr inte mer än så vi kan göra i nuläget.

    >

    > Med vänliga hälsningar,

    > Lena Broman

    >

    >

    >

    >

    > "Erik Ribsskog" <eribsskog@gmail.com>

    >

    > 2008-09-29 12:06

    >

    >         Till:        lena.broman@foreign.ministry.se

    >         Kopia:

    >

    >         Ärende:        Re: Vb: Ang. Vb: Fwd: Fw: Til: ambassadøren/Fwd: Fw:

    > Svensk dame i problemer i Liverpool?

    >

    >

    > Hei,

    >

    > jeg har som sagt allerede kontaktet politiet i England, etter råd fra

    > den norske ambassaden, angående

    > disse problemene.

    >

    > Men dessverre, så har det vært så mye løgn og trakassering osv., og

    > bruk av falske e-post adresser osv.,

    > fra det britiske politiet, så jeg måtte kontakte den norske ambassaden

    > igjen.

    >

    > Men de har da ikke svart, på tross av UD i Norge, har instruert de om dette.

    >

    > Så jeg mistenker at noe må være galt.

    >

    > Jeg husker jo at hun Emelie Wallin, var under kontroll, av en

    > statsborger fra Irland, da hun jobbet for

    > Arvatos Microsoft-aktivering.

    >

    > Så jeg er bekymret, for at hun fremdeles er under kontroll, av noe

    > krimelle netterk, eller noe.

    >

    > Siden hun gråter når man ringer.

    >

    > Da er det noe galt, mener jeg.

    >

    > Og man kan jo se hvordan den norske ambassden og det britiske politiet

    > ‘tuller’, i denne saken,

    > kanskje siden Microsoft osv. er innblandet.

    >

    > Og jeg synes også at det var litt merkelig, at hun medarbeideren

    > deres, på den svenske ambassden

    > i London.

    >

    > Hun som svarer telefonene.

    >

    > Hun ble pluteslig så rar i stemmen, som om hun nesten brøt sammen,

    > sist gang jeg ringte.

    >

    > Så her synes jeg dere burde gjøre noe aktivt, for å sjekke at alt er i

    > orden.

    >

    > Med vennlig hilsen

    >

    > Erik Ribsskog

    >

    > 2008/9/29  <lena.broman@foreign.ministry.se>:

    >>

    >> —– Vidarebefordrat av Lena Broman/FOREIGN/MINISTRY   2008-09-29 11:31

    >> —–

    >> Lena Broman

    >>

    >> 2008-09-29 11:32

    >>

    >>         Till:        UD-KC/FOREIGN/MINISTRY

    >>

    >>                 Annika Schofield/FOREIGN/MINISTRY@RK

    >> Charlotte Wrangberg/FOREIGN/MINISTRY@RK

    >> Fredrik Jörgensen/FOREIGN/MINISTRY@RK

    >> Katarina Biörnstad/FOREIGN/MINISTRY@RK

    >>         Ärende:        Ang. Vb: Fwd: Fw: Til: ambassadøren/Fwd: Fw: Svensk

    >> dame i problemer i Liverpool?

    >>

    >> Bäste Erik,

    >> Tack för Ditt elektroniska brev angående svenska medborgaren Emelie

    >> Wallin.

    >>

    >> Liksom den svenska ambassaden i London tidigare har sagt bör ni i första

    >> hand vända er till Polisen om det är så att Emelie känner sig hotad av

    >> någon

    >> eller om ni misstänker att det föreligger något brott.

    >>

    >> I det fall Emelie har problem och själv vill komma i kontakt med svenska

    >> myndigheter för råd och eventuell hjälp kan hon alltid som svensk

    >> medborgare

    >> kontakta närmaste svenska ambassad, i det här fallet London.

    >>

    >> Med vänliga hälsningar,

    >> Lena Broman

    >> Enheten för konsulära och civilrättsliga ärenden

    >> Utrikesdepartementet, Stockholm

    >>

    >>

    >>

    >>

    >> UD-KC

    >> Sänt av: Annika Schofield/FOREIGN/MINISTRY

    >>

    >> 2008-09-26 15:36

    >>

    >>         Till:        Lena Broman/FOREIGN/MINISTRY@RK

    >>

    >>                 Katarina Biörnstad/FOREIGN/MINISTRY@RK

    >> Fredrik Jörgensen/FOREIGN/MINISTRY@RK

    >> Charlotte Wrangberg/FOREIGN/MINISTRY@RK

    >>

    >>         Ärende:        Vb: Fwd: Fw: Til: ambassadøren/Fwd: Fw: Svensk dame

    >> i

    >> problemer i Liverpool?

    >>

    >>

    >> —– Vidarebefordrat av Annika Schofield/FOREIGN/MINISTRY   2008-09-26

    >> 15:34 —–

    >> UD Registrator

    >> Sänt av: Eva Wahlström/ADM/MINISTRY

    >>

    >> 2008-09-26 13:58

    >> UD A ARK

    >>

    >>         Till:        UD-KC/FOREIGN/MINISTRY@RK

    >>         Kopia:

    >>  UD-A-ARK-Kvartersarkiv-Brunkhuvudet/FOREIGN/MINISTRY@RK

    >>

    >>         Ärende:        Vb: Fwd: Fw: Til: ambassadøren/Fwd: Fw: Svensk dame

    >> i

    >> problemer i Liverpool?

    >>

    >>

    >> —– Vidarebefordrat av Eva Wahlström/ADM/MINISTRY   2008-09-26 13:56

    >> —–

    >> "Erik Ribsskog" <eribsskog@gmail.com>

    >>

    >> 2008-09-26 12:48

    >>

    >>         Till:        registrator@foreign.ministry.se

    >>         Kopia:

    >>

    >>         Ärende:        Fwd: Fw: Til: ambassadøren/Fwd: Fw: Svensk dame i

    >> problemer i Liverpool?

    >>

    >>

    >> Hei,

    >>

    >> nå fikk jeg et brev fra Sivilombudsmannen, i Norge, i dag.

    >>

    >> Og det de skrev, var at den norske ambassden i London, de gjør ikke

    >> som norsk UD sier, nemlig å svare meg

    >> på korresponanse, om problemene med hun Emelie Wallin, og andre

    >> nordiske statsborgere, at disse virket

    >> som å være under kontroll av noe kriminellt nettverk da de jobbet for

    >> Microsoft sin produktaktivering (drevet

    >> av Arvato).

    >>

    >> Og jeg vet fortsatt ikke hva som foregår, med disse nordiske

    >> statsborgerne.

    >>

    >> Det var også noen finske jenter der, som jeg er bekymret for.

    >>

    >> Og hvorfor den norske ambassaden i London ikke gjør jobben sin, kan

    >> det være at de også blir tullet med,

    >> eller har blitt påvirket av noe ‘mob’?

    >>

    >> Ikke vet jeg, men det virker nok som, synes jeg, at noe er galt.

    >>

    >> Bare for å oppdatere om dette.

    >>

    >> Med vennlig hilsen

    >>

    >> Erik Ribsskog

    >>

    >>

    >> ———- Forwarded message ———-

    >> From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    >> Date: 2008/9/24

    >> Subject: Fwd: Fw: Til: ambassadøren/Fwd: Fw: Svensk dame i problemer i

    >> Liverpool?

    >> To: registrator@foreign.ministry.se

    >>

    >>

    >> Hei,

    >>

    >> jeg er en norsk statsborger, som bor i Storbritannia.

    >>

    >> Jeg kjenner en svensk statsborger, som heter Emelie Wallin, fra jobb,

    >> i Liverpool.

    >>

    >> Nå virker det som om hun er i noe problemer, hun gråter når man ringer

    >> osv.

    >>

    >> Men det virker ikke som om den svenske ambassaden er interessert i å

    >> hjelpe.

    >>

    >> Så da tenkte jeg, at jeg kunne sende det til dere i Sverige, siden jeg

    >> frykter at noe kan være alvorlig galt her.

    >>

    >> Med vennlig hilsen

    >>

    >> Erik Ribsskog

    >>

    >>

    >> ———- Forwarded message ———-

    >> From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    >> Date: 2008/9/23

    >> Subject: Re: Fw: Til: ambassadøren/Fwd: Fw: Svensk dame i problemer i

    >> Liverpool?

    >> To: magnus.engstrom@foreign.ministry.se

    >>

    >>

    >> Hei,

    >>

    >> politiet har ikke gitt noe beskjed i det hele tatt.

    >>

    >> Politiet benyttet seg av ‘phoney’-e e-postadresser, og kallte meg

    >> ‘Miss Erik Ribsskog’ osv., og løy og sa at CAB, var ‘Govenment’, når

    >> det er en ‘charity’.

    >>

    >> Så jeg klagde politiet inn til IPCC.

    >>

    >> Men IPCC, svarte ikke på e-poster.

    >>

    >> Så jeg har sendt det videre, til the Home Office.

    >>

    >> Så der ligger saken nå.

    >>

    >> Men politiet har ikke sagt noen ting i det hele tatt, og IPCC og

    >> Ministry of Justice, har trenert denne saken,

    >> vil jeg si.

    >>

    >> Så jeg synes det kan virke som at det er en ‘cover-up’, fra

    >> myndighetene i Storbritannia.

    >>

    >> Man husker jo at britiske myndigheter, skøyt en brasilsk statsborger,

    >> i London, for et par år siden.

    >>

    >> Så politiet i England, gjør litt mye rart noen ganger tror jeg.

    >>

    >> De har ihvertfall ikke gjort noe, for å hjelpe hun svenske

    >> statsborgeren deres, Emelie Wallin.

    >>

    >> Jeg synes ikke det er riktig, å slå seg til ro, med at ingenting blir

    >> gjort.

    >>

    >> Det er mulig at utenlandske statsborgere blir litt stemoderlig

    >> behandlet her i Storbritannia da, av myndighetene.

    >>

    >> Det er mulig, så jeg synes dere burde ta litt ansvar å prøve å finne

    >> ut hva som foregår.

    >>

    >> For jeg sitter her nå, og skjønner at noe er galt, og jeg har kontakt

    >> britiske myndigheter, og de har ikke gjort noe.

    >>

    >> Man kan da ikke bare sitte å se på, at noe er galt.

    >>

    >> Man har da et ansvar, å gjøre noe, hvis man skjønner det, at noe er galt.

    >>

    >> Med vennlig hilsen

    >>

    >> Erik Ribsskog

    >>

    >> 2008/9/23  <magnus.engstrom@foreign.ministry.se>:

    >>>

    >>> Ambassadens uppdrag är inte att utreda försvinnanden och ev. brott.

    >>> I en rättsstat som Storbritannien kan ambassaderna lita på att polisen

    >>> tar

    >>> information om ev. brott på allvar. Om polisen har lämnat besked att det

    >>> inte finns anledning tro att något er galt, fortsätter inte ambassaden

    >>> med

    >>> en egen utredning.

    >>> Vänliga hälsningar

    >>> Magnus Engström

    >>>

    >>> Magnus Engström

    >>> Counsellor

    >>> (Administration, Legal, Migration and Consular Affairs)

    >>> Embassy of Sweden in London

    >>> ph: +44 (0)20 7917 6431

    >>>

    >>>

    >>> "Erik Ribsskog" <eribsskog@gmail.com>

    >>>

    >>> 2008-09-22 15:22

    >>>

    >>>         To:        magnus.engstrom@foreign.ministry.se

    >>>         cc:

    >>>

    >>>         Subject:        Re: Fw: Til: ambassadøren/Fwd: Fw: Svensk dame i

    >>> problemer i Liverpool?

    >>>

    >>>

    >>> Hei,

    >>>

    >>> takk for svar!

    >>>

    >>> Det er mulig at det er noe kommunikasjonsproblemer eller lignende, ute

    >>> og går, siden jeg skriver

    >>> på norsk.

    >>>

    >>> Du skriver at jeg burde kontakte britsk politi.

    >>>

    >>> Men jeg har kontaktet britisk politi, om dette, at jeg er bekymret for

    >>> hun Emelie Wallin, i februar

    >>> og november, i fjor.

    >>>

    >>> Men britisk politi, har ikke gjort noe som helst.

    >>>

    >>> Og dette ble del av en klagesak, som jeg sendte til IPCC, og de har

    >>> unnlatt å svare på e-poster osv., så

    >>> nå er det hos the Home Office.

    >>>

    >>> Jeg har også kontaktet den norske ambassaden, som jeg nevnte, om

    >>> problemene hos Arvato/Microsoft,

    >>> hvor Wallin og flere andre nordiske statsborgere jobbet.

    >>>

    >>> Men den norske ambassaden, sluttet å svare på henvendelser.

    >>>

    >>> Det norske utenriksdepartementet, svarte heller ikke på e-poster.

    >>>

    >>> Så dette er nå en klagesak, hos Sivilombudsmannen, i Norge.

    >>>

    >>> Så dette problemet, med at jeg er bekymret for hun svenske

    >>> statsborgeren, Emelie Wallin, som jobbet

    >>> på Microsofts Arvato-drevne produktaktivering, frem til hun forsvant

    >>> derfra i 2006.

    >>>

    >>> Dette blir neglisjert av norske og britiske myndigheter.

    >>>

    >>> Og da er det nesten bare svenske myndigheter, som kan gjøre noe.

    >>>

    >>> Og jeg skjønner ikke annet, enn at det er den svenske ambassadens

    >>> jobb, å sørge for at deres statsborgere,

    >>> er i god behold, i det landet, som ambassaden har som ansvarsområde.

    >>>

    >>> Dette er helt klart uansvarlig, av ambassaden, å ikke hjelpe sine egne

    >>> statsborgere, når britiske myndigheter

    >>> ikke vil hjelpe.

    >>>

    >>> Det er helt klart for meg, at noe er galt, når vedkommende svenske

    >>> statsborger, Emelie Wallin, uten noen

    >>> forklaring, bare begynner å gråte, når man ringer henne.

    >>>

    >>> Det betyr at noe er galt, er min mening.

    >>>

    >>> Og hun var også under kontroll av en irsk statsborger, Michael

    >>> O’Shaughnessy, har jeg forstått, når jeg har

    >>> tenkt igjenom hva som foregikk der, i ettertid, på

    >>> Microsoft-aktiveringen.

    >>>

    >>> Hun Emelie, sluttet også brått, eller forsvant, fra

    >>> Microsoft-aktiveringen.

    >>>

    >>> Så jeg mistenker at hun kan ha blitt kidnappet da, eller vært under

    >>> kontroll av noe ‘mob’.

    >>>

    >>> Noe er uansett galt, når hun begynner å gråte, over telefonen.

    >>>

    >>> Da betyr det, at noe er galt, mener jeg.

    >>>

    >>> Så at ambassaden ikke gjør noe, når noe er galt, det synes jeg er helt

    >>> uansvarlig.

    >>>

    >>> Så jeg håper jeg har klart å forklare dette bedre nå, på tross av at

    >>> jeg skriver på et annet språk enn svensk.

    >>>

    >>> Med vennlig hilsen

    >>>

    >>> Erik Ribsskog

    >>>

    >>> 2008/9/22  <magnus.engstrom@foreign.ministry.se>:

    >>>>

    >>>> Bäste Erik Ribskog, de omständigheter som Ni tar upp i era emails är

    >>>> inte

    >>>> något som denna ambassad kan eller skall ta sig an. Om Ni misstänker

    >>>> brott,

    >>>> bör Ni i stället kontakta brittisk polis.

    >>>>

    >>>> Vänliga hälsningar

    >>>> Magnus Engström

    >>>> Counsellor

    >>>> (Administration, Legal, Migration and Consular Affairs)

    >>>> Embassy of Sweden in London

    >>>> ph: +44 (0)20 7917 6431

    >>>> —– Forwarded by Magnus Engström/FOREIGN/MINISTRY on 2008-09-22 14:00

    >>>> —–

    >>>> Ambassaden London

    >>>> Sent by: Filippa Briggs/FOREIGN/MINISTRY

    >>>>

    >>>> 2008-09-22 10:29

    >>>>

    >>>>                 Ann Kask/FOREIGN/MINISTRY@RK

    >>>> Magnus Engström/FOREIGN/MINISTRY@RK

    >>>>         cc:

    >>>>

    >>>>         Subject:        Fw: Til: ambassadøren/Fwd: Fw: Svensk dame i

    >>>> problemer i Liverpool?

    >>>>

    >>>>

    >>>> —– Forwarded by Filippa Briggs/FOREIGN/MINISTRY on 2008-09-22 10:29

    >>>> —–

    >>>> "Erik Ribsskog" <eribsskog@gmail.com>

    >>>>

    >>>> 2008-09-22 09:26

    >>>>

    >>>>         To:        ambassaden.london@foreign.ministry.se

    >>>>         cc:

    >>>>

    >>>>         Subject:        Til: ambassadøren/Fwd: Fw: Svensk dame i

    >>>> problemer

    >>>> i

    >>>> Liverpool?

    >>>>

    >>>>

    >>>> Hei,

    >>>>

    >>>> jeg har ikke fått noe svar fra ambassaderåden, så jeg forsøker å

    >>>> eskalere denne henvendelsen.

    >>>>

    >>>> Med vennlig hilsen

    >>>>

    >>>> Erik Ribsskog

    >>>>

    >>>>

    >>>> ———- Forwarded message ———-

    >>>> From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    >>>> Date: 2008/9/12

    >>>> Subject: Fwd: Fw: Svensk dame i problemer i Liverpool?

    >>>> To: magnus.engstrom@foreign.ministry.se

    >>>>

    >>>>

    >>>> Hei,

    >>>>

    >>>> jeg beklager hvis jeg ble litt irritert, og klagde litt vel mye i den

    >>>> forrige e-posten.

    >>>> Men jeg synes nå, at jeg burde prøve å gjøre det jeg kan, for å hjelpe

    >>>> en tidligere

    >>>> kollega, så jeg prøver å sende e-posten på nytt.

    >>>> Håper dette er i orden!

    >>>>

    >>>> Med vennlig hilsen

    >>>>

    >>>> Erik Ribsskog

    >>>>

    >>>> ———- Forwarded message ———-

    >>>> From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    >>>> Date: 2008/8/30

    >>>> Subject: Fwd: Fw: Svensk dame i problemer i Liverpool?

    >>>> To: magnus.engstrom@foreign.ministry.se

    >>>>

    >>>>

    >>>> Hei,

    >>>>

    >>>> jeg kan ikke se at jeg har fått svar på denne e-posten ennå.

    >>>>

    >>>> Men mens jeg har det i hodet, så husker jeg jo det, at hun Eva Sack

    >>>> hos dere, hun brøt nesten sammen,

    >>>> da jeg ringte nå sist.

    >>>> Så jeg skjønner jo det, at det kan være slik, at det er noe som har

    >>>> skjedd, som dere ikke vil ut med, og at

    >>>> dette var årsaken til at medarbeideren deres nesten brøt sammen, over

    >>>> telefonen, da jeg ringte nå sist.

    >>>>

    >>>> Men da har jeg i hvertfall tatt opp dette.

    >>>>

    >>>> Jeg begynner jo å bli vant med dette, at vi vel ikke lever i en

    >>>> verden, men i to verden, og at den verden

    >>>> som blir presantert for folk, nok ikke er den virkelige verdenen, men

    >>>> jeg tar i hvertfall opp dette, mens

    >>>> jeg husker det.

    >>>>

    >>>> Hvis det er slik at vi lever i to forskjellige verdener, så er vel det

    >>>> vel greit å ha ting klart, for å unngå

    >>>> ytterligere misforståelser, som vel en slik delt verden lett kan skape.

    >>>>

    >>>> Med vennlig hilsen

    >>>> Erik Ribsskog

    >>>>

    >>>> ———- Forwarded message ———-

    >>>> From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    >>>> Date: Aug 29, 2008 2:35 AM

    >>>> Subject: Re: Fw: Svensk dame i problemer i Liverpool?

    >>>> To: "magnus.engstrom@foreign.ministry.se"

    >>>> <magnus.engstrom@foreign.ministry.se>

    >>>>

    >>>>

    >>>> Hei,

    >>>>

    >>>> takk for svar!

    >>>>

    >>>> Jeg har allerede kontaktet politiet i Liverpool, men de gjør ikke noe.

    >>>> De har løyet, og trakassert meg, de har kallt meg ‘Miss Erik

    >>>> Ribsskog’, blant annet, og de har

    >>>> sendt meg til Citizens Advice Bureaux, som de har påstått er

    >>>> ‘Government’, når det er en ‘charity’.

    >>>>

    >>>> Merseyside-politiet har også brukt ‘phoney-e’ e-mail adresser.

    >>>> Jeg har klaget de inn til IPCC, men de svarer ikke engang på e-poster

    >>>> nå.

    >>>>

    >>>> Så nå ligger det hos Minsitry of Justice, men de påstår at IPCC og

    >>>> politiet ikke sorterer under dem.

    >>>> Jeg har også vært i kontakt med den norske ambassaden om problemene i

    >>>> firma generellt, og de

    >>>> henviste meg til det britiske politiet og Citiziens Advice Bureau.

    >>>>

    >>>> Da problemene hopet seg opp, med løgner og trakassering, fra disse, så

    >>>> kontaktet jeg den norske

    >>>> ambassaden i London igjen, men da svarte de ikke på e-postene jeg

    >>>> sendte.

    >>>> Heller ikke utenriksdepartementet i Norge svarte.

    >>>>

    >>>> Og Statsministerens kontor, i Norge, sa at det ikke sorterte under dem.

    >>>> Så nå ligger det hos Sivilombudsmannen, i Norge.

    >>>>

    >>>> Men de virker lojale mot myndighetene, og trenerer dette, må man nok si.

    >>>>

    >>>> Og det treneres også, her i Storbritannia, hos Minstry of Justice, som

    >>>> prøver å si fra seg ansvaret.

    >>>> Så dette har stoppet opp, både i Norge og Storbritannia.

    >>>> Jeg skjønner at dere ikke har hørt noe om de nevnte problemene, på den

    >>>> svenske ambassaden.

    >>>>

    >>>> Men jeg har altså mislykkes, med å ta opp dette, med britiske og

    >>>> norske myndigheter, må man si,

    >>>> så det er derfor jeg har sagt fra til dere, fordi det virker for meg

    >>>> som at noe er galt, og de nevnte

    >>>> myndighetene gjør ingenting.

    >>>>

    >>>> Så det er derfor jeg kontakter dere nå.

    >>>> Med vennlig hilsen

    >>>> Erik Ribsskog

    >>>>

    >>>>

    >>>> On 8/28/08, magnus.engstrom@foreign.ministry.se

    >>>> <magnus.engstrom@foreign.ministry.se> wrote:

    >>>>>

    >>>>> Erik, ambassaden har ingen kännedom om någon svensk kvinna som skulle

    >>>>> saknas eller vara hotad i Liverpool-området. Icke desto mindre kan det

    >>>>> ju

    >>>>> vara så.

    >>>>> Jag tycker du själv borde kontakta polisen i Liverpool. Om de finner

    >>>>> anledning att undersöka brottsmisstankar, kommer de säkert att göra

    >>>>> det.

    >>>>>

    >>>>> Vänliga hälsningar

    >>>>> Magnus Engström

    >>>>> Counsellor

    >>>>> (Administration, Legal, Migration and Consular Affairs)

    >>>>> Embassy of Sweden in London

    >>>>> ph: +44 (0)20 7917 6431

    >>>>> —– Forwarded by Magnus Engström/FOREIGN/MINISTRY on 2008-08-28 15:29

    >>>>> —–

    >>>>> Ambassaden London

    >>>>> Sent by: Filippa Briggs/FOREIGN/MINISTRY

    >>>>>

    >>>>> 2008-08-28 13:44

    >>>>>

    >>>>>         To:        Magnus Engström/FOREIGN/MINISTRY@RK

    >>>>>         cc:

    >>>>>

    >>>>>         Subject:        Fw: Svensk dame i problemer i Liverpool?

    >>>>>

    >>>>>

    >>>>> —– Forwarded by Filippa Briggs/FOREIGN/MINISTRY on 2008-08-28 13:44

    >>>>> —–

    >>>>> "Erik Ribsskog" <eribsskog@gmail.com>

    >>>>>

    >>>>> 2008-08-28 11:59

    >>>>>

    >>>>>         To:        ambassaden.london@foreign.ministry.se

    >>>>>         cc:

    >>>>>

    >>>>>         Subject:        Fwd: Fwd: Svensk dame i problemer i Liverpool?

    >>>>>

    >>>>>

    >>>>> Hei,

    >>>>>

    >>>>> jeg ringte ambassaden deres i dag, og snakket med Eva Sack.

    >>>>>

    >>>>> Og da ble vi enige om at jeg skulle prøve å sende denne e-posten på

    >>>>> nytt,

    >>>>> til ambassadens generelle

    >>>>> e-postaddresse, for at e-posten så eventuellt kunne bli videresendt,

    >>>>> til

    >>>>> et ambassaderåd, hos dere.

    >>>>>

    >>>>> Ettersom jeg tror noe ikke er som det burde, og jeg gjerne ville gjøre

    >>>>> mitt, for at dette ble håndtert

    >>>>> på så ansvarlig måte som mulig.

    >>>>>

    >>>>> Håper dette er i orden!

    >>>>>

    >>>>> Med vennlig hilsen

    >>>>>

    >>>>> Erik Ribsskog

    >>>>>

    >>>>>

    >>>>> On 8/27/08, eva.sack@foreign.ministry.se <eva.sack@foreign.ministry.se>

    >>>>> wrote:

    >>>>>

    >>>>> Hej Erik,

    >>>>>

    >>>>> Tack för e mail. Tyvärr kan jag inte öppna –  the attachement. Tyvärr

    >>>>> kan

    >>>>> inte ambassaden hjälpa dig. Svenska medborgare kan kontakta ambassaden

    >>>>> direkt för råd och eventuell hjälp.

    >>>>>

    >>>>> Med vänlig hälsning

    >>>>>

    >>>>>

    >>>>> Eva Sack

    >>>>> Embassy of Sweden

    >>>>> Information

    >>>>> 11 Montagu Place

    >>>>> London W1H 2AL

    >>>>> Phone 44 (0) 20 7917 6400

    >>>>> Direct 44(0) 20 7917 6424/6406

    >>>>>

    >>>>> Would you like to receive the Swedish Embassy monthly newsletter?

    >>>>> Please

    >>>>> send an e-mail to swedishculture@foreign.ministry.se

    >>>>>

    >>>>>

    >>>>>

    >>>>>

    >>>>> "Erik Ribsskog" <eribsskog@gmail.com>

    >>>>>

    >>>>> 2008-08-27 14:47

    >>>>>

    >>>>>         To:        eva.sack@foreign.ministry.se

    >>>>>        cc:

    >>>>>

    >>>>>        Subject:        Fwd: Svensk dame i problemer i Liverpool?

    >>>>>

    >>>>>

    >>>>> Hei,

    >>>>>

    >>>>> jeg viser til telefonsamtale nå nettopp, og håper jeg har klart å

    >>>>> skrive

    >>>>> e-post adressen riktig nå.

    >>>>>

    >>>>> Med vennlig hilsen

    >>>>>

    >>>>> Erik Ribsskog

    >>>>>

    >>>>> ———- Forwarded message ———-

    >>>>> From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    >>>>> Date: Aug 16, 2008 2:32 PM

    >>>>> Subject: Fwd: Svensk dame i problemer i Liverpool?

    >>>>> To: ambassaden.london@foreign.ministry.se

    >>>>>

    >>>>>

    >>>>> Hei,

    >>>>>

    >>>>> jeg kan ikke se at jeg har mottat noe svar på denne e-posten, så jeg

    >>>>> prøver å sende den igjen.

    >>>>>

    >>>>> Håper dette er i orden!

    >>>>>

    >>>>> Med vennlig hilsen

    >>>>>

    >>>>> Erik Ribsskog

    >>>>>

    >>>>>

    >>>>> ———- Forwarded message ———-

    >>>>> From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    >>>>> Date: Aug 8, 2008 5:02 PM

    >>>>> Subject: Svensk dame i problemer i Liverpool?

    >>>>> To: ambassaden.london@foreign.ministry.se

    >>>>>

    >>>>>

    >>>>> Hei,

    >>>>>

    >>>>> jeg pleide å jobbe på Arvato Services Ltd’s skandinaviske

    >>>>> Microsoft-produktaktivering i Liverpool.

    >>>>>

    >>>>> Det var det mye problemer, jeg kan legge ved en link.

    >>>>>

    >>>>> Jeg hadde mistanke om at det var noe ‘mob’ i firma, og har kontaktet

    >>>>> norsk

    >>>>> og engelsk politi, og

    >>>>> også den norske ambassaden, i London.

    >>>>>

    >>>>> Men ingen har gjort noe.

    >>>>>

    >>>>> Jeg er litt bekymret for hva som foregikk der, og hva som foregår med

    >>>>> de

    >>>>> nordiske kollegaene mine

    >>>>> derfra.

    >>>>>

    >>>>> Det var mange svenske og finske medarbeidere der, og norske og også

    >>>>> danske

    >>>>> da.

    >>>>>

    >>>>> Nå i det siste, så møtte jeg en britisk dame på byen, for noen måneder

    >>>>> siden, og da fikk jeg noen

    >>>>> nye opplysninger, som gjorde at jeg skjønte, at en svensk dame, som

    >>>>> heter

    >>>>> Emelie Wallin, og

    >>>>> en norsk jente, som heter Kristine Hansen, som jobbet på Arvato

    >>>>> Services

    >>>>> Ltd./Microsoft Scandinavian

    >>>>> Product Activation, var under kontroll, av en Ire, (som også snakker

    >>>>> svensk), og som heter

    >>>>> Michael O’Shaughnessy, som fortalte disse nevnte jentene, hvor de

    >>>>> skulle

    >>>>> sitte, altså han befalte

    >>>>> de dette, enda han ikke jobbet som leder på kampanjen, men var en

    >>>>> vanlig

    >>>>> medarbeider.

    >>>>>

    >>>>> Hun britiske jenta jeg traff på byen, fortalte meg, at hun Kristine,

    >>>>> ikke

    >>>>> var med familien sin,

    >>>>> da hun studerte i Liverpool, som jeg trodde, og da tenkte jeg mer på

    >>>>> dette, og da husket

    >>>>> jeg, at han O’Shaughnessy, hadde fortalt hun svenske Emelie Wallin,

    >>>>> hvor

    >>>>> hun skulle sitte

    >>>>> osv., og vært nesten som faren hennes da, og det samme med hun norske

    >>>>> Kristine Hansen.

    >>>>>

    >>>>> Enda jeg ikke tror at hun Emelie, kjente han O’Shaughnessy, da hun

    >>>>> begynte

    >>>>> i jobben.

    >>>>>

    >>>>> Men men.

    >>>>>

    >>>>> Hun Emelie Wallin, ble forresten plutselig borte fra jobben, ‘home

    >>>>> sick’,

    >>>>> de siste en og en halv

    >>>>> månedene, som jeg jobbet der.

    >>>>>

    >>>>> Så jeg var litt bekymret for henne, for hun er en veldig pen jente, og

    >>>>> hun

    >>>>> var en god kollaga,

    >>>>> må jeg vel si, for hun hjalp meg med alle de danske samtalene, som jeg

    >>>>> fikk overført fra

    >>>>> lederne, enda svensk-språkelige egentlig ikke skulle svare danske

    >>>>> samtaler.

    >>>>>

    >>>>> Så da hun plutselig ble borte fra jobben, så mistenkte jeg at noe kunne

    >>>>> være galt.

    >>>>>

    >>>>> Jeg mistenkte at det var noe ‘mob’, i firma, og rapporte om dette til

    >>>>> pressen og Arvato i

    >>>>> Tyskland osv., etter at en team-leader, på en annen avdeling der, hadde

    >>>>> fulgt etter meg

    >>>>> hjem fra jobben.

    >>>>>

    >>>>> Men ingen har gjort noe med dette, jeg har ikke klart å få noe hjelp

    >>>>> med

    >>>>> den saken jeg har,

    >>>>> angående problemene i firma, hverken av norske eller britiske

    >>>>> myndigheter.

    >>>>>

    >>>>> Da jeg meldte meg på Facebook, tidligere i år, så søkte jeg på noen av

    >>>>> kollegaene mine

    >>>>> i firma, og da fant jeg hun Emelie Wallin der, og da fikk jeg

    >>>>> telefonnummerne hennes.

    >>>>>

    >>>>> Så jeg har prøvd å ringe henne, for å få prate med henne, om problemene

    >>>>> i

    >>>>> firma, og

    >>>>> hva som egentlig foregikk, det var også en leder, som het Ian Womald,

    >>>>> som

    >>>>> også

    >>>>> drev og kontrollerte henne, virker det som.

    >>>>>

    >>>>> Så jeg har prøvd å ringe henne, for å møte henne, og prate om

    >>>>> problemene

    >>>>> i

    >>>>> firma,

    >>>>> men det ville hun ikke.

    >>>>>

    >>>>> Hun sier at hun ikke hadde det noe bra da, at hun hadde en del

    >>>>> personlige

    >>>>> problemer

    >>>>> osv., men at hun hadde det bedre nå.

    >>>>>

    >>>>> Men jeg mistenker at noe kan være galt fremdeles, fordi et par ganger

    >>>>> jeg

    >>>>> har ringt henne,

    >>>>> så har hun begynt å gråte.

    >>>>>

    >>>>> Nå sist når jeg ringte henne for ca. en måned siden.

    >>>>>

    >>>>> Jeg har prøvd å ringe henne, for å møte henne, for å prate om dette,

    >>>>> vanlig, og ikke over

    >>>>> telefon da, for å se om hun har det bra osv., siden jeg har mistenkt at

    >>>>> noe er galt, men jeg

    >>>>> har ikke klart å få til det.

    >>>>>

    >>>>> Og sist jeg ringte, så svarte hun ikke, og hun svarte heller ikke på

    >>>>> tekstmelding, når jeg

    >>>>> spurte henne hvorfor hun gråt.

    >>>>>

    >>>>> Så jeg lurer på om hun kan være under kontroll, av noe ‘mob’, eller

    >>>>> noe,

    >>>>> fremdeles.

    >>>>>

    >>>>> Hun sa hun jobbet for Lufthansa nå, med å svare på e-poster osv., i the

    >>>>> Cotton House, i

    >>>>> sentrum av Liverpool, for noen måneder siden i hvertfall, men hun har

    >>>>> også

    >>>>> jobbet i mange

    >>>>> andre firma, også i andre byer, i nærheten av Liverpool, så jeg lurer

    >>>>> på

    >>>>> om det er noe ‘mob’,

    >>>>> som driver å sender henne rundt.

    >>>>>

    >>>>> Noe sånt.

    >>>>>

    >>>>> Og for Lufthansa, så jobbet også mange av de samme nordiske damene, som

    >>>>> jobbet for

    >>>>> Microsoft-aktiveringen, drevet av Arvato, i the Cunard Building.

    >>>>>

    >>>>> Så jeg tror dette må være noe med noe ‘mob’, eller noe slikt, at de

    >>>>> kontrollere disse damene da,

    >>>>> synes jeg det virker som.

    >>>>>

    >>>>> Og jeg tror ikke alt er bra, med hun Emelie Wallin, hverken da hun

    >>>>> jobbet

    >>>>> på Arvato, da dukket

    >>>>> hun pluteslig opp gråtende i heisen, og når gråter hun på telefonen når

    >>>>> jeg ringer, og siden

    >>>>> jeg har tatt dette med norske og britiske myndigheter, uten at de gjør

    >>>>> noe, så tenkte jeg at

    >>>>> jeg kunne kontakte den svenske ambassaden i London, siden jeg bor i

    >>>>> Storbritannia selv,

    >>>>> så regnet jeg med at det var et sted jeg kunne kontakte da.

    >>>>>

    >>>>> Så håper jeg det var i orden, og jeg skal legge ved den nevnte linken.

    >>>>>

    >>>>> Med vennlig hilsen

    >>>>>

    >>>>> Erik Ribsskog

    >>>>>

    >>>>> PS.

    >>>>>

    >>>>> Her er den nevnte linken, med noen møtereferater osv., fra hva som

    >>>>> foregikk hos Aravato/Microsoft,

    >>>>> her i Liverpool:

    >>>>>

    >>>>> http://johncons-mirror.blogspot.com/search/label/Arvato-case

    >>>>>

    >>>>>

    >>>>>

    >>>>>

    >>>>>

    >>>>>

    >>>>>

    >>>>>

    >>>>

    >>>

    >>>

    >> [bilagan "scan0038.jpg" är borttagen av Lena Broman/FOREIGN/MINISTRY]

    >> [bilagan "scan0039.jpg" är borttagen av Lena Broman/FOREIGN/MINISTRY]

    >> [bilagan "scan0040.jpg" är borttagen av Lena Broman/FOREIGN/MINISTRY]

    >>

    >

    >






  • Politiet i England spiller ikke på lag. (In Norwegian).

    Nå driver jeg å tenker igjenom ting her.

    Sivilombudsmannen, sendte meg jo et brev, for noen uker siden, om at UD hadde beordret ambassaden i London, til å kontakte meg, og svare på min e-post til dem.

    Det gikk ut på, at jeg har en arbeidssak mot Arvato/Microsoft, i Liverpool, hvor det virket som at det var noe ‘mob’ i firma, som kontrollerte de nordiske damene der osv.

    Så kontaktet jeg ambassaden, og var nede i London, to ganger, med dokumentene til denne saken osv.

    Dokumenter som er bevis på mobbing fra ledere osv.

    Men ambassaden, ville ikke involveres.

    De ba meg kontakte britisk politi.

    Som jeg allerede hadde vært i kontakt med.

    Men britisk politi, de spiller ikke på lag, når det gjelder denne arbeidssaken mot Arvato/Microsoft.

    Det er en kriminalsak, av to årsaker, mener jeg.

    1. Mobbingen der, fra ledere, var såpass alvorlig, at det var snakk om gjentatt trakassering, mener jeg er klart.

    Noe som er et lovbrudd her i Storbritannia.

    Ledelsesmetodene de har der, har jeg også fått høre er ulovlige. (Skriking gjennom rommet, og utskjelling, altså psykologisk straff).

    I tillegg til den direkte mobbingen som jeg nevnte først.

    2. Nordiske damer som jobbet hos Arvato/Microsoft, var under kontroll av noe ‘mob’, tror jeg det var.

    At de ble brukt til å spionere på meg, eller noe.

    I hvertfall så plasserte han Michael O’Shaughnessy, hun Emelie Wallin, sånn at hun satt rett ovenfor meg.

    Enda han ikke var leder i firma, eller noe.

    Eller i slekt med hun jenta.

    Så han var nok noe mob, som beordret hun Emelie Wallin, til å sitte rett ovenfor meg, og spionere på meg da.

    Noe sånt.

    Men politiet i Liverpool, de vil ikke ha noe med dette å gjøre, så de sender meg til noe som heter Citizens Advice Bureau, som er en veldedig organisasjon.

    Og det er jo bare tull.

    Der har man jo ikke noe rettigheter.

    Så det som har skjedd, etter at jeg ble sendt dit, er at CAB og diverse advokatfirma, bare har tullet med meg, og det har ikke vært noe fremdrift på den her arbeidssaken.

    På tross av den er veldig bra dokumentert, og burde være en helt grei sak.

    Det burde ikke være noe tvil om at det er slik jeg har skrevet.

    Ettersom jeg har e-poster og møte-referater og alt mulig, som bekrefter hva som har foregått der.

    Men politiet i Liverpool spiller ikke på lag.

    Og dette er fra kontakt i 2006 og 2007.

    Men jeg var også i kontakt med politiet i Liverpool, i 2005 og 2006, angående å prøve å finne ut hva som foregikk i Norge, iom. at jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’ der, på Rimi Bjørndal, i desember 2003.

    Og jeg ble forsøkt drept på gården til onkelen min, i Kvelde, i Larvik, juli 2005.

    Men politiet i Liverpool, spiller ikke på lag, når det gjelder den saken heller.

    Så hva de driver med, det vet ikke jeg.

    Men etter å ha blitt regelrett mobbet, av politiet i Liverpool, og blitt kallt ‘Miss Erik Ribsskog’, og etter at de har brukt falske e-post adresser osv.

    Etter dette, så kontaktet jeg ambasseden i London igjen.

    Og sendte de en e-post.

    Og forklarte jeg hadde prøvd å følge rådet deres, om å kontakte britisk politi, og CAB, angående problemene på Arvato/Microsoft.

    Men, disse bare kødder med meg.

    Og spiller ikke på lag da.

    Jeg skrev det litt mer formellt da.

    Så svarer ikke ambassaden.

    Så sender jeg det til UD.

    Så svarere ikke UD.

    Så sender jeg det til SMK.

    Så svarer de, at dette ikke sorterer under dem.

    Så sender jeg det til Sivilombudsmannen.

    Og de sier, etter et drøyt halvt år, at UD instruerte ambassaden, før jul i fjor, om å kontakte meg.

    Men det har ikke ambassaden gjort.

    Så nå har Sivilombudsmannen, ringt UD.

    Og UD har fortalt Sivilombudsmannen, at de har bedt ambassaden om å kontakte meg igjen.

    Altså for andre gang.

    To ganger har UD instruert ambassaden i London, om å kontakte meg.

    Sist gang, for ca. tre uker siden.

    Men, ambassaden i London, har fortsatt ikke kontaktet meg.

    Så jeg må snart kontakte Sivilombudsmannen igjen, og forklare det, at de ikke har kontaktet meg nå heller.

    Jeg tenkte over dette nå da.

    Om hva jeg skal si til ambassaden, hvis de ringer.

    Hvordan jeg skal forklare problemene med politiet i Liverpool og med CAB.

    Jeg må vel si da, at politiet og CAB, og nå også IPCC (som er tilsvarende Spesialenheten i Norge).

    At disse ikke spiller på lag med meg, når det gjelder den saken mot Arvato/Micosoft, men at de istedet driver å mobber meg, og kaller meg ‘Miss Erik Ribsskog’, i brev osv.

    Og både politiet og IPCC, nekter å returnere telefonsamtalene mine.

    Og alle driver å kødder, må man si.

    IPCC svarer ikke på e-posten engang.

    Så at de ikke spiller på lag, mot de folka på Arvato/Microsoft, som har begått lovbrudd da.

    Og at dem bare mobber og kødder.

    Så hipp hurra for ambassaden i London, politiet i Liverpool, CAB og IPCC.

    De er veldig seriøse og flinke.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Vivian Steinsland fra Bergen var det som bytta ut hun jenta. (In Norwegian).

    Vivian Steinsland fra Bergen var det som bytta ut hun jenta. (In Norwegian).

    Som jeg skreiv i den forrige blogg-posten, så fikk jeg sjokk, da først en jente forsvant fra jobben (Arvato), og så, noen uker seinere, så tok team-leader Vivian Steinsland, fra Bergen, med hun jenta, eller en annen jente.

    Altså hun Emelie Wallin fra Sverige da.

    Som også jobba på Arvato/Microsoft.

    Og da fikk jeg sjokk, for hun så ikke ut som hun pleide.

    Hun så tynnere ut og håret var anderledes osv.

    Da hadde hun vært sykmeldt i en del uker.

    Kanskje hun Vivian Steinsland, var i noe mafia eller i politiet, eller noe.

    Mafia kanskje.

    Eller mob da, som det vel heter i England.

    Så hun veit nok hva det var som foregikk på Arvato.

    Da jeg fikk jeg litt sjokk, fordi hun Emelie pleide aldri å henge med hun Steinsland.

    Og hun var bare på jobben i fem minutter, etter å ha vært sykmeldt i en måned, og så gikk hun med Steinsland igjen.

    Men det er mulig at det var en annen jente og, for hun så ikke ut sånn som hun pleide.

    Så hva det var som foregikk der, det er ikke lett å si.

    Men hun Steinsland veit det nok.

    Og hun Steinsland var også fæl til å mobbe på jobben, og fant på alle mulig slags nye regler, for at jobben skulle bli hardere og mer slitsomt da.

    Så til slutt så jobba jeg meg nesten ihjel der.

    Nå har jeg jo en arbeidssak, mot Arvato/Microsoft, og der står det jo om alt det her.

    Så vi får se hva som skjer, om det er mulig å få noe fortgang i det.

    Det får vi se på.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Skal jeg se om jeg finner noen bilder av hun her Vivian Steinsland:

  • Mer om team-leader Marianne, fra Arvato. (In Norwegian).

    Mer om team-leader Marianne, fra Arvato. (In Norwegian).

    Nå prøver jeg jo å skrive om det meste som har skjedd.

    I hvertfall det som ikke blir for mye for sensuren osv.

    Men men.

    Men da jeg begynte på Arvato, på Microsoft-aktiveringen, for ca. tre år siden nå.

    Så var det hun Marianne, Høkås, eller hvordan etternavnet skrives, som hadde ansvaret for opplæring, av meg.

    Så da satt jeg og hørte på at hun prata med kundene, første dagen.

    ‘Velkommen til Microsoft, ringer du for å aktivere Windows osv’.

    Den stilen der.

    Så tok jeg noen samtaler selv, på slutten av vakta hennes.

    Jeg jobba vel fra 9 til 18.

    Mens Marinanne jobba fra 7 til 16.

    Så hun gikk hjem, og da skulle jeg ha opplæring med en som het Tone, fra Trondheim.

    Så sånn var det.

    Men men.

    De første månedene jeg jobba der, så var det sånn at vi satt i et stort kontorlokale da forresten.

    Så de ca. 10-12 medarbeiderne, som jobba for Microsoft.

    De to bordene vi satt ved.

    De to bordene, forsvant i et hav, av mobilselskapets ‘3’ sine bord.

    De hadde kanskje 20 bord og 200 ansatte.

    Mens Microsoft hadde 2 bord og 10 ansatte.

    På jobb samtidig.

    Noe sånt.

    Så det var ofte en veldig støy, i kontorlandskapet der.

    Man kan tenke seg.

    Tja.

    En bingo i pausen kanskje.

    Nei, mer støy enn det.

    Kantina på et universitet.

    Enda mer støy.

    En togstasjon.

    Noe ala en togstasjon, fra de ca. 20-30 andre bordene, som Arvato hadde, i first floor, i the Cunard Building.

    Så det var ikke så lett å vite hva man tenkte alltid.

    Noen av disse britene, som jobbet på ‘3’.

    De pleide å sitte å pønske på meg noen ganger, virka det som.

    Hvis de ikke pønska på kampanjen da.

    Jeg husker jeg og hun Sophie, fra Sverige, vi satt og samarbeida, for vi begynte omtrent samtidig, på kampanjen.

    Så hvis det var noen svenske ord, som jeg lurte på, så kunne jeg spørre henne da.

    Om det het siffror, eller siffrer f.eks.

    Det het ‘siffror’.

    ‘Siffrer’, var mer slang, visstnok.

    Og også tallene da.

    Tjugo-fyra, het det visst, hvis man snakket ordentlig.

    Og ikke tjuge-fyra.

    Forstod jeg.

    Sånne ting.

    Og da var det en gang, bare for å gi et eksempel, at det satt masse unge gutter, på 3-kampanjen, og så på vår kampanje.

    Og meg og hun Sophie da f.eks., som jobba kveldsskiftet.

    Og da var det ikke så mange folk der.

    Og da stirra de folka så mye, på vårs, og kampanjen, at jeg gadd ikke å gå til vann-beholderen, for å hente vann.

    For jeg var vel litt tørr i halsen da.

    Så da spurte jeg hun Sophie, om hun kunne hente vann for meg da.

    Men det gadd hun ikke.

    Så da drøyde jeg det en time eller to, til de folka forsvant da.

    Så det var noe slags overvåkning, fra lokale folk, av vårs på Microsoft-kampanjen, vil jeg si.

    Det er kanskje sånn at dem prøver å finne ut om nye folk som kommer til byen osv.

    Hva vet jeg.

    Det frika i hvertfall meg skikkelig ut.

    At den første tiden her i byen, så prata folk om meg bak ryggen overalt, og observerte meg osv. omtrent.

    Sånne ting.

    Så jeg prøvde å finne steder hvor det ikke var så mye folk, for å prøve å få roet meg ned, og slappet av.

    Siden at jeg måtte rømme fra noe drapsforsøk i Norge, og noe mafia-greier i Oslo, som jeg ikke skjønte meg på.

    Så jeg var litt anspent, må man nok kunne si.

    Særlig når jeg fikk den her spioneringa, og baksnakkinga, fra lokale folk, i tillegg.

    De siste ukene på gården til onkelen min, i Larvik.

    Så fikk jeg ikke noen ordentlig arbeidsoppgaver, av onkelen min.

    Han begynte å kjøpe mye brus og godteri og potetgull for meg, i butikken, for mine penger da.

    Jeg holdt meg mest på gården, for jeg ville ikke at noen skulle vite at jeg var på gården der, siden det var noe mafia-greier som foregikk.

    Som jeg ikke skjønte noe av.

    Jeg var bekymra for folka i familien osv.

    Men men.

    Så jeg var bare i butikken i Kvelde der, et par ganger, jeg prøvde å ligge litt lavt da.

    Så derfor sendte jeg med onkelen min penger, så kjøpte han potetgull og brus og noen ganger øl osv.

    For det var litt kjedelig der.

    Men noen ganger, så lagde vi bål osv., og drakk øl eller whiskey og prata om det her mafia-greiene i fylla osv. da.

    Onkelen min trodde aldri på det jeg sa.

    Men samme det.

    Men men.

    Men de siste ukene som sagt, så satt jeg mest i den lille hytta, eller skjulet, uten vann eller do eller strøm.

    Men jeg hadde en gammel TV.

    Som onkelen min hadde på låven.

    Som så ut som den gamle tv-en til fattern omtrent, tror jeg.

    Noe sånt.

    Og onkelen min hadde skjøteledning da.

    Så fikk jeg inn NRK, i hytta der.

    Så satt jeg og så på tour de France osv.

    Hvor en norsk sykklist, Atle Arvesen, eller hva han het, gjorde det bra.

    For det var ikke så mye å gjøre på gården.

    I hvertfall ikke etter at onkelen min plutselig sluttet å gi meg så mange arbeidsoppgaver.

    Så jeg vet ikke om denne jakten og drapsforsøket på meg, var planlagt mange uker i forveien.

    Og at jeg skulle bli tjukk, og ha dårlig kondis.

    Før jeg ble jakta på.

    Sånn at jeg ble lett å fange.

    Noe sånt.

    Men, jeg hadde jo trent mye i Sunderland, noen måneder før det her.

    Jeg svømte i en time av gangen osv.

    Fordi jeg hadde problem med magen osv., i Sunderland, at jeg fikk masse luft i magen.

    Så jeg så tjukk ut.

    Men det var bare luft.

    Som ikke gikk bort.

    Forstå det den som kan.

    Men det var kanskje at jeg var vant til å spise norsk grovbrød.

    Men i Sunderland, og England, så var det ikke så bra brød.

    Så magan min streika.

    Hvis det ikke var vannet, med all kloren i, eller noe.

    Men svømminga hjalp.

    Da ble jeg plutselig litt kraftig, og omtrent slank også, etter å svømt en tre-fire-fem økter av en time.

    Og også trent vekter osv., 2-3 ganger i uka, i tre-fire måneder der.

    Så det var en fin tid husker jeg.

    Det var også en fin matbutikk i Sunderland, som het Aldi, hvor det var billig og god mat, vil jeg si.

    Så selv om studilånet var forsinka, så overtrakk jeg kontoen i DNB, og levde på de £800 ca., i to-tre måneder.

    Noe sånt.

    Det var flaks at det gikk ann.

    Hvis ikke så hadde det ikke vært mye igjen av meg, da studielånet dukka opp, i januar!

    Og skolen begynte i september.

    Men men.

    Hva skrev jeg om nå.

    Jo, jeg så vel litt bleik ut da, og litt tjukk kanskje, etter å ha sittet inne i hytta der, omtrent hele juli.

    Så da jeg kom til Liverpool, så sa folk bak ryggen min, at jeg var ‘queer’, osv.

    Kanskje fordi jeg hadde langt hår, i forhold til engelske folk.

    Og fordi jeg hadde jo problem med trynet også, som jeg klarte å få skada, hos noe sånn hudbehandlingssalong, på St. Hanshaugen, i 2003, for jeg hadde noe rynker, over nesa, som jeg synes var plagsomme da.

    Som jeg prøvde å gjøre noe med, for det gikk litt på selvtilliten osv., da.

    Noe sånt.

    Men det gikk helt skeis, så jeg så ikke så tøff ut kanskje, i et par år, fra slutten av 2003.

    Noe sånt.

    Men men.

    Så jeg var jo ikke så begeistra for det her da.

    At de lokale mob-folka, her i byen, skulle ha meg til å være ‘queer’.

    Og også de jentene, i hvertfall Mellisa M’Butsu, eller hva hun heter, i bokollektivet, i Mandeville St., i Walton, hvor jeg bodde fra jeg fikk jobb på Arvato.

    Jeg lurer på om hun var noe med noe mafia.

    For hun drev med set-ups hele tiden, og skulle også ha meg til å være ‘queer’, hørte jeg hun sa, til de andre folka i huset osv.

    Og hun prøvde å stille seg på en sånn måte, at hun lot meg se rompa hennes og sånn da.

    For å sjekke sikringskapet osv.

    Sånn tilgjort.

    For å se om jeg reagerte.

    Men hun var redd, eller noe.

    Som om hun holdt på å pisse på seg.

    Og da reagerer ikke jeg.

    For da ser jo ikke damene noe sexy ut, synes jeg, når man merker at dem agerer tilgjort, og er redde, og driver med noe set-up da.

    Hun Marianne, på Arvato, gjorde også det et par ganger.

    At hun stilte seg opp, hun så jo veldig velformet osv., ut, må man vel si.

    Så stod hun ved vinduet, når jeg kom ut fra spiserommet, og hun viste jeg ville se henne da.

    Og en gang, da hun lente seg over en datamaskin, og bordet den stod på, like foran meg da.

    Men det var liksom ikke så ekte, og da skal det mer til å reagere da, når det er litt sånn kunstig, av noen anledning.

    Men men.

    Også fordi jeg ikke ville at folk skulle tro at jeg var ‘queer’.

    Så begynte jeg å prate mye med damene, kollegaene mine, på kampanjen.

    I tilfelle de britiske folka på ‘3’, og folka i huset i Walton, var noe ‘mob’, eller noe.

    Hva vet jeg.

    Det her frika meg litt ut.

    Så jeg passa på å gjøre min del, når det gjaldt å sjekke opp damene på Microsoft-aktiveringa, på jobben, og vel så det.

    Men det som skjedde.

    Det var at etter et par måneder.

    Så tok Margrethe Augestad, fra Drammen, med meg på en fest, hos noen svenske damer, som hadde Abba-show, på noen puber, her i Liverpool.

    Søstrene Liljeblad, het vel de.

    Charlotte, Elisabeth, og Ellenor, eller noe.

    Jeg har telefonnummeret til hun siste enda.

    Men jeg har ikke ringt.

    For de oppførte seg så rart på den festen, og slapp meg ikke ut porten.

    Men jeg måtte klatre over en høy port, med pigger på, som man kunne skade diverse eiendeler på, hvis man fallt ned, av en sånn ‘rulle’, som skulle gjøre det vanskelig å klatre over porten.

    De er litt mer inhumane, når det gjelder å hindre folk å klatre over porter og sånn, her i England.

    De setter det opp sånn at man kan spidde seg selv, hvis man klatrer osv., når det er privat eiendom.

    Sånne ting.

    Så jeg lurte på om de søstrene var noe mob eller noe.

    Noe sånt.

    Så jeg prata nesten aldri med dem noe mer, etter det her.

    Enda Charlotte og Elisabeth etterhvert begynte på Microsoft-aktiveringa dem og, seinere i 2006.

    Så sånn var det.

    Men dagen etter denne festen.

    Så vekker hun Janine England meg.

    En ‘house-mate’, i bokolletktivet, i Mandeville St., i Walton.

    Hun var den yngste som bodde der.

    Hun var kanskje 17-18, eller noe.

    Hva vet jeg.

    Hun så vel noe sånt ut, når det gjelder alderen.

    Jeg spurte aldri.

    Jeg lot hun være i fred, hun så alt for ung ut, for meg da, så hun lot jeg være i fred.

    Selv om jeg prata med henne og sånn, men jeg prøvde ikke å sjekke henne opp da, for å forklare det sånn.

    Men men.

    Hun vekte meg, etter at jeg hadde sovet et par-tre timer.

    Dagen etter den her festen som Margrethe Augestad, dro meg med på.

    Og så skulle hun Janine, spise sånn ‘fry-in’, engelske frokost, dvs. egg og bacon osv.

    På et sted i County Rd., i Walton.

    Hun maste så mye, og jeg var ganske ny i huset der enda, så jeg bare ga opp, og ble med henne på sånn resturant, eller in da.

    En resturant hvor de solgte enkel og billig mat osv. da.

    Ikke noe fancy, men ordentlig alikevel.

    County Inn, eller County In, eller noe sånt.

    Noe sånt.

    Jeg var så fyllesyk, for dem bestilte ekstra øl, med en bil dem ringte, på den festen.

    Så jeg orka ikke noe mat.

    Men jeg satt og så på hun Janine spiste da.

    Hun var jo veldig ung, og ikke så stor, så hun spiste kanskje halvparten av det her bønner og bacon og chips og egg og sånn da.

    Noe sånt.

    Men hun dreiv hele tida og spurte, om jeg hadde truffet noen damer på festen osv.

    Og jeg hadde jo prata med hun søstra til Charlotte, hun jeg fikk telefonnummeret til.

    Hun Ellenor, hun Agneta-abba dama.

    Men jeg dreit meg litt ut med henne, og ble litt langfingra etterhvert, og tok rundt livet på henne osv. da.

    I fylla da, da hun satt i sofaen ved siden av meg osv.

    Hun var veldig pen og hyggelig dame da.

    Og jeg drakk alt for mye.

    Kanskje 12 bokser øl, eller noe.

    Jeg drakk vel 6 eller 8 bokser øl i Walton.

    Jeg ville ikke de skulle tro jeg var ‘queer’, som sagt.

    Og jeg drakk vel kanskje 8 bokser til på festen.

    Så det ble litt mye øl.

    Og, jeg drakk hver dag, de første to-tre månedene, for jeg likte ikke at de sa jeg var ‘queer’, hele tida.

    Jeg var litt stressa, anspent, og nesten litt fucka opp.

    For politiet nekta å gi meg noe hjelp med det her drapsforsøket og mafia-greiene.

    Både politiet i Norge og England nektet å gi meg hjelp.

    Så sånn var det.

    Men da ble jeg litt stressa, for det virka som om hun Janine, spionerte, kanskje for noe mob, og skulle vite noe om de nordiske damene, på festen og jobben osv.

    Så etter det, så turte jeg nesten ikke å prate med damene på jobben.

    I tilfelle det var noe mob-greier, som spionerte på damene jeg prata med osv.

    Som jeg synes det virka som, fra hun Janine da.

    Mer da.

    Jo, da slutta jeg jo pluteslig, å flørte med, og nesten sjekke opp, damene på jobben.

    Så da reagerte de litt forskjellig.

    Jeg pleide å brenne cd-er med musikk og lost-episoder, til de norske damene på jobben.

    Tone, Karianne og lost-episoder til Marianne da.

    For lost var så populært da.

    Det var høsten 2005.

    Men jeg slutta med det.

    PC-en til Taru, en finsk kollega som dro til Irland, stod igjen på rommet som jeg tok over etter henne.

    Så jeg lånte den pc-en til å brenne cd-er osv.

    Det sa hun Taru at jeg kunne.

    Men nok om det.

    Men da ble kanskje noen av damene på jobben litt furtne.

    Siden jeg hadde gitt de oppmerksomhet.

    Men slutta med det.

    Så hun Marianne, f.eks.

    Hun hørte jeg en dag, kanskje i desember 2005, eller februar 2006.

    Noe sånt.

    Så snakket hun med en annen norsk dame, på jobben.

    Om Lars Ramslies bok ‘Fatso’.

    Marianne leste en del bøker osv.

    Og det hadde jeg pleid å gjøre i Oslo også.

    For å roe ned, etter en stressende dag, på jobb, på Rimi, så måtte jeg nesten lese i en times tid, for å få roet meg ned såpass, at jeg fikk sove.

    Hun Marianne hadde lest han Alkymisten-forfatteren.

    Og vi var enige om at det var en bok som gikk ann, ‘Djevelen og frøken Pym’, eller noe.

    Mens de andre bøkene, stort sett var noe skvip.

    Noe sånt.

    Så snakka hun Marianne da, om han i Fatso, som bare satt hjemme og runka.

    Sa hun, til hun norske eller nordiske kollegaen.

    Jill, team-leader fra Sverige kanskje.

    Da de satt ved bordet ved siden av bordet jeg satt ved da.

    Så jeg tror hun Marianne må ha skjønt at jeg hørte hun sa det.

    For hun sa ‘ronke’ ganske høyt.

    Så sånn var det.

    Så kanskje hun var litt furten, fordi hun plutselig fikk mindre oppmerksomhet.

    Eller kanskje hun ikke brydde seg så mye om folk hørte alt hun sa.

    Noe sånt.

    Mer da.

    En gang, så var hun stressa.

    Da hun jobba som team-leader.

    Da fant hun ikke en mail.

    Så da spurte hun, om hun kunne få sende en mail til seg selv, fra min e-post konto.

    Fra min pc.

    Og hun var stort sett hyggelig, og oppførte seg alltid eksemplarisk, de første månedene der.

    Hvis jeg trengte hjelp med noe Select eller Open-avtaler.

    Med å generere en ny produkt-nøkkel, for en Select eller Open-avtale kunde.

    Da var det best å spørre Marianne.

    Da kom det en veldig pen og fin og høflig dame, og forklarte hvordan det var, med Select-avtale produkt-nøkkel genereringer, på en veldig høflig og oversiktelig måte.

    Så det var egentlig mest fristende å spørre henne om hjelp, husker jeg.

    Men jeg spurte egentlig alle om hjelp da, for jeg kunne nesten ikke bare spørre hun Marianne om hjelp, syntes jeg.

    Jeg spurte aldri team-leaderne om hjelp.

    Fordi jeg husket fra Rimi, at jeg pleide å si til medarbeiderne, at lederne, har mye å gjøre, så prøv å klar deg mest mulig selv.

    I hvertfall de første årene som butikksjef, pleide jeg å si det, noen ganger i hvertfall.

    Så det prøvde jeg å gjøre selv og, så jeg spurte kollegaene ofte om hjelp da, i begynnelsen der.

    Og hun Jill, oppførte seg så rart, og dreiv å kilte meg, mens jeg satt og tok telefoner osv.

    Så det synes jeg var rar oppførsel, på jobb, av en team-leader osv.

    Jeg synes det var litt over streken, og drive å klå på, og kile, medarbeidere, mens de satt og svarte telefoner osv.

    At det var litt over streken, fra hun svenske Jill, å gjøre det her.

    Så hun spurte jeg minst mulig.

    For hun var heller ikke så flink som f.eks. hun Marianne, til å gi ordentlig hjelp, sånn at nye folk der, kunne skjønne det ordentlig.

    Men men.

    Et par ganger, så ga også hun Marianne, meg godteri, på jobben.

    En gang, så hadde hun vel vært hjemme i Norge, jula 2005.

    Og da fikk jeg et par biter av noe freia krokan melkesjokolade, eller noe.

    Og det er jo god sjokolade, så det var ikke sånn at jeg ikke spiste opp det.

    Men men.

    Men en annen gang.

    Han Michael, med et vanskelig etternavn.

    Jeg får finne det da.

    Eller jeg prøver å skrive det.

    O’Shaugnessy.

    Noe sånt.

    Selv om det sikkert ble feil.

    En svensk-ire, eller ire som snakket svensk, i 50 eller 60-årene kanskje, som hadde jobbet på Micosoft-aktiveringa, lengst av alle, men fortsatt bare var vanlig medarbeider.

    Jill, sa vel engang, jeg tror det var henne.

    At Michael hadde en veldig god lønnsavtale, siden han hadde jobbet der siden starten på Microsoft-aktiveringa.

    Kanskje i 5-6 år, eller noe da.

    Hvem vet.

    Eller 4-5 år.

    Noe sånt.

    Så han fikk mye høyere lønn, enn de andre, sa Jill, tror jeg det var.

    Bare noe jeg kom på nå.

    De team-leaderne fortalte også.

    At i begynnelsen, så hadde Microsoft 24 timer produktaktivering.

    Og da var det sånn, at folk dro til Liverpool.

    Uten et sted å bo.

    De tok med sovepose, og bodde i Arvatos lokaler, i the Cunard Building.

    Så var det tilstander, ble jeg fortalt.

    Og man kunne også bo i the Swedish Church, husker jeg Jill sa, før jeg fikk et rom i et shared house i Walton.

    Men, Michael.

    Før jeg visste hvem han var.

    Han la en brosjyre, foran meg, første dag på jobb, mens han gikk forbi bordet jeg satt ved.

    Jeg skal finne den brosjyren.

    Read this document on Scribd: scan0145

    Read this document on Scribd: scan0146

    Denne kirken, med svensk navn, og med det svenske flagget, hengende over de andre nordiske flaggene.

    Det var ikke et sted, som virket lokkende for meg, en nordmann i England.

    Gitt diskre, av en eldre mann, som jeg ikke visste hvem var.

    Så spurte hun Jill, fikk du den av Michael.

    Man kan bo der, der har jeg bodd selv, osv.

    På svensk da.

    Men men.

    Men han Michael, han bydde alltid på godteri osv., fra the Swedish Church.

    Og han skulle alltid gi meg skjema, på slutten av dagen, for å skrive opp antall timer, på arbeidsskjema.

    Og han ble rød i trynet en gang, da jeg og Karianne prata, ved samme bord, en gang det var mange svenske samtaler, og få norske, i oktober 2005 kanskje.

    Noe sånt.

    Så jeg trodde han Michael var homo.

    Katarina, var det vel, spurte Michael en gang.

    Da jeg satt ved samme bord.

    Om han ikke hadde hatt kone og barn før.

    Jo det hadde han hatt.

    Jeg trodde han hadde oppdaget legningen sin sent, og skillt seg fra kone og familie osv.

    Han pleide å klappe en gutt der, som også het Erik, fra Trøndelag, på skuldrene, eller ryggen.

    Så jeg var overbevist, om at han var homo.

    Men men.

    En gang, våren 2005.

    Så tok Marianne, et ‘luretriks’, på meg.

    Jeg takket alltid nei, til sjokolade fra Michael.

    For jeg syntes ikke at man som heterofil mann, burde takke ja til sjokolade, fra homoer.

    Men Marianne lurte meg gitt.

    Hun spurte om jeg skulle ha sjokolade, våren 2006.

    Og så, etter at jeg hadde sagt ja.

    Og etter at hun hadde gitt meg sjokoladen.

    Så sa hun, ‘det er fra Michael da’.

    Det var litt sleipt synes jeg.

    Det var noe luretriks for å drite ut meg, sånn at jeg måtte spise sjokolade, som var fra en homo, sånn som jeg skjønte det.

    Så det var ikke snillt av Marianne.

    Fy, fy, det var ikke snillt gjort.

    Det var et slags luretriks, vil jeg si.

    Men men.

    Men da spiste jeg ikke den sjokoladen.

    For jeg ville ikke spise sjokolade, som var fra Michael.

    Jeg likte ikke han så bra, og jeg var ikke så vant til å jobbe sammen med homoer.

    I hvertfall ikke som skulle ta folk på skuldra hele tida, og gi de sjokolade, og spørre hvordan går det med Erik i dag da, hele tida.

    Så jeg holdt meg alltid unna han.

    Nå, etter at jeg slutta der.

    Så har jeg tenkt, at kanskje han bare lata som at han var homo.

    For å få fri tilgang til de unge nordiske damene der.

    For jeg har kommet på, at hun Emelie Wallin, og også hun Kristine Hansen, som jobbet der.

    To unge lyse nordiske jenter.

    Emelie fra Sverige, og Kristine fra Norge.

    De var under kontroll av han Michael, i 50-årene kanskje, fra Irland.

    Men han snakket svensk, og tok telefoner på svensk.

    Og han dro ofte på ferie, til Sverige.

    Til Malmø, eller Malmö, ser vel riktigere ut.

    Så han var det nok noe lureri med.

    Han gikk også sammen med hun Emelie hjem fra jobb en gang, husker jeg.

    Da hadde jeg vært på trening, på Lifestyles, i Victoria St., et gym drevet av Liverpool City Council.

    Også hadde jeg vært på Tesco, og kjøpt fire bæreposer med matvarer osv., for man blir sulten av å trene da.

    Så gikk jeg gjennom Dale St., i mine egne tanker.

    Gymet stengte jo klokka ni.

    Og det gjorde Arvato og.

    Så jeg traff Michael og Emelie, i Dale St., like utenfor Leather Lane, et smug, som er en sidegate til Dale St.

    Og jeg gikk i mine egne tanker.

    Jeg holdt meg unna han Michael, og snakket aldri til han.

    Og han hadde sluttet å prate til meg, på den her tiden.

    Jeg regnet med at han skjønte det, at jeg ikke likte tilnærmelsene hans, må man vel kalle det.

    Så jeg fikk nesten sjokk, når han begynte å prate til meg, i Dale St., like utenfor Leather Lane.

    Jeg syntes at det var en ting, å måtte være høflig ovenfor homoer, på jobben.

    Noe jeg prøvde å være.

    Jeg sa aldri noe styggt, eller noe.

    Jeg bare lot han være i fred, og avviste alltid tilnærmelsene hans.

    Jeg er ikke så vant til å omgås homoer på jobb, så jeg visste ikke helt hvordan man skulle si fra til homoer, om å ligge unna.

    Uten at dette kunne bli misforstått, å mistolkes som homofobi.

    Nå på vårt politiske korrekte 2000-tall, så skal det vel ikke mye til, å få stempelet ‘homofob’, hvis man ikke liker tilnærmelsene, fra en 50-60 år gammel homofil gubbe, på Microsoft-aktiveringa.

    Sånn så jeg det.

    Men jeg trengte jobben min, så jeg bare prøvde å overse det her tullet til han Michael, og konsentrere meg om å gjøre jobben min da.

    Men da han også begynte å gjøre tilnærmelser mot meg, å prate til meg, eller hva man skal kalle det, i Dale Street, like utenfor Leather Lane, der jeg bodde, på fritiden min.

    Nei da ble det for mye for meg.

    Da bare stakk jeg inn i Leather Lane, i retning der jeg bor, for å komme meg vekk fra han slitsomme, eller om man skal si, innpåslitne gubben, som jeg oppfatta han som.

    Jeg fikk nesten sjokk, når han prata til meg da, enda han måtte vel ha skjønt det, at jeg ikke likte at han kom å bydde sjokolade osv., som han gjorde 10-20 ganger.

    Og jeg trodde han hadde sjønt poenget, at jeg hadde fått nok av den sjokolade-byinga hans, og tilnærmelsene hans, osv.

    Så jeg fikk sjokk, da han begynte med det, i Dale St., like utenfor der jeg bodde.

    Da fikk jeg nok, så da bare stakk jeg fra han og hun Emelie, og gikk inn i Leather Lane, for å komme meg hjem etter treninga.

    Jeg gikk i mine egne tanker og.

    Og på jobb, så pleier jeg å være forberedt, og tenke, at nå er jeg på jobb.

    Og når jeg har fritid, da har liksom fritid.

    Så jobb og fritid, det er to helt forskjellige ting, for meg.

    Når jeg er på jobb, da prøver jeg å tenke over alt jeg sier og gjør.

    Som jeg er vant til fra å jobbe som butikksjef i Rimi.

    Om man som butikksjef, sier et ord galt, til en ny medarbeider, f.eks., så kan det bli problemer, med at medarbeideren mistrives, og blir urolig, f.eks. da.

    Siden det noen hører fra butikksjefen, det tar de mer alvorlig, enn om det var fra en medarbeider.

    Så problemer, med butikksjefen, det tar folk mer alvorlig, enn problemer med en kollega.

    Så derfor prøvde jeg å tenke over hva jeg sa, og hvordan jeg oppførte meg osv., på jobb, som leder i Rimi, for å ikke skremme eller gjøre medarbeiderne utrygge da.

    Mens, når jeg har fritid.

    Da er jeg liksom meg selv.

    Da oppfører jeg meg litt som jeg selv vil.

    Og da er jeg en ganske selvstendig person, som har bodd aleine siden jeg var ni år osv.

    Selv om jeg har bodd mye i bokollektiv osv., i noen år, på 90 og 2000-tallet.

    Men jeg er vel rimelig selvstendig da.

    Så det er ikke sånn, at jeg behandler folk likt, på fritida, når jeg er meg selv.

    Som når jeg er på jobb, som Rimi-leder, f.eks., som jeg jo er vant til å jobbe som.

    Da spiller jeg jo en rolle, vil jeg si, på jobb.

    Man må spille en leder-rolle, vil jeg si, hvis man er leder i Rimi.

    Man kan ikke bare si til medarbeidere, og kunder, og selgere, og distriktsjefer osv., det man føler for.

    Man må beherske seg, og prøve å oppføre seg sindig og professjonelt.

    Men jeg liker ikke å bare tenke jobb.

    Når man går hele dagen, og behersker seg, og prøver å gjøre jobben best mulig, både når det gjelder det praktiske i butikken, og i forhold til medarbeidere og rimi-sjefer, og kunder osv.

    Da må man nesten ha noen timer til å koble av, etter jobb, og drive med noe annet.

    Som å chatte på irc, og drive med data osv., som jeg pleide å gjøre, på kvelden, etter Rimi-jobb, på slutten av 90-tallet, og begynnelsen av 2000-tallet, i Oslo.

    Og kanskje gå ut og drikke litt med bruttern, eller kamerater, hvis man er på godfot med de, for å få litt avkobling.

    Eller gå å trene, på Sats eller Sentrum treningsstudio, som jeg også pleide å gjøre.

    Eller gå på date med damer jeg traff på byen eller internett, som jeg også pleide å gjøre.

    Selv om jeg aldri fant noen det klaffa helt med.

    Men jeg prøvde i hvertfall.

    Så å bare tenke jobb, jobb, jobb.

    Det tror jeg ikke at jeg hadde fiksa.

    Jeg må ha noe annet å drive med, enn jobb også, for å unngå å kjede meg ihjel.

    Det er i hvertfall sånn jeg ser på det.

    Så når han Michael, begynte å tulle med meg, sånn som jeg oppfattet det der og da, i hvertfall.

    På den dyrbare fritida mi.

    Når jeg hadde gjort det jeg synes jeg var artig.

    Å trene, for å koble av fra det her mafia-greiene, og kjøpe mat, for å trøstespise, eller for å prøve å få kreftene tilbake, og spise sunn mat, med frukt og juice, osv., som jeg pleide å kjøpe da.

    For jeg var allerede da litt overarbeidet.

    Det her var høsten 2006.

    Så da bare stakk jeg fra de Emelie og Michael da, som gikk sammen hjem fra jobb.

    Hun, en svensk dame på, jeg vet ikke hvor gammel.

    Hun sa hun hadde jobbet osv.

    Så om hun jobba etter videregående da, i Sverige.

    Det må vel være sånn man skal tolke det.

    Men hun var veldig pen.

    Så hun så ikke så gammel ut.

    Men hvis hun jobba etter videregående, så var hun kanskje 19 eller 20 da.

    Men hun kan også ha vært 18, eller noe.

    Hun så vel ikke så gammel ut som 20.

    Ikke lett å si.

    Mens han Michael, som hun gikk sammen med.

    Og som også en gang, fortalte henne hvor hun skulle sitte.

    (Rett ovenfor meg).

    Enda begge var vanlige medarbeidere.

    Michael var ikke sjef der i det hele tatt, det sjekka jeg med Jill, noen måneder før, etter noe problemer der.

    Han i 50-60 årene, gikk sammen med hun 18-19 år gamle jenta da.

    Eller hvor gammel hun var.

    Så det virka litt rart kanskje.

    Men begge var liksom svenske, tenkte jeg.

    Han Michael, snakka jo svensk til de andre på kampanjen.

    Så jeg tenkte på han, som han ‘svensken’.

    Men han har jo et irsk navn.

    Så det er mulig han var irsk statsborger.

    Og bare hadde hatt svensk kone, og bodd i Sverige.

    Sånn kan det også ha vært, tenker jeg nå.

    Men da tenkte jeg bare på han, som svensken.

    Så gikk de videre, i Dale St.

    Så løp hun Emelie tilbake.

    Til Leather Lane.

    Omtrent her:

    Men jeg var fortsatt sjokket, etter å ha blitt tilnærmet, fra Michael.

    Jeg gikk i mine egne tanker, og tenkte ikke på det, at jeg var nærme Arvato, og at klokka var like etter stengetid på Arvato.

    Så sånn var det.

    Så løp hun Emelie tilbake da, til der hvor det skiltet er på bildet, omtrent.

    På noen sko, som ikke hørtes så enkle ut, å løpe i.

    Så roper hun navnet mitt da.

    Men jeg er fortsatt litt i sjokk, jeg hadde ikke regna med å treffe folk jeg kjente da.

    jeg var i mine egne tanker.

    Og jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt av noe mafia, i Norge.

    Som politiet ikke forklarte meg noe om, hverken i Norge ellet Storbritannia.

    Og jeg, ble spionert på, av hun Janine England, og fra hun Melissa M’Betsa, eller hvordan man skriver det, i det bokollektivet, i Mandeville St.

    Og også av mob-aktige folk, på ‘3’-kampanjen, på Arvato.

    Og også av tilfeldige folk, som jeg hørte prata om meg bak ryggen, de første månedene i byen, og sa ‘he’s queer’, osv.

    Og også folk som kikka inn vinduet, til loungen, da jeg satt der, på hostellet, off Hardman St., International Inn, eller In, da jeg bodde der, før jeg flytta til Walton.

    Og også av en gjeng ungdommer, som klatra opp på taket, under vinduet, til rommet jeg leide, i Mandeville St., i Walton.

    Så jeg skjønte ikke noe av hva som foregikk.

    (Og det skjønner jeg fortsatt ikke).

    Så jeg syntes ikke det var noe trygt, å bli for kjent, med damene på Microsoft-aktiveringa.

    For damenes skyld, mener jeg.

    For hun Janine England, skulle jo vite hvilke nordiske damer jeg hadde prata med, på den festen hos de svenske Abba-damene osv.

    Så jeg turte ikke å gå for nærme de damene på jobben, etter den episoden.

    I tilfelle de da kunne få noe problem med noe mob/mafia, eller hva det var.

    Så jeg sa ikke noe til hun Emelie da, når hun ropte navnet mitt.

    Jeg turte ikke å spørre om hun skulle være med inn, for eksempel.

    Fordi, en dame på jobben.

    En stor dame, på 150 kg. kanskje.

    Judith.

    Hun sa en gang til meg, på jobben, på engelsk.

    At hun Emelie, er hyggelig/fin, eller noe.

    Så sa jeg ‘ja’ da.

    For hun var den som var mest hyggelig der, syntes jeg.

    Hun var jo mye yngre enn meg.

    Men når man er i utlandet, sånn som England, da er det greit å bli kjent med andre nordiske folk, selv om dem er litt yngre, mener jeg da.

    Hun var ikke sånn barnslig, sånn som jeg syntes at hun norske, Kristine Hansen var for eksempel.

    Hun virka litt barnslig, så hun prata jeg aldri med.

    Men hun her Emelie, hun synes jeg virka helt fin og moden og selvstendig osv., så hun kunne man prate litt med, tenkte jeg da.

    Foreldrene, eller faren, var også politi, så da tenkte jeg det var trygt, å veksle noen ord, en gang i blant da.

    Men jeg sa ikke noe til henne da.

    For jeg ante ikke hva det her mafia/mob greiene var.

    Og jeg skjønte egentlig ikke hvorfor hun ropte navnet mitt.

    Men jeg bare så på henne, for at hun skulle gå etter han Michael da.

    For hun Judith, på jobben, hun ble helt bestyrtet, etter at jeg ikke sa noe negativt, om hun her Emelie.

    Så hvis han Michael skulle begynne å ‘gure’ og.

    Da tror jeg ikke det hadde blitt så levelig, å jobbe der lenger.

    Hvis det var sånn, at alle skulle bli sure på meg, som hun Judith ble, fordi jeg ikke fant så mye negativt å si om hun Emelie da.

    Som det virka for meg, at hun Judith ble.

    Nei, det orka jeg ikke.

    Så da var det nok smartere, at hun gikk videre sammen med han Michael, som var homo, trodde jeg da.

    Enn at det skulle bli enda mer sånn, som det var med hun Judith, på jobben, at f.eks. folk skulle begynne å prate, og si dritt osv.

    Nei det orka jeg ikke å tenke på.

    Så da bare så jeg på henne, og så på mot dit han Michael gikk da, at hun burde bare gå sammen med han.

    For jeg orka ikke å tenke på, at han Michael skulle begynne å spre rykter på jobben osv.

    Men jeg skjønte egentlig ikke hvorfor hun løpte tilbake, og ropte navnet mitt.

    Og jeg fikk ikke sagt så mye heller, for jeg var jo egentlig i mine egne tanker, og hadde helt glemt jobben.

    Og jeg kjente jo ingen i byen, så jeg fikk litt sjokk, da det plutselig dukket opp to folk fra jobben osv.

    Så det skjønte jeg ikke helt, hva hun mente da.

    Men etter det, så prøvde jeg i hvertfall å følge litt mer med på henne.

    For da var det jo et eller annet med henne.

    Så jeg prøvde å behandle henne bra, på jobben osv.

    Så det var derfor jeg ble bekymra da.

    Da hun plutselig forsvant fra jobben, de to siste månedene jeg jobbet der.

    Så det var derfor jeg prøvde å få opp tempoet på den arbeidssaken, mot arvato osv., i tilfelle det var noe galt, i forbindelse med henne, og at hun var borte fra jobb da.

    For hun var jo veldig pen og ung osv., så jeg visste ikke om noe kunne være galt.

    (Og det vet jeg vel fortsatt ikke).

    Så hva som foregår, det vet ikke jeg.

    Men nå får jeg prøve å ta en pause her, med all skrivingen.

    Så får vi se om jeg klarer det.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Frankrike. (In Norwegian).

    Frankrike. (In Norwegian).

    http://www.dagbladet.no/dinside/2008/09/26/548237.html

    Ja, nå spiste jeg ganske bra middag i går, som man kunne se i en av de forrige e-postene.

    Så da begynte jeg å tenke litt.

    Det er mulig at noe av den middagen også har klart å komme fram til hjernen, eller noe, det er mulig.

    Noe sånt.

    Jeg var jo i den katolske katedralen i Liverpool i går, og når jeg tenkte på det, så tenkte jeg på, at jeg bodde jo i Paris, i nesten et par måneder, på hotell, i 2005.

    Da prøvde jeg å finne ut hvor jeg kunne dra, etter at jeg hørte at jeg var forfulgt av ‘mafian’, i Oslo, og etter at studiene gikk skeis i Sunderland.

    Og jeg kunne jo ikke bare sitte inne på hotellet, hele dagen, så jeg gikk litt rundt i Paris, og så på Napoleons grav i invaliderdomen, og jeg var og kikket i Notre Dame et par ganger, i løpet av de to månedene, og jeg så på Bastillen der, selv om festningen de stormet var borte, kjedelig nok, så hadde de bygget opera, eller noe, i stedet.

    Sånne ting.

    Jeg var vel også innom Notre Dame, da jeg var med STS Språkreiser til Brighton, med helgetur til Paris, i 1985 forresten.

    Og også i Eifeltårent og Louvre, og den høyden ikke langt fra hotellet, hvor det er en kirke og man kan se ut over byen osv.

    Men jeg gikk og så litt langs Seinen, og var en par ganger på byen på en irsk pub, som lå ikke langt fra det stedet, hvor cabaret, Moulin Rouge, men der var jeg ikke, jeg prøvde å spare litt penger, for det var dyrt å bo på hotell hele tida.

    Men jeg gikk og trente en gang i Paris.

    Og jeg fikk ikke vaska klær, selv om jeg kanskje kunne ha spurt på hotellet.

    Men jeg var litt anspent, pga. det her mafia-greiene, som jeg ikke forstod hva var osv.

    Men Paris var grei by, synes jeg.

    I begynnelsen så kunne jeg bare si ‘merci’ og ‘oui’, som betyr takk og ja.

    Og da fikk jeg noen rare kaker og kaffe, på McDonalds, første dagen.

    Men men.

    Men etterhvert så lærte jeg å si sandwich avec jambon et fromage si voul plait, eller hvordan det skrives.

    Som betyr baguett med ost og skinke.

    Men men.

    Og hva vann heter og flere sånne ting.

    Men men.

    Men jeg tenkte på Frankrike da.

    Der har de jo ganske nylig fått ny president.

    Og det var i nyhetene, at Frankrike nå har blitt vanlig medlem av Nato.

    Frankrike var jo i gamle dager, ikke vanlig medlem av Nato, men sånn halvveis medlem, og kalte Nato for ‘Otan’.

    Jeg lurer på om dette var Frankrikes måte, å si fra at noe var galt med Nato.

    At Nato er sionismens og den jødiske verdenskonspirasjonen og New World Orders apparat for å oppnå verdensherredømme.

    Dette er ganske heavy greier så jeg får ta en pause her.

    Vi husker jo også at amerikanerne, etter 11. september, mislikte Frankrikes holdning, som vel i ettertid, på sies å ha vært mer fornuftig, enn å starte krig i Irak og Afganistan osv., som vel ikke var så velbegrunnet, men som kanskje passet inn i NWO’s agenda, siden disse landene ikke var under plutokratenes, de 12 familiene som kontrollerer verden, sin kontroll.

    Så amerikanerne sluttet å si ‘french fries’, men sa istedet ‘freedom fries’, for pommes frites.

    Men nå, med den ny presidenten, og frankrikes fulle medlemskap i Nato, så er nok Frankrike med i New World Order også, som et av de siste landene i Europa og Verden, vil jeg tippe.

    Man ser at pengene kommer inn nå, fra de 12 rike familiene antagelig, Rotchilds og Rockefeller osv., de 12 jødiske familiene, som kontrollerer verden, som det sies.

    Og som også har Bilderbeger-group, som en slags verdensregjering, hvor Jens Stoltenberg og Siv Jensen er medlem.

    Så hvis Stoltenberg må gå av etter stortingsvalget neste år, så sitter Siv Jensen antagelig i den nye regjeringen.

    Og Erna Solberg, har tynnet ut øyabryna sine, som en h*re omtrent, så jeg på bilde i avisa nå.

    Så det spørrs om ikke hu er under NWO/Illuminati kontroll også.

    Og den skjulte agendaen til NWO/Illuminati, er en krig mot Norden, mistenker jeg, som jeg har skrevet om i går på bloggen, blant annet.

    Se på andre verdenskrig.

    Hvor mange innbyggere kan Norge ha hatt i 1940?

    3 millioner?

    Hvor mange tyske soldater var det i Norge?

    400.000, eller noe?

    En for hver åttende nordmann omtrent.

    Og etter krigen, så fortsetter det, med rasjonering, i årevis, etter krigen.

    Og man plagde tyskerjentene, og satte de i leire osv.

    Det var vel gutta fra skauen, som arresterte dem.

    Titusener av politistyrker, eller ‘politistyrker’, dukket opp fra over grensa til Sverige.

    Og arresterte disse tyskerjentene kanskje.

    Hva vet jeg.

    Hvorfor ønsket tyskerne å binde så mange folk i Norge?

    Bare pga. jernmalmen fra Kiruna osv.

    Jeg synes det hørtes rart ut.

    Jeg tror det må ha vært noe rart med 2. verdenskrig også.

    At den var del av noe NWO opplegg.

    Og den amerikanske krigsherren Eisenhower, var det vel, tilbydde også Norge, til Stalin.

    Stod det i avisa.

    Ja, nå mista jeg litt tråen her.

    Det var vel Frankrike jeg skulle skrive om.

    Jo, Frankrike og Paris, det har ikke så mange moderne bygg, og moderne arkitektur, som andre byer, la jeg merke til, da toget fra Berlin, rulla inn i Paris.

    Paris så kanskje mye ut som London eller Frankfurt kanskje så ut som, for 50 år siden.

    Det er kanskje et tegn, på at Rockefeller og de andre 12 familiene som styrer verden.

    ‘Den jødiske verdenskonspirasjon’ osv.

    At de har holdt seg unna Frankrike og Paris.

    Vi så jo at Rockefeller bygde den kjente skyskraperen i New York, hva heter den da, Empire State Building, eller noe.

    Imperie-bygning ja.

    Det var kanskje New World Order imperiet det da.

    Hva vet jeg.

    Men men.

    Man ser det, f.eks. i London, at her har nye rare bygninger dukket opp.

    Den der gurkien, eller hva den heter.

    Så om sånne rare bygninger, har noe med New World Order, å gjøre.

    Liverpool har også noen sånne rare bygninger.

    Dog ikke fullt så rare:

    Liverpool har jo fått veldig mange nye bygninger, de to siste årene.

    Jeg lurer på om det betyr at New World Order, og Illuminati, og krigen mot blonde folk, har gjort sitt inntog.

    Noe sånt.

    Mer da.

    Jo man så jo at han nye franske presidenten, bytta ut kona si, og fikk en ny, som hadde vært med på nakenbilde osv., altså ei hore mer eller mindre da.

    Så om det er noe mafia-greier forbundet med det her NWO/Illuminati-greiene.

    Noe sånt.

    Ja, nå har jeg sikkert glemt noe poenger, men jeg kan vel ikke sitte å skrive hele dagen heller, så jeg får prøve å ta en pause.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Nå tenkte jeg på noe mer her.

    Cunard Building, hvor Arvatos Microsoft Scandinavian Produkt Activation, holdt til i.

    Den bygningen, er jo nesten som en skyskraper.

    Den er like stor som en katedral.

    Nå har ikke jeg sett noen ordentlige skyskrapere, på nært hold.

    Men jeg vet ikke om the Cunard Building, er som f.eks. Empire State Building.

    Bare at the Cunard Building, bare er 8-9 etasjer høy, eller noe.

    Noe sånt.

    Jeg husker når vi skulle ha møte, Senior Team-leader Tippins, Rushby fra HR, og Baines, team-leader fra Bon-Prix, etter at Baines hadde mobba meg, ved å følge etter meg hjem fra jobben, og angrepet meg, for å ha stålet hodetelefoner, direkte, på en uhølig måte, enda jeg ikke hadde gjort noe galt, og enda han ikke var min team-leader, men leder på en annen avdeling.

    Hvis han trodde jeg gjorde noe galt, så burde han tatt det med team-leaderen på Microsoft-kampanjen, hvor jeg jobbet, og ikke med meg.

    Han burde ha fulgt ordre-veien, som det vel heter.

    For han var ikke min sjef, selv om han var sjef på Bon Prix.

    Da var han sjef for de som jobbet på Bon Prix, men ikke for de som jobbet på Microsoft.

    Bare for å forklare det enkelt.

    Men Baines forstod visst ikke dette.

    Eller lot som at han ikke forstod det.

    Og det var også flere episoder.

    Møte om disse problemene, med de nevnte personene som deltok.

    For min team-leader, Line Slettvold, som var min line-manager, hun ville ikke være med på møte, så da synes ikke jeg at jeg kunne tvinge henne.

    Hun var litt vanskelig å komme på bølgelengde med, og var vel mer nerd enn en som var flink med mennesker, var mitt inntrykk i hvertfall.

    Og hun løy også hele tida, så jeg visste ikke hvor jeg hadde henne uansett så.

    Men men.

    Men dette møte, ble holdt i third floor, eller noe.

    Enda Arvato leide, i first floor og fourt floor.

    Andre og femte etasje.

    Og næringslivet i Liverpool, har ikke alltid gått like bra.

    Så mye av the Cunard Building, står vel ganske tom.

    Det var nok ikke så mye aktivitet, i second floor og third floor, f.eks.

    Så hva som kan ha foregått, når de dro unge, pene jenter, til sånne møterom, det vet jeg ikke.

    Men Arvato hadde altså flust med rom, i first floor, og fourt floor, i det skyskraper/katedral-lignende bygget, Cunard Building.

    Men alikevel, så skulle møte vårt være i second eller third floor, i et møterom der, hvor jeg ikke så noen andre folk.

    Så det synes jeg var litt rart.

    Team-leader Marianne dukket opp gråtende, etter et slikt møte, rundt jul 2005, med Tippins, mener jeg å huske at hun sa det var, om forlengelse av 3 måneders vikariat, for team-leader.

    Kanskje hun ble voldtatt i møte, eller noe annet sted, og at det var derfor hun gråt.

    Hvis hun måte bli vanlig medarbeider, etter å ha vært Team-leader, så dummet hun seg vel ut.

    Så kanskje hun gikk med på å bli hore, eller ble truet til det, for noen der., for å få lov å jobbe som TL, de resterende månedene, før hun dro tilbake til Norge?

    For hun sa rundt jul 2005, at hun ikke fikk lov å fortsett som team-leader.

    Men hun fortsatte likevel, frem til ca. juni 2006.

    Og noen ganger, rundt mars-april 2006, var det kanskje, så så jeg at hun gikk med sånne små trippende skritt.

    Som om hun hadde vondt når hun gikk.

    Når hun kom på jobb.

    Så om hun ble voldtatt av noe mob, eller Illuminati var det vel antagelig, på jobb.

    Det ville jeg ikke funnet usannsynlig.

    Kanskje det var derfor de utlyste en sånn stilling igjen, etter at Marianne slutta.

    Da hadde vi jo to team-leadere.

    Kanskje de ville ha hun Emelie Wallin, fra Sverige, inn i samme fella?

    Men, da hadde jo jeg flytta til denne leiligheten, som jeg postet bilder fra, på bloggen, i går.

    Og da trengte jeg jo mer penger, for jeg pleide å bo i et ‘shared house’, et bokollektiv, i Walton.

    Og det kosta bare £240 i måneden.

    Men denne leiligheten, koster £520 i måneden.

    Så da søkte jeg på team-leader, for da ville jeg fått omtrent £100 mer i måneden, mener jeg Marianne nevnte.

    Altså ikke så mye, men jeg sleit skikkelig med å betale regningene, da jeg jobbet på Arvato.

    For jeg fikk utbetalt ca. £800 i måneden kanskje.

    Noe sånt.

    Og jeg hadde jo strøm og vann og mange andre regninger, enn husleie.

    Så jeg kjøpte ikke lunch, i butikk.

    F.eks ferdigsmurt sandwich, som er vanlig her.

    Men jeg gikk 10 minutter hjem, i lunchen, og tok ut brødskiver fra frysern.

    Og tinte dem i brødristeren.

    Og tok på peanøttsmør.

    Og så stressa jeg i ti minutter, for å komme tilbake til jobben, på 40 minutter, som pausen da ikke fikk lov å være et minutt lengre enn, plutselig, fordi de pluteslig ble så firkanta.

    Jeg prøvde å forklare, at jeg dro hjem osv., men de var like firkanta som Hitler ville ha vært, kan jeg tenke meg.

    Bare for å ta et eksempel.

    Så da måtte jeg stresse i lunchen også.

    Så hele dagen ble bare stress da.

    For jeg ble sendt så mange danske samtaler, som de maste om at jeg måtte ta like bra som norske, så jeg sleit veldig.

    Og jeg måtte jobbe på fridagene, for å få råd til å betale regningene.

    Så da jeg skulle ha ferie, i desember, så var jeg veldig utslitt, etter flere måneders stress og mas.

    Jeg tok jo opp problemene med Managing Director, og han ville ikke la meg jobbe der lengre, pga. min egen sikkerhet, sa han.

    Jeg prøvde å nekte, men ble sendt hjem.

    Så ble jeg konstruktivt oppsagt.

    Men men.

    Men jeg ble jo tilbudt en datajobb, av Rushby og team-leader Steinsland, da jeg leverte team-leader søknaden, den siste dagen før fristen, 30. juni vel, i 2006.

    Emelie sa at hun ikke hadde søkt, men kanskje hun jugde.

    Eller kanskje hun forrandret mening.

    Det er mulig.

    Noe sånt.

    Men jeg hadde jo søkt team-leader, så jeg synes det var mer ryddig å ta ferdig den søknadsprosessen, før jeg søkte den ledige datajobben.

    Jeg hadde jo erfaring med ledelse, fra Norge.

    Så de kunne vel nesten ikke droppe å la meg bli team-leader, siden jeg hadde en bra søknad.

    Og heller la Emelie Wallin, havne i den samme fella som Marianne.

    Og så gjøre henne til hore, etter tre måneder, etter å ha truet med å gjøre henne til en vanlig medarbeider igjen.

    Så derfor begynte de å mobbe meg, hele tida, på jobben, som jeg har forklart om i Arvato-filene, på Scribd.

    For at jeg skulle slutte.

    Steinsland mobba meg hele tida.

    Hun er nok noe mob/illuminati, eller lignende.

    Men jeg hadde jo ikke noen familie eller noe, som jeg kunne stole på.

    Og heller ikke venner.

    Og politiet i Norge og England, de bare tullet med meg.

    Så jeg var avhengig av jobben.

    Så jeg startet heller å ta opp mobbingen i møter osv.

    For å prøve å løse problemene.

    For jeg var jo bekymret for familien min i Norge, om de var under kontroll av noe mafia.

    Så jeg ga meg ikke så lett, når det gjaldt å miste den eneste sikkerheten jeg hadde, som var jobben min, og de ca. £800 i måneden.

    Som jeg trengte, for å fortsett kampen, for å få rettighetene min, altså vite hva som skjedde, fra Kripos og andre myndigheter.

    Så, siste dagen hun Emelie jobba.

    Så satt hun på team-leader plassen.

    Så om de gjorde henne til team-leader, enda jeg nettopp hadde søkt.

    Det synes jeg at jeg hørte at Line sa til Emelie.

    At Steinsland, skulle ha permisjon i februar eller mars, i 2007, fødselspermisjon, så de trengte en team-leader.

    Jeg hadde jo søkt.

    Og hadde ti år erfaring, med ledelse, blandt annet som butikksjef, fra Rimi i Oslo.

    Men meg ville de ikke gi noe tre måneders vikariat.

    Jeg spurte Line i møte samme dag, om det her.

    Men hun bare dekket over det, med å si at hun og Emelie bare hadde prata om noe venninne-greier.

    Jeg hadde jo flere eksempler fra før, på at Line jugde til meg.

    Det er filer om dette på Scribd.

    Så jeg tenkte, at jeg kunne jo spørre Emelie, om jeg hadde hørt riktig.

    Men hun svarte ikke i det hele tatt.

    Dette var etter at Line hadde gått hjem.

    Men da satt Emelie, på team-leader plassen.

    Så om de hadde avtalt at hun skulle ha team-leader opplæring f.eks.

    Men ikke sa fra til meg.

    Men det skal jo være åpenhet, på slike arbeidsplasser.

    Så de kunne jo ikke drive med noe sånn venninne-tisking, på jobben.

    I hvertfall ikke om ting som hadde med jobben.

    For alle har krav på å ha klarhet i, hvem som har hvilken funksjon osv., i firmaet, eller avdelingen, som man jobber.

    Var f.eks. hun Emelie sjefen eller kollegaen min, den dagen, siden hun satt på team-leader plass, og hadde på noe team-leader skjerm osv.

    Da hadde vel jeg rett til å vite det, om hun var sjef eller vanlig medarbeider.

    For å unngå misforståelser.

    Sånn var det også med han svensk/irske Michael, eller hvor han var fra, og som hadde et vanskelige etternavnet, så jeg skriver ikke det.

    Han oppførte seg jo som en sjef der, ved at han ga meg skjema for å skrive opp arbeidstid osv., på slutten av dagen.

    Uansett om jeg hadde skrevet på skjema, eller ikke.

    Og uansett om jeg flere ganger tidligere, hadde fortalt han, at jeg klarte å huske det selv, og at han ikke trengte å gi meg skjema, på slutten av dagen.

    Men da spurte jeg Lill, som var en tidligere team-leader der, om Michael, var sjef eller vanlig medarbeider.

    Han var vanlig medarbeider, kom det fram da.

    Men når jeg spørr om det samme, bare med en litt annen ordlyd, til Line og Emelie, da fikk jeg ikke noe svar.

    Bare noe intetsigende svar fra Line, og ikke et ord til svar, fra Emelie.

    Hun Emelie, var jo ganske ung, uten at jeg vet nøyaktig hvor ung.

    Så jeg snakket ikke mer til henne den dagen da, i tilfelle hun ble redd for meg, at det var derfor hun ikke svarte, om hun var team-leader, eller ikke.

    Og det var siste dagen, som hun jobba der.

    Men hun var jo veldig pen jente, så da hun ikke dukka opp på jobb, så ble jeg bekymra, for om hun kunne vært kidnappa av noe mob el.

    Noen ringte og sa til Line at hvis noen lurte på hvorfor hun Emelie var syk, så måtte vi ringe Emelie, å spørre.

    Dette sa Line, til hele kampanjen.

    Men jeg hadde ikke telefonnummeret, så jeg kunne ikke ringe.

    Men jeg sa fra til Line, en drøy uke seinere, om det gikk bra med Emelie, siden hun ikke kom tilbake på jobb.

    Jeg ble jo tullet med av politiet i både Norge og England.

    Og jeg har jo publisert den journalen (som var forfalsket), fra psykiatrien i Vestfold, hvor hun litt dumme, tror jeg at jeg tørr å si, tyske psykologen, som skrev at jeg var 24 år, og ikke 34, og ga meg medisiner, mot paranoia og schizofreni.

    Som jeg ikke tok da, for jeg trodde ikke det var noe galt med meg.

    Hvis jeg sa til hun, etter råd fra onkelen min, som var urolig, at jeg hadde hørt at jeg var forfulgt av ‘mafian’, så trodde hun jeg var paranoid, siden det ikke står noe i avisene i Norge, om at det er noe mafia i Norge.

    Men men.

    Så jeg var redd for, at hvis jeg kontaktet politiet i England, eller Norge, og sa at Emelie på jobben, kanskje var borført, siden hun var sykmeldt.

    Så ville bare politiet sagt at jeg var sinnsyk, og aldri hørt på meg igjen senere.

    Så jeg skjønte at jeg trengte dokumenter, sånn at det ikke var noen tvil.

    Så derfor startet jeg den arbeidssaken.

    Eller jeg holdt allerede på med den, siden jeg ble som jeg skrev, mobbet av Steinsland, med flere, særlig etter at jeg søkte team-leader, i juni.

    Og dette var i oktober.

    Og da hadde jeg ikke fått noe tilbakemelding på team-leader søknaden.

    Så jeg var litt anspent pga. dette.

    Men men.

    Så jeg var jo utslitt, pga. all overtiden, og stresset i lunchen, og alle de danske samtalene, og all mobbingen fra Steinsland og Baines osv.

    Men, jeg prøvde å kjappe meg med arbeidssaken, enclosure 7, på scribd.

    For jeg hadde tenkt å ringe avisene om, at de brukte reinforcement, som Steinsland hadde fortalt meg, på Microsoft-aktiveringa, for det var ment for å dressere hunder, hadde jeg lest.

    Og andre problemer.

    Da kunne jeg prøve å få lys på problemene i firma, og da ville det også gi lys på situasjonen med Emelie Wallin, uansett om det var noe galt her, eller ikke.

    Tenkte jeg.

    Så jeg tenkte at det smarteste jeg kunne gjøre, i den situasjonen, var å gå videre med den arbeids-saken, for politiet bare tullet med meg, jeg hadde vært der mange ganger, og de ga meg ikke noe hjelp.

    Så overtrakk jeg kontoen, i Nordea, med £800, eller noe.

    Så da fikk jeg litt pusterom økonomisk.

    For jeg var bekymret for hun Wallin, hun var så lenge borte fra jobb.

    Så jeg bestemte meg for, at nå fikk jeg heller overtrekke kontoen, og heller bruke fridagene, på den arbeidssaken, enn å jobbe overtid, sånn at jeg kom noen vei.

    Så fulgte Baines etter meg hjem fra jobb.

    Så tok jeg taxi til politiet, for pengene jeg overtrakk, og rapporterte dette.

    Logførte dette.

    Så begynte senior team-leader Tippins, å juge, og si at det ikke var noen team-leader med navn Baines, i Arvato, enda Slettvold, allerede hadde fortalt meg at hans navn var Baines.

    Så da rapporterte jeg Tippins også, til politiet.

    Og også Rushby, fra HR, for de prøvde å hjelpe Baines, å dekke over de episodene jeg tok opp, hvor han mobbet.

    På dette nevnte møte, i second floor, eller third floor, i the Cunard Building.

    Så ringte politiet om kvelden, og ba meg ta det med Managing Director.

    Jeg tok det med pressen også, for sikkerhets skyld.

    Og jeg holder på med den saken ennå, snart to år senere.

    For å prøve å få lys på firma, og problemene der.

    Også det problemet, at det virka som at nordiske damer ble brukt som horer der.

    Og de problemene med at lederne der læres opp til å bruke forsterkning, som er en psykologisk straffe/dressur-metode, må man vel si.

    Dette er alvorlig nok i seg selv.

    Synes jeg etter å ha jobbet med ledelse i ti år, i Rimi i Norge, og etter å ha hatt ledelse og organisasjon, som fag, på videregående og høyskole, i Norge.

    Og det var også masse andre problemer i organisasjonen der, som jeg syntes var alvorlige.

    Se Scribd.

    http://www.scribd.com/groups/view/14830-arvato-services-ltd-s-microsoft-scandinavian-product-activation

    Og jeg ble konstruktivt oppsagt, og presset til å jobbe så hardt, at jeg omtrent jobbet meg i hjel.

    Og noen ganger, ikke klarte å prate vanlig på telefonen.

    Men pratet veldig sakte, pga. at jeg hadde tatt for mange telefoner.

    Så om det var planen deres, at jeg skulle jobbe meg ihjel, eller noe.

    Jeg har ikke kommet til meg selv igjen, etter de månedene med slavedrift der, må jeg vel kalle det, i 2006, før nå de siste ukene.

    Og det er jo to år siden nå.

    Så da var jeg rimelig nedkjørt, da jeg ble permitert med lønn, før jeg ble konstruktivt oppsagt, fra Arvato.

    Så det kan man nesten kalle drapsforsøk vil jeg si.

    Så sånn var det.

    Og noe annet.

    De hadde også en sånn nesten hemmelig, eller i hvertfall skjult, nødutgang, som var inne i konstruksjonen av bygget omtrent, i the Cunard Building.

    Branntrapp, het det kanskje.

    Der gikk vi ved en brannøvelse.

    Så det er mye rom og gjemte værelser, eller i hvertall mange rom i en sånn bygning.

    Det var jo som en stor katedral, eller en liten skyskraper.

    Så der kan det nok foregå mye rart, i sånne store bygninger.

    For det er jo nesten som en by, en sånn bygning.

    I hvertfall som en landsby.

    La oss si at 300 personer kunne jobbe på Arvato, i first floor, samtidig da.

    I hvertfall 200.

    Noe sånt.

    Og det var vel ikke fullt halve first floor.

    Uten at jeg skal si det for sikkert.

    Kanskje det var halve first floor.

    Men si at 400 personer kunne jobbe i hver etasje da.

    Eller 300.

    Noe sånt.

    Og så var det kanskje 9 etasjer da.

    Det var jo kjeller og.

    9 ganger 350 personer, på jobb samtidig.

    Hvis hele bygget hadde vært fullt utleid.

    Det er ihvertfall mulig, selv om det nok ikke jobbet så mange der.

    Men det blir jo over 3000 folk.

    Hjemkommunen min, i Norge, Svelvik.

    Svelvik hadde 5000 innbyggere.

    Men i et sånnt bygg, som the Cunard Building, så er det jo egne vakter osv.

    Politiet og andre, de kan jo ikke se hva som foregår.

    Ingen vanlige folk, lusker rundt der, for å se hva som skjer.

    Og i skyskrapere, som i USA osv., der må det jo være enda mer folk på jobb osv.

    Jeg tror kanskje ikke det var 3000 folk på jobb samtidig, i the Cunard Building.

    Men kanskje 1000, kunne det vel vært.

    Vanskelig å si.

    Men mye stod også tomt der.

    Så om det jobbet 500 eller 1000 der da, men at det kunne ha jobbet 3000 der da.

    Noe sånt.

    Så der var det nok mye krinker og kroker, og møterom, som det kunne skje mye rart i, i de forskjellige etasjene.

    Hun Emelie Wallin, hun dukket jo opp gråtende, i heisen, i en sånn litt ‘ubebodd’ etasje, en gang.

    Da kanskje hun hadde blitt brukt som hore, i et sånt ‘øde’ møterom, eller noe.

    Hva vet jeg.

    Her er det i hvertfall noe galt som har foregått.

    Hva skulle Wallin gjøre, gråtende, i second floor, eller third floor.

    Når disse var ‘øde’, og Arvato holdt til i first floor og fourth floor.

    Jeg måtte hente noe greier i fourth floor, før jeg dro hjem for å spise lunch.

    Fordi Microsoft-aktiveringa, bytta plass, mellom first floor og forth floor osv., kanskje ti ganger, på en måneds tid, sommeren 2006.

    Så jeg hadde noe papirer eller noe, som jeg henta, på den forrige plassen vår, i fourth floor, før jeg dro på lunch.

    Kanskje noe til en sånn ‘service-level konkurranse’, som Steinsland underlig nok, sa jeg skulle organisere.

    Jeg tenkte det kunne være noe i forbindelse med team-leader utanning, på forskudd, siden jeg hadde søkt, så jeg gjorde som hun sa, selv om det virka for meg, som klart å være en team-leader oppgave.

    Men jeg var vanlig medarbeider, som ble satt av Steinsland, til å gjøre en team-leader arbeidsoppgave da.

    Jeg prøvde å lære mer om firma, siden jeg regna med jeg stod sterkt, til å bli team-leader, så jeg synes det var greit, å bli litt innblandet i driften av kampanjen.

    Noe lignende var det i Rimi, da jeg ble leder der, så gikk det veldig gradvist, og ganske smått.

    Jeg fikk først litt ansvar, og så litt mer og mer osv.

    Men men.

    Så jeg vil gjerne advare litt mot sånne store, uoversiktelige bygninger, som the Cunard Building.

    For her er det ikke lett for byen, å vite hva som foregår.

    Som man kunne klart, vil jeg gjette, hvis en avdeling var i en vanlig bygning, eller hus.

    Og folk måtte gått ut av bygningen, for å spise, for eksempel.

    Sånne ting.

    Ikke sånn, at man gikk på jobb klokken 7, og ble i bygget hele dagen, til man gikk hjem kl 17.

    Da er det vel bedre å ha mindre bygninger, sånn at det blir litt mer gjennomsiktig, hva som foregår.

    Vil jeg tippe.

    Så litt varsko mot sånne bygninger, som the Cunard Buiding.

    Og også sånne bygg, som den pyramiden, som er planlagt bygget, i Paris.

    Hvis bygget har egne vaktfolk osv., som en slags erstatning for politi, så kan de være både værre og bedre enn politiet, vil jeg tippe.

    Men det virker som at en vanlig leietager, vil være sårbar, i en sånn bosituasjon, hvis noen bygger et nettverk, av naboer osv., så kanskje man blir der resten av livet.

    Er det derfor det er edderkopper, i Liverpool hele tida nå. (Se ‘spider’ tag).

    Fordi noen skal forklare folk om at noen bygger nettverk, eller nett, og prøver å fange de pene, unge damene, og andre, i dem?

    Hva vet jeg.

    Noe rart er det nok, vil jeg tippe.

    Så sånn er vel det, får man regne med.

    Så får jeg ta en pause her, for det er vel grenser for hvor mye energi jeg fikk av den middagen fra i går.

    Men jeg tror sånn rødt kjøtt, som er i biff og kjøttdeig osv., blir litt dårlig behandlet for tiden, at man sier det usunt osv. Men jeg tror det er mer energi, i sånt rødt oksekjøtt f.eks., enn kanskje i kylling f.eks.

    Uten at jeg skal si det for sikkert.

    Men jeg lurer i hvertfall.

    Og det har man vel lov å gjøre, får jeg håpe.

    Vi får se.

    PS 2.

    Nå skrev jeg tekstmelding til hun Marianne Høkås, som var team-leader, på Microsoft-aktiveringa, i 2005 og 2006.

    Om hun ble misbrukt, av han Aidan Tippins, eller noen andre, på det møterommet i second floor, da hun gråt etter møte.

    Også fordi, at hun Sarah Rushby, hun gikk med så små skritt, ut av møterommet, etter at møtet var ferdig, og Baines og Tippins, hadde gått.

    Da jeg hadde klagemøte mot Baines, høsten 2006.

    Om hun herma etter måten, som hun Marianne, hadde gått på, når hun kom på jobb, noen ganger, som jeg la merke til, våren 2006, for da gikk hun med så korte skritt.

    Om hun Rushby, skulle herme etter hun Marianne.

    Som en slags mafia/mob vits?

    Noe sånt, lurer jeg.

    PS 3.

    Nå fikk jeg tekstmelding fra hun Marianne.

    Og hun skriver at hverken hun, eller noen av de andre jentene som jobbet der, ble misbrukt i det hele tatt.

    Hvordan hun nå kan vite det.

    Men men.

    Så jeg måtte love, at jeg skulle slette alt om det her, så fort som den saken mot Arvato/Microsoft var ferdig.

    Så sånn var det.