johncons

Stikkord: Enga

  • Min Bok 8 – Kapittel 28: Mer fra Løvås

    En gang, mens jeg bodde på Løvås, og min yngre søster Pia, var på besøk.

    (Dette var, ikke så mange dager/uker, etter at jeg flytta til Løvås, (i påsken 2005), hvis jeg husker riktig).

    Så var det sånn, (husker jeg), at Grete og Martin, stakk av, fra hoved-huset.

    Fordi at de krangla og var uvenner, da.

    Og da var det sånn, at Grete og Martin, ropte og skreik, (og ‘surra’ rundt på eiendommen), hvis jeg husker det riktig.

    Mens ungene til Grete, var mer voksne da, (må man vel nesten si).

    Og jeg lo da litt, av Grete og Martin.

    Mens jeg prata, med Pia, (husker jeg).

    Og da tror jeg, at Andrea, (Grete sin eldste datter), hørte dette.

    For jeg mener å huske, at jeg overhørte, at Andrea sa, til sine yngre søsken Isa og Risto.

    At hu ikke likte det, at jeg lo, av Grete og Martin, da.

    (Noe sånt).

    Men Pia hadde jo tidligere fortalt til meg det, at både Grete og Martin, hadde psykisk diagnose.

    Så når disse to, begynte å oppføre seg, som noen fulle tenåringer, (må man vel si).

    Så var det vanskelig, å ta dem, helt på alvor da, (synes jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En dag, den første tida, som jeg bodde, på Løvås.

    (Var det vel).

    Så dro onkel Martin meg med, til en gård, i/ved Svarstad, (lenger nord i Lågendalen), var det vel.

    For å kjøpe, noe dyrefor, (var det vel).

    Og nyhetene, som han ‘dyrefor-bonden’, prata om.

    Det var, at det hadde blitt skutt en ulv, lenger opp, i ‘Dalom’, (hvis jeg ikke husker helt feil).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Grete og Martin, liksom fabla om.

    At jeg skulle jobbe, for faren til Grete, i Moss.

    Og muligens bli opplært i, (og seinere ta over), faren til Grete, sitt film-studio, (i den byen), da.

    (Noe sånt).

    Og Grete og Martin, prata også, ‘hele tida’, om at jeg, for eksempel skulle bo, på loftet, i låven.

    (Etter at det eventuelt, ble pusset opp der, da).

    Eller at jeg skulle bo, langs den veien, som gikk, mellom hoved-huset og Enga, da.

    (Dette var, litt oppe i en skråning, litt nærmere Enga enn hoved-huset, vel.

    For der fantes det, en slags grunnmur, (eller noe i den duren), som noen hadde begynt å bygge, en del år tidligere, (hvis jeg husker det riktig), fortalte Martin meg, vel.

    Noe sånt).

    Men jeg prøvde jo egentlig, å finne ut, hvor jeg skulle flykte til, (i utlandet), liksom.

    Så jeg tenkte aldri på det, som noen permanent løsning, å bli, på Løvås da, (for å si det sånn).

    For eksempel, så var det ikke mulig, (på den tida), å ha bredbånd der, (noe jeg var vant til å ha, både i Oslo og i Sunderland).

    (For Løvås lå, for avsidesliggende til, (sånn at det ikke var mulig, å bestille bredbånd der), var det vel).

    Så å jobbe hjemmefra, med data, mens man bodde, på Løvås, det virka ikke så veldig aktuelt/fristende, (på den her tida ihvertfall), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste episodene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 8 – Kapittel 23: Enda mer fra Løvås

    Etter at våren hadde gått over, til sommer, (var det vel).

    Så begynte Martin, å høre en del, på bandet the Doors, (husker jeg).

    Og Martin sa det, at han spesielt likte, en sang, som het: ‘Back Door Man’, (mener jeg å huske).

    Og da hinta vel Martin noe, om at denne sangen, var om sodomi/anal-sex, (eller noe sånt), mener jeg å huske.

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Martin var jo våpenekspert.

    (Han pleide blant annet, å støpe patroner selv.

    Mener jeg å huske.

    Fra den helgen, som Pia og jeg, besøkte Martin og Ann Kjerulf Hansen, i Sætre, (var det vel), på midten, av 80-tallet).

    Og Martin hadde også masse rifler, hagler og håndvåpen, (i et våpenskap), på gården.

    Og som jeg skrev om, i Min Bok 5, så pleide Martin, å drive, med øvelses-skyting, (på skrått, over Enga), på gården.

    Og det dreiv vi også, en god del med, i 2005 da, (husker jeg).

    Blant annet også, når Martin sin datter Liv Kristin Sundheim, var på besøk, (fra Ås, hvor hun bodde, hos sin mor Kari Sundheim, heter hun vel).

    Og da var det sånn, (husker jeg), at Liv Kristin fortalte, (til Martin og meg, var det vel).

    At når hun fortalte, til sine venner, (i Ås), om at hun fikk lov til, å drive, med skyting osv., når hun var, på besøk, hos sin far, (i Kvelde).

    Så var det sånn, at hennes bekjente, i Ås, (mer eller mindre), ikke trodde på henne da, (ifølge Liv Kristin).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Liv Kristin, (som er en yngre kusine av meg, som jeg egentlig ikke kjenner, så bra).

    Hu fortalte meg det, (husker jeg), en gang, våren/sommeren 2005.

    (Inne i hoved-huset, på Løvås, var det vel).

    At hu hadde fått, så bra karakterer, (på ungdomsskolen, i Ås, må det vel ha vært).

    Liv Kristin, gikk vel, på den her tida, (våren/sommeren 2005), i åttende eller niende klasse, på ungdomsskolen, (tror jeg).

    Og hu hadde visst, bare fått toppkarakterer, i karakterboka, (sånn som jeg forstod det), fortalte hu.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se. 

  • Min Bok 8 – Kapittel 16: Mer om Løvås leirduebane

    Jeg tror, at det her, på være den skytterbanen, som det var drama rundt, i 2005, (som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel):

    leirduebane hm

    http://online.njff.no/skytebane/list.php?enc=latin1

    PS.

    Wikipedia mener visst, at det heter Lauås der, (og ikke Løvås), men den navne-versjonen, (Lauås), har ikke jeg hørt før, ihvertfall:

    wiki lauås

    https://no.wikipedia.org/wiki/Skytebaner_i_Vestfold

    PS 2.

    ‘A’ er Enga, ‘B’ er Løvås leirduebane, ‘C’ er låven, ‘D’ er hoved-huset og ‘E’ er hytta til Thor Borgersen:

    løvås paint 2

    PS 3.

    Det var også sånn, at Grete og Martin, abonnerte på Østlands-Posten, (husker jeg).

    Og i etterkant, av dette dramaet, rundt Løvås leirduebane, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 8).

    Så skrev Østlands-Posten, en ganske stor artikkel, om problemene, rundt denne skytterbanen, (og at den lå, i et område, hvor folk bodde), husker jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 8 – Kapittel 12: Mer fra Løvås

    Onkel Martin hadde, et ‘hemmelig’ sted, på Løvås, visste han meg, en gang.

    Og det var vel, i en del, av hovedhuset, som fortsatt ikke var pussa opp.

    (Noe sånt).

    I andre etasje der, så hadde Martin, et slags ‘hemmelig’ sted da, (husker jeg).

    Og Martin viste meg, at han hadde, bestefar Johannes, (som døde, på midten av 80-tallet), sine piper der, (av en eller annen grunn), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Martin fylte femti år, like etter at jeg dukka opp, på Løvås, (påsken 2005), husker jeg.

    Og da, så var det sånn, at jeg kjøpte en kasse øl, i bursdaggave, til Martin, (husker jeg).

    Og Martin, Grete og jeg, var da, på en ‘ute-plass’, bort mot Enga, (ved ‘baksiden’ av låven), og drakk noen øl da, (om kvelden), husker jeg.

    Og så skulle plutselig Grete, holde en lang tale, (til ære for Martin), husker jeg.

    Og etter det, så ble jeg også bedt om, å holde tale, (husker jeg).

    Og det hadde jeg ikke forberedt meg på, (for å si det sånn).

    Så jeg sa bare noe, som jeg kom på, i farta, da.

    Og det var noe sånt, som at: ‘Skål for onkel Martin, en mann, som klarer, å fyre opp bål, overalt’.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    For det var jo sånn, at jeg fortsatt hadde igjen, en god del, av studielånet mitt, (fra Sunderland), mens jeg bodde, på Løvås.

    Og derfor, så pleide jeg ofte, å be Martin, om å kjøpe med, noen six-pack-er, med øl da, (på mitt Visa-kort).

    Og så pleide vi å sitte, ‘her og der’ liksom, på gården, og drikke disse ølflaskene, da.

    (Om kvelden osv, da.

    Den første tida, som jeg bodde, på Løvås).

    Og da, så pleide Martin og jeg, å prate, om det ‘mafian-greiene’, inne i Oslo.

    Og vi prata også mye, om gården osv., da.

    Martin sa for eksempel det, at området, som gården lå i.

    Liksom var en del, av Siljan-området, i Telemark, (som Larvik grenser til, i nord-vest, vel).

    (Noe sånt).

    Og dette området, (Siljan-området), er et av de frodigste, i Norge da, (sa Martin).

    Men masse forskjellige løvtrær og bartrær, da.

    (Noe sånt.

    Og dette kan man vel også se, i Larvik.

    For Larvik har Norges eneste bøkeskog, (hvor jeg har feiret 17. mai, en del ganger, på 70/80-tallet, på et spesielt ‘festplass-område’ i), hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Gården Løvås ligger, cirka en kilometer, fra Farrisvannet, som strekker seg, nordover fra Larvik, og inn i Telemark, da.

    Og man kjører ‘Lågendal-veien’, fra Bommestad/Larvik, i retning, av Kongsberg.

    Men så tar man av, (til venstre), like før Kvelde.

    (Det står skilta, til Lysebo, vel).

    Og så kjører man innover, mot Farrisvannet, på noen grusveier, da.

    Så gården Løvås, ligger i Farrisdalen, (en sidedal, (eller om det blir en ‘parallell-dal’), til Lågendalen vel), og ikke i selve Kvelde sentrum, (eller Lågendålen), da.

    Men det var sånn, at man kunne sykle, ned til butikken, i Kvelde, på en halvtime, (eller noe sånt), kanskje.

    Og så kunne man gå, til Farrisvannet, (og bade for eksempel), på kvarter, kanskje.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Martin, (som hadde gått, på skogbrukskole, i Melsomvik, i sin tid), fortalte meg også det, at det var noe, som het, naturskog.

    Og at det var noe, som het, kulturskog.

    Naturskog, var uberørt skog.

    (Altså urskog, må man vel si).

    Mens kulturskog, var skog, som menneskene hadde rydda i, (og planta i), osv., da.

    (Noe sånt).

    Og gården Løvås, hadde naturskog da, (mener jeg å huske, at Martin sa).

    Men gården Løvås, hadde egentlig ikke så mye skog, å skryte av, (vil jeg si).

    (Selv om det jo var litt skog der, selvfølgelig).

    Men hvis man gikk, i noen få meter, fra Enga, (i retning, av Farrisvannet).

    Så var man plutselig, midt i Løvenskiold, (var det vel), sin store skog da, (for å si det sånn).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.