PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
PS 3.
Og enda mer om dette:
PS 4.
Og enda enda mer om dette:
PS 5.
Og enda enda enda mer om dette:
PS 6.
Og enda enda enda enda mer om dette:
Stikkord: Enebakkveien 239B
-
Det her er visst lillebroren til min eks Siri Rognli Olsen
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Da Siri Rognli Olsen (og venninna) besøkte meg, på Abildsø, våren 1990.
Så mener jeg at hu nevnte, at hu hadde en bror (som var musikk-interessert).
Men jeg fikk inntrykk av, at det var en storebror (og ikke en lillebror).
Men fra dødsannonsen overfor, så ser det ut som, at det er en lillebror (siden at han står nevnt, på linja under Siri).
(For å si det sånn).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Mer om Magne Winnem (som jeg var forlover for i 1993). Fra Nordstrand-Østre Aker Blad 1. september 1995
https://www.nb.no/items/4aeb1385a0c05263ec3b72568046b59c?page=1&searchText=winnem
PS.
Det var jo sånn, at Magne Winnem (som var butikksjef) skaffa meg jobb, på Rimi Munkelia (når det skar seg mellom OBS Triaden og meg) i desember 1992.
Men det var egentlig jeg, som var etablert i området først.
Jeg fikk meg studenthybel på Abildsø (like ved Østensjøvannet) høsten 1989.
(Da jeg gikk det første året på NHI).
Og Magne Winnem (som jeg da nettopp hadde vært russ sammen med, i Drammen) pleide da å bruke min hybel, som ‘hotell’ (i forbindelse med by-turer) i helgene.
Så at Magne Winnem seinere bytta Rimi-distrikt, til Lambertseter/Østensjø.
(Han jobba først i Rimi-butikker i Asker (Strøket), Bærum (Nadderudkroken) og Oslo sentrum (Rosenkrantz gate og Waldemar Thranes gate)).
Det kan muligens ha vært på grunn av, at Winnem var kjent i området.
Etter å ha campa hos meg (på Abildsø) i ‘utallige’ helger.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
-
Min tidligere husverter Berit og Gunnar Jorås, har visst vært på forsida av VG. (Fra VG 9. juli 1953)
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
PS 3.
Og enda mer om dette:
PS 4.
Etter at jeg hadde leid, av Berit og Gunnar Jorås, i noe sånt som et halvt år, (på Abildsø), studieåret 1989/90.
Så dristet jeg meg til å spørre Gunnar, (han pleide ganske ofte å henge utafor huset dems), om han/de ville bli med på, å spleise, på å få MTV.
(Noe sånt).
Dette er jo noen år siden.
Men jeg hadde jo hatt MTV i Uelands gate.
Og jeg savnet det i Enebakkveien, da.
(For å si det sånn).
Og da var det vel sånn.
At plutselig en dag, så dukka Svein opp der, (eller om det var en av brødrene), og installerte en ny boks, i veggen, sånn at jeg kunne få inn blant annet MTV.
(Noe sånt).Så det tror jeg at de andre som leide der etter meg, antagelig var fornøyd med.
Selv om det vel var sånn, at jeg lå og sov, når Jorås-faren og sønnen, dreiv med dette.
(For å si det sånn).
Noe som var litt flaut.
(Må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 5.Svein Jorås har visst drevet en kjede på 29 pizza-restauranter i Rogaland, (i tillegg til å være deltids-elektriker for foreldrene):
https://www.byas.no/aktuelt/i/VbXVW1/flere-stoerre-pizzakjeder-har-startet-opp-i-stavanger-og-sandnes-naa-koPS 6.
Det kan kanskje ha vært på grunn av noe med pizza-imperiet til Svein Jorås.
(Det er jo ikke sånn at 28 Pizza er like kjent som Peppes Pizza, for eksempel.
Så Svein Jorås tapte kanskje pizza-krigen mot Peppes, (og/eller Pizza-Expressen), osv.
Noe sånt).
At Berit og Gunnar Jorås sa, på visningen, (kan det vel ha vært), at Berit ikke tålte matlukt.
For jeg var på den tida veldig glad i Pizza Grandiosa.
Og min far mente at Abildsø var nærme NHI/Frysja, (noe Abildsø ikke var).
(Så derfor var vi bare på visninger på Abildsø.
For å si det sånn).
Og det kan være, at Berit og Gunnar Jorås, var veldig lei av pizza, på grunn av at sønnen sitt pizza-imperium, hadde gått under.
Og at derfor ikke ville bli minnet om dette.Og at de derfor ikke tålte _pizza-lukt_.
Og så sa de til meg, at de ikke tålte matlukt.
(Noe sånt).
Og sa var de litt bondske, på Abildsø gård, (det var også gateteater i trappe-oppgangen), på den andre visningen, (tidligere på visnings-dagen).
Og studiestart nærmet seg raskt.
(Jeg ble satt opp til å jobbe heltid, (mot min vilje), på CC Storkjøp den sommeren.
Når jeg egentlig ville bruke mer tid, på å forbrede meg til NHI-studier, inne i Oslo.
Ved å få leiligheten, og møbler/kjøkken-utstyr og andre praktiske ting, i orden.
Sånn at jeg var utvilt/forberedt og effektiv, ved studiestart.
Men de andre i slekta mi, var ikke med på dette.
Så de så visst ikke på dette med studiene mine, som noe særlig viktig, (kunne det virke som).
Selv om vi var en fabrikkeier-slekt, så hadde vi kanskje ikke så mye penger, (noe jeg ikke hadde full oversikt over).
Så de ville kanskje at jeg skulle jobbe hele sommeren, av økonomiske årsaker.
Mens jeg vel mente at jeg hadde litt å gå på der, siden at min far nettopp hadde solgt ‘min’ leilighet på Bergeråsen, (uten å spørre meg), og vi var jo som nevnt en slags fin fabrikkeier-slekt.
For å si det sånn).
Så det ble til at jeg likevel valgte ekteparet Jorås, (som vel da var pensjonister), sin hybel.
(For jeg hadde ikke så mye valg.
For å si det sånn).
Men da ble det til at jeg bare kjøpte noen tebriks, som kveldsmat, (på Olof Lorentzen, på Oslo City).
Og disse rev jeg vel bare i to, på rommet mitt.
(For å ikke plage den pene Tone, (het hu vel muligens), som jeg delte bad og kjøkken med.
Jeg hadde syntes at det var flaut, hvis hu hadde klagd på, (til husverten), på at jeg var innpåsliten, for eksempel).
Og så åt jeg disse tebriksene med noe god kylling-salat, som Olof Lorentzen hadde.
(Dette var muligens en kopi av den britiske coronation chicken-retten.
En forrett, (var det vel), som ble servert ved dronning Elizabeth sin kroning.
Noe sånt.
Og den kylling-salaten lager alle ‘sandwich filler-fabrikkene’ i England.
Men i Norge så lager Delikat, (og Den-Ja), bare italiensk salat og rekesalat, osv.
De lager ikke kyllingsalat.
Og da jeg fikk jobb på Matland/OBS Triaden, høsten 1990.
Så kjøpte jeg noen ganger lunsj-mat i ferskvareavdelingen, (som var outsourcet til en litt sliten næringsdrivende/romeriking).
Og så spurte jeg, om det ikke hadde vært en ide, om de hadde kyllingsalat i disken, (som på Olof Lorentzen).
(Og jeg spurte vel også en annen gang, om kyllingbryst, (det vil si kylling-filet).
Som vel også Olof Lorentzen hadde).
Men det viste seg, (jeg fikk en fast lørdagsvakt i ferskvareavdelingen selv, høsten 1991).
At de kun solgte salater, som var produsert av Delikat, (var det vel).
(Og Delikat lagde som nevnt ikke coronation chicken).
Med unntak av noen ganger, når de lagde skinkesalat.
(De hadde ei dansk ferskvare-dame der, som muligens lagde dette).
Noe salat-pålegg-fabrikkene i Danmark produserer.
(Men ikke de i Norge.
Eller, italiensk salat (med kjøtt), er kanskje en slags skinkesalat med lite skinke i.
Noe sånt).
Så Matland var visst litt danske.
Mens Olof Lorentzen var litt engelske.
Noe sånt.
Og den egenproduserte skinkesalaten hadde noen ganger snerk på seg.
Så den ble noen ganger litt stemoderlig behandlet, (av lederne i OBS Triaden sin ferskvareavdeling).
Kunne det virke som).
Og siden at jeg ikke åt Pizza Grandiosa, (eller mine andre favoritt-middager som trønder-sodd, som CC Storkjøp solgte mye av, av en eller annen grunn), etter NHI.
Så var jeg skrubb-sulten, hver morgen.
Så når jeg måtte bytte buss, på Jernbanetorget.
Så ledet magen min meg, til hamburger-restauranten Wendys, på Oslo City.
Hvor jeg pleide å kjøpe en burger, med grovt hamburger-brød, (for jeg prøvde å være sunn), til brunsj.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Jorås-familien solgte visst etterhvert huset sitt på Abildsø, (fra Røyken og Hurums Avis 27. juni 2019):
https://eavis.rha.no/titles/roykenhurumsavis/6111/publications/945/pages/8PS 8.
Berit Jorås var visst 88 år, i 2019, (står det i PS-et overfor).
Så da var hu vel 58 år, i 1989, (da jeg leide av de på Abildsø, og hu ikke tålte matlukt).
Og hu var vel husmor da, (sånn som jeg husker det).
Men vanlig pensjonsalder er vel 67 år.
Så det er mulig at Berit og Gunnar Jorås hadde slutta i jobbene sine, (for Husqvarna vel), og heller levde av oppsparte midler samt leie-inntekter.
(De hadde to hybler i første etasje.
Hvor jeg og hu ‘Tone’ bodde.
Og de hadde også et lite hus, (var det vel), i hagen, hvor en ganske ung buss-sjåfør, (for Oslo Sporveier), bodde.
Han buss-sjåføren, (som var norsk, selv om det kanskje ikke er så vanlig med norske buss-sjåfører lenger), pleide noen ganger, å tute/hilse på meg, (nede ved Jernbanetorget), når han kjørte rundt i de røde sporveien-bussene.
Husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.Gunnar Jorås var visst født i 1927.
Så han fylte 62 år, i 1989, (da jeg leide av dem, på Abildsø).
Så det er mulig, at Gunnar Jorås, ble pensjonist, noen år før tiden.
Det var vel sånn, at min morfar også førtidspensjonerte seg, da han var i den alderen.
(For å si det sånn).Så det er mulig at han Gunnar Jorås, (som hilste på meg i kassa, på OBS Triaden, på åpningsdagen, da Matland ble til OBS Triaden, (høsten 1990), og klagde på at jeg hadde glemt å levere adresse-forrandringsskjema, til Folkeregisteret, etter at jeg hadde slutta å leie hos dem), benyttet seg av en slags førtidspensjons-avtale.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Her er mer om dette, (fra Aftenposten 24. januar 2012):
https://eavis.aftenposten.no/aftenposten/87024/43/?gatoken=dXNlcl9pZD01OTU1OTM1JnVzZXJfaWRfdHlwZT1jdXN0b20%3D&query=jor%C3%A5sPS 11.
Det kan muligens ha vært han Tore Jorås.
(Som er nevnt i dødsannonsen overfor).
Som var han elektriker-sønnen, som fiksa MTV i min hybel, (vinteren/våren 1990, eller noe lignende).
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.Tore Jorås er nå skilt, (kan man se i dødsannonsen i PS 10), men før det så hadde han visst en svigerfar fra Polen, (og ei kone som het Wanda f. Zacharski):
-
Min Bok 2 – Kapittel 24: Fler ting som skjedde det første året jeg bodde i Oslo
Jeg møtte også Kenneth Sevland, fra Svelvik, (og språkreisen til Weymouth, sommeren 1986, som jeg har skrevet om i Min Bok), på Oslo City en gang.
Han skulle på platebutikken der, og jeg stod og hang like ved den, etter å ha spist en burger til frokost, som vanlig vel, på burgersjappa Wendy’s, (eller om det var Wimpy’s), på Oslo City der.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Sevland fortalte det, at han gikk på noe slags datalinje, på en folkehøgskole, ute i Bærum der.
(Sevland hadde jo gått Kontor og Administrasjonslinjen, på Handel og Kontor, på Sande Videregående.
Så han hadde jo ikke fått artium.
Så han måtte jo begynne på folkehøgskole, istedet for på en vanlig høgskole, sånn som meg da, som begynte på NHI.
Likevel har jeg forresten sett det, tidligere iår, at Sevland faktisk er på Facebook-gruppen, til NHI.
Men om han faktisk har gått der, eller ikke, det vet jeg ikke.
Jeg kan ikke huske å ha sett han der ihvertfall.
Og jeg gikk på NHI skoleårene 1989/90 og 1991/92.
Men det er mulig at han kan ha gått der seinere da.
Hvem vet).
Sevland sa også det, at han bodde ute i Bærum der, sammen med en medelev-dame, fra Sande Videregående, som han var sammen med da.
Jeg spurte hvem det var.
Og Sevland sa at det var ei som pleide å ha masse kviser.
Jeg skjønte fortsatt ikke hvem det var.
Men Sevland inviterte meg ut for å besøke dem, ute i Bærum der da.
Men jeg skjønte ikke hvilken skole det var, som Sevland gikk på.
Så jeg visste ikke hvordan jeg skulle komme meg dit liksom.
Og jeg visste heller ikke hvem dama hans var.
Samtidig så hadde det skjedd så mye, det skoleåret, som jeg gikk på den samarbeidsavtalen, i Drammen, på Gjerdes Videregående.
Så jeg syntes vel ikke at jeg kjente Sevland så bra lenger kanskje.
Så jeg droppa bare det, å dra ut til et sted jeg ikke skjønte noe om, ute i Bærum der.
For å besøke han Sevland da, (som kunne være litt sur/grinete/sippete-aktig kanskje), og ei dame med masse kviser der liksom.
Da ville jeg bare blitt det tredje hjulet på vogna, (vil jeg si).
Det var vel derfor at jeg droppa det besøket, vil jeg vel tippe på.
Jeg husker ihvertfall at jeg ikke hadde lyst til å besøke Sevland ute på Bygdøy der, (eller hvor dette var igjen).
Jeg hadde jo allerede vært å besøkt Magne Winnem, ute på Rimi Nadderud der.
Så jeg var kanskje litt lei av å kjøre buss uti Bærum der og.
Hvem vet.
Det er mulig.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Og etter denne episoden, så så jeg vel aldri Sevland igjen, tror jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at jeg var ferdig, med de siste eksamene, (var det vel), på NHI.
Så møtte jeg også Brunkremtrynet, (ei jeg dessverre bare husker kallenavnet til, hos den ‘Abildsø-gjengen’, på), igjen, da jeg var på vei ned til byen, for å feire.
Hu var vel russ, eller noe, tror jeg.
Hvis ikke hu gikk i andre klasse på videregående da.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde også møtt Brunkremtryne igjen, en gang, noen måneder før det her og.
Ved bussholdeplassen, i Dumpa der vel.
Det samme stedet hvor jeg hadde møtt henne, den første gangen.
(Den første dagen, som jeg bodde på Abildsø.
Da jeg hadde forvilla meg ut i Enebakkveien der, og satte meg ned på benken, ved bussholdeplassen der, for å ta meg en røyk da.
Siden det ikke var lov å røyke, i hybelen, som jeg leide av familien Jorås der da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg sa vel da bare ‘hei’ til Brunkremtrynet.
Men Brunkremtrynet tok dette lenger, og begynte å si at hun ikke hadde tid til å ha noe kjæreste.
For hun hadde skole, jobb og trening, var det vel.
(Noe sånt).
Dessuten så tok det vel litt tid, å ta på seg all den brunkremen i trynet og, hele tida, kan jeg vel tenke meg.
(Bare for å tulle litt).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Men den tredje gangen, som jeg møtte henne.
Så skulle hu ut og feste da, på Rockefeller.
Og jeg skulle også ut og feste, for å feire at eksamenene var overstått, (mener jeg at det var).
Brunkremtrynet og venninnene hennes, de spurte meg, om jeg skulle bli med dem, på Rockefeller da.
Og jeg hadde ikke noen spesielle planer.
Så jeg ble med dem dit da.
Men det var et slags ungdomsdiskotek der, i første etasje vel.
Og alkoholservering i andre etasje der da.
Så det var ikke sånn at jeg bare hang med Brunkremtrynet og dem, hele tida der da.
For Brunkremtrynet var vel bare 17 år gammel, tror jeg.
Så hu hadde ikke lov til å kjøpe alkohol da, hvis jeg husker det riktig.
Så derfor måtte jeg liksom være litt overlegen da.
Siden jeg var over 18 år, og dem ikke var det.
Så det var ikke sånn at jeg akkurat hang sammen med Brunkremtrynet og venninnene hennes, inne på Rockefeller der, hele tida.
Men jeg gikk vel bort til dem på dansegulvet og sånn, i fylla, noen ganger, tror jeg.
Så det var ikke sånn at jeg feira at eksamenene var ferdig, med noen kamerater, eller med noen medstudenter, fra NHI.
For Magne Winnem var jo i militæret, på den her tida.
Og det var ikke sånn at jeg pleide å feste så mye, sammen med de andre studentene, på NHI da.
Men jeg hadde mer eller mindre flaks da.
Siden jeg møtte hu Brunkremtrynet, ved bussholdeplassen, på Abildsø der, (som vanlig, kan man vel nesten si.
De gangene som jeg møtte henne, så møtte jeg henne alltid ved bussen der, sånn som jeg husker det).
Og ble med hu og venninnene hennes, ut for å ‘rocke’, på Rockefeller der da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men dette var vel den siste gangen, at jeg så noe mer til henne og, tror jeg.
(Selv om jeg også vagt husker det, at hu babla noe om det, at jeg egentlig ikke skulle ut, den gangen.
En senere gang.
Men det skulle jeg faktisk.
Jeg hadde jo på meg dressjakke og alt.
Og det her var vel på en torsdag, som var den faste kvelden, for studentkroer og sånn da.
Hvis jeg husker det riktig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, på den tida, som jeg bodde på Abildsø.
Så dro hu Lene og hu Anne Lise, meg med hjem, til ei katolsk jente, som bodde i Dumpa på Abildsø der da.
På en slags fest der da.
Da satt vi bare rett opp og ned, i stua dems der, husker jeg.
Uten å drikke eller si så mye vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da sa Lene og Anne Lise, om hu jenta, at hu ‘var katolsk’, mens jeg satt der da.
Jeg kjente ingen katolske folk, fra Bergeråsen, (for å si det sånn).
Så jeg bare svarte ‘å ja’, (eller noe).
Og det ble vel ikke forklart noe mer.
Jeg syntes det var litt uvant, at hu jenta var katolsk.
Det var ikke sånn at jeg hadde møtt noen norske katolikker før, tror jeg.
Men katolismen er jo en ganske kjent religion da.
Og en europeisk en, må man vel nesten også si.
Så det var ikke sånn at jeg fikk sjokk akkurat, av dette, at hu jeg hadde blitt dratt med på besøk/fest hos, var katolikk da.
Men jeg syntes nok at dette kanskje var litt uvant da.
Så jeg oppførte meg kanskje litt reservert da, da jeg var hjemme hos hu katolske jenta på Abildsø der da.
På en slags fest der da.
Det er mulig.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Men meg.
Magne Winnem, han klarte også å lire ut av seg, en mer eller mindre lur kommentar, da han var på besøk hos meg, en gang, på Abildsø der da.
‘Synes du at jeg er stygg, Erik’, spurte Winnem om da.
Det syntes jeg at ble litt flaut.
Winnem så vel helt vanlig ut, egentlig kanskje.
Og var høy og stor.
Men han hadde kanskje dårlig selvtillit da.
Og jeg selv hadde jo også vært utsatt for mobbing, på ungdomsskolen og var sent i puberteten.
Så jeg hadde kanskje ikke så god selvtillit selv heller.
Etter å ha måtte bo alene, fra jeg var ni år og.
Og vi var jo jevngamle, så det var litt vanskelig for meg, å være som en far, for Winnem da.
Så jeg bare svarte ikke noe.
Winnem fortalte også, at han hadde vært hos tannlegen, og at han hadde hatt noen hull, på fremsiden, av fortennene sine.
Jeg hadde faktisk lagt merke til det, at Winnem hadde hatt noen gule flekker, på forsiden av tennene sine.
Men det måtte han vel ha lagt merke til selv og, når han pussa tennene sine, osv.
Men det var nesten sånn, syntes jeg, at Winnem bebreidet meg, fordi at han hadde hatt misfargede tenner da.
Men jeg var jo ikke noen tannlege heller akkurat.
Så jeg kunne vel ikke vite hva de flekkene hans på tennene kom av.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og Winnem er jo liksom sånn ovenpå ofte, og skal hele tiden finne på noe da.
Og jeg hadde jo bare kjent han, fra skoleåret før.
Så det var jo ikke sånn at jeg visste alt om han liksom.
Så det ble som noe litt rart dette, at Winnem spurte meg, om jeg syntes at han var stygg, osv.
Og Winnem ville jo også, (som jeg skrev om, i det forrige kapittelet), at jeg skulle kjøpe en lik walkman til han, som jeg selv hadde kjøpt meg, på Fritjof Arngren sin butikk, ute i Skøyen der.
Så kanskje Winnem ikke syntes at han var noe kul da, og liksom prøvde å bli like kul som meg, (hvis jeg var noe kul), ved å henge sammen med meg da.
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Men men.
Men Winnem fant jo alltid på ting.
Som å dra på diskoteker og dansketurer, osv.
Så at han skulle ha dårlig selvtillit, det passet jo ikke så bra med det, at han jo var en person, som alltid fant på mye å gjøre, i helgene, osv.
Så hvordan dette egentlig var.
Det tørr jeg ikke å gjette på.
Det kan hende at Winnem bare tulla med meg og.
(For alt hva jeg vet).
Det tørr jeg ikke å si helt sikkert.
Så godt kjente jeg ikke Winnem, (at jeg tørr å si det her helt sikkert), for å si det sånn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Winnem hadde også noen tøffe kamerater, fra ute i Røyken vel.
En het Karl, (eller noe), tror jeg.
Winnem dro meg med ut med de, på et utested, ved St. Olavs Plass, en gang.
Ei dame spurte meg Winnem og meg om, ‘er det noe jeg burde vite om Karl(?), før jeg blir bedre kjent med han eller?’.
Winnem og jeg svarte det, at han Karl var vel ok.
(Noe sånt).
Uten at jeg kjente han Karl så mye.
Men hva skulle jeg svare da liksom.
Jeg måtte vel svare noe, og jeg regna vel med at kameratene til Winnem var ok da.
Så jeg sa vel det da, til hu dama som spurte meg om hvordan han kameraten til Winnem var da.
(Mens hu gliste eller halvveis lo litt vel.
Mens vi satt på det utestedet ved St. Olavs Plass der da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Winnem hadde også vært på en vinterferie eller påskeferie, (var det vel), dette studieåret, sammen med disse kameratene sine, fra Røyken da.
Ei jente hadde visst gått rundt i bare en sånn body der.
(Kanskje en sånn som Christell fikk til jul, året før vel, da vi feira jul hjemme hos hu Solveig som var telegrafist på Scandinavian Star, som jeg skrev om, i Min Bok).
Og da hadde visst den body-en vært for stor, sånn at fitta hadde syntes da, fortalte Winnem.
Etter at han kom hjem fra den her slalomferien da, i Hemsedal, (eller hvor det var).
Hvor de vel også hadde hatt ‘after-ski’ og sånn vel.
(Hvis jeg husker riktig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Nå er det fortsatt rimelig varmt, her på det rommet jeg bor på nå, i Fairfield, i Liverpool.
Så dette kapittelet blir nok ikke så veldig langt, merker jeg.
Men jeg ser på notatene mine her, at det fortsatt var en del mer som skjedde, dette første året, som jeg bodde, i Oslo.
Så jeg får skrive mer om dette, i de neste kapitlene, (tenkte jeg).
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 2 – Kapittel 20: Enda mer fra det første året jeg bodde i Oslo
En gang, dette året, som jeg bodde på Abildsø, så tok Magne Winnem og jeg, 71-bussen ned til Sentrum.
Etter å ha ‘forsja’, hjemme hos meg vel.
På bussen, (var det vel), så traff vi de to jentene Lene og Anne Lise, (som bodde i Dumpa på Abildsø da).
Winnem og jeg, vi skulle ut på byen, for å sjekke damer og drikke og sånn da.
Så vi var ikke så veldig interesserte, i de her to femten år gamle jentene, som hang seg på oss da.
Men de oppførte seg vel ganske pent, og var ganske voksne for alderen vel.
Så jeg tror at det var Winnem, som foreslo det, at vi fire, skulle dra på Peppes Pizza, ved Solli Plass der.
Og dit dro vi da.
Også spilte vi fire biljard da, (var det vel).
Før Winnem og jeg, forlot de her to femten år gamle jentene da.
Og heller dro til et eller annet utested, hvor det ble solgt alkohol da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg ble jo bedt med den her Abildsø-gjengen, hjem til hu Anne Lise, som bodde i Dumpa der da.
Og som fikk lov av mora si, til å ha åpent hus, (må man vel si), omtrent hver kveld vel.
I et rom eller to i kjelleren deres der da.
Jeg dro dit en gang, og noen begynte å diskutere musikk med meg.
De likte ikke at jeg hørte på Depeche Mode, osv.
(Noe jeg hadde fra hu venninna til søstera mi, Cecilie Hyde da, fra Svelvik.
Og også Magne Winnem hørte jo på det bandet).
Så jeg dro hjem til hybelen min da.
Som var et par-tre minutters gange kanskje, fra der hu Anne Lise bodde da.
Jeg spurte om noen av dem ville være med, opp til meg, for å hente plater.
Og hu Lene sa at hu ville det da.
Så jeg lot henne få være med da.
Og hu satt seg i vannsenga mi, inne på rommet mitt der da.
Mens jeg fant fram plater da.
Så hu råflørta jo skikkelig med meg, må man vel si.
For det var mange andre steder å sitte, inne på hybelen der, enn akkurat i vannsenga da, (vil jeg si).
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men jeg var litt skeptisk til å flørte tilbake med hu Lene da.
Siden hu bare var femten år da.
For da var det barnerov, hadde jeg fått med meg, fra Bergeråsen osv., da.
Så derfor lot jeg henne være i fred.
Hu sa det, at jeg burde ikke ta med noen plater ned til Anne Lise og dem der.
For da ble de bare ødelagt, sa hu.
Men jeg måtte jo nesten ta de med, syntes jeg da.
Siden jeg jo hadde sagt at jeg skulle hente dem.
Og da vi gikk ned dit igjen, så spurte hu Anne Lise meg, om det hadde skjedd noe, hjemme hos meg.
‘Det skjedde ikke noe’, sa jeg.
Men hu Anne Lise var skikkelig nysgjerrig på hva hu Lene dreiv med i senga da, virka det som.
Og seinere den våren/sommeren, (i 1989), så begynte vel de to femten år gamle jentene en slags konkurranse.
(Mener jeg at det var).
Om å ligge med flest mulig, (eller noe).
(Mener jeg at noen gutter i den Abildsø-gjengen nevnte for meg.
Noe sånt).
Så en annen gang som jeg var der nede, så hadde hu Lene, (var det vel), nettopp knulla med en tenåringsgutt, på hennes alder der da.
Og han var ikke helt seg selv, etter den her knullinga da, og klagde over at han hadde ‘fittesaft på pikken’, osv. da, (var det vel).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg satte på to plater der nede, som jeg hadde funnet i hybelen min da.
Den ene plata var en cover av Strawberry Fields, av the Beatles da.
Gruppa het vel Candy Flip, eller noe, tror jeg.
Noe sånt.
(En sang jeg hadde hørt på MTV).
Og syntes at var kul da.
Så jeg hadde gått på Innova, for å kjøpe den.
Men de hadde bare en litt kjedelig maxi-mix av den sangen.
Og det fikk jeg høre nede hos Anne Lise og dem og.
At den versjonen jeg hadde, ikke var like kul, som den som var på MTV da.
Og det var jeg egentlig enig i selv og.
For den mix-en som jeg hadde kjøpt.
(Den het vel ‘Rasberry Riple Remix’).
Og den var litt døv, syntes jeg.
Men det var sånn, på den her tida, husker jeg.
At jeg hørte mye på musikk, omtrent hele tida da, på walkman, osv.
Så det var nesten sånn, noen ganger, at jeg liksom ‘måtte’ ha den og den sangen da.
Og ikke sånn som det har vært, etter at jeg begynte å få internett, i 1996 vel.
At det bare er å finne noe musikk på nettet ofte, hvis det er en sang man digger da.
Sånn var det ikke i 1990, for å si det sånn.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Den andre sangen, som jeg satte på.
Det var ‘Shake the Disease’, med Depeche Mode vel.
(Den maxi-en som jeg hadde kjøpt, på et senter ut mot Krokstadelva der, skoleåret før da).
Da sa Henning, at den sangen hadde han hørt på før da, og syntes at var bra da.
Og han begynte å synge med på teksten da.
Og sang sånn ‘understanding’.
Et par ganger vel.
Men jeg tror at teksten egentlig gikk sånn ‘understand me’.
Eller noe.
Men det er mulig at jeg tok feil.
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Men men.
Det var vel muligens den gangen.
Eller en annen gang.
At jeg glemte igjen den svarte og grønne Nike Beaverton-bagen min der.
Så en gang, våren/sommeren 1990, som jeg dukka opp hos Anne Lise der.
Så fortalte de meg det, at to nye karer, som nettopp hadde flytta til Abildsø vel, hadde tatt med seg bagen min, hjem til seg selv.
Og da ble jeg litt sur, husker jeg.
For en sånn bag kosta jo et par hundre kroner da.
Og jeg trodde at den lå trygt der nede liksom.
Men jeg tok det ikke så utrolig nøye heller akkurat.
Det var ikke sånn at jeg gadd å dra opp til to karer, som jeg ikke kjente, for å hente en sånn bag heller liksom.
Men hvorfor de tok bagen min, det veit jeg ikke.
Og jeg skjønte aldri hvem de her folka egentlig var.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også ei annen femten år gammel jente, som jeg prata litt med, nede hos Anne Lise og dem, husker jeg.
En kar, nevnte at hu burde kjøpe seg en såpe-dildo, eller noe.
Så sa hu det, at det funka ikke.
‘Skummer det da’, drista jeg meg til å si da.
‘Ja’, svarte hu da.
Og jeg tok vel også opp det en gang, at hu Lene, (var det vel), bare var femten år gammel da.
(Etter at hu hadde sitti i vannsenga mi den gangen sikkert da).
Så jeg turte ikke å prøve å få a med i senga.
Siden hu var under den seksuelle lavalderen da.
Men da var det ihvertfall en av de jentene der nede, som syntes at det bare var tull da.
Men jeg turte fortsatt ikke.
For jeg ville liksom ikke ha noe på rullebladet mitt, eller noe, da.
For det med barnerov, det var bare sånn man ikke gjorde da.
Husker jeg fra oppveksten min, på Bergeråsen.
Da ble folk erta husker jeg, eller snakka til, og spurt om de dreiv med ‘barnerov’, hvis det var noe om en jente eller gutt som var under seksten år da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, så møtte jeg hu Lene og hu Anne Lise, på 71-bussen, på veien hjem fra Sentrum da.
Og da prata de om at de hadde hatt noe om Peer Gynt, eller noe, i norsktimene, på skolen.
Og om at det var Henrik Ibsen da, var det vel.
Og da dreit jeg meg skikkelig ut, på bussen.
For jeg trodde ikke at det var Ibsen.
Siden det var et såpass ulikt tema, (syntes jeg), fra for eksempel ‘Et Dukkehjem’ da.
Så jeg sa vel sånn at hele bussen hørte det, (omtrent), at det ikke var Ibsen da.
(Noe som vel var feil tror jeg.
Men dette her var like etter eksamenen mine og, tror jeg.
Som jeg hadde ni-lest til, mener jeg å huske.
Så jeg var kanskje litt fjern etter all eksamenslesinga da.
Det er mulig).
Og de to jentene begynte også å bable om det, (mener jeg å huske), at jeg, (eller andre på min alder), kanskje ikke hadde vært bortpå så mange jenter.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den Abildsø-gjengen, de prøvde også å få meg med på Norway Cup.
Ekeberg og Norway Cup var ikke så langt unna Abildsø, mener jeg å huske.
Men jeg gadd ikke.
Det ble litt for svett liksom.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og den Abildsø-gjengen, de ville også ha meg med til Hvervenbukta.
En bukt hvor man kunne drikke og brenne bål og sånn da.
I Oslofjorden vel.
Ikke så langt unna Abildsø vel.
Men det syntes jeg at nesten hørtes litt skremmende ut.
Å henge sammen med den gjengen der, på et sted som jeg ikke visste hvor var engang.
Og som var et stykke hjemmenfra da.
Så det droppa jeg, må jeg innrømme.
Det var en eller to karer, i den gjengen der, som var litt aggressive mot meg, husker jeg.
Så å dra til Hvervenbukta, sammen med noen sånne aggressive gutter, i slutten av tenårene.
Mens man drakk masse alkohol og sånn.
Nei, det kunne ende galt, fryktet jeg.
Så det gadd jeg ikke å være med på, må jeg innrømme.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En av de jeg hang mest med, i den her Abildsø-gjengen, det var en kar som var et par-tre år yngre enn meg, som het Kjetil.
Jeg var egentlig ikke så interessert i gutter akkurat, (for å si det sånn).
Så det må nok ha vært han Kjetil, som liksom dro med meg, på forskjellige ting da.
Kjetil pleide ikke å henge så mye nede hos Anne Lise og dem.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Men han pleide å henge utafor Abildsø-kiosken der da.
Hvor jeg pleide å gå, for å røyke vel.
(Siden jeg ikke fikk lov til det, på hybelen min.
Av Jorås-familien da.
Så pleide jeg å gå ut for å røyke.
Ihvertfall den første tiden, som jeg bodde på Abildsø der da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Kjetil, han hadde foreldre, som pleide å ta han med, på noe sånne møter, i en kristen, nesten New Age-bevegelse vel.
Det var vel noe lignende av det han pastoren Hans Bratterud drev med, tror jeg.
Altså sånne ‘halleluja’-møter da.
Jeg fortalte det, at jeg ikke pleide å dra på sånt.
Og at jeg ikke var kristen da.
Så jeg var ikke interessert i å bli med på sånne møter da.
Jeg syntes at det var døvt da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Han Kjetil, han dro meg med på noe Levis-møte, en gang.
Det var sånn, at Levis noen ganger stod i Karl Johan, og spurte noen ungdommer, om de kunne svare på en markedsundersøkelse.
Levis lurte på om vi syntes at de og de baklommene på Levis-buksene, var kule da.
(Det var kanskje på Levis 501-busker.
Det husker jeg ikke her).
En modell fra England, (tror jeg at det var), var der også da.
Og jeg mener at han sa det, til de som arrangerte det.
(Hvis jeg fikk det med meg riktig).
At jeg også kunne ha vært modell da.
At han sa at, ‘he could have been a model’, (eller noe), om meg da.
Hvis jeg skjønte det riktig.
Men dette ble jo ikke sagt til meg.
Men jeg bare overhørte noe av det som ble sagt der da.
På det Levis-møtet, som var i Stortingsgata der vel.
Like ved Grev Wedels Plass ihvertfall, mener jeg.
(Noe sånt).
Hvis jeg ikke husker helt feil.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, så dukka han Kjetil opp på døra mi.
Og ville at jeg skulle bokse mot han.
(Av en eller annen grunn).
Han hadde vel bare to hansker.
(Mener jeg).
Og vi boksa da.
Hjemme hos han.
Så dukka det opp ei dame der, fra Oslo kommune, mener jeg, plutselig.
Som lurte på hvem jeg var da.
Jeg forklarte vel det, at jeg gikk på NHI og sånn vel da.
Men det var jo litt rart, mener jeg.
At ei dame fra Oslo kommune dukka opp der.
Han Kjetil hadde kanskje foreldre som ikke fulgte med på han.
Hva vet jeg.
Og hvorfor dro han Kjetil meg med, hjem til han, akkurat når hu dama fra Oslo kommune skulle dukke opp der?
Nei, det her var vel rimelig spesielt vel.
Men men.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Magne Winnem skulle også dra meg med, til Norway Cup, en gang, dette studieåret, husker jeg.
Han sa det, at man kunne få mange bra merkevarer, innen sportsklær, billig der.
Siden dette var på slutten av Norway Cup da.
Men jeg syntes at dette var som noe kjedelige greier.
Jeg var ikke så interessert i damer som var under atten år egentlig.
(Og jeg dreiv ikke så mye med sport heller, under studietiden da).
Jeg ville ha meg ei dame, som kunne bli med ut på byen, og drikke og sånn.
(I tillegg til å være klar for litt sengekos og sånn og da).
Så jeg kjeda meg vel rimelig bra, oppe på Norway Cup der, mener jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, det første semesteret, på NHI forresten, husker jeg.
I faget programmering.
(Med han Lasse ‘Liten’ Berntzen, som foreleser vel).
Så imponerte jeg en del, (må man vel si).
Vi satt i det store auditoriet.
Og vi gjennomgikk en programmeringsoppgave, som jeg ikke hadde gjort engang.
Men jeg fulgte med på gjennomgangen da, på en slags overhead, eller tavle, da.
Og dette var et stort auditorium, hvor det satt mellom 100 og 200 studenter da.
De hadde laget et dataprogram, som skulle simulere et kassa-apparat.
Og de hadde gjort noe feil da.
For 1-øringer, hadde jo gått ut av sirkulasjon.
Og Lasse Berntzen sleit fælt da.
For det ble feil hele tida.
Hvis noen handla for 9.99, eller 99.99 eller 999.99.
(Eller noe sånt).
For da måtte han lage et unntak, for hver sånn situasjon da.
Og det kunne jo bli ganske mye, for det kunne jo gå fram til 99999999999.99 for eksempel.
(For å overdrive litt kanskje.
Men likevel.
For dette var jo et tenkt eksempel da.
Så da skulle det liksom være sånn at det ble riktig, for alle eksempler da.
Og at det ikke burde finnes noen unntak, eller bug-er, må man vel kalle det).
Så da måtte jeg si det da, at han måtte runde av det tallet.
Til nærmeste ti-øring.
_Før_ programmet begynte å finne ut, hvor mye penger, som kunden skulle ha tilbake da.
Og da funka det, sa folk i salen og sånn da.
Og da var han Lasse Berntzen skikkelig ute å kjøre da.
For noen studenter i auditoriet der, de fant nye bug-er, i foreleserens program, hele tida da.
Men jeg redda nesten hele NHI da.
(Kan man vel kanskje nesten si).
For hverken foreleseren eller studentene fant egentlig noen løsning, på dette avrundingsproblemet da.
Før jeg, (som ikke hadde sett på oppgaven engang, før denne timen), bare fant svaret i hodet da.
Og turte å si det ut da, midt i timen.
Fra min plass ganske langt bak i auditoriet da.
Selv om det satt bortimot 200 studenter der da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så etter dette, så gikk jeg enda sjeldnere, på forelesningene.
For jeg ville ikke virke for overlegen heller liksom.
Så det var nok antagelig meg, som var den dyktigste programmereren, på NHI, (når jeg gikk der).
Hvis jeg skulle tippe ihvertfall.
Ihvertfall så var jeg nok en av de flinkeste.
Ville jeg nok tippe på ihvertfall.
Etter å ha sett på hvordan alle de andre der sleit da.
På en oppgave som jeg egentlig syntes at var ganske enkel da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hva mer som skjedde, dette skoleåret.
Det hadde jeg tenkt å skrive mer om, i de neste kapitlene av Min Bok 2.
Så vi får se når jeg klarer å få tid til det.
Vi får se.
-
Min Bok 2 – Kapittel 5: Enda mer fra Abildsø
Jeg var en del på besøk, hos Lill og Pia fra Korea, i Vahls gate, det året, som jeg bodde på Abildsø.
Jeg fikk jo ikke lov til å steike pizza, i Enebakkveien, av Berit og Gunnar Jorås.
Men jeg ble jo sulten da, ofte, må jeg innrømme.
Og jeg likte egentlig ikke å bruke det kjøkkenet, i Enebakkveien der.
For jeg måtte dele det med ei blond dame, i begynnelsen av 20-åra da.
Ei som var veldig sky.
(Unntatt ovenfor kavaleren sin vel.
Som pleide å dukke opp der, i en Boble, på lørdagskveldene vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg pleide ofte å dra ned til Sentrum, for å kjøpe meg noen hamburgere og sånn da.
For å få stillet sulten liksom.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
71-bussen gikk til Jernbanetorget.
Og da var veien kort, til Wimpy’s, på Oslo City, som solgte burgere, allerede fra tidlig om dagen, husker jeg.
Jeg prøvde å være litt sunn og, (for folk sa at hamburgere ikke var noe sunt da, på den her tiden).
Så jeg pleide å kjøpe den Wimpy-burgeren, som var med grovt brød, husker jeg.
Så det var ikke lett for meg, å komme meg på skolen.
For jeg var ofte sulten da, dette skoleåret.
Så ofte ble det til, at jeg gikk rundt i Oslo Sentrum hele dagen, istedet for å komme meg til NHI da, må jeg innrømme.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Jeg spiste også burgere på Maliks.
For Maliks bak Oslo City der, hadde billigst burgere da.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
De hadde også et tilbud, mener jeg å huske.
Sånn at man kunne få en 100 grams cheese-burger og en halvliter, for cirka 40 kroner vel, eller noe.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og i den samme gata, som Maliks der, (bak Oslo City), så lå det også en 7-Eleven, hvor de hadde et bilspil, til ti kroner, som jeg pleide å spille, hvis jeg kjeda meg.
Og derfra, så var ikke veien så lang, til Lill og Pia fra Korea, (i Vahls gate der), da.
Så det hendte at jeg dro innom dem da.
Hvis jeg kjeda meg en dag.
Og der hendte det, at jeg kopierte musikk, fra Lill sin platesamling, som var ganske bra.
Hu digga Morrisey, som jeg også digga litt.
Og også the Clash og the Cure, osv.
Det hendte også at jeg leste i Gateavisa der, (som var Blitz-avisa), som Lill pleide å kjøpe vel.
Av nysgjerrighet da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Lill og Pia fra Korea, de hadde også blitt kjent med en Oslo-kar, som het Alf, som jobba på matbutikken Jens Evensen, i samme bygget som Grønland T-banestasjon der.
Alf pleide å spise Bentasil.
Og en gang, så hadde han vært hos Lill og Pia fra Korea, i Vahls gate der.
Også hadde han lagt igjen en tom Bentasil-pose, som han hadde skåret inn ‘Alf’ på, med en butikk-pappkniv, eller noe, vel.
Noe sånt.
En gang, så dro jeg ned på Jens Evensen, på Grønland T-banestasjon der, og prata med Alf, og hørte om dem trengte folk der.
Mens jeg så meg rundt i butikken der, så så jeg plutselig en rotte, som løp over gulvet der.
‘Ja, vi har rotter her’, sa Alf, da jeg forklarte han hva jeg hadde sett.
Og han pakistanske butikksjefen der, (var han vel), han tilbydde meg ikke noen jobb der.
Av en eller annen grunn.
Kanskje han syntes at jeg så for bleik ut, etter å ha sett den rotta pile over butikkgulvet der?
Hvem vet.
Noe sånt kanskje.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Men men.
En gang, når jeg var på fest, hos Lill og Pia fra Korea der.
Så hadde også min tremenning, Øystein Andersen, fra Lørenskog, fått overtalt meg, til å bli med på kino.
Det var en krigsfilm, med Michael J. Fox, på Klingenberg vel.
Den het ‘Casualties of War’, fant jeg med Google nå.
Jeg mener at jeg var på en fest, hos Lill og Pia fra Korea der.
(Muligens den festen som søstera mi og Cecilie Hyde også var på.
Da de gikk og la seg i soveposer, ute på fortauet, i Vahls gate der, om natta.
Som jeg skrev om i det forrige kapittelet).
Alf skulle muligens også være med å se denne filmen.
Noe sånt.
Men det ble ikke noe av da.
Lill og Pia fra Korea, de hadde truffet Alf, da han visstnok hadde begynt å prate med dem, når de skulle kjøpe melk, eller noe, og han stod og jobbet inne på melkerommet, på Jens Evensen på Grønland T-banestasjon der da.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg så ihvertfall den ‘Casualties of War’-filmen da, sammen med tremenningen Øystein Andersen, mer eller mindre i fylla vel.
Og jeg sovna vel også flere ganger under den filmen, mener jeg å huske.
(Hvis jeg ikke husker helt feil).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, dette skoleåret, så kom også Lill Beate Gustavsen, opp på besøk hos meg, i Enebakkveien 239, på Abildsø da.
Hu og Pia fra Korea hadde et sånt sporsveiskart, som de hadde hengt opp, på veggen, i stua si.
Hvor andre Svelvik/Sande-folk, som bodde i Oslo, måtte krysse av for hvor de bodde da.
Så Lill fant fram til meg da, og dukka opp der, uten å ha ringt på forhånd, eller noe.
(For jeg hadde ikke telefon der heller).
Men da ble Gunnar Jorås sur gitt, husker jeg.
For da skulle han ha det til, at jeg hadde slippi inn folk, rett fra gata da.
Men det var jo ei jeg hadde kjent, fra den tida, da jeg bodde på Bergeråsen.
Og som hadde gått i parallellklassen min, på Svelvik Ungdomsskole og på Sande Videregående da.
Så det var jo ikke noen jeg ikke kjente, liksom.
Men jeg gadd ikke å forklare, hvem hu Lill var da.
For jeg mente jo det da, at jeg flytta ikke inn til Oslo, for at dem jeg leide bolig av, skulle være som mora mi, liksom.
Jeg mente at det var ikke dem sin business, hvilke gjester jeg hadde da.
Jeg syntes at han Gunnar Jorås, var litt nærgående da, og gikk litt over streken da.
Det var kanskje sønnen hans, som hadde hatt det rommet, en gang i tida.
Men likevel, så måtte han vel skjønne det, at han ikke var faren min, mente jeg.
Det er litt forskjell på å ha en leieboere og ha unger, mener jeg.
Og jeg var ikke interessert i å plutselig ha en far, etter å ha bodd aleine, siden jeg var ni år da.
Så da ble jeg litt irritert, på han hybelverten, husker jeg.
Og klagde vel litt til Magne Winnem, (som også var på besøk hos meg den søndagen da), og til hu Lill vel, som hadde tatt bussen opp dit, fra Oslo Sentrum da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dumpa på Abildsø, hvor jeg bodde, dette skoleåret.
Det stedet, det lå bare et par-tre hundre meter, fra Østensjøvannet.
Så noen ganger, så gikk jeg ned dit, for å se på fuglene og vannet og sånn der da.
Det fantes masse rare slag av ender og sånn der da, selv om det vannet lå ganske sentralt i Oslo da.
Det var masse fredede fuglearter, og sånn, der da.
Og fotballbanen til Abildsø lå vel like ved siden av der og.
Og jeg mener å huske veldig vagt.
At jeg muligens har spilt en bedriftsfotballkamp, for IT Akademiet, (hvor Magne Winnem jobba), rundt år 2001 kanskje, på fotballbanen til Abildsø.
Men jeg er ikke helt sikker, for jeg spilte ganske mange kamper, for IT Akademiet, og vi spilte på mange forskjellige steder, (rundt omkring i Oslo), da.
(Selv om flest kampene vi spilte vel var på Ekeberg eller i Valhall).
Det lå også en Rimi, i den andre enden av Dumpa der, enn der jeg bodde.
Men jeg gikk ikke dit så ofte, for jeg fikk jo ikke lov til å lage Pizza Grandiosa likevel.
Så pizzadisken der, den gjorde meg kanskje litt nedfor da.
Men jeg var der og kjøpte øl og sånn, sammen med Magne Winnem, noen ganger, når vi skulle på byen da.
Noe som var cirka hver helg, det første halvåret, som jeg gikk på NHI da.
For Winnem skulle i militæret, på nyåret, i 1990, var det vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det ble etterhvert utlyst en stilling, på Rimi Ryen der, (som den butikken heter, selv om den egentlig ligger på Abildsø, må man vel si).
Og jeg prata med de i Abildsø-gjengen der, utafor Abildsø-kiosken, en gang, om hva jeg skulle gjøre.
For jeg begynte å gå tom for penger, litt tidlig, dette studieåret.
Så jeg sa at jeg kanskje hadde tenkt å søke på den jobben, på Rimi der da.
Men da var det en annen, i den Abildsø-gjengen der da, som allerede hadde fått den jobben da.
Så da ble jeg litt irritert, husker jeg.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Henning, (i den Abildsø-gjengen), han fortalte meg det en gang, at han hadde nøkkelen til ungdomsklubben der, på Abildsø.
Ungdomsklubben, den lå i en kjeller, på Abildsø Skole, sin tomt der.
Den ungdomsklubben hadde fått navnet ‘Tjaller’n’, fortalte Henning og de andre i Abildsø-gjengen meg.
For tjall var et annet navn på hasj, fortalte de meg.
Og lærerne på Abildsø Skole, de hadde bare trodd, at Tjaller’n var et ordspill på Kjeller’n.
Så de hadde likt navnet da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Han Henning, han dreiv også å solgte maling-spraybokser, til unge taggere, på Abildsø der, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, så dro Henning, Anne Lise, og en del fler folk, i den gjengen, med meg, på Tjaller’n der da.
Som Henning hadde nøklene til.
Henning og en ung pakistaner der.
De prata om hvem de skulle ringe, av unge frøkner, i Abildsø-området der da.
De ringte den og den personen, og spurte hvor mora til den og den jenta var da.
Og hvor var faren?
Faren var på hytta da.
Noe sånt.
Tilslutt så dukka ei veldig vakker ung blondinne, i 12-13-14 års alderen vel, opp der.
Og hu fulgte etter Henning og han pakistaneren da.
Jeg stod da i biljardrommet der, sammen med hu Anne Lise, og 2-3 andre jenter vel.
Det var også miksebord, for diskotek der.
Og dem spilte veldig høy musikk da.
Men jeg så at hu ungjenta fulgte etter Henning og pakistaneren da.
Inn på dassen der vel, (mistenkte jeg, ihvertall).
Så jeg ble veldig sånn stiv og ukomfortabel da.
Og jeg tapte vel biljardkampene mot hu Anne Lise, (og venninnene hennes), mener jeg å huske.
Og til slutt, så ba hu Anne Lise meg, om å bytte plate der da.
Hu lurte på om jeg kunne gjøre det, for hu turte ikke selv.
For hu var redd for å lage hakk i plata, (eller noe), da.
Og jeg ble var jo stiv og ukomfortabel, av den her rare ringinga, til Henning og han unge pakistanske tenåringsgutten da.
Så jeg klarte jo selvfølgelig ikke å ta av den plata, ordentlig.
Så jeg lagde vel hakk i plata, tror jeg.
Det kom ihvertfall en veldig rar lyd da.
Siden jeg var litt skjelven på hånda, da jeg skulle bytte plate da.
Og lyden stod jo på så høyt.
Så den ulyden hørtes veldig godt da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu Lene, fra Abildsø, hu fortalte meg også det.
At de folka som bodde der hvor 71-bussen gikk til.
Nemlig Bjørndal.
De var ‘ikke noe bra/fine’ da.
Så hu advarte meg litt for dem da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Anne Lise, hu sa også det.
Like etter at jeg flytta dit da.
At jeg ikke måtte se noe på hu Lene da.
For de tulla med henne da, eller noe.
Så hu Anne Lise, hu ville ikke at jeg skulle oppmuntre hu Lene da, (eller noe), ved å engang se på henne, eller noe.
‘Ikke se på henne’, sa hu Anne Lise liksom da.
Med et liksom innyndende tonefall da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Anne Lise, hu var liksom mote-guru-en, på Abildsø der da.
En gang, som jeg satt utafor Abildsø-kiosken der.
Så prata hu om at Paprika, det var et kult klesmerke.
Men at Levis, (som jeg gikk i, jeg hadde jo den grønne og hvit-stripete Levis-genseren min, som jeg hadde kjøpt i Drammen, året før), det var ikke noe kult merke lenger da, ifølge hu Anne Lise da.
Men det hadde vært litt kult, for noen måneder siden, eller noe.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hva mer som skjedde, dette skoleåret, som jeg bodde på Abildsø.
Det skal jeg skrive mer om, i de neste kapitlene.
Så vi får se når jeg klarer å få fortsatt, med det.
Vi får se.
-
Min Bok 2 – Kapittel 3: Abildsø
Jeg flytta til Abildsø, rundt 1. september da, i 1989.
Faren min kjørte tingene mine opp dit, fra Uelands Gate da.
Jeg hadde også klart å tigge til meg en vannseng, i størrelse Super Singel, fra faren min da.
Da jeg var på visningen der, så hadde to hybel-rom, i første etasje, hos Jorås-familien, stått ledig.
Leia var på 2.500 kroner, i måneden, husker jeg.
Men det var ikke egen inngang da.
Og jeg måtte dele et lite bad og et lite kjøkken, med ei pen, stille og lyshåra dame, i begynnelsen av 20-åra vel, som bodde på det andre rommet der da.
Jeg valgte å leie det største rommet der.
Siden jeg kunne velge.
Men da sa Gunnar Jorås, at vanligvis var det jenter, som bodde på det største rommet.
Men at det var greit da.
Noe sånt.
Jeg syntes at det andre rommet så litt vel lite og litt vel mørkt ut.
Så jeg foretrakk å leie det største rommet der da.
(Siden vel leia var den samme, tror jeg og).
Det stod også en liten sofagruppe der, på det rommet da.
Som kanskje kunne minne litt om noen slags spinkle hagemøbler kanskje.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg fikk ikke lov å røyke der, og kona i huset, (Berit Jorås), hu tålte ikke matlukt.
Så jeg fikk ikke lov å bruke steikovnen der.
For å lage min livrett Pizza Grandiosa da.
Så jeg ble liksom aldri mett, det året, som jeg bodde der, husker jeg.
Den første dagen, så huska jeg det, som han Gunnar Jorås hadde sagt, om at jeg ikke fikk lov til å røyke der.
Så jeg gikk ut i Enebakkveien, og satt meg på en benk, ved bussholdeplassen der da.
Som var like nedenfor utkjørselen til Jorås-familien der da.
Ei jente, med masse brunkrem i trynet.
(Som jeg seinere fikk vite, at ble kalt for ‘brunkremtrynet’).
Og ei venninne av henne vel.
Sa hei da, og begynte å snakke med meg.
Jeg satt vel bare der og røyka, i den grønne og hvit stripete Levis-genseren min, eller noe sånt vel.
Og så gikk vel brunkremtrynet og venninna av 71-bussen da, (som kjørte fra Jernbanetorget og opp til Bjørndal vel), som stoppa der hvor jeg satt, på bussholdeplassen, og røyka da, (var det vel).
Brunkremtrynet sa hei og sånn da, og spurte hvor jeg var fra og sånn da.
Hu var vel et eller to år yngre enn meg vel.
Noe sånt.
Denne delen av Enebakkveien, ble kalt for ‘Dumpa på Abildsø’, forresten.
Folkets Hus, (og en innvandrerbutikk), lå nederst i Dumpa.
(Litt gjemt inn en vei der da).
Mens oppkjørselen til Jorås-familien, den lå litt lenger opp, i den ene sida av Dumpa da, i retning av Abildsø-kiosken og Abildsø Kirke der da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg bodde på Sand, noen uker før det her.
Etter at søstera mi Pia og Cecilie Hyde, hadde kommet hjem fra sin ferie, i Spania, (og vel også i Amsterdam først vel).
Så prata jo de fælt om hvor kult diskoteket Pacha, i Torrevieja, i Spania, hadde vært da.
Med åpningstider til langt på dag, og med kule spanske gutter da.
Som jeg fikk ‘tutet ørene fulle om’, som vel min morfar Johannes Ribsskog, kanskje ville ha sagt det.
(Jeg selv fikk jo ikke sagt noe om hu finske jenta, Sari Arokivi, som jeg selv hadde møtt, på min sommerferie, i Brighton da.
For Pia og Cecilie Hyde, de bare skravla, nesten helt uten stopp, om de her spanske kjærestene sine da.
Som jeg har glemt navna på nå dessverre).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg måtte nesten være litt kul og morsom jeg og.
Syntes jeg.
Etter at det hadde gått et par uker vel, siden Pia og Cecilie Hyde kom hjem fra Spania da.
Så jeg forklarte Cecilie Hyde og Pia da, at siden jeg hadde gått på datalinja, på Gjerdes Videregående, skoleåret før da.
Så hadde jeg hatt mye av pensumet allerede, som var på det første semesteret, på NHI da.
Så jeg kunne ta de første månedene på NHI litt slapt da.
Og drive en del med andre ting, som å feste og ha det morsomt osv., inne i Oslo da.
Så sånn var det.
For da var jeg litt morsom jeg og liksom da, tenkte jeg kanskje da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På Abildsø, så hadde jeg ikke MTV og sånne kanaler, som i Uelands Gate.
(Men etter at jeg hadde bodd der i cirka et halvt år vel.
Så fikk jeg faktisk MTV der.
For da fikk Gunnar Jorås med en av sønnen sine vel.
Til å legge inn Janco kabel TV, på de to hyblene de leide ut da.
Sånn at jeg fikk de sammen kanalene, som i Uelands Gate da.
Dette var en formiddag jeg lå og sov forresten.
Så dem bare låste seg inn der da, forresten, på rommet mitt da.
Hvis ikke døra mi stod ulåst da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg kjedet meg litt i den studenthybelen da.
Jeg var jo vant til at mye hadde skjedd, det året jeg gikk på skole i Drammen, året før.
Så det hendta at jeg gikk bort til Abildsø-kiosken der.
(Hvor jeg vel også hadde vært før, et par ganger vel.
Når jeg hadde jobba for faren min, med å hjelpe med å levere køyesenger og vannsenger, i Oslo da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, så satt jeg og leste avisa, like ved trappa, til Abildsø-kiosken det da.
Antagelig så hadde jeg vel på meg min grønne og hvitstripete Levis-genser vel.
Jeg var jo bare nettopp fylt 19 år, så jeg var jo fortsatt en tenåring, for å si det sånn.
Og jeg hadde jo også vært sent i puberteten og, så jeg så vel kanskje litt yngre ut, enn mine 19 år da.
Det er mulig.
Plutselig så dukka det opp en hel gjeng med ungdommer der.
Som lurte på hvem jeg var da.
Jeg sa jeg var fra Drammen, for jeg regna ikke med at de visste hvor Svelvik og Bergeråsen var da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Disse ungdommene, det var ei som het Anette, som var ei pen brunette, som var et år eller to yngre enn meg.
Og som hadde et arr i trynet da, etter å bli knivskåret, i ansiktet, eller noe da.
Det var en gutt, med mørkt hår, som het Kjetil, og som var 16 år, eller noe, vel.
Det var en gutt, som var på min alder vel, og som het Henning, og som Kjetil sa, at ‘trodde at han var neger’, siden han digga hip-hop da.
Det var også en annen gutt, som het Henrik der vel.
Men som jeg ikke husker helt klart hvordan så ut nå.
Det var ei jente der, som var 15 år, husker jeg, og som het Lene.
Og hu var venninne, med ei annen jente der, som også var 15 år, og som het Anne Lise vel.
(Noe sånt).
Anne Lise, hu fikk lov til å ha åpent hus, på rommet sitt.
Hu bodde like bak Folkets Hus der, i Dumpa på Abildsø da.
Foreldrene hennes lot henne ha åpent hus der nærmest da.
Hu hadde en egen inngang til et eget rom der, som fungerte som en slags ungdomsklubb der nærmest da.
Hvor dem hadde sofaer og bord og et stereoanlegg da.
Og hvor ungdommene på Abildsø samla seg da, for å drikke og preike osv., i helgene da.
Så sånn var det.
Så jeg ble faktisk invitert etterhvert, til å bli med den her gjengen da, (Abildsø-gjengen, ble de kanskje kalt. Hva vet jeg), på en del sånne fester da, hos hu Anne Lise da.
Jeg ble nesten som et fast medlem i den gjengen, etterhvert.
(Selv om det var en del folk, (i den gjengen, osv.), på Abildsø, som ikke likte meg.
Siden jeg gikk en del med en svart genser, som jeg hadde kjøpt på Dressmann, i Smuget, på Bragernes, i Drammen, året før, og hørte en del på alternativ musikk, osv.
En i den gjengen, (en som digga De La Soul, husker jeg), kunne si til meg, når jeg dukka opp hos hu Anne Lise der da, etter at jeg hadde bodd på Abildsø, en god del måneder da, at ‘er det begravelse eller?’
Noe sånt).
For jeg fikk jo ikke lov å lage pizza, på hybelen min.
Så jeg dro jo ned til byen, med bussen, eller bort til Abildsø-kiosken, (eller til Norol/Statoil-stasjonen nederst i Lamberseterveien der), minst en gang hver dag da.
(For å kjøpe burgere og sånn da).
Og da traff jeg den her gjengen ganske ofte da.
De satt ofte utafor den her Abildsø-kiosken da.
Så på søndager og sånt, så hendte det vel, at jeg stakk bort der.
Siden jeg vel kjeda meg ganske mye, på studenthybelen min da.
Og siden jeg også kjeda meg på NHI, siden jeg jo hadde gått på datalinja året før.
Og var vant til å dra mye på ferie og sånn, til England og sånn da.
Og nettopp hadde vært russ.
Så jeg var vant til at det skjedde en del da.
Så jeg kjeda meg ganske mye, på NHI, hvor det stort sett var gutter da, som studerte, (må jeg innrømme).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hva mer som skjedde, på den tiden, som jeg bodde på Abildsø.
Det skal jeg prøve å få skrevet mer om, i det neste kapittelet.
Vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
