Stikkord: Erik Andersen (Troppsjef i HV Støtteområdet)

Min Bok 5 – Kapittel 120: Mer fra Rimi Langhus

Det var forresten sånn en gang.

Høsten 2001.

Da jeg kjørte hjem en kveld, (må det vel ha vært), fra Rimi Langhus.

(Jeg kjørte forresten ikke den veien som gikk forbi Vevelstad togstasjon.

Men en annen vei, inn til Oslo, som jeg lærte etterhvert, da.

Hvor man slapp å kjøre på veier med lav fartsgrense liksom, da.

For Rimi Langhus, den butikken lå like ved en rimelig trafikkert vei, som gikk mellom Ski og Oslo, da.

I tillegg til å ligge langs den mye roligere veien, som gikk forbi Vevelstad togstasjon, (og fram til en annen vei, som også gikk mellom Ski og Oslo), da.

Hvis jeg har skjønt det riktig, ihvertfall).

Så var det det verste regnværet, i manns minne, da.

(For å si det sånn).

Og jeg husker at jeg var glad for, at Sierra-en min, hadde fire trinn, (var det vel), på vindusviskerne, da.

Så jeg klarte å se veien selv om det hølja ned, da.

Og selv om fjernlysa på bilen ikke alltid virka, vel.

Og akkurat mens jeg kjørte, fra Rimi Langhus, og mot motorveien inn til Oslo, da.

Så ringte troppsjefen min, i Heimevernet, da.

(Andersen, het han vel).

Og han lurte på om jeg skulle være med på julebordet, da.

Og jeg dro litt på det.

(Før jeg sa at jeg ikke ble med på det, da.

For jeg tenkte vel at det julebordet var mest for offiserer og befal osv., da.

Noe sånt).

For å skøye litt liksom, da.

For jeg likte egentlig ikke han Andersen, da.

Og da mener jeg at jeg hørte det, at han Andersen skreik ‘nei’, til noen, (som var like ved der han var), mens han ringte, da.

Så han troppsjef Andersen, han var nesten som en guttunge, som var med i en guttegjeng, (vil jeg si).

(Noe sånt).

Og det var kun dette året, at HV ringte meg, for å høre om jeg skulle være med, på julebordet.

Og det var altså akkurat mens jeg kjørte, i det verste regnværet, i manns minne, da.

Så jeg har seinere lurt på om det kan ha vært et fly, som skapte dette regnværet.

Sånn som man ha lest om at de gjør i Russland, for eksempel.

(Nemlig at et fly, hiver ut noe slags pulver, som får skyene til å begynne å regne, da).

Og at dette var et slags plott, fra troppsjef Andersen, for å få meg til å kjøre meg ihjel, (eller noe sånt). da.

Hvem vet.

Så sånn var kanskje det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også en gang, som dem hadde for få folk, på Rimi Jernbaneveien, (i Ski), hvor min tidligere assistent, fra Rimi Nylænde, Stian Eriksen, hadde blitt butikksjef.

Og ingen ville sitte i kassa der, så jeg, (som var butikksjef, på Rimi Langhus), måtte sitte i kassa der, en tidligvakt, da.

(Etter spørsmål fra distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, da).

Og Stian Eriksen, han fløy rundt der og dreiv med frukta og forskjellig da, (husker jeg).

Og var stressa da, (må man vel si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Hu unge, asiatiske kassadama, som hadde sitti i kasse 3, den gangen, som jeg hadde blitt sendt, av distriktsjef Anne-Katrine Skodvin for å ta en kikk, på Rimi Langhus.

Hu som slutta, (sammen med hu unge, blonde kassadama), akkurat like før jeg begynte å jobbe, som butikksjef der.

Hu begynte så å jobbe, på Rimi Jernbaneveien, under butikksjef Stian Eriksen der, da.

Og en gang, som butikksjef Stian Eriksen var innom Rimi Langhus, for å hente noen varer, som de var tomme for der, (eller noe sånt).

Så begynte butikksjef Stian Eriksen, (fra Rimi Jernbaneveien), å komme med noen ‘halvkvedede viser’, om hu vietnamesiske, (eller hva hu var), kassadama, da.

(Av en eller annen grunn).

Noe jeg ikke skjønte så mye av.

Men jeg syntes det var litt trist at to kassadamer hadde slutta, like før jeg begynte der, da.

Så jeg ble nesten litt ‘vonbråten’ da, (må man vel si).

Men jeg skjønte egentlig ikke hva Stian Eriksen mente.

For han sa ‘A’ men ikke ‘B’ liksom, da.

Mens han smilte lurt liksom, vel.

(Eller hva man skal kalle det).

Så den episoden, den var nesten litt ekkel, husker jeg at jeg syntes.

Siden at Stian Eriksen liksom skulle gå så nærme, da.

Og han sa bare ‘A’ men ikke ‘B’.

Så han kunne kanskje trengt å ha vært på det kurset i kommunikasjon, på Hakon sitt hovedkontor, han også.

Men der tror jeg ikke at han var.

For må vel ha vært en rimelig fersk butikksjef, på den her tiden, vel.

Og det kurset, (til Jon Bekkevoll), det var for mer erfarne butikksjefer, vel.

(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Vi på Rimi Langhus, vi måtte også på noe kurs i brannslukking osv., på Rimi Kolbotn, (husker jeg), høsten 2001, (må det vel ha vært).

Og da hadde jeg bilen full av Rimi Langhus-gutter, (husker jeg).

Og de fortalte meg hvordan jeg skulle kjøre og sånn, da.

For å komme meg til Rimi Kolbotn.

Og jeg vet ikke om de som arrangerte kurset skjønte at jeg var butikksjef engang.

For jeg kjente ingen der.

Og jeg måtte være med på det kurset, som om jeg var en vanlig ansatt, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Like før jul, så hadde jeg prata mer med distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, om at jeg var utbrent, da.

Og jeg hadde en uke ferie til gode, (var det vel).

Så jeg tok meg en uke ferie, rundt månedskiftet november/desember da, (var det vel).

(Noe sånt).

Og den siste fredagen, som jeg jobba, før ferien.

Så satt jeg opp julekampanjene, da.

Så jeg måtte bli i butikken lenge, da.

For jeg tenkte at jeg kunne liksom ‘ta meg ut’, siden jeg jo skulle ha en ukes ferie, liksom.

Så da behøvde jeg ikke å tenke på det som Anne-Katrine Skodvin hadde sagt til meg, en gang.

(Mens jeg jobba som assistent, på Rimi Nylænde).

Om at jeg måtte passe meg, for å ikke bli utbrent.

(For hu syntes vel at jeg jobba for hardt eller energisk, eller noe sånt, da).

Og på Rimi Langhus, så var det vel ikke det samme fokuset, som i butikkene, inne i Oslo.

På at det skulle være felles utpassering, (i tilfelle ran, da).

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall.

På varetellingene så funka det ihvertfall ikke med felles utpassering, mener jeg å huske).

Så jeg jobba med julekampanjene til rundt midnatt, vel.

Og så måtte jeg tømme papp-pressa.

Og jeg rydda også en del hyller, i inngangspartiet, da.

(Siden jeg hadde litt dårlig samvittighet, for at jeg tok meg ferie, like før julestria, da).

Og midt på natta, så ringer Axel, (som da ganske nylig hadde flyttet tilbake igjen, fra Spania), meg plutselig, på mobilen, da.

Og han var nedbrutt.

For han hadde vært på en fest på Bislett, (eller noe sånt), og fått kjeft av noen damer, på den festen, da.

Siden han hadde såret ei venninne av dem tidligere.

(Noe sånt).

Så Axel ville at jeg skulle hente han, i rundkjøringa, på Bislett, da.

For han var så vonbråten og sånn da, (skjønte jeg).

Og han bodde vel da på Slemdal, (hvor han leide et rom, hos en kamerat, som hadde en far, som bodde i Nevlunghavn, og ble kalt ‘Majoren’, eller noe sånt, vel), på den her tiden.

Og jeg forklarte til Axel da, at jeg jobba overtid på jobben.

Men at jeg kunne hente han, om en halvtime, eller en time, (eller noe sånt).

Og på veien, tilbake til Oslo.

Så ble jeg da stoppet, av en politipatrulje, like etter at jeg hadde kjørt inn på motorveien, mot Oslo, da.

(Av en eller annen grunn.

Som fortsatt virker litt uklar for meg).

Og da jeg henta Axel, i rundkjøringa, på Bislett.

Så fortalte jeg han at jeg hadde blitt stoppa av politiet, da.

Og Axel da måtte gå tilbake med noe, til et eller annet sted, vel.

(Noe sånt).

Og så lå Axel over hos meg, til dagen etter, vel.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Axel hadde forresten bodd hos faren sin, Arne Thomassen, nede i Spania.

Og Axel hadde blitt sammen med en spansk dame der, fortalte han.

Og han hadde en gang kasta en spanjol, ned en trapp, (eller noe), utendørs.

Siden han hadde blitt angrepet av en gjeng med spanjoler, (eller noe sånt), da.

Men Axel hadde ikke engang sendt et postkort til meg, (husker jeg), mens han bodde, i Spania.

Men plutselig, (like etter at jeg hadde begynt, som butikksjef, på Rimi Langhus vel), så stod han plutselig på døra, utafor Rimi-bygget, da.

Og jeg fikk nesten sjokk, da jeg så han da, (husker jeg).

For Axel så så tøff og nesten herja ut, da.

(Vil jeg si).

Så Axel ble mye råere og tøffere, det året, (eller hva det var), som han bodde i Spania, vil jeg si.

(Sånn som det virka som for meg, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg lurer på om det kan ha vært dagen etter dette.

(Eller om det var søndagen, den samme helgen).

At Axel ba meg på besøk til han, der han leide, på Slemdal.

Axel forklarte meg hvordan jeg skulle kjøre opp dit, da.

(Og han bodde i første etasje vel, i en blokk.

Som lå ved en liten innsjø, ikke så langt fra Ringveien, vel).

Og Axel satt på en videofilm, i stua, hos han kameraten da, (husker jeg).

(For Axel bodde visst der som om han var hjemme cirka, da).

Og den videofilmen, det var ‘Donnie Brasco’, som jo Axel og jeg hadde sett på kino, på Colosseum, en del år tidligere.

Så det var kanskje litt rart, at Axel ville se den filmen igjen.

Og Axel spurte meg også om jeg syntes at han politimannen, som spionerte på mafiaen, var dum, (eller noe sånt), husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Axel forklarte også at han hadde noe medisterdeig, i fryseren da, (husker jeg).

Og så gikk han, (som jo jobbet som kokk), og stekte masse medisterkaker, ute på kjøkkenet, da.

Og så spiste hver av oss en stor tallerken, med medisterkaker, da.

For Axel, han trente mye, så han spiste nok alltid svære porsjoner, da.

Og når vi dro på Burger King, (for eksempel), så bestilte Axel alltid den dyreste menyen, som de hadde der, da.

Og Axel fortalte også det en gang, (husker jeg).

At på restauranter, (eller ihvertfall på kroer), så kunne man be om å få en ‘håndtverker-porsjon’, (eller hva han kalte det igjen), da.

Og da fikk man dobbelt så mye mat cirka da, for den samme prisen.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, på Rimi Langhus.

At assistent Sølvi Berget.

Hu viste meg at jeg hadde fått et brev, (med mitt navn øverst på vel, men adressert til butikken), da.

(Inne på kontoret, på Rimi Langhus, der.

Rundt årsskiftet 2001/2002 en gang, må det vel ha vært).

Og det viste seg det, at det brevet, det var fra Rimi-Hagen, da.

Siden Rimi Langhus, var en av de få Rimi-butikkene, som hadde klart å vinne en konkurranse, (som jeg har skrevet om tidligere, i denne boken), som het ‘Rimi Gullårer’, (for andre halvår av 2001), da.

(Og den konkurransen, den gikk på å øke omsetningen i frukta mye.

Og på å også øke snitthandelen en god del.

Og også på å øke salget av EMV, (egne merkevarer), en god del, da).

Og Rimi-Hagen, han gratulerte meg med å være en veldig god leder og han skrev også at jeg var hardtarbeidende, da.

I et brev på cirka en halv maskinskrevet side, vel.

Og med brevet så fulgte det også en Rimi-metallpen, (husker jeg).

Og Rimi Langhus fikk vel cirka 15.000 kroner, som vi skulle bruke, på sosiale formål da, (var det vel).

Men det som var rart, med det brevet.

Det var at det var slitt et hull, i bunnen, av den konvolutten, da.

Akkurat som om noen hadde holdt brevet mot en slipesten, (eller noe sånt).

Og derfor, så var det et avlangt hull, i bretten liksom, på det brevet, da.

Og assistent Sølvi Berget, hu ble sjalu tror jeg.

(Siden jeg hadde fått brev, fra Rimi-Hagen, da).

Så assistent Sølvi Berget, hu rulla sammen brevet mitt, og festa et par strikk, rundt det da, (husker jeg).

Så det brevet, det fikk jo så mye juling.

(Siden det var et avlangt hull, midt på brevet.

Og siden strikkene til assistent Sølvi Berget, også hadde lagd merker i det).

Så jeg turte jo aldri å vise fram det brevet til noen, (husker jeg).

(Selv om Rimi-Hagen skrøyt fælt av meg, i det brevet, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og i etterkant av dette.

Så husker jeg det, at butikksjef Irene Ottesen, på Rimi Bjørndal.

Hu sa det til meg.

At det var morsomt at noen på en ‘liten’ Rimi, også vant Rimi Gullårer, da.

For vanligvis var det visst bare butikksjefer på store Rimi-butikker, som pleide å vinne den Rimi Gullårer-konkurransen da, sa hu.

Men da visste jeg ikke helt hva jeg skulle svare, (husker jeg).

For Rimi Langhus, den butikken, den var vel ikke av de aller minste Rimi-butikkene, (når det gjaldt omsetning), vil jeg si.

Rimi Jernbaneveien, i Ski, den butikken hadde for eksempel mye lavere omsetning.

(Og Rimi Nylænde, hadde jo også hatt en del lavere omsetning enn Rimi Langhus).

Det var vel for eksempel to-tre-fire butikker, bare i Anne-Katrine Skodvin sitt distrikt, som hadde lavere omsetning, enn Rimi Langhus, (sånn som jeg husker det ihvertfall).

For Rimi Langhus lå vel på snaue 500.000 i omsetning, i uka, (eller noe sånt), sånn som jeg husker det, ihvertfall.

(Selv om jeg ikke husker det tallet helt nøyaktig nå).

Så Rimi Langhus, den butikken, den var vel mer en ‘midt på treet’-Rimi, (enn en liten Rimi), når det gjaldt omsetning, (vil jeg si).

Men butikksjef Irene Ottesen, fra Rimi Bjørndal, hu var kanskje misunnelig på meg, da.

Siden hu ikke hadde klart å vinne Rimi Gullårer selv, da.

Så hu ville kanskje rakke ned på meg da, siden den butikken som hu drev, på den her tida, (Rimi Bjørndal), hadde større omsetning, enn ‘min’ butikk, (Rimi Langhus), da.

Men det tok jeg meg ikke så veldig nær av, (husker jeg).

For jeg hadde jo selv vært butikksjef, (selv om det var mye problemer der), på Rimi Kalbakken.

Bare et drøyt halvår tidligere.

Og Rimi Kalbakken hadde vel litt høyere omsetning igjen, enn Rimi Bjørndal, (sånn som jeg husker det ihvertfall).

For både Rimi Bjørndal og Rimi Kalbakken lå vel på rundt 800.000, i omsetning, i uka, (på den her tida).

Selv om jeg mener å huske, at Rimi Kalbakken, kanskje lå cirka 50.000 i omsetning høyere, (eller noe sånt), enn Rimi Bjørndal, (på en vanlig uke da), på den her tida.

Og omsetningen på Rimi Nylænde den husker jeg forresten ganske bra ennå.

(Fra den tida jeg jobba der.

Nemlig fra 1993 til 1996.

Og så igjen fra 1998 til 2000).

For der pleide omsetninga på en vanlig hverdag, (mandag til torsdag), å ligge på cirka 50.000.

Og på fredag og lørdag, så lå omsetninga der på cirka 75.000, (mener jeg å huske).

Så fra mandag til torsdag, så var det cirka 200.000, i omsetning.

Og så 150.000 til, på fredag og lørdag.

Så Rimi Nylænde, den lå på cirka 350.000 i omsetning, i uka da, på 90-tallet.

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Og Rimi Langhus, den butikken lå nok cirka 100.000, (ihvertfall), over dette igjen, (på en vanlig uke).

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Så man kunne nok kalle Rimi Nylænde for en liten Rimi-butikk, (vil jeg si).

Men å kalle Rimi Langhus, for en liten Rimi-butikk, (når det gjelder omsetning).

Det syntes jeg kanskje at ble litt drøyt, fra butikksjef Irene Ottesen, fra Rimi Bjørndal, da.

Men det er det dem sier, om nordmenn.

At i Norge så er misunnelsen sterkere enn kjønnsdriften.

Og det stemmer nok kanskje, hvis man ser på Irene Ottesen, (tror jeg).

(Ihvertfall sånn det kan virke som, for meg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

9. november 2012
Her kan man se at Accenture, (hvor min tidligere troppsjef i HV, Eirik Andersen jobber), i USA, stjeler/’ripper’ nettbutikken min. For å hacke?

25. oktober 2010

Mer om hva som skjedde med Katja Banck

Gmail – Erik Otto Banck odpověděl ve vláknu zpráv na stránkách MyHeritage.com.

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Erik Otto Banck odpověděl ve vláknu zpráv na stránkách MyHeritage.com.

MyHeritage Message

<message2@myheritage.com>

Tue, Oct 19, 2010 at 5:15 PM

Reply-To:

noreply@myheritage.com

To:

eribsskog@gmail.com

Erik Otto Banck vám poslal zprávu.

—————————————-

Hva skjedde med Katia Banck?

K€re Erik ! Navnebroder !!!!!

Katia gik p€ kostskole i CH, og tog hjem for at fejre sin boy-friends Studentterexamen ! De var oppe i Arild for at spise middag og p€ vejen hjem til Helsingborg mistede chufren herred€mmet over bilden og kolliderede med en telefonp€l og Katia var den eneste der D€DE !!

De var 3 i bilen Der var ingen sprut involveret. Et k€mpe torden v€jr hade lige startet og vejbanen var ligesom IS !!!

Du kan l€se mere om familien p€ www.banckfam.org login: user: (Sensurert av johncons-blogg) pass: (Sensurert av johncons-blogg)

Med forskerhilsner ERIK !

—————————————-

Chcete-li odpovědět na tuto zprávu, klepněte na níže uvedený odkaz:

http://www.myheritage.com/inbox/thread/28008772?lang=CS&forcelogin=eribsskog%40gmail.com

Chcete-li nastavit přijímání e-mailů ze stránek MyHeritage.com, přejděte na:

http://www.myheritage.com/inbox/settings?lang=CS&forcelogin=eribsskog%40gmail.com

PS.

Jeg sendte en ny MyHeritage-e-post, om dette:

Hva skjedde med Katia Banck?

Mezi Erik Otto Banck a já

Zpět do Doručených zpráv

Akce:

Jako nepřečtené

Do archivu

Odstranit

Erik Ribsskog
Dnes v 14:57

Hei,

min mormor, Ingeborg Ribsskog f. Heegaard, var i den danske adel, for hun arvet Holger baron Adeler, og ga arven videre til min mor, (og stefar).

Så jeg får e-poster om dansk adel, og jeg har også en blogg, jeg skriver på, om slektsforskning, mm.

Jeg bare lurte på, hva skjedde med din søster Katia Banck, siden hun døde så ung?

Var det noe med skipet, som hadde hennes navn?

Beklager hvis det ikke var ok å spørre, men det virket spesielt at noen fra adelen skulle dø så unge.

Var det kommunistene som drepte henne, f.eks.?

Mvh.

Erik Ribsskog

Erik Otto Banck
Dnes v 17:15

Kære Erik ! Navnebroder !!!!!
Katia gik på kostskole i CH, og tog hjem for at fejre sin boy-friends Studentterexamen ! De var oppe i Arild for at spise middag og på vejen hjem til Helsingborg mistede chufren herredømmet over bilden og kolliderede med en telefonpæl og Katia var den eneste der DØDE !!

De var 3 i bilen Der var ingen sprut involveret. Et kæmpe torden væjr hade lige startet og vejbanen var ligesom IS !!!
Du kan læse mere om familien på www.banckfam.org login: user: (Sensurert av johncons-blogg) pass: (Sensurert av johncons-blogg)

Med forskerhilsner ERIK !

Erik Ribsskog
Dnes v 5:48 pm

Hei,

kondolerer for det som skjedde!

Jeg har selv opplevet at min troppsjef i Heimevernet i Norge, Eirik Andersen, fra Accenture, ringte meg kun en gang for å spørre om jeg ville være med på julebordet, for Støtte-området, (en slags nyskapning av det norske Heimevernet, som er omtrent som Hæren, og hvor folk blir kalt inn etter endt førstegangstjeneste, som jeg ble for jeg hadde allerede vært et år i Geværkompaniet/Oppland Regiment).

Det eneste året, av de 7-8 årene, som var i Heimevernet, da jeg bodde i Norge, som jeg ble ringt av troppsjefen, for han ville spørre om jeg ville være med på julebordet.

Det var mens jeg kjørte i et slikt lignende regnvær, hjem fra jobb.

Man kan jo lage slikt vært fra fly, har jeg lest, at russerne blant annet gjør.

Troppsjefen bannet og sa 'nei', og jeg skjønte at han egentlig ikke ville at jeg skulle dra på julebordet.

Kan det være kommunister eller sionister e.l., som lager slikt regnvær fra fly?

Jeg er etter Fog, Løvenbalk, Kong Valdemar Seier, og Karl den Store ,og også profeten Muhammed(!), Gange-Rolf, Willhelm Erobreren, Kleopatra og kong David av Israel og Batseba.

Etter min mormor Ingeborg Ribsskog f. Heegaard.

Så kanskje det er sionister, siden de ikke liker at den danske adel er i slekt med Batseba?

Eller er det muslimer som ikke liker at den danske adel er i slekt med profeten Muhammed?

Eller kommunister som bare ikke liker adel og kongelige?

Bare noe tanker jeg tenkte på.

Jeg skriver om alt mulig på blogg.

Han som har det slektstre over den danske adel, Sadolin, han er jo fra Tyrkia.

(Han bor ihvertfall der).

Og vår familie arvet jo baron Adeler, og han hadde jo et tyrkerhode(!) i våpenskjoldet.

Kanskje dette slektstreet kan være litt skummelt?

Man får jo alle i dansk adel på et sted, med bilder osv.

Bare en tanke som slo meg.

Men ihvertfall mange takk for svar, og igjen kondolerer med det skjedde med din søster.

Det bildet var jo fra 60-tallet, så det skilte seg ut, fra de andre bildene, i e-posten fra MyHeritage.

Så derfor ble jeg litt nysgjerrig da, siden det var et så gammelt bilde, og din søster var jo også veldig klassisk pen, hvis man kan si det.

Så det var jo veldig trist, synes jeg, at en så ung og pen dame skulle dø i så tragisk ulykke.

Så jeg ble litt nysgjerrig siden hun hadde et skip oppkalt etter seg også.

Men men.

Beklager hvis jeg forstyrrer mye ved å skrive om dette.

Igjen takk for svar!

Mvh.

Erik Ribsskog

19. oktober 2010

Det her er noe korrespondanse jeg har hatt med One.com
Accenture Texas and One Com Denmark on my online candy-shop, with Norweigan language, www.Godtebutikken.no : Sales – jms
Added 14. oktober 2010 10:42

Hello,

Thank you for contacting One.com!

You have a number of domain registered with us, therefore it is like

that our IP address will reflect in your webshop.

Should you have any questions or clarifications, please feel free to

revert to this email or you can also talk to our 24/7 Livechat Support

for real time assistance.

Best Regards
----------------------------------
One.com
Web-site: http://www.one.com
---------------------------------
Accenture Texas and One Com Denmark on my online candy-shop, with Norweigan language, www.Godtebutikken.no : Erik Ribsskog

Added 14. oktober 2010 06:57

Hi,

I was just wondering.

Why would someone from One.com in Denmark be on my web-shop?

Best regards,

Erik Ribsskog

Accenture Texas and One Com Denmark on my online candy-shop, with Norweigan language, www.Godtebutikken.no : Sales – rsb
Added 14. oktober 2010 06:28

Hi Erik,

Thank you for contacting One.com!

Can you please tell us what seem to be the problem with your website?

Best Regards
----------------------------------
One.com
Web-site: http://www.one.com
---------------------------------
Accenture Texas and One Com Denmark on my online candy-shop, with Norweigan language, www.Godtebutikken.no : Erik Ribsskog

Added 13. oktober 2010 21:53

unknown.txt (as text) one com danmark.jpg unknown.txt accenture i usa 2.jpg

Hi,

why are Accenture Texas on my online Norwegian candy-shop.

Is it my platon-boss from the home defence, in Norway, (støtte-området

now

Derby), Eirik Andersen, Accenture Norway, who is messing with me?

And why are One.Com Denmark om my web-shop?

Do you stop the customers from shopping?

You owe me a lot of money in compensation.

Is this because I'm directly after Heegaard, Fog, Løvenbalk,

Charlesmagne,

Wodin, Cleopatra, Rollon, Willhelm the conqueror, king David og Israel

and

Batseba?

Could you please stop f*cking with me?

Erik Ribsskog
PS.

Men Accenture, (som jeg sendte den samme e-posten til, som til One.com), de har jeg ikke hørt noe fra dessverre.

Så de har kanskje litt dårlig samvittighet?

Er det min tidligere troppsjef, i HV02 Støtteområde 2018, Eirik Andersen, som tuller?

(Han som gikk rundt med sånn ‘vekter-lommelykt’, når vi var på Terningmoen, eller noe.

Og som avga meg til 12.7-troppen en gang, på Rena.

Begge disse episodene skjedde på rep-øvelser med HV, mens han var min troppsjef da).

Hm.

Hva vet jeg.

Vi får se om det eventuelt er mulig å finne ut noe mer om det.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Her er mer om dette:

http://www.mamut.net/controls/shop/shops/12/8/default.asp?wwwalias=jegardhandelas&subgid=76&gid=50

PS 3.

Som man kan se her, så kan MagLite noen ganger oppfattes som å være et våpen.

Og jeg oppfatta også han Eirik Andersen, som litt truende, en gang han kom bort til meg, i mørket, med en sånn MagLite da.

Mens jeg stod vakt, på Terningmoen, var det vel, i HV-leieren der.

(Av en eller annen grunn).

Så jeg var litt ordknapp da, må jeg innrømme.

For MagLite, det var ikke noe som hørte hjemme, i det norske militæret, sånn som jeg huska det.

For jeg hadde jo da allerede vært et år i Geværkompaniet/Oppland regiment.

Og jeg hadde også vært på rep-øvelse med mob-hæren, uten å ha sett sånne lykter.

Men som jeg hadde hørt at Securitas-vakter, (var det vel), så på som sitt eneste våpen.

Så jeg tror at han Eirik Andersen, må ha følt seg litt utrygg, i det norske Heimevernet.

Og det burde det vel ikke være noen grunn til?

For HV skal jo være som en kameratgjeng.

Jeg må innrømme at jeg har tenkt på, (nå etter at jeg har lest at jeg er etter kong David av Israel og Batseba, (som var kona til Uria)), om han HV troppsjefen min, Eirik Andersen, (som jobber i Accenture), er i Mossad, eller noe.

Han har veldig mørkt hår, og ringte meg en gang jeg kjørte i uværet, for å invitere meg på HV-julebord.

Og det var den eneste gangen, som noen ringte om det.

Og på Arvato, så dukka det plutselig opp ei dame fra Israel, Vivian Morris, enda vi slutta å få ‘overflow’-telefoner, fra Israel.

Så jeg lurer på om Mossad er etter meg, for å si det sånn.

For hun Batseba, som jeg er direkte etter.

Kanskje ‘jødene’/sionistene, ikke liker de som er etter henne?

For det setter kanskje han kong David av Israel, i et dårlig lys?

Siden han hadde flere damer, som han fikk barn med.

Og Batseba var egentlig konen til Uria, leste jeg.

Kanskje ‘jøder’ hater de som er etter David og Batseba, og bare liker de som er etter David og hans andre koner?

Hvem vet.

Bare noen tanker jeg har tenkt her, etter at jeg leste om dette, her om dagen, at det var mulig å spore slekta mi, så langt tilbake som til jødenes stamfar, eller hva det var.

Men også til Odin og sånn og da.

Så jeg er nok mer stolt av å være etter Odin, må jeg innrømme.

Siden jeg er norsk da.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Forresten så var jo det første vi hørte at han Andersen da.

Det var ‘konge-kult’.

Så kanskje han visste hvem jeg var?

Og at jeg var etter kong David, og egentlig er den reelle kongen av Danmark, f.eks?

Det har jeg også såvidt tenkt på nå, i de siste dagene.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 4.

Her er mer om dette:

http://forums.officer.com/forums/showthread.php?105953-When-is-a-maglite-considered-a-weapon

PS 5.

Enda mer om dette:

http://no.wikipedia.org/wiki/Batseba
14. oktober 2010

Jeg sendte en klage på Accenture Texas og One.com Danmark, så kanskje de slutter å kødde med meg

Gmail – Accenture Texas and One Com Denmark on my online candy-shop, with Norweigan language, www.Godtebutikken.no

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Accenture Texas and One Com Denmark on my online candy-shop, with Norweigan language, www.Godtebutikken.no

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Wed, Oct 13, 2010 at 8:51 PM

To:

"leah.c.clark@accenture.com" <leah.c.clark@accenture.com>

Cc:

sales@uk.one.com

Hi,

why are Accenture Texas on my online Norwegian candy-shop.

Is it my platon-boss from the home defence, in Norway, (støtte-området now Derby), Eirik Andersen, Accenture Norway, who is messing with me?

And why are One.Com Denmark om my web-shop?

Do you stop the customers from shopping?

You owe me a lot of money in compensation.

Is this because I'm directly after Heegaard, Fog, Løvenbalk, Charlesmagne, Wodin, Cleopatra, Rollon, Willhelm the conqueror, king David og Israel and Batseba?

Could you please stop f*cking with me?

Erik Ribsskog

3 attachments

one com danmark.JPG
99K

accenture i usa på webshopen.JPG
74K

accenture i usa 2.JPG
100K

PS.

Her er vedleggene:

13. oktober 2010

Accenture, (firmaet hvor troppsjefen min fra HV, Eirik Andersen jobber), i USA, er på Godtebutikken.net). Hm. (Den andre kunden er One.com i DK)

http://www.godtebutikken.net/

PS.

Her er mer om dette:

PS 2.

Her er enda mer om dette:

13. oktober 2010
Jeg mener det var han her, som var troppsjefen min, i Støtte-området 2018, i HV, (og som jeg synes var litt nedlatende, ovenfor meg)

http://www.digi.no/793640/accenture-avvikler-avdelingskontor

PS.

Og han brukte også et uttrykk, på den første rep-øvelsen vår vel, (dette var en nyopprettet styrke/HV-område, som ble startet, i 1996), som jeg var i, i HV, som jeg ikke har hørt før, (eller senere heller vel).

Og det var ‘konge-kult’.

Det må være noe dem sier i Bærum, eller noe, tror jeg.

Men men.

Mine medsoldater, på laget vårt osv., (bl.a. en fra Torshov, mener jeg å huske), reagerte også på dette utrykket, husker jeg.

Hva jeg mener med at han var nedlatende.

Det var det, at en gang jeg stod på vakt, på en øvelse.

Så kom han bort til meg, og skulle preike.

Mens han bar på en sånn svær lommelykt, som politi og/eller vektere har.

(Det var bare de troppsjefene og sånn, som hadde sånne svære lommelykter der).

Og sånne lommelykter, det forbinder jeg ikke med militæret.

(Det er sånne lommelykter, som jeg har lest om i aviser vel, at politi/vektere bruker som køller.

Så når han går rundt og svinger på en sånn svær lommelykt, (i halv-mørket).

Da blir det noe truende over det, mener jeg.

Han må ha vært redd, eller noe, mistenker jeg.

(Hvis han ikke bare skulle kue oss vanlige HV-soldatene da.

Som ikke var vernepliktige, men som var voksne folk, som jobbet i yrker som butikksjef osv., til vanlig, og som det vel ikke skulle være nødvendig, å true, eller kue.

For HV skal liksom være som en kamerat-gjeng da, mener jeg å ha lært.

Hvor alle er like fine, liksom.

Men det var kanskje derfor han gikk rundt sånn, (for å kue/true).

Hvem vet).

Jeg mener det, at i HV, så skal man være som en kameratgjeng, hvor alle er like høye.

HV, det er arven etter gutta på skauen.

Men det støtte området-greiene, med han troppsjef Eirik Andersen, det ble da mer nesten som noe straffeleir-greier, eller noe, mener jeg, når han gikk rundt og svingte på lykta, (som også kunne brukes som kølle), på den måten der.

Så det ble som noe som bydde meg imot, den kølle/lykt-bæringa, til han troppsjef Andersen, fra Accenture da, (som da het Andersen Consulting, husker jeg at han fortalte oss i troppen, når han introduserte seg for oss, på den første øvelsen vel, at firmaet han jobba i het), synes jeg.

Men men).

I infanteriet, i Geværkompaniet/Terningmoen, så hadde til og med kompanisjefen, Isefjær, en helt vanlig lommelykt, det er jeg ganske sikker på.

Og da vi vanlige soldatene sov i snøhule, på vinterøvelsen, så sov kompanisjefen faktisk under åpen himmel(!)

I en varm sovepose da.

Og kanskje med en frossen teltduk over seg.

(Bivuak?)

På fjellet på Lillehammer.

Men men.

Og på en senere øvelse, på Rena, i 2001, mener jeg det var.

Så hørte jeg at han tiltalte meg, med navnet ‘Andersen’.

Men jeg hadde ikke samme etternavn som han.

(Jeg hørte også at han sa, til noen han stod sammen med der, på en slags oppstillingsplass, at han huska, at ‘han der’, (meg), hadde enten samme etternavn eller fornavn, som han selv).

Så han huska feil.

For jeg hadde (nesten) samme fornavn, (Erik/Eirik).

Så sånn var det.

Og da sa han at jeg skulle være med 12/7-gutta, av en eller annen grunn.

Og så skulle jeg være med noen andre etterpå.

Uten noen forklaring.

Så jeg synes at han hersja litt med meg.

For i HV så skal liksom alle være like høye.

Så sånne svære lommelykter, hører ikke hjemme i HV, mener jeg.

Og jeg synes også det var rart, at jeg måtte være med 12/7-gutta, og ligge nede i en kuldegrop.

Så han kan jeg ikke si, at jeg gikk så godt overens med.

Hvis jeg skal være helt ærlig.

Jeg skjønte ikke hvorfor jeg ikke kunne være på et vanlig geværlag.

For jeg var jo geværsoldat.

De 12/7-laga, var jo faste lag, mener jeg.

(De 12/7-laga, de hadde jeg hørt at bestod av frivillige folk.

Og ikke av mob-hæren folk, som vi geværlaga bestod av, (som hadde blitt innkalt da).

12/7-lag, det har jeg heller aldri hørt om, før eller siden.

Og det virker jo nesten barbarisk, å ha en sånn 12/7-tropp.

Det er jo utrolig mye skuddstyrke.

Hva skal HV med en sånn tropp?

Det var spesielt, mener jeg.

Dette var forresten 12/7-er som var overflødige etter nedskjæringer i hæren og mob-hæren da, tidligere på 90-tallet da.

Og som vel da noen frivillige, (mer eller mindre ‘cowboyer’), i HV, hadde ‘grabba’ til seg da, fikk jeg inntrykk av.

Så i det Støtte-området, som jeg var i, så var det mange som var army-friker, rett og slett.

Og som drømte om å ha en sånn brei bil, som er nesten pansret, eller noe vel, som lages i USA.

Hummer, heter det ja.

Til privat bruk da.

Folk som hadde skikkelig army-dilla, med andre ord.

Men men.

Jeg var ikke sånn, jeg så på dette som en slags fortsettelse av verneplikten/mob-hæren da.

Som noe jeg måtte igjennom.

Men jeg kunne kanskje fått fri, for jeg sleit med en korsbånd-skade i kneet, som jeg opererte i 1996, på Aker sykehus, osv.

Så jeg var veldig ‘laid back’, og så på det som noe litt snålt/artig, nærmest, som jeg kunne få slippe unna, hvis jeg absolutt ville vel.

Så jeg tok det ikke så seriøst, må jeg innrømme.

Siden jeg hadde en travel butikksjef-jobb, hvor det ikke var populært, at jeg måtte på masse rep-øvelser.

Og siden HV hadde kalt meg inn dit, mens jeg hadde et avrevet korsbånd i kneet, og knapt klarte å gå ordentlig, på det verste.

Men jeg hadde jo vært i Geværkompaniet, på Terningmoen, under førstgangstjenesten, og under noen øvelser, så møtte vi jo på rep-befal, som fortalte oss om hvor bra det norske Forsvaret var.

På øvelser, så var en ingeniør, en var lege og en var direktør, osv.

Så han rep-offiseren, (som var en av de få, som virka ålrighte der, syntes jeg), han trodde ikke det, at mange andre land, hadde en hær med så flinke folk, som i den norske mob-hæren.

Og jeg tenkte på det HV-greiene jeg var i, som en fortsettelse av mob-hæren.

Så jeg var også litt stolt, over å ha blitt valgt ut, til å være i HV.

Og jeg var litt interessert i verneplikt og sånn selv og, for landet Norge sin skyld, mener jeg.

Så jeg syntes det var litt interessant, å være med i HV og.

Så derfor så tenkte jeg, at jeg ville ta min turn, også heller bare være forsiktig, med det kneet.

For jeg tenkte det, at HV var jo bare barnemat likevel, for meg som hadde vært et år i infanteriet, og som også hadde trent mye fotball, tennis, badminton og klatring osv., og seinere også på treningsstudio, i ettertid, for å holde meg i form da.

Litt med tanke på rep-øvelser også.

Siden jeg sleit så fælt i infanteriet.

For da jeg var i infanteriet, så var jeg ikke i så utrolig bra form, i starten.

Men men.

Men jeg syntes det var litt artig å være i HV, og ha AG-3 hjemme osv.

Jeg huska at en i klassen min, på Bergeråsen, som het Espen Melheim, han hadde en far, som de andre ungene sa var i HV, og at hadde maskingevær hjemme.

Og da syntes jeg det var litt gildt da, å også være i HV og ha maskingevær hjemme, sånn som faren til Espen Melheim, fra klassen min da.

(Som jeg faktisk fikk låne racer-sykkelen til en gang.

For på ungdomsskolen, så skulle vi sykle halveis til Drammen, fra Svelvik.

Og jeg hadde ikke sykkel, som funka.

For min sykkel, fra Larvik, som morfaren min, Johannes Ribsskog, hadde kjøpt, den ble stjålet.

Og jeg spurte faren min, om jeg kunne få en ny sykkel.

Og da sa faren min, at jeg måtte bruke den ‘gamle’ Peugout racer-sykkelen til faren min.

Men den var ødelagt, for giret virka ikke, var det vel.

Så jeg måtte låne sykkel av Espen Melheim og de, for å kunne være med på sykkelløpet, på idrettsdagen, på Svelvik ungdomsskole da, i 8. klasse, eller noe, vel.

Og jeg var ikke vant til de gira på den racersykkelen.

Så Ulf Havmo, i klassen, tok meg igjen, på en vanlig, gammeldags, sykkel da.

Og var veldig stolt av det da.

Men men.

Og hvem vant løpet?

Jo, hu rød-håra, i klassen.

Hu vant på ‘ideal-tid’.

Hva het hu da.

Ikke Gro-Marit men.

Hm.

Jeg husker ikke nå.

Men hu var venninne av Gry Stenberg og Lene Lillevik, osv.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på).

Og jeg hadde vært på gevær-lag, de forrige gangene, som jeg var på HV rep-øvelser.

Så det var litt snodig, syntes jeg.

Men men.

Det var ikke noe ‘big deal’ liksom.

Men vi var ikke helt på bølgelengde da.

Og jeg syntes han var litt nedlatende, ovenfor meg, skal jeg være ærlig.

Så sånn var det.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Og jeg lurer på om han Eirik Andersen, også var i noe mafia, eller lignende?

For, høsten 2001, tror jeg det må ha vært.

Mens jeg jobbet som butikksjef, på Rimi Langhus.

Så var det et forferdelig regnvær.

Det hølja ned, på en måte, som jeg ikke har sett hverken før, eller siden, på Østlandet.

Jeg kjørte da min Ford Sierra, (som jeg har publisert salgs-annonsen for, fra da jeg fant den i Aftenposten, i 1998, her på johncons-blogg).

Jeg kjørte på den veien som går mellom Rimi Langhus og Europaveien.

(Forbi der hun Tove, som jobba på Rimi Langhus, bor).

Og da ringte plutselig Eirik Andersen meg på mobil.

Mens jeg kjørte gjennom regnværet, med vindusviskerne, på full hastighet, (av fire hastigheter vel).

Og han lurte på om jeg skulle være med på julebordet, til Støtte-området, i HV.

Og det er kun i 2001, at HV har ringt meg og spurt om jeg skulle være med på julebordet.

(Og jeg var medlem i HV, fra 1996 til 2009, altså i 13 år).

Så dette her var nok noe plott fra CIA/’mafian’.

Siden jeg er så norsk, at de ikke liker meg.

Så de må ha sendt opp et sånt fly, som har starta et kraftig regnskyll.

Og så ringt meg på mobilen.

Så det må antagelig ha vært hu Tove da, på Rimi Langhus, som visste det her.

At jeg pleide å svare mobilen i bilen, osv., og hvilken vei jeg kjørte.

For hu dro ofte til slekt i USA, i ferier.

Så det her, det var nok noe ‘mørkhåret mafia’/sionistisk mafia/CIA.

Noe sånt.

Som han HV 2018 Støtte-område troppsjefen og Accenture-direktøren Eirik Andersen da, fra artikkelen ovenfor, nok er med i da, hvis jeg skulle gjette.

Så sånn er nok det.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 3.

Og da, når han Eirik Andersen, spurte om jeg skulle være med på julebordet.

Så drøyde jeg litt på det.

Og da synes jeg han ble sånn panisk, og at han sa ‘nei’ til noen andre, eller noe.

Jeg skjønte det ihvertfall, husker jeg, at han egentlig ikke ville at jeg skulle være med.

Så da sa jeg nei da, (for jeg huska jo også at han var nedlatende, mot meg, på Rena, tildigere samme år, på en øvelse der).

Men jeg tulla litt da, og dro litt på det, som det kanskje heter.

Så hørte jeg noe at han sa ‘nei’, eller noe.

Det var ihvertfall noe som han Andersen sa, eller måten han sa det på, (altså tonen), som gjorde meg sikker på det, at han egentlig ikke ville at jeg skulle være med på julebordet.

Han virka litt umoden, syntes jeg.

Men jeg mistenkte allerede da, husker jeg.

At det kunne være noe galt, siden den eneste gangen han ringte meg, det var midt i den kraftigste regnbygen, på år og dag, og sikkert på mange mannsaldre, på Østlandet, (og mens jeg var ute og kjørte da, rett etter at jeg var ferdig på jobben, en kveld).

Så sånn var det.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 4.

Så det Heimevernet, som jeg var i.

Det var på en måte, nesten som en ungdomsskole-klasse, synes jeg.

Med klikker og bøller og mobbing/utfrysing, og det som var, synes jeg.

Så jeg syntes ikke at det var noe sånn særlig felleskap der.

Det var som en gjeng umodne guttehvalper, synes jeg.

Og når det var julebord, så var det om å gjøre, at den og den, ikke skulle komme da.

Noe sånt.

Så det var liksom som at julebordet var for ‘klikken’ som troppsjef Eirik Andersen var med i.

Og ikke for hele gjengen.

Julebordet var ikke for hele området, det var bare for en klikk liksom da.

Og sånn var det på Rena og, tidligere 2001, da han Eirik Andersen, kalte meg for ‘Andersen’.

Da stod han i en sånn klikk da, og kommenterte meg.

Om at jeg het noe av det samme som han, enten når det gjaldt etternavnet eller fornavnet.

Så det Heimevernet her, det var ikke som ‘Gutta på skauen’.

Det her var for en sånn fancy ‘gutta boys’-klikk, vil jeg si, bestående av umodne, kanskje New Age-guttehvalper da.

Sånn som noen sa at Arvato var, husker jeg, på Arvato Liverpool sin Facebook-side, for en del måneder siden, (før jeg vel ble kastet ut derfra).

Men men.

Så dette var ikke det gode, gamle Heimevernet.

Dette var Tullevernet eller New Age-vernet, vil jeg si.

Så en advarsel for det nye Heimevernet, som har dukka opp.

Det er ikke mye igjen av ‘Gutta på skauen’, i det nye Heimevernet, som vi har nå.

Nå er det bare ‘Gutteklubben grei, med slekt i USA og bosted i Oslo Vest eller Bærum’, vil jeg si.

Det er ikke det norske Heimevernet, som vi kjenner, vil jeg si.

Jeg sliter med å finne den riktige betegnelsen, for å forklare.

Cowboy-vernet?

Hm.

Yankee-vernet.

Kanskje det er mer som Blackwater kanskje.

Blackwater-vernet.

Noe sånt.

Kanskje folk skjønner mer hva jeg mener nå.

At det finnes en sånn Blackwater-aktig Yankee/cowboy-klikk da, som fryser ut vanlige norske folk osv., i det nye moderne Heimevernet, med de innsatsstyrkene, som Støtte-området var, allerede i 1996, (men som ikke er forklart om på internett noe sted vel).

Så Blackwater-vernet.

Home-vernet, må det vel bli.

Ikke Heimevernet, men Home-vernet.

(Sånn virket ihvertfall dette for meg).

Så sånn er det.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

23. september 2010
Jeg vet ikke en dritt om hva som foregår

Hvorfor sitter alle på ræva si og ser på det her.

Jeg blir pint, håret mitt begynner å bli grått.

Hva driver dere med.

Jævla fitter.

Erik Ribsskog

PS.

Grunnen til at jeg blir tulla med, det kan være fordi at jeg er/har vært i noe elite-avdeling innen Heimevernet.

Også sier f.eks. Amnesty, til politiet at Erik må få rettighetene sine.

Så sier politiet, at, nei, han er militær, så han får ikke det.

Men, Heimevernet, det er ment å være som en kameratgjeng det, hvor alle er like mye verdt og alle er like fine.

Det er ikke ment å være menneskeofring og tortur, på den her måten.

Alle skal vite hva som foregår, og alle skal behandles like bra.

Dette er en skam for landet Norge, hvis den her tullinga med meg har noe med Heimevernet å gjøre.

Dessuten har jeg også meldt meg ut av HV, men har ikke fått noe svar.

Så HV tulla med meg, når jeg ringte HV Oslo, og svarte ikke på telefon, og en på et depot fikk meg til å ringe en innen etterettning, på et telefonnummer jeg ringte, siden sentralbordet ikke svarte.

Og hu på sentralbordet fortalte løgner om hvordan hun fant navnet mitt og, vil jeg si.

Så her er det helt for jævlig mye tull i HV, hvis det er sånn jeg mistenker.

Vi får se.

PS 2.

Og noen tror kanskje at siden jeg er i HV, så er jeg en army-frik.

Nei, dette er ikke noe jeg har søkt meg til.

Dette er noe myndighetene har pålagt meg, som en plikt, uten at jeg har kunnet si ja eller nei.

Først 12 måneder, i en av verdens tøffeste førsteganstjenester, i infanteriet, i snø og slaps og alt slags vær, før infanteriet i Norge, fikk biler til å kjøre seg, så vi måtte gå overalt, på ski, truger og beina, i et år, hvis ikke vi måtte løpe da eller åle vårs i gjørma og sånne ting.

Og så på rep i mob-hæren.

Og så får jeg et avrevet korsbånd i kneet.

Men likevel, så havner jeg i en elite-HV styrke, og må på rep-øvelse, en uke, omtrent hvert år.

Enda jeg har et skadet kne, (som ikke legene har fiksa ordentlig), og enda jeg hadde en travel jobb, som butikksjef i Rimi, og det hendte jeg måtte kjøre fram og tilbake, til Hurdal var det, i 1999.

For butikken klarte seg vanskelig uten meg, for ofte var de andre som jobbet der, da jeg var butikksjef, de var litt ‘grønnskollinger’ i butikk, og de ville blitt for slitne, hvis de måtte ha jobbet 14 timer hver dag i en uke, og i 1999, så var assistenten min ny, og klarte ikke alle bestillingene osv.

Men likevel fikk jeg ikke fri fra HV rep-øvelse.

Neida, jeg måtte kjøre til Hurdal, grytidlig tirsdag morgen.

Så tilbake til Oslo, tirsdag kveld.

Så jobbe på Rimi, på onsdagen.

Så opp til Hurdal, grytidlig torsdag morgen.

Så tilbake til Oslo, torsdag kveld.

Så det var helt galematias, vil jeg si, fra HV, som ikke ville la meg passe jobben min i Rimi, men måtte dra meg opp til Hurdal for å øve, jeg som var en gammel infanterist, fra seks år tidligere, som hadde masse skytemerker og andre merker, og infanteri-utdannelsen min, var så tøff, at HV ble som barnemat i forhold.

Likevel så dro de meg opp til Hurdal, for å subbe der i to dager.

Og de dro meg til HV, enda jeg hadde et ødelagt kne.

Da jeg fikk AG-en og resten av HV-utstyret, så stod jeg på venteliste for kneoperasjon, på Aker sykehus, noen måneder senere.

Så her er det noe galt i HV, vil jeg advare for, når de kaller inn folk som nesten er invalide, på innkallingstidspunktet, grunnet manglende operasjon, til å tjenestegjøre i nye, mystiske elite-deler, hvor befalet og soldatene, ikke kjenner hverandre fra før, og jeg må si at det var dårlig miljø.

Så her kan jeg bli tulla med av offiserene i HV, mistenker jeg.

For han sjefen min i HV, Erik Andersen, som jobba i Andersen Consulting.

Han ringte meg en gang jeg kjørte, fra butikksjefjobb, på Rimi Langhus, om kvelden, og det hølja så mye ned, at vindusviskerne var på maks.

(Jeg måtte ha telefonen klar, i tilfelle det var noe galt i butikken, så derfor hadde jeg den på i bilen.

Jeg hadde ikke hands-free, dette var rundt år 2002 vel).

Og da ringte han, før det ble snø, for å invitere meg på julebordet til HV.

Så hadde jeg ikke lyst, for jeg syntes han var litt sånn usympatisk, egentlig, der han gikk rundt med en sånn svær lommelykt, på øvelser, som vektere har.

Så halte jeg litt på det, og sa, ‘ja kanskje jeg skal komme på julebordet’.

Og da hørte jeg at han ble fortvila, og liksom sa sånn ‘neeeei’.

Så han ville absolutt ikke ha meg med på julebordet.

Det var bare mafia-folka sikkert det, og ikke noen som var typisk norske.

(Han har svart hår, han her Erik Andersen).

Og jeg lurer på om noen mafia-folk på Rimi Langhus, har ringt han, og sagt at jeg kjørte i uværet.

Og så fått han til å ringe meg, for å få meg til å kjøre av veien i det fæle uværet.

For det var rart at han skulle ringe akkurat da, syntes jeg, ganske seint.

Og han ringte bare det året, og inviterte meg til julebordet, han har ikke ringt et eneste av de andre årene, mellom 1996 og 2004, som jeg var i den avdelingen.

Så han var det nok noe ‘mafian’ med, vil jeg si.

Illuminati, antagelig.

Så dette er det motsatte av hva HV egentlig er ment å være vil jeg si.

HV har blitt kuppet av Illuminati, e.l., vil jeg advare om.

Så sånn er nok det.

PS 3.

Anderson Consulting, hvor jeg husker at han troppsjefen min, (Erik Andersen, ikke ‘lommemannen’ men en med samme navn), i HV jobba, heter nå Accenture, så jeg på Wikipedia:

http://no.wikipedia.org/wiki/Accenture

PS 4.

I 2008, så leste en som jobbet i Accenture, i Texas, USA, veldig mye på denne bloggen:

https://johncons-blogg.net/2008/10/dagens-statcounter-til-og-med-firma-i.html

Har troppsjefen min i HV, Erik Andersen, gjort amerikaner av seg?

Hm.

PS 5.

Jeg lurer på om det kan være han her, (det var jo også i Frognerparken at jeg fikk ødelagt kneet mitt, (avrevet korsbånd), sommeren 1995, var det vel, da jeg spurte noen folk om jeg fikk være med å spille):

PS 6.

Det var også tydelig at han troppsjefen var fra et miljø, som nesten var som en gjeng.

For når noe var artig, så sa han at det var ‘konge-kult’.

Og det hadde aldri noen av oss andre hørt før, at noen brukte det utrykket.

Så han var nok en sånn kar, som satt kameratgjengen foran HV og sånn, vil jeg tippe.

Han skulle liksom først og fremst være kul.

Og så skulle han være HV-troppsjef og Anderson Consutling-medarbeider, vil jeg si.

Så sånn var nok det, hvis jeg skulle gjette.

Så sånn var nok det.

PS 7.

Nå var jeg og trente.

Og da tenkte jeg på det, at hvis det her er noe med Bærum.

Så kan det være sånn, eller, den eneste jeg kjenner i Bærum vel, det er han idretts-assistenten, fra militæret.

Første uka, i militæret, så var det jeg og han Pettersen fra Fredrikstad, og han som senere ble idrettsassistent fra Bærum og en som ble troppens beltevognsjåfør, fra Brummundal.

Det var vel en eller to til og, som var på samme rom som oss, men hvem det var, det husker jeg ikke helt.

Jo, en fra Oslo, som jeg tror rappa feltlua mi, etter å ha stikki tilbake til Oslo, for så å komme tilbake igjen, en dag, den samme dagen som feltlua mi forsvant.

Så sånn var nok det.

Mer da.

Jo, vi prata om damer, på rommet.

Og da tenkte jeg, hvem damer jeg kjenner, kan jeg nevne.

Jeg ville ikke nevne Cecilie Hyde og sånn, og venninnene til søstra mi, fra Svelvik, for de ble ikke sett på, som å være så fine.

Og jeg ville ikke nevne stesøstra mi Christell, for det ville de andre nok misforstått, siden vi aldri bodde i samme hus, så var vi egentlig ikke stesøsken, men det var vanskelig å forklare.

Og da nevnte jeg ikke Gry Stenberg og Nina Monsen heller, de to og Christell, var jo mer eller mindre jentene mine, da vi vokste opp på Bergeråsen, ihvertfall i årene før jeg kom i puberteten, for da ble jeg så nedslått over at jeg var seint i puberteten, så da kutta jeg ut damer i noen år, for det her med at jeg var seint i puberteten gjorde meg flau.

Så sånn var det.

Men da hadde jeg begynt å prate om damer, så da måtte jeg nesten nevne noen.

Så nevnte jeg Kristin Sola og venninna hennes, fra Sande.

Kristin Sola hadde gått i klassen min på Sande Videregående, og hu hadde ei venninne som gikk i klassen under oss.

Og så kjente han som var fra Bærum, og ble idrettsassistent, han kjente også de her jentene, (enda han var fra Bærum, som var langt unna Sande), og kunne fortelle meg at hu venninna til Kristin Sola, nå var gravid, (sommeren 1992).

Så sånn var det.

Så om han har lagt meg for hat, pga. noe med de her jentene fra Sande?

Jeg har jo sett, som jeg har skrevet om på bloggen, at noen fra Kid interiør, i Sandvika, har søkt på ‘Kristin Sola’, på Google.

Dette har jeg sett med StatCounter.

Så om det kan være en link her.

Jeg får jo ikke tak i Kristin Sola, og hu andre venninna hennes, som gikk i samme klasse som oss, Monika som jobber som assistent, på Rema i Sande, hu svarer ikke når jeg ringer.

Så sånn er det.

Så jeg lurer på om det har vært noe ‘lurings’ her.

Hvet vet.

Vi får se.

11. mars 2010
Flashback til 2002. (In Norwegian)

Nå fikk jeg flashback til år 2002, tror jeg det her må ha vært.

Det siste halvåret jeg jobba som butikksjef i Rimi.

Eller om det var like før jul i 2001.

Noe sånt.

Da jobba jeg som butikksjef på Rimi Langhus, og jeg hadde en svart Ford Sierra, som jeg brukte til å kjøre fram og tilbake til jobben, de sjeldne gangene bilen virka da.

Jeg kjørte på en vei de har uti der.

Nå har jeg sett på Oslo-losen da, så jeg tenkte jeg skulle skrive at det heter ikke vei uti der, men at det het veiingsen, eller noe.

Men det blei litt for dumt, så det gadd jeg ikke.

Men det er en slags vei da, eller en vei da, som går hvis du kjører til høyre ut fra parkeringsplassen, der hvor Rimi Langhus var før.

Så tar du til høyre nesten med en gang, ut på en større vei da.

Som går mellom Ski og motorveien til Oslo tror jeg.

Europaveien, heter vel den.

Så hvis jeg har flaks og sier riktig, så går den veien mellom Ski og Europaveien.

Eller, man kan ta av til Europaveien, er det kanskje.

Man kommer kanskje til Kolbotn, eller noe hvis man kjører den veien(?)

Tja, det skal jeg ikke si.

Men man kan komme til motorveien til Oslo da.

Og den dagen, så var det mørkt, husker jeg.

Og jeg jobba seinvakt da.

Og noen, på noe verksted, eller noe, hadde tulla med lysa på bilen min, så de virka ikke så bra på fjernlys da.

Men jeg kjørte nesten alltid i Oslo-området, hvor det var bra lys.

(Fordi de verkstedene, de tulla så mye med bilen, når jeg leverte den på reparasjon).

Det virka ihvertfall sånn.

Så sånn var det.

Men da ringer plutselig sjefen min fra HV, midt i høljregnet.

Det regna så mye, eller om det hagla, at det var vanskelig å se veien.

Og det var vanskelig å høre hva han sa, for vindusviskerne måtte gå for fullt.

Men jeg tror vindusviskerne var ganske nye, så det gikk greit.

Så sånn var det.

Erik Andersen, tror jeg han het, han HV-sjefen min som ringte da.

Jeg har bare fått telefon fra HV en gang, så det er derfor jeg husker det.

Eller muligens to ganger, hvis ikke den andre gangen var e-post.

Men jeg synes det var så rart at han skulle prate mens han hørte jeg kjørte da.

Han måtte ha hørt vindusviskerne.

Han jobba i Andersen Consulting, han HV-sjefen.

Jeg lurer på om han var noe troppssjef, eller noe.

Noe sånt.

Og han skulle be meg på noe HV julemiddag, eller julebord, tror jeg det var.

Så det var nok slutten av 2001 det her.

Og jeg hadde jo aldri tid omtrent, til å dra på HV-repøvelser.

For et par år etter at jeg kom inn i HV, så ble jeg jo butikksjef i Rimi.

Og jeg hadde også problem med et kne i mellomtida.

Så jeg var bare på 2-3 rep-øvelser med HV, fra 1996 til dags dato vel.

Tre HV-øvelser, vil jeg tippe på.

Noe sånt.

Men jeg skulle egentlig ha vært på mange fler, men det var alltid jobben, eller så var det kneet, ellers så var det at jeg ble forfulgt av noe ‘mafian’ og måtte flykte til England osv.

Så jeg har ikke vært så flink til å dra på HV-øvelser, men jeg har prøvd så godt jeg har kunnet da.

Ikke langt unna ihvertfall.

Det har ikke vært sånn at jeg sniki meg unna hver øvelse, og klaget på kneet, som jeg nok kunne ha gjort, for det kneet må jeg være forsiktig med da, det er noe ruptur i noe korsbånd osv.

Men men.

Og jeg kom ikke så bra overens med han Andersen, eller noen andre der.

Det var en som var litt artig, som jobba på Carl Berner, på Meny der vel, som blei med ut på byen, i Elverum en gang, og vi prata såvidt med noen damer fra lærerhøyskolen eller var det sykepleierhøyskolen, eller noe, som vi traff der.

Og han ga meg noen tips, om butikkledelse osv.

Jeg hadde jo ikke fått noen sånne tips i Rimi, så det var veldig verdifullt faktisk.

Han var sjef for kjøtt/fisk-avdelinga på Meny, tror jeg det var, på Carl Berner.

Men det her var siste rep-øvelsen hans da.

Og da virka Sierraen min, for en gangs skyld, så da lot jeg han sitte på med meg, til Ammerud, eller noe sånt noe, ihvertfall et eller annet sted i Groruddalen.

Så han var litt sånn menneskelig, kan man kanskje nesten si.

Og han sjefen som var helt på topp der, uten at jeg husker hva han heter, han virka også ganske pålitelig osv., muligens, selv om jeg ikke prata så mye med han områdesjefen, eller hva han var.

Men det var også mange andre over han områdesjefen, som var på rep-øvelser osv. noen ganger.

Så det er ganske heavy greier, tror jeg ihvertfall.

Men men.

Men han Andersen og de andre folka i Støtteområdet da, som jeg er i.

Dem gikk jeg ikke så bra overens med.

Jeg var med noe 12-7 lag en gang vel.

Og dem virka motiverte og alt mulig.

Dem er visst frivillige dem, og ikke vernepliktige sånn som vi var da, på geværlaga osv.

Og dem virka som normale folk.

Men kollegene mine på laget osv., dem ble jeg aldri så bra kjent med.

Men det var vel en blanding av folk, i det området, og jeg var ikke der så mye, så kan ikke si med sikkerhet hvordan de folka var.

Men han Andersen dreiv og kommanderte, eller hadde en sjefete tone ovenfor meg, husker jeg.

(Og jeg husker jeg hørte at han prate om meg, til noen andre befal, bak ryggen min da, om jeg skulle være med 12-7 laget, eller ikke.

På Rena, var vel det.

Jeg synes han tulla litt fram og tilbake, om hvilket lag jeg skulle være med på osv. da.

Men men).

Og det synes jeg er litt dumt, når man er i 30-åra, og har vært gjennom infanteriet, og 3-4 rep-øvelser i Hæren og i HV.

Så han synes jeg var litt umoden som troppsjef, eller hva han var.

Så da han ringte meg, og skulle ha meg med på julebord, var det vel.

Så hadde jeg egentlig ikke noe lyst til det.

Men jeg tok jo telefonen da, av gammel vane, i tilfelle det var noe problem på jobben, selv om jobben da var stengt.

Og i høljregnet og med dårlig lys på bilen, så måtte jeg konse om samtalen og.

Men jeg har jo kjørt kinamat for Chinatown-expressen Eiksmarka.

Så jeg er litt vant med sånn stressing, når jeg kjører.

Så tenkte jeg at jeg skulle ta en spansk en, på han troppssjefen da, han Andersen.

Så sa jeg sånn, ‘ja kanskje jeg har tid til det, når skal det være osv’.

Og da bare forrandra han helt tone, og da forstod jeg det på tonen hans da, at han ville egentlig ikke at jeg skulle komme på julebordet, eller hva det var igjen.

Men hvorfor ringte han da?

Dette var den eneste gangen HV ringte meg om noe sånt, de åtte årene jeg bodde i Norge mens jeg var i HV.

Så det var litt rart at den eneste ringinga skulle være da jeg kjørte i dårlig sikt og med dårlig lys, seint om kvelden, etter jobben.

Er det noe ‘mafian’ i HV og lurer jeg på nå, etter at jeg fikk det flashbacket her nå.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Hvorfor det skal være 12-7 lag, og alt sånt i HV.

Sånn at HV, med støtteområde osv., er mer eller mindre som en egen hær.

Det vet jeg ikke.

Men det er et eller annet som er galt mener jeg.

Når dem lager en egen HV-hær.

For det burde egentlig vært nok å ha en vanlig hær.

Men kanskje den vanlige hæren er ‘kuppet’ da.

De bruker vel stort sett pengene på New World Order-ting der nå, og på å hjelpe USA og NATO i Afganistan osv.

Så kanskje det er det som er grunnen.

At man ville kompansere for dette.

Det er mulig.

Eller å ha en slags hemmelig milits da, som HV jo egentlig er.

Men her foregår det nok en krig.

Om HV skal være effektive eller ikke.

Så de drapssakene man har hatt, hvor folk har blitt drept med HV-våpen, det kan også muligens være set-ups for å diskreditere HV, sånn at HV-folk ikke skal få ha skarpe våpen hjemme, og dermed svekke HV da.

Det er også noe jeg har lurt litt på tidligere.

Så det er mye rart, det er sikkert.

Så sånn er det.

11. februar 2009