Stikkord: Erik overhørte på Rimi Bjørndal i 2003 at han var forfulgt av ‘mafian’

Han har vært vokalist i Autopulver, et band fra Hamar:

https://johncons-blogg.net/…kolen-som.html

Livet mitt ja.

70-tallet: Bodde i Larvik, hos muttern.

80-tallet: Flytta til fattern, bodde aleine på Bergeråsen, fra jeg var ni år. Var mye i Larvik og hos besteforeldra mine på Sand. Bodde ved fjorden, var ute med båt, skøyt med luftgevær, spilte fotball etc., raidet garasjen til dama til fattern osv.

90-tallet: Flytta til Oslo. Bodde et år på Abildsø, bodde i Uelandsgate noen uker, bodde et år på Furuset, hos familien til halvbroren min.

Jobba på OBS Triaden.

Var et år i infanteriet, i Elverum.

Jobba i Norsk Hagetidend, et par måneder, som praksisplass.

Flytta i bokollektiv, på Ellingsrudåsen, Skansen Terrase 23.

Var en del på byen de første årene i Oslo.

Kjøpte dress osv., det var i jappetida.

Etter mliitæret, så trente jeg mye, fotball, tennis, badminton, klatring, svømming osv.

Begynte å jobbe som leder i Rimi.

Ble butikksjef i 98.

Flytta til rimi-boligene på St. Hanshaugen, i 96, var det vel, i W. Thr. Gt.

Hadde ekstra jobber hos Norsk Idrettshjelp, og hos Chinatown-expressen på Eiksmarka.

Tok lappen for penger jeg tjente på den første ekstrajobben.

Ble butikksjef i Rimi i 98.

Jobba som butikksjef på Rimi Nylænde, Rimi Kalbakken og Rimi Langhus.

Slutta som butikksjef i 2002, for å studere på ingeniørhøyskolen.

Pga. problemer på Rimi Kalbakken, med distr. sjef pluss pluss.

Var en del på byen, i årene jeg bodde på St. Hanshaugen, med bruttern, Axel Thomassen, som driver resturant Oskar Bråten, på Torshov.

Og med David Hjort & Co., som jobba på Rimi Bjørndal, da jeg jobba der som assisterende butikksjef 96-98.

Jeg hadde to ekstrajobber, ved siden av datastudier på ingeniørhøyskolen (HIO).

Jeg jobba som låseansvarlig på Rimi Bjørndal og Rimi Langhus.

I desember 2003, så overhører jeg, av flere folk, på Rimi Bjørndal, i butikken og på bussen osv., at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’.

Jeg fikk også tryne ødelagt på den tida.

(Lang historie).

Det får være nok.

Etter det, så har det skjedd så mye, at det orker jeg ikke skrive om nå.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Jeg kjente en pen finsk dame, da jeg var en sommer i Brighton, sommeren 1989.

Jeg var også i HV, forresten, ble overført dit, fra vanlig rep-soldat tjeneste, til noe elite HV, er det vel.

Men men.

Jeg studerte også på Norges Høyskole for informasjonsteknologi, de første årene i Oslo.

På jobb, så pleide jeg å fokusere på jobb, og la damer være damer.

Jeg var ganske fornøyd med hvordan vi klarte å få Rimi Nylænde til å bli, da jeg var butikksjef der, i 98 – 2000.

Selv om da var jeg ny som butikksjef, og var sliten etter årene på Rimi Bjørndal, hvor jeg ble brukt som en slags slave, må man vel si, av butikksjef Kvehaugen.

Men jeg var så motivert på å gjøre det bra, men det er ikke så lett for en person, å klare å få en stor butikk, som Rimi Bjørndal bra.

Så jeg var sliten da jeg begynte som butikksjef, i 98.

Det var også mye ran, da jeg var butikksjef på Rimi Nylænde, på Lambertseter.

Så det var en stressende tid.

Men alikevel fikk jeg og butikksjef-assistent Stian butikken ganske bra.

Så det var litt artig også.

Jeg hadde også en svart metallic ford sierra, som jeg kjøpte da, da jeg ble butikksjef.

Og da pleide jeg å kjøre et par turer til Sverige, til Arvika-festivalen et år, med David Hjort & Co., og til Gøteborg, det året jeg slutta som butikksjef var det vel, i 2002.

Så sånn var det.

Med vennlig hilsen

Jeg har alltid pleid å ha det i bakhodet, hva jeg driver med, og å tenke meg om, før jeg gjør noe.

Så jeg tror nok det finnes artigere folk å lage film om ja.

Så du får nok heller prøve å finne lykken andre steder.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Jeg fant aldri noen dame det klaffa med, i Oslo.

Jeg var ungkar, og litt sprellemann, må man vel si.

På fritiden vel og merke, når jeg prøvde å koble av fra jobben.

Selv om det ikke var så lett.

Siden jeg jobbet som Rimi-leder, i Oslo, i ti år, så kunne jeg umulig gå ut på byen, uten å møte noen kolleger, eller folk jeg var eller hadde vært sjef for.

Så det var litt nedtur.

Men jeg lurer på, i Oslo, så er det vel mest enten Østkant, eller Vestkant-damer.

Altså enten overklasse, eller arbeiderklasse.

Mens jeg er en vanlig kar, fra Vestfold, med middelklasse-bakgrunn, må man vel si.

Så det var kanskje derfor jeg ikke traff noen damer, i Oslo, som jeg gikk bra overens med.

I England, hvor jeg har studert og jobbet, så har jeg klart å treffe noen damer i hvertfall.

Selv om jeg har tenkt sånn, at jeg må få ordnet opp i problemene fra Norge først, før jeg kan prøve meg skikkelig på en dame.

Jeg har ikke lyst til å dra noen damer inn i noe mafia-greier, for å si det sånn.

Så derfor er det litt kinking, at politiet i Norge, ikke gidder å forklare hva som foregår.

Så derfor er jeg litt irritert på de.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Jeg kjente en dame en gang, som het Siri Rognli Olsen, fra Ranheim.

Og hun gikk på sex-klubber og sånn, da jeg møtte henne ti år senere, da hun hadde flytta til Oslo.

Og hun tente på noe som het orgasme-kontroll.

Hun ville at jeg skulle ha på meg noe slags kyskhetsbelte, og så skulle hu ha nøkkelen, og bestemme når jeg kunne ha orgasme osv. da.

Altså, at jeg skulle være en slags sex-slave.

Men det var helt utelukket for meg, en vanlig kar fra Vestfold.

Det var helt uaktuellt.

Samtidig så var jeg full, og det var lenge siden jeg hadde klart å sjekke opp noe dame.

Og hu her, sa da, at sånne som gikk på sex-klubb, de kunne også noen ganger ha vanlig sex.

Da kallte de det ‘vanlilje’.

Så sånn var det.

Så jeg er nok mer en vanilje-type jeg da.

Jeg liker bare vanlig sex jeg.

Mens sånn pervo-sex og orgasmekontroll og sex-klubber osv., det holder jeg meg litt unna.

Så jeg er nok bare en kjedelig kar, fra landet, må man vel nesten si.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Jeg er ikke så inne i de bandene.

Jeg fikk en maxi med New Order, av søstra mi, til jul, 1988.

Det var ‘true faith’ og ‘1963’.

De var fine sanger.

Også ‘touched by the hand of god’, var fin.

Og de hadde et album jeg kjøpte i 89, som muttern syntes coveret til var så fint, så hun ville gjerne ha det, og bruke til å lage et collage.

Hun var på besøk hos meg og søsteren min, på Bergeråsen.

New Order hadde også en nyutgivelse, på den tiden, som var ganske bra, som jeg ikke husker navnet på nå.

Fra Joy Division, så husker jeg klassikeren, som het ‘Love will tear us apart’.

Den pleide jeg å høre på, da jeg så på MTV, post-modern, da jeg bodde på Ungbo, på Skansen Terrasse.

Og da pleide jeg å få kjeft, av ‘rånerne’, som bodde der, og gikk på mc-klubber osv.

Da likte ikke de musikksmaken min.

Men da de så at jeg også hørte på Nine Inch Nails og Red Hot Chilli Peppers osv., da syntes de at smaken min var litt råere.

Så sånn var det.

Med vennlig hilsen

Problemet, sånn som jeg ser det.

Det er at det ikke er åpenhet i samfunnet.

Det er tydelig, at det finnes en slags ‘mafia’, i Norge.

Men at politiet og pressen, ikke har noen som helst slags åpenhet, rundt dette.

Så når da en vanlig person, som meg, (uvisst for meg, av hvilken årsak, men mulig pga. noen misforståelse).

Når en vanlig person, som meg, overhører at han er forfulgt av noe ‘mafian’.

Så skjønner ikke den personen noen ting som helst.

Hvorfor ikke?

Jo, fordi hverken politiet eller pressen sier noe om denne ‘mafian’.

Man kunne like gjerne fortalt en, at en er forfulgt av marsboere.

Og det er ment å være åpenhet i samfunnet.

Demokratiet er avhengig av åpenhet og gjennomsiktighet, for å fungere.

Her har både politiet en formell rolle, men også pressen har en rolle, som en slags selvutnevnt ‘fjerde statsmakt’.

Så her svikter det, mener jeg.

Så her ligger problemet, er min mening.

Hvis jeg hadde lest om den her ‘mafian’, i avisa, før jeg hørte om at jeg var forfulgt, av den.

Så hadde jeg visst hva jeg skulle gjøre.

Men når ikke politiet forteller hva som foregår, så hvor pålitelige er de da?

Da blir det bare tull med en gang.

Så jeg oppfordrer til mer åpenhet fra politi og presse, om hva som foregår.

Det hadde gjort min situasjon mye enkelere, og jeg skjønner fremdeles ikke hva som egentlig har foregått, og fremdeles foregår rundt dette.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen