johncons

Stikkord: Enga

  • Min Bok 8 – Kapittel 59: Fler erindringer fra Løvås IV

    Den arbeidsoppgaven, som onkel Martin satt meg til, den siste dagen, på Løvås.

    (På 35 års-dagen min, 25. juli 2005).

    Det var å flytte noen store steiner, (var det vel), under låvebrua.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at onkel Martin, han kjørte rundt, med en brosjyre, om noe slags sinnsykdom, i bilen, (husker jeg).

    (Den brosjyra, lå ‘stukket inn’, mellom to seter, foran i bilen, vel.

    Noe sånt).

    Og dette, fikk meg til å lure på, (husker jeg), om onkel Martin, hadde prata, med psykolog Silke, (om meg), bak min rygg.

    Og at psykolog Silke, da hadde gitt onkel Martin, den brosjyren, i et slags ‘hemmelig’ møte, (eller noe i den duren).

    Hm.

    (Men jeg fikk meg ikke, til å spørre, om dette).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En av de siste ukene, som jeg bodde, på Løvås.

    Så jobba jeg med, å grave grøfter, (var det vel), borte på enga.

    Og mens jeg jobbet, med dette.

    Så dukket onkel Martin opp, sammen med sin datter Liv-Kristin Sundheim, (som egentlig bodde, hos sin mor Kari Sundheim, i Ås, og som var på feriebesøk, på gården), på enga.

    Og da, så snakket de om noe, (som jeg overhørte litt av), mens de gikk over enga, på vei bort, til den delen av enga, hvor jeg jobbet.

    Disse snakket om noe, som jeg ikke hørte alt av.

    Men jeg hørte det, at Liv-Kristin sa, (om meg vel), at: ‘Har han ikke driv da?’.

    (Noe sånt).

    Og da sa onkel Martin, at: ‘Jo, du ser jo det nå’.

    (Noe sånt).

    Så dette var en rar episode, må jeg si.

    Det var som, at Liv-Kristin var bekymret og/eller alvorlig, (må man vel si).

    Og hun spurte vel onkel Martin, om hvorfor noe skulle skje, før han sa noe, om at jeg manglet driv, (eller noe i den duren), da.

    (Kunne det virke som for meg, ihvertfall).

    Noe sånt, var det vel antagelig, som ble sagt, før de setningene, som jeg hørte, mer tydelig, (og som jeg har sitert ordrett, (sånn som jeg mener, at jeg hørte det, ihvertfall), ovenfor).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mens jeg bodde, på Løvås.

    Så var det sånn, at en kveld, som jeg satt, i hytta/’skuret’ mitt, (våren/sommeren 2005).

    Så var det plutselig, ei sjokkert NRK-dame, på TV-en, (husker jeg).

    For kong Harald, var innlagt, på sykehus.

    (Noe sånt).

    Det var noe, med en operasjon, som hadde gått galt, (var det vel).

    (En operasjon, som det hadde stått om, i avisa, vel).

    Men NRK forklarte ikke, hva som hadde gått galt, (under denne operasjonen).

    Men nyhetsdama, så rimelig rar ut, i trynet da, (sånn som jeg husker det).

    Så dette var en litt merkelig episode da, (må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Dagbladet, (som jeg pleide å be, onkel Martin, om å kjøpe med, for meg).

    (For det var rimelig kjedelig, på gården, (må man vel si), siden at jeg ikke hadde egen internett-linje der, for eksempel).

    De hadde en slags føljetong, som het: ‘Kongepudler’, (en slags bok vel), som fulgte med avisa, hver dag, denne våren/sommeren, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 8 – Kapittel 58: Fler erindringer fra Løvås III

    En av de første arbeidsoppgavene, som jeg fikk, på Løvås.

    Det var, å kveile ut, et cirka hundre meter langt, (må det vel ha vært), synketau, (som onkel Martin kalte det).

    Dette var et tau, som hadde ligget på låven vel, (av en eller annen grunn).

    Og dette var en tung jobb, siden at det var metall, innerst i tauet, (husker jeg).

    (Og tauet, var også rimelig møkkete, husker jeg.

    Som om det hadde ligget, under vann, eller noe i den duren.

    Så jeg brukte vel arbeidshansker, mens jeg drev, med dette arbeidet.

    Noe sånt).

    Og jeg måtte legge dette tauet, bortover i ‘Enga-veien’, mens jeg kveilet det ut, (siden at det var, som noe spagetti da), husker jeg.

    (Før jeg kveilet tauet sammen igjen, på ‘ordentlig’ vis, (må man vel si), etter at jeg hadde løsnet, ut flokene, i det).

    Og onkel Martin, la vel så det tauet, tilbake igjen, på låven.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, så var naboen, som bodde over enga, (en kar, i 60-åra, eller noe sånt vel, som også muligens var nazist, (lurer jeg på, om onkel Martin sa)), på besøk, på gården, da jeg stod opp, (mener jeg å huske).

    Han satt sammen, med onkel Martin og Grete, på en ‘ute-plass’, like ved hytta/’skuret’ mitt, (husker jeg).

    (Og dette var vel en nabo, som brukte boligen, som fritidsbolig.

    Mener jeg å huske, at onkel Martin, en gang sa.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg flytta til gården, så hadde virka som, (for meg), at alle de tre ungene til Grete, liksom var en ‘gjeng’, da.

    Men etterhvert, så ble det vel mer sånn, (muligens fordi at Andrea, (som var eldst av ungene til Grete), ble konfirmert), at Isa og Risto, liksom ble, et ‘radarpar’, da.

    (Noe sånt).

    En av de første dagene, som jeg bodde, på gården, (var det vel muligens).

    Så var jeg, borte på/ved enga, (husker jeg).

    Og det var varmt, i sola, (sånn som jeg husker det).

    Så jeg kunne ligge, og slappe av litt der, vel.

    (Noe sånt).

    Og Risto og Isa, dukka plutselig opp der, da.

    Med noen pølser, (eller om det var noe annen mat), fra Grete, (var det vel).

    Og da, så måtte jeg, få fyr på et bål der, (ved enga), husker jeg.

    (For å få varmet maten, da).

    Og dette hadde jeg noen ganger gjort, mens jeg var, i militæret, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 3), så dette husket jeg enda.

    Og det var vel sånn, at Isa og Risto, også spiste noen pølser, (eller hva det var), sammen med meg, (på/ved enga).

    (Noe sånt).

    Og Isa, (som gikk i femte-sjette klasse vel, men så yngre ut, må man vel si), begynte og hoppe opp og ned, (eller om hun viftet med armene, eller noe i den duren), mens hu sa til Risto, at hu ville bli der lenger, (eller noe sånt), mener jeg å huske.

    (For hu trivdes vel, i sola, da.

    Noe sånt).

    Før disse ‘småttingene’, forsvant bort igjen, til gården, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En annen gang, mens jeg jobba, borte på/ved enga.

    Så ringte jeg, til Magne Winnem, (på mobilen), om et eller annet, (husker jeg).

    Og da var det sånn, at jeg plutselig så/hørte, at dette ‘radarparet’, (Isa og Risto), dreiv og gikk bortover, nesten i toppen, av åsryggen, (over enga), mens de prata sammen, og vel spionerte, på meg, (kunne det virke som).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Grete og Martin og dem, en gang, (våren/sommeren 2005), dro meg med, for å grille pølser, oppå en høyde, som lå på eiendommen.

    Og det var muligens, fordi at det var pinse, (eller noe sånt).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Grete og Martin, en gang, (sommeren 2005), kjøpte rottegift, (mener jeg å huske).

    Og så ville Martin drikke kaffe, sammen med meg, i hagen, (bak ‘hoved-huset’), da.

    Men så gikk Martin inn i huset.

    Og kaffen smakte litt rart, (husker jeg, at jeg syntes).

    Så jeg bare helte ut kaffen, og lot som, at jeg hadde drukket den da, (husker jeg).

    (For jeg mistenkte nok, at Grete og Martin, muligens hadde hatt rottegift, oppi kaffen min, da.

    For det var liksom, en ganske anspent stemning, på gården, i perioder, (for å si det sånn).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn.

    At en gang, som Grete og Martin, ikke var på gården, (av en eller annen grunn).

    Så kom Andrea, (var det vel), på døra, (i hytta/’skuret’ mitt).

    Og sa fra, om at det var mat, da.

    Og da hadde ungene til Grete, (nemlig Andrea, Isa og Risto), som alle var, i alderen 12-15 år, vel.

    De hadde da, laget middag selv, (mener jeg å huske).

    Og de hadde også, laget mat, til meg da, (sånn som jeg husker det).

    Så disse ungene til Grete, kunne også være flinke, (og oppføre seg ganske voksent da), for å si det sånn.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at psykolog Silke, hun spurte meg, (noen ganger), om det hendte, at jeg tok pauser, mens jeg jobba.

    (Noe sånt).

    Og det hadde jo hendt mye, under ‘Min Bok 7-tida’.

    Så jeg måtte innrømme, at det var sånn, at jeg noen ganger, tok pauser, i det kjedelige ‘idiot-arbeidet’, på gården.

    For jeg fikk kanskje, noen slags ‘flashbacks’, fra ‘hotell-tida’, (i Min Bok 7), da.

    (Noe sånt).

    Og det var vel også sånn, at jeg også tenkte på, den alvorlige situasjonen, som jeg var oppi.

    (Jeg hadde jo overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, osv.

    Og jeg skulle jo egentlig finne ut, hva jeg skulle gjøre, fremover.

    Og ikke drive, med masse ‘idiot-arbeid’, liksom).

    Men det er mulig, at psykolog Silke, er så ‘tysk’, liksom.

    At hu mente, at dette med å jobbe, på gården, liksom var det, som jeg alltid hadde drevet med.

    (Noe sånt).

    Og ville ha det til, at det da, var noe galt med meg, siden at jeg ikke alltid tok, dette arbeidet, (på gården), like seriøst da, (for å si det sånn).

    (Selv om jeg vel også tenkte på det, at jeg hjalp Grete og Martin og dem.

    Med å få rydda/fiksa gården/eiendommen.

    Noe som vel, har medvirket til, at Grete, fikk mye mer penger, for gården, da hun solgte den, (enn det hun betalte for den, ikke så mange år tidligere).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Psykolog Silke, spurte meg også, (av en eller annen grunn), om jeg hadde lyst til å bo litt, på et sted, (muligens et slags feriested), som Psykiatrien i Vestfold, eide/disponerte.

    Men det syntes jeg, at ble som noe institusjonelt.

    Så det hadde jeg ikke lyst til, (forklarte jeg, til psykolog Silke).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 8 – Kapittel 54: Mer fra Løvås

    Fra da jeg bodde på Løvås, så husker jeg det, at spesielt onkel Martin, var ganske opptatt, av ‘Gråtass-tunet’, (het det vel), lenger nord, (var det vel), i Vestfold.

    Dette, (med en traktor, som het Gråtass), var som noe rimelig kjedelig, for meg, (husker jeg).

    Men jeg husker det, at onkel Martin, prata med Grete, om dette ‘Gråtass-stedet’ da, (når det stod om det, i Østlands-Posten).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at onkel Martin, spurte meg, ihvertfall en gang, sommeren 2005.

    (Borte på enga, var det vel).

    Om når, jeg hadde tenkt, til å reise, fra gården.

    Jeg svarte da, at jeg bare venta, på arbeidsledighetstrygden, (var det vel), som onkel Martin og jeg, sammen hadde gått, til Nav i Larvik, (var det vel), og søkt om.

    (Noe sånt).

    Og det var fordi, at jeg ikke lenger, hadde like mye penger, som da jeg dro, fra Sunderland, (noen måneder tidligere), for eksempel.

    Så jeg syntes nok, at jeg hadde litt lite penger, til å etablere meg, på nytt, i for eksempel Canada, (som jeg jo hadde nevnt, i det slektsrådet, (i påsken 2005, på Løvås), at vi burde flytte til), da.

    (Siden jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg tenkte, ‘i det lange og det breie’, mens jeg bodde, på Løvås.

    Om hvilket sted, (i utlandet), som jeg skulle flykte til.

    (Og jeg skreiv vel en liste, med aktuelle steder.

    Etter å ha drevet, med litt ‘brainstorming’ vel, (som vi lærte om, det andre året, på handel og kontor, i faget markedsføring)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg så en annonse, (som jeg rev ut), i Østlands-Posten, for en hybel-leilighet, (med bredbånd osv.), på Østre Halsen.

    (Hvor jeg jo hadde bodd, i 1974 og 1975, (i Storgata), som jeg har skrevet om, i Min Bok.

    Og jeg bodde der også, (i Mellomhagen), fra 1976 til 1978, (som jeg også har skrevet om, i Min Bok)).

    Og det virka fristende, (husker jeg), å heller bo der.

    (Og ha bredbånd, (noe som det ikke fantes muligheter for, i Farrisbygda ennå, på den her tida), og ha bedre standard, på boligen, for det ‘skuret’, som jeg bodde i, (på Løvås), våren/sommeren 2005, var ikke noe særlig egnet, som vinterbolig, (for eksempel), vil jeg si).

    Men noe fikk meg til, å drøye det.

    Det var vel antagelig det, at jeg syntes, at jeg måtte reise, til utlandet.

    For å få litt avstand, mellom meg, og det stedet, (Rimi Bjørndal, i Oslo), hvor jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at datteren og stedøtrene til Martin.

    (Det vil si Liv-Kristin, Isa og Andrea).

    De bare lo av meg, (i bilen), en gang, som vi alle skulle kjøre, ut til bestemor Ingeborg, (i Nevlunghavn), var det vel.

    Og så sa de noe om ‘mafian’, da.

    (Noe sånt).

    Uten at jeg vet, hva som liksom skulle være så morsomt, med det, at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og onkel Martin, sa vel en gang, (til Grete), at det var som, at jeg kom, med pest, til gården, (hvis jeg hørte riktig).

    (Siden at jeg dro dit, etter å ha overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, da).

    Men hvis jeg ikke hadde fortalt mine slektninger, om dette, (i det slektsrådet), så ville sikkert noen ha sagt, at det var feil og.

    Så dette var ikke en lett situasjon, (for meg), må jeg innrømme.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Da jeg bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011), i Liverpool, så hadde jeg fortsatt, den lommeboka, som jeg kjøpte meg, (på Steen & Strøm), mens jeg gikk, på ingeniørhøyskolen, (hvor jeg gikk, fra 2002 til 2004), og i den lommeboka, så lå den annonsen, (fra Østlands-Posten), som jeg skriver om, i kapittelet ovenfor:

    annonse med til england

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2010/09/her-kan-man-se-det-at-da-jeg-bodde-pa.html

    PS 2.

    Og da jeg bodde, på Løvås.

    Så mener jeg, at jeg overhørte det, at onkel Martin, sa til Grete, at han ikke klarte, å komme seg fram, til lommeboka mi, (eller noe i den duren).

    (Hva han nå mente, med det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Det var også sånn, at jeg noen ganger, pleide å søke, om albansk mafia osv., (siden at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, på Rimi Bjørndal, i 2003), fra laptop-en, til Grete, (som stod, i stua, i ‘hoved-huset’, på Løvås).

    Og i den forbindelse, så pleide jeg noen ganger, å slette cache-minnet, til nettleseren.

    (I tilfelle, at noen ‘mafian-folk’, ville dukke opp, på gården.

    Eller noe i den duren).

    Og en gang, som jeg skulle gjøre det.

    Så så jeg det, at Grete, (må det vel antagelig ha vært), hadde søkt, om gårder/eiendommer, som var til salgs, i Østfold, (var det vel), på Finn.no, (eller om det var, et lignende nettsted).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 8 – Kapittel 53: Og enda mer fra Løvås

    Mens jeg jobba, på enga.

    Så var det sånn, at det noen ganger, begynte å regne, ganske så mye, (husker jeg).

    Og da, så kunne jeg nok, gå tilbake, til gården.

    (En avstand på en halv kilometer, kanskje.

    Noe sånt).

    Men det var sånn, (husker jeg, at onkel Martin fortalte), at denne gården, hadde vært, en grisegård.

    Og mellom enga og noen beiteområder ved Farrisveien/tjernet.

    Så stod det fortsatt noen ubrukte trebygg.

    Som grisene muligens har oppholdt seg i, mens det regnet, da.

    (Noe sånt).

    Og en gang, som det begynte, å regne.

    Så satt jeg bare, (på gulvet vel), i et sånt skjul, i et kvarter kanskje, mens det regnet som værst, (istedet for å dra tilbake, til gården da), husker jeg.

    Og dette fortalte jeg om, til Grete, (var det vel), seinere på dagen.

    (Noe sånt).

    Og da svarte hu ikke noe, (sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Når jeg tenker mer, på dette.

    Så var det ingen rester, etter gjerder, (sånn som jeg husker det), ved enga.

    (For eksempel, der hvor hunden Gunnar, en gang stakk av, inn mot Mille-Marie Treschow sine skoger.

    Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Men det gikk noen hester, og beita, på enga, (mens jeg jobba der, husker jeg).

    Og de gikk vel fritt, helt ned til Farrisveien, (hvor det var noen gjerder), vel.

    (Noe sånt).

    Men de hestene, stakk ikke av, bort til nabodama Mille-Marie Treschow, (sånn som hunden Gunnar, hadde gjort).

    Så skogen fungerte antagelig, som et slags gjerde, (for hestene), da.

    (Noe sånt).

    Men noen griser, de ville nok bare, ha gjort som hunden Gunnar, og besøkt Mille-Marie Treschow litt, (vil jeg nok tippe på).

    (Noe sånt).

    Så de grisene, som var på gården.

    De var nok ikke ‘frittgående’, (hvis jeg skulle tippe).

    Men onkel Martin viste meg, (en gang), at grisene, som de hadde, på gården.

    De holdt til, i første etasje, (eller om man skal si kjelleren), på låven.

    (Og der var de nok, de meste, av sine liv, (i noen slags ‘metall-båser’ vel), hvis jeg skulle tippe.

    Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så hva de ‘bodene’, ved enga, ble brukt til, i sin tid.

    Det kan man kanskje lure på.

    Men i gamle dager, så var det jo noe, som het: ‘Svin på skogen’.

    Så kanskje det hadde foregått hemmelig svineoppdrett der, (under krigen), for eksempel.

    Hva vet jeg.

    Eller hjemmebrenning kanskje, (i gamle dager).

    Eller noe mer uskyldig.

    (Hvem vet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Martin og dem, satset på sauer, (istedet for griser), husker jeg.

    Og disse sauene, holdt til utendørs, (mellom ‘hoved-huset’ og Farrisveien, var det vel).

    Og jeg mener å huske, at disse sauene, også ble klippet, (av Grete vel), nå og da.

    (Noe sånt).

    Men når de foret sauene, osv.

    Og når de lot de beite.

    Sånne ting, det fikk jeg aldri noe opplæring i, (husker jeg).

    Jeg hadde så lite, med sauene, å gjøre, at jeg aldri lærte navnene, på noen av de, for eksempel.

    Og jeg klappet de vel, for eksempel heller aldri, (som man vel muligens kan gjøre), sånn som jeg husker det.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var ikke bare sånn, at det var grevling, under hytta/’skuret’, som jeg bodde i, på Løvås.

    En gang, som onkel Martin og jeg, hadde vært ganske lenge, nede hos Thor, (på hytta hans), en kveld/natt.

    Så så jeg en grevling, (ikke så langt unna postkassene, var det vel), når jeg gikk, (om Farrisveien), tilbake til gården, (husker jeg).

    (For man kunne velge, om man ville gå langs Farrisveien, tilbake til gården.

    Eller om man ville gå, over noen gjerder og beiteområder, (for sauene og/eller hestene), tilbake, til gårdstunet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Eller, det var kanskje i bakken ned, fra parkeringsplassen, (som lå, cirka rett over Farrisveien, for postkassene, vel).

    At jeg så den grevlingen.

    (Noe sånt).

    Så det var, en slags endring, i landskapet, der gården Løvås lå, (må man vel si).

    Siden at parkeringsplassen, lå en god del meter høyere, enn selve gårdstunet, da.

    (For å si det sånn).

    Og enga, lå også, i en slags dal.

    Med dalsider langs begge sidene, (må man vel si).

    Og den ene dalsiden, (ved enga), var da, den samme dalsiden, som parkeringsplassen lå på.

    Men ved hovedhuset, så forsvant den andre dalsiden, (den mot Farris).

    Så om den andre dalsiden, bare var en slags voll, (eller noe lignende).

    Det kan godt hende.

    (For jeg gikk ikke, så langt oppover, i den ‘dalen’, (til Mille-Marie Treschow), som hunden Gunnar gjorde, (da han rømte), må jeg innrømme.

    Så dette vet nok, den hunden mer om, (hvordan var), vil jeg nok tippe på.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Når jeg så litt, på Google Maps nå.

    Så la jeg merke til det, at det nå, også finnes noen gjerdestolper, (nede ved tjernet/hytta til Thor), på den andre siden, av Farrisveien.

    Og det var vel sånn, (hvis jeg husker riktig), at onkel Martin, (og muligens Risto), satt opp dette gjerdet, (mens jeg jobba, på/ved enga), sommeren 2005, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 8 – Kapittel 47: Enda mer fra Løvås

    Etterhvert, så var det vel ikke så mye ‘halvferdig arbeid’ igjen, (etter de forrige eierne av gården, var det vel), på Løvås.

    (Dette var ting som å rydde skrot.

    Og å kviste/sage/flytte tømmerstokker/planker/trær, (som det lå en god del av, på Enga, men også ellers på eiendommen).

    Og det var også sånn, at jeg måtte ta over, noe vedhuggingsarbeid, (på den andre sida av bekken), etter enten Martin eller de forrige eierne.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så etterhvert, (sommeren 2005), så fikk jeg i oppdrag, av onkel Martin, å grave en del grøfter, på eiendommen.

    For noen eng/beite-områder, var på grensen til, å bli myr, da.

    (Noe sånt).

    Så det var en del areal, som det nok var best, å få drenert, da.

    (Ifølge onkel Martin).

    Og den enden, av Enga, som lå lengst fra ‘hoved-huset’, var det området, hvor disse ‘myr-problemene’, var værst, da.

    (Noe sånt).

    Så derfor, så satt Martin meg, til å først grave grøfter, på Enga, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg begynte å grave, fra ved bekken.

    Og poenget var jo, at vannet på enga, skulle liksom forflytte seg, over i bekken, da.

    (Noe sånt).

    Så jeg gravde ganske dypt der, (ved bekken).

    Og så gikk grøfta, litt på skrått oppover, da.

    Og ble litt grunnere, dess lenger inn på enga, som jeg gravde.

    (Sånn at det ble en slags nedoverbakke, (i bunnen grøfta), ned mot bekken liksom, da).

    Og da rant mye vann, ut i bekken, vil jeg si.

    Og jeg brukte en god del tid, på å få den grøfta sånn, at ikke vannet bare stoppa opp, (midt i grøfta liksom).

    Men at det istedet, rant helt fram, til bekken, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Martin fortalte vel, at fantes noen slags drenerings-rør, som man kunne legge, oppi sånne dreneringsgrøfter, da.

    (Noe sånt).

    Men sånne rør, fantes det ikke, på gården.

    (Sånn som jeg forstod det, ihvertfall).

    Så grøftene, ble liggende oppgravde, da.

    (For å si det sånn).

    Og det likte vel ikke ungene til Grete, (sånn som jeg forstod det).

    For de pleide, å kjøre cross-moped, på enga, (mener jeg å huske).

    Og da, (når jeg dreiv med dette arbeidet, eller om det var litt seinere, mens jeg dreiv og rydda noe småskog, (som Martin hadde hugget ned), like ved enga).

    Så mener jeg, at jeg overhørte det, at ungene til Grete, klagde til Martin, siden at jeg liksom dreiv, og drenerte enga, (på oppdrag fra Martin), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg noen dager seinere, gravde noen lignende drenerings-grøfter, (uten dreneringsrør i), litt nærmere Farrisveien, (og tjernet), da.

    (På oppdrag av onkel Martin).

    Men her var ikke ‘myr-problemene’ like store, (sånn som jeg husker det).

    Og det var kanskje litt karrigere jord, (heter det vel).

    Så grøftene, (på denne delen av eiendommen), ble ikke like dype, (som på enga da), sånn som jeg husker det.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, mens jeg jobba, med å grave de grøftene, på Enga.

    Så dukka min søster Pia og Grete Ingebrigtsen opp der, (husker jeg).

    De hadde en gullfarget revolver, som Grete hadde fått seg, etter at jeg flytta til Løvås, (i påsken 2005), vel.

    (Noe sånt).

    Og jeg syntes vel kanskje, at det var litt spesielt, at Pia og Grete, skulle drive og skyte, på Enga, mens jeg jobba der.

    (Og at de ikke sa hei, (enda Pia vel nettopp hadde dukket opp på gården, fra Oslo).

    Men de oppholdt seg bare, i enden av veien, som gikk, mellom ‘hoved-huset’ og enga, da.

    Cirka 50 meter kanskje, fra der jeg stod og jobba.

    Noe sånt).

    Så jeg tok med meg stikkspaden ‘min’, da jeg gikk bort til dem, (må jeg innrømme).

    Og Pia sa til Grete, mens de gikk tilbake, mot ‘hoved-huset’, (om noe, som jeg nettopp hadde sagt, vel), at: ‘Det er jo som noe Axel kunne ha sagt det’.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 8 – Kapittel 45: Og enda mer fra Løvås

    Det var også sånn, mens jeg bodde, på Løvås.

    At en gang, som onkel Martin og jeg, dreiv med øvelsesskyting.

    (Noe Martin, hadde dratt meg med på, vel).

    Så hadde jeg visst fått, en inner-tier, (husker jeg).

    Og da, så ble onkel Martin imponert, (husker jeg).

    Så dette nevnte han, for Thor Borgersen, (mener jeg å huske).

    (En gang, som onkel Martin, hadde dratt meg med, bort til hytta hans, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Sommeren 2005, så var det også sånn, at Thor Borgersen, en gang sa til meg.

    (Mens Martin, han og jeg var, på Løvås, vel).

    At: ‘Hva synes du om Isa, hun kommer til å bli en killer’.

    (Noe sånt).

    Og da, så svarte jeg ikke noe, (må jeg innrømme).

    For Isa hadde jo ikke, fått pupper enda engang, (for å si det sånn).

    Og hva Thor Borgersen, mente med: ‘Killer’, i den sammenhengen.

    Det skjønte jeg ikke helt, (for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at onkel Martin hadde, en stor Smith & Wesson-tønnerevolver, (heter det vel).

    Og den skøyt vi også litt med, borte på Enga, (husker jeg).

    Og da, så var det sånn, at jeg skøyt, mot to halvtomme brus-flasker, (som jeg hadde brukt, som vannflasker), som lå, borte ved Enda, (hvor jeg dreiv og jobba der, den her sommeren), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Og etter det, at Thor Borgersen, prata til meg sånn, om hu unge Isa, (som ikke hadde fått pupper enda engang, for å si det sånn).

    Så var det vel, at jeg syntes, at jeg måtte si til onkel Martin, (under en av ‘øl-drikkings-seansene’ våre, bak låven, var det vel).

    At jeg ikke var pedo heller liksom, (siden at Thor Borgersen, hadde prata, så rart, (til meg), om hu lille Isa, da).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 8 – Kapittel 41: Enda mer fra Løvås

    Det var også sånn, at en av de første dagene, som jeg bodde, på Løvås.

    Så hadde jeg drukket, en del øl, kvelden før.

    Og så våkna jeg, rimelig tidlig.

    Og så var jeg fyllesjuk, da.

    Så jeg hadde ikke lyst på, noe øl, som jeg hadde, i hytta/skuret mitt.

    Men jeg hadde lyst, på vann, da.

    Så jeg gikk, i retning av ‘hoved-huset’.

    (For jeg tenkte, (mens jeg var fyllesjuk), at de kanskje hadde, en vannkran, på utsida av huset.

    En sånn kran, som er, til hageslangen, liksom).

    Og på tunet, (på vei ned til ‘hoved-huset’), så møtte jeg, onkel Martin, (i grålysninga, må man vel kalle det).

    Jeg spurte onkel Martin, om det fantes, noen vannkran, på utsida, av huset.

    Men onkel Martin svarte ikke, (av en eller annen grunn).

    Han ba meg istedet, om å bli med han, ned til bekken.

    (Noe sånt).

    Og da vi kom dit.

    Så gikk vi videre, (langs bekken), bortover mot Enga.

    (Av en eller annen grunn).

    Og da vi kom fram, til Enga, (hvor jeg hadde vært tidligere, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 5), og drevet, med øvelsesskyting).

    Så spurte jeg onkel Martin, (for jeg var fortsatt tørst), om det gikk an, å drikke, vannet i bekken.

    Og det sa Martin, at gikk an, da.

    Så da fylte jeg, en tom ølflaske, (som jeg hadde med meg), med vann, da.

    Og så gikk jeg tilbake, til hytta ‘mi’, (på en vei, som gikk, fra Enga til gården), da.

    (Mens Martin, ble værende, på Enga, (sånn som jeg forstod det), da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men hva grunnen var, til at onkel Martin, ikke bare kunne forklare meg, hvor nærmeste vannkran var, liksom.

    Det veit jeg ikke.

    Men det veit han vel kanskje selv.

    (Det er mulig).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at ungene til Grete.

    De begynte, å bygge en hytte, (oppi et tre, eller noe i den duren), hvis jeg ikke husker helt feil.

    Mellom hytta/skuret mitt og Løvås leirduebane.

    (Noe sånt).

    Og da brukte de muligens, de plankene, som jeg hadde båret opp, fra rundt hjørnet, for under låvebrua.

    (På den isete stien.

    Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da ungene til Grete, jobba med å bygge, den hytta si.

    Så var det Andrea, som liksom var ledersken, (sånn som jeg forstod det).

    Hu dreiv og liksom kommanderte, (eller ihvertfall ledet), sine to yngre søsken, (Isa og Risto), da.

    (Sånn som jeg forstod det, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 8 – Kapittel 40: Mer fra Løvås

    Det var også sånn, at da Andrea lurte på det, om jeg hadde brukt, badet/’dusjen’.

    Så sa vel Martin det, (mener jeg å huske).

    At Andrea hadde funnet, et ‘danglebær’, i sluket, til badekaret.

    (Noe sånt).

    Så det mente de, at var, etter meg, da.

    (Noe sånt).

    Og det kan godt være, for jeg pleide, å noen ganger drite, (i skogen), borte ved Enga.

    (Når jeg jobbet lengre økter der.

    Istedet for å gå tilbake, til gården, og forstyrre ungene til Grete, liksom).

    For sånn pleide vi, (altså min mor, lillesøster og stefar), å gjøre det, (altså at vi gikk på do, i skogen).

    Den første tida, som vi bodde, på den hytta, i Brunlanes, (i 1975, var det vel).

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok).

    For der var det ikke toalett, (den første tiden), da.

    (Før vi etterhvert, fikk en slags ‘camping-do’, (som vel lukta litt rart), da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at når jeg sommeren 2005, jobbet lange økter, borte på Enga.

    (Med å rydde småtrær, som Martin hadde hogd ned, (med motorsag).

    For Martin ville det, at jeg skulle legge disse trærna, (som var for tynne, til å bruke som ved, antagelig), i hauger, da.

    Noe sånt).

    Så pleide noen ganger, begge hestene, (på gården), å stå og gresse, like ved der jeg jobba, da.

    (Av en eller annen grunn).

    Så Isa og Andrea, måtte gå bort, til ved der jeg jobba, for å hente hestene sine, (når de skulle ri på de), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg ikke bare rydda småtrær, borte ved Enga.

    Det var også sånn, at det lå mange større trær, (som var kvista), og tømmerstokker.

    Rundt på/ved Enga, (og også andre steder, på eiendommen).

    Og når jeg hadde samla og kvista, (og vel også saget, hvis disse trærna, var spesielt lange), mange sånne trær/tømmerstokker.

    Så dukka Martin opp, på Enga, en dag.

    Med SUV-en og tilhenger, (var det vel kanskje).

    (Hvis det ikke var en traktor og tilhenger).

    Og da, så satt jeg oppå planke-lasset, (eller om det var inni bilen/traktoren), mens Martin kjørte sakte, mot gården.

    (Noe sånt).

    Og da, så fulgte hesten Odin, (var det vel), etter bilen/traktoren, (husker jeg), mens vi kjørte sakte, bort mot gården, da.

    Så hesten, skulle liksom følge med, (på hva som skjedde), eller noe i den duren da, (virka det som).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg en gang, spurte onkel Martin.

    Om man måtte ha noe slags kurs, eller noe, for å bruke motorsag.

    (For Martin satt meg ikke, til å bruke den, (av en eller annen grunn), da.

    Og han ga meg heller ikke noe opplæring, i å bruke, motorsag).

    Og det syntes visst Martin, at var et dumt spørsmål, da.

    (Noe sånt).

    Men det var også sånn, at onkel Martin, ikke bare, lot meg låne bilen, (hvis jeg skulle et ærend), for eksempel.

    Martin skulle alltid kjøre meg, da.

    Og han sa heller aldri det, (sånn som jeg husker det), at jeg bare kunne låne bilen, hvis det var noe.

    Så det var litt rart, må man vel si.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Det fantes forresten, to motorsager, på gården, (sånn som jeg husker det).

    Og de pleide, å ligge, her og der, (på eiendommen), da.

    For Martin sendte meg, en gang, for å hente en motorsag.

    (På den andre sida, av bekken, vel).

    Da han ikke kunne finne, den første motorsaga, liksom.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Gården Løvås, (som jeg skriver om, i Min Bok 8), ligger visst, i Farrisbygda

    martin farrisbygda

    http://www.nb.no/nbsok/nb/c2b4e5719c2d55ca70e4c1ac18ac9c92?index=4#492

    PS.

    Det er visst boplikt, i Farrisbygda nå, men ikke på enga ‘mi’, (må man vel kalle den):

    boplikt men ikke på enga

    http://www.larvik.kommune.no/Documents/Milj%C3%B8moro/Kartbilag%206%20-%20Boplikt%20Farrisbygda.pdf

    PS 2.

    Denne enga, jobbet jeg mye på, våren/sommeren 2005, (jeg gravde blant annet, noen dreneringsgrøfter, (etter ordre, fra onkel Martin), som jeg skal skrive mer om, i Min Bok 8, etterhvert):

    dreneringsgrøfter

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2010/02/her-er-enda-et-brev-fra-bestemor.html

  • Min Bok 8 – Kapittel 34: Enda mer fra Løvås

    I et tidligere kapittel, (i denne boken), så skrev jeg det, at den skog-eiendommen, som grenset, til Løvås, var eiet, av Løvenskiold.

    (Grensen gikk, noen titalls meter, i retning av Farrisvannet, fra Enga.

    Husker jeg, at onkel Martin, fortalte meg, en gang).

    Men etter å ha søkt litt, på Kartverket sitt nettsted, (seeiendom.no), i kveld, (19. desember 2015).

    Så fant jeg ut det, at den nabo-eiendommen, er eiet, av Mille-Marie Treschow.

    Og det blir jo litt rart, ettersom at hu vel, var sammen, (eller om de var gift), med Rimi-Hagen, på den tida.

    (Noe sånt).

    Og Rimi-Hagen jobba jo jeg for, i mange år, i Rimi.

    (Selv om jeg aldri, har pratet, med Rimi-Hagen.

    For Rimi/Hagen-gruppen/Hakon var et stort firma, og mellom en Rimi-butikksjef og Rimi-hagen, så fantes det både distriktsjefer, regionsjefer, driftsdirektører og kjededirektører.

    Noe sånt).

    Og jeg fikk et brev og en penn, fra Rimi-Hagen.

    Da jeg vant Rimi Gullårer, (en driftskonkurranse for butikksjefer), for andre halvår, av 2001, (som butikksjef, på Rimi Langhus).

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Andrea, fikk en stilig, (eller om man skal si ‘harry’), moped, (muligens en slags cross-moped), i en slags konfirmasjonsgave, (husker jeg).

    Og en sommerdag, (må det vel ha vært).

    Så var det sånn, at Martin og jeg, vel hadde, (eller skulle ha), en av våre nesten tradisjonelle ‘øl-drikking-seanser’.

    Jeg var ihvertfall litt full, (husker jeg), denne kvelden.

    Og det var sånn, at min yngre kusine, (Martin sin datter, som egentlig bodde, i Ås), Liv Kristin.

    Hu dro meg med, gjennom Løvås-skogen, da.

    Og så var vi plutselig, på veien, til Mille-Marie Treschow, da.

    (Blir det vel.

    Hvis ikke denne veien var en slags grensevei, da.

    Noe sånt).

    Og der, så var også Isa, Risto, Andrea og Martin.

    Og Martin lot ihvertfall Andrea og Risto, få prøve seg, på å kjøre, den mopeden.

    (Noe sånt).

    Og Martin ville også det, at jeg, skulle kjøre den mopeden, (i fylla), husker jeg.

    Og jeg sjangla avgårde, da.

    Og snudde, (med en del problemer).

    Og kjørte tilbake.

    Og holdt på å velte, når jeg skulle parkere sykkelen, da.

    (Jeg sjangla, fra side til side, mens jeg kjørte, nokså sakte, med mopeden vel, helt på slutten).

    Men det rareste var.

    At plutselig, så dukka Grete opp, en stund etter meg.

    (På denne øde skogsveien, (som vel er den private veien, til Mille-Marie Treschow)).

    Med sin SUV.

    Så hvis jeg hadde kjørt lenger inn, på denne ‘Mille-Marie-veien’, (i fylla), så ville jeg nok, ha møtt Grete, (i SUV-en), da.

    (Hva nå enn hu gjorde, så langt inn, i ‘Mille-Marie-land’, må man vel si).

    Så jeg husker at jeg tenkte, (i fylla).

    At det var flaks, at jeg ikke tok av helt liksom, og kjørte kjempelangt avgårde, (på Mille-Marie Treschow sin skogsvei), med den mopeden, (til Andrea), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Isa, (som gikk det siste året, på barneskolen vel, på den her tida), en gang, hadde en klasse-venninne, (eller noe sånt), på besøk, (husker jeg).

    Og da var det sånn, at onkel Martin, hadde dratt meg med, ned til Thor Borgersen.

    Og der, så ble det sendt rundt hasj, (eller om det var marijuana), som ‘vanlig’, (hadde jeg nær sagt).

    Og Martin var kanskje smartere enn meg, og tok kanskje færre trekk.

    (For jeg skulle liksom ligge litt lavt.

    Så jeg bare lot som om, at jeg var en av gutta, liksom.

    Og tok et trekk, når ‘joint’-en, til Thor, gikk rundt, (for å liksom være sosial), da.

    Noe sånt).

    Og da, så var det sånn, at jeg var skikkelig svimmel i hue, (må jeg si), under middagen, da.

    Men jeg prøvde, å liksom oppføre meg ‘vanlig’, (ved matbordet), da.

    Siden at det også var, en liten nabojente, (eller noe i duren), ved middagsbordet da, (husker jeg).

    (Noe Martin vel fortalte meg, at det kom til å være.

    Like før middagen, (eller noe sånt), vel).

    Og under middagen, så var det sånn, at Martin liksom spurte meg, om han skulle ta noe mat for meg, (husker jeg), og legge opp på tallerkenen min, (fra et fat), da.

    For Martin skjønte nok det, at jeg selv, ikke var helt sikker på, om jeg kom til å klare, å forsyne meg, med mat, (fra fatet på bordet), etter å ha røyka, narkotikaen til Thor, da.

    (Noe sånt).

    Så jeg svarte vel bare: ‘Ja’, (eller noe i den duren), i ørska, (må man vel kalle det).

    Da onkel Martin spurte meg, om han skulle hjelpe meg, med å få noe mat over, på tallerkenen min, (ved middagsbordet), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.