johncons

Stikkord: Erik Ree

  • Fler e-poster fra Philip Gabrielsen

    Noname 651
     
    Noname 652
     
    Noname 653
     
    Noname 654
     
    Noname 655
     
    Noname 656
     
    Noname 657
     
    Noname 658
     
    Noname 659
     
    Noname 660
     
    Noname 661
     
    Noname 662
     
    Noname 663
     
    Noname 664
     
    Noname 665
     
    Noname 666
     
    Noname 667
     
    Noname 668
     
    Noname 669
     
    Noname 670
     
    Noname 671
     
    Noname 672
     
    Noname 673
     
    Noname 674
     
    Noname 675
     
    Noname 676
     
    Noname 677
     
    Noname 678
     
    Noname 679
     
    Noname 680
     
    Noname 681
     
    Noname 682
     
    Noname 683
     
    Noname 684
     
    Noname 685
     
    Noname 686
     
    Noname 687
     
    Noname 688
     
    Noname 689
     
    Noname 690
     
    Noname 691
     
    Noname 692
     
    Noname 693
     
    Noname 694
     
    Noname 695
     
    Noname 696
     
    Noname 697
     
    Noname 698
     
    Noname 699
     
    Noname 700

    PS.

    Linkene ovenfor åpnes i egne vinduer.

    PS 2.

    Jeg har nå igjen å publisere 98 av de 799 e-postene, (Noname – Noname 798), som Philip Gabrielsen sendte meg, for et par uker siden, (av en eller annen grunn).

    Jeg regner med at jeg får publisert de siste e-postene, i morgen, (onsdag), og i overimorgen, (torsdag).

    Så får vi se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Her kan man se at Wiki-administratorene kommenterer om meg, på dette lukkede forumet sitt.

    Jeg synes at det bare blir som noe oppgulp.

    De vrir og vrenger på gamle saker, og blåser de opp, for å få meg til å virke gal.

    Er det en tilfeldighet at administratoren som tar opp dette, (Kjetil Ree), har samme etternavn som min tidligere klassekamerat Erik Ree?

    Hm.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    dritt wikipedia har skrevet om meg

    http://www.scribd.com/doc/118609811/Noname-685

    PS 5.

    Her kan man se det, at jeg har klaget på Kjetil Ree, (til Wikipedia), tidligere.

    Så da er kanskje ikke han riktig person, til å begynne å fjerne min side, på Wikipedia, noen år seinere, (tenker jeg).

    Da blir vel det som noe useriøst, mener jeg.

    Men men.

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    klaget på kjetil ree tidligere

    http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2010/02/jeg-sendte-en-ny-e-post-til-wikipedia_5053.html

  • Jeg sendte en ny e-post til Hubro Bibliotek







    Gmail – Knauf AS/Fwd: Spørsmål om Anders Christensen Gjedde, født i Handest ved Hobro 13. februar 1774, bondesøn.







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Knauf AS/Fwd: Spørsmål om Anders Christensen Gjedde, født i Handest ved Hobro 13. februar 1774, bondesøn.





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Fri, Jan 13, 2012 at 11:06 AM





    To:

    hobrobibliotek@mariagerfjord.dk



    Hei,

    jeg ser at Deres Hubro-bedrift Knauf AS søker om meg om mine klassekamerater, fra ungdomsskolen, i Svelvik, Sissel Tysnes og Erik Ree.
    Er dette noe med kommunen i Hubro?

    Hva skal dette bety?

    Har dette noe med min høyadelige tipptipptippoldefar Anders Gjedde å gjøre?

    Er det noen i Hobro som har hørt om han?

    Han skal være fra Hobro ifølge årbok for Thy og Mors, fra 1970.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.
    Sender med skjembilde fra StatCounter, for min blogg, som viser dette vel litt merkelige søket, om mine klassekamerater.


    ———- Forwarded message ———-
    From: Hobro Bibliotek (Officiel) <hobrobibliotek@mariagerfjord.dk>

    Date: 2011/7/18
    Subject: SV: Spørsmål om Anders Christensen Gjedde, født i Handest ved Hobro 13. februar 1774, bondesøn.
    To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>


    Kære Erik Ribsskog.

    Jeg har sendt dit spørgsmål videre til

    vores lokalarkiv, da vi ikke har materiale om slægtshistorie her på biblioteket.

    Du vil enten høre mere fra dem eller os senere.

    Med venlig hilsen Marie

    Fredborg Jungersen, Hobro Bibliotek




    Fra: Erik Ribsskog

    [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 16. juli 2011 13:15

    Til: Hobro Bibliotek (Officiel)

    Emne: Spørsmål om Anders

    Christensen Gjedde, født i Handest ved Hobro 13. februar 1774, bondesøn.

    Hei,

    min mormor, Ingeborg Ribsskog, var oldebarn, av Maren Gjedde, datter av

    Anders Christensen Gjedde, som kjøpte blant annet Højriis slott, på Mors:

    Min mormor sa at Maren Gjedde, var etter gammel dansk uradel.

    Men i linken ovenfor, så står det at Anders Christensen Gjedde, var 'bondesøn'.

    Kan dere, i bibloteket i Hobro, (hans hjemsted), gi noe mer informasjon, om

    denne Gjedde.

    Var det den samme Gjedde-slekt, som adelsmannen og admiralen Ove Gjedde, fra

    Skåne?

    På forhånd takk for eventuelt svar!

    Mvh.




    Erik Ribsskog





    hobro tipptipptipp.JPG
    163K




    PS.

    Her er mer om dette:

    hobro tipptipptipp

  • Jeg sendte en e-post til Erik Ree







    Gmail – Til direktør Erik Ree aka. Reka







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Til direktør Erik Ree aka. Reka





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Tue, Jan 10, 2012 at 10:29 AM





    To:

    post@acos.no


    Cc:

    e-policing.mailbox@northumbria.pnn.police.uk


    Bcc:

    gbrlo <gbrlo@unhcr.org>



    Hallå Reka,

    det er Ostebonden her, (som du kalte meg, på ungdomsskolen).
    Det er Erik Ree som bodde på Berger, stemmer ikke det?
    Har faren din satt noen flere kabler over innkjørselen deres da, som du har sykla inn i og fått over halsen?

    Har overhørt at jeg er forfulgt av 'mafian', i Oslo, i 2003.
    Har rømt til utlandet.
    Er det du som ikke liker ostebonder, (som du kalte meg), og som tuller eller?

    Gratulerer med å ha blitt direktør og millionær forresten.
    Med Berger-hilsen

    Erik Ribsskog







  • Min Bok – Kapittel 42: Enda mer fra sommeren 1988

    Det var forresten en del mer, som skjedde sommeren 1988, (med mere), som jeg har skrevet notater om her nå.

    Så det blir et kapitell til fra sommeren 1988, (og noe før det igjen og).

    Jeg har skrevet en del, om at folk jeg kjente, da jeg bodde på Bergeråsen, ble kalt Reka, Bergen, Nils, Tina Turbo, Svelik Open, osv.

    Jeg selv, jeg ble kalt ‘Olsen’, av folka i klassen min.

    Unntatt av Erik Ree, aka. Reka, (i klassen min).

    Han kalte meg for ‘Ols’, og også for ‘Ostebonde’.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Sånn var det.

    De tre fryserne, som jeg skrev om, at jeg hadde, i det forrige kapitellet, da jeg bodde i Leirfaret 4B.

    Det var en stor fryseboks, (som var Haldis sin), inne på det gamle soverommet mitt, (der hvor skrivebordsplata mi hadde stått før jeg flytta den inn på hoved-soverommet der. Et soverom jeg tok over, siden det stod en vannseng der, og siden faren min alltid sov nede hos Haldis).

    Og enda en stor fryseboks, (som også var Haldis sin), og den stod i uteboden, ut kjøkkendøra og inn en dør, med hengelås på vel, til venstre da.

    Og den tredje fryseren, den stod under kjøleskapet da, som var et kombinert kjøle og fryseskap da.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Denne sommeren, 1988, i Brighton.

    Så pleide jeg noen ganger å ta toget ‘hjem’, etter å ha vært rundt i Brighton sentrum, om kvelden.

    Og en gang, så satt det noen finske jenter, på det toget, som jeg tulla med.

    Jeg gikk bort til der de satt, (jeg hadde kanskje drukket en øl, eller noe), og sa så ‘talar ni svenska?’.

    ‘Nei, vi hatar svenska’, svarte de jentene da.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mens hu mørkhåra, på språkkurset mitt, som hadde gitt meg et sånt papirlommetørkle, når jeg fikk meg en på tryne, på Churchill Sq.

    (Var det vel).

    Hu lo av meg da, på toget, husker jeg.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Tina Hudson fortalte også Øystein og meg ting som at hu noen ganger ble voldtatt, av mannen sin, når han var full.

    Og at hvis døtrene deres, Vicky og Kelly, (som var i begynnelsen av tenårene da, og knapt nok det), skulle ha sex, så ville de mye heller at de hadde sex hjemme, med noen de kjente, enn at de hadde sex i andre hus, eller noe.

    Rick Hudson fortalte også at han hadde vært sammen med en norsk dame, som han hadde møtt i Brighton da, og bodd sammen med henne, i Hamar, var det vel.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    De sa også det, at de hadde en familie, i Nord-England, som de var i ‘krig’ med, og når de kom på døra, så måtte Rick bare løpe ut hagedøra, fort som bare søren.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Rick ønsket seg også noen språkkurs-jenter, i huset.

    De hos naboen, de gikk rundt, i bare trusa, fortalte han, at mannen i nabohuset, hadde fortalt.

    Men Tina ville bare ha gutter der da, av en eller annen grunn.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Jeg trengte nye sko, denne sommeren, hadde jeg funnet ut.

    Og jeg kjøpte noen sko, i en skobutikk, ved Churchill Sq. vel.

    Ei ung dame, som jobba der, hjalp meg.

    Og valget falt på noen joggesko, som så litt ut som fotballsko, husker jeg.

    Og hu dama, hu møtte jeg faktisk, når jeg skulle ta bussen, (var det vel), inn til Brighton, fra Shoreham vel.

    Noe sånt.

    Hu var et eller to år eldre enn meg vel, og spurte hvordan skoa var da, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Jeg fikk med Øystein, på å spleise på en fotball, mens vi var der, mener jeg.

    (Sånn som Kenneth Sevland, og meg, hadde gjort, et par år tidligere, da vi var i Weymouth da.

    Noe sånt).

    Og noen ganger, så ble jeg lei av diskotekene i Brighton, og gikk bare og spilte fotball, osv., for meg selv.

    Da møtte jeg noen danske språkstudenter, og også en lokal engelsk gutt, som sa det, at han hadde ikke noe imot språkstudenter, for ‘they brighten up the area’, sa han.

    Han dro meg med hjem til seg, og jeg fikk hilse på søstera og mora, som så på en såpeopera, fra Australia, som het Neigbours vel.

    Hu søstera spurte meg om jeg pleide å se på den serien.

    Jeg sa det, at jeg likte Kylie Minogue da, (som jeg hadde hørt om, siden hun også lagde musikk, og jeg hørte mye på nærradio osv., hvor de spilte de siste sangene da).

    Så sånn var det.

    Så dro han gutten meg ut, på moped, og han kjørte på noen gårdsveier, rundt der, mens jeg satt på da.

    Så sånn var det.

    Dette var nok mens jeg bodde, i King George Rd.

    Det var nok derfor jeg gikk bort til ved Old Shoreham Rd. der, for jeg likte ikke den familien så bra.

    Og etter at jeg flytta, til Hudson-familien, så tok jeg bussen lengre da.

    Og da møtte jeg han karen, som bodde like ved King George Rd. da, på bussen, da jeg skulle gå av, i Shoreham sentrum.

    (For jeg hadde ikke helt lært å huske stoppestedet før dette enda.

    For vi hadde jo nettopp flytta dit.

    Og det var vel mørkt da.

    Og det var nesten like kort vel, å gå, fra det neste stoppestedet).

    Men han var ikke noe hyggelig, han britiske ungdommen, med mopeden, da jeg møtte han på bussen.

    Når han var der, med en kamerat da.

    Han bare sa noe litt bryskt vel.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    De danskene, de drakk jeg sammen med, på Top Rank, en gang, husker jeg.

    Jeg hadde litt dårlig selvtillit, og klagde for at jeg ikke hadde sjangs på hu og hu dama da.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Jeg gikk alene litt utenfor Top Rank og Odeon der.

    Og da sa noen briter, som også hang der, til noen britiske tenåringsjenter, at ‘take him to the beach’.

    Så de prøvde nok å hjelpe meg, med mitt dårlige hell, med damer da.

    (Hvis det ikke var noe lureri da).

    Men det ble litt sånn påtatt, så de damene sa ikke noe, men gikk bare videre da.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Jeg skrev det, at tremenningen min Øystein, fra Lørenskog, hadde sagt det, at ei lyshåra jente, i klassen sin, var ‘Puck’.

    Men det er mulig at jeg husker feil.

    Det er mulig at det var ‘EPA’, som han sa, at hu var.

    Det er mulig.

    Øystein brukte mange rare ord og utrykk, som jeg ikke hadde hørt før, ute på Berger.

    Han sa ofte ‘ujavnt’, som en lærer han hadde, hadde sagt vel.

    Noe sånt.

    Hvem vet.

    Han kunne også si, (selv om dette kanskje var litt seinere), at hun og hun var ‘TIF’.

    Og TIF betydde ‘tagbar i fylla’ da, skjønte jeg.

    Noe jeg trodde at betydde noe lignende av ‘ølbriller’.

    Noe det vel var og.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Øystein snakka heller ikke bare om Freddy og Jason, fra skrekkfilmene.

    Han snakka også om Jostein.

    Jostein, det var en som jobba, på dataavdelinga, på Lauritzen Bokhandel, i Gågata, i Drammen.

    Det var i den bokhandelen, som jeg hadde kjøpt den bra joysticken min, med autofire og to store skyteknapper da.

    Og faren min kjøpte vel også printeren der, da jeg hadde VIC 20, men den passet vel også til C128, mener jeg.

    ‘V’-knappen datt forresten av VIC 20.

    Og Kjetil Holshagen, han skulle en gang seriekoble to VIC 20-kassettspillere, oppe hos meg.

    Siden han trodde at han da kunne ta opp, eller noe, på den andre kassettspilleren.

    (Han åpnet da en av kassettspillerne, mener jeg).

    Og da, så kortsluttet min VIC 20-kassettspiller da.

    Uten at Kjetil Holshagen erstattet den da.

    Han sa vel ikke unnskyld engang, tror jeg.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så når jeg da fikk en ny datamaskin, nemlig en Sharp-maskin, som jeg kjøpte på Spaceworld, i Gågata, i Drammen vel.

    Så syntes jeg ikke at VIC 20 var så mye, å spare på, lengre.

    Siden den hadde så lite minne, og V-knappen var ødelagt.

    Så jeg tulla litt, en gang, og sparka fotball, med VIC 20, husker jeg, inne i stua, i Leirfaret 4B.

    Dette var vel da jeg var sånn 16-17 år kanskje, og VIC 20 var allerede da ganske gammeldags.

    Så det var det eneste morsomme jeg kunne tenke på, som man kunne gjøre, med VIC 20 da, husker jeg.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Jostein hadde forresten langt, lyst hår.

    Og han var noen år eldre enn meg vel.

    Og han var ganske tynn og spinkel da.

    Øystein brukte ‘Jostein’, som skjellsord, husker jeg.

    (Noe jeg ikke helt skjønte grunnen til.

    Men likevel).

    Øystein gikk da ganske ofte rundt og sa, (på slutten av 80-tallet da), at ‘ååå du er så Jostein!’.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Øystein hang så mye oppe hos meg, så etterhvert, det siste året, som jeg bodde på Berger, så prata jeg nesten som Øystein, etterhvert jeg og.

    Og da husker jeg det, en gang, som jeg var på Kafeteriaen, i Svelvik, at Tony og Frode, fra klassetrinnet under meg, på Berger skole, syntes at dette var så morsomt da.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Øystein var også litt interessert i damer, selv om han så litt ut som en jente en gang, husker jeg, (på håret), da jeg satt på med faren min, og skulle levere en film, til Øystein, ved Saga Kino.

    Men Øystein hadde blitt bedt av ei dame, fortalte han, å passe på henne, mens hu pissa, på en lokal fest da, ute på Lørenskog, en gang da.

    Og hu hadde hatt ‘fin fitte hu’, (eller noe), sa Øystein, mens han gliste da, husker jeg, en gang jeg var på besøk hos han, i Markus Thranes gate, på Lørenskog da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Uten at Øystein sa det, hvordan han kunne se fitta hennes, når hu pissa.

    Han hadde kanskje lagt seg ned på bakken da, for å tulle litt.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det stereoanlegget, som jeg kjøpte på Elnor, på Rådhusplassen, i Oslo, i 1987 forresten.

    Det hadde forresten digital radio da.

    Så det var en grunn til at jeg syntes at det anlegget var kult.

    For det var ikke så vanlig, på 80-tallet da.

    Og faren min sitt stereoanlegg, det hadde ikke digital radio da, siden det var fra 70-tallet.

    (Digitalt frekvensdisplay, er det jeg tenker på da, forresten).

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Øystein ble forresten kalt ‘Einstein’, i England, av Rick og Tina Hudson.

    Siden de syntes at det var så vanskelig, å si ‘Øystein’ da.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Sommeren 1988, var det vel.

    (Hvis det ikke var sommeren før).

    Så hadde søstera mi sagt til Øystein, Kjetil Holshagen og meg, at det var fest, i en hytte, på Krok.

    Så vi gikk for å prøve å finne den festen da.

    Vi gikk vel først innom Øystein sin kusine, Anita og dem, i Sandsveien, på Sand, vel.

    Hu hang utafor et hus som familien hennes hadde der, med noen Lørenskog-folk vel.

    Noe sånt.

    (Hvis ikke det var en annen gang da).

    Og så, så gikk vi tre, på riksveien, forbi huset til Ågot, og ned den veien, hvor jeg hadde sitti på med Ulf Havmo, på moped, da Pia og Christell, plukka jordbær, hos Anette Eknes og dem, på Høyen da.

    Vi gikk ned der, og prøvde å finne festen da.

    Noen jenter, var det vel, kikka inn i en hytte, ikke langt fra gården, til Anette Eknes og dem da.

    Og vi kikka inn der, for å se, om det var der, som festen var.

    Men jeg kunne ikke se noe der, ihvertfall.

    Vi tre fortsatte å gå lenger ned der da, mot Krokfjellet da.

    Og plutselig så kom det en gutt, som var et år yngre enn meg kanskje.

    Og skulle slåss, eller noe.

    Øystein prata ofte om slåsstriks, som å sparke folk i låret, for da klarte de ikke å løpe.

    Og hadde mun-chako-er, og hadde dilla på slåsspill da.

    Så jeg trodde at han var skikkelig god til å slåss.

    Og Kjetil Holshagen, han skrøyt vel av, (må man vel si), at han var så tidlig utvikla, og han hadde vel skjeggstubber, i trynet, på den her tida vel.

    Så jeg trodde at han var sterk da.

    Men da han gutten angrep meg, og sparka meg i balla vel, (han traff ikke så hardt, jeg holdt meg på beina, ihvertfall).

    Så stod bare Øystein Andersen og Kjetil Holshagen og så på det her.

    Så de var kanskje ikke noen slåsskjemper likvel.

    Etter det her, så bare gikk vi tilbake til Sand, ved å gå en sti, som gikk fra Høyen der, og til nedafor Ågot der da.

    (Langs den langgrunne stranda der).

    Og Kjetil Holshagen sa det, at når dem sparka i balla, da hadde dem ikke peiling på å slåss.

    Så sånn var det.

    Det var mulig at en av dem sa unnskyld, for at dem ikke hjalp til, mot han sinna gutten.

    Det husker jeg ikke helt sikkert om hvordan var igjen.

    (Da gikk vi forresten forbi det stedet, som jeg skrev om i et av de første kapitlene, hvor faren min gjemte en vørterølflaske og en brusflaske, for søstera mi og meg, da vi var sånn 4-5-6 år vel, og faren min hadde båt, fortøyd uti den bukta, mellom Krok og Sand der da. Så sånn var det).

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    En gang, som faren min og jeg, var ute og kjørte med båt, forresten.

    (Det er mulig at det var, da faren min skulle lære meg å kjøre båt.

    Hvis ikke så kan det ha vært da han jobba i Son, for da kjørte vi ut med den ‘arbeidsbåten’ dems og.

    En Askeladden med vindskjerm vel.

    Da var jeg kanskje enda yngre.

    Faren min ville da ligge å sole seg, bak vel, i den båten, mens jeg kjørte rundt i Drammensfjorden da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men).

    Men den gangen jeg tenkte på nå.

    Så var vi ved brygga til Kai Andersen og dem da.

    Og da var det noen unggutter der, som var litt eldre enn meg vel.

    Og da sa faren min det, til dem.

    At noen hadde sett den, (‘gusjegule’), jolla hans, (som han hadde støpt selv, siden Pia ikke likte å vasse ut til båten hans, ved Krok da), på øya Mølen, som lå nesten uti Oslofjorden der vel, utafor Holmestrand cirka, må man vel si, men den ligger i Buskerud fylke, har jeg sett, på Wikipedia, så den øya, Mølen, er den sydligste utposten da, av Buskerud fylke, forresten.

    Så de ungdommene lovte det da, at de skulle dra til Mølen da, og hente jolla til faren min.

    (Som hadde flytt avgårde dit, (eller noe), mente faren min da, husker jeg).

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    En gang, så fant jeg en grønn skinnjakke, borte hos Ågot, eller noe, vel.

    Og jeg hadde ikke så mange jakker.

    Men jeg syntes at den grønne skinnjakka var fin da.

    Bortsett fra at den hadde et merke, som etter en kjetting, på utsiden.

    Som etter en kjetting, som hadde ligget rundt jakka, lenge da.

    Eller et tau kanskje.

    Så sånn var det.

    Men jeg hadde nesten ikke noe klær.

    Så jeg brukte den jakka i Drammen en gang, husker jeg,

    (Ihvertfall).

    Da jeg møtte noen jenter, som gikk i klassen min vel, på Sande Videregående.

    På et tivoli, på Strømsø der da, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Noen ganger, så måtte jeg også klippe plenen, borte hos Ågot, forresten.

    (For det klarte ikke hu sjæl, tror jeg).

    Og der hadde hu/dem en sånn bensindrevet gressklipper, husker jeg.

    Men Ågot klipte hekken selv da, husker jeg.

    Og det var vel ikke sånn, at det bare var jeg, som klipte plenen der, tror jeg.

    For det var vel bare en 4-5-6 ganger kanskje, at jeg klipte plenen der.

    Så det var kanskje Håkon eller faren min, som klipte der, vanligvis.

    Det er mulig.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, da jeg skulle til England.

    (Dette var vel sommeren 1986, da jeg dro sammen med Kenneth Sevland og dem, til Weymouth.

    NOe sånt).

    Så satte jeg på vekkerklokka, grytidlig, om morgenen.

    Men jeg var litt sur på naboen.

    Som jeg ikke likte, fordi de klagde på at jeg sparka fotball der.

    Og at jeg hadde hatt ‘jenter der’.

    Når det bare var Ulf Havmo, (som hadde langt hår), og søstera mi, Pia.

    Men da ringte naboen, til faren min.

    Og faren min ble også sur på meg, siden jeg hadde hatt ‘jenter’ der da.

    Men hva var problemet med det liksom?

    Det skjønte jeg ikke.

    Var det om å gjøre å pine mest mulig.

    Hadde jeg ikke lov å ha det litt morsomt, med ‘jintutten’ heller, (som en av brødrene til Ågot, kalte jenter).

    Det er noe jeg ser på som veldig rart nå.

    Hvorfor ble faren min sur på meg, da naboen trodde at jeg hadde hatt jenter på besøk, da jeg var tenåring, og bodde alene, i Leirfaret 4B.

    Nei, det er som et mysterium for meg, må jeg innrømme.

    Men faren min er ikke så åpen, som person.

    Og kan være litt myndig og, hvis han er sinna, for eksempel.

    Så det var ikke sånn at jeg spurte noe om det her da, i 1985, eller når det var.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Jeg var jo noen ganger nede hos Pia og Christell, siden de var i slekta mi da.

    Og faren min bodde jo der.

    En gang, så banka jeg på hos Haldis, for å høre, om faren min var hjemme.

    Da dukka Christell opp, i vinduet, på rommet sitt.

    Hu gjemte puppa, (som hu fikk ganske tidlig, husker jeg), under vinduskarmen.

    Og hu hadde rumpa i været da.

    Som var naken.

    Men jeg så liksom rumpa forfra da, bak huet hennes.

    Så det hadde vel kanskje vært et mye artigere syn, (må man vel si), hvis man hadde stått bak henne, når hu stod sånn.

    Men men.

    Hun stod naken da, i vinduet der, sånn som det virka for meg, ihvertfall.

    Hu var vel i 14-15-16 års alderen vel.

    (Hu ble jo nevnt å ha ‘sex-appeal’, i en av sangene, fra konfirmasjonen hennes, (som jeg var på), husker jeg.

    Og det var ikke noe jeg var uenig i, husker jeg, da jeg hørte den sangen.

    Men men.

    Så sånn var det).

    Hu fortalte at faren min ikke var hjemme da.

    Hu hadde vel vært på badet, tror jeg.

    Noe sånt.

    Og hu smilte vel kanskje litt, eller noe.

    Hu var vel ikke uvennlig, ihvertfall.

    Hu var vel heller nesten litt innbydende, må jeg vel si.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    En annen gang, som jeg var nede hos Pia og Christell og dem, et år eller to, etter at de ble konfirmert, kanskje.

    Så sa Pia det, at hu trodde det var sunt, for Christell, hvis hun hadde ‘mange’, (eller om det var ‘flere’), ‘sexpartnere’.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En annen gang, rundt den her tiden, som jeg besøkte Pia og Christell.

    Så satt Pia på verandaen til Haldis, og jeg satt ved siden av henne, og pratet med henne da.

    Christell lå på verandaen, og solte seg vel, (eller noe), i en stor genser.

    Plutselig så skreik Christell.

    Jeg gikk bort til henne, og spurte hva det var.

    Hu hadde en kjempesvær edderkopp, på armen.

    Jeg visste ikke om hu ville, at jeg skulle ta bort edderkoppen, eller ikke.

    For da måtte jeg jo ta på armen hennes og.

    Og hun var liksom så delikat og ungpikeaktig.

    Og dette var mens jeg fremdeles var jomfru da, må jeg vel innrømme, (eller hva det heter, når gutter ikke har hatt sex ennå).

    Så jeg rørte hverken Christell, eller den edderkoppen da.

    Men den edderkoppen, den fortsatte å gå oppover, på armen til Christell.

    Og under genseren hennes, (eller om det var en topp).

    Christell reiv av seg genseren da.

    Og hun hadde ikke BH på seg.

    Så jeg fikk jo se de veldig flotte og delikate puppene, til Christell, (hu var vel 15 år kanskje da, men hu hadde allerede pupper i størrelse C vel, vil jeg vel tippe på), på under en meters avstand da, var det vel.

    Og så nærme, hadde jeg vel aldri sett noen damers pupper før.

    Og de puppene var jo fantastisk velformede og pene og, må jeg jo si.

    Så det var nesten som et sjokk og plutselig stå der nesten ‘ansikt til ansikt’ med puppene til Christell, må jeg si.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Christell gikk inn i huset, til Haldis, som var bare noen få meter unna verandaen.

    Så kom hun ut igjen, (kanskje 20 minutter seinere), og jeg sa ‘sorry’ da.

    For at jeg ikke fikk bort edderkoppen, regner jeg med.

    Noe sånt.

    Det ble litt dumt, det hele da.

    Med den plutselige strippinga til Christell, og sånn, da.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    En gang, et år, eller noe, før den her tida vel.

    Som Christell og Pia, var oppe hos meg, for å se på video, i Leirfaret.

    Så lente jeg meg over siden av sofaen, for å skru på videoen.

    Og da tok Christell meg på rumpa, husker jeg, og sa ‘åh rumpe’, eller noe.

    Så Christell er en litt frekk jente, må jeg nok si.

    Jeg var nok en veldig sjenert gutt.

    For jeg sa ikke noe da.

    Men lot bare som ikke noe, må jeg vel si.

    Så sånn var det.

    Noen år før det her igjen, mens jeg gikk i sjuende klasse kanskje.

    Så hadde Pia eller Christell, (husker jeg), sagt at Tore Myrberg, hadde klint pikken sin, inntil et av vinduene, nede hos Haldis, mens Christell og Pia, hadde vært, på innsiden av det samme vinduet da, og sett på da.

    Og Gry Stenberg og Tom Ivar Myrberg, de prøvde jo å knulle, (var det vel), i vannsenga ‘mi’ da.

    Så jeg tenkte det, at jeg måtte være litt sånn ‘frimodig’ og.

    Jeg følte meg litt kjedelig.

    Så mens Tom Ivar Myrberg, var det vel, viste fram tissen sin, var det vel, på soverommet ‘mitt’ da.

    Til Christell og Pia og Gry Stenberg da.

    Så vifta jeg litt med tissen min, (husker jeg), når jeg trodde at ingen så meg, (fram og tilbake da).

    For jeg stod da ute i spisestue-delen, av leiligheten ‘min’, (hvor det ikke var noe spisebord da, siden bare jeg bodde der).

    Men da så jeg inn på soverommet.

    Og da lå Christell og Gry Stenberg, de lå i fotenden, av vannsenga ‘mi’.

    Mens de så på meg da.

    Så de hadde sett på det da, (skjønte jeg), at jeg vifta på tissen min litt og, utafor soverommet da.

    Men det trodde jeg egentlig ikke, at gikk an, for dem å se.

    Men de hadde liksom sett nesten rundt hjørnet der da, og ut av døra.

    Så det ble litt flaut, husker jeg.

    Både Gry Stenberg og Christell, de løp så bort til meg, når jeg hadde fått på meg buksa.

    Og sa det, at ‘det der var bra altså’, eller noe.

    Også bød de seg vel nesten fram, eller noe, tror jeg.

    Noe sånt.

    Men det var bare for at jeg ikke skulle føle meg så mye mer kjedelig, enn Myrberg-brødrene, at jeg begynte sånn.

    Jeg trodde ikke at Christell og Gry, kunne se meg, nå de var inne på soverommet, og jeg var ute i spisestua liksom.

    De må ha fulgt med på meg da, på tross av at Tom-Ivar, (og muligens også Tore kanskje), var inne på soverommet ‘mitt’ da, sammen med dem.

    (Noe som skjedde innimellom, at oss, som var i den gjengen hang oppe hos meg da, og noen ganger så sov de folka over der, for de ville prøve vannsenga, (som var noe nytt, på 80-tallet).

    Men da pleide vi å sove med klærna på da, hvis det var både gutter og jenter, som sov over der.

    En gang, som Pia og Christell, skulle prøve vannsenga.

    Da den var ny der.

    (Det var vel to vannsenger der.

    Først en halvdempet og så en udempet vel.

    Noe sånt).

    Så hadde Pia pissa på seg, mens hu sov, i vannsenga, sammen med Christell da.

    Fortalte dem meg en del måneder seinere da, var det vel.

    (Eller om det var flere år seinere).

    Det var visst noe med at det var vann i senga, skjønte jeg på Pia, som gjorde at hu måtte tisse da, når hu sov i den senga.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg gikk på Svelvik Ungdomsskole.

    (Antagelig i niende klasse).

    Så stod jeg å venta på en skolebuss, (må det vel ha vært), tilbake til Berger da.

    Og da, så var det noen gutter der, som også gikk på ungdomsskolen da.

    Men som jeg ikke visste hvem var.

    (Så det var antagelig noen fra Svelvik).

    Men de begynte plutselig å nevne en Pia, (som jeg tror at må ha vært søstera mi).

    Og de sa sånn ‘Pia, oj, oj, oj’, eller noe lignende.

    Jeg skjønte at det var noe morsomt da, med en Pia da.

    Og det må vel ha vært søstera mi, tror jeg.

    Men jeg sa ikke noe da, for jeg visste jo egentlig ikke hvem de her folka var, som stod ved bussholdeplassen der.

    Det er mulig at det var noen fra rundt Nesbygda der, for de tok bussen fra cirka det samme stedet, siden bussholdeplassen deres, var på den samme siden av Storgata der, enda de tok bussen i den andre retningen da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Nå begynner klokka å bli 23 her, på hostellet.

    Og jeg har fortsatt igjen en del fler notater, fra sommeren 1988, (og noen før det), på arket her, ser jeg.

    Så jeg får skrive en del 2, av dette kapitellet, seinere i denne uka.

    (For jeg må få vaska noen klær og sånn, her i morgen, så det er ikke sikkert at jeg får tid til å skrive noe da.

    Men på torsdag, så får jeg vel tid, tenker jeg).

    Vi får se om jeg klarer å få ordnet det.

    Vi får se.

  • Min Bok – Kapittel 38: Enda mer fra Sande Videregående. (del 2)

    Irene Lippert hu satt også på skolebussen en gang, husker jeg.

    I høyvannsbukser da, og sa, (om sine egne bein, som hu holdt fram det ene av, i midtgangen, eller noe da), at ‘sjekk de mannebeina da’.

    Til noen venninner da.

    Mens hu skrålte da.

    Uten at jeg vet hvorfor hu gjorde det.

    Irene Lippert hadde visst også spionert, på gutta i klassen, i dusjen, da vi gikk i åttende klasse, eller noe.

    (For det fantes en dør, mellom herregarderoben og damegarderoben, som hadde stått ulåst da).

    Og da hadde hu visst også sett meg naken, fikk vi høre.

    Og da dreit Carl Fredrik Fallan meg ut, for klassen, husker jeg.

    Og begynte å lage rabalder ut at hu hadde sett meg naken, (blant mange andre som hu også så nakne, av gutta i klassen).

    For jeg hadde jo ikke kommet skikkelig i puberteten ennå da, og hadde ikke hår på tissen og sånn enda da.

    Så sånn var det.

    Det ble kommentert en del om penisstørrelse, og sånn, i garderoben vår, på ungdomsskolen.

    Geir Arne Jørgensen kommenterte penisen til Ulf Havmo, husker jeg, og sa at han hadde jo fått seg ‘tømmerstokk’.

    Ulf Havmo pleide noen ganger å bli med meg, bort på Sand, for å besøke bestemor Ågot, på den her tida.

    Og da spurte han meg en gang, om han kunne få lov å si det, til Geir Arne Jørgensen, at ‘nå begynner du jo å få litt tømmerstokk selv og. Du burde kanskje gå bort på snekkerverkstedet til faren til Erik, og kappe av litt på’n’.

    Noe sånt.

    Men det ba jeg Ulf Havmo, om ikke å si, i garderoben.

    For jeg hadde litt liten penis selv, siden jeg var seint i puberteten osv. da.

    Så da hadde sikkert Geir Arne Jørgensen kødda med meg, (tenkte jeg), og så sagt det, at ‘det har jo Erik gjort, kan vi se’, eller noe.

    Og da hadde jeg blitt så driti ut, at det hadde vært veldig flaut, vil jeg si.

    Sånn tenkte jeg at det kunne ende da.

    Så da måtte jeg be han Ulf Havmo da, om å ikke si det.

    Men men.

    Ulf pleide forresten å rappe marsipan, på Prima, (som lå ved brødavdelingen der cirka).

    Mens jeg handla mat da, for penger jeg fikk av faren min.

    Og så pleide han å dele opp den marsipanpølsa, i to deler, med brødkniven, som jeg hadde i Leirfaret 4B.

    Også spiste vi marsipan en del ganger i uka da, i noen uker ihvertfall, mens vi gikk på ungdomsskolen da.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Erik Ree, han dreit seg også ut litt, i sjuende klasse, husker jeg.

    For han pekte på et rundt viskelær, (eller noe), som var formet som en Lypsyl-lebepomade cirka.

    Og sa til Carl Fredrik Fallan, mens jeg stod der, at ‘den ligner på en pikk’.

    Så sa Carl Fredrik Fallan, (som ikke hadde gym sammen med Erik Ree og meg, for klassen var delt i gym, og vi hadde gym sammen med en klasse fra Nesbygda, som også var delt da, i gymtimene, i sjuende klasse), at ‘har du så liten pikk eller?’.

    Og da gikk Erik Ree litt unna.

    Men jeg hadde jo gym sammen med Erik Ree, og jeg var litt flau, siden jeg var så seint i puberteten, så jeg pleide å sammenligne meg, med de andre gutta da.

    Og da hadde jeg sett det, at Erik Ree heller ikke hadde fått hår på tissen, (eller stor tiss), i sjuende klasse.

    Så derfor sa jeg bare, til Carl Fredrik Fallan, da Erik Ree gikk litt bort, at ‘han har det’.

    For jeg syntes det blei litt dumt, at han skulle ha det til, at det viskelæret ligna på en pikk da.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Erik Ree sa også en gang, at lillebroren hans hadde tatt av seg underbuksa, før han kom inn på do.

    Og så hadde han driti på veggen, for han rakk ikke fram til doen.

    Noe sånt.

    Men men.

    Erik Ree bodde like ved veien som går ned fra Riksveien, til Berger Kirke.

    En gang, når jeg gikk på fotballen, så ble jeg med noen folk, og kasta snøball, eller noe, på et annet hus der.

    For en som gikk i klassen over oss vel, sa at der bodde det noen lesbedamer fra Sverige, som jobba på Glassbrenneriet, på Fossekleiva Bruksenter, (som ble startet et år eller to før det her da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Faren til Erik Ree hadde visst hengt opp en wire, over den veien ned til huset deres der, en dag.

    Og da hadde Erik Ree og Ulf Havmo, (var det kanskje), merker på halsen, etter den wire-en, som de hadde sykla rett inn i da.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men i andre klasse på videregående, så hadde endelig jeg også fått hår på tissen, (som den siste i den ungdomsskoleklassen, som jeg gikk i vel).

    Og da turte jeg å dusje etter gymmen igjen.

    (Noe jeg ikke hadde gjort, året før.

    Men jeg hadde gjort det på undomsskolen da.

    Så det var bare et år, som jeg var så flau over å ikke ha hår på tissen, at jeg ikke dusja etter gymmen.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på).

    Og en gang, så stod Trond Gurrik, og liksom viste fram ballesteinene sine, virka det som for meg.

    Han hadde ihvertfall skikkelig store ballesteiner, husker jeg.

    Mens jeg skriver om penisstørrelser og sånn.

    Men men.

    Hu litt store, med kort lyst hår, fra Nesbygda.

    Hu stod også på den trappa, utafor klasserommet vår en gang, husker jeg.

    Og sa noe sånt, som at ‘hvorfor tror du gutta kaller henne for vakum da’, om ei annen jente, på skolen vår, som gikk forbi, et stykke unna der vi stod da.

    (Men som jeg ikke fikk med meg hvem var helt, dessverre.

    Men men.

    Så sånn var det).

    Det var også det skoleåret her, at vi fikk Super Channel, på Bergeråsen.

    En parabolantenne, ble kjøpt inn, av Bergeråsen Vel.

    I forkant av dette, så hadde det vært et møte, i musikkrommet, (det gamle klasserommet vårt), på Berger skole.

    I regi av Bergeråsen Vel da.

    Og det ble holdt avstemning, om vi skulle få Sky og Super Channel, eller ikke.

    (Det ble sagt at vi skulle få begge, men vi endte opp med bare Super Channel, av en eller annen grunn).

    Det var veldig engasjerte taler, både for og imot satelitt-TV, på fellesanlegget.

    Espen Melheim sin lillesøster, Trine Melheim, (som gikk i klassen under oss vel), hun holdt en engasjert tale, for satelitt-TV, (enda hun bare gikk i åttende klasse da vel).

    Og faren til Anne Uglum, i klassen til Christell og Pia, (en kar som var i Arbeiderpartiet, mener jeg å huske), han holdt også tale, for satelitt-TV da.

    De som var for Super Channel, vant avstemningen.

    Og jeg stemte også for.

    Sten Rune Nilsen i klassen, spurte Odd Einar Pettersen, om han skulle stemme.

    Han sa det, at han fikk meg til å stemme for han.

    (Jeg sa ikke noe).

    Men faren min betalte ikke Vel-avgifta.

    Så jeg hadde vel egentlig ikke rett til å stemme, tror jeg.

    Og av de som var mot Super Channel, så ble det vel skrevet, i en utgave, av medlemsbladet, til Bergeråsen Vel, at folk som ikke hadde betalt Vel-avgifta, stemte ved den avsteminga.

    Men det ble ikke nevnt navn da.

    Men jeg kjeda meg så mye, siden jeg bodde aleine hjemme.

    Og Haldis og faren min, de hadde kjøpt en leilighet, i Uelandsgate, i Oslo, billig.

    Husker jeg, for Haldis prata med faren min om det her, en gang som Viggo Snoghøj, hadde kåseri om bodybuilding, på treningsstudioet, på Stovner Senter.

    At han og han skulle selge leiligheten.

    Og da kjøpte vel Haldis, (og muligens også faren min), den leiligheten da.

    Som var i et boligkompleks, fra før krigen vel, ovenfor Statoil-stasjonen, ved Kiellandsplass.

    Det leilighetskomplekset er i gultmalt mur vel, og har to ulver som vokter hver sin side av en trapp, som leder opp til to bygninger, som hver består av kanksje cirka hundre leiligheter da.

    Det ser nesten ut som noe som kunne ha blitt bygget i Hitler-Tyskland kanskje.

    (Har jeg tenkt nå i det siste).

    Noe sånt.

    Der eide Haldis en leilighet da, som hennes sønn Jan Snoghøj og en amerikaner ved navn Carry, (med mørkt skjegg), bodde i, på den tiden, som jeg gikk på ungdomsskolen da.

    Jan Snoghøj importerte bipollen-piller, fra Arizona, som skulle hjelpe mot alt mulig da.

    Under firmanavnet ‘Snakehill Trading’ vel.

    Noe sånt.

    Det var vel også Jan Snoghøj som ga meg den deo-en, til jul, tror jeg, som jeg brukte, da hu Monica Andersen, sa at det ‘lukta mann, men hu så ingen’.

    Det var Paco Rebane, tror jeg, som det merket het.

    Som Jan syntes var så bra da.

    Noe sånt.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Snakehill, (som i Snakehill Trading), det var vel forresten fra etternavnet til Jan, som har dansk far, Snoghøj, på dansk, det blir vel cirka til Snakehill, på engelsk da.

    Selv om hans bror Viggo, bruker etternavnet Snowhill, i USA og ikke Snakehill.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn er det.

    Men men.

    Når vi skulle få Super Channel, på Bergeråsen, etter jula 1987 vel.

    Så snakka jeg om det i klasserommet og sånn da.

    Et byggefelt i Sande, (Skafjellåsen?), hadde visst fått parabolantenne de og, noen måneder før Bergeråsen da.

    Og Jan Ivar Lindseth, han ble kanskje litt misunnelig, på meg, som skulle få Super Channel, (og som gleda meg til det da).

    Hva veit jeg.

    For han sa ihvertfall det, at jeg kom til å få kjempebra karakter i engelsk, og kjempedårlig karakter i matte, husker jeg.

    Siden han trodde at jeg kom til å bruke mye tid, på å se på TV, som før hadde gått til lekser.

    Men jeg var jo fra Berger, og fra barneskolen, så huska jeg det, at nesten ingen i klassen gjorde lekser.

    Så jeg gjorde ikke så ofte lekser.

    Jeg pleide å sitte å trøstespise foran TV-en og også lese aviser og sånn, før vi fikk Super Channel da.

    Så det ble ikke så kjempestor forskjell.

    Da jeg gikk på barne og ungdomsskolen, så så jeg på barne og ungdomsprogram da.

    Men de programmene hadde jeg jo vokst fra, en god del.

    Så når det dukka opp musikkvideoer, på Super Channel, så var jo det rimelig artig, syntes jeg, i 1988 da.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Lindseth sammenligna også en engelskprøve som jeg fikk ‘5’ på vel, med en som han fikk ‘3’ på vel.

    Og han sa at jeg hadde nesten like mange feil, som han.

    Han spurte om han fikk lov å klage, (og vise min prøve og da).

    Og jeg sa vel ‘ja’ vel.

    Noe sånt.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Noe sånt.

    Vi var også på teater, i Holmestrand, det året.

    Vi så teaterforestillingen ‘Pakkis’, var det vel.

    Om noen som stod utafor Arbeidsformidlinga i Oslo.

    ‘Jeg er muslim’, sa han ene.

    ‘Hæ, hva da, er du musling?’, svarte han andre.

    Noe sånt.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Jeg satt ved siden av engelsklæreren, på teateret der, husker jeg.

    Og i pausen, så fortalte jeg det, til de andre gutta i klassen, at ‘jeg sitter ved siden av han jævla engelsklæreren’.

    Men jeg sa det vel litt høyt, tror jeg.

    Så det er mulig at engelsklæreren hørte det.

    Men men.

    Siden han vel ikke stod så langt unna da.

    Så det var rimelig flaut, husker jeg.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Det teateret var cirka like ovenfor Holmestrand Jernbanestasjon, tror jeg forresten.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Line Nilsen ble forresten kalt ‘Nils’, av noen andre jenter vel, på ungdomsskolen, mener jeg å huske.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Da jeg gikk i samme klasse som henne, dette året.

    Så husker jeg det, at hu sa det, at det var så mange som brukte navnet hennes overalt.

    Hu var visst fra Larvik.

    For det var et danskebåtrederi, som het Larvik _Line_ da.

    Men men.

    Så sånn var det.

    En gang sosialøkonomilæreren spurte om det var noen som visste hvem den største skogeieren, nede i Larvik var.

    Så svarte jeg ‘Trescow Fritzøe’ da.

    Og da sa Line Nilsen, ‘hva sa du’.

    Men men.

    Det med Trescow Fritzøe, det firmaet hadde vel Arne Thomassen snakka om en gang, når han, mora vår, Pia og jeg, kjørte rundt i en bil, rundt Farriselva der, på midten/slutten av 70-tallet vel.

    Når vi skulle på noe kunstutstilling, på toppen av raet der vel, (heter det vel), den morenen, som Bøkeskogen ligger oppå.

    Da sa Thommassen at Trescow Fritzøe eide mye rundt Farriselva der da, (mens han prøvde å finne veien opp til det kunstgalleriet der da, eller hva det var, oppå toppen av bakken der da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Line Nilsen fortalte meg også det, at hu hadde fått råd, (av en rådgiver på Sande Videregående vel), om at hu burde utdanne seg videre, på en høgskole i Kristiansand, (var det vel), etter at hu var ferdig med tredjeklasse.

    Så sånn var det.

    Faren min ville jo at jeg skulle utdanne meg i Oslo, så jeg hadde allerede en god del år før det her innstillt meg på det.

    Så jeg orka ikke å flytte helt til Kristiansand for å studere liksom.

    Men men.

    Det virka mer fristende med Oslo, for i leiligheten til Haldis, i Uelandsgate, så hadde jeg vært og sett på Sky Channel, osv.

    Så jeg syntes det virka kult, å bo i Oslo da.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Et par år før dette skoleåret, (har jeg skrevet opp her).

    Så vant også Berger IL, (det laget jeg spilte på, da vi ble kalt Smågutter eller Gutter vel).

    Vi vant en liten cup, som het Vinn Sande Cup.

    Etter å ha slått Vinn Sande 1-0 vel, i den avgjørende kampen.

    Odd Einar Pettersen scorte seiersmålet vel.

    Og jeg redda på streken, og redda også frispark(!), husker jeg, i sluttminuttene.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Jeg hørte det, at vi hadde sjangsen til å vinne, av trener Skjellsbekk da.

    Hvis vi vant den siste kampen.

    Og da prøvde jeg å spille så bra jeg kunne da.

    For det hadde vært artig, å vinne noe da, en sjelden gang, mens vi spilte på det laget da, syntes jeg.

    Så vi vant ihvertfall en liten lokal cup, som het Vinn Sande Cup da.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    På en trening så scorte jeg også et bra mål, husker jeg, på Anders Røkås.

    Jeg fikk ballen på en corner.

    Og stod vel lengst unna keeperen av alle omtrent.

    Og skøyt hardt og lavt da, forbi mange spillere og keeper Anders Røkås da.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Og da havna jeg på blokka da, til trener Skjellsbekk, (virka det som for meg ihvertfall), over de som fikk spille, fra start, i den neste kampen da.

    Jeg dro også på kino, i Drammen, og så en film, som het ‘Farlig Begjær’, dette skoleåret.

    Ei jente, på Saga Kino vel, i Drammen, så på meg, med begjær vel i blikket, husker jeg, inne på kinoen vel.

    Noe som var litt rart vel, siden jeg dro på akkurat den filmen.

    Jeg var ikke så vant til å få blikk fra jenter.

    En gang, som jeg var i Drammen, sammen med Kjetil Holshagen og Arve aka. Bergen, fra Bergeråsen.

    Så hadde vi søkt jobb, på Aass bryggeri, med å stable tomflasker, i kasser da.

    Noe sånt.

    Kjetil Holshagen fikk sommerjobb denne sommeren og.

    Men Arve og jeg, fikk ikke jobb, av han basen der, på Aass Bryggeri.

    Vi møtte faren til Arve, ved der Bragernes Torg møter Gågata i Drammen, cirka, etter det her jobbintervjuet da.

    Og da sa faren til Arve husker jeg, at han måtte se an hvordan folk, som han søkte jobb, sammen med.

    Og det var mynta på meg, skjønte jeg.

    Han faren til Bergen, han syntes kanskje at jeg så tufs eller ustelt ut da.

    Det er mulig.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Og på det samme stedet, så var det ei jente en gang, som sa kalte meg ‘babyface’, husker jeg, til ei annen jente fra Drammen vel.

    Så sånn var det.

    Så jeg var kanskje litt babyface da, under oppveksten, siden jeg var så sein med å komme i puberteten.

    Og led vel litt under dette, siden mange av mine skolekamerater osv., ikke gikk av veien, for å mobbe eller erte da.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    En gang, dette skoleåret vel, så dukka Ulf Havmo opp på døra mi, og sa at nå starta de opp Fremskrittspartiet-lokallag, i Svelvik.

    Og han lurte på om jeg ville være med da.

    (Dette kan også ha vært det neste skoleåret).

    Men jeg orka ikke mer av Ulf Havmo, og jeg var vel ikke helt sikker på om min sympati lå nærmest Fremskrittspartiet eller Høyre, heller.

    Ulf Havmo hadde nemlig banka meg opp, i den gangen der, hvor utgangsdøra, som han banka på, var.

    Det var et par år tidligere vel, og han hadde klint beina sine hardt inn i magen min, mens han hadde ryggen mot veggen.

    Så det var jævlig vondt, for å si det sånn.

    Jeg slåss imot da, så det tok vel litt tid, før Ulf Havmo fikk overtaket.

    Men han var sterkere enn meg, for han var før i puberteten og sånn da.

    (Antagelig derfor).

    Og han vant til slutt da.

    Selv om jeg ikke skjønner hvorfor han starta slåsskampen.

    Som kom overraskende på meg.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Ulf var vel også rimelig senesterk, tror jeg.

    Selv om han var cirka like tynn som meg vel.

    Men men.

    Ulf kom forresten seinere enn de andre, tilbake fra ferie, i sjette klasse, husker jeg.

    Han hadde vært med foreldra og søsknene sine, til Italia, i ferien, og de hadde vel utvidet ferien, i et par uker, tror jeg.

    Ulf dreit seg også ut, i sjette klasse, husker jeg.

    For han trodde at den sangen, som het ‘Our House’, med Madness vel, egentlig het ‘o a’, eller noe.

    Så han gikk rundt og sang ‘o a’, eller noe da, i klasserommet.

    Mens Linda Moen og jeg hørte det vel.

    Hvis jeg husker det riktig.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Jeg var også en av tre-fire musikkansvarlige, i sjette klasse, husker jeg.

    Vi som ble valgt, ved loddtrekning, (Linda Moen trakk mitt navn vel), skulle spille musikk, ut av vinduet, til klasserommet vårt, mot skolegården da.

    Jeg pleide å spille noe musikk da.

    (Det var vel the Kids og sånt).

    Og Linda Moen, Lene Andersen og Trine Lise Sørensen, pleide å stå rett utafor vinduet, og høre på musikken da.

    De tre jentene tulla også med meg en gang, på barneskolen.

    De prøvde å dytte meg ut en skråning, en vinter, som gikk ned mot grusbanen der.

    Den skråningen, den var som en akebakke, på 5-6 meter vel.

    Noe sånt.

    Og jeg slåss mot, men tre sånne jenter, i klassen min, det ble litt for mye.

    ‘Dere klarer ikke å dytte meg ut’, eller noe, sa jeg.

    ‘Tror du det er det vi prøver på eller’, sa Linda Moen, (var det vel).

    Uten at jeg skjønte helt hva hu mente.

    De tre jentene klarte å dytte meg ut den skråningen, til slutt.

    Men jeg hadde leika en del sånn, som barn i Larvik, og sånn.

    Så jeg gikk rett opp igjen, og da turte de ikke å angripe meg igjen, husker jeg.

    Men men, så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Ole Christian Skjellsbekk hadde også tatt de tre jentene i skrittet, en gang, (mener jeg å huske ihvertfall).

    (Utenfor inngangen til skolen, mellom bomberommet og musikkrommet der).

    Noe sånt.

    Og de tre jentene hadde kalt Skjellsbekk for ‘horebukk’, mener jeg å huske, at ble sagt.

    (Da Skjellsbekk forklarte seg for lærer Allum vel).

    Og de tre jentene ble kalt for ‘horer’ vel, av Skjellsbekk vel.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    En gang, som vi var i bomberommet, så la jeg en tegnestift, på stolen til Skjellsbekk.

    Mens han prata med lærer Allum vel.

    Og da ble det stort spetakkel, for å prøve å finne ut, hvem som hadde gjort det.

    Jeg innrømte det ikke nemlig.

    Det var en veldig kjedelig dag da, må jeg si, til mitt forsvar.

    Og Skjellsbekk så også tegnestiften, før han satt seg da.

    Så han fikk ikke vondt, eller noe da.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Ulf Havmo skyldte meg også 3-400 kroner, så det er mulig at det var derfor, at jeg ikke syntes det var noe aktuelt å bli med, på det Fremskrittsparitet-greiene og.

    For de pengene hadde han lånt lenge, og jeg skjønte vel det, at han ikke planer om å gi de tilbake vel.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Øystein Andersen ville en gang at jeg skulle bli med han, opp til Ulf Havmo, for å kreve tilbake de pengene.

    Men da var det gått et par år, siden jeg hadde hatt noe særlig med Ulf Havmo å gjøre.

    Så det gadd jeg ikke.

    Det var liksom ikke så mye penger, tenkte jeg, så det var ikke verdt å gjøre så mye rabalder ut av det, tenkte jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Ut på vårparten, i 1988, da det begynte å nærme seg sommer.

    Så ringte jeg Øystein Andersen igjen, etter å ha ‘boikottet’ han, i cirka et halvt år da, (etter at han hadde stumpet den sigaretten, i hånda mi).

    (Jeg tenkte at han kanskje hadde fått en lærepenge da, siden jeg ikke ville prate med han, på et halvt år, eller noe, etter den episoden da.

    Så sånn var det.

    Men men).

    Siden vi hadde avtalt, å dra til Brighton egentlig, den sommeren.

    Jeg spurte om han fortsatt var klar for det.

    Og det var han, viste det seg.

    Så vi bestilte en fire ukers språkreise, til Brighton da, i juli 1988 vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Nyttårsaftenen, på den her tiden, de pleide jeg å tilbringe sammen med Espen Melheim.

    Ihvertfall et par av dem.

    Jeg rappa noen drikkevarer, av faren min vel.

    Og Espen Melheim og Pia kom på besøk, en nyttårsaften, husker jeg.

    Pia for det meste bare satt der vel.

    Espen Melheim var kanskje litt sånn ‘dorky’, eller treig, eller hva man skal si.

    Han hadde på seg en rød genser, husker jeg.

    Og han fortalte oss det, at han hadde lest det, et sted, at hvis man hadde på seg noe rødt, så ville man se mer attraktiv ut, for det motsatte kjønn, eller noe.

    Så derfor hadde han valgt å gå i rød genser da, fortalte han.

    Jeg syntes han virka litt sånn ‘døv’, noen ganger, men det er mulig han hadde funnet et bra triks da.

    Selv om jeg syntes at han var litt komisk også kanskje.

    Når han prata om det her da.

    Men men.

    Hvem vet.

    Jeg var så opptatt av håret mitt, i årene før det her ihvertfall.

    Og jeg pleide aldri å få sveisen min, sånn som jeg ville ha den.

    Så jeg brukte en vifteovn, for å prøve å få sveisen bra.

    Og noen ganger, når jeg nesten hadde gitt opp, så gnei jeg liksom hue, mot veggen, i gangen, for å få håret bra da.

    (Uten at jeg vet om det hjalp, men jeg klipte ikke så ofte håret da.

    Og jeg skjønte ikke helt hvordan jeg skulle bruke hårgele og hårføner da.

    Så jeg var ikke så smart, kanskje).

    Og da, en gang, mens jeg stod og gnei huet og håret, mot veggen, i gangen, så dukka Espen Melheim opp, og så det her vel.

    Så det var litt flaut, husker jeg.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    En annen nyttårsaften, så ble jeg bedt opp til Espen Melheim, som var alene hjemme vel.

    Anne Uglum, var også der, husker jeg.

    Espen var litt full vel, og klenga på henne da.

    I veien ned fra huset til Espen og dem, og ned til Havnehagen.

    Og hver gang som hu Anne Uglum klagde da, så måtte jeg liksom si til Espen da, at han måtte la henne være ifred.

    Og til slutt så gadd jeg ikke det mer.

    Men da klagde hu Anne Uglum på det da, at jeg ikke fikk bort Espen mer.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Så det var en rimelig spesiell episode.

    Hvorfor hang hu Anne Uglum sammen med oss, hvis hu ikke likte at Espen klenga på henne liksom.

    Hm.

    Men men.

    Men hu stakk ikke, hu bare klagde da, flere ganger.

    Og jeg var vel også litt full vel.

    Og plutselig, så hadde jeg fått bli med inn i huset til Anne Uglum og dem, skjønte jeg.

    For vi gikk bort dit da.

    Men jeg stod bare litt for meg selv, litt unna foreldrene hennes, osv.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Og Espen Melheim, han var vel i hagen dems eller også inne i stua vel.

    Noe sånt.

    Men men.

    Det var verandadøra vi gikk inn da.

    Men hvorfor det var meninga at jeg skulle gå inn der, det skjønte jeg ikke helt.

    Anne Uglum gikk i klassen til Pia og Christell og Annika Horten da.

    Og et par ganger vel, så ville Christell spørre meg, om hvem jeg syntes var penest, at jentene, på Bergeråsen da.

    Og da pleide jeg å si Anne Uglum da, for hu hadde et klassisk pent ansikt vel.

    Selv om jeg ikke kjente henne.

    Men da ble det kanskje lettere å si navnet hennes, enn å si Annika eller Christell da, siden jeg kjente de to siste litt bedre.

    Hvem vet.

    Og uten at jeg vet hvorfor Christell spurte meg om det her.

    Det var vel kanskje litt spesielt.

    Men men.

    (Og Christell svarte da, at Anne Uglum ikke var noe flink til å sminke seg.

    Jeg vet ikke om hu mente at det var positivt eller negativt, eller hva hu mente med det.

    Hvem vet).

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Ei nabodame i Leirfaret, hadde fått kreft, og hadde skallet hår, mener jeg å huske.

    Jeg ble bedt inn til dem, for å drikke vel, en gang, som jeg var sånn 17-18 år da.

    Og jeg ble også bedt inn til Lene Lillevik og dem vel, som bodde litt ovenfor meg der, i Leirfaret da.

    Og da spøy jeg som en gris, (hvis jeg husker det riktig), på stuebordet dems vel, mens jeg satt der da.

    Mora prøvde seg på meg nesten, før det, og sa at ‘hvis jeg hadde vært yngre’, eller noe.

    Så jeg var kanskje litt vel fornøyd med meg selv da.

    For jeg var ikke så vant med å få oppmerksomhet fra damer vel.

    Så det var kanskje derfor jeg slappa litt vel mye av, og spydde der.

    Hvem vet.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Det hendte også et par ganger, rundt den her tida, at jeg dro bort til butikken på Sand.

    Og en gang, så ville han mannen, til hu dama med kreft, bli med meg bort dit.

    Men det gadd jeg ikke, husker jeg.

    Jeg ville gå dit aleine.

    For jeg kjente ikke han så bra da.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Ulf Havmo var der en gang, med ei pen brunette, fra Grunnane vel.

    Og hu sa noe til han, om ‘hva med han der’, eller noe.

    Men da sa bare Ulf ‘nei’, eller rista på huet, eller noe.

    Uten at jeg skjønte hva det var om.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Ulf fikk seg jo moped etterhvert, og en gang, sommeren 1987 vel, så var vi borte hos farmora mi, på Sand.

    Pia og Christell, de plukka jordbær, nede hos Anette Eknes og dem, på Høyen.

    Og da fikk jeg Ulf til å kjøre forbi den gården, og ned til Krok der, ved vannet, mens jeg satt bakpå mopeden da.

    Så sånn var det.

    For jeg syntes det var litt rart, at Pia og Christell dreiv og plukka jordbær der.

    HVorfor plukka dem ikke hos familien Sand, på Sand, som Ove og meg og Øystein Andersen, Kjetil Holshagen, Carl Fredrik Fallan og Ulf Havmo selv vel, hadde gjort, for eksempel?

    Hvem vet.

    Vi så en kar, som hadde fått en kjempesvær torsk, på godt over en meter vel, i Drammensfjorden.

    Noe sånt.

    Og Christell sa det, seinere at vi hadde kjørt så fort forbi, på mopeden, at det ikke gikk an å se oss, eller noe.

    Men det var jo ikke privat veg der, mener jeg.

    Så det var lov å kjøre der, mener jeg.

    Vi kjeda oss ganske mye, borte hos Ågot da.

    Og hadde vel ikke noe spesielt å gjøre da.

    Og vi kunne jo se den gården, fra der vi stod, borte hos Ågot.

    For vi så jo ned på hele Høyen derfra da.

    Og faren min hadde vel fortalt meg det da, at Pia og Christell plukka jordbær der vel.

    Noe sånt.

    Og det var litt spesielt, syntes jeg, for Pia og Christell pleide sjelden å være borte på Sand/Høyen.

    De var mest i huset til Haldis, i Havnehagen da, for å si det sånn.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så det var vel derfor jeg foreslo det her, mener jeg.

    Anette Eknes dukka så også opp, borte hos Ågot en gang, sammen med Pia vel.

    Og jeg syntes jeg overhørte at hu sa, en gang, at hu var interessert i meg, eller noe.

    Men jeg hørte ikke noe om det her, fra Pia og Christell da.

    Og en gang, så var de utafor leiligheten min, på Bergeråsen, de tre jentene.

    Og da gikk jeg bort til vinduet.

    Og da hørte jeg at Pia og/eller Christell prata dritt om meg, til Anette Eknes vel, fordi jeg hadde gått bort til vinduet da, for å prøve å se hva som foregikk utafor der da.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Det var mye mer som foregikk, i årene før jeg gikk i den Markedsføringsklassen og.

    Men jeg får ta det seinere, har jeg tenkt.

    Jeg tenkte at Min Bok, får bli om tiden, før jeg flytta til Oslo.

    Også får Min Bok 2, bli om tiden, mens jeg bodde i Oslo.

    Og Min Bok 3, får bli om tiden etter at jeg flytta til Oslo.

    Noe sånt.

    Men det er en del ting, som jeg har glemt å skrive om, men som jeg har notater om, som skjedde, før jeg begynte på videregående, osv.

    Men da får jeg heller skrive noen ekstra kapitteler, på slutten av Min Bok, hvor jeg prøver å få tatt med om det jeg ikke har fått med om, i de forrige kapitlene da.

    Vi får se om jeg får til det.

    Vi får se.

    Jeg begynte også å ta kjøretimer, dette skoleåret.

    En kjøreskole i Drammen, som holdt til på Strømsø, i Tordenskioldsgate der, (ikke langt unna Vannsengbutikken).

    De arrangerte teorikurs, etter skoletid, i et ‘almenn-klasserom’, på Sande Videregående da.

    Og jeg ble med på det, selv om jeg ikke var så hypp på å få meg bil egentlig.

    Jeg var mer en kar som likte å være foran data-en eller på et kontor da kanskje.

    Og som ikke hadde drevet noe med mekking av bil, som faren min pleide å drive med da.

    Men han lærte ikke meg noe, om det.

    Men men.

    Og Snorre Skaug, var det vel, skulle også løse kryssord sammen med meg, i en teoritime.

    Hvis det ikke var Espen Melheim, eller noe.

    Så jeg lærte ikke meg så mye teori.

    Jeg syntes det var litt kjedelig vel.

    Men men.

    Men jeg tok også kjøretimer, inne i Drammen.

    Og jeg hadde en kjørelærer, som het Skjalg.

    Men en gang, så sa Line Nilsen det til meg, at han Skjalg, han burde jeg bytte fra, for han var ikke noe flink da, (eller noe).

    Noe sånt.

    Så jeg bytta til en som hu sa var flink, med mørkt hår vel.

    Han sa det, under den første kjøretimen min vel, at når de unge jentene kom til kjøretime, i singlet og sånn, så visste ikke han hvor han skulle se, sa han.

    Men men.

    Så jeg ble kanskje litt misunnelig da.

    Siden han hadde så mange jenter i singlet i bilen, osv.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    En fleip, under teoritimen, var at noen damer, hadde sett i butikkvinduene, mens dem kjørte.

    Jeg tulla litt jeg og, og sa at her måtte vi kjøre sakte, for ellers så kan den ungen i vogna, hoppe ut av barnevogna, og løpe over veien.

    Jeg bare tulla sånn da.

    Og jeg hadde jo ikke råd til bil, så det var litt dumt det her, med at jeg tok kjøretimer.

    Men alle andre gjorde det da.

    Så sånn var det.

    Siden jeg kjeda meg, så ble det litt amper stemning kanskje, i bilen.

    Og jeg kjørte en gang i motsatt kjørefelt, i Tollbugata vel, mot Jernbanestasjonen der.

    For jeg trodde det var to kjørefelt der, men jeg huska feil, for det var lengre fram.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Og en gang, som jeg stoppa for en kar, som gikk over veien, i en fotgjengerovergang, ved Globusgården der.

    Så kjørte en annen bil, inn i bilen jeg kjørte da.

    Og den ble rimelig bulka da.

    Så kjørelæreren og jeg, vi fikk oss en trøkk da.

    For han i den varebilen bak oss, han hadde ikke sett det da, at jeg stoppa for han fotgjengeren.

    Så sånn var det.

    Men men.

    En gang, som jeg skulle til Drammen, med bussen.

    Så satt tilfeldigvis Lene Andersen, på den samme bussen.

    Hu fikk overtalt meg, til å ta en teoritest, sammen med henne.

    Jeg hadde jo ikke lest, i det hele tatt.

    Og måtte innom Svelvikbanken sin filial, på Strømsø, (var det vel).

    (Hvis det ikke var Fokus Bank, som jeg var innom.

    Noe sånt).

    For å ta ut penger.

    Da hadde jeg begynt å røyke nesten fast vel.

    Og fikk hu Lene Andersen, til å holde røyken min, mens jeg var inne i banken da.

    Så gikk vi og tok en teoritest da, siden hu ville det.

    Men jeg fikk skikkelig dårlig resultat da, siden dette ble en uforberedt test, for meg.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    En gang, som jeg skulle ha kjøretime, dette skoleåret.

    Så skulle jeg også kjøpe stereoanlegg, inne i Oslo, som jeg hadde lest annonse for, i en avis da.

    Og det var hos Elnor, på Rådhusplassen.

    Bjørn Arild Holshagen, han skulle inn til Oslo, og jeg fikk sitte på da.

    Og jeg kjøpte det stereoanlegget, som var fra Kenwood med Sanyo-høytalere mener jeg, for litt under 4000 kroner vel.

    Det var med dobbelt kassettspiller og platespiller.

    Men det var vel egentlig ikke rack, for alle delene hadde felles strømforsyning vel.

    Unntatt platespilleren vel.

    Men kassettspilleren, radioen og forsterkeren hadde vel samme strømforsyning, mener jeg å huske.

    Men men.

    Men det var et greit steroanlegg vel, likevel.

    Og det fulgte også med et skap, som det kunne stå i, med hjul da.

    Faren min hadde jo stereoanlegg også.

    Men stiften var vel brukket, og høytalerne var jo sparket i stykker, av hu Sylvia, (venninna til Haldis), og han hadde kun enkelt kassettspiller da, og ikke dobbel.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Og da Bjørn Arild Holshagen og jeg, kjørte tilbake til Bergeråsen.

    Så hadde jeg kjøretime, den dagen.

    Så jeg måtte gå av bilen, i Drammen.

    Og Bjørn Arild sa det var greit, å hive stereoanlegget, inn hos meg da.

    Og da jeg kom hjem, med en buss da, om kvelden, fra Drammen.

    Så hadde Øystein Andersen og Kjetil Holshagen, (tror jeg det var).

    De hadde allerede montert opp det stereoanlegget da, for meg.

    Så det var litt bra, husker jeg.

    De hadde satt sammen det møbelet også, som stereoanlegget skulle stå i da.

    Så det var ikke dårlig.

    Dette må vel ha vært like før Øystein Andersen sneipa den sigaretten, i hånda mi, tror jeg.

    Og rundt den tiden, som Kjetil Holshagen flytta til Sande vel.

    Noe sånt.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Det var et tivoli, som var i Drammen, lenge, våren 1988 da, mens jeg dreiv og tok kjøretimer.

    De hadde OutRun bilspill der, husker jeg.

    Og jeg spilte det spillet mye da, for jeg tenkte at det var kanskje nesten som å ta kjøretime, å spille det spillet.

    Noe sånt.

    Og det var også skytebane der.

    Jeg var jo glad i å skyte med luftgevær, så jeg syntes at sånn skytebane på tivoli, også var artig da.

    Jeg pleide nesten alltid å vinne noe, hvis jeg prøvde det da.

    For jeg var litt vant til å skyte med luftgevær, ihvertall.

    Og ganske røslig og tøff kar, (på min alder vel), fra Drammen, (som hadde pigg vel, han sa ihverfall seinere at han brukte ‘High Hair’-hårgele), som hang der, begynte å prate med meg.

    Mens jeg hang ved skytebanen der da.

    Og skøyt ned sånne premier da.

    Han het Roger, (og var maler vel), og bodde på Fjell, (en bydel med masse blokker og som også var kjent for å ha en høy andel innvandrere), i Drammen da.

    Vi preika litt, om alt og ingenting da vel.

    Og vi vant en premie hver vel, på luftgeværskyting da, som vi ga til hver vår fjortiss-jente da, som vi fant, ved spillehallen der da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Jeg så vel også Pia der, i Drammen, (mener jeg), og hu hang sammen med hu lave Svelvik-jenta, som hadde vært så skrålete, når jeg hadde eksamen, i Sandehallen der, året før, nemlig Cecilie Hyde da, (datter av min mors venninne, forresten).

    Hvordan Pia kjente Hyde, det vet jeg ikke.

    Men Pia dro vel også med meg, på ungdomsdiskotek, på Skyline, i Drammen, dette skoleåret.

    Pia var venninne, med Eva Olsen, (som var kjent for å være såkalt ‘fellshore’ vel, eller noe), fra Svelvik.

    Enten var det hu, eller så var det ‘Tina Turbo’, som Pia vanka med, på Skyline da.

    Pia og hu andre jenta, de dreiv med ‘headbanging’, på dansegulvet, på Skyline der, husker jeg.

    Så Pia, hun var altså ‘hårdrockare’, som svenskene sier.

    Selv om hun seinere vanka mest med Cecilie Hyde vel, som var ‘syntare’, (ihvertfall likte hun Depeche Mode veldig mye), som svenskene sier.

    Så om Pia var ‘hårdrockare’ eller ‘syntare’, eller begge deler.

    Det veit jeg ikke helt.

    Men hu hadde vel ingen plater selv, tror jeg.

    Så det er kanskje litt av et mysterium, det er mulig.

    Men men.

    Jeg holdt også på å kjøre på en bikkje, husker jeg.

    Da jeg tok kjøretimer i Drammen.

    Opp mot et villaområdet, på Strømsø der vel.

    ‘Men brems da’, sa kjørelæreren.

    Da den bikkja løpte ut i veien.

    Men jeg hadde vel sett om noen, på TV, eller noe, som hadde kjørt unna et dyr, som løp ut i veien.

    Og som så hadde kjørt ut av veien, og omkommet.

    Så det stokka seg litt for meg, når den bikkja plutselig løp ut i veien da.

    Hvis man bremser, uten å orientere seg, så kan man jo bli kjørt på bakfra og, av en annen bil.

    Som jeg jo seinere blei, like før den store rundkjøringa, på Strømsø der da.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Jeg har fortsatt en del notater, for dette kapitellet, om hva som skjedde, da jeg gikk i andre klasse, på Handel og Kontor, på Sande Videregående.

    Men jeg får se om jeg klarer å få skrevet mer om det, i morgen.

    Vi får se om jeg klarer det.

    Vi får se.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

  • Jeg sendte en ny Facebook-melding til Terje Dørumsgaard




    • Erik Ribsskog

      17. januar 2010

      Erik Ribsskog


      • Hei,

        jeg har funnet ut at min morfar Johannes Ribsskog, var sønn av Helga Dørumsgaard og Johan Ribsskog.

        Jeg driver med slektsforskning, og har lest at faren til Helga Dørumsgaard, (som også var faren til Asbjørn Dørumsgaard), var fra Trøndelag.

        Jeg tenkte jeg skulle kikke i noen kirkebøker for Trøndelag, som ligger på nettet.

        Men jeg lurte på, du vet ikke hvor i Trøndelag de var fra tilfeldigvis?

        På forhånd takk for hjelp!

        Jeg sender med kopi av slektstre.

        Mvh.

        Erik Ribsskog



    • Terje Dørumsgaard

      18. januar 2010

      Terje Dørumsgaard


      • Dørumsgaard

        Hei, og takk for mail!

        Hyggelig at du forsker på slekten vår. Familien kommer opprinnelig fra Oppdal, men Dørumsgaardnavnet forsvant i 1930-årene. Etter hva jeg husker reiste en gren til Stavanger, men jeg tror de skiftet navn til Dørum. Min oldefar hadde forbokstavene A. O., som min far Arne Odvar, men jeg tror ikke han het det samme.

        mvh.

        Terje Dørumsgaard


    • Erik Ribsskog

      18. januar 2010

      Erik Ribsskog


      • Hei,

        ja, jeg fant jo ut at oldemora mi het Dørumsgaard så.

        (Selv om noen skriver Dørumsgard, ser jeg).

        Du skriver at Dørumsgaard-navnet forsvant i 1930-årene, men du heter Dørumsgaard selv.

        Det skjønte jeg ikke helt men.

        Jeg skriver om slektsforskning osv. på blogg osv., bare sånn at jeg har sagt fra om det, at jeg publiserer om det jeg finner, bare sånn at jeg har sagt fra om det.

        Håper det er i orden!

        Mvh.

        Erik Ribsskog


    • Erik Ribsskog

      18. januar 2010

      Erik Ribsskog


      • Sorry,

        jeg er litt treg i dag.

        Men var din oldefar kanskje han Arnt Olsen Dørumsgaard da?

        Var din farfar den kjente Asbjørn Dørumsgaard, dikter og redaktør og ordfører i Fet og Skedsmo?

        Var faren din den kjente komponisten og forfatteren Arne Dørumsgaard, som bodde i Italia?

        En gren flyttet til Stavanger, og skiftet navn til Dørum, var det den samme slekten som Odd Einar Dørum er i?

        Sorry at det ble mange spørsmål, og igjen takk for svar!

        Mvh.

        Erik Ribsskog


    • Terje Dørumsgaard

      18. januar 2010

      Terje Dørumsgaard


      • Hei igjen!

        Etterkommerne etter Asbjørn skriver med å, alle de andre med to
        a-er. Det jeg ellers mente var at Dørumsgaard-navnet forsvant fra Oppdal i 1930-årene. Det kunne jo kanskje misforståes.
        Sannsynligvis var det Arnt Olsen han het, skal se om jeg finner ut av det. Asbjørn var min bestefar Peders bror, min far var komponisten Arne Dørumsgaard som døde i Italia i 2006. Kikk gjerne også inn på denne adressen: www.recordedsound.no Jeg er usikker på om Odd Einar Dørum er i slekt med oss.

        mvh.

        Terje Dørumsgaard

      • www.recordedsound.no


        The Norwegian Institute of Recorded sound replies to the great response on last year's musical advent calender with more old recordings. Each day before Christmas, we present a recording from the "good old times", where legendary singers and performers from the first half of the 20th. …


    • Erik Ribsskog

      18. januar 2010

      Erik Ribsskog


      • Ok,

        ikke dårlig!

        Min mormor Ingeborg Ribsskog, hun var fra Danmark, men hun skrøt av både Asbjørn og Arne Dørumsgaard, husker jeg, etter at min morfar Johannes Ribsskog døde, på 80-tallet.

        Min mormor var jo fra en fin adels, forretnings og offiser-familie, i Danmark, men hu sa til meg, for ikke så mange år siden, at vi var en kunstnerfamilie.

        (Noe som jeg kanskje syntes var litt rart, som var butikksjef på Rimi, men).

        Så min mormor regna seg nok mer som en Ribsskog/Dørumsgaard, etter hennes ektemann, Johannes Ribsskog, fra Skedsmo.

        Enn som en adelig Gjedde Nyholm eller Heegaard, fra Danmark.

        Kan det virke som ihvertfall.

        Så da var min oldemor Helga Dørumsgaard, hun var søstra til din farfar Peder da.

        Så din farfar Peder, var min mor, Karen Ribsskog, sin grandonkel, vil jeg si.

        Hvis jeg ikke tar helt feil.

        Men men.

        Mora mi døde i 1999 av kreft, i Drøbak.

        Og jeg overhørte i Oslo i 2003 og 2004, at jeg var forfulgt av noe 'mafian'.

        (Som ikke politiet vil fortelle meg hva er).

        Så nå, så så bor jeg i landflyktighet, i England.

        Kanskje det var derfor han faren din, som var kjent komponist, bodde i Italia, siden han også var forfulgt av noe 'mafian', (altså kanskje noen kommunister/vestlendinger/religiøse), siden Asbjørn Dørumsgaard skrev på romeriksdialekt, og det er noe religiøs krig mot Østlandet, virker det som(?)

        Hvem vet.

        Jeg skal se om jeg finner kirkebøkene for Oppdal, på nettet, så skal jeg se om jeg finner mine tipptippoldeforeldre, der oppe.

        Og i såfall, så tar jeg kontakt igjen, hvis jeg får forbedret slektstreet mer, noe jeg skal prøve så godt jeg klarer å få til.

        Jeg skal sjekke den linken, mange takk for den!

        Du skriver at etterkommerne etter Asbjørn, skriver Dørumsgaard med 'å', men sånn som jeg har forstått det, så skriver det Dørumsgaard, som 'Dørumsgard', altså som om det var en gård på Vestlandet(?)

        Jeg skal finne en link.

        Rælingen kommune, (og ei med navn Bodil Dørumsgard), skriver det med 'a':

        Asbjørn Dørumsgards bauta

        Bauten, som er plassert i krysset Øvre Rælingsveg/Asbjørn Dørumsgardsveg, viser et relieff av en markant person i bygda.

        Asbjørn Dørumsgard (1887 – 1968) var en mangeårig ordfører, først i Fet og Rælingen, dernest i Rælingen etter kommuneskillet i 1929.
        Han var dessuten en habil lyriker og ga ut flere diktsamlinger. Han har også skrevet tekst og tone til Fedrejord – Rælingssangen.

        Asbjørn Dørumsgard ble født 28.02.1887 i Rælingen, hvor hans trønderske far var lærer og kirkesanger. Moren, Karen F. Fladeby, var fra Enebakk.

        http://www.ralingen.kommune.no/Modules/service.aspx?ObjectType=Service&Service.ID=1234&Category.ID=1254&PrintPreview=true

        De skriver også mora hans sitt navn, litt anderledes, enn i kirkebøkene.

        Kirkebøkene skrivet at mora til Asbjørn, Helga og Peder, (og eventuelt med flere), het Karen Pedersdatter, _fra_ Fladeby.

        Men hun Bodil Dørumsgard, som skrev for Rælingen kommune, hun kalte henne 'Karen F. Fladeby'.

        Så hu gikk kanskje under mange navn?

        Jeg skreiv det da som Karen Pedersdatter (Fladeby), på slektstreet mitt, for da har jeg liksom fått med begge versjonene, (selv om den F. i Karen F. Fladeby, den fant jeg ikke ut av, så den droppa jeg da gitt).

        Men men.

        Men jeg får kikke mer i de her kirkebøkene.

        Igjen mange takk for svar!

        Mvh.

        Erik Ribsskog


    • Terje Dørumsgaard

      18. januar 2010

      Terje Dørumsgaard


      • Oops, jeg skrev å, du har helt rett, grandonkel Asbjørn, som jeg kjente meget godt, skrev med a. Jeg kjente også Helga, og hilste også på flere Ribsskog under oppveksten da jeg var på besøk hos bestefar og bestemor i Fredrikstad, eller i Rælingen hos onkel Asbjørn.

        Prøv også å søke på nanvnet Steinar Varsi, som er sønn av Turid Varsi, datter av fars(Arnes) søster Åse.

        mvh.

        Terje Dørumsgaard


    • Erik Ribsskog

      19. januar 2010

      Erik Ribsskog


      • Ok,

        det var artig, jeg søkte og da stod det noe om Bø i Telemark.

        Jeg jobba på en gård i Larvik, eller Kvelde, som het Løvås, i 2005, og da ville onkel Martin, (sønn av Johannes Ribsskog, og din tremenning da), han ville absolutt at jeg skulle studere på høyskolen i Bø.

        Så ble jeg forsøkt drept der, av et slags jaktlag, og dro til England, hvor jeg er enda, siden politet ikke vil etterforske.

        Jeg fant dine tippoldeforeldre, (mine tipptippoldeforeldre da), oppi Oppdal der.

        De her Ole Larsen Dørumsgaard og Marith Arntsdatter, tolker jeg det som.

        Sender med skjermbilde-kopi av kirkebok, i Oppdal, som ligger på nettet.

        Jeg skal prøve å utvide slektstreet mer seinere, nå går jeg mest tilbake i tida.

        Men jeg skal prøve å få med alle på et slektstre jeg har på My Heritage, etterhvert, (jeg bare jobber med det på det arket som jeg sendte også, men jeg skal prøve å få det til så raskt som mulig):

        http://www.myheritage.no/site-family-tree-67419522/ribsskog

        Er det deg jeg har lest om, som lager noe gårdbruksprodukter av geitemelk, eller noe?

        Jeg har en arbeidssak mot Rimi-Hagen, bare så du vet det.

        Men men.

        Var faren din, som var komponist i Italia, han har jeg lest at oversatte mye verker fra det fjerne Østen.

        Var han taoist, vil du si, hvis det er lov å spørre, sånn med jing og jang osv., for jeg kjente engang ei fra Trøndelag, Ranheim, Siri Rognli Olsen, som var så inne i det, og hu var ikke helt god i hue, tror jeg, men det er mulig at det var jeg som ikke skjønte alt det rare/spesielle hu babla om, uten at jeg skal gå i detalj.

        Mvh.

        Erik Ribsskog



    • Terje Dørumsgaard

      20. januar 2010

      Terje Dørumsgaard


      • Joda, det er jeg som laget ost, som jeg har sluttet med nå. Far gjendiktet i alt 25 bind av Østens Poesi. Han kjente godt til yin og jang, og konfucianismen, og har skrevet mye om det i bøkene.

        mvh.

        Terje Dørumsgaard


    • Erik Ribsskog

      20. januar 2010

      Erik Ribsskog


      • Hei,

        ja, jeg så et bilde av faren din.

        Og da hadde han langt skjegg og så ut som en sånn vismann fra Østen.

        Han hadde også en katt som så ut som det svarte i jing og jang.

        Jeg lurer på om det var sånn med faren til Johannes, f.eks., at han var tvilling.

        Så ble faren til Johannes sett på som den dårlige tvillingen, og tvillingbroren Adolf, (som ble ordfører i Steinkjer), sett på som den gode tvillingen?

        Kan det ha vært på det nivået der?

        Din fars interesse for Østen, var det gjennom familie, eller var det fra skole osv.?

        Hvis det er lov å spørre.

        Jeg har forresten litt hevd på den gården i Kvelde, Løvås.

        For Martins dame da, Grethe Ingebrigtsen, sa at jeg kunne bo og jobbe der, (de plasserte meg i et uisolert skjul/liten hytte, så frostskaden min på øret, fra militæret blusset opp).

        Men hun sa jeg kunne bo og jobbe der, for 500 kroner uka til mat, hvis jeg betalte det.

        Og det var ingen tidsfrist.

        Så jeg har sendt e-post til Larvik skifterett om når jeg kan ta over gården, (etterhvert når jeg får rettighetene mine fra politiet da).

        Martin har jo gått på landbrukshøyskolen, og fortalte at det området rundt Løvås, ved Farris, det var del av samme distrikt som Siljan i Telemark, mener jeg han sa.

        Jeg og søstra mi, bodde jo med mora vår, Karen Ribsskog, din tremenning, i Larvik, på 70-tallet.

        Og da hadde vi et veldig flott morelltre, i hagen, i Jegersborggate, i Larvik da.

        Og det ga utrolig gode moreller, bedre enn de man får kjøpt i butikkene om sommeren, vil jeg si.

        Så jeg tenkte å dyrke moreller der kanskje, på Løvås gård.

        Hvis jeg får den da, for Ellen og Martin, (tremenningene dine), de tuller med arv etter bestemor Ingeborg, (hun var gift med min morfar Johannes Ribsskog, som var din fars fetter).

        Ingeborg døde i sommer, men jeg har ikke fått fem øre i arv enda.

        Hun var i adelsslekter, og jeg har kunst etter bestefar Johannes og gaver fra danskekongen til Gjedde-familien, (et sølv ølkrus, fra 1720), hos City SelfStorage i Oslo, sammen med tingene mine fra HV, osv.

        For jeg flyktet til utlandet, når jeg hørte jeg var forfulgt av noe 'mafian', for det skjønte jeg ikke hva var, så ville jeg kontakte politiet i Oslo fra utlandet da, når jeg hadde ryggen dekket, så og si.

        Men nå er jeg arbeidsledig i England, og får ikke betalt city selvstorage, hvor det ligger mange verdifulle familieting osv.

        Og min mormor hadde selvbiografen til sin grandonkel Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, som jeg egentlig hadde fått i gave, på 80-tallet, og han skulle dømme mellom Danmark og Norge, om Grønland, i Haag, men døde like før.

        Så det er jo godt over et halvt år siden Ingeborg døde, og de kontaktet meg ikke, før jeg kontaktet skifteretten i Larvik, og jeg har ikke fått fem øre.

        Jeg er ikke på talefot med de heller, så jeg prøver å få presten i Larvik, til å gå imellom.

        For jeg får ikke fri rettshjelp av fylkesmennen i Oslo eller Vestfold.

        Så jeg blir tulla med overalt.

        Men men, det er jo bare ting, de der gavene fra danskekongen, fra 1720 osv.

        Jeg må nesten konsentrere meg om å holde hodet over vannet her i England.

        Vi får se hva jeg klarer.

        Jeg driver å finner ut mer om besteforeldrene til Johan Ribsskog nå, som var gift med Helga Dørumsgaard.

        Faren hans het Johannes Olsen Ribsskog, men før det het han Johannes Olsen Høstlandet.

        Høstlandet og Ribsskogen er visst nabosteder i Flatanger, fortalte ei som het Høstland meg, på Facebook.

        Faren til Johannes Olsen Ribsskog het Ole Olsen Fosland, og mora het Gaulaug Olsdatter.

        Så det var artige navn, spesielt moras, synes jeg.

        Men men.

        Jeg har lest om to Ribsskog, på nettet, som jeg tror holdt til i Skedsmo.

        Hvis ikke tre.

        Asbjørn Ribsskog, Øivin Ribsskog, og Dagny Ribsskog Holmsen.

        Min morfar Johannes Ribsskog, døde midt på 80-tallet, og jeg flytta til faren min, Arne Mogan Olsen, (som bare flytta fra meg, og lot meg bo alene fra jeg var ni år, så han har jeg ikke kontakt med nå), så jeg prata aldri med morfaren min om slekta.

        Han døde i Spania, i 1984 eller 85 vel, hvor han og Ingeborg bodde i en eller to vintre vel.

        Men men.

        Men mora til Johannes, Helga Dørumsgaard, hadde visst sagt det, at hennes sønner ble menn.

        Johannes ble rådmann, han andre ble lennsmann, og en ble skogmann, eller skogvokter, eller noe sånt, tror jeg.

        Hun Helga skrev også dikt, om mannen sin, Johan Ribsskog, som lengtet tilbake til Flatanger, hele livet, visstnok.

        Og Ingeborg viste meg og søstra mi det diktet, på 80-tallet, eller noe.

        Men jeg har ikke det diktet nå, du vet ikke hvordan jeg kan få tak i det?

        Det har visst stått i mange ukeblader osv., sa bestemor Ingeborg, på 80-tallet.

        Sorry hvis jeg skriver mye, men jeg er vant til å skrive mye på blogg osv., siden jeg måtte flykte til England, og har arbeidssak mot Rimi og Microsoft osv., for jeg blir tulla med på jobb og av myndigheter og alt, men fylkesmennene tuller også, så jeg får ikke advokat, så jeg bare skriver om alt på blogg da.

        Så sånn er det.

        Beklager det!

        Mvh.

        Erik Ribsskog


    • Terje Dørumsgaard

      21. april 2010

      Terje Dørumsgaard


      • Hei!
        Kunne vært artig å sett hva de skriver om far. Han hadde vel ingen fiender, men mange som mente noe om bøkene, fordi de ikke passet inn i deres verden. Stort sett svært teoretiske forståsegpåere.

        Terje


    • Erik Ribsskog

      21. april 2010

      Erik Ribsskog


      • Hei,

        ja, jeg skal prøve å finne det igjen, så kan jeg sende deg en link til det.

        Jeg synes det så ut, på bilder, som at han ligna litt på Noah.

        Kan det funnet, av de første menneksene i Norge, i Ytre Enebakk, der hun Karen Pedersdatter, fra Fladeby, (som var mormora til faren din vel), var fra, at det var et sted hvor Noahs ark strandet?

        Din far var så flink med dyr, (så det ut som), og jeg husker at min morfar, (din fars fetter Johannes Ribsskog), han pratet om et hus, i Nevlunghavn, hvor det bodde en mann eller dame, som hadde mange katter, (når vi gikk søndagstur, i Nevlunghavn ut forbi Oddane Sand).

        http://www.enebakkhistorielag.no/kulturminne_durud.htm

        Mvh.

        Erik Ribsskog

      • www.enebakkhistorielag.no


        Funnsted og mulig boplass ved Durud, Ytre Enebakk Arkeologiske undersøkelser i området i 1999 resulterte i bemerkelsesverdige funn i dette området. Disse funnene har imidlertid aldri blitt særlig kjent, utover de arkeologiske kretser. …


    • Erik Ribsskog

      22. april 2010

      Erik Ribsskog


      • Hei,

        her var det jeg tenkte på:

        'Arne Dørumsgaard – ignorert her til lands, ja, bortimot utskjelt av mange av kollegene. Georg Johannesen nærast fnyste av forakt då eg nemnde Dørumsgaard for han. Og han forklarte meg kvifor – Dørumsgaard sine gjendiktingar gjekk, etter kva eg forstod, langt ut på sida av originalane, om eg forstod GJ rett.'.

        http://www.forfatterbloggen.no/roller/rage/entry/det_flyktige_livet

        Men jeg så jo nå, at du allerede hadde skrevet under der.

        Kjente du min mor Karen forresten, hun var vel din tremenning?

        Mvh.

        Erik Ribsskog

      • www.forfatterbloggen.no


        Ingenting gjer tanken på livet som berre fer forbi så vond som å lesa klassisk kinesisk dikting, den nagande kjensla av kor fort og lett tilværet farer framom og vert vekke, frå den eine augneblinken til …


    • Erik Ribsskog

      26. juni

      Erik Ribsskog


      • Hei,

        sorry for at jeg skriver litt sent her.

        Jeg har laget en webshop-løsning nå, i tilfelle du skal starte å yste ost igjen, eller noe, og skal selge det på nettet:

        http://www.godtebutikken.net/

        Hun Turid Varsi du nevnte, det var vel da min mor, Karen Ribsskog, sin tremenning det da?

        Kanskje hun kan hjelpe meg å få rettighetene mine, fra myndighetene, etter at jeg har overhørt at jeg er forfulgt av 'mafian', siden hun har vært på Stortinget for AP?

        (Politiet vil for det første ikke fortelle meg hvem denne 'mafian' er).

        Har ikke fått noe arv annet enn 3000 kroner, etter bestemor Ingborg, (som din fetter Johannes var gift med), som døde for to år siden nå i juni.

        Min mor døde jo i 1999, så dette er også arven etter min morfar, din fetter Johannes.

        Han etterlot seg jo et hus, i Nevlunghavn, til Ingeborg, men det ble gitt i forskudd i arv og gikk til flyreiser i Europa osv., så da Ingeborg døde, så hadde hun bare noen malerier fra Højriis slott igjen osv.

        Enda det huset i Nevlunghavn jo var stapp fult av antikviteter også, osv.

        Så at jeg bare skal få 3000 etter Johannes og Ingeborg, når min mor er død.

        Det er bare helt på jordet, og jeg har kontaktet Tingretten i Larvik, og mange forskjellige, men ingen hjelper meg med å rette opp denne uretten.

        (Jeg nevner dette til deg, siden Johannes var din far, komponisten Arne Dørumsgaard, sin fetter vel, du var vel min mor Karen Ribsskog sin tremenning).

        Hvis jeg ikke blander nå.

        Johannes døde jo mens jeg fortsatt var guttunge, må man vel si, og det var aldri sånn at jeg prata med han om slekta hans og hjemstedet hans, osv.

        Bare så igjen noen gamle Facebook-samtaler, og huska at du dreiv og solgte ost ystet i Telemark, osv.

        Håper dette er i orden.

        På forhånd takk for eventuelt svar!

        Mvh.

        Erik Ribsskog


    • Erik Ribsskog

      for ca. ett minutt siden

      Erik Ribsskog


      • Hei,

        jeg vet jeg skriver mange meldinger, uten å få svar, så jeg skal ikke skrive mer nå.

        Men jeg lurte på de ostene du lagde.

        Jeg har jo en webbutikk, og selger med litt suksess godteri, fra England, til Norge.

        Men kanskje jeg kunne lagd sånne oster og.

        Siden du har slutta med det, tenkte jeg.

        Hvis du gidder å sender oppskrifter og eventuelt maskiner eller kan låne noen penger til å kjøpe noen maskiner, så kan du få aksjer eventuelt.

        Så kan jeg kanskje lage de ostene her på kjøkkenet mitt, heri England, og sende de i posten, i kartonger.

        (De yste-maskinene tar vel ikke så stor plass?

        Og du har vel et marked for de, som vil kjøpe mer av de ostene?).

        For jeg har vært ansvarlig for ostedisk i Rimi, og mener å huske at sånne muggoster tåler å oppbevares, i romtemperatur.

        Magne Winnem, fra Gjerdes VGS., pleide å legge noen Camembert, på Rimi Karlsrud, i halvsirkel, på kanten av ostedisken, og tubeoster fra Kavli, med skinkeost og baconost og primula osv., de ble solgt på kampanjer, i papp-stativ, som stod i romtemperatur, på gulvet i butikkene, og ikke var kjølt ned.

        Jeg er arbeidsledig og prøver å finne på noe å drive med.

        Men jeg skjønner det også hvis du ikke er interessert.

        Du har jo ikke svart om lydfiler etter morfaren min osv. heller.

        Så det er kanskje noe sånn tull i slekta, som jeg ikke veit om, eller at jeg har skrevet noe dumt.

        Du er vel min mors tremenning, mener jeg, hvis jeg ikke tar helt feil.

        Mvh.

        Erik Ribsskog

        PS.

        Jeg har ikke bare vært butikksjef, men ble også kalt 'ostebonde', av Erik Ree, i klassen, på Svelvik Ungdomsskole, så dette her har jeg greie på, tror jeg.

        Jeg kan bare spørre 'reka' om råd, vil jeg tippe på, hvis jeg sliter.

        Men vi får se hva som skjer.








  • Jeg skrev om neandertalerne osv., på Dagbladets kommentarsystem




    Erik Ribsskog sa, få sekunder siden:


    RE: Andre mennesketyper?


    Jeg lurer på om norske folk kan være etter Neandertal-mennesket, for norske folk har jo mye hår på brystet.


    Mens de mørkhårede, som har lite hår på brystet, de er kanskje fra Homo Sapiens da.


    Og at det er derfor at norske folk blir tulla med.


    Vi ser jo at afrikanere og nordiske folk, blir tulla med i verden i dag, synes jeg.


    En kamerat av meg, eller 'kamerat', pleide å kalle meg 'hvit neger', uten at jeg skjønte hvorfor, på 90-tallet.


    Nå skjønner jeg det, det er fordi jeg har blondt hår.


    Så det er nok rett det du skriver, at de forskjellige menneskerasene, kanskje til en viss grad kan være forskjellige arter.


    Kanskje det er dette som New World Order og slikt, går ut på, at en art/rase vil dominere verden.


    Og prøver å tulle mest mulig med afrikanerne og de nordiske.


    Min gamle ungdomsskolelærerinne, på Svelvik ungdomsskole, i samfunnsfag, Fru Næss, sa at det var krefter i USA, som ville at alle på jorda skulle ha mørkt hår og en litt gråaktig hudfarge, (selv om hun også sa at det var visst på vei bort).


    Og de neo-konservative, i USA, har visst også i våre dager, litt spesielt syn på folks rettigheter, leste jeg i the Times, var det vel.


    (Siden jeg bor i England, som flyktning fra Norge).


    Og det var at 'man kan ikke lage en omelett uten å knuse noen egg'.


    Og 'egg', det er jo et utrykk som ble brukt mye i Svelvik osv., husker jeg, fra oppveksten min.


    Jeg tror det går på fargekoder, at hvit er kristen, og gul er norsk.


    Og en i Drammen, som var på språkreise i England, ble kalt 'Eggemølleren'.


    Et egg er nok en som er hvit (kristen) utapå, og gul (norsk), inni.


    Så eggemølleren, er en som har drept en sånn person da, lurer jeg på.


    Så de neo-konservative, de tuller altså med rettighetene til de streigte nordiske, (som de kaller 'eggene'), kan man tolke det som.


    Lurer jeg på ihvertfall.


    Er det fordi de nordiske stammer fra neandertalene, eller en annen art, enn sionistene, (les jødene), som vel kontrollerer de neo-konservative og etterettning osv., i USA.


    Et annet utykk er vel en 'ost', en som er gul utapå, men hvit inni.


    Som ser norsk ut, men er kristen inni.


    'Ostebonde', kalte en i klassen min meg, (Erik Ree), på nevnte Svelvik Ungdomsskole.


    Så her er det en krig i Norge idag, mellom hvite (kristne), gule (nordiske vel), og svarte (djeveldyrkere/illuminister eller kabalister vel).


    Illuminister er vel røde mener jeg.


    Så dette kan godt komme av dette med forskjellige mennesketyper.


    Og at hver mennesketype har sin egen undergrunn da.


    Som kanskje ikke kommer helt fram i avisene, osv.


    Så sånn er kanskje dette, selv om jeg vet at dette kan høres rart ut.


    Så sånn er nok det.


    Mvh.


    Erik Ribsskog








    http://www.dagbladet.no/2010/02/11/magasinet/naturvitenskap/forskning/10342821/?commentId=4257784#comment_4257784